Alarm! Alarm! Alarm! «Uæh! Hjelp!» hyler Kokosbananas og spretter ut av sengen. Den høye alarmlyden får hele rommet til å riste.
«Hva skjer?» roper han.
Det blinker i røde, hvite og grønne lys, og så begynner det å snø fra taket. Store hvite snøfnugg laver ned og lander på tunga hans.
«Selvfølgelig! Det er jo julealarmen min!»
Den ulende lyden stopper, og i stedet fylles rommet av julemusikk.
«Det er 1. desember! Juletiden har begynt. Hurra!»
Kokosbananas elsker jul.
«Lurer på hvilke morsomme gaver jeg får i kalenderen i år?» sier han og hiver på seg verdens mest julete julegenser. Den har et stort reinsdyrhode på magen, og bakpå stikker en reinsdyrrumpe ut. Genseren har også blinkende julelys, masse bjeller og høyttalere som spiller julemusikk. Reinsdyrrumpen danser i takt med musikken.
Kokosbananas kommer stormende inn på kjøkkenet.
«God første desember alle sammen!» roper han fornøyd.
Baby Koko prøver å fange den dansende reinsdyrrumpen bakpå genseren hans.
«Jeinsdyj jistej på jumpa! Hihi!» hviner hun.
Pappa Kokos gliser lurt.
«Er du klar for å åpne verdens beste julekalender?» spør han.
Pappa bærer inn en julekalender stor som en bokhylle. «Jeg har laget den helt selv!» sier pappa stolt.
Kokosbananas er spent. Er det godteri? En radiostyrt bil? En radiostyrt bil fylt med godteri?
Han bokser hånden gjennom det tynne papiret som dekker luke nummer 1.
Inni ligger det…
«En papirlapp? Hæ?» sier Kokosbananas forvirret.
Pappa gliser stort.
«Det er en Pappavits-kalender!» sier han.
«Nei! Pappavitser? De er så flaue!» gisper Kokosbananas. «Dette blir den verste julen noensinne!» roper han.
Pappa klør seg i hodet.
«Altså, jeg har lest at barn får altfor mye plastleker og søtsaker når det er jul, så jeg ville prøve noe nytt.»
Kokosbananas setter seg ned. Han slår av julegenseren, og reinsdyret slutter å danse. «La meg lese første vits,» sier pappa og ruller ut papirlappen.
«Vet du hva ulver som digger varm sjokolade sier? Kakaooooooooooooooo», sier pappa og ler. Litt for høyt, som vanlig.
Kokosbananas himler med øynene, men så klarer han ikke å holde seg. Latteren smitter. Mamma Banana rister på hodet av Tulle-Pappa og ler med. Selv Baby Koko ruller rundt på gulvet med latterkrampe.
«Ulvej siej Kakaooooo! Jei skjønnej ingenting!»
Pappa legger armen rundt Kokosbananas.
«Under hver pappavits står det en gøyal ting vi skal gjøre sammen. I dag er det å drikke varm sjokolade.»
Kokosbananas gliser fra øre til øre, og slår på julegenseren igjen. Baby Koko har klatret opp på den dansende reinsdyrrumpen og later som hun er på ridetur.
«Se! Jeg jij på jumpen! Hi-ha!» hoier hun. Det ser veldig tullete ut.
«Nå må du hoppe av, Baby Koko. Jeg skal nemlig ut og sende ønskelisten min til julenissen», sier Kokosbananas.
Hver jul var Kokosbananas tidlig ute med ønskelisten sin. Han hadde testet ulike julepostkasser, men han fikk ikke alltid det han ønsket seg mest.
«I år vil jeg ha masse verktøy, sånn at jeg kan lage akkurat de oppfinnelsene jeg vil». Han fester ønskelisten til foten på en robotdue som har to store raketter under vingene.
«Jeg må være helt sikker på at grøtluktsprederen fungerer», sier Kokosbananas og fester en vannspreder på ryggen til duen.
SVISJ SVISJ sier det idet han skrur den på. En intens lukt av risengrynsgrøt sprer seg i oppfinnerskuret.
«Perfekt. Nissen elsker julegrøt, så denne kommer han til å lukte på flere mils avstand», sier han. «Nå kan du fly til Nordpolen!» Kokosbananas åpner vinduet.
«3, 2, 1 – FLY!» Rakettene starter, og brevduen flyr ut i superfart.
Så dukker plutselig Pappa Kokos opp.
«Hva holder du på med? Lager du grøt?» smatter han.
«Ingen sniking i oppfinnerskuret før jul, pappa!»
Pappa lukker øynene og rygger forsiktig bakover.
«Det er sant. Jeg vil jo ikke avsløre årets beste gaver», sier han. I desember jobber Kokosbananas alltid med julegavene til familien. Kokosbananas går ut og låser døren bak seg.
«Du må vente til julaften, pappa!»