Kofter og gensere fra Rauma

110102_kofter og gensere fra rauma_r1_.indd 2

15/02/2019 07.21

110102_kofter og gensere fra rauma_r1_.indd 3

15/02/2019 07.21

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 4

12/02/2019 08.29

KOFTER OG GENSERE fra

RAUMA

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 1

12/02/2019 08.29

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 ISBN 978-82-02-62632-7 1. utgave, 1. opplag 2019 Mønstrene i denne boken er gjengitt med tillatelse fra Rauma Ullvarefabrikk.

Illustrasjoner: Rauma Ullvarefabrikk Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Foto: Rauma Ullvarefabrikk Sats og design: Bente C. Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2019 Satt i 10/13 pkt. Myriad Pro og trykt på 115 g G print 1,02 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 2

12/02/2019 08.29

INNHOLD Innledning............................................................................................................ 4 Tips og råd....................................................................................................... 4 Norsk ull og Rauma Ullvarefabrikk.......................................................... 10 Rundfelt damegenser og lue......................................................................... 14 Damekofte med raglanfelling........................................................................ 20 Damegenser, lue og pulsvarmere................................................................ 24 Herregenser i redesign..................................................................................... 30 Damegenser i redesign.................................................................................... 34 Herregenser med krage................................................................................... 38 Damekofte med krage...................................................................................... 42 Vestfoldkofte til dame...................................................................................... 48 Vestfoldkofte til herre....................................................................................... 52 Damegenser med kanting i tvebandstrikk............................................... 54 Herregenser.......................................................................................................... 58 Lue og pulsvarmere til dame......................................................................... 62 Retro damegenser............................................................................................. 66 Retro herregenser.............................................................................................. 70 Damekofte............................................................................................................ 74 Vossakofte til dame........................................................................................... 80 Vossakofte til herre............................................................................................ 84 Leken damegenser............................................................................................ 88 Damegenser med rundfelling og krage..................................................... 92 Herrekofte med sjalskrage.............................................................................. 98

3

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 3

12/02/2019 08.29

INNLEDNING Tips og råd Vi har samlet noen gode råd du kan få bruk for når du skal lage plaggene i denne boken.

Hvis du vil gå mer i dybden, anbefaler vi at du investerer i en ren teknikkbok, eller søker etter videoer på youtube.com eller lignende.

Teknikker

Flerfargestrikk Tradisjonelle norske strikkemønstre er ofte strikket med flere farger på samme omgang, vanligvis kun to, men noen ganger både tre og fire. Dette ble gjort både fordi man ønsket å lage vakre plagg og fordi plaggene ble tykkere, varmere og mer slitesterke.

Som en bonus var det også enklere å huske oppskriftene på plaggene når man kunne koble dem sammen med et mønster.

I dag slipper vil heldigvis å huske oppskrifter og mønstre utenat, men flerfargestrikk er fortsatt vakkert, så her får du noen tips og råd hvis det er første gang du skal strikke med flere farger.

Hvordan lese diagrammet Vanligvis begynner du alltid nederst til høyre i diagrammet, hvis ikke det står noe annet i oppskriften.

Hver rute tilsvarer en maske i strikketøyet, og hver rad tilsvarer en omgang.

Når du strikker flerfargestrikk, strikkes vanligvis alle maskene i glattstrikk, med mindre det står noe annet i oppskriften. Det vil si at du strikker maskene rett fra retten og vrang fra vrangen.

Når du strikker rundt, leser du hele tiden diagrammet fra høyre mot venstre. Når du er ferdig med en omgang, hopper du opp på neste rad i diagrammet, og begynner på nytt i høyre side.

Strikker du frem og tilbake, leser du fra høyre mot venstre når du strikker fra retten, og fra venstre mot høyre når du strikker fra vrangen.

Et strikkeplagg er stort, derfor er det som regel ikke plass til et diagram av hele plagget. I stedet

trykker man bare et utsnitt av det. Dette kalles en rapport. Rapporten gjentas så mange ganger det er plass til den i bredden, med mindre det står noe annet i oppskriften.

Noen ganger er hele diagrammet en rapport, andre ganger er det bare en del av diagrammet. Da er rapporten gjerne markert med klammer eller piler.

Hvis det er masker på hver side av rapporten, begynner du omgangen med å strikke maskene som står før rapporten, men bare én gang. Deretter gjentar du rapporten til det er like mange masker igjen på omgangen, som det er masker i diagrammet etter rapporten. Avslutt med å strikke disse maskene.

Ofte kan det stå i en oppskrift at du skal telle deg ut fra midten for å finne ut hvor i diagrammet du skal begynne. Dette er spesielt vanlig på ermer. Da finner du først midten på strikketøyet ditt. Tell hvor mange masker du har fra begynnelsen av omgangen frem til midten. Deretter finner du midten av diagrammet.

Den er gjerne markert med en pil. Så er det bare å telle seg baklengs, fra venstre mot høyre. Hvis du teller deg helt til begynnelsen av rapporten, men fortsatt ikke er ferdig, hopper du til venstre side av rapporten og fortsetter å telle til du har riktig antall masker. Begynn å strikke mønsteret på den siste masken du lander på.

Hvordan holde trådene Det er mange måter å holde trådene på når du skal strikke med flere farger. Noen liker å ha alle trådene over samme finger, som om de strikker vanlig, mens andre liker å ha hovedfargen over fingeren og løfte opp og «kaste» med mønsterfargen når de skal bruke den. Prøv litt forskjellige teknikker for å finne ut hva

4

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 4

12/02/2019 08.29

som passer best for deg, og hvordan det er lettest for deg å holde jevn strikkefasthet.

Det spiller ingen rolle hvordan du holder trådene, så lenge du gjør det på samme måte hele tiden: Hvis du henter hovedfargen opp fra undersiden og mønsterfargen fra oversiden, må du fortsette å gjøre det på den måten hele tiden. Hvis ikke kommer mønsteret til å endre seg. For eksempel kan det se ut som om du har hvit bunn med blått mønster ett sted, og blå bunn med hvitt mønster et annet, selv om mønsteret egentlig er det samme. Prøv selv så skal du se.

Lange trådsprang En av de største utfordringene for en designer som skal lage mønster med flere farger, er å passe på at det ikke blir for mange masker mellom hver gang en farge blir brukt. Det er best om det ikke er mer enn fire eller fem masker for hver gang du bruker en farge, men det bør i hvert fall ikke være mer enn åtte. Da blir det lange løse tråder på vrangen av arbeidet. Disse gjør det vanskelig å holde jevn strikkefasthet og det er lett å hekte seg fast i trådene når du skal kle på og av deg.

Når det er mer enn fire masker mellom hver gang du bruker en farge, kan du unngå lange trådsprang ved å hekte med deg den tråden du ikke strikker med på vrangen av arbeidet. Da legger du rett og slett den løse tråden rundt den tråden du strikker med, slik låses den fast mellom den aktive tråden og strikketøyet.

Pass bare på at du ikke tvinner tråden på det samme stedet på to omganger etter hverandre, da er det lett for at den synes fra retten.

Strikkefasthet Strikkefastheten i en oppskrift forteller deg hvor mange masker (og noen ganger pinner eller omganger) du må ha på 10 cm for at strikkeplagget skal få de riktige målene.

Alle strikker forskjellig. Det er strikkefastheten som er viktig, og ikke hvilken pinnetykkelse du strikker med. Den som har laget strikkeoppskriften kan strikke helt annerledes enn deg, så «jeg strikker normalt» gjelder ikke.

En forskjell i strikkefasthet på et par masker, kan utgjøre en forskjell på mange centimeter på et ferdig plagg. Det er ikke spesielt morsomt å ta på seg en genser du har brukt masse tid og penger på å lage,

for å finne ut at plagget er altfor lite, eller stort.

Strikk en strikkeprøve før du begynner, så sparer du deg for mye hodebry senere.

Dersom du får flere masker på 10 cm enn det som står i oppskriften, må du skifte til tykkere pinner. Får du færre masker, må du skifte til tynnere pinner.

Strikk en strikkeprøve både med flerfargestrikk og med ensfarget glattstrikk.

De fleste strikker strammere når de strikker flerfargemønster enn når de strikker ensfarget. Hvis det er tilfelle for deg, kan du prøve å strikke med en halv pinnestørrelse tykkere på omganger med flere farger.

Klippe opp Det er enklest å strikke rundt når du skal strikke med flere farger. Det tar mye kortere tid, det er lettere å holde orden på hvor du er i mønsteret, og det er lettere å holde jevn strikkefasthet enn hvis du strikker frem og tilbake.

Av den grunn er det også vanligst å strikke kofter og jakker rundt, for så å klippe opp midt foran til slutt.

Det kan virke skummelt å skulle klippe i et strikkeplagg du har lagt ned mye tid og penger i, men ikke vær redd: Det er faktisk ganske enkelt, og hvis du strikker med ren ull, har den så mye hold i fibrene at det skal mye til at den rakner.

Når man skal klippe opp et plagg, er det vanlig å strikke et felt med masker som kalles klippemasker.

Det er gjerne 4 eller 6 masker som strikkes vrangt, med annenhver av fargene som er brukt på omgangen.

Grunnen til at disse maskene strikkes vrangt, er både fordi at de skal skille seg fra resten av strikketøyet, slik at det er lett for deg å se hva som er klippemasker og hva som er selve plagget, og også fordi at når du klipper opp plagget, vil den vrange kanten legge seg penere på vrangen av arbeidet når du skal strikke opp masker til knappestolpe.

Noen strikkere klipper også opp til ermehull og halsringing for å slippe å strikke bærestykket frem og tilbake.

Hvis du vil se hvordan det gjøres, anbefaler jeg å gå inn på youtube.com og søke på «steeking». Der finner du videoer med alle teknikkene jeg har beskrevet under, og sikkert flere til.

5

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 5

12/02/2019 08.29

Klippe opp med symaskin Den vanligste teknikken her til lands er å sy to eller fire sikksakksømmer med symaskin i feltet med klippemasker, for så å klippe opp midt mellom disse sømmene. Sikksakksømmene låser trådene slik at de ikke glir opp og rakner. Denne teknikken er spesielt fin å bruke på glatte garn, som superwashbehandlet ullgarn, alpakkagarn eller bomull.

Jeg liker best å tråkle en søm for hånd midt mellom de to midterste klippemaskene før jeg syr. Da ser jeg godt hvor jeg skal sy, og hvor jeg skal klippe opp.

Har du ikke symaskin? Ikke fortvil. Så lenge du strikker med ren ull, som ikke er superwashbehandlet, kan du også bruke en av de to teknikkene under.

Klippe opp med kjedemasker Fordi ren ull har så mye hold i fibrene, hekter det seg til hverandre og rakner ikke like lett som andre fibertyper. Det er dette som gjør at ull er så lett å tove, og det kan du bruke til din fordel.

Sy en tråklesøm for hånd i hele lengden av klippemaskene, midt mellom de to midterste av dem. Bruk gjerne en kontrastfarge, så det er lett for deg å se hva som er midten.

Finn frem en heklenål og hekle en rad med kjedemasker på hver side av tråklesømmen, gjerne en hel maske innenfor. Bruk ren ull også til å hekle kjedemaskene, og hekle en maske i hver omgang.

Kjedemaskene skal være faste, men ikke så stramme at arbeidet snurpes sammen. De skal heller ikke være så løse at kanten bølger seg etter at du har klippet opp. Øv deg gjerne på strikkeprøven du laget før du begynte å strikke.

Klipp til slutt opp midt mellom de to kjedemaskeradene.

Klippe opp med maskesting Å klippe opp med maskesting er veldig likt å klippe opp med kjedemasker, men i stedet for å hekle en rad med kjedemasker på hver side av tråklesømmen, broderer du en rad med maskesting.

Det er smak og behag hva du synes funker best og hva du synes er enklest å gjøre.

Test gjerne begge teknikkene på strikkeprøven du laget før du begynte å strikke, før du bestemmer deg.

Ermer og bærestykke Strikkede gensere og kofter lages gjerne på to måter.

Enten strikkes de i ett, ovenfra eller nedenfra, og bærestykket formes med raglan- eller rundfelling.

Eller så strikkes alle delene hver for seg, og ermene sys fast til genseren til slutt.

Raglanfelling gir en tydelig, skråstilt skuldersøm i hver side av plagget, mens rundfelling gjøres jevnt på hele plagget slik at det smalnes inn om skuldrene og gir plagget en rundere fasong. Raglan- og rundfelling regnes ofte som enklere fasonger å strikke for nybegynnere, fordi du bare må sy sammen en liten søm under hvert ermehull når du er ferdig, og fordi du kan strikke rundt hele tiden.

Når ermene skal sys i, er det to hovedformer som er vanlig: rett isydde ermer og isydde ermer. Forskjellen er at kanten øverst på ermet er helt rett på de rett isydde ermene, og på selve genseren. Det gjør at skuldersømmen kommer et stykke ned på overarmen.

Dette er en veldig vanlig fasong på mønsterstrikkede gensere, fordi alle delene til plagget kan strikkes rundt. Det er vanlig å klippe opp til ermehull i hver side, på samme måte som man klipper opp til jakke midt foran.

På isydde ermer er både ermekuppelen og ermehullet formet med fellinger, og skuldersømmen er plassert på skulderkulen. Det gir ofte et litt nettere uttrykk på genseren, men kan være mer utfordrende å både strikke og sy sammen til slutt, fordi du gjerne må strikke mønsterstrikk frem og tilbake øverst på ermer og bole.

På jakker begynner som regel alltid omgangen midt foran, til venstre for klippemaskene.

På gensere begynner omgangen vanligvis i den ene siden av plagget. Dette er fordi at overgangen mellom omgangene skal være minst mulig synlig.

Når du strikker raglan- eller rundfelling flyttes begynnelsen av omgangen til overgangen mellom en av delene på plagget. Vanligvis mellom bakstykket og venstre erme. Det er igjen fordi det er der det blir minst synlig med overgangen mellom omgangene.

6

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 6

12/02/2019 08.29

Stell og vedlikehold av strikkeplagg Ta vare på garnbanderolen når du strikker et plagg.

På den står det hvordan produsenten anbefaler at du vasker plagget. Den er også fin å ha dersom du ikke har nok garn til hele plagget. Det står nemlig også fargenummeret og innfargingsnummeret til garnet her. Det er best at alle nøstene du bruker av én farge har samme innfarging. Fargen kan variere noe fra innfarging til innfarging, og bruker du nøster med forskjellig innfarging kan det føre til at plagget ikke blir helt slik du hadde tenkt.

Lufting Ull er i stor grad selvrensende. Det vil si at det finnes stoffer i ulla, slik som lanolin, som fjerner vond lukt.

Har du for eksempel gått tur og svettet skikkelig i den fine ullgenseren din, trenger du ikke nødvendigvis å vaske den. Heng den til lufting i stedet. Etter noen timer utendørs vil plagget være like godt som nytt.

Ikke vask plagget med mindre du får flekker på det.

Da holder det seg fint lenger og du sparer miljøet for unødvendige kjemikalier.

Vask Hvis du får flekker på et ullplagg, kan du først prøve å fjerne flekken, uten å vaske hele plagget. Bruk en fuktig klut eller serviett til å tørke bort flekken. Ikke gni hardt, for da kan du risikere at plagget tover seg.

Eventuelt kan du skylle flekken under springen.

Skal du vaske hele plagget bør du bruke ullvaskemiddel, som for eksempel Milo, eller en mild hårsjampo.

Bruk ALDRI skyllemiddel (eller balsam) på ullplagg.

Skyllemiddel inneholder enzymer som bryter ned fibrene i plagget, slik at det går raskere i stykker.

Det legger også en hinne på fibrene, som gjør at ullfibrene har lettere for å gli fra hverandre, og plagget ditt kan begynne å sige.

Jeg liker best å vaske ullklærne mine i vaskemaskin, på ullprogram med kaldt vann.

Skal du vaske ullplaggene dine for hånd, bør du ha jevn temperatur på vannet gjennom alle skyllingene.

Ikke gni eller vri plagget, men press det lett sammen for å få ut gammelt skyllevann. Fortsett å skylle til vannet er helt klart.

Selv om du vasker plagget for hånd kan du godt sentrifugere det i maskin for å presse ut mer av vannet.

Etter vask legger du plagget på et håndkle og ruller det sammen i lengderetningen. Press sammen og la ligge litt for at håndkledet skal trekke til seg mest mulig av fuktigheten. Rull deretter plagget ut av håndkledet og la det tørke flatt.

Ullplagg må aldri tørkes hengende. Da strekker de seg og mister fasongen.

Oppbevaring Ullplagg trives best om de får ligge flatt og gjerne luftig. Dersom du skal oppbevare et ullplagg uten å bruke det over lengre tid, bør du ta det ut, riste det og lufte det en gang i blant. Da er det lettere å unngå, og å oppdage, skadedyr som liker å spise ull, slik som møll og pelsbille.

Plagg som pakkes bort for sesongen kan du gjerne pakke inn i avispapir sammen med en pose lavendel.

Forkortelser brukt i oppskriftene m = maske omg = omgang p = pinne r = rett maske str = størrelse vr = vrang maske

7

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 7

12/02/2019 08.29

8

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 8

12/02/2019 08.29

9

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 9

12/02/2019 08.29

Norsk ull og Rauma Ullvarefabrikk Norsk ull Frem til midten av 1800-tallet var spælsauen den enerådende sauerasen her til lands. Det er en sauerase som er svært godt tilpasset det norske klimaet og det norske terrenget. Men fordi den er spedbygd, ble den etter hvert krysset med andre, mer kjøttfulle raser og er derfor langt mindre vanlig i dag, enn den en gang var.

Likevel verdsettes spælsauen høyt i norsk tekstilproduksjon. Den har tofibret fell, med fin kort bunnull, og grov lang dekkull. Ulla er glansfull og myk, og fordi spælsauen var den dominerende sauerasen i Norge, er det også den ulla som tradisjonelt er brukt i norsk tekstilproduksjon.

Norsk ull sorteres i 16 ulike klasser, slik som helårsull og høstull av blandingsraser, eller vårull og høstull av spælsau. I tillegg vurderes blant annet lengden på fibrene, tykkelsen, krusningen og glansen.

Rauma Ullvarefabrikk startet sine første eksperimenter med spælsaugarn på begynnelsen av 1950-tallet. Garnet var spesielt populært i husflidskretser og selv om det den gang ikke var godt som håndstrikkegarn, var det fantastisk til veving av tepper og løpere.

Spælsau eller ikke, norsk ull er spesielt kjent for styrken, spensten og glansen. Selv om Norge er en liten ullprodusent i internasjonal målestokk, står ikke ulla tilbake i kvalitet for ull som produseres andre steder i verden. Det er blant annet fordi klimaet her til lands er så kaldt. Derfor er det langt mindre utøy på norske dyr, enn du vil finne i varmere strøk.

Et miljøvennlig valg Norsk ull er faktisk blant verdens mest miljøvennlige tekstilfibre, og i 2015 ble Norilia, Norges største ullprodusent, tildelt Svanemerket. Den norske ulla møter også kriteriene for Cradle to Cradle-merket. Det vil si at ulla produseres med fokus på god dyrevelferd, lavt energiforbruk og liten bruk av kjemikalier. Blant annet har Norilias ullvaskeri utviklet en lukket prosess hvor 96 % av vannet renses og gjenbrukes.

Ifølge EPEA (Environmental Protection Encourage-

ment Agency) overgår produksjonen av norsk ull vanlig bærekrafttenking ved å minimalisere miljøbelastningene gjennom hele produktets livsløp.

Helnorsk produksjon Lenge ble norsk ull sendt til utlandet for deler av foredlingsprosessen, blant annet for vasking. Men med Norilias nye lukkede ullvaskeri, er det igjen mulig å gjennomføre 100 % av ullforedlingen her til lands, og Rauma har de siste årene innført merkeordningen «Helnorsk produkt» på flere av sine garnsorter. Kjøper du en av dem, vet du at ulla er norsk og at hele produksjonen har foregått i Norge.

Garntyper Det finnes to hovedtyper garn: kamgarn og kardegarn. Et kamgarn består av lange fibre som ligger parallelt, mens i et kardegarn ligger fibrene på kryss og tvers. Det gjør at kamgarnet ofte er kompakt med pen glans, mens kardegarnet er luftigere og mer loddent. Å si at det ene garnet er bedre enn det andre, gir ingen mening. Garnene er gode til hvert sitt bruk, men det er som regel kardegarn som brukes til å strikke klær. Det gir lette og luftige klær, som holder godt på varmen.

Kardegarn er også den garntypen som kvinnene tradisjonelt produserte hjemme ved rokken, og det er dermed også den garnkvaliteten som tradisjonelt er brukt i norsk strikk.

Rauma Rauma Ullvarefabrikk ligger ved utløpet av elva Rauma på Veblungsnes. Firmaet startet opp allerede i 1927, i en gammel sjøbu med enkle tekstilmaskiner, da Syver Rotevatn og Erling Digernes tok over en konkursrammet ullvarefabrikk på stedet.

Den gangen var det bare tre ansatte i firmaet, og selv om Erling hadde litt erfaring som spinner fra Møre Ullvarefabrikk, kom karene inn i bransjen på et tidspunkt da tekstilnæringen slet tungt.

10

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 10

12/02/2019 08.29

Rauma Ullvarefabrikk ligger vakkert til på Veblungsnes.

I begynnelsen baserte fabrikken seg på leiespinning.

Det vil si at bøndene fra området rundt kom med usortert ull til fabrikken. I betaling fikk de ferdigspunnet garn, noe som gjorde at konene på gårdene kunne konsentrere seg om å strikke og veve, i stedet for å sortere, vaske, karde og spinne ull.

Det resterende garnet kunne fabrikken selge videre.

flere andre steder i landet. Siden den gang har Husfliden og Rauma Ullvarefabrikk samarbeidet tett og utviklet seg sammen.

Det nye samarbeidet gjorde også sitt til at omsetningen økte kraftig på Veblungsnes, og den lille fabrikken måtte utvide med både nye lokaler og flere ansatte.

Rauma og Husfliden I 1891 gikk tre husflidslag sammen og stiftet Den Norske Husflidsforening. De ønsket å ta vare på det beste innen norske håndverkstradisjoner og stimulere til produksjon av norske husflidsprodukter. Til å begynne med solgte de kun hjemmespunnet garn, siden ingenting kunne måle seg med garnet som kyndige kvinner hadde fremstilt ved rokken, men etterspørselen ble etter hvert så stor at de måtte begynne å se seg om etter fabrikkspunnet garn.

I 1934 inngikk Erling Digernes en avtale om å levere Raumagarn til Husfliden i Ålesund, og i årene som fulgte fikk han i stand avtaler med husflidsutsalg

Krig på Veblungsnes Den nye fabrikken sto klar i 1939, men 1. mai 1940, allerede før den var tatt i bruk, ble den og hele resten av Veblungsnes bombet sønder og sammen av tyskerne. Hele befolkningen var på det tidspunktet flyktet. Siden stedet lå strategisk til, forutså de at det ville bli trefninger der, men ingenting hadde nok forberedt dem på de ødeleggelsene de tyske bombene hadde stelt i stand.

Erling Digernes var likevel ikke typen til å gi opp, og selv om han nå sto like tomhendt som da han kom til bygda første gang, satte han i gang med å bygge et nytt fabrikklokale.

11

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 11

12/02/2019 08.29

Et parti fra Kolstadgata viser idyllen som preget det gamle Veblungsnes. Foto: Sødahl

18. februar 1941, ni og en halv måned etter at fabrikken ble bombet, var spinnemaskinene igjen i gang på Veblungsnes.

Tyskerne hadde innført restriksjoner på hvor mye som kunne produseres, og fabrikken fikk heller ikke lov til å produsere garn utelukkende av rein, ny ull, men måtte blande inn andre råvarer, slik som sjoddi.

Det var også innført rasjonering på garn, og alt dette gjorde at fabrikken kun drev for halv maskin gjennom krigsårene. Likevel: De var i drift.

Ikke bare håndstrikk Selv om oppskriftene i denne boka i sin helhet er viet håndstrikk, så brukes den norske ulla og ullgarnene fra Rauma ikke kun til strikk.

Rauma leverer garn til både veving, broderi, strikking og ikke minst ryeknyting. Raumarya, en form for knyttet prydrye som ble brukt til å dekorere vegger og gulv, ble utviklet av Arne Digernes på 1950-tallet.

Ryene baserte seg på de tradisjonelle norske ryene av spælsaugarn som ble flittig brukt til å holde varmen, spesielt langs kysten av Norge, før i tiden. På 50-tallet var det ikke lenger bruk for de varmende egenskapene til rya, men ryene traff likevel en nerve i befolk-

ningen, og ryeknytting ble den virkelig store folkehobbyen frem til midten av 1960-tallet.

I 1977 regnet Erling Digernes ut at det var knyttet 2,5 milliarder knuter på de Raumaryene som var produsert til da. Det tilsvarte mellom 600 og 700 knuter per nordmann.

På slutten av 60-tallet overtok også Rauma Ullvarefabrikk driften av Røros Tweed, med alt det de spesialiserte seg på av ferdige tekstiler, som møbelstoffer, bunadsstoffer og pledd.

Fra sau til ferdig nøste Sauebøndende får betalt etter kvaliteten på ulla de leverer, og noe av sorteringsjobben gjøres allerede på gården før og etter at sauene klippes.

I dag leveres mesteparten av den norske ulla som skal videreforedles til Norilia. Norilia sorterer ulla ytterligere og vasker den før den selges videre til ullvarefabrikker som Rauma.

Når ulla ankommer Rauma, er den pakket som baller i store pappsekker. Sekkene åpnes og ulla sendes gjennom et hull i gulvet for å lufttransporteres videre til neste prosess i foredlingen: plysing.

12

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 12

12/02/2019 08.29

På veien til plysemaskinen passerer ulla flere filtre som sorterer ut støv og planterester.

Vel fremme i plysemaskinen, møter ulla en fres som river og sliter seg gjennom ulla i alle retninger for at den skal bli en jevn masse. Deretter tilsettes ulla en blanding av spinnolje og vann før den kardes.

Oljeblandingen tilsettes for at ulla skal bli lettere å jobbe med, og for å unngå statisk elektrisitet i maskineriet.

Kardinga består i at ulla kjøres over store tromler som børster ulla til et tynt flor av fibre. Disse florene deles igjen opp i remser som kalles forgarn.

Deretter kommer den delen av produksjonen som kanskje flest forbinder med garnproduksjon, nemlig spinningen.

Rauma Ullvarefabrikk har hele seks spinnemaskiner med 144 spindler hver. Det tilsvarer 864 rokker (selv om tempoet er langt høyere på disse maskinene enn noen håndspinner noen sinne vil få til).

Når trådene er spunnet, tvinnes de sammen, vanligvis to, tre eller fire, til den garntykkelsen de skal ha.

Før garnet kan farges, vaskes spinnoljen ut. Deretter veies garnet på en følsom vekt, som kan kjenne forskjell ned til et tusendels gram. Dette må gjøres for at fargene skal bli så like som mulig for hver gang man farger dem. Likevel kan det oppstå forskjeller for hver gang man farger inn en farge. Det er derfor hvert nøste merkes med et innfargingsnummer.

De første årene manglet Rauma Ullvarefabrikk et eget fargeri, og de kunne derfor kun produsere garn i naturfarger: hvitt, sort og en gråmelert variant som var en blanding av den hvite og den sorte ulla.

Da de først fikk sitt eget fargeri, valgte de å satse på kyperfarging. En tyskutviklet fargemetode som bruker organiske pigmentfarger. Fargeutvalget var beskjedent og fargene ble ikke alltid helt jevne, men de falmet ikke, i tillegg til at de unngikk å jobbe med animalske fargestoffer, som både kunne være vanskelig å skaffe til veie og lukte sterkt.

I dag bruker Rauma Ullvarefabrikk syntetiske farger, og de har hele 2500 forskjellige fargeoppskrifter i databasen sin, i tillegg til at de kan lage spesialoppskrifter på en hvilken fargenyanse det måtte være. Det må sies å være litt av en utvikling siden den spede starten på slutten av 1920-tallet.

Når garnet er ferdig farget, tørkes det og gjøres klart til salg, enten ved å hespes, spoles eller nøstes, og merkes med garnbanderoler eller etiketter.

Design For å selge håndstrikkegarn trengs det noe å strikke, og utviklingen av oppskrifter er noe av det viktigste de forskjellige garnprodusentene kan gjøre for å skape oppmerksomhet rundt sitt eget garn. Oppskriftene i denne boken er gode eksempler på det.

Rauma Ullvarefabrikk jobber både med fast ansatte designere og med frilansende tekstilkunstnere for å utvikle sine strikkeoppskrifter. Noen av de mest kjente strikkeoppskriftene deres er Nordlandsgenseren og Peer Spook-genseren, og av de to har Nordlandgenseren en spesielt hjertevarmende historie bak seg.

Det hadde seg slik at Steinar Digernes, broren til Erling Digernes, som grunnla Rauma Ullvarefabrikk, var prest. Da tyskerne invaderte Norge, la han ned arbeidet sitt i protest mot nazistene, men dermed sto han også uten inntekter, og var nødt til å klare seg med det menigheten hans kunne avse av mat og klær.

Da dette kom Margit Nedrehagen for øret, ønsket hun straks å gjøre noe for å hjelpe. Nedrehagen var en anerkjent strikkerske og strikkedesigner, men var alvorlig syk på begynnelsen av krigen. På tross av at hun innså at hennes eget liv gikk raskt mot slutten, satte hun i gang med design og strikk av en vakker strikkekofte til Steinar Digernes og hele familien hans.

Designet er en av de største suksessene til Rauma ullvarefabrikk til dags dato. En kombinasjon av vakkert design og patriotisme skal ha æren for det.

Men selv om både Nordlandsjakken og Peer Spookgenseren er vakre, og har gjort stor suksess, har Rauma en lang rekke fantastiske design i sine arkiver.

De har også vært dyktige på å plukke frem igjen gamle og tradisjonelle mønstre og gi dem en ansiktsløftning, slik at de passer i snitt og stil til en mer moderne garderobe. Det gjelder også plaggene i denne boken.

Selv er mange av mine flerfargestrikkede favorittplagg fra Rauma, og jeg er sikker på at du kommer til å finne både nye og gamle favoritter i denne boken.

Lykke til med strikkeprosjektene dine!

Kaja Kvernbakken 13

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 13

12/02/2019 08.29

14

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 14

12/02/2019 08.29

RUNDFELT DAMEGENSER OG LUE Genser vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv

Garn: Rauma Finullgarn eller Tumi

Str

S (M)

L (XL) XXL

Alt 1: Finullgarn Farge 1: Grønn nr. 4215 Farge 2: Rustrød nr. 419 50 g alle str Farge 3: Lys rosa nr. 4087 50 g alle str Farge 4: Oransje nr. 434 50 g alle str

350 g

(400 g)

400 g

(450 g)

500 g

450 g

(500 g)

500 g

(550 g)

600 g

350 g

(400 g)

400 g

(450 g)

500 g

450 g

(500 g)

500 g

(550 g)

600 g

Alt 1: Tumi Farge 1: Lys grønn nr. 0376 Farge 2: Rustrød nr. 0178 50 g alle str Farge 3: Lys rosa nr. 3532 50 g alle str Farge 4: Oransje nr. 6460 50 g alle str

Alt 2: Finullgarn Farge 1: Grønn nr. 494 Farge 2: Grønn nr. 4215 50 g alle str Farge 3: Lys rosa nr. 4087 50 g alle str Farge 4: Oransje nr. 434 50 g alle str Alt 2: Tumi Farge 1: Grønn nr. 0961 Farge 2: Lys grønn nr. 0376 50 g alle str Farge 3: Lys rosa nr. 3532 50 g alle str Farge 4: Rustrød nr. 0178 50 g alle str

Veil. pinnenr: Rundp og 5 korte p nr. 2½ og 3 Strikkefasthet: 26 m på p nr. 3 = 10 cm Kontroller strikkefastheten: Stemmer den ikke, må du skifte pinner.

Strikker du fastere, bruk tykkere pinner. Strikker du løsere, bruk tynnere pinner.

Mål: Brystvidde Hel lengde Ermelengde

94 cm 59 cm 46 cm

(100 cm) (60 cm) (47 cm)

106 cm 61 cm 48 cm

(114 cm) (62 cm) (49 cm)

122 cm 63 cm 50 cm

vvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv 15

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 15

12/02/2019 08.29

18

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 18

12/02/2019 08.29

21

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 21

12/02/2019 08.30

29

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 29

12/02/2019 08.30

30

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 30

12/02/2019 08.30

49

110102_kofter og gensere fra rauma_.indd 49

12/02/2019 08.30