Krimmagasinet

GRATIS MAGASIN PROGRAMMET FOR

Krimfestivalen

57 FORFATTERE 50 ARRANGEMENTER 8 SCENER

ÅRETS FESTIVALFORFATTER

GUNNAR STAALESEN

J.K. ROWLING

med magisk god krim

JO NESBØ OM SITT NYE UNIVERS EIRIK JENSEN

– HISTORIEN OM MITT POLITILIV

OSLO 5. – 7. MARS 2015

Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Når gjøken galer

En unik forbrytelse.

En ualminnelig etterforsker.

En ny sak for Cormoran Strike.

Når gjøken galer var første bok i serien om detektiv Cormoran Strike.

Silkeormen er oppfølgeren. ROBERT GALBRAITH er et pseudonym for J.K. ROWLING.

6

Robert Galbraith =

J.K. ROWLING PETER JAMES

10 Jo

Hanne Kristin Rohde

28

Nesbø

91

14 Eirik

16

LISA GARDNER VIVECA STEN

38

M ORDE NE I SANDHAMN

Philip Kerr

70

27

Bak Gaustads murer

44

Elizabeth er borte

Jensen

Den kriminelle bokvåren 34

18

ÅRETS FESTIVALFORFATTER

GUNNAR STAALESEN

JUSSI-EFFEKTEN

37

30

KEPLER Når ønsket du sist å drepe moren din?

Eystein Hanssen

8

34

Unni Lindell

er utdannet finans­a nalytiker og siviløkonom ved Norges Handels­­ høyskole i Bergen, og han har jobbet som både journalist og megler ved siden av å være vokalist og låt­skriver i rocke­gruppen «Di Derre». Jo Nesbøs bøker er solgt i 23 millioner på verdens­basis. Han er blitt et verdens­­navn og er oversatt til 50 språk. Nesbø har også stor suksess med sine hittil fire barnebøker om Doktor Proktor.

FOTO: MORTEN KROGVOLD

FOTO: RAYMOND MOSKEN

FOTO: JØRN GRØNLUND

FOTO: RANKIN PHOTOGRAPHY LTD.

Jo Nesbø

Tom Egeland

er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminal­romanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 2 millioner eks­­em­plarer bare i Norge.

Forfatteren har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap.

debuterte i 1988 og har utgitt 14 romaner. I høst kommer han med to nye bøker. Egeland er tidligere journalist og redaksjonssjef i medier som Vi Menn, Aften­ posten og TV 2. Han er bok­ anmelder i VG, styre­­­medlem i Den norske Forfatter­forening og har vunnet Riverton­prisen 2009 og ARKs barnebokpris 2013.

Nils Nordberg

er kjent som Norges fremst spesialist på kriminal­l itteratur.

Han arbeidet i mange år som dramaturg, produ­sent og regissør i Radio­teatret på NRK. Her satte han opp over 100 høre­spill­ produksjoner, et flertall innen krim- og spennings­genren.

Nordberg har vært president i Riverton­k lubben og oversatt en rekke bøker, blant annet romanene og novellene om Sherlock Holmes.

Tomas Algard

er professor i allmenn litteratur­­ vitenskap ved Universitetet i Oslo og president i Riverton­klubben.

Han har skrevet en rekke artikler om kriminal­litteratur, mange av dem samlet i boken Blodig alvor.

Mona Ek

– kommunikasjonssjef Aschehoug

Asbjørn Slettemark er journalist som er fryktelig glad i krim. Etter en historisk pp­vekst med Sherlock Holmes bruker han nå tiden på å lese Joseph Wambaughs gatekrim fra L.A. og blogge sammen med Aslak Nore på OP-5.no.

FOTO: NYEBILDER.NO

Hans H. Skei

FOTO: JANNE MØLLER-HANSEN

FOTO: AFTENPOSTEN

– forlagssjef Cappelen Damm

Vidar Strøm Fallrø – markedssjef Aschehoug

Anne Iversen

– markedssjef Schibsted forlag

Eystein Hanssen

deler tiden sin mellom for­ fatterskap, film­prosjekter og PR-arbeid. Han debuterte skjønn­litterært med kriminal­ romanen om politietter­forskeren Elli Rathke De ingen savner (2010).

Hansen har også gitt ut Giftstrøm (2011), Triangel (2012), Åtseldyr (2013) og Brennemerket (2015).

Kim Daniel Lindegaard – frilansjournalist

Siren Marøy

– redaktør Gyldendal forlag

Marius Fossøy Mohaugen – redaktør Kagge forlag

Bernt Roald Nilssen – frilansjournalist

Mariann Fugelsø Nilssen – forlagssjef Cappelen Damm

Kristina Quintano – redaktør Bokvennen

Caroline Svendsen – frilansjournalist

Ansvarlig utgiver: CAPPELEN DAMM AS Redaktør: Knut Gørvell Layout: Miriam Edmunds Omslagsillustrasjon: Hilde Thomsen Trykk: Color Print Norge AS

4

Mer om krimfestivalen og oppdatert program på: www.krimfestivalen.no Mer spennende stoff på Norges største forlagsblogg: www.forlagsliv.no FØLG OSS PÅ FACEBOOK! www.facebook.com/cappelendamm www.facebook.com/krimboker www.facebook.com/krimfestivalen

KRIMMAGAS I N ET b i dr agsy t e r e – ko l o fo n

Sigmund Sørensen – redaktør Cappelen Damm

Raymond Vik

– informasjonssjef Kagge forlag

«J

eg har bygget hele min virksomhet på frykt.» Mange krim­ forfattere kan slutte seg til Al Capones utsagn. Det er unektelig underlig at vi som lever i et av verdens rikeste og tryggeste land elsker å la oss pirre av vold og død. Kanskje er det noe i den gamle begrepet til grekerne om katarsis-effekten. Ved å bli konfrontert med vår verste frykt, blir vi samtidig renset for den. Heldigvis er det slik med lesing av vi når som helst kan hoppe inn og ut av grusomhetens teater.

Mer og mer bestialsk

Den moderne krimlitteraturen blir ofte kritisert for å bruke for sterke virkemidler. Jeg er til dels enig i den kritikken. Jeg ble hektet på krim og spenning da jeg var ung av bøkene til bl.a. Agatha Christie og Alistair MacLean. Der var voldsskildringene på et helt annet nivå enn det som er vanlig i dag. Selv om jeg er svært begeistret for både Keplers nifse verden og Harry Holes voldsinferno, så blir jeg ekstremt glad når jeg møter krimromaner av det mer avdempede slaget. Jeg er enig med Val McDermid som skrøt av J.K. Rowlings første krimroman, Når gjøken galer, nettopp fordi den lå så tett opp til den tradisjonelle detektivfortellingen. Hun skrev bl.a. at den: «minner meg om hvorfor jeg ble forelsket i kriminal­litteratur i første omgang.» For meg og mange andre er ikke denne forelskelsen knyttet til voldsbeskrivelsene.

På krimfestivalen forsøker vi å få fram bredden i krimsjangeren, og du vil også møte forfattere som har fornyet sjangeren selv om det nesten ikke går blod til spille i romanene deres.

Den fjerde krimfestivalen i rekken

I 2013 ble Krimfestivalen kåret av The Guardian til å være en av verdens beste krimfestivaler. Det har ansporet oss til å gjøre festi­valen stadig rikere og bedre. I år arrangeres Krimfestivalen for fjerde gang, og den har med enda flere forfattere enn tidligere. Et hovedmål for festivalen er å utforske det særegne med nordisk krim og sette den inn i et internasjonalt perspektiv. I år har vi da naturlig nok valgt nestoren i norsk krim, Gunnar Staalesen, til festival­forfatter. Ingen andre har vel som ham fortjent den forslitte tittelen krimkonge.

Heldigvis har han mange arvtagere og utfordrere, og så å si alle sammen er med på krimfestivalen.

Dette magasinet er fylt med stoff om den kriminelle bokvåren og forfatterne som kommer til Krimfestivalen. Vi håper at det vil inspirere til mer kriminell lesning uansett hva din forelskelse i grusomhetens teater skyldes.

FOTO: FREDRIK ARFF

Knut Gørvell, festivalsjef

ARRANGERES AV I SAMARBEID MED

OSLO 5. – 7. MARS 2015 MEDIEPARTNER:

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x KRIMMAGAS I N ET

5

ROBERT GALBRAITH

Den forsvunne I fjor debuterte J.K. Rowling i det stille som kriminal­forfatter under psevdonymet Robert Galbraith. Da Silkeormen ble lansert i år, var det derimot Harry Potter-tilstander.

t ekst : ber n t roa l d n ilssen

E

illustrasjoner : lbbg

–

n uke etter utgivelsen toppet Silkeormen bestselgerlisten i The Sunday Times.

Den føk umiddelbart inn på bestselgerlister verden over og har blant annet toppet hard­coverlisten til New York Times. Samtidig har managementet til Rowling tegnet en avtale med Brontë Film & TV om å lage TV-serie for BBC One.

Starten på krimforfatterskapet var annerledes. Den middelaldrende og totalt ukjente Robert Galbraith utga nemlig Når gjøken galer våren 2013. Den solgte ca. 1500 eksemplarer totalt i USA og England til tross for flere strålende kritikker, blant annet av Val McDermid, som skrev: «Når gjøken galer minner meg om hvorfor jeg ble forelsket i kriminallitteratur i første omgang.» Så i juli skjedde det en lekkasje fra Rowlings advokat­ firma Russels. En av partnerne røpet ­hemmeligheten om at Robert Galbraith var J.K. Rowling for konas bestevenninne, som skrev om det på Twitter. The Sunday Times forfulgte ryktet, og dermed eksploderte nyheten verden over.

Uka etter at nyheten ble kjent, hadde salget steget med 150 000 prosent, og siden den gang har Når gjøken galer toppet bestselgerlistene i de landene den har kommet ut.

Rowling har selv sagt at hun skal skrive minst

6

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxxxx de n fo r sv u n n e fo r fat t exrx x x x x x

sian wilson

sju bøker i denne serien. Denne gangen er tittelen på romanen S­ ilkeormen, og det er langt fra tilfeldig.

Også denne gangen er det radarparet Cormoran Strike og Robin Ellacot som må løse mysteriet. Strike er en krigs­ veteranen fra Afghanistan med kun ett bein, og han er sønn av en berømt rockestjerne som han har sett bare to ganger.

Sammen med Robin Ellacot, som ikke vil noe annet enn å etterforske, danner Strike et team som ble rost opp i skyene etter første bok. Ordet likandes lå i bakhodet når jeg leste, det er jo nettopp det denne Cormoran Strike er. En likandes kar som humper rundt i London. Fra den ene puben til den andre.

Fra det ene forhøret til det andre. Fra den ene forlags­ karikaturen til den andre. En som aldri gir opp, selv om han møter hindringer fysisk og mentalt. At han er hardkokt og full av følelser, er et herlig paradoks. Den optimistiske kraften i Strikes vesen sier meg at jeg har fått en helt eller to å følge i lang tid. Etter to bøker gir Strike og Robin meg den gode leserfølelsen av å ha kjent hverandre veldig, veldig lenge.

Å kokes i levende live

Mysteriet åpner, som i andre tradisjonelle detektivromaner, med at en kvinne oppsøker detektiven for å finne sin forsvunne ektemann. Hun mener det er fort gjort, mannen er forfatter og har det med å forsvinne med ujevne mellomrom. Forlaget skal visstnok betale for jobben. Og så er helvete løs. Når Strike sjekker saken, finner han at den forsvunne forfatteren, Owen Quine, har all mulig grunn til å ligge lavt.

Han har skrevet en avskyelig, rimelig pornografisk roman,

En unik forbrytelse. En ualminnelig etterforsker.

En ny sak for Cormoran Strike.

forfatter

kalt Bombyx Mori (latin for Silkeorm), der han avslører alt om alle i sin litterære nærhet.

Ikke nok med det, her kan man også lese om hvordan teknikken med å få det beste ut av en grå, unnselig silkeorm kan anvendes på et levende menneske. For å utskille silke kokes silkeormen i levende live. Først da kommer råvaren til sin rett. Er det mulig å gjøre det samme med en høyst ordinær, levende forfatter, funderes det over i denne genistreken fra J.K. Rowling.

En fornøyelig reise

Når Strike finner den savnede slaktet og sløyet på grusomste vis i et forlatt hus, starter etterforskningen for fullt. Vi får et satirisk innblikk i det Rowling kan best av alt etter sine år som Pottermamma: Forlagsmiljøet i London. Hele tiden denne følelsen av at vi er med på ferden i London, på puber, på T-banen, i forlagshus, i forfatterhjem i London East og West. En til dels mørk humor og drivende gode karakterskildringer gjør også sitt til at Silkeormen er en svært fornøyelig reise. Jeg er virkelig fascinert over hvordan forfatteren hele veien mestrer å ha fokus på hvem som står bak den makabre forbrytelsen. Det er lett å tenke som Val McDermid at denne typen krimroman er grunnen til at vi elsker krim, for her er det et kobbel av mistenkte og en herlig jakt for oss som lesere: Er det denne hurpa av en agent? Kanskje den ufordragelige sniken av en forlegger? Hva med denne drukkenbolten av en redaktør? Eller kan det faktisk være denne narsissistiske rivalen til forfatter Quine? Selv ikke kona til Quine slipper unna når Rowlings svar på Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander finkjemmer de mistenktes opplagte motiver.

Dette er en bok du tar i én jafs, du bare må. Troverdige karakterer gjorde at jeg ble ved min bok, og den høyst overraskende løsningen lå der og lyste mot meg hele tiden UTEN at jeg så den. Det uberegnelige privatlivet til etterforskerne, sjalusien til Robins samboer, Strikes tanker om eksen og sin nærmeste familie. Joda, alt som gjør at du blir ved din bok er ivaretatt. Ingen tvil om at Rowling kan krimkunsten.

Mer, mer, please! 

ROBERT GALBRAITH er et psevdonym for J.K. ROWLING. Rowling, f. 1965, bor nå i Edinburgh med sin mann og tre barn. Hun er forfatteren av en av verdens mest kjente romanfigurer, Harry Potter.

Hun skrev den første boka i serien da hun var nyskilt og fattig, men hun hadde brukt mange år på å tenke ut historien. Serien er blitt oversatt til mange språk, og millioner av mennesker, både barn og voksne, leser om Harry Potter. J.K. Rowling ble verdens første forfattermillardær pga suksessen med Harry Potter. Siden den gang har hun skrevet voksenromanen Den tomme stolen, og debuterte i 2013 som krimforfatter med Når gjøken galer under psevdonymet Robert Galbraith.

SILKEORMEN

KR 379,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV HEIDI GRINDE

En forfatter blir funnet myrdet under bisarre omstendigheter.

Han har nettopp fullført et manuskript med giftige portretter av nesten alle han kjenner. Det blir et kappløp mot tiden for å forstå motivasjonen til en hensynsløs drapsmann. – En medrivende kriminalroman full av uventede vendinger. Silkeormen er den andre boken i den kritikerroste serien med Cormoran Strike og hans assistent Robin Ellacott.

NÅR GJØKEN GALER

KR 169,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV HEIDI GRINDE

Dette er den kritikerroste første kriminalromanen av JK Rowling, skrevet under pseudonymet Robert Galbraith. Et gripende, elegant mysterium gjennomsyret av Londons atmosfære – fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho. I hovedrollen, en helt særegen detektiv, Cormoran Strike.

fo ox r fat r KRIMMAGAS x x x x x xdxexnx x x rxsv x xuxnxn x ex xf x x x xtxe x KRIMMAGAS II N N ET ET

7

Når ønsket du sist å drepe moren din?

KJÆRE DATTER

KR 349,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV GEIR UTHAUG

I 2003 ble Jane Jenkins dømt for å ha drept sin mor, den sveitsiskamerikanske filantropen Marion Elsinger. Jane har ingen anelse om hun gjorde det eller ikke, men ti år senere løslates hun på grunn av formelle feil i dommen. Nå skal Jane finne ut om hun er skyldig eller ikke, og tar leseren med på en halsbrekkende reise frem til den urovekkende sannheten.

ELIZABETH LITTLE Amerikansk forfatter

Elizabeth Little er født og oppvokst i St. Louis og har studert ved Harvard. Hun er publisert i bl.a. New York Times og Wall Street Journal og har utgitt to sakprosabøker. Kjære datter er hennes debutroman.

Hun bor i Los Angeles med familien sin.

8

Du har sikkert kranglet med moren din. Jane Jenkins har muligens drept sin. tekst : m ariann fugelsø nilssen

I

f o t o : j o n a t h a n va n d i v e e r

kjølvannet av megasuksessen Flink pike er det utgitt mange romaner som hevdes å være verdige arvtakere. Kjære datter er en av dem som faktisk lever opp til forventningene. Den var en av de mest omtalte krimdebutene som utkom i USA i 2014.

Elizabeth Little er utdannet ved Harvard og har utgitt to bøker om lingvistikk.

Da hun for noen år siden flyttet fra New York til Los Angeles, merket hun raskt kulturforskjellene og hvor sterkt fokuset på berømmelse og utseende er i den amerikanske filmhovedstaden. En gang gikk hun til legen med en hardnakket forkjølelse. Legen titter i øregangene hennes og sier at en av dem delvis er ødelagt.

Little svarer at det har sammenheng med en infeksjon hun hadde som barn, hvorpå legen repliserer: «Vel, husk endelig på å fortelle det til kirurgen din, fordi dette vil skape komplikasjoner når du skal foreta en ansiktsløftning.» Elizabeth Little skjønte at hun var havnet på et nytt og annerledes sted.

Hovedpersonen i Kjære datter, Jane Jenkins, er en ung dame som er oppvokst med en berømt mor, og som selv blir mest kjent for å være kjent. Hun ferdes i glamorøse omgivelser sammen med glamorøse venner, inntil hun blir dømt for å ha drept sin mor, den sveitsisk-amerikanske filantropen Marion Elsinger. Jane har ingen anelse om hun gjorde det eller ikke, men ti år senere løslates hun på grunn av formelle feil i dommen. Nå skal Jane finne ut om hun er skyldig eller ikke, og tar leseren med på en halsbrekkende reise frem til den urovekkende sannheten. Jane skaffer seg ny identitet og drar til en liten by i Sør-Dakota. Der håper hun å finne sannheten om hva som egentlig skjedde den natten moren døde, selv om det faktisk betyr at morderen er henne selv.

Kjære datter har fått strålende mottakelse. Bare det at en anerkjent krimforfatter som Tana French hyller en krimdebutant, er grunn nok til å plukke opp denne ­originale og velskrevne krimmen, som blir beskrevet som det friskeste pustet krimlitteraturen har fått siden Flink pike. ¢

«Tøff, smart, energisk, uventet og underholdende lesning» Kate Atkinson

«Kjære datter har tre av mine favoritt­ingredienser … knivskarp fortellerkunst … karakterer og atmosfære stiger ut av sidene … en all-nighter, og den beste krimdebutanten jeg har lest på lang tid.»

Tana French

KRIMMAGASI N ET når ø n s k e t du s ist å d r e p e m o r e n d i n ?

historie, okkultisme og hemmelige tegn

Han har studert koptisk og gammelhebraisk og er ekspert på Tolkiens «alvisk». Krimstjerner som Tom Egeland og Gunnar Staalesen er erklært begeistret.

H. K. Fauskanger er klar med ny retrokrim, Skamtegnet.

t ekst : k i m da n i el l i n dega a r d

I

foto : julie pike

Fauskangers første krimroman møtte fortelleren Oskar Brattenschlag ingen ringere enn detektiven Sherlock Holmes, som besøkte Norge i 1895. I neste bok, med handling fra 1897, møtte Oskar den ånde­ interesserte kapellanen Jon Lauritz Quisling og hans sønn, en blyg, uskyldig tiåring ved navn Vidkun ... og ble dratt inn i spiritismens verden.

Hva inspirerer deg til å skrive?

Jeg tilbringer mye tid på nettet, for det meste med å fordype meg i faglig stoff. Det går mye tid til research, og jeg lar meg inspirere av dokumenter jeg leser. Jeg må nok innrømme at jeg er detaljorientert. Hvis Oskar møter Vidkun Quislings far i 1897 og får et eksemplar av hans bok Om aanderne eller englene, kan leseren være sikker på at Quisling senior faktisk utgav denne boken, og at alle sitater fra den er helt autentiske.

Hvis Oskar tilfeldigvis nevner hvordan Kristianias gater er opplyst av fullmånen når han går omkring der torsdag 14. september 1905, kan leseren forlite seg på at månen VAR full omkring denne datoen (og at det var en torsdag!) Forhåpentlig kan leserne lære noe av det jeg skriver også. Bakgrunnsmaterialet om forskjellig slags mystisisme, religion og overtro er nøye faktabasert.

Du er bachelor i religionsvitenskap?

Ja, selv om jeg nok er svært så skeptisk og agnostisk selv. Hver bok i trilogien er bygd opp rundt et bestemt «esoterisk emne»: kabbala i Skrinet, spiritisme i Skarlagenssalen og teosofi/ ariosofi i Skamtegnet. Ariosofien var en slags pervertert teosofi som gjorde seg gjeldende i tysktalende land rundt år 1900, og som fore­ griper nazistisk tankegods. Noen ord av Ralph Waldo Emerson kan kanskje stå som motto for forfatterskapet mitt: «The religion of one age is the literary entertainment of the next.»

Du er over gjennomsnittet interessert i Tolkien, og du har også studert klassisk hebraisk, gresk og koptisk?

Ja, det er nok noe av den samme fascina­ sjonen som med Tolkien-språkene: Jeg har en forkjærlighet for litt mystiske, aller helst utdødde språk, særlig hvis de har et flott alfabet som hører til. Og for all del, det norske språket kan være spennende nok.

Siden disse bøkene gir seg ut for å være skrevet av en mann født i 1875, og skal foregå rundt år 1900, måtte jeg dramatisk omstille språktonen fra 2000-tallets prosa. Jeg har fått tilbakemeldinger fra lesere som setter stor pris på den stemningen den spesielle språkføringen skaper.¢

SKAMTEGNET

KR 379,– GYLDENDAL

Vi skal til en viktig hendelse i norsk historie: unionsoppløsningen i 1905.

Oskar Brattenschlag spiser middag med familien da det uventet kommer en blødende mann og dundrer på døren. Det siste han gjør før han utånder, er å tegne et symbol i sitt eget blod. Merket sier ikke Oskar noe i 1905, men leseren kan gjenkjenne et hakekors. Deretter går det slag i slag (eller schlag i schlag!).

Brått er Brattenschlag virvlet inn i et blodig mysterium som omfatter forsvunne runeinnskrifter, gryende nazisme og noe eller noen som ikke viker tilbake fra å ta liv for å oppnå sine mål og for å skjule hvem de er.

H.K. FAUSKANGER Norsk forfatter, f. 1971

H.K. Fauskanger er bosatt på Askøy utenfor Bergen. Han har studert filologi og religions­ vitenskap, og har kjennskap til klassisk hebraisk, gresk og koptisk. Han debuterte som kriminalforfatter med romanen Skrinet i 2012, en fortelling om saken Sherlock Holmes løste da han besøkte Norge i 1895.

Fauskanger startet og driver nettsiden «Ardalambion», viet til studiet av J.R.R. Tolkiens konstruerte språk.

h i st o r i e , o kku lt i sm e o g h e m m e l i g e t e g n KRIMMAGAS I N ET

9

JO NESBØ

MED NYTT UNIVERS Etter ti Harry Hole-bøker, Hodejegerne og Sønnen, har Jo Nesbø skapt et helt nytt romanunivers. Her forteller han om hvor Blod på snø-bøkene kommer fra.

I begyn­nelsen var de ikke engang Jo Nesbø-bøker.

H

tekst : jo nesbø

fo to : r a n k i n p ho togr a p h y lt d.

istorien om historien begynte den dagen jeg gikk ut i ankomsthallen på den internasjonale flyplassen i Toronto. Jeg var på promotur for en av mine bøker og hadde hatt en svært sein natt i New York. Jeg var glad da jeg så navnet mitt på skiltet som ble holdt opp av en dresskledt mann forrest i køen av limosjåfører. Jeg fulgte ham ut i bilen, og idet han startet, hoppet det inn en svær kar i forsetet. Han snakket russisk i korte, huggende setninger med min sjåfør. Så kjørte vi i retning fra Toronto. Det var da jeg kom på at dette kunne vært den perfekte kidnapping. Jeg så for meg at de to i bilen hadde tatt på seg hver sin dress, kjørt ut til flyplassen, skrevet av navnet på skiltet til limosjåføren som stod bakerst i rekken, stilt seg helt forrest og latt offeret følge seg ut til bilen. I ni av ti tilfeller ville vedkommende være bemidlet. En knallgod forretningsidé: lave etableringshindre, lave løpende kostnader, lav risiko.

Allerede på hotellrommet i Toronto begynte jeg å skrive på det som skulle bli romanen Kidnappingen av Tom Johansen. Jeg så for meg Tom Johansen som en sliten, lett forfyllet norsk-dansk krimforfatter på promoturné i Nord-Amerika. Det hadde han stort sett vært siden en gang på syttitallet, da debutromanen Blod på snø ble utgitt i USA og ble en kultroman innen sjangeren, lest og diskutert av krimnerder fra New York til San Francisco, uten å nå et stort publikum, selvfølgelig. I stedet for en oppfølger gjorde Tom Johansen flere mislykkede forsøk på å skrive en litterær roman, ettersom han mente at krimsjangeren egentlig lå under hans verdighet. Blod på snø var bare resultatet av et internt veddemål om at han kunne skrive en bedre krimroman enn all den andre dritten som ble utgitt.

«BLOD PÅ SNØ VAR BARE RESULTATET AV ET INTERNT VEDDEMÅL OM AT HAN KUNNE SKRIVE EN BEDRE KRIMROMAN ENN ALL DEN ANDRE DRITTEN SOM BLE UTGITT.» Tom Johansen mislyktes også i forsøkene på en stabil nykterhet, et stabilt familieliv og en stabil økonomi, noe som gjorde at han i 1983 ga forlaget det de ville ha, og publiserte Blod på snø II: Mere blod. Noen kritikere var positive, andre mente at boka var et spekulativt forsøk på å skvise ut det som var igjen av saft i Blod på snø-appelsinen. Men det var uansett en diskusjon som foregikk i krimlitteraturmenighetens relativt lukkede gemakker, for det store publikum seilte Mere blod enda lenger under radaren enn forløperen.

Ved inngangen til det nye årtusenet er Tom Johansen fortsatt på veien, ettersom han ikke lenger har noe å reise tilbake til. Den notorisk utro forfatteren er for lengst skilt, har ingen kontakt med sin datter, har ingen egentlige venner.

De som utstår hans arroganse og selvgodhet, får som regel nok etter et par av hans sinneutbrudd. En kjent bransjekollega som har måttet tåle Johansens dårlig skjulte misunnelse og utfall om lettvint kommersialisme, har gitt ham tilnavnet «The Angry Man of Pulp». Så Tom Johansen fortsetter sin never-ending-tour på nåde fra sin mangeårige redaktør og tidligere elskerinne med stadig

«PLANEN VAR Å GI DEM UT UNDER NAVNET TOM JOHANSEN, SOM OM HAN VAR EN FAKTISK PERSON.»

billigere hotellrom, mindre kost­ penger og de rimeligste limo­ servicene, mens hun med stadig mer frynsete overbevisning forsikrer forlaget sitt om at, jo, en dag, snart nå, kommer Romanen. Så en dag, etter en sen natt i New York, ankommer Tom Johansen nok en flyplass …

Under skrivingen av Kidnappingen av Tom Johansen ble jeg mer og mer nysgjerrig på hvordan disse bøkene hans var, sånn i detalj. Og bestemte meg til slutt for å skrive dem.

Planen var å gi dem ut under navnet Tom Johansen, som om Tom Johansen var en faktisk person, legge ut informasjon om denne relativt ukjente forfatteren på nettet, fiktive intervjuer, bilder og linker til litterære analyser av de to lett obskure romanene som altså første gang kom ut på 70- og 80-tallet. Kort sagt, jeg hadde det ganske moro og håpet at leserne ville se det på samme måte. Vel, advokatene på forlaget så det ikke på samme måte og sa klart ifra at det er straffbart bevisst å selge et produkt under feil forutsetninger. Tom Johansen var levende nok for meg, men sant nok, han eksisterte ikke, hadde aldri eksistert.

Så hva gjør man da? Da forteller man for eksempel historien om historien, utgir bøkene under eget navn og spør leserne om de likevel vil være med. Være med på at dette er bøker som kunne vært skrevet av en leve-, kvinne- og spritglad, arrogant jævel av en skandinav i USA på 70-tallet, om 70-tallet, med handlingen lagt til en liten hovedstad som heter Oslo. Er du det, så vær så god, her er Blod på snø, den tidligere uutgitte kultklassikeren som la lista – høyt eller lavt – for det som skulle komme etterpå.

BLOD PÅ SNØ

KR 299,– ASCHEHOUG FORLAG

Oslo, desember 1977. Den kaldeste vinteren i manns minne. I fire år har Olav vært ekspeditør – leiemorder – for den forfinete gangsteren Daniel Hoffmann.

Med Olavs hjelp kontrollerer Hoffmann hovedstadens heroinmarked. Nå blir Hoffmanns bande utfordret av Fiskeren, en narkoselger som bruker fiskebutikken sin på Youngstorget som dekkoperasjon.

Hoffmann kjenner seg truet fra alle kanter og lover Olav femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Han skal ekspedere kona. Den vakre og forføreriske Corina Hoffmann. Blod på snø er en ny kriminalroman fra Jo Nesbø.

JO NESBØ

Norsk forfatter, f. 1960 Jo Nesbø er utdannet finans­ analytiker og siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og han har jobbet som både journalist og megler ved siden av å være vokalist og låtskriver i rockegruppen «Di Derre». Jo Nesbøs bøker er solgt i 23 millioner på verdens­ basis. Han er blitt et verdensnavn og er oversatt til 50 språk.

Nesbø har også stor suksess med sine hittil fire barnebøker om Doktor Proktor.

d xnxyt RIMMAGAS II N x x x x xjxoxn x exsxbxøx m x xe x x xtxuxnxixvxexrxs K KRIMMAGAS N ET ET

11

Uskyldig anklaget?

Kristina Ohlsson forteller om Lotus blues og sin nye helt, Martin Benner – en drøy advokat med stor fremgang, men også med enkelte svakheter. tekst : siren m arøy

D

foto : thron ullberg

u har tidligere skrevet fem krimbøker om Fredrika Bergman og Alex Recht. De er lagt til side for en stund. Kan du fortelle litt om den nye boken, Lotus blues, og din nye hovedperson, advokat Martin Benner?

Lotus blues er et lite kjærlighetsforhold for mitt vedkommende. For omtrent ett år siden skrev jeg en novelle for en kveldsavis, og da kom jeg på karakteren Martin Benner. Det viste seg å være utrolig gøy å skrive om ham. En drøy advokat med stor fremgang, men også med enkelte svakheter. I Lotus blues oppsøkes han av en ung mann som kommer på vegne av sin søster, Sara. Hun er anklaget for å ha myrdet fem mennesker, men broren mener hun er uskyldig. Det er bare ett problem: Sara er død. Og bevismengden mot henne er overveldende. Likevel begynner Martin å grave i saken. Noe det snart viser seg at han ikke burde ha gjort.

Historien starter med et intervju mellom advokat Martin Benner og en journalist. Et originalt grep! Hvorfor valgte du den stilen, og hva mener du at du får frem ved å bruke denne innfallsvinkelen?

Jeg har brukt lignende grep tidligere, f. eks. i Englevaktene og Papirgutten. Jeg synes det styrker

fortellingen. Tempo og spenning stiger, samtidig som boken får en naturlig inndeling i akter. Det blir ganske enkelt mer driv på den måten.

Du har også skrevet en sakprosabok som på svensk heter Den bekymrade byråkraten: en bok om migration och människor. Dette vitner om at du også har et stort samfunnsengasjement.

Fortell om dette.

Jeg har alltid vært opptatt av samfunnsspørsmål. Allerede som barn var jeg interessert i internasjonal politikk. Det var derfor jeg studerte statsvitenskap og valgte den karrieren jeg gjorde. Å skrive fortellinger var bare en fritidssyssel (også som barn). Jeg drømte aldri om å bli heltidsforfatter.

Hvilke krimkarakterer fra andre forfattere finner du interessante?

Ha ha, må innrømme at jeg elsker Nesbøs Harry Hole. Elsker! Jeg blir dødsskuffet om det ikke kommer flere bøker om ham. Jeg liker også Åsa Larssons Rebecka Martinsson og Stieg Larssons Mikael Blomkvist. Ellers er jeg ikke en sånn leser som faller for bestemte karakterer. Jeg er mer opptatt av selve historien, altså plottet i boken. ¢

KRISTINA OHLSSON Svensk forfatter, f. 1979

Kristina Ohlsson bor i Stockholm. Hun er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa.

Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE (Org­ani­sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien.

Nå er hun forfatter på heltid.

12

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxxx us k y l dig an k l age t xxxxxxxx

LOTUS BLUES

KR 379,– GYLDENDAL FORLAG OVERSATT AV INGE ULRIK GUNDERSEN

En desperat mann henvender seg på advokat Martin Benners kontor og ber om hjelp til å renvaske sin søster for mord på fem personer.

Det er bare det at søsteren er død.

Martin Benner har det meste.

Karriere, kvinner og en liten datter.

Men han har også svak­heter. Og mest av alt har han utfordringer.

I jakten på sannheten gjør han en alvorlig feil­vurdering. Plutselig blir han en liten brikke i et farlig spill, der han til slutt tvinges til å ta et grusomt valg.

t l e n i T m i G r A K DT S GO

Selv om du faller på trynet, er du likevel på vei fremover.

Robert Gallagher

Livet er et skipsvrak, men vi må ikke glemme å synge i livbåtene.

Voltaire

Den mørkeste timen har bare seksti minutter.

Morris Mandel

Ta ikke livet altfor seriøst. Du kommer ikke ut av det i live.

Elbert Hubbard

Mot er å gå fra fiasko til fiasko uten å miste entusiasmen.

Winston Churchill

nsten, Livet imiterer ikke ku det imiterer dårlig tv.

Woody Allen

VEIEN TIL SUKSESS HAR MANGE FRISTENDE PARKERINGSPLASSER.

asko VI MÅ TRO PÅ FRI VILJE. Suksess og fi VI HAR IKKE NOE VALG. Ukjent er overvurdert. Isaac B. Singer Sist jeg var inni Men fiasko gir deg Siden det er fyr på la oss varme oss. en kvinne, var mye mer å snakke om. huset, Italiensk ordtak Hildegard Knef

Hvis du allerede er på tynn is, kan du like godt danse.

Ordtak

da jeg besøkte frihetsgudinnen.

Ukjent

Mosjoner daglig.

Spis sunt. Dø uansett.

Kriminelt godt sagt er en samling sitater av kjente personer, som er elegante, bruksvennlige og gjerne kyniske. Her finner du formuleringer om det aller meste, ikke minst om livet, døden, kvinner, menn og kjærligheten. Så neste gang du trenger å avlevere en elegant vending, har du mange å ta av.

Ukjent

Hvis du er på vei gjennom helvete,

fortsett å gå.

KRIMINELT GODT SAGT

Winston Churchill

KR 99,– CAPPELEN DAMM

x x x x x x x x x kr x x xixmxixnxex ltx x gx ox dxt xsag x x xt KRIMMAGAS I N ET

13

PÅ INNSIDEN

KR 379,– KAGGE FORLAG

EIRIK JENSEN f. 1957

Da Eirik Jensen ble arrestert i 2014, var han en av politiets mest betrodde. Han var kjent som en utradisjonell og frittalende politimann.

Kontaktnettet var enormt, og kollegaer omtalte ham som en som var politimann 24 timer i døgnet.

14

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxxx på i n n s i de n xxxxxxxx

«Jeg snakker med alle og har alltid gjort det.»

PÅ INNSIDEN

– Historien om mitt politiliv

Den 25. februar ble den utradisjonelle og frittalende politimannen Eirik Jensen arrestert og siktet for grov korrupsjon. Nå kommer boken med hans egen versjon av hans uvanlige politiliv. tekst : m a rius fossøy moh augen

foto : r agna l ise v ikre

D

a Eirik Jensen ble arrestert, den 25. februar i fjor, var han en av politiets mest betrodde medarbeidere.

Han var kjent som en utradisjonell og frittalende politimann, som hadde vært med på de aller største sakene de siste 20 årene. Kontaktnettet var enormt, og kollegaer omtalte ham som en levende legende, en som var politimann 24 timer i døgnet.

I løpet av sine over tretti år som operativ tjenestemann tilegnet han seg stor innsikt i hva som fungerer og hva som ikke fungerer når det gjelder å forebygge kriminalitet.

Jensen er tilhenger av den såkalte dialogmodellen, som han selv har hatt suksess med i sitt arbeid i Oslo-politiet. Han mener at mye kriminalitet kan forebygges ved å sette seg ned og snakke med motparten: Avtale noen kjøreregler. Behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle – så lenge de ikke trår over grensene som loven setter. For Jensen har ikke dette handlet om verken dumsnillhet eller naivitet, men om å vise at man tar også disse menneskene på alvor, og at de selv kan være med og påvirke sitt forhold til politiet. Dialog, når det fungerer som best, gir en vinn-vinn-effekt.

Det aller viktigste for Jensen har vært å forebygge kriminalitet, fremfor å få folk bak lås og slå. Han åpner selv for at han kan ha vært en pain in the ass for både ledere og kollegaer, både fordi han snakker rett fra levra og har klare

«Behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle – så lenge de ikke trår over grensene som loven setter.»

og tydelige meninger, og fordi han har gått såpass langt i sin dialog med kriminelle miljøer.

«Jeg snakker med alle og har alltid gjort det», har vært hans utradisjonelle mantra. «Det å være politi har mye med sosial tankegang å gjøre.»

Det er ikke til å stikke under stol at arbeidet for et bedre og tryggere samfunn har med ført en del forsakelser for Jensen. Arbeidsmåten og den hyppige kontakten med belastede miljøer har tvunget ham til å bo på hemmelig adresse. Også forholde t til kollegene har blitt satt på en hard prøve. Det hele kulm inerte i garasjen på Politihuset på Grønland denne febr uardagen for et år siden, da han ble arrestert og sikt et for grov korrupsjon.

På innsiden er et selvportrett av en annerledes politimann – en pioner og fotsolda t blant stadig flere teoretisk skolerte. I sin selvbiografi letter Jensen på sløret og inviterer leseren med inn i poli tiets arbeid og forteller om et langt liv i operativ tjeneste . Ikke minst forteller han her om opplevelsen av hvordan det er å sitte på den andre siden av gitteret.

Boken er skrevet i samarbeid med forfatteren og fotografen Thomas Winje Øijord.

Han debuterte i 2004 med den kritikerroste Hatten og andre forstyrrende momenter. I 2007 kom romanen Kongeriket Norge. ¢

dx en KRIMMAGAS II N N ET ET x x x x x x x x x x x x x x x x xpå x xixnxnxsxi x x KRIMMAGAS

15

til topps med

Fritt fall tekst : tom as algard

foto : philbrick photography

Lisa Gardners nye roman Fritt fall lanseres i USA og Norge samtidig. Med sine velkomponerte plot og sin mørke realisme havner hun stadig øverst på New York Times’ bestselgerliste.

LISA GARDNER

Amerikansk forfatter Lisa Gardner er en av USAs store kvinnelige krim­forfattere og en gjenganger på New York Times’ bestselgerliste. Bøkene hennes er trykket i over 22 millioner eksemplarer og utgitt i 30 land.

16

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx t i l t o pps me d fritt fall xxxxxxxxx

L

isa Gardner er kjent for å kombi­ nere neglebitende spenning med en original intrige. For syttende gang kommer en spennings­roman fra Lisa Gardner. For første gang kommer den ut i USA og Norge samtidig!

Skrevet siden hun var 17

Lisa Gardner har skrevet romaner siden hun var 17 og utgitt siden hun var 20 år.

Først var det romantikk ved siden av studiene. Lisa fikk jobb som bedrifts­ rådgiver i Boston, men hun likte ikke å måtte iverksette tiltak i bedrifter som stort sett gikk ut på at folk mistet jobben – hun husker godt seks vonde uker hos Volvo i Göteborg. Derfor ble hun forfatter på heltid i stedet.

Lisa er vant til kulde, siden hun er født i Oregon og nå bor i New Hampshire. «Sist vinter hadde vi fem sammen­hengende måneder med minusgrader,» sier Lisa, og gleder seg til å kunne gå på ski i skisportens hjemland på sitt norgesbesøk.

«Kriminalitet handler bare om planlegging.

De fleste kriminelle er dårlige til å planlegge.

Det er derfor de blir tatt.»

Spør politiet

Å drive research er det hun liker best ved å være forfatter. Og Lisa har en egen evne til å få politiet i tale. «Jeg kan jo ingen ting om kriminalitet. Jeg har ikke bakgrunn som verken politi, advokat eller journalist, så jeg må spørre meg fram,» forteller Lisa. I USA har skatte­ betalerne rett til et ordentlig svar fra offentlig ansatte. Denne retten har Lisa brukt for å samle kunnskap fra politi­ folk. Det fins i USA sågar samlinger for

politimenn og krimforfattere, som sammen begår tenkte kriminelle handlinger og løser kriminalgåter.

Politi spiller skurk

«Politifolk elsker å spille skurk,» sier Lisa og ler. Det hender ofte at hun pønsker ut en kriminell handling, beskriver den for politifolk og får hjelp og innspill. «Da jeg skulle gå i gang med å skrive Gone (Borte, Cappelen Damm 2015), svarte kontakten min i politiet meg med en løsning på tre sider.» D.D. Warren – en av Lisas hovedpersoner – sier:«Kriminalitet handler bare om planlegging. De fleste kriminelle er dårlige til å planlegge. Det er derfor de blir tatt.»

Lisa Gardners mørke realisme og snedige plot appellerer til mange.

Faktisk kommer den største mengden fanmail fra lesere som sitter i fengsel.

Nordic noir

«Det er klart vi amerikanere kjenner til den skandinaviske krimbølgen, men jeg må innrømme at jeg ikke har lest noe ‘Nordic noir’,» sier Lisa. «Det er fordi jeg ikke får tid til å lese bøker jeg selv velger.

Men jeg følger med på alt mine kolleger og venner skriver; Tess Gerritsen, Karin Slaughter. Lee Child og Harlan Coben er trivelige og meget kollegiale forfattere, så dem følger jeg med på.»

Kidnapping

Selv om Fritt fall er blodfersk i bok­ handelen, er Lisa selvsagt i gang med sin neste bok. Arbeidsåret er delt inn i tre nesten like lange perioder med research, skriving og promotering. Ideer til ny handling er aldri mangel-vare.

Neste bok kommer til å handle om kidnapping, og den bygger på en sann historie.

Det skal bli spennende å følge en ny, men dog verdenskjent forfatter her i Norge. ¢

FRITT FALL

KR 349,– CAPPELEN DAMM

OVERSATT AV LINDA MARIE VIKAUNE

I Fritt fall får begrepet «upålitelig forteller» en helt ny mening når Lisa Gardner gir hovedpersonen postkommosjonelt syndrom. Hun lider av hukommelsestap og hallusinasjoner etter flere hjernerystelser.

Nicky våkner i en totalvraket bil som står med fronten ned i en grøft. Hun er dekket med blod, og det er glasskår overalt. Til tross for smertene klarer hun å komme seg ut av vraket og klatrer opp skråningen i mørket. Hun er besatt av én ting: å finne en liten jente som heter Vero. Etterforsker Wyatt setter i gang omfattende søk i området, men ingen kan finne barnet kvinnen leter etter. Og så kan Nickys ektemann fortelle at de ikke har noen datter.

Parallelt med etterforskningen følger vi Nickys intense kamp for å erindre.

Hun husker ingenting fra ulykken, bare bruddstykker av noen brutale minner fra fortiden. Hva skjedde egentlig den kvelden bilen hennes for utfor veien?

Lisa Gardner leker med oss. For hvem kan vi tro på? Hvem er Vero? Og hvem er egentlig Nicky? Vi vil så gjerne tro henne. Men kan vi det?

NYHETER I POCKET:

BORTE • SI FARVEL • DØDENS TIME

KR 149,– CAPPELEN DAMM

i lx txoxpxpxsxm ed RIMMAGAS II N x x x x x x x xt x xx x xfritt x x x xfall x x x K KRIMMAGAS N ET ET

17

•

å r e t s f e s t i va l f o r fat t e r

•

GUNNAR STAALESEN tekst : hans h. skei

illustr asjoner : hilde thomsen

Varg Veum er kåret til «Tidenes norske krimhelt», for bøkene om Varg Veum utgjør en krimserie uten sidestykke.

18

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x

Han debuterte som 22-åring, og ga altså ut et par politi­ romaner før han fylte 30.

G

unnar Staalesen er den norske krimforfatteren som har holdt liv i en seriefigur over lengst tid, og gjort det med stort hell og enormt gjennomslag, hjemme og ute. Enkeltbøker av andre forfattere kan ha hatt kjempe­ suksess, og noen har blitt større bestselgere i inn- og utland enn Staalesens bøker. Men i omfang og varighet og stabilt høy kvalitet kan ingenting måle seg med Varg Veum-bøkene – heller ikke når det gjelder «gjenbruk» i alle former og formater. Veum ble da også kåret til «Tidenes norske krimhelt» i 2004. Den endelige kanonisering kan vel sies å ha kommet med tildelingen av «Rivertonklubbens hederspris» da denne oppdiktete personen mottok Den gylne revolver på 70-årsdagen, 16. oktober 2012! Varg Veum som egentlig syntes å være født ut av og inn i mytenes og litteraturens store rom, utstyres med familie og bakgrunn i forfatterens store «Hundreårstrilogi».

Gunnar Staalesen ble født i Bergen 19. oktober 1947. Han er cand.philol. fra Universitetet i Bergen med hovedfag i engelsk.

Han debuterte som forfatter allerede i 1969 med romanen Uskyldstider, men det kriminallitterære forfatterskapet begynte litt senere. I 1975 vant han andrepremie i en konkurranse forlaget Gyldendal avholdt med boka Rygg i rand, to i spann. Rivertonjuryen vurderte boka enda høyere og ga den prisen som beste krim dette året. To politimenn, Dumbo og Maskefjes, ble et kortvarig radarpar i norsk krim; de kom til å opptre i tre bøker. Det virkelige gjennomslaget kom da Staalesen introduserte privatdetektiven Varg Veum i 1977.

Ingen kunne forutsi at samme etterforsker skulle opptre i en lang, konsekvent og uhyre velskrevet serie bøker som til nå (2015) omfatter 17 romaner og to novellesamlinger. At Varg Veum er privatetterforsker og fungerer like godt under skiftende konjunkturer i kriminalsjangeren – også etter at politiromanen er blitt så dominerende – sier noe om den posisjonen Varg som seriefigur har fått hos leserne. Men Staalesens skrivegjerning omfatter langt mer enn bøkene om Varg Veum, selv om det må ha forrang når han nå er Årets

20

KRIMMAGA S I N ET gu n n ar staal e s e n

festivalforfatter. Han har skrevet mye også for teater, og har blant annet dramatisert Amalie Skrams firebindsverk, Hellemyrsfolket. Et imponerende trebindsverk om Bergen gjennom hundre år, der hans privatetterforsker Varg Veum faktisk oppklarer et hundre år gammelt mord, er også blitt til scenekunst. Varg Veum forekommer i dag både i film- og tegneserieversjon, i lydbøker og i hørespill. Så vel filmene som TV-serier er blitt svært populære i inn- og utland. Staalesen har vært forfatter på heltid siden 1987, og har en omfattende litterær produksjon – mange flere bøker i ulike sjangrer enn vi her har kunnet nevne. Han debuterte som 22-åring, og ga altså ut et par politiromaner før han fylte 30. Ingen av den generasjonen krimforfattere som debuterte midt på 1970-tallet er aktive i sjangeren i dag utenom Staalesen. Det er ikke uvanlig at lange bokserier taper seg i det lange løp, men både Staalesen og Varg har holdt koken: To–tre av de senere bøkene hører til blant de beste i den lange rekken.

Bøkene om Varg Veum

Det begynte i 1977 med Bukken til havresekken der vi i første setning hører Varg Veum snakke i første person: «I begyn­ nelsen var kontoret, og på kontoret var jeg.» Varg Veum er altså privatdetektiv. Han påtar seg oppdrag mot betaling, men tar ikke skilsmissesaker. Det kan bli lange ventetimer på kontoret, men når oppdragene kommer, blir de spennende nok. Så vil noen kanskje innvende at Varg Veum aldri kunne ha tjent til livets opphold som privatdetektiv i virkelighetens Bergen. I litteraturen går det bra; i en populær-litterær sjanger er det helt i orden. Dessuten har han forbilder, riktignok fra en annen tid og fra andre og større samfunns­ forhold. Varg kommer nesten helt ferdig, med en rekke karaktertrekk og holdninger, med en væremåte og et språk, som vi kjenner igjen fra Philip Marlowe, helt og privatdetektiv i romanene til den amerikanske forfatteren Raymond Chandler. I all hovedsak fungerer det hele strålende. Veumbøkene er etter alt å dømme det mest gjennomførte og mest vellykkede av alle forsøk på å omplante denne undergruppen



14 OM STAALESEN

TOM EGELAND: En flott forfatter inspirert av det amerikanske, hardkokte. Samfunns­bevisst.

Alltid aktuell. En allsidig skjønnlitterær forfatter og dramatiker. Dessuten er Gunnar en kjernekar.

KARIN FOSSUM: Hvis jeg skulle komme i en situasjon der jeg trengte øyeblikkelig og diskret assistanse, og jeg av forskjellige grunner ikke ville blande inn politiet, da ville jeg ha banket på døra til Varg Veum.

Gunnar er, både som person og forfatter, en fremragende representant!

IAN RANKIN: Gunnar Staalesen er en av mine absolutte favoritter blant skandinaviske forfattere. Varg Veum har basen sin i Bergen i Norge og er en kompleks, men sjarmerende anti-helt. Varg betyr ‹ulv› på norsk, og dette er en serie med svært skarpe tenner.

UNNI LINDELL: Gunnar skriver med en særegen letthet. Han er unik, Krim-Norges «grand man», ikke «grand old», for han er evig ung. Selv om han har vært her siden tidenes morgen. Varg Veum er Cato Isaksens gode kollega, og Gunnar er MIN!!!

SARAH WARD: Staalesen er en av Skandinavias beste forfattere ... Man får alltid en sterk stedfølelse i Staalesens bøker, og det iskalde Bergen, et sted jeg aldri har vært, blir gjort levende. Jeg håper vi får se mye mer til Varg Veum, og at et bredere publikum nå blir klar over en forfatter som er blant de beste.

JOHAN THEORIN: Gunnar Staalesen skrev spennende og samfunnsengasjert nordisk noir lenge før noen svenske samtidsforfattere hadde fått til en eneste bokside. For meg er han en av Norges mest solide fortellere og i tillegg fantastisk hyggelig.

JØRN LIER HORST: Krimlitteraturens Grand Old Man. Gunnar skriver med originalitet og eleganse, med engasjement, moralsk alvor og kognitiv dybde – samtidig som han gir oss spennende historier.

EYSTEIN HANSSEN: Staalesen har vært en drivende faktor i etableringen av en hardkokt, norsk noirsjanger. Vi som kommer etter Staalesen, kan takke ham for å ha banet vei i litteraturlandskapet.

NILS NORDBERG: Det er Gunnar Staalesen som er «nordic noir». Førti års produksjon med aldri sviktende høy standard, sosialt engasjement, stilistisk fandenivoldskhet, sjeldent velkonstruerte plots – og humor! gjør ham til en av de fire–fem fremste norske krimforfattere gjennom tidene.

HANS OLAV LAHLUM: En av Norges beste krimforfattere gjennom fem ulike tiår og forfatteren av norgeshistoriens beste krimromanserie. Samtidig også en av de beste sosialrealistiske r­ omanforfatterne i Norge gjennom samme tidsperiode. Det er min mening, og den må jeg respektere.

FREDRIK WANDRUP: Få norske forfattere har skildret sin samtid med sterkere og mer treffende innlevelse. Spesielt konflikten mellom generasjonene. Omgjort til lynskarpe, vittige og medlidende kriminaltragedier.

CHRIS TVEDT: Varg Veum er mannen med krimuniversets kuleste navn og varmeste hjerte. På Strandkaien i Bergen står det en bronseskulptur av ham i full størrelse, og det sier i grunnen det meste.

ASBJØRN SLETTEMARK: Jeg leste mine første Varg Veum-romaner omtrent samtidig som a-ha gikk til topps i USA med «Take On Me», og begge deler var like stort for en 10 år gammel kulturkonsument. Tenk at lille Norge kunne fostre både glamorøse pop­ stjerner og briljante, drikkfeldige detektiver!

TORKIL DAMHAUG: Gjennom glimrende språkbehandling og sine valg av motiver og miljøskildringer har Gunnar åpnet nye rom for norske lesere av krim. Også ved sin raushet og sitt oppmuntrende engasjement har han vært en inspirasjonskilde for meg og andre yngre kolleger.

sta en RIMMAGAS II N x x x x x x x x x x x xgxuxnxnxaxrx x x xaxlxexs x x K KRIMMAGAS N ET ET

21

 av kriminalromanen til norske og nordiske forhold. Varg Veum forteller selv sine historier,

HANS H. SKEI

Professor i allmenn litt.vit.

Hans H. Skei er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og president i Rivertonklubben. Han har skrevet en rekke artikler om kriminal­ litteratur, mange av dem samlet i boken Blodig alvor (2008).

og han gjør det i et språk som hører akkurat denne sjangeren til – røft, upolert, med kjappe replikker og utleverende karakteristikker, men også med følsomhet for taperne, med lett sentimentale holdninger til det vakre, med bilder som fanger inn byen og menneskene og konfliktene og setter dem i relieff mot det vi burde ha fått til – det bedre samfunnet vi skulle ha bygd, men som det ser ut som vi har gitt opp. Da blir det Veums oppgave, når oppdragene kommer, å rydde opp i forbrytelser og overgrep av alle slag. De endrer karakter etter som årene går, fra narkotikaproblemer og saker knyttet til ekteskap og samliv i flere bøker, til miljøkriminalitet, prostitusjon, økonomiske forbrytelser – i sum alt det som undergraver og ødelegger og river ned. Veum er hederlig, og derfor fattig. Etter hvert blir han også moralsk forarget, personlig involvert i mange saker, og selvsagt utsatt for stor fare.

Staalesens bøker om Varg Veum skriver seg inn i en tradisjon vi gjerne kaller «hardkokt krim» – noen ganger brukes også benevnelsen «noir» om bøkene. De foregår alltid med storbyen som bakteppe, og med kriminalitet som i omfang og utstrekning tilsvarer en verden av overflod, stort forbruk, raskt tjente penger, sammenblanding av politikk, korrupsjon og kriminalitet. Alt dette er det selvsagt lite av i Bergen, og det er noe av Staalesens mesterskap at han kan bruke sin intime kjennskap til byen – geografi, historie, beboere – som åsted for så mange og så forskjellige forbrytelser. Vi er selvsagt i en sjanger som ikke tilstreber å skildre virkelighet, men som gjennom fortellingene likevel kan beskrive noe av virkeligheten de oppdiktede forbrytelsene plasseres i, og slik fungere samfunnskritisk. Veum kan av og til være besk og bitende i sine kommentarer til hvordan samfunnet utvikler seg, og hvilket spillerom denne utviklingen gir for kriminalitet av mange slag. Men han har som seriefigur i tradisjonen fra Chandler en klar oppgave og en tradisjon å føre videre: Han må holde ryggen rak, gå nedover de skitne gatene, og rydde opp så langt han kan.

Varg Veum blir involvert følelsesmessig i sine klienter og deres elendighet – i tråd med noen av sjangerens konvensjoner, men likevel på helt eget vis. Skylden for ulykke og motgang og kanskje til og med drap blir i stor grad tilbakeført til enkeltpersoner og deres moral og integritet. I de tidlige Veum-bøkene skulle man nesten forvente et politisk budskap eller sterkt samfunnskritiske holdninger – dette var svært ofte tilfelle i norsk krim på 1970-tallet. Staalesen er ikke ute i politisk ærend som så mange av sine samtidige kolleger.

Likevel har Veum sterke oppfatninger om samfunnsutviklingen, selv om de enten uttrykkes i noen av hans kyniske eller satiriske «wise-cracks» eller gjennom beskrivelser av

DUMBO OG MASKEFJES: Rygg i rand, to i spann (1975)* – Mannen som hatet julenisser (1976)* – Den femte passasjeren (1978)*

VARG VEUM: Bukken til havresekken (1977) – Din, til døden (1979) – Tornerose sov i hundre år (1980) – Kvinnen i kjøleskapet (1981) I mørket er alle ulver grå (1983) – Hekseringen (1985)** – Svarte får (1988) – Falne engler (1989) – Bitre blomster (1991)

1975/1976/1978 * Tre bøker i én utgave

22

1977

1978

1980

1981

** Inneholder sju fortellinger om Varg Veum.

KRIMMAGA S I N ET gu n n ar staal e s e n

1983

1985

1988

1989

1991

personer han har lite til overs for. Veum viser samme forståelse som sine amerikanske forgjengere når vanlige mennesker har behov for hans hjelp, og uansett hvor langt ned Veum kommer – og det er dypt på sitt verste – er det noe i ham som person som får ham på beina igjen. Det handler om ryggrad, integritet og moral. Det kan holde hardt, i vanskelige tider både økonomisk og personlig. Gjennom skiftende tider – Veum har snart solgt sine tjenester i førti år – forandrer forbrytelsene seg, verden ser annerledes ut og stiller helt andre krav til privatetterforskeren enn narkotikaforbrytelser eller sjalusidrap i de tidligste bøkene. Det er mangfoldige og varierte kriminalgåter Veum i samarbeid med politiet, eller like ofte i konflikt med dem, må løse – noen ganger selvsagt med fare for eget liv og for dem som står ham nærmest. Den ensomme ulv trives ikke alltid med å være ensom, og i mange skumle situasjoner er det andre – ofte nære kvinnelige bekjente – som overhodet gjør det mulig å komme levende ut av en sak og løse den.

Staalesen lyktes i sine første Veum-bøker med å omplassere en sjanger og en konvensjon som gjaldt større byer og organisert kriminalitet til små og lokale forhold i Bergen. Det er ingen liten prestasjon. Lokalkoloritt og tidsbilde, opplevd og farget av Veums sinnsstemninger, gir mange av bøkene en særegen intimitet. Varg føler for sin by, dens spesielle miljø, og gleder seg over utsikten fra kontoret om alt ellers er trøstesløst. Noen av konvensjonene – selve rammeverket for denne sjangeren – ligger fast gjennom alle bøkene, men også Veum blir eldre og forandrer seg med skiftende tider. Han er midt i 30-årene i de første bøkene, og ved å følge livsløpets kronologi, men la tiden forløpe langsommere inn i virkeligheten, lar forfatteren ham i de siste bøkene fremstå som en godt voksen mann med en enorm livserfaring og mange aktive år foran seg. Varg ble tidlig karakterisert som «fattig, desillusjonert, men med et hjerte av gull – og en flaske akevitt til vern mot ensomheten», selv om det under det ytre som kunne være både røft og hardtslående dukket opp et søkende og nølende og usikkert menneske som tviholdt på håpet og drømmen om en smule lykke og et verdig liv. Det har Veum aldri sluppet taket i.

Bøker som Din, til døden (1979) og Falne engler (1989) ble lenge av mange regnet som høydepunkter i det som nå er blitt en lang serie. Det er grunn til å føye til noen av de senere bøkene – la meg bare antyde at så vel Vi skal arve vinden (2010) som Der hvor roser aldri dør (2012) er suverene krimromaner som bidrar kraftig til å gjøre Veum-serien til et storverk i norsk kriminallitteratur. ¢

Begravde hunder biter ikke (1993) – Skriften på veggen (1995) – De døde har det godt (1996)** – Som i et speil (2002) – Ansikt til ansikt (2004) – Dødens drabanter (2006) – Kalde hjerter (2008) – Vi skal arve vinden (2010) – Der hvor roser aldri dør (2012) Ingen er så trygg i fare (2014)

1993

1995

1996

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

** Inneholder åtte fortellinger om Varg Veum.

g u n n a r sta a l e s e n K R IMMAGAS I N ET

23

Krimmagasinet har spurt 10 krim­forfattere og krimeksperter om hvilken krim- og spenningsfilm som er deres favoritt.

Tom Egeland

The Godfather (G udfaren), Francis Ford Copp ola, 1972

Unni Lindell

Klute, Alan J. Pakula, 1971

24

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx mi n favo r it t fi l m xxxxxxxxx

Jørn Lier H

orst

The Usual S uspects (De mistenkte) Bryan Sing , er, 1995

Chris Tvedt

0 Winter`s Bone, Debra Granik, 201

Karin Fossum

Mystic river,

Asbjørn Sle

Clint Eastwoo

d, 2003

ttemark

The Usual S uspects (De mistenkte) Bryan Sing , er, 1995

Tom Egeland

Kill Bill Quentin Tarantino, 2003/2004

Hans Olav Lahlum

en Murder by death (Mord med død Robert Moore, 1976

til følge)

x x x x x x x x x x x x m x xixnxfavo x x x xrxi txtxfxi lxm x K R IMMAGAS I N ET

25

Eystein Hanssen

kt The French Connection (Brennpun 1 New York) William Friedkin, 197

Nils Nordberg M av Fritz Lang, 1931

Tom Egeland

No Country for Old Men Ethan og Joel Coen, 2007

Torkil Damhaug

Don’t look now (Avdøde advarer) Nicolas Roeg, 1973

Tom Egeland

James Bond (Sean Connery)

26

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx mi n favo r it t fi l m xxxxxxxxx

BERLIN NOIR-trilogien

Philip Kerrs berømte Berlin noir trilogi bestående av Marsfioler, Den bleke forbryter og Et tysk rekviem er nå ute i ny utgave. Sannelig ingen lett oppgave å være privatdetektiv i Berlin i nazi-Tyskland.

BERLIN NOIR TRILOGIEN

KR 199,– PEGASUS FORLAG

OVERSATT AV RUNE LARSSTUVOLD

tekst : h a agen sund

B

erlin noir trilogien er en klassiker, men dessverre en skjult perle for mange. Den har fått strålende anmeldelser både internasjonalt og her i Norge. Det er en stemningsbombe der Kerr glimter til med lattervekkende beskrivelser, replikkvekslinger og fornærmelser i form av etterforskerhelten Bernie Günters farlig løse tunge. Forfatteren blander mesterlig fiksjon og virkelighet fra en dyster tid der virkelige hendelser og personer overstiger det litterært plausible. Günter vandrer igjennom nazistenes æra med grusomheter og ondskap og prøver å balansere sin med menneskelighet med behovet for egen sikkerhet og overlevelse.

I første bok, Marsfioler, er handlingen lagt til Berling 1936. Der møter vi privatdetektiv og tidligere politimann Bernie Günther. Han får i oppgave å oppklare et innbrudd. Under etterforskningen kommer han nært inn på Tysklands nazimiljøer og ledende nazister, og da er det ikke lett å manøvrere riktig.

Den bleke forbryter heter den andre boken,

og der blir unge, blonde, blåøyde, tyske jenter funnet myrdet. En ledende skikkelse i nazipartiet ønsker saken oppklart straks. Kripo «tilbyr» derfor privatdetektiv Bernhard Günther at han kan vende tilbake til sin gamle stilling ved politiet. Man har bruk for en mann med stor erfaring, en mann som kan tenke kreativt og kjapt. Dermed kastes han ut i oppklaringen av mordene på fire jenter. Men en tilsynelatende gal seriemorders verk viser seg å dekke over fanatiske politiske hensikter med stor innvirkning på fremtidens Tyskland

I den siste boken Et tysk rekviem er krigen slutt. Året er 1948 og Bernhard Günther er kommet helskinnet gjennom krigen. Og i det sønderbombete Berlin, hvor spenningene mellom de vestlige stormakter og Sovjetunionen er voksende, forsøker Bernie å videreføre sin virksomhet som privatdetektiv. Han får til oppgave å oppklare et mord på en amerikansk offiser i Wien, men oppdager hurtig at han har stukket hendene i et vepsebol fullt av gamle nazitopper og russiske og amerikanske agenter. n

PHILIP KERR

Britisk forfatter, f. 1959 Philip Kerr er født og oppvokst i Edinburgh og utdannet jurist.

Han har vært tekstforfatter i Saatchi & Saatchi, har skrevet jevnlig for blant annet Sunday Times og New Statesman og vært forfatter på heltid i flere tiår. Kerr har utgitt mer enn 20 kriminalromaner og flere barnebøker og har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser, både for sitt forfatterskap og enkeltbøker.

x x x x x x x x x x x x x x x x x p xh xx i lxi x p xke x xr x r K R IMMAGAS I N ET

27

Hanne Kristin Rohdes krimdebut, Mørke hjerter, har i skrivende stund et opplag på 50 000 eksemplarer. Nå foreligger oppfølgeren, Bare et barn, og Rohde håper på enda flere lesere.

H

t e k st : r ay mon d v i k

foto : jeton k acaniku

ar du gjort deg noen refleksjoner om hvorfor du har fått en slik pangstart på forfatterkarrieren?

Jeg tror noe av det handler om troverdighet. Som tidligere toppleder i hovedstadspolitiet skjønner leserne at jeg kan krim. Min politibakgrunn hjalp meg i skriveprosessen, og både direkte tilbakemeldinger fra leserne og de gledelige salgstallene viser nok at min politibakgrunn ikke er en ulempe. Ideen min var at Mørke hjerter skulle være et slags litterært kinderegg: krim, ledelse og politikk. Bare et barn er bygget over samme lest, men er likevel ganske annerledes. Heltinnen min, Wilma, har min toppjobb i politiet, og begge bøkene gir leserne en opplevelse av å bli tatt med innenfor det langstrakte grå politi­huset på Grønland.

Hva fikk deg til å begynne å skrive?

HANNE KRISTIN ROHDE Norsk forfatter, f. 1962

Hanne Kristin Rohde er utdannet jurist og er tidligere leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2014 debuterte hun ut salgssuksessen Mørke hjerter, som er trykket i 50 000 eksemplarer. Bare et barn er hennes andre kriminalroman.

28

KRIMMAGAS I N ET s pe n n i ng, l e de l s e o g p o l i t i kk

Den direkte utløsende faktoren ligger hos forlagssjef Anne Gaathaug. Hun ringte meg i februar 2011 og troppet opp på mitt kontor i 6. etasje i politihuset. Hun ville at jeg skulle skrive bok. Hun ble høflig, men bestemt avvist, for jeg hadde ikke engang tid til å skrive julekort, langt mindre en bok. Men Anne er ikke den som gir seg når hun er på talentspeiding har jeg forstått, så hun tok frem visittkortet sitt, la det ved siden av fasttelefonen min og sa med et smil: «Når du har ombestemt deg, så ringer du dette nummeret.» Så kom 22. juli, en påfølgende travel høst og krevende dager. I romjula 2011 hadde jeg behov for noe helt annet å tenke på, og da tok jeg frem Annes visittkort og ringte henne. Jeg hadde tross alt mye på hjertet.

Du sa nylig opp jobben i politiet for å bli forfatter og foredragsholder.

Du har gått fra å være i hundre til hvilepuls?

Det er mulig at pulsen er noe redusert, men det er ikke noe hvilehjem hverken å være foredragsholder eller forfatter. Det kverner i hodet døgnet rundt, og jeg jobber nok like mye. Den store forskjellen er likevel at nå styrer jeg tiden min selv. Jeg må ikke rykke ut når de kriminelle finner på sitt, men kan skrive når ideene kommer, gå tur når været er som vakrest, og reise rundt og snakke om ledelse, balanse og likeverd i hverdagen etter avtaler jeg har inngått selv.

I bøkene dine virker du opptatt av ledelse. Er det noe du vil leserne skal reflektere over?

Jeg er opptatt av at bøkene skal formidle noe mer enn bare den kriminelle handlingen. At leserne skal få noe mer enn at urett skal søkes gjenopprettet. Derfor er Wilma en vanlig kvinne med hverdagsutfordringer som berører henne i tillegg til de faglige utfordringene hun stilles overfor. Jeg er, etter å ha vært leder i 20 år, svært opptatt av hvordan vi mennesker behandler hverandre i hverdagen.

Jeg ønsker å vise hvor tungt det kan bli når motspillerne får for stor plass. Tilbakemeldingen fra leserne av Mørke hjerter tyder på at dette har vært et svært interessant og velkomment perspektiv i boka.

Både Mørke hjerter og Bare et barn tar opp ubehagelige temaer.

Er det bevisst?

Jeg har jobbet med «ubehagelige temaer» i 25 år, så veldig bevisst er det nok ikke i seg selv.

Derimot er det svært bevisst at jeg ønsker å sette på dagsorden problemstillinger som ikke fungerer optimalt i vårt rike land. Utfordringer som alle mener skal bekjempes, utbedres, få oppmerksomhet og løses, men hvor den politiske, forvaltningsmessige og medmenneskelige innsatsen likevel ikke står i forhold til lidelsene.

Vil det ikke alltid være sånn?

At ting ikke er perfekt?

Selvfølgelig. Men i mine bøker pirker jeg i våre fordommer. Dine og mine. Politiets, medias og politikeres. Dette er spesielt tydelig i Bare et barn, som omhandler barn som ikke hører til.

De er ikke «våre». PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, kunne i rapporten «Savnet» fortelle at hele 237 asylbarn ble borte i perio-

den 2008–2012. Det er for meg ufattelig at de tallene ikke har fått større medieoppmerksomhet. Hadde mediene vært like tilbakeholdne med å slå opp tallene om det var flere hundre norske barn som hadde forsvunnet fra norske grunnskoler i samme periode? Hadde det vært like lite fokus fra politikerne, barnevern, politi og publikum?

Må du gå mange runder med deg selv om hvor mye du kan avsløre fra din tid i politiet?

Nei. Jeg opplever ikke at dette er vanskelig i det hele tatt. Krimplottene mine er fiksjon. Jeg har undertegnet taushetserklæring, og den varer livet ut. Mine erfaringer på godt og vondt rundt ledelse, og politikk egner seg godt også i fiksjon, noe som også er bekreftet fra en mengde lesere, og disse elementene er i mindre grad funnet opp av meg.

Mange ser paralleller mellom hovedperson Wilma Lind og forfatter Hanne Kristin Rohde?

Ja, den møter jeg ofte! Wilma har så klart mange likhetspunkter med meg, i den forstand at hun har min jobb på Seksjon for voldsog seksualforbrytelser, hun er kvinne, utsettes for motspillere, og slåss for det hun tror på.

Hun er engasjert i jobben og lever seg inn i den med hele seg, noe jeg også kan kjenne meg igjen i. Likevel er det viktig å understreke at Wilma er en litterær skikkelse, hun både sier og gjør ting som definitivt ikke er meg. Men hva dette konkret er, synes jeg bør forbli et mysterium for leseren.

BARE ET BARN

KR 349,– KAGGE FORLAG

Wilma Lind får en ny utfordring

da politiet finner to barnelik ved Frysja i Oslo. Under den påfølgende pressekonferansen skytes og drepes en journalist og en politiadvokat. De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre.

Bare et barn retter blikket mot de mange barna som stadig forsvinner fra norske asylmottak, uten at norske myndigheter gjør tilstrekkelig for å avdekke fakta.

Ville sakene vært like lavt prioritert dersom det var norske barn som plutselig ble meldt savnet?

Hvor mange bøker fremover tenker du, og har du en plan for Wilmas utvikling?

Min plan er at Wilma skal ha et langt og interessant bokliv. Jeg har blitt veldig glad i henne. Og jeg er like spent som leserne på hennes utvikling og valg videre.

Suksessen i Norge er sikret.

Hva er neste mål?

Bøkene mine blir til gjennom et brennende engasjement for problemstillinger jeg selv har kjent på kroppen, har lest eller på annen måte har stiftet bekjentskap med i mitt politiarbeid.

Det er ikke tvil om at Norge ikke eier disse utfordringene alene. Derfor ville det vært gledelig om utlandsagenten min i Stilton Agency etter hvert inngår kontrakter om salg i utlandet. Og så er det selvfølgelig veldig gøy at så mange både leser og liker bøkene mine. ¢

s p e n n i n g , l e d e l s e o g p o l i t i kk K R IMMAGAS I N ET

29

«Vi synes hypnotisør Erik er en interessant person, folk med slike svakheter er ofte det.»

LARS KEPLER

Svensk forfatterpseudonym Lars Kepler er et pseudonym for den svenske forfatterduoen Alexandra og Alexander Ahndoril, som står bak bestselgersuksessene Hypnotisøren, Paganinikontrakten og Ildvitnet. Interessen for hvem som skjulte seg bak psevdonymet var stor, og lenge trodde man at Henning Mankell, GW Persson eller Jan Guillou var forfatteren. Ekekteparet var etablerte individuelle forfattere før de begynte å samarbeide. Alexander (f. 1967) ble kjent for nordmenn med sin roman fra 2006, Regissøren, som omhandler Ingmar Bergman. Alexandra (f. 1966) debuterte i 2003 med romanen Stjärneborg, som skildrer vitenskapsmannen Tycho Brae.

30

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

«Stalking blir ikke tatt på alvor. Så etter hvert som vi researchet temaet, bestemte vi oss for å skrive om tidenes verste stalker,» sier ekteparet Kepler. t ekst : ber n t roa l d n ilssen

fo t o : a n na-l ena a h l st röm

SYKELIG BESATT

H

ver tolvte svenske blir stalket i løpet av sitt liv, og forskning viser at en tredel av alle stalkere gjør alvorlige inngrep i offerets liv. Den svenske prin­ sessen er stalket, Agnetha Fältskog også, og alle har vi litt av snikjegeren i oss når vi kikker inn gjennom vinduer på høstmørke kvelder. Heldigvis er de færreste av oss besatt av syndromet som kan føre til de grusomste ting, ifølge ekte­ paret Alexandra og Alexander Ahndoril, alias Lars Kepler.

Snokingens paranoia

– Vi kommer til å se mer av dette fenomenet etter hvert som vi får flere virkemidler som kan brukes til å stalke. Bare tenk hvilke muligheter sosiale medier gir til å snoke i andre menneskers liv, sier Alexander. Det var denne sykelige besattheten av et annet menneske som ekteparet bestemte seg for å kombinere med paranoia og ultragrov vold. Gudene skal vite at Kepler har lyktes nok en gang.

Livredd i eget hus

Å lykkes har ofte en bakside. Det berømte krimparet har kjøpt hus utenfor Stockholm, og Alexandra var så inne i sin litterære stalkerboble mens hun skrev at hun rett og slett ble redd en fredag kveld da hun så ut av de store stuevinduene, ut i stummende mørke, mens hun ventet på at Alexander

skulle komme hjem fra Stockholm sentrum. Litterære tekster ble med ett en krypende skummel virkelighet, inntil helten hennes endelig dukket opp.

Hjerte for krim

– Av og til føler vi oss forvirret over hvilke konsekvenser skrivingen kan få, men det er en del av den totale pakken.

Det er jo dette vi elsker å holde på med, sier Alexandra. Ingen tvil om at duoen har et stort hjerte for det de gjør. Den femte boken om Joona Linna og resten av persongalleriet på Rikskrim har tatt både tid og krefter. Den ble lengre enn de hadde tenkt seg, researchen mer omfattende, og ”gamle” personer er viet større plass på bekostning av helter som rett og slett ble nødt til å hente seg inn før nye oppgaver venter i neste bok.

Interessant person

– Vi synes hypnotisør Erik er en interessant person, folk med slike svakheter er ofte det. Han lyver lett når ting blir ubehagelig, og «trasslar det till» når det stormer som verst, selv om han i utgangspunktet er både flink og redelig, sier Alexander. – Erik har fått relativt stor plass, akkurat som den gravide kriminal­inspektøren Margot, på bekostning av Joona, som hadde et tøft oppdrag i Sandmannen. Joona ble

e rx x–xsyke l ixgxbxexsat x x x x x x x xke x xpxl x xxxx x x xt KRIMMAGAS KRIMMAGAS II N N ET ET

31

redusert, og har en hard vei å gå før han er tilbake i kjent slag. Det samme gjelder for så vidt Saga Bauer, som likevel har en viktig rolle i starten av Stalker når vi er i tvil om Joona har forsvun­ net for godt eller ei.

Nådeløst

Det nådeløse kombinert med det maktesløse er den geniale nøkkelen til plotet i Stalker. Å levere et filmklipp av en som skal drepes en time etterpå uten at politiet vet hvor filmen er tatt opp. Å bruke film som utgangspunkt for gode ideer er ikke noe nytt for Kepler, men de har ikke latt film spille en så stor rolle tidligere i bøkene som de har tillatt seg denne gang. Det som derimot har spilt en stor rolle, er hypnose, og leseren får igjen et kurs i hypnose når Erik prøver å finne ut hvem, hva og hvor om de mordene som begås. Og flere mord skal det etter sigende bli.

Tre bøker til

– Vi er allerede i gang med å diskutere neste bok om Joona Linna, og har i hvert fall stoff til tre bøker til. Vi tror det vil gå kortere tid til neste bok enn det gjorde nå, men vi får se, sier ekteparet samstemt. Først skal de ta en prat med Lars Kepler over en kopp te. Alltid en kopp te når de diskuterer med Kepler, en litt eldre, ensom, gråhåret fyr, som vil at alt skal gå bra til slutt. Akkurat den filosofien passer ganske bra til den stilltiende kontrakten mellom leserne og ekteparet Ahndoril. Det kan være både helvete og inferno underveis, men når siste side er lest, er verden i vater nok en gang. ¢

32

STALKER

KR 379,– CAPPELEN DAMM

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting av hendelsen.

Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter.

Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu.

Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet.

Politiet kommer ikke til å løse saken uten Joona Linna. Problemet er at Joona har vært forsvunnet i over et år. Nesten alle tror han er død.

Nesten alle.

KRIMMAGA S I N ET k e pl e r – sy k e l ig b e sat t

GLITRENDE

MUSIKALFRYD

Aftenposten

Vårt Land

FORBRYTERISK FORFØRENDE

Dagbladet

TIDLØS OG FANTASTISK

Musikkmagasinet Puls

DUNDRENDE SUKSESS

Fredrikstad blad

Rosenkrantzgt. 10 22 x34 x x86 x x80/815 x x x x x33 x x133 x x x x x x x x x x x x x x K R IMMAGAS I N ET www.oslonye.no

33

– en fantastisk kulisse tekst : knut gørvell

foto : fredrik arff og shutterstock

Siden debuten i 2010 har Eystein Hanssen posisjonert seg blant de etablerte krimforfatterne i landet.

I år kom den femte av bøkene om krimheltinnen Elli, Brennemerket.

«D

a De ingen savner kom ut, ante jeg ikke hva jeg kunne forvente meg,» sier Eystein Hanssen. «Egentlig er det slik fortsatt, men jeg er selvsagt utrolig glad for at karakterene og handlingsuniverset jeg gikk og grunnet på for meg selv, nå når ut til mange lesere.»

Hovedpersonen i Hanssens bøker er Elisabeth Sunee Rathke, Elli blant venner og kolleger. Hun er halvt norsk, halvt thai, og en habil utøver av karate. En handlingsorientert uredd kvinne.

«For meg er Elli en representant for det nye, multikulturelle Norge. Hun har både det norske i seg, og hun har impulser og kulturelle trekk fra Thailand, som er morens hjemland. Hun er en sterk og tøff kvinnehelt, med trekk fra andre markante kvinner i populærkulturen.»

Tilbakemeldingene du får fra leserne tyder på at Elli er en person som fenger begge kjønn?

EYSTEIN HANSSEN Norsk forfatter, f. 1965

«Ja, det kan virke slik. Mannlige lesere kommer gjerne med anerkjennende replikker rundt Ellis mot og standhaftighet, mens flere kvinnelige lesere har innrømmet at de får et lite girl crush på Elli. Da tenker jeg at jeg må ha klart å skape en hel og ekte karakter.»

Historiene i Hanssens bøker er røffe saker. Anmelderne har flere ganger trukket fram at han makter å fortelle en spennende historie, samtidig som han belyser samfunnsproblemer. Temaene i Hanssens bøker strekker seg fra barneprostitusjon via barnesoldater til oljekriminalitet, internasjonal narkokriminalitet, faunakriminalitet, og i siste bok foregår handlingen i Thailand, blant annet i prostitusjonsmiljøet i Bangkok.

Eystein Hanssen deler tiden sin mellom forfatterskap, film­prosjekter og PR-arbeid.

Han debuterte skjønnlitterært med kriminalromanen om politietterforskeren Elli Rathke De ingen savner (2010). Hansen har også gitt ut Giftstrøm (2011), Triangel (2012) og Åtseldyr (2013).

34

KRIMMAGA S I N ET bangko k – e n fan tast i s k ku l i s s e

Hva er det som trekker deg mot å skildre disse miljøene?

«Jeg må skrive om noe som engasjerer meg.

Derfor legger jeg mysteriet til et miljø, eller innenfor en problemstilling, som interesserer eller pirrer. Når Brennemerket foregår i Bangkok, er det fordi jeg har klødd i fingrene etter å skrive noe fra den byen. Den er en fantastisk kulisse, en nådeløs metropol, på en regntung dag nesten som å gå inn på settet til Blade Runner (Ridley Scott, 1982, red. anm.).»

I artikler og opptredener referere du ofte til film. Er det en viktig inspira­sjonskilde for deg?

Hanssen ler. «Absolutt. Jeg startet jo yrkes­ karrieren som fotograf. Slik sett er jeg en visuell person og jobbet etter hvert mange år med tv, og i noen grad film. Det er der jeg kommer fra. Både De ingen savner og Giftstrøm var i utgangspunktet filmmanus jeg omarbeidet til bøker.»

Tilbake til Brennemerket – Elli er halvt thai, og handlingen i den nye boka er en beskrivelse av en reise det virker som om Elli før eller siden var nødt til å foreta?

«Ja, for Elli er det både en lang og risikabel reise rent fysisk, og dessuten en viktig indre reise. Hun er i Bangkok sammen med moren for å feire hennes sekstiårsdag, men underveis i oppholdet kryper byen og morens historikk inn under huden på dem begge. Elli må slåss med både fortid og nåtid, hvor bakteppet er en by i oppløsning. Handlingen foregår på nyåret 2014, da Bangkok igjen var rammet av demonstrasjoner og opptøyer. Jeg har lagt handlingen både til Patpong, Hua Hin og Cha-am. Det siste stedet bor det mange nordmenn.»

Det er etter hvert en viss norsk diaspora i Thailand. Ikke mange norske krimforfattere har utforsket dette miljøet?

«Det er egentlig litt pussig at dette miljøet ikke er mer brukt,» sier Hanssen engasjert.

«Jeg har ikke full oversikt over alt som er skrevet, jeg kommer i farten kun på Jo Nesbøs Kakerlakkene med handling fra Thailand. Men det befinner seg altså til enhver tid over 6000 nordmenn i Thailand, og det dør en nordmann i uka der nede. Thailand er et sted man gjerne rømmer til, for å skape seg et nytt liv. Slik sett er det et utmerket miljø å legge en krimskildring til. Skjebnene er mange og varierte.»

Nå er også dine tidligere titler tilgjengelig i pocket?

«Ja, og det er jeg veldig glad for. Nå kan vi endelig selge bøkene om Elli som én gjenkjennelig serie. For det andre er designet på bøkene nå der jeg tenker det bør være. Det er røffere enn før, men tydeligere og mer i tråd med hva leserne er vant med i sjangeren.»

Mange av kritikerne har trukket fram at bøkene dine ville egne seg svært godt for filmatisering?

«Jeg tror Elli kunne blitt en fin tv- eller filmkarakter. Bøkene om Elli har handlingsdrevne plott, og jeg forsøker å gjøre actionscenene så realistiske som mulig. TV-serier er jo den nye «visuelle romanen». Det har vært flere henvendelser om filmatiseringer, men ikke noe har ført fram. Ennå. Jeg tenker man må se ting i lange perspektiver og ta alt som heter film, tv og utenlandssalg som bonus.» ¢

BRENNEMERKET

KR 369,– CAPPELEN DAMM

Morens gamle demoner trekker Elisabeth Sunee Rathke (Elli) mot et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden. Snart skjønner Elli at hun selv er like forbundet med saken som moren.

Sammen med Jan Nereng og den lokale politimannen Tep Wattana går hun løs på sin mest kontroversielle etterforskning til nå. Bangkok er ikke et sted man følger reglene. Det er et sted man overlever. Det vet også Ellis motstander, som vil ha henne av dage.

Men hvem er han? Og hvem er venn og hvem er fiende blant lokale politifolk og eksilnordmenn?

Femte bok om politietterforskeren Elli er en hardtslående politiaction fra Oslo og Bangkok.

NYHETER I POCKET:

DE INGEN SAVNER • GIFTSTRØM • TRIANGEL • ÅTSELDYR KR 169,– CAPPELEN DAMM

ba n g ko k – e n fa n ta st i s k ku l i s s e K RIMMAGAS I N ET

35

KLASSISK KRIM = HANS OLAV LAHLUM

«… en strålende historieforteller og en mester i å sette leserens fantasi i sving.»

Jørn-Inge Andreassen Frøshaug, Ringerikes Blad

«… en av landets mest underholdende krimforfattere.»

Geir Rakvaag, Dagsavisen

MENNESKEFLUENE • SATELITTMENNESKENE KATALYSATORMORDET • DE FEM FYRSTIKKENE KAMELEONMENNESKENE • MAURTUEMORDENE

36

KRIMMAGAS I N ET x xxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

William Landay rystet hele krim­verdenen med sin gjennom­bruddsroman Til Jacobs forsvar om foreldres mareritt. Nå er han aktuell på norsk med sin prisbelønte debutroman. tekst : m ariann fugelsø nilssen

W

foto : keirnan conroy klosek

illiam Landay hadde egentlig ikke planer om å bli forfatter. Han ble utdannet ved Yale University og Boston College Law School. Etter tjeneste­ gjøring ved Høyesterett i Massachusetts jobbet Landay ved statsadvokatens kontor og fungerte som aktor i seks år. Han begynte å skrive litt da han var i slutten av tjueårene, og da han fylte tretti bestemte han seg for å skrive en bok, mest for å se om han klarte å få den utgitt. Han sluttet etter hvert ved statsadvokatens kontor for å skrive på fulltid. Penger tjente han ved å jobbe som bartender, og smått om senn fullførte han sitt første manuskript, Den ubehagelige sannheten.

Han hadde egentlig tenkt å gi opp skriveprosjektet da ting begynte å snu. Han og kona ventet sitt første barn og var på svangerskapskontroll da det kom telefon fra agenten. Landay fikk en gunstig to-boksavtale og kunne endelig ta det store steget fra «upublisert forfatter» til forfatter. Alle som har vært i New York vet at den første yrkesgruppen er ganske stor. For debutromanen Den ubehagelige sannheten, som ble utgitt i USA i 2003, vant Landay Creasey Dagger for beste debutroman. (Og premien er faktisk en dolk, selv om Landay hevder at den ikke er skarp nok til å åpne et brev …)

Også for sin andre roman, The Strangler, fikk Landay gode kritikeromtaler og flere prisnominasjoner, men det var først med bok nr 3, Til Jacobs forsvar (Defending Jacob), at karrieren tok av. Boken handler om en velansett familie som opplever sitt livs mareritt. Visestatsadvokat Andy Barbers

egen sønn blir anklaget for å ha drept en klassekamerat. Andy er overbevist om sønnens uskyld og gjør hva han kan for å beskytte ham. Men hvor langt kan man gå for å redde sitt eget barn? Til Jacobs forsvar er en bok som engasjerer på mange plan. Den problematiserer også spørsmålet om det såkalte «mordergenet», om det er slik at tilbøyeligheten til å begå voldelige handlinger kan være arvelig.

Mange venter i spenning på neste utgivelse fra William Landay, men imellomtiden kan du lese hans stemningsfulle debutroman om politimester Ben Truman som bare er 24 år gammel. Etter å ha tatt doktorgrad i historie drar han hjem fordi mor hans har fått Alzheimers. Han arver politisjefjobben på hjemstedet fra sin far. Da Ben oppdager liket av en fremtredende aktor fra Boston-distriktet i en lokal hytte, forandrer livet seg dramatisk. Ben har aldri etterforsket noe mer alvorlig enn et og annet tilfelle av hærverk. Da han forsøker å sikre åstedet, roter han rundt og går glipp av viktige beviser, noe den pensjonerte politietterforskeren John Kelly gjør ham oppmerksom på. Selv om saken overtas av Boston-politiet, mener Ben at siden dette drapet skjedde på hans hjemmebane, bør han være en del av etterforskningen. Bostonpolitiet tolererer ham så vidt, men spørsmålet er hvor lenge. Ben avdekker en hemmelig historie om mord og hevn som strekker seg tilbake tjue år. Det hele tar svært uventede vendinger, og slutten er like uventet og sjokkerende som i Til Jacobs forsvar.¢

DEN UBEHAGELIGE SANNHETEN

KR 379,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV KURT HANSSEN

TIL JACOBS FORSVAR KR 169,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV KURT HANSSEN

WILLIAM LANDAY

Amerikansk forfatter, f. 1963 William Landay studerte jus og var statsadvokat i flere år.

Landay har utgitt tre kritikerroste krim­­romaner. Til Jacobs forsvar kom på norsk i 2014 og er nå ute i pocket­utgave. For Den ubehagelige sannheten vant han Creasey Dagger Award for beste debutroman.

d e n u b e h ag e l i g e sa n n h e t e n K R IMMAGAS I N ET

37

M O R D E N E I S A N D H A M N Viveca Sten skriver uhyggelige krimromaner fra den idylliske øya Sandhamn, ytterst i den svenske skjærgården. tekst : caroline svendsen

I

fo t o : a n na-l ena a h l st röm

ngen ble mer overrasket enn meg selv da min første bok gjorde det så bra, sier Viveca Sten.

Hun hadde noe skrive­erfaring fra før og har skrevet det hun omtaler som flere svenske «tørre» fagbøker for jurister, men hadde aldri skrevet skjønnlitteratur før.

– Jeg ville se om jeg kunne skrive noe annet. Dessuten liker jeg å lese krim selv, røper hun.

I 2011 forlot Viveca Sten en lovende karriere som jurist i det svenske post­verket for å bli forfatter på heltid.

I Norge har vi hittil kommet til bok nummer seks i hennes krimserie «Mordene i Sandhamn», som mange også kjenner fra tv-serien som går på TV2. I Sverige har bøkene solgt i mer enn to millioner eksemplarer siden første bok ble utgitt i 2008. Bøkene er for øvrig gitt ut i 17 land.

Lokal tilknytning

Krimserien handler om kriminal­ inspektør Thomas Andreasson og Nora Linde som er ansatt som jurist i en svensk bank. Bøkene kombinerer spenning med et levende miljø fra Sandhamn og hverdagslivets gleder og bekymringer.

– Jeg vil ikke gjøre hovedkarakteren for lik meg, og Nora ligner lite på meg som person. Men det var praktisk for meg å gjøre henne til bankjurist, siden jeg har erfaring fra yrket, kommenterer Viveca Sten.

Forfatteren har nær tilknytning til Sandhamn og har vært her i alle somre og ferier siden hun var liten.

– Mine tre barn er den femte generasjonen i vår familie som er på Sandhamn i feriene, sier hun.

Selv om hun gjerne skulle ønsket

VIVECA STEN

Svensk forfatter, f. 1959

KJENT FRA TV2

Den populære svenske TV-serien Mordene i Sandhamn, med Jakob Cedergren og Alexandra Rapaport i hovedrollene, er basert på bøkene.

38

KRIMMAGAS I N ET x mo xxxxxxxxxxxxxxxx r de n e i san dh amn x x x x x x x x x

Viveca Sten er utdannet jurist, men er heltidsforfatter i dag.

Siden barn­dommen har hun tilbrakt somrene i Sandhamn, i Stockholms skjærgård.

Handlingen i hennes krim­­inal­ romaner utspiller seg i disse idylliske om­giv­elsene. Hennes krimromaner er utgitt i 17 land og har solgt over 5 millioner på verdensbasis. Alle bøkene filmatiseres som tv-serien Mordene i Sandhamn.

det, er det ikke mulig for Viveca Sten og familien å bo på øya fast, og hun oppholder seg resten av året i Stockholm.

– Jeg er her så ofte jeg kan og skriver mye her. Ønsket mitt har vært å løfte frem Sandhamn, som er den ytterste utposten i Østersjøen, sier hun.

Gjør egen research

Viveca Sten er nøye med å gjøre sin egen research til bøkene, slik at miljøene hun skildrer blir så autentiske som mulig. Boken som på norsk heter I natt er du død og er den fjerde i serien, handler for eksempel om kystjegermiljøet, som er en spesialtrent gren i det svenske forsvaret. Kystjegerne holdt tidligere til på en øy som heter Korsø og ligger rett overfor Sandhamn. Øya sees godt fra Sandhamn, men er stengt for offentligheten. I denne boken skildrer Sten de tøffe opptakskravene og den spesielle gruppedynamikken innad i Kyst­ jegerne på 1970-tallet. Foruten å ha snakket med en del kystjegere selv, søkte Viveca Sten det svenske forsvaret om tillatelse til å gå i land på øya slik at hun kunne skildre Korsö mest mulig riktig. Selv om mye av den militære aktiviteten nå er nedlagt, er det fortsatt ikke lov å gå i land der og øya er strengt bevoktet.

– Jeg måtte skrive mange søknader for å få gå i land, men det var viktig for meg å komme dit og se hvordan det var der, slik at det jeg beskrev i boken ble riktig, forklarer hun.

FARLIGE FORHOLD

KR 379,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV KARI ENGEN

Det er vinter og snøstorm på

Sandhamn. På selveste julaften tar en forkommen kvinne den siste båten ut til øya. På 2. juledag blir det funnet et lik på stranden utenfor Seglarhotellet, og kriminalinspektør Thomas Andreasson kan avbryte sin vinterferie. Farlige forhold er et åndeløst spennende vinterdrama på et isete og øde Sandhamn, og en historie om brutte løfter, fortrengte minner og skjult skam.

Liker tilbakemeldinger

Viveca Sten er glad i å få tilbakemeldinger fra leserne og har ingen hjelp til å svare på alle de henvendelsene hun får fra lesere både i Sverige og i utlandet.

– Jeg får mange positive henvendelser, understreker hun.

Selv leser hun mye, og det går mest i historiske bøker, biografier og romaner. I tillegg leser hun, ikke overraskende, mange kriminalromaner.

– Jeg prøver å lese bøkene til mange av de andre kvinnelige svenske krimforfatterne, men jeg gjør det når jeg ikke sitter og skriver krim selv.

Hun har også lest noe norsk krim og omtaler Jo Nesbø som en «utrolig begavet forfatter.»

Viveca Sten har for øvrig røtter i Norge, siden hennes farfars mor var norsk. Hun har også tidligere jobbet ti år i SAS som jurist og har vært mye i Oslo. Hun ønsker mer kontakt med sine norske lesere og var derfor på en biblioteksturne på Østlandet i november 2014 og kommer selvsagt til Krimfestivalen. Hun forteller at planen er å skrive totalt ti bøker i «Mordene i Sandhamn»-serien.

– Men man skal aldri si aldri. Foreløpig har jeg planlagt ti bøker i denne serien, men jeg tar det som det kommer, sier hun og smiler lurt.

I Sverige har hun nylig gitt ut en kokebok med sommeroppskrifter og kunne på sikt tenke seg å utgi en historisk roman.

– Jeg setter hele tiden nye mål for meg selv og er nysgjerrig på hva som blir mitt neste steg. Nå er jeg bare utrolig glad og takknemlig for den suksessen jeg har opplevd som forfatter, avslutter Viveca Sten. 

TILGJENGELIG I POCKET:

Farlig farvann I den innerste kretsen I natt er du død Uten skyld

foto : anette andresen

mxoxrxdxexnxexixsa KR RIMMAGAS N ET ET x x x x x x x x x x x xnxdxhxaxm xn x K IMMAGAS II N

39

Carl-Johan Vallgren er en av Sveriges ledende forfattere.

Her forteller han om sin første kriminalroman Skyggegutten og antihelten Danny Katz. tekst : siren m arøy

foto : caroline andersson

CARL-JOHAN VALLGREN Svensk forfatter, f. 1959

Carl-Johan Vallgren debuterte som forfatter i 1987 med romanen Nomaderna. Siden har han gitt ut novelle­ samlinger, flere romaner og en reiseguide om sin andre hjemby, Berlin. I 1998 ga Vallgren ut den mye omtalte För herr Bachmanns broschyr, et rasende nidbrev i romans form om forfatterens hjem­land, Sverige. I 2002 ble han tildelt Augustprisen for romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie. Boken ble en internasjonal suksess og er oversatt til 25 språk.

Skyggegutten (2014) er hans kritikerroste krimdebut, den første boken i en serie om antihelten Danny Katz.

40

KRIMMAGAS I N ET x en xxxxxxxxxxxxxxxx far s sy n de r xxxxxxxxx

D

u har en lang karriere som romanforfatter. Hva fikk deg til å skifte sjanger?

Utfordringen med å gjøre noe helt nytt, ganske enkelt overraske meg selv. Hele forfatterskapet mitt har gått ut på forandring for ikke å stivne i form og uttrykk. Så var jeg nysgjerrig på om jeg greide å bytte sjanger og skrive en god krim. Jeg sto overfor helt nye problemer og muligheter. Plotet står i fokus på en helt annen måte enn i vanlig litteratur. Jeg har faktisk ikke hatt det så gøy på jobb på flere år.

Hvordan fikk du ideen til serien om Danny Katz?

Fra en opplevelse da jeg hentet barna i barnehagen for noen år siden. Det var fredag ettermiddag, rushtid. Mens vi sto i billetthallen og ventet på heisen, begynte datteren min å mase om å ta trappen ned til perrongen. Jeg hadde minstemann i barnevogn og syntes det var en dårlig idé. Men hun ga seg ikke. Akkurat da vi holdt på å miste humøret, kom en vennlig dame og ville hjelpe. «Bli med meg,» sa hun til datteren min. «Så venter vi på perrongen til pappa og broren din kommer med heisen.» Jeg holdt på å si ja, før instinktene slo inn. Jeg kjente tross alt ikke kvinnen. Jeg takket for tilbudet, grep datteren min i hånden og gikk inn i heisen.

Men allerede før døren gled igjen, løp forfatterfantasien løpsk. Hva kunne ha skjedd? Tenk om jeg hadde latt datteren min gå med kvinnen, og hun hadde forsvunnet inn på et tog med henne? Jeg skjønte at dette var åpningen på en roman, helst en krimroman der et barn blir kidnappet på T-banen i Stockholm. Alt sprang ut fra det første kapitlet: voodoo-temaet, familie-temaet, til og med hovedpersonen Danny Katz. Jeg sto overfor en krimgåte som bare måtte løses.

Boken handler i stor grad om en fars synder som får store konsekvenser for flere generasjoner.

Er dette et viktig tema?

Absolutt. Tanken var å skrive en bok som hadde røtter i fortiden, der gamle familiehemmeligheter spiller en viktig rolle. Og da får selvfølgelig forholdet mellom fedre og sønner, barn og foreldre, en bærende rolle. Det passet den episke forfatteren i meg, ettersom det utvidet kriminalfortellingen noe.

Danny Katz er en person som er dyktig og intelligent, men han har også vært på skråplanet og har hatt store personlige utfordringer.

Likevel blir han godt likt av leserne. Du har skapt en antihelt?

Og en svært praktisk sådan. Vil man skrive en serie spenningsromaner, må man skape en hovedperson som overlever mer enn én bok. Og Katz er i mer eller mindre kronisk livsfare.

Redningen hans ligger i begavelsen, språkkunnskapene og den militære utdanningen, bakgrunnen fra etterretningstjenesten, men også erfaringene fra flere år som tung narkoman på gata. Og ikke minst hans voldelige side. Katz er en slags psykopat selv, akkurat som skurkene. Han kan f.eks. ikke føle redsel. Den brokete bakgrunnen gjør at han beveger seg like selvfølgelig i underverdenen som blant overklassen. Så liker jeg at han har jødisk bakgrunn. Det setter ham i et større historisk perspektiv.

Hvilke krimkarakterer fra andre forfattere finner du interessante?

Jeg leser ikke så mye krimlitteratur, det er sjelden den interesserer meg. Men om jeg må nevne en, så er det den amerikanske krimforfatteren George Pelecanos og en av hans helter, Terry Quinn; en på mange måter rørende person. Og akkurat som Katz er han både en observatør og en handlingens mann.

Historien utspiller seg i Stockholm, men med en avstikker til Den dominikanske republikk. Er det et land du selv har et forhold til?

Ja, men det som egentlig interesserer meg med både Haiti og Den dominikanske republikk, er voodoo-kulturen, eller Fukú, som den kalles på den spansktalende delen av øya. Jeg har en bunnløs interesse for alt som har med de afrokaribiske religionene å gjøre. Kanskje fordi deres symbolverden er så uforståelig for oss i Vesten; drømmeaktig, noen ganger marerittaktig. Det kan skape en fantastisk stemning i en krimroman. Dessuten ville jeg jo undersøke dette med de levende døde, nzambi, eller zombier. Fins de virkelig? ¢

SKYGGEGUTTEN

KR 149,– GYLDENDAL FORLAG OVERSATT AV BJØRN ALEX HERRMAN

Stockholm, sommeren 1970.

Jan Klingberg er på vei hjem fra en barnebursdag med sine to små sønner. Kristoffer, som er syv år, forsvinner fra T-banestasjonen. Det siste faren ser av sin sønn, er en kvinne som tar ham i hånden og går derfra.

Over førti år senere forsvinner Kristoffers bror, Joel, sporløst.

Forsvinningen er et mysterium.

Joels kone henvender seg til Danny Katz for hjelp. Hun har aldri møtt ham før, men hennes mann hadde snakket varmt om ham siden de ble venner i militæret. Katz finner forespørselen merkelig, men går motvillig med på å hjelpe. Han skjønner raskt at det finnes mange hemmeligheter i den mektige Klingberg-familien.

«Velskrevet, suggererende, smart, skrem­mende.»

Ola Hegdal, Dagens Næringsliv

«… overlegent og elegant»

Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

VG

Moss Avis

nxfa r K x x x x x x x x x x x x x x xe x x xrxs xsyn x x xdxe x K RIMMAGAS R IMMAGAS II N N ET ET

41

Stockholms sjel – et blikk på et forfatterskap og en litterær karakter som har satt store spor etter seg i dagens Stockholm. t ekst : k r ist i na qu i n ta no

S

foto : k w gullers

©

nordiska museet

tieg Trenters kriminalromaner er fortellingene om fotograf Harry Friberg, om en svunnen tid og om et enestående møte med etterkrigstidens Stockholm, både i tekst og bilder.

Trenter selv var opprinnelig journalist og hadde en unik penn. Sammen med Maria Lang, Hans-Krister Rönblom og Vic Suneson, regnes han for å være en av De Fire Store i svensk kriminallitteratur.

I 2014 var det 100 år siden Stieg Trenter ble født. ­Bokvennen feirer dette med å oversette den fantastiske Stockholms-skildreren som på få år skrev over tretti kriminalromaner til tross for at han døde bare 53 år gammel. De fleste norske lesere av kriminallitteratur kjenner allerede navn som Stieg Larsson, Sjöwall og Wahlöö, men spør du en svensk leser hvem som er de største, vil de

antagelig trekke frem Stieg Trenter som et av de store navnene blant krimklassikerne. Nå kan også norske lesere bli kjent med Stieg Trenter og fotograf Harry Friberg.

For Stieg Trenter var det viktig å formidle noe som var ekte. Hovedpersonen i Trenters krimserie, fotografen og amatørdetektiven Harry Friberg, er basert på Trenters egen venn, mesterfotografen KW Gullers, og det er Gullers bilder som pryder nyutgivelsene av Trenters bøker både i Sverige og i Norge. Trenter og Gullers ble venner i flyvåpenet, og det finnes en rekke stemningsfulle Stockholms-bilder der de to er avbildet sammen.

Trenters bøker er nostalgisk lesning for alle som lar seg bevege av Stockholm og den tidsånden som rådde i Sverige i etterkrigstiden på 1940- og 1950-tallet. De blir omtalt som hverdagshistoriske dokumenter som i forbifarten forteller om små detaljer og store samfunns­endringer – undergrunnsbanen blir bygget, avisen Expressen starter opp, og midt i beskrivelsene av en trygg etterkrigstid legger Trenter inn helt uventede hendelser. Brå, ond død, et spennende mysterium eller et familie­drama. Det finnes til sammen tjuetre bøker i serien om Harry Friberg. n Stieg Trenters datter Laura, som selv er forfatter, har skrevet forord til de nye utgavene. Under krimfestivalen kan du møte henne i samtale med den nye redaktøren i Bokvennen Litterært Magasin, Alberte Bremberg og den svenske forfatteren Mikael Fant. Som de fleste svensker har de alle vokst opp med krimbøkene til Stieg Trenter.

Velkommen til en samtale om Stieg Trenter og hans Stockholm på Bokvennen Forlag, Universitetsgaten 14, 3.etg, 5. mars kl. 18.00.

42

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx st i e g t r e nt e r xxxxxxxxx

STIEG TRENTER

Svensk forfatter, f. 1914 Stieg Trenter (1914–1967), krigs­korrespondenten som ble forfatter, er blant de største fra den svenske kriminal­ litteraturens gullalder.

I bøkene om foto­­­­ grafen og amatørdetektiven Harry Friberg finnes noen av lit­teraturens fineste Stockholms-skildringer

FARLIG FORFENGELIGHET

KR 149,– BOKVENNEN KRIM

OVERSATT AV RAGNHILD AASLAND SEKNE

PÅSKEN ER REDDET! OVER 600.000 SOLGTE I NORGE

«Mørk, fransk juvel. […] Alex er en smart roman, en klok roman. […] Franske Pierre Lemaitres første krim er nesten nødt til å bli en av 2015s beste.»

Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

Ny Avdeling Q fra JUSSI ADLER-OLSEN MANNEN BAK TV-SERIEN «BROEN» GJØR DET IGJEN. NOMINERT TIL ÅRETS BESTE KRIMROMAN I SVERIGE.

Nytt romanunivers fra JO NESBØ

«Forrykende bra. […] Det er ganske enkelt imponerende!»

Sindre Hovdenakk, VG

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x K R IMMAGAS I N ET

43

Uforglemmelig om å glemme

tekst : asbjørn slettem ark

foto : m artin figura

Britiske forlag hadde en stor budkrig om Emma Healeys debutroman. Ikke så rart, for Elizabeth er borte er en oppsiktsvekkende debutkrim.

E

r du lei av overtydelig og formularisk krim med bestialske drap, forfyllede detektiver og klin gærne seriemordere?

Eller er du en sånn surmaget kritiker som avfeier all moderne krim som kjedelig og endimensjonal sjangeronani?

Eller kanskje du er en gråhåret krimtradisjonalist som ofte tenker at alt var så mye bedre før. Faktisk har det ikke blitt skrevet noe friskt siden Conan Doyle brettet ut Sherlock Holmes for offentligheten? Da forlanger jeg at du kaster deg over Elizabeth er borte. 29 år gamle Emma Healey har skrevet den mest oppsiktsvekkende krimboken spenningsbransjen har sett på årevis.

E n forteller med Alzheimer

Maud er en snart 90 år gammel dame som leter etter ­Elizabeth, en venninne som Maud mener er borte fra hjem-

met sitt. Problemet er bare at Maud har Alzheimers sykdom, og som fortellerstemme er hun mildt sagt upålitelig. Av og til glemmer hun hvor hun er, datteren Helen blir en fremmed som sitter ved siden av henne på bussen, hun må skrive ned sitt eget navn for å huske det, og når hun kommer på politistasjonen for å si fra at Elizabeth er savnet, får hun beskjed om å dra hjem og ikke komme tilbake. Hun har nemlig vært der tre ganger tidligere med samme forespørsel, politimannen i skranken er lei av den skrullete, påståelige gamle damen.

Som leser er det frustrerende å bli geleidet av Maud, men samtidig har hun nok øyeblikk av klarhet til at vi forstår at hun er ikke helt på viddene. Vi vil at hun skal lykkes, og vi forstår hvor frustrasjonen hennes kommer fra. Noe har skjedd, men er det egentlig Elizabeth som er hovedpersonen? Maud er glassklar når hun mimrer tilbake til barndommen i

ELIZABETH ER BORTE!

KR 349,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV GEIR UTHAUG

44

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx u fo r gl e mme l ig om å gxlxexmxm x ex x x x

Maud har blitt glemsom. Hun fortsetter å kjøpe ferskener selv om skapet er fullt.

Hun glemmer stadig å drikke koppene med te hun gjør i stand, og hun skriver lapper og notater for å minne seg selv på ting.

Men Maud er fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med venninnen, Elizabeth, og hva det har å gjøre med den uoppklarte forsvinningen til hennes søster Sukey, mange år tilbake, like etter krigen.

EMMA HEALEY

Britisk forfatter, f. 1985 Emma Healey vokste opp i London, hvor hun er utdannet innen bokbinding. Hun fullførte MA i Creative Writing: Prose ved UEA i 2011, og Elizabeth er borte er hennes første roman. Hun ble utpekt til Londoner To Watch i 2014 av Evening Standard.

etterkrigs-London, da søsteren Sukey forsvant etter en krangel med sin upålitelige ektemann Frank. Og hva er det egentlig som feiler den skumle leieboeren Douglas, som åpenbart var forelsket i Sukey? Kontrasten mellom de fargerike ­skildringene av oppveksten og den stadig mer surrete jakten på ­Elizabeth gjør Elizabeth er borte til en stor leseopplevelse.

Den er et imponerende puslespill av spennende fortellerteknikk, varme karakterer, fantastisk språk og en krimgåte like mystisk som Alzheimer-sykdommen. Emma Healey gnistrer som forfatter når hun beskriver Elizabeths intense forsøk på å huske en viktig detalj: «An ancient noise, like a fox bark, makes an attempt at the edges of my brain.»

E n oppsiktsvekkende debut

Det vakre og oppfinnsomme språket er blitt grundig lagt merke til i hjemlandet England. Forlagene kastet seg ut i budkrig for å sikre seg rettighetene til Healeys debutroman, etter et lite år i salg fikk Elizabeth er borte nylig den prestisjetunge Costa Book Awards i kategorien beste debutroman, og anmelderne er skjønt enige om at Healey har levert en oppsiktsvekkende debut. The Independent skrev for eksempel at «[...] Emma Healey manages to get into Maud’s head without making it depressing or boring. It’s moving, but not bleak. You follow the strange logic and it suddenly makes sense. This is an extraordinary tale of believable, ordinary tragedy.»

Bak det rare og – for å være ærlig – litt vanskelige innsalget om en detektiv som er en gammel dame med Alzheimer, lurer en av de tydeligste tendensene i moderne thrillerlitteratur: den upålitelige fortelleren. Gillian Flynn skrev forlagsbransjens våte salgsdrøm for noen år siden med monstersuksessen Flink pike, personlig holder jeg A.S.A. Harrisons The Silent Wife som en av de beste bøkene fra 2010-tallet, og på TV var serien The Affair en av de beste nykommerne i 2014. Felles for dem alle er at fortellerstemmen – eller fortellerstemmene,

de andre bruker flere personer – luller oss først inn i en trygg og varm verden, før vi på et tidspunkt skjønner at vi ikke kan stole på det som blir sagt. I Flink pike (spooooiler alert!) kommer vi halvveis i boken før korthuset raser sammen, og det blir brukt som bokens sjokkerende vendepunkt. I Elizabeth er borte synker den litt triste upåliteligheten sakte inn hos leseren, og det skaper en voldsom sympati med Maud og hennes prosjekt om å finne venninnen Elizabeth. For i motsetning til i Flink pike, hvor den upålitelige fortelleren – hvert fall én av dem – er psykopat og ikke akkurat har en stående invitasjon til sympatifestival, har vi som leser av Mauds historie bare lyst til at hun skal huske noe eller komme på hva hun hadde glemt. Hva som helst, så lenge hun bare et lite øyeblikk overvinner Alzheimer-sykdommen.

Der ligger også spenningen, for vi vet omtrent like lite som Maud hva hun egentlig leter etter. Emma Healey skriver åpenbart ikke krim i tradisjonell forstand, men det er denne originale innfallsvinkelen og de vakre setningene som tar oss med gjennom side etter side av undrende spenning.

Judi Dench som Maud?

Emma Healeys oppsiktsvekkende roman fortsetter nå sin stille seiersferd rundt i verden, og på et eller annet merkelig vis skal noen lage TV eller film av Mauds historie. Min første tanke var at det er umulig å få denne rare historien festet til film, men etter at en avis foreslo Judi Dench i hovedrollen, begynte bitene å falle på plass. Maud-rollen er skreddersydd for Oscar-statuetter og karrieretoppende roller. Elskelig som Miss Marple, påståelig som Dustin Hoffman i Rain Man og søkende som traktorkjøreren i The Straight Story, Maud har potensial til å bli en av vår tids flotteste portrett av et menneske på slutten av et langt liv med enda lengre dager. Med andre ord: det er bare å kaste seg over Elizabeth er borte, så kan du være en av dem som sier at boken var da myyye bedre. ¢

ox rg l ixgxom KR R IMMAGAS IMMAGAS II N N ET ET x x x xuxf x x lxexm xm x xe x x x xåx g x lxexm xm x xe K

45

tekst : sigmund sørensen

Krimdebutant Per Arne Totland dikter videre på en høyst reell konflikt mellom Norge og Russland. På den måten skapes en skremmende virkelighetsnær litteratur.

O

m hundre år er allting gjemt er en internasjonal politisk thriller med Svalbard i sentrum. En hemmelig avtale som gir Sovjetunionen herredømmet over Svalbard, forsvinner under uklare omstendigheter i 1924. Mer enn nitti år senere dukker avtalen opp i Longyearbyen. Kampen om Arktis får en ny dimensjon, og Norge kastes ut i et høyt politisk spill med Russland.

Hvordan er forholdet mellom fakta og fiksjon i boken din?

Det glir over i hverandre. Romanens utgangspunkt er inngåelsen av Svalbardtraktaten i 1920 og det konfliktpotensialet som Norge dermed har levd med i snart hundre år.

Det som fortonet seg nesten uvirkelig i den perioden jeg jobbet med boken, var at realiteten på mange måter innhentet og overgikk fiksjonen underveis. Min fortelling om russisk aggresjon i nordområdene ble til før Russland startet sin destabilisering av Ukraina. Dermed er vår oppfatning av den russiske trusselen endret bare i løpet av noen måneder, og fiksjonen i boken ble brått mye mer realistisk. Derfor hevder jeg at romanen er basert på en historie som kunne vært sann.

Er det ikke vanskelig å skape litteratur av all faktakunnskapen du sitter på?

Det har vært noe av det mest krevende i dette arbeidet. Jeg har ganske god kjennskap til både Svalbard, den historiske bakgrunnen og nordområdepolitikk. Det er både en mulighet og en fare. Det gunstige er at jeg gjennom denne kunnskapen ser muligheter for konflikter og hendelser i fortellingen, og dermed kan skape en realistisk roman. Ulempen er at jeg kan komme til å slå leseren i hodet med altfor mye fakta, slik at leseropplevelsen blir svekket. Derfor har Cappelen Damm og jeg brukt mye tid på å skrelle vekk unødige faktaopplysninger, men sørget for at det er tilstrekkelig igjen til at fortellingen blir fengende, troverdig og autentisk, og at leseren forstår bakteppet.

46

KRIMMAGA S I N ET do b b e l do s e s pe n n i n g

Fortell om forberedelsene.

Det ligger et voldsomt researcharbeid bak boken?

Utgangspunktet mitt er en kjærlighet til Svalbard og over gjennomsnittlig gode kunnskaper om historien og politikken.

Men det har også vært nødvendig med omfattende research, både for å sikre at fakta er korrekte, og for å kunne gi nødvendig koloritt til fortellingen. Så i tillegg til den researchen som kan gjøres fra skrivebordet, har jeg blant annet vært de stedene i Paris hvor handlingen foregår, og jeg har reist med tog og båt fra Oslo til Moskva – en reise som også skildres i boken. Og alle de stedene hvor personer i boken går til fots, har jeg selv gått og observert. Resultatet er at detaljene stemmer, fra avgangstiden for nattoget fra Oslo til Stockholm i 1924 og murpussen på den russiske presidentens kontor.

Hvorfor rasler Putin så kraftig med sablene? Hva er det han ønsker å fortelle oss?

Hadde jeg visste det, ville jeg vært et utenrikspolitisk orakel. For det spørsmålet er det nok en hel verden som stiller seg. Men jeg tror det handler om minst tre ting: Russland har alltid sett på seg selv som en stormakt, noe annet er utenkelig i russiske øyne. Så det handler blant annet om å gjenreise supermakten Russland, med de behov for sikkerhet som i deres øyne er en konsekvens av det. Så handler det selvsagt også om

tilgang til naturressurser. I tillegg skal vi heller ikke være blinde for at den russiske presidentens personlighet og ambisjoner er en del av bildet.

Hva ønsker han å fortelle russerne?

Det er et velkjent triks for statsledere å skape samhold gjennom å etablere en felles fiende. Putin har skapt en ekstrem nasjonalistisk bølge i Russland og har visstnok støtte fra mer enn fire av fem russere. Jeg var selv i Moskva da han holdt sin første tale til nasjonen etter innmarsjen på Krim, og det var en ganske guffen opplevelse. Så en del av dette handler om å sikre presidenten den posisjonen og det handlingsrommet han ønsker.

Hvordan skal vi unngå væpnede konflikter med Russland i fremtiden?

Det er nok mer opp til Russland enn det er til oss. Det beste vi kan gjøre er å holde en åpen og god dialog med Russland, samtidig som vi må vise fasthet og evne til å stå imot. Dette er i og for seg i tråd med den politikken Norge på en god måte alltid har ført overfor naboen i øst, og som Nato nå har en generalsekretær som ønsker å føre videre i alliansen. Det farligste vi kan gjøre er å opptre like hissig som enkelte sinte menn i Kreml.

Har Norge forsynt seg for grovt av områdene utenfor Svalbard?

Nei, det er det ikke riktig å si. Norge fører en ansvarlig svalbardpolitikk. Men det er klart at Norge står ganske alene om vår forståelse av hvilken rettsorden som gjelder på havet omkring Svalbard. Mens andre land mener at Svalbard­ traktatens likebehandlingsprinsipp også må gjelde innenfor Svalbards 200-milssone, mener Norge at traktaten bare gjelder på land, og at havet utenfor er 100 prosent norsk. Denne uenigheten har gitt enkelte sammenstøt de siste tiårene og har et betydelig konfliktpotensial i tiden framover.

Hvorfor kom du såpass sent i gang som forfatter?

Selv om jeg alltid har hatt lyst til å skrive skjønnlitterært, er det er to årsaker til at jeg har realisert drømmen først nå. For det første har jeg en stor familie ved siden av at jeg har hatt krevende jobber, og dermed har det ikke blitt tid til overs. Først nå har jeg en jobbsituasjon som åpner for å bruke tid på å skrive. Og for det andre har jeg hatt vært ydmyk i forhold til det spesielle håndverket det er å skrive skjønnlitteratur, jeg har til nå følt at jeg bare måtte modne litt til før jeg var klar. Men nå er jeg der. ¢

OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GJEMT PER ARNE TOTLAND Norsk forfatter, f. 1958

Per Arne Totland har vært avisjournalist, reporter i NRK, direktør i et globalt industri­ konsern og leder for et kon­su­lentselskap. Han er nå frittstående rådgiver for toppledere i næringslivet.

Han debuterer som romanforfatter.

KR 379,– CAPPELEN DAMM

Om hundre år er allting gjemt er en internasjonal politisk thriller med Svalbard i sentrum. En hemmelig avtale som gir Sovjet­unionen herredømmet over Svalbard, forsvinner under uklare omstendigheter i 1924.

Mer enn nitti år senere dukker avtalen opp i Longyearbyen.

Kampen om Arktis får en ny dimensjon, og Norge kastes ut i et høyt politisk spill med Russland.

d o b b e l d o s e s p e n n i n g K RIMMAGAS I N ET

47

Rå spenning og hyperaktuell krim!

Endelig en ny bok om Erica Falck og Patrik Hedström!

Camilla Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker i Norge!

Det er januar og bitende kaldt i Fjällbacka. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Etterforskningen av dødsfallet viser at jenta forsvant fire måneder tidligere på vei hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

I den niende boken om Erica og Patrik lurer mørke hemmeligheter.

Har du sansen for Stieg Larsson, Jason Bourne og TV-serien Homeland?

Da kan denne falle i smak også!

Svømmeren er en actionspekket thriller som skildrer en moderne virkelighet i kjølvannet av kampen mot terrorisme. Hittil er boken solgt til 28 land.

Det går alltid an å falle dypere Mikael Wulf er politimann ved Kriminalvakta, og tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. Mikael frykter at fosterbroren er i alvorlig fare og begynner på egen hånd å utforske rusmiljøet rundt Oslo S. Sporene leder ham ut på en svart odyssé, i katakombene under Sentralstasjonen, og inn i sitt eget sinns mørke.

Bok nr. 7 i serien Detektivbyrå nr. 2 Elvestad er en koselig liten småby, men når idyllen slår sprekker, er Oliver og Tiril klare for oppdrag. Sammen med sporhunden Åtto jakter de på overraskende avsløringer og uvante løsninger. Spennende og morsom barnekrim for unge bokslukere.

«Effektiv og lærerik krim for de minste. Jørn Lier Horst treffer godt med serien om Detektivbyrå nr. 2.» ANNE CATHRINE STRAUME, NRK

57

KEPLER

FORFATTERE

LISA GARDNER

GRATIS ADGANG

50

ARRANGEMENTER

8

HANNE KRISTIN ROHDE

JO NESBØ

GUNNAR STAALESEN

SCENER

UNNI LINDELL

TORSDAG 5. MARS KLOKKESLETT

11.00

12.30 13.15

14.30

15.30

15.45

16.15

17.30

20.00

ÅSTED

PROGRAM

CAPPELEN DAMMHUSET

FESTIVALÅPNING Prolog ved Gunnar Staalesen.

CAPPELEN DAMMHUSET

ÅRETS FESTIVALFORFATTER: GUNNAR STAALESEN. Professor Hans H. Skei foredrar om Gunnar Staalesen, og tre forfattere forteller om deres forhold til festivalforfatteren.

CAPPELEN DAMMHUSET

PÅ INNSIDEN. HISTORIEN OM MITT POLITILIV. EIRIK JENSEN i samtale med Sarah Natasha Melbye.

CAPPELEN DAMMHUSET

AVSLØRING AV DE NOMINERTE TIL RIVERTONPRISEN OG INTERVJU MED DE NOMINERTE ved Fredrik Wandrup KRIMÅRET 2014 ved Hans H. Skei.

ELDORADO

KRIM FOR BARN: Jørn Lier Horst og Lars Mæhle.

CAPPELEN DAMMHUSET

BLODBAD: Møte med Lisa Gardner, Peter James og Bernhard Aichner.

Programleder: Nils Nordberg.

CAPPELEN DAMMHUSET

MESTERMØTE: Gunnar Staalesen og Unni Lindell.

CAPPELEN DAMMHUSET

EN UPÅLITELIGE FORTELLER William Landay og Emma Healey. Programleder: Aslak Nore.

CAPPELEN DAMMHUSET

BLODBAD: Kristina Ohlsson og Lars Kepler. Programleder: Nils Nordberg.

NARVESEN CONTINENTAL

MØTE MED GUNNAR STAALESEN

NORLI UNIVERSITETSGATEN

KRIMKAFÉ: Lars Kepler, Philip Kerr og Emma Healey.

CAPPELEN DAMMHUSET

POLITI OG FORFATTER: Hanne Kristin Rohde, Jørn Lier Horst og Eirik Husby Sæther.

Programleder: Guttorm Andreasen.

TANUM KARL JOHAN

KRIMKAFÉ: Tom Kristensen, Lars Kepler og Peter James.

Programleder: Fredrik Wandrup.

CAPPELEN DAMMHUSET

SAMMEN ER VI DYNAMITT – FORFATTERPAR: Mons Kallentoft & Markus Lutteman og Mostue & Brenna. Programleder: Sarah Natasha Melbye.

CAPPELEN DAMMHUSET

SEX I KVELD KJÆRE? NEI, LA OSS SKRIVE KRIMROMANEN FERDIG. Lars Kepler, Carina Westberg & Tore Aurstad, Chris Tvedt & Elisabeth Gulbrandsen.

Programleder: Marte Spurkland.

TEATERKJELLERN

OP-5 TIMEN med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore. Gjester: Emma Healey og William Landay.

TEATERKJELLERN

JAG ÄR INTE KRIMINELL, JAG ÄR BARA SVENSK FÖRFATTERE: Kristina Ohlsson, Mons Kallentoft, Markus Lutteman og Viveca Sten. Programleder: Tom Egeland KRIMTEATERSPORT med Harald Eia, Torbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt.

CENTRALTEATRET HOVEDSCENEN

PREMIERE: DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen – en minikrimfarse med Anders Hatlo, Monica Hjelle og Johannes Joner. THRILLERLYRIKK: Lenin & McCarthy leser fra hofta. Ny sjanger med hammer, øks og blåveis som undertekst.

BLODBAD: Møte med Lisa Gardner, Bernhard Aichner, Lars Kepler og Peter James.

Programleder: Asbjørn Slettemark.

KRIMKAFÉ I CAPPELEN DAMM-HUSET: SEIERHERRENE BISTRO

Restaurant Seierherrene i Cappelen Damm-huset er åpen både fredag og lørdag fra kl. 17 til kl. 23 .

TORSDAG

LARS KEPLER

cappelen damm-huset kl. 15.00 norli kl. 15.30 tanum kl. 16.00 teaterkjellern kl. 16.45 centralteatret kl. 20.00

GUNNAR STAALESEN cappelen damm-huset kl. 10.30 cappelen damm-huset kl. 14.00 narvesen kl. 15.30

UNNI LINDELL

cappelen damm-huset kl. 14.00

FREDAG 6. MARS KLOKKESLETT

12.00 13.15

14.45 15.30

16.00

17.15

19.15

22.15

PROGRAM

CAPPELEN DAMMHUSET

GRUSOMHETENS TEATER: HVORFOR BLIR KRIMLITTERATUREN MER OG MER BESTIALSK? Jan Mehlum, Lars Kepler og Eystein Hanssen. Programleder: Nils Nordberg.

CAPPELEN DAMMHUSET

ADVOKAT – DEN BESTE BAKGRUNNEN FOR EN KRIMFORFATTER? William Landay, Viveca Sten, Chris Tvedt og Jens Lapidus. Programleder: Fredrik Wandrup.

CAPPELEN DAMMHUSET

STORPOLITIKK OG KRIM: Per Arne Totland, Ole Kristian Ellingsen, Ingar Johnsrud og Kristina Ohlsson. Programleder: Kari Birkeland.

CAPPELEN DAMMHUSET

HVA FORTELLER KRIMMEN OM NORSK VIRKELIGHET? Torkil Damhaug, Monica Kristensen, Jørgen Jæger og Gard Sveen. Programleder: Tom Egeland.

CAPPELEN DAMMHUSET

KRIM SOM SAMFUNNSKRITIKK? Tom Kristensen, Alf R. Jacobsen og Trude Teige.

Programleder: Aslak Nore.

CAPPELEN DAMMHUSET

ANTIHELTEN Carl-Johan Vallgren og Tom Egeland.

Programleder: Kari Birkeland.

CAPPELEN DAMMHUSET

RETROKRIM IS THE NEW BLACK Hans Olav Lahlum og Helge Fauskanger.

Programleder: Gunnar Staalesen.

CAPPELEN DAMMHUSET

OSLO NOIR VS STOCKHOLM NOIR Aslak Nore vs Jens Lapidus og Christoffer Carlsson. Programleder: Asbjørn Slettemark.

TANUM KARL JOHAN

KRIMKAFÉ Lisa Gardner, Carl-Johan Vallgren og Mons Kallentoft & Markus Lutteman Programleder: Fredrik Wandrup.

CAPPELEN DAMMHUSET

KARAKTER ELLER PLOT – HVA ER VIKTIGST I EN GOD KRIMINALROMAN? Joakim Zander, Monica Kristensen og Michael Katz Krefeld.

Programleder: Guttorm Andreasen.

NARVESEN CONTINENTAL

MØTE MED LISA GARDNER

NORLI UNIVERSITETSGATEN

NORDISK KRIMKAFÉ Carl-Johanens Vallgren, Jens Lapidus og Michael Katz Krefeld.

TEATERKJELLERN

FREDAGSPILS MED TOM EGELAND OG NY NORSK KRIM Jon Øystein Flink, Vibecke Groth, Espen Holm, Alexander Wisting, Per Arne Totland, Per-Erik Borge, Ragnhild Kolden og Vigdis Kroken og Gerd Erik Sandbakken.

Programleder: Tom Egeland.

TEATERKJELLERN

OP-5 TIMEN med Asbjørn Slettemark og Aslak Nore. Gjester: Anne Holt og Petter Skavlan.

TEATERKJELLERN

HEVN ELLER RETTFERDIGHET? Asbjørn Jaklin, Monica Kristensen, Joakim Zander og Jorun Thørring. Programleder: Marte Spurkland KRIMTEATERSPORT med Harald Eia, Torbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt.

CAPPELEN DAMMHUSET

QUIZ: HVA KAN JØRN LIER HORST OG VIVECA STEN OM SINE EGNE BØKER? med Jørn Lier Horst og Viveca Sten. Programledere: Fredrik Wandrup og Tom Stalsberg.

CENTRALTEATRET HOVEDSCENEN

DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen – en minikrimfarse med Anders Hatlo, Monica Hjelle og Johannes Joner. BLODBAD: Møte med Carl-Johan Vallgren, Philip Kerr, Hanne Kristin Rohde og Tom Egeland. Programleder: Fredrik Wandrup.

CAPPELEN DAMMHUSET

DAGBLADETS KRIMQUIZ ved Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup.

program på web-tv Flere av programmene vil bli streamet og sendt direkte på www. forlagsliv.no.

Der vil det også komme en rekke intervjuer og stemningsrapporter fra festivalen.

Forbehold om programendringer. Oppdatert program, se www.krimfestivalen.no.

JENS LAPIDUS

cappelen damm-huset kl. 10.45 cappelen damm-huset kl. 14.45 norli kl. 16.00

CARL-JOHAN VALLGREN cappelen damm-huset kl. 13.15 tanum kl. 15.00 cappelen damm-huset kl. 20.00

TOM EGELAND

cappelen damm-huset kl. 12.00 teaterkjellern kl. 16.00 centralteatret kl. 20.00 K R I M M AGASI N ET

prog ra m

3

FREDAG

10.45

ÅSTED

LØRDAG 7. MARS KLOKKESLETT

13.00 13.30 14.00

15.00 16.00

18.45

22.00 – 23.30

ÅSTED

PROGRAM

CAPPELEN DAMMHUSET

DØDSTRØMPENE Jorun Thørring, Trude Teige, Unni Lindell og Lene Lauritsen Kjølner.

Programleder: Marte Spurkland.

ARK EGERTORGET

KRIMKAFÉ: Lisa Gardner og Ingar Johnsrud.

CAPPELEN DAMMHUSET

HVOR LANGT FRA VIRKELIGHETEN ER KRIMROMANENE? Hanne Kristin Rohde, Tom Egeland, Jan-Erik Fjell og Michael Katz Krefeld. Programleder: Nils Nordberg.

NORLI UNIVERSITETSGATEN

KRIMSTJERNE MØTER KRIMKOMET: Gunnar Staalesens møter en av sine favoritter H.K. Fauskanger.

ARK EGERTORGET

JO NESBØ signerer sin nye roman Blod på snø.

CAPPELEN DAMMHUSET

MESTERMØTE: Jørn Lier Horst og Chris Tvedt. Programleder: Kari Birkeland.

TEATERKJELLERN

KLASSISK KRIMMATINÉ MED NILS NORDBERG KRIMKLASSIKERNE RADIOTEATRET LIVE: Jakthundene av Jørn Lier Horst. Else Barrat-Due intervjuer Jørn Lier Horst og så spiller Ingar Helge Gimle og Sverre Bentsen et utdrag fra NRKs påskekrim.

TANUM KARL JOHAN

KRIMKAFÉ: Eystein Hanssen, Hanne Kristin Rohde og Eirik Husby Sæther.

NARVESEN CONTINENTAL

MØTE MED TOM EGELAND

CENTRALTEATRET HOVEDSCENEN

JO NESBØ JEG I POLITIET, POLITIET I MEG. EIRIK JENSEN i samtale med Sarah Natasha Melby.

KRIMTEATERSPORT MED Harald Eia, Torbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt.

TEATERKJELLERN

OP-5 TIMEN Krimbloggerne Aslak Nore og Asbjørn Slettemark m/gjester.

TEATERKJELLERN

KRIMLABORATORIET Noen av Norges beste krimforfattere får hjelp av skuespillere til å prøve ut nye ideer med Chris Tvedt, Gunnar Staalesen, Trude Teige, Tom Egeland.

Harald Eia, Torbjørn Harr, Jan Paul Brekke og Helen Vikstvedt.

CENTRALTEATRET HOVEDSCENEN

DØDEN GÅR TIL SCENEN av Gunnar Staalesen – en minikrimfarse med Anders Hatlo, Monica Hjelle og Johannes Joner. BLODBAD: Møte med Eystein Hanssen, Tom Kristensen, Jørn Lier Horst og Hans Olav Lahlum.

CAPPELEN DAMMHUSET

KRIMNACHSPIEL MED BRØLEQUIZ MED MANGE KRIMFORFATTERE I SALEN

ARRANGERES AV I SAMARBEID MED

OSLO 5. – 7. MARS 2015 MEDIEPARTNER:

FÅ GAVEKORT til en verdi av 1500 KR

Bli medlem i

KRIMKLUBBEN!

Velg blandt et stort utvalg bøker og produkter

Meld deg inn i Krimklubben og få et gavekort med en verdi på 1500 kroner.

De beste krimopplevelsene!

*Porto tilkommer

Gå inn på www.krimklubben.no og velg det velkomsttilbudet som passer deg best!

K UN STE N Å ST EL LE L IK Da Bernhard Aichner skulle gjøre research til Dødens herskerinne var det ikke Google eller bokhylla han tydde til. Aichner hospiterte som begravelsesagent i seks måneder. tekst : m ariann fugelsø nilssen

B

foto : fotowerk aichner

ernhard Aichner har skrevet flere thrillere som har fått god mottakelse, men det er med Dødens herskerinne (orig. tittel: Totenfrau) han ser ut til å få sitt internasjonale gjennombrudd. Boken skal utgis både i Storbritannia og USA denne våren, det er ofte det ultimate tegnet på at man har lykkes som forfatter.

«Da jeg satte meg ned for å skrive Dødens herskerinne hadde jeg ikke lyst til å skrive en standardthriller. Jeg ville bevege meg bort fra den vanlige gjengen med usual suspects, som journalister, politimenn og prosedyrene deres.» Det har Aichner gjort til gagns. Hovedpersonen, Brünhilde Blum, er adoptivdatteren til Hagen og Herta Blum, grunnleggere av det første begravelsesbyrået i Innsbruck. 7-åringen Brünhilde får ikke leke med dukker, men må vaske og stelle likene som byrået tar seg av. Det er klart at dette får konsekvenser.

Omfattende konsekvenser. Men ikke før mange år senere.

Brünhilde hater fornavnet sitt og kaller seg etter hvert bare Blum. Som voksen driver hun et begravelsesbyrå. Blum er blitt mor til to barn, hun er populær og kjent for sitt gode hjerte, sorte humor og kulhet; hun kjører motorsykkel, liker å drikke og er lykkelig gift. Blum har et godt liv. Men idet ektemannen, en politimann, dør i en ulykke, rakner det gode livet. Mark blir kjørt ned rett foran øynene på henne. Livet hennes faller sammen. Blum sørger, men nekter å akseptere skjebnen. Det viktigste i livet hennes er der ikke lenger. Ved en tilfeldighet oppdager hun at det kanskje ligger noe mer bak ektemannens ulykke, at fem innflytelsesrike personer har ønsket ham død. Blum søker hevn. Hvorfor måtte Mark dø?

Når hun har funnet svarene, slår hun til …

Med Blum har Bernhard Aichner skapt en heltinne som kanskje er enda merkeligere enn Lisbeth Salander. Blum har en god porsjon hensynsløshet, hun er nådeløs, men samtidig full av kjærlighet og lengsel. Boken er ekstremt tempofylt og minner om Lars Keplers krimromaner når det gjelder korthugde setninger og kapitler. Så gjenstår det å se om en østerriksk krim kan tukte svenskene når det kommer til salgstallene. ¢

54

KRIMMAGA S I N ET k u n st e n å st e l l e l i k

BERNHARD AICHNER Østerriksk forfatter, f. 1972

Forfatteren er født i Øst-Tyrol og er ingen nybegynner i faget.

Han har skrevet sju romaner, hvorav de tre siste er krim, foruten skue- og høre­spill.

Aichner har mottatt flere priser og stipend for sitt arbeid, og arbeider også som fotograf.

DØDENS HERSKERINNE

KR 379,– CAPPELEN DAMM OVERSATT AV UTE NEUMANN

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN Det store spørsmålet i krimvåren er om Jo Nesbø beholder posisjonen i forhold til alle de norske og utenlandske utfordrerne. tekst : knut gørvell

H

er er en liten oversikt over noen av de krimromanene som vil kjempe om toppen av bestselgerlisten i vår.

Bokvåren er preget av et stort antall krimtitler, og på de neste sidene omtaler vi også over 20 av dem.

grenseløse er den sjette boken om Avdeling Q. Etterforsker Carl Mørck presses hardt og må grave i en 17 år gammel tragisk sak.

Nesbø og de norske utfordrerne

J.K. Rowling skrev sin første bok i en ny krimserie under pseudonymet Robert Galbraith i fjor med Når gjøken galer. Det skapte naturlig nok stor oppstandelse da pseudonymet ble avslørt, men først og fremst var romanen et gripende, elegant skrevet krimmysterium, gjennomsyret av Londons atmosfære – fra de rolige gatene i Mayfair via pubene i East End til travle Soho. I år er hun tilbake med Silkeormen, med samme detektiv og miljø. Silkeormen har toppet bestselgerlistene i alle land den har kommet ut.

William Landay fikk et stort gjennombrudd i fjor med Til Jacobs forsvar. Den handlet om en statsadvokat som plutselig opplevde at hans egen tenåringssønn ble anklaget for drap. I år kommer hans debutroman, Den ubehagelige sannheten, ut. Den ble kåret til den beste krimdebuten i USA det året den kom ut.

Både Harlan Coben, Lisa Gardner og Lee Child er blant verdens mestselgende forfattere, og alle tre kommer med nye titler på norsk i vår. Cobens Savner deg er en ny frittstående krim som har fått enormt god mottakelse i USA. I Lee Childs Vend aldri tilbake blir Jack Reacher tiltalt for et drap idet han oppsøker en militærleir i Virginia. Lisa Gardner kommer til Norge for første gang under krimfestivalen. Hennes Fritt fall er en rystende psykologisk thriller, og den handler om en kvinne som opplever en bilulykke og hevder at det var en jente i bilen. Noe politiet ikke finner spor etter.

I fjor lot Jo Nesbø Harry Hole hvile, men fikk likevel stor suksess med Sønnen som umiskjennelig var Nesbø. Årets roman, Blod på snø, er et steg i en helt annen retning. Den er en helt ny og hardkokt krimserie som utgis i flere land nå i vår. Hovedpersonen er ikke en rufsete politimann, men en forelsket leiemorder.

I Eystein Hanssens romaner er det ingen mann i hovedrollen, men hans politikvinne Elli er mer enn tøff nok til at Harry Hole kunne blitt skremt. I Brennmerket drar Elli til sine røtter i Thailand, og kanskje kan Eystein Hanssen bli en utfordrer for Jo Nesbø, som jo også har skrevet en Harry Hole-roman fra Thailand. Det er så langt fra bare Hans Olav Lahlum som skriver «retro-krim». Mange snakker om at H.K. Fauskanger denne gangen kan få sitt store gjennombrudd med Skamtegnet. Den er den tredje romanen om Oskar Brattenschlag. Handlingen starter i 1905 og fortsetter på 1950-tallet.

Hanne Kristin Rohde er en av de få kvinnene som skal utfordre den maskuline dominansen. Hun brakdebuterte i fjor med Mørke hjerter. Den har nå et totalt opplag på 50 000.

Oppfølgeren heter Bare et barn. Dramaet starter med at en journalist og en politiadvokat blir drept midt under en pressekonferanse. Ikke lenge etter blir to lik av guttebarn funnet, og politiet kobler det hele til menneskehandel.

Nordiske kanoner

Den svenske krimdronningen Camilla Läckberg er endelig tilbake med ny roman. Løvetemmeren er hennes niende bok om Erica Falck og Patrik Hedström, og den har ligget rett bak Lars Keplers Stalker på bestselgerlistene i Sverige de siste månedene. Viveca Sten er nesten like stor som Läckberg i Sverige, og også hun skriver «skjærgårdskrim». Farlige forhold er hennes sjette krimroman med handling lagt til den idylliske øya Sandhamn.

Hennes romaner går som serie på TV 2 under tittelen Mordene i Sandhamn. Fjerde sesong ble akkurat vist i januar.

Kristina Ohlsson skriver om advokaten Martin Brenner, og han får en sak der han skal forsøke å renvaske en kvinne for drap på fem personer. Aberet er at også denne kvinnen er død. Lotus Blues har fått veldig gode anmeldelser i Sverige.

Men også danskene vil være med i kampen om tronen. Jussi Adler-Olsens romaner utgis i like mange land som Jo Nesbøs. Den

J.K. Rowling og de amerikanske stjernene

Tyske og franske sensasjoner

Den østerrikske Bernhard Aichner var den store sensasjonen på Frankfurtmessen for to år siden. Hans Dødens herskerinne beskriver et miljø som kan minne litt om tv-serien Six feet under. Den kvinnelige hovedpersonen driver nemlig et begravelsesbyrå, men hele tilværelsen til familien rakner når mannen hennes utsettes for en bilulykke som viser seg å være noe helt annet.

I England har franske Pierre Lemaitres Alex blitt omtalt som «den viktigste oversatte krimromanen siden Stieg Larsson». Alex er en kvinne som er kidnappet, innesperret og utsatt for det utenkelige, mens politiet famler i blinde i jakten på henne og kidnapperne.

Toppen av bestselgerlisten

Jeg er rimelig trygg på at noen av de titlene jeg har nevnt her vil dominere bestselgerlisten i vår. Men det er også mange gode listetopp-kandidater på de følgende sidene, der mange titler er omtalt litt mer utførlig. ¢

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n K RIMMAGAS I N ET

55

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN LENE LAURITSEN KJØLNER: Hvorfor spurte de ikke Evensen?

FOTO: ESPEN WINTHER

LENE LAURITSEN KJØLNER er rett over femti og mor til to tenåringer. Hun har jobbet i flyselskap og har vært tekster for TV i mange år. Ellers sysler hun blant annet med politikk og markedsføring.

I 2012 debuterte hun med krimromanen Høyt henger de. Hvorfor spurte de ikke Evensen, er bok to om privatdetektiv Olivia Henriksen.

KR 299,– SCHIBSTED FORLAG

FOTO: THOMAS A

Olivia Henriksen er privatdetektiv og sysler mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.

KR 299,– SCHIBSTED FORLAG OVERSATT AV TORE SAND

MICHAEL KATZ KREFELD: Avsporet

Kriminalbetjent Thomas Ravnsholdt, populært kalt Ravn, er sykemeldt fra jobben i Station Citys spesialenhet etter at kjæresten ble brutalt drept under et innbrudd. Ravn blir imidlertid brått revet ut av sorgen da en nær venn ber ham om hjelp til å finne en ung kvinne som har vært sporløst forsvunnet i to år. Etterforskningen tvinger Ravn tilbake på jobb og ned i Københavns underverden. Alt tyder på at kvinnen er solgt til den storkriminelle halliken Slavros, og sporene leder etter hvert til Stockholm – til et sted mørkere enn helvete ...

MICHAEL KATZ KREFELD er fra København. Han har skrevet manus til flere danske TV-suksesser, deriblant Nikolaj & Julie, Hotellet, Skjulte Spor og Nynne. Debutromanen Før stormen vant det danske kriminalakademiets debutantpris i 2007. Siden fulgte Pans hemmelighed, Protokollen og Sort sne falder, som vant Harald Mogensen-prisen for «Årets beste danske krim» i 2012.

MONICA KRISTENSEN: Ekspedisjonen

Sysselmannen på Svalbard mottar et nødanrop fra 87 grader nord. En norsk ekspedisjon som er på vei til Nordpolen er akutt rammet av en uforklarlig sykdom blant deltagere og hunder. Når redningshelikopteret endelig kommer frem, nekter lederen å oppgi ekspedisjonen. Den erfarne politibetjenten Knut Fjeld sender den sykeste av dem tilbake til Svalbard og blir selv igjen i isødet sammen med en ekspedisjon på vei mot polpunktet under voldsomt fysisk og mentalt press og i full moralsk oppløsning.

Ekspedisjonen er Monica Kristensens femte krim fra Svalbard.

Bøkene er blitt fantastisk godt mottatt av et samlet kritiker­ korps og utgis fortløpende på en rekke språk, deriblant dansk, fransk, italiensk, tysk, tsjekkisk og svensk. Når hun nå for første gang skriver en ekspedisjonskrim, er forventningene større enn noen gang.

FOTO: IVAR KVAAL

MONICA KRISTENSEN (f. 1950) har doktorgrad i glasiologi fra Cambridge, i tillegg er hun også kjent som polfarer. Hun har vært leder for Vervarslinga for Nord-Norge og leder i Kings Bay AS på Svalbard. Hun har vært generalsekretær i Redningsselskapet og leder for Norsk Genressursråd. Tidligere har hun skrevet Hollendergraven, Kullunge, Operasjon Fritham og Den døde i Barentsburg fra samme miljø og med samme hovedperson: sysselmann på Svalbard, Knut Fjeld.

KR 349,– FORLAGET PRESS

56

KRIMMAGAS I N ET x de xxxxxxxxxxxxxxxx n k r imi n e l l e b o k våxrxexnx x x x x x

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN JOAKIM ZANDER: Svømmeren

FOTO: NORDSVEENEFOTO.NO

En natt i Damaskus tidlig på 80-tallet må en amerikansk spion forlate sitt nyfødte barn til en usikker skjebne. Det er et svik han ikke klarer å forsone seg med. For å glemme tar han farlige oppdrag i Beirut, Afghanistan og Irak. Alt som kan holde tankene unna.

Tretti år senere blir den svenske EU-juristen Klara Walldéen oppsøkt av sin tidligere kjæreste og forsker på krigsforbrytelser, Mahmoud Shammosh. Han er kommet over hemmeligstemplet informasjon og trenger hennes hjelp.

Samtidig, i Brussel, forbereder den arrogante lobbyisten George Lööw seg på å representere en ubehagelig klient med en skjult agenda. Langsomt dras han inn i et dødelig politisk spill der både regler og motspillere er diffuse.

Trådene veves sammen en stormfull julaften i den svenske skjærgården, der fortiden innhenter nåtiden og alt kommer til overflaten.

KR 279,– K AGGE FORL AG

JØRN LIER HORST: Esmeraldagåten

FOTO: SOFIA RUNARSDOTTER

Cecilia, Leo, Une og Egon drar for å utforske den gamle Esmeralda-gruven, den dypeste av de tre gruvesjaktene i fjellsiden bak Perlen pensjonat. Gruven har ikke vært i bruk på lang tid. De finner spor etter den store gruveulykken, svartkrutt og kasser med gamle dynamittgubber. Men dypt inne i de mørke gruvegangene gjør de også oppdagelser som tyder på at den gamle gruven skjuler hemmeligheter som ikke tåler dagens lys.

Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.

JOAKIM ZANDER, (f. 1975), vokste opp i Söderköping.

I opp­veksten bodde han også i Syria og Israel. Etter endt militær­tjeneste i den svenske marinen studerte han jus ved universitetet i Uppsala og tok senere en doktorgrad ved universitetet i Maastricht.

JØRN LIER HORST (f. 1970) har bakgrunn som etterforskings­ leder i politiet. Han er en av Nordens fremste krimforfattere for voksne og har blant annet vunnet Bokhandlerprisen, Rivertonprisen og Glassnøkkelen for sine romaner. Esmeralda­ gåten er den sjette boken i CLUE-serien.

KR 379,– GYLDENDAL FORL AG

OVERSATT AV KARI BOLSTAD

FOTO: WERNER JUVIK

JØRGEN JÆGER: Monster

Monster kommer høsten 2015

KR 349,– JURITZEN FORL AG

Anne lever i evig angst for sin voldelige eksmann. En kveld oppdager hun at sengetøyet er rotet til, og på puten kjenner hun lukten av det samme etterbarberingsvannet som Ragnvald bruker. Har han funnet henne? Anne paralyseres av skrekk. Hun er i livsfare. Når Ragnvald senere oppsøker lensmann Ole Viks ekskjæreste, blir det personlig. Så går drapsalarmen.

Ole Vik har bare 14 dager igjen av sykemeldingen sin da han får en alarmerende beskjed som kan koste ham jobben. Cecilie Hopen og Marte Mellingen får den vanskelige drapssaken i fanget, og noen av sporene fører dem til idylliske Skudeneshavn. Men Cecilie distraheres av det vanskelige forholdet til samboeren Bernhard, og hun føler seg med ett dradd mellom to menn. Så skjer en fryktelig katastrofe.

JØRGEN JÆGER (f. 1946) er bosatt i Bergen, og er kjent for sine krim­ inalromaner om den godslige lensmannen Ole Vik. Stemmen har kommet i et opplag på 35 000 og ble nominert til Bokhandlerprisen 2012.

Den forrige boken, Ridderkorset (opplag 15 000), ble kritikerrost og fikk bred mediedekning på grunn av sitt aktuelle innhold om terrorisme.

kr im e xbxoxkvå rx en x x x x x xdxexnx x xx x ixnxexlxl x xxx x K KR R IMMAGAS IMMAGAS II N N ET ET

57

FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG | BLUNDERBUSS

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN EIRIK HUSBY SÆTHER: Judaskysset

Mikael Wulf er politimann ved Kriminalvakta, Oslo-politiets frontlinje overfor grov voldskriminalitet, og tilkalles ved brå død og likfunn. Han rykker ut på et overdosedødsfall på Oslo S. Den døde har delt leilighet med Mikael Wulfs narkomane fosterbror William, som er forsvunnet. Det samme er det tredje medlemmet av kameratgjengen. Og et stjålet parti heroin.

Mikael frykter at fosterbroren er i fare og begynner å utforske rusmiljøet rundt Oslo S. Sporene leder ham ut på en mørk odyssé, i katakombene under Sentralstasjonen, i gamle etterlatte tollceller, og inn i sitt eget sinns mørke.

EIRIK HUSBY SÆTHER (f. 1984) er født og oppvokst på Bjørndal på Oslo øst. Han ble uteksaminert fra Politihøyskolen i 2009.

Husby Sæther jobber ved Krimvakta i Oslo. I 2012 debuterte han med kriminalromanen Lobotomisten.

KR 169,– CAPPELEN DAMM

«Ingenting gjør en mann mer edru enn et likfunn om morgenen.»

JON ØYSTEIN FLINK: Mord i oppgangen

FOTO: JOHN ANDRESEN

Den navnløse hovedpersonen er kriminalforfatter og lever et halvt utsvevende og halvt forutsigbart liv i hovedstaden.

Når han en dag finner et lik i oppgangen til en venninne i Oslo sentrum, forandrer livet hans seg, og grensene mellom fiksjon og virkelighet blir uklare.

JON ØYSTEIN FLINK (f. 1976) kommer fra Onsøy i Fredrikstad.

Han har studert musikk og filosofi, er leilighetsdikter i P2s Radiofront, har skrevet musikkritikk i Morgenbladet og Dagsavisen, han tryller og er munnharpeknepper. Flink debuterte i 2003 med Ole-Kristian Oksrød. Flinks siste utgivelse var diktsamlingen Roger (2010). For romanen Sex, død og ekteskap (2009) vant han Ungdommens kritikerpris i 2010.

KR 379,– GYLDENDAL FORL AG

PER ERIK BORGE: Steinbryteren

FOTO: NIKLAS LELLO

En mann blir funnet hengende i klokketårnet i Oslo rådhus. Den døde er prosjektdirektør for det nye hovedbiblioteket som bygges i Bjørvika. Tre av Rådhusets ansatte som arbeider med byutviklingsprosjekter, får tak i hemmeligstemplede dokumenter som antyder økonomisk kriminalitet rundt byggingen av biblioteket. De varsler internt, men saken blir henlagt.

En av de ansatte gir dokumentene til Aftenposten. Det starter en kjede av begivenheter som får dramatiske konsekvenser.

I Oslo rådhus slåss politikere og byråkrater om penger, politikk og prestisjefylte byggeprosjekter. Snart virvles de tre kollegene inn i en skremmende intrige av brutale overfall, russisk mafia, drap, organisert sosial dumping, politiske konspirasjoner og dramatiske fall fra maktens tinder. Steinbryteren handler også om et Oslo i forvandling og den langvarige striden om hva slags by landets hovedstad skal være, og hvordan den skal se ut.

KR 379,– ASCHEHOUG FORL AG

58

KRIMMAGA S I N ET de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

PER ERIK BORGE (f. 1948) er journalist og forfatter. Han var NRKs første korrespondent i Latin-Amerika fra 1980 til 1984 og jobbet senere i ulike TV- og radioprogrammer i NRK. Han har også arbeidet i Oslo rådhus som informasjonsrådgiver ved Byrådslederens kontor. Borge har skrevet både romaner og sakprosa, bl.a. flere bøker om ørretfiske i Norge og Patagonia.

I 2014 utga han den prosalyriske kunstboken Zen og kunsten å fiske ørret sammen med billedkunstneren Trond Andersson.

Fotogr af :

fredrik arff

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN

ASBJØRN JAKLIN: Rød sone

1980-ÅRENE: Britiske piloter på hysj-hysj-oppdrag under radaren i Nord-Norge. 2010: En av dem blir funnet død på et hotellrom i Tromsø.

Den tidligere jagerflypiloten Peter Barrow dør uventet mens han oppholder seg i Tromsø. Journalist Alexander Winther i avisa Nordlys nøster i saken, og finner ut at flere av Barrows tidligere skvadronkolleger også er døde. Er det en sammenheng?

Mot et bakteppe av kald krig og atomtrussel i 1980-årene vever Asbjørn Jaklin inn virkelige historiske hendelser i Rød sone.

ASBJØRN JAKLIN er tromsøværing, journalist i Nordlys, historiker og krimforfatter. Han debuterte i krimsjangeren i 2012 med Svart frost, og ble i 2006 nominert til Brageprisen for sakprosaboken Nordfronten – Hitlers skjebneområde. Han er også fembarnsfar, aktiv jeger og friluftsmann. Rød sone er hans andre kriminalroman om journalist Alexander Winther.

KR 349,– JURITZEN FORL AG

JAN-ERIK FJELL: Rovdyret

FOTO: KARI HOLTHE

KR 349,– VIGMOSTAD & BJØRKE

FOTO: JOHN ANDRESEN

Ny, forrykende krim om Anton Brekke fra tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen. Oscar Fiva sitter fengslet på åttende året for drapet på sin venn Henrik Zahl. Fiva har alltid hevdet sin uskyld, og liket ble aldri funnet. Når Zahl plutselig dukker opp igjen, er etterforskningsskandalen et faktum. For det politiet finner, er liket av en nylig myrdet mann. Anton Brekke beordres til å etterforske saken. Samtidig kommer en fransk leiemorder til Norge. På oppdrag for en død mann.

Anton kjemper mot større krefter enn han aner, mens et nytt drap planlegges.

JAN-ERIK FJELL (f. 1982) er fra Fredrikstad. Han er utdannet innen handel og kontor, har vært radiovert og debuterte i 2009 med romanen Pus. Han fikk et eventyrlig gjennombrudd da han i 2010 ga ut sin første kriminalroman Tysteren. Rovdyret er fjerde bok i serien om Kripos-etterforsker Anton Brekke.

FOTO: ANNA-LENA AHLSTRÖM

CHRISTOFFER CARLSSON: Den usynlige mannen fra Salem

Sommeren er over, og en ung kvinne blir funnet skutt i et herberge for hjemløse i Stockholm. I etasjen over våkner den suspenderte politimannen Leo Junker av sirenene. Nesten tjue år tidligere, under sin oppvekst i Salem, møter Leo et søskenpar som for alltid vil følge ham. John og Leo blir venner, Leo og Julia blir noe mer. I skyggene skimtes noen som kommer til å forandre alt.

Sommeren er over, og i utkanten av Stockholm begynner søket etter en gjerningsmann. Hvert steg leder bare lenger inn i en labyrint, en labyrint skapt av noen som ikke kan fanges.

Første bok i Leo Junker-serien! Enestående Stockholmnoir-serie fra prisvinnende krimforfatter.

CHRISTOFFER CARLSSON (f. 1986) er oppvokst i Halmstad og bor nå i Stockholm. Han har doktograd i kriminologi og er tilknyttet Universitetet i Stockholm. Høsten 2013 vant Christoffer Carlsson Svenska Deckarakademins pris for å ha skrevet årets beste svenske kriminalroman. Hans tre tidligere krimromaner, Den usynlige mannen fra Salem. Tilfellet Vincent Franke og Den enøyde kaninen er utgitt på norsk og har fått strålende kritikker.

KR 249,– BAZAR FORL AG OVERSAT T AV INGE ULRIK GUNDERSEN

kr im e xbxoxkvå rx en x x x x x xdxexnx x xx x ixnxexlxl x xxx x K KR R IMMAGAS IMMAGAS II N N ET ET

59

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN ALF R. JACOBSEN: Djevelens kobber

ALF R. JACOBSEN (f. 1950) er fra Hammerfest. Han har skrevet et førtitalls bøker og filmmanuskripter. Han debuterte i 1982 med thrilleren Stalins gull og har mottatt Rivertonprisen (1988) og SKUP-prisen (1991). I 2011 ble han tildelt Petter Dass-medaljen.

KR 349,– K AGGE FORL AG

FOTO: KAGGE FORLAG

Etterkrigstidens Oslo. En eksplosjon forstyrrer den gjenopprettede freden. I brannruinene ligger to forkullede lik tilbake, den ene med 13,95 gram gull i svelget. Var det virkelig bare en ulykke? Er krigens dager enda ikke over?

Sporene leder etterforsker Karl With tilbake til 1944 og sitt eget liv i den norske legasjonen i Stockholm. Sentralt står Hitlers nederlag på Østfronten og vestmaktenes politiske spill med Stalin om Nord-Norges skjebne, de alliertes hemmelige operasjoners smuglerhandel, en dobbeltagent - og en koffert med østerriksk-ungarske gulldukater.

Aurstad & Westberg: Nattevandreren

FOTO: HÅKON BONAFEDE

I Botsfengselet i Kristiania faller en fange ned fra galleriet og brekker nakken. Dødsfallet blir straks rapportert som selvmord, men noe skurrer. Like etter blir et mord varslet i en spiritistisk seanse blant byens velstående, og etterforskningen avdekker et lik.

Kan de døde virkelig kommunisere med de levende, eller ligger det noe annet bak? Sammen med sin trofaste betjent Bernt Nystuen ruller fullmektig Theodor Wulfsberg opp en makaber drapssak og sirkler inn en morder som skjuler likene særdeles godt.

KR 349,– VEGA FORL AG

TORE AURSTAD og CARINA WESTBERG er forfattere og oversettere. Sammen har de skrevet en rekke bøker for barn og unge, der mysteriet står i fokus. De krimdebuterte med den kritikerroste romanen Blodpenger i 2012.

Nattevandreren er deres andre roman for voksne.

FOTO: ASCHEHOUG FORLAG

Jorun Thørring: Mørketid

Mørketid er en ny kriminalroman i serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, kjent fra Glassdukkene som nå er blitt film. Et lik oppdages i en gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken, men blir drept før møtet med politiet.

Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres samtidig av minner fra egen internatskoletid. Hjemsøkt av fortidens spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle spor.

Jorun Thørring (f. 1955) er lege og bosatt i Trondheim.

Debutboka, kriminalromanen Skyggemannen, ble en kritikersuksess høsten 2005. Med Glassdukkene fra 2006 ble hun av mange kritikere utropt til en ny, stor spenningsforfatter. Der møtte vi for første gang den samiske, Tromsø-baserte etterforskeren Aslak Eira. Han er også hovedperson i Ildens øye (2009) og i Mørketid (2014).

60

KRIMMAGA S I N ET de n k r imi n e l l e b o k vå r e n

KR 369,– ASCHEHOUG FORL AG

Den kontroversielle veterinæren Bente Ruste forsvinn utan spor. Det viser seg snart å vere fleire mistenkte i saka.

Enklare blir det ikkje då eit lik blir oppdaga i ein bekk.

Når soknepresten i Lom, Einar Gelius, gjer ei skremmande oppdaging under ei jordfesting, er det fleire som stiller spørsmålet: Har desse sakene likevel ein samanheng?

Nok ein gong må lensmann Sylfest Seljestad, betjent Jørgen Vold og Reidun Hammer nøste opp trådane. Saman med politiet utgjer både dei mistenkte og dei andre involverte eit fargerikt og engasjerande persongalleri i ein medrivande bygdekrim av beste sort.

Død manns kiste er ein underhaldande og original bygdekrim med Einar Geilus i sentral rolle.

FOTO: RITA BIRKELAND

VIGDIS KROKEN og RAGNHILD KOLDEN er begge frå Lom. Dette er den tredje kriminalromanen dei skriv saman.

Ragnhild Kolden har òg skrive krigsromanane I krig og kjærleik, Krigens skugge og Fredens frosne hjarte.

KR 279,– SAML AGET

INGAR JOHNSRUD: Wienerbrorskapet

Politietterforsker Fredrik Beier sliter med angst og selvbebreidelse etter sitt yngste barns død. Kona har forlatt KR 349,– ASCHEHOUG FORL AG ham. Forholdet til tenåringsbarna har raknet. Så forsvinner Annette Wetre, den vakre og intelligente, men religiøst forvirrede datteren av en ledende KrF-politiker. I den kristne sekten Guds Lys har hun levd isolert på gården Solro utenfor Oslo. Saken har knapt landet på Beiers skrivebord før Solro blir åsted for en bestialsk massakre. Da politiet finner et avansert underjordisk laboratorium, innser de at gården skjuler mørke hemmeligheter. Men hvilke? Sekten er borte. Tilbake ligger bare lik.

Laboratoriet viser seg å ha forgreninger tilbake til andre verdenskrig og et internasjonalt brorskap av naziforskere, ledet av en norsk rasebiolog. Arven etter brorskapet kaster lange skygger. Helt inn i vår tid. Sammen med den unge PSTetterforskeren Kafa Iqbal står Fredrik Beier overfor en krimgåte som vokser til en storpolitisk thriller med endetidssekter og ondsinnede konspirasjoner, der vår tids terror får næring av nazitidens levninger.

INGAR JOHNSRUD har utdannelse innen filmvitenskap og journalistikk. Han har arbeidet i NRK og VG med næringsliv og politikk, og er nå feature-reporter i VG Helg. Wienerbrorskapet (2015) er hans debut som forfatter.

FOTO: JONATHAN BALL PUBLISHERS

MARGIE ORFORD: Til faste tider

Når en vakker ung kvinne blir funnet myrdet på Cape Towns strandpromenade, trekkes journalist og etterforsker Clare Hart inn i nettet til en brutal seriemorder. Etter som flere lik blir funnet, tvinges hun til å konfrontere seg med gjengene som binder sammen Cape Towns underverden. Står hennes undersøkelser omkring menneskesmugling i forbindelse med mordene, eller leker morderen bare en syk lek med henne?

MARGIE ORFORD er født i London og i dag bosatt i Sør-Afrika.

Hun er vise-president i sør-afrikanske PEN og spesielt engasjert i spørsmål rundt vold mot kvinner og barn. Det gjenspeiles i hennes serie om journalist Clare Hart.

KR 369,– CAPPELEN DAMM OVERSAT T AV INGE ULRIK GUNDERSEN

d e n kr i m i n e l l e b o kvå r e n K RIMMAGAS I N ET

61

FOTO: AKAM1K3

KROKEN & KOLDEN: Død manns kiste

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN

KR 349,– VIGMOSTAD & BJØRKE

Den gamle motstandskjemperen Carl Oscar Krogh finnes drept på bestialsk vis i sitt hjem i Holmenkollen. Få uker tidligere blir beinrester fra tre mennesker oppdaget i Nordmarka, trolig fra krigens dager. Etterforskningen viser snart at Krogh var en av den myteomspunne kaptein Kaj Holts nærmeste medarbeidere under krigen – og en av de siste som forsøkte å finne årsakene til Holts mystiske dødsfall i Stockholm sommeren 1945.

I en labyrint av løgner og fortielse ledes politietterforsker Tommy Bergmann tilbake til en krig der sporene snart er visket ut, til en tid da sannheten var det første offeret, kjærligheten en slagmark og overlevelse den eneste æren.

GARD SVEEN (f.1969) debuterer med Den siste pilegrimen. Han ble tildelt Glassnøkkelen – beste skandinaviske krimroman, Rivertonprisen og Maurits Hansen-prisen – Nytt blod – for debutromanen. Rettighetene er allerede solgt til ti land.

KR 369,– CAPPELEN DAMM OVERSAT T AV KURT HANSSEN

LEE CHILD: Vend aldri tilbake

Endelig er Jack Reacher kommet til Virginia. Han vil treffe major Susan Turner, kvinnen i telefonen i 61 timer. Det er imidlertid ikke Susan som sitter bak Reachers gamle skrivebord, men en offiser ved navn Morgan. Han forteller at Susan sitter i fengsel, så sikter han Reacher for et mord han skal ha begått for 16 år siden, og avslutter med: «Du er tilbake i Hæren nå, major. Du er min med hud og hår.»

LEE CHILD er en av verdens mestselgende og mest pris­ vinnende forfattere. Han har toppet bestselgerlistene til New York Times, Wall Street Journal, Publishers Weekly, Washington Post, Los Angeles Times og Sunday Times, og bøkene hans utkommer i over 90 land. Det selges en Lee Child-roman hvert 6. sekund i verden.

VIBECKE GROTH: Singapore Sling

FOTO: STURLASON

Christian Gundersen gjør det stort på børsen. Han har kuttet hjørner og blir tatt for det. Innsidehandel roper avisoverskriftene, og Gundersen tar med seg familien til Singapore, for å starte på nytt. I forbindelse med en tur til hjemlandet blir han arrestert for et bestialsk drap. Etterforskningen fører det norske politiet til Singapore der de møter Gundersens advokat Vera L. Cappelen.

Også hun har rømt fra vanskelige situasjoner i gamlelandet.

Cappelen er en skarp og sta forsvarer, og hun igangsetter en egen etterforskning. Snart er hun på sporet av triadene og hensynsløse forbrytere drevet av profitt og redsel for å bli avslørt.

VIBECKE GROTH er lagdommer og forfatter. Hun har skrevet kriminalromanene En fredsmeglers død (2002), Advokatene (2006) og Arvesynden (2009). Alle med advokat Vera L. Cappelen som hovedperson. Singapore Sling er hennes nye bok i serien om Vera.

KR 349,– PUBLICOM

62

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx de n k r imi n e l l e b o k våxrxexnx x x x x x

FOTO: JONATHAN RING

FOTO: CHARLOTTE HVEEM

GARD SVEEN: Den siste pilegrimen

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN

HARLAN COBEN: Savner deg

Harlan Coben er en av verdens ti mestselgende forfattere. Han har nylig rundet 60 millioner solgte bøker på verdensbasis.

Kat Donovan, NYPD-etterforsker, prøver å spore opp en savnet kvinne, samtidig som hun i all hemmelighet forsøker å finne ut hvem som drepte hennes far for nesten 20 år siden. En venninne mener hun trenger adspredelse, og insisterte på at Kat skal prøve nettdating. I jungelen av profiler dukker plutselig et kjent ansikt opp. Det føles som om verden eksploderer, og følelser Kat har ignorert i mange år slår henne i hodet. Den som stirrer tilbake fra PC-en, er hennes eks-forlovede Jeff, mannen som knuste hjertet hennes for 18 år siden. Hun kontakter ham, men han mener fortid bør være fortid. Men slik er det aldri i en bok skrevet av Harlan Coben. De forskjellige handlingstrådene griper inn i hverandre på de mest urovekkende og overraskende måter, og i likhet med andre Coben-thrillere er dette en bok du leser nærmest i ett strekk.

OVERSAT T AV SISSEL BUSK

Fire asiatiske kvinner blir funnet myrdet i en leilighet i Stockholm.

En femte kvinne dumpes svært medtatt utenfor et sykehus. Ut fra skadene hennes ser det ut til at hun er blitt angrepet av iltre hunder.

Politiinspektør Zack Herry må håndtere en brutal drapssak og sitt eget dobbeltliv i Zack – en rå og drivende stockholmskrim signert to bestselgerforfattere.

Zack er den første boka i Herkules-serien, der to av Sveriges bestselgende krimforfattere samarbeider for første gang. Serien er fritt bygget over den greske myten om Herkules’ tolv storverk. Zack Herry er en kompleks antihelt, og som en moderne Herkules slites han mellom to ulike verdener.

MONS KALLENTOFT er særlig kjent for krimbøkene om Malin Fors. Bøkene hans er solgt i hele 2,5 millioner eksemplarer, fordelt på 25 land. MARKUS LUTTEMAN har bakgrunn som journalist, og etablerte seg som bestselgende forfatter med Det du inte såg (solgt i 100 000 eksemplarer) og El Choco (200 000 eksemplarer).

KR 349,– K AGGE FORL AG OVERSAT T AV KURT HANSSEN

BELINDA BAUER: Sannheten om livet og døden

Stadig flere får øynene opp for Belinda Bauer, og rekken av pristildelinger og nominasjoner blir lengre for hvert år. I flere av bøkene hennes har barn de mest sentrale rollene. Mange husker med gru gutten fra Blacklands som brevvekslet med en fengslet barnemorder. I årets bok møter vi ti år gamle Ruby Trick. Hun bor sammen med sine foreldre i den rå og fuktige kystbyen Lime Burn.

Hun sliter med mange ting hun er redd for: mobberne på skolebussen, skogen som nesten fortrenger familiens hus ut i sjøen - og ikke minst, trusselen om skilsmisse. Å hjelpe sin far med å finne morderen kan være Rubys nøkkel til å beholde ham. Men det gjelder at ikke morderen får tak i henne først …

FOTO: JOHNNY RING

KR 379,– CAPPELEN DAMM OVERSAT T AV TOR EDVIN DAHL

BELINDA BAUER vokste opp i England og Sør-Afrika og bor i dag i Wales. Hun har arbeidet som journalist og manusforfatter. Hun mottok den britiske kriminal­forfatterforeningens Gold Dagger-pris for årets beste kriminalroman med sin første bok, Blacklands, og hun ble innstilt til den britiske kriminalforfatterforeningens Library Award Dagger for sitt samlede forfatterskap i 2012.

kr im e xbxoxkvå rx en x x x x x xdxexnx x xx x ixnxexlxl x xxx x K K RIMMAGAS R IMMAGAS II N N ET ET

63

FOTO: CEVA LINDBLAD/1001BILD.SE

KR 379,– CAPPELEN DAMM

KALLENTOFT & LUTTEMAN: Zack

FOTO: CLAUDIO MARINESCO

HARLAN COBEN (f. 1962) er tidenes første forfatter som har mottatt alle de tre store krimprisene i USA, både Edgar, Shamus og Anthony Award. Han har tronet på bestselgerlistene over hele verden og har skrevet 22 romaner som er utgitt på mer enn 30 språk. Han bor i New Jersey med kone og fire barn.

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN

FOTO: KAGGE FORLAG

Høsten 1792 rystes Christiania av et brutalt drap som synes å ha rituell karakter. Drapet skjer midt i byens velstående kvartaler og utløser en serie av hendelser som vekker den norske hovedstaden fra døsig dvale.

Politimester Hermann Wedels jakt på løsningen leder ham tilbake i tid, til tredveårskrigens plyndring av Europas storbyer og etableringen av byen bak festningen.

Et skremmende scenario binder to urolige epoker sammen i tid. Med den franske revolusjonen som bakteppe kulminerer fortidens ugjerninger i Wedels Christiania.

ALEXANDER WISTING er forfatter og filmskaper. I 2011 kom salgs- og kritikersuksessen Roald Amundsen. Det største eventyret. Oppgjørets tid er Wistings første roman.

GARD ERIK SANDBAKKEN: Hemmeligheter

I Hemmeligheter stifter vi på nytt bekjentskap med den tidligere spesialsoldaten, skarpskytteren og marinejegeren Snorre Hartmann, med flere liv på samvittigheten fra Bosnia-krigen og senere. I romanen Skarpskytteren (2012), felte Hartmann forsvarsministeren etter å ha bevist at hun hadde tiltusket seg penger som bistandsarbeider under krigen i Bosnia på 1990-tallet. Deretter ble han presset til å gå i skjul av de hemmelige tjenester. I årets roman møter vi ham igjen i Uppsala våren 2010, trekvart år etter at han ble tvunget i eksil, der han blir oppsøkt av en journalist i Dagens Næringsliv, som er på sporet av krigsforbrytelser utført av norske soldater i Kosovo under krigene på Balkan. Igjen blir Snorre Hartmann virvlet inn i et høypolitisk spenningsdrama fullt av hemmeligheter, både blant soldater som har vært i utenlandstjeneste og hos representanter fra maktens korridorer.

Hemmeligheter er nok en mesterlig komponert og realistisk fortalt roman fra forfatterens tastatur, om menneskelig og samfunnsmessig dobbeltmoral og dens destruktive konsekvenser.

GARD ERIK SANDBAKKEN (f. 1954) er en kritikerrost spennings­ romanforfatter. Hans forrige krimroman Skarpskytteren (2012) ble nominert til Rivertonprisen som en av de fem beste krim-og spenningsromaner på norsk i 2012.

Etter noen tilbake­trukne år er han nå tilbake.

KR 349,– K AGGE FORL AG

KR 329,– COMMUNICATO FORL AG

CHRIS TVEDT & ELISABETH GULBRANDSEN: Djevelens barn

Edvard Matre har så vidt unngått å få avskjed på grått papir for sin delaktighet, men er blitt forflyttet til en nyopprettet avdeling som skal følge opp forsvunne asylbarn. Alt Edvard ønsker er å få sin gamle jobb som drapsetterforsker tilbake, men en dag dukker en bekymret ung kvinne opp på kontoret hans. En tretten år gammel gutt er forsvunnet fra mottaket hvor hun jobber, og ingen synes å bry seg. Motvillig begynner Edvard å kikke nærmere på saken. Ganske raskt skjønner han at noe er veldig, veldig galt.

I Bergen klarer ikke Victoria, Edvards kjæreste, å leve med sin egen skyldfølelse.

Hun er besatt av tanken på å finne identiteten til mannen hun tok livet av. Etter hvert får hun hjelp av den nylig pensjonerte politimannen Preben Jordal som heller aldri har klart å slippe saken. Men det er ikke ufarlig å avdekke historien om en morder. Selv om fortiden er begravd, betyr det ikke at den er død ...

FOTO: RUNE NIELSEN

CHRIS TVEDT (f. 1954) er født i Bergen. Fra 1988 praktiserte han som advokat, men er nå forfatter på heltid. Tvedt debuterte i 2005 med kriminalromanen Rimelig tvil. Han har senere skrevet flere bøker med advokathelten Mikael Brenne som gjennomgangsfigur. I 2010 fikk han Rivertonprisen for Dødens sirkel. I 2012 utga han Av jord er du kommet, med kriposetterforsker Edvard Matre i hovedrollen.

KR 169,– CAPPELEN DAMM

64

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx de n k r imi n e l l e b o k våxrxexnx x x x x x

ELISABETH GULBRANDSEN (f. 1955) er født og bosatt i Bergen.

Hun er opprinnelig gullsmed, men har utdannet seg til jurist og har bl.a. jobbet for Hordaland Fylkeskommune og for Raftostiftelsen med fokus på menneskerettigheter. Hun debuterte i 2013 med Den blinde guden, som hun skrev sammen med sin mann, Chris Tvedt.

FOTO: LARS K. LANDE

ALEXANDER WISTING: Oppgjørets tid

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN En tåkete kveld i oktober skjer det to forbrytelser i småbyen Heimvik. Den ene blir raskt oppdaget: Alarmen til «Sandras dyreklinikk» uler i mørket. Dyremedisiner for hundretusener av kroner er blitt stjålet. Men samtidig skjer det en annen forbrytelse i skjul, en som er langt alvorligere.

Det blir en nervepirrende sak for Krimteam Siri & Max, og ikke minst for den lettskremte lensmannen Winston Indregård.

Snart kommer de på sporet av en mistenkt, en lyssky figur som kalles Skoddefyrsten. Men det er også noen som følger etter dem.

FOTO: BJØRN WAD/HANDOUT/ANB

FOTO: TOVE K. BREISTEIN

LARS MÆHLE: Skoddefyrstens hevn

En ny krimserie for unge bokslukere, fra den prisvinnende forfatteren Lars Mæhle.

LARS MÆHLE (f. 1971) har skrevet en rekke bøker for barn.

Han debuterte i 2002 med Keeperen til Tunisia. Boken ble filmatisert i 2010. Fantasyromanen Landet under isen (2009) ble nominert til Brageprisen, og vant Kulturdepartementets litteraturpris og UPrisen.

KR 379,– PUBLICOM FORL AG

JAN MEHLUM: Ren samvittighet

Piken som lente seg fram i døra, kunne være omtrent femten år og fortsatt et barn. Ansiktet var overstrødd med fregner og håret rødt. Hun hadde et voksent uttrykk i de grønne øynene.

«Jeg har lest om deg». Stemmen var ikke barnslig. «Er du en sånn advokat som hjelper folk?» Jeg skjønte det ikke da, men spørsmålet skulle forandre livet mitt.

Svend Foyn blir kastet ut i sin vanskeligste sak noensinne, inn i et mysterium som på dramatisk vis skal komme til å utfordre hans egne holdninger i jakten på rettferdighet. For hva skjedde med Elvira Wideberg? Bit for bit, lag for lag, avdekkes nye fortelleringer bak småbyens pene fasade.

JAN MEHLUM er sosiolog og krimforfatter. Han debuterte i 1996 med den første historien om den litt slitne advokaten Svend Foyn. Totalt har det blitt 14 bøker med Foyn som fortellerstemme og en individuell thriller. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk.

KR 249,– CAPPELEN DAMM

MOSTUE & BRENNA: Operasjon Hydra

FOTO: FREDRIK ARFF

En jødisk ungdom blir brutalt kjørt ned og kvestet for livet. Samme natt settes det fyr på boligen til en fremtredende, men kontroversiell norsk politiker. Tobarnsmoren omkommer i flammene. Dette er bare opptakten til en bølge av voldelige anslag mot den norske befolkningen. Ugjerningene er filmet, og legges ut på nettet etterfulgt av teksten: «Øye for øye».

Politiets avdelinger jobber intenst mot ytterliggående grupperinger, men famler i blinde mens aksjonene utarter. Spaneren Axel Th. Munthe blir tidlig involvert i saken. Hans privatliv blir imidlertid snudd på hodet når hans tidligere samboer Alis dukker opp. Når terroristen så retter trusselen mot det mest symboltunge av alt som er norsk, må Axel utkjempe sitt livs kamp både mot seg selv og klokka som tikker ned mot skjebnetimen.

Operasjon Hydra er tredje, frittstående bok om politispaneren Axel Th. Munthe og hans makker Tobben.

SIGBJØRN MOSTUE (f. 1969) er idéhistoriker, tidligere redaktør og prisbelønnet forfatter. Operasjon Hydra er hans ellevte utgivelse.

JOHNNY BRENNA (f. 1964) er tidligere politispaner, krimpolitisk rådgiver, reporter i TV 2/ALFA og jobber nå som prosjektleder i Saluttprosjektet. Operasjon Hydra er hans fjerde utgivelse.

KR 149,– CAPPELEN DAMM

kr im e xbxoxkvå rx en x x x x x xdxexnx x xx x ixnxexlxl x xxx x K KR R IMMAGAS IMMAGAS II N N ET ET

65

DEN KRIMINELLE BOKVÅREN FOTO: MARIT HOMMEDAL

KR 349,– ASCHEHOUG FORL AG

TRUDE TEIGE: Jenta som sluttet å snakke

En kvinne blir funnet drept i sin egen stue i den idylliske kystbygda Losvika. Hun sitter i en stol ved vinduet med utsikt til alle som kommer og drar. Hun er sminket og kledd i en lang, sort silkekjole. Kvinnen er datteren til en predikant som ble funnet drept i det samme huset ett år tidligere. Drapet er ikke blitt oppklart, og folk i bygda er redde for at det går en drapsmann løs.

Journalisten Kajsa Coren begynner å grave i drapsofferet fortid. Folk omtaler kvinnen som ensom og annerledes, hun hadde nesten ingen kontakt med andre mennesker, og hun snakket aldri. Kajsa skjønner at kvinnen tilbragte dagene i stolen ved vinduet, og at hun visste mye om mange. For mye? Da en ung jente forsvinner, øker folks frykt i takt med stormen som er på vei inn fra havet.

To barneranere finner en pose ecstasy på en hjemme alene-fest på Oslo Vest. Like etter blir den ene av dem funnet død av en overdose. På Grünerløkka banker en latinamerikansk gangster opp lillesøsteren sin. 16 år gamle Ida knipser E for første gang. Og storebroren, Peter Wessel, kommer over en pose med narkotika han ikke vet hvor han skal gjøre av. Når posens eiere forstår at dopet er på avveie, må Peter ta noen vanskelige valg.

Nore tar leseren med tilbake til en tid som er gjenkjennelig, men samtidig fjern. Oslo Noir handler om nye penger, gamle penger og svarte penger - jakten på ecstasyen tar leseren fra narkodealere på gateplan og oppover i samfunnshierarkiet. Denne romanen er både hardkokt narkokrim og en fortelling om å vokse opp på 90-tallet.

ASLAK NORE (f. 1978) er fra Oslo. De siste årene har han etablert seg som en av de tydeligste stemmene i norsk offentlighet, blant annet med dokumentarbøkene Gud er norsk (2007) og Ekstremistan (2009). Nore er også kommentator i VG, og sammen med Asbjørn Slettemark skriver han krimbloggen op-5.no. Den kritikerroste thrilleren En norsk spion (2012) var Nores første roman om Peter Wessel, og den har fått sin oppfølger i Oslo Noir (2014).

KR 349,– ASCHEHOUG FORL AG

FOTO: AKAM1K3

TRUDE TEIGE (f. 1960) er utdannet oversetter og journalist. Hun har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2 siden starten i 1992 og fram til 2013. I 2002 debuterte hun med den historiske romanen Havet syng, oppfølgeren Lene seg mot vinden kom to år senere. De tre krimromanene om Kajsa Coren – Noen vet (2009), En hjelpende hånd (2010) og Svik (2012) har vunnet mange lesere. Jenta som sluttet å snakke (2014) er den fjerde boken om Kajsa Coren, og den var nominert til Bokhandlerprisen.

ASLAK NORE: Oslo Noir

ARNALDUR INDRIDASON: Skuggasund

En bekymret mann kontakter politien, en nabo i området har ikke vist seg på lenge. Politiet bryter seg inn i leiligheten og finner ham død i senga. Sannsynligvis kvalt med en pute. På skrivebordet ligger det gamle avisutklipp. De handler om en ung kvinne som ble kvalt i 1944 og dumpet på baksiden av nasjonalteatret i Reykjavik. Kan det være en sammenheng mellom disse to dødsfallene selv om det er seksti år mellom dem?

KR 369,– CAPPELEN DAMM OVERSAT T AV SIL JE BEITE LØKEN

66

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx de n k r imi n e l l e b o k våxrxexnx x x x x x

FOTO: LARS EIVIND BONES

ARNALDRU INDRIDASON (f. 1963) er Islands mest kjente krimforfatter. Han har to år på rad mottatt Glassnøkkelen, prisen for Nordens beste kriminalroman. I 2005 ble han hedret med den engelske krimprisen Golden Dagger som gis til årets beste krimbok på engelsk. Samme år vant han også den svenske Martin Beck prisen

Harlequin kan krim «Spindler er en svært dyktig forteller.

Underholdende lesning.»

– The Times-Picayne «Spindlers historier rører ved vår dypeste redsel – at faren finnes nærmere enn vi tror. Hun er fremragende til å skrive åndeløs spenning.»

– Lisa Gardner, forfatter på New York Times bestselgerliste

«Alex Kava kan alt om ondskapens psykologi.»

– John Philpin, rettspsykolog og forfatter «Scarpetta-aktig realisme og psykologisk innsikt i klasse med Alex Delaware.»

– Publishers Weekly

NORDMENN SOM OFRER LIVET FOR FEDRELANDET Tom Kristensen skriver thrillere om nordmenn som har gitt alt for Norge og så blitt sviktet av oss alle etterpå. t e k st : v i da r st røm fa l l rø

F

foto : gei r olsen, vg

elles for romanene Profitøren, Dypet og årets Dødspakten er at de handler om nordmenn som var villige til å ofre livet for fedrelandet, og om et Norge som svikter dem. Tom Kristensen er tydelig engasjert når han forklarer at hans nye roman på mange måte avslutter en trilogi. I Dødspakten skal vi til Afghanistan. Tom Kristensen innførte finansthrilleren i Norge da han i 2001 debuterte med En kule. Siden har det kommet en rekke thrillere – om bistandsmidler på avveier, krigsseilere under andre verdenskrig, nordsjødykkerne og den japanske mafiaen. Vi følger ikke noen helt eller hovedperson igjennom bøkene, det er temaene som står i fokus.

Hvorfor valgte du å skrive på denne måten?

Og hva skal til for å få opp adrenalinet ditt?

Ta min nye roman Dødspakten. For meg er det en tredjebok i en trilogi sammen med Profitøren (2005) og Dypet (2008). I Profitøren skrev jeg om krigsseilerne under andre verdenskrig.

Dette berører meg spesielt, siden min far var krigsseiler. Jeg blir oppgitt og forbannet når jeg går inn i dette og ser et offentlig Norge som regelrett sviker dem som ofret alt. Jeg ønsket å fortelle historiene om disse menneskene. Så også med Dypet, der jeg skriver om nordsjødykkerne. De var med på å bygge oljenasjonen og rikdommen vi lever av i dag, men behandlingen de har fått, er skammelig. I Dødspakten skriver jeg om norske soldater i Afghanistan. Om hvordan vi sender unge gutter ut i krigen, og hvordan vi tar dem imot når de kommer hjem.

«Jeg blir oppgitt og forbannet når jeg går inn i dette og ser et offentlig Norge som regelrett sviker dem som ofret alt.»

Da jeg begynte å skrive som 41-åring, leste jeg mange bøker om nettopp det å skrive bøker.

Flere av disse ga ett tydelig råd: Forsøk å skrive i en sjanger du selv liker å lese. Da jobbet jeg i næringslivet, var stadig på reise og konsumerte mye flyplasslitteratur.

Jeg likte å lese internasjonale thrillere som tok opp stadig nye temaer, med ulike miljøer og karakterer. Jeg respekterer de som holder seg med samme hovedperson i bok etter bok, og hvordan de klarer ikke å gjenta seg og ikke kjede leseren. Men slik skriver ikke jeg. Den første redaktøren min, Øyvind Pharo, sa jeg skrev politiske thril-

68

lere. Det var jeg uenig i, men han hadde rett, det er faktisk det jeg gjør. Jeg velger meg politiske, gjerne betente temaer, i hver ny bok. Det må være ting som tenner meg, og som får opp adrenalinet mitt.

Selv med så tydelige temaer har du valgt fiksjonen og thrilleren. Dette kunne like gjerne vært spennende dokumentarbøker?

Jeg har helt bevisst valgt å bruke thrilleren. Både fordi dette er en type sjanger jeg selv liker å lese, men også for å

KRIMMAGAS I N ET x no xxxxxxxxxxxxxxxx r dme n n s om o fr e r xl x i vxextxfxoxrx fxe d r e l a n d e t

kunne forlenge historiene inn i fiksjonen. Jeg skriver ikke om virkelige hendelser, men jeg tar utgangspunkt i fakta og lager et fi ktivt univers rundt dette. Det gjør at jeg også får en unik tilgang på informasjon, fordi personene jeg snakker med for å skaffe meg kunnskap, vet at jeg ikke vil benytte stoffet slik en journalist ville gjort – jeg bruker ikke reelle navn eller konkrete hendelser som kan spores tilbake til mine informanter. Jeg opplever at folk snakker friere med meg enn om jeg skulle skrevet en dokumentar om det samme temaet. Jeg ønsker å nå flest mulig lesere, og jeg tror det er lettest ved å bruke spenningssjangeren.

Selv om jeg skriver fiksjon og dikter opp en historie, ligger det grunnleggende engasjementet rundt temaene i bunnen, og jeg tror og håper leseren føler det på samme måte når de leser bøkene mine.

Hvordan bruker du all informasjonen du får til å sy sammen en thriller?

Jeg har et ganske fast mønster når det gjelder hvordan jeg jobber fram en roman. Jeg bruker ca. 1 1/2 år til research.

Da skaffer jeg meg all en bakgrunnsinformasjonen jeg kan, jeg leser masse bøker, intervjuer folk, reiser og observerer. Jeg er veldig opptatt av å kunne det jeg skriver om. Spøkefullt pleier jeg å si at jeg tar en bachelorgrad i alle temaene før jeg begynner på selve bøkene. Og det er overraskende enkelt å få snakke med de riktige menneskene. 99 % av dem jeg kontakter, er positive. Etter research-arbeidet sitter jeg igjen med ca. 70 sider og omtrent 100 scener, som et stort synopsis. Deretter dikter jeg opp karakterene og hvordan de skal flettes inn i historien. Fram og tilbake, jeg kryssjekker og prøver å finne flyten.

Dramaturgiske grep er et håndverk jeg forsøker å lære best mulig. Når alt dette er på plass, skriver jeg ut hele manuset i ett rush, 4–6 måneder. Først da kommer karakterene ordentlig til live. Det blir alltid annerledes enn jeg først hadde tenkt, jeg holder meg ikke slavisk til synopsis. Versjon én, eller førsteutkastet, leses av redaktører på forlaget. Jeg hører mye på tilbakemeldinger. Knar videre. Jobber og skrur. Det er mye mikk-makk som skal til før et manus kan kalles ferdig. n

DØDSPAKTEN

KR 379,– ASCHEHOUG

Det er vinteren 2009. Jahn Christoffersen – nyutdannet soldat i Telemark bataljon - skal sammen med førtiseks andre norske soldater eskortere en lastebilkolonne med nødhjelpsforsyninger gjennom et av de farligste områdene nord i Afghanistan. De blir overrasket av et voldsomt angrep, lasten blir stjålet, og to norske soldater dør. En av dem er Jahns beste kamerat. Jahn får en psykisk knekk, og han drar hjem til Norge.

Rykter begynner å spre seg blant soldatene i Camp Meymaneh i Afghanistan, og de når etter hvert Jahn. Hva var det egentlig lastebilene fraktet, hvem angrep, og hvorfor ble lasten stjålet? Hva var det de norske soldatene ofret sitt liv for?

Jahn besøker kameratens grav og legger ned tomhylser fra skudd han skjøt på fienden. Der og da bestemmer han seg – han inngår dødspakten.

TOM KRISTENSEN

Norsk forfatter, f. 1955

Tom Kristensen debuterte i 2001 med finansthrilleren En kule, som ble en solid salgs- og kritikersuksess. I 2006 fikk han Rivertonprisen for Dødsriket. Tom Kristensen ser Profitøren, Dypet og Dødspakten som en tematisk trilogi om norske menn og kvinner som setter livet til, men får lite igjen når alt er over.

Tom Kristensens thrillere har vært salgs- og kritikersuksesser helt fra han debuterte i 2001 med En kule. Han fikk Rivertonprisen i 2006 for Dødsriket.

Dødspakten er hans niende roman.

n o r d m e n n x s om x x xoxfxrx er x xl x i vxextxfxoxrx fxexdxrxexlxaxnxdxext K RIMMAGAS R IMMAGAS I N ET

69

UNNI LINDELL

Norsk forfatter, f. 1957 Unni Lindell er en av Norges mestselgende forfattere.

Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er oversatt til en rekke språk og er solgt i nærmere 2 millioner eksemplarer bare i Norge.

Brudekisten er den 10. romanen i serien. Forfatteren har også skrevet dikt, noveller og bøker for barn og ungdom. Lindell har fått flere høythengende priser for sitt forfatterskap.

BAK GAUSTADS MURER

tekst : unni lindell

70

foto : a k a m1k3

Jeg visste ikke at det var katakomber under bygningene på Gaustad sykehus. Eller at pasientene i gamledager flettet sine egne kister der.

KRIMMAGA S I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

J

eg visste heller ikke at pasientarkivet befant seg i kjelleren, at det på loftet, ved foten av vindeltrappen opp til tårnet, fortsatt den dag i dag ligger halvknuste lampekupler som ble skiftet ut for hundre år siden. Jeg visste ikke at det gikk rykter om at Fyrhuset ble brukt som krematorium. Jeg ante ikke at det var så skummelt og skremmende der oppe eller at sykehusparken var så vakker. Psykiatrien ble politisk endret på nittitallet – alle skulle ut i samfunnet igjen. De slottsaktige bygningene på Gaustad ble tømt.

Alt dette er sant, men det er også det eneste. Med dette som ramme begynte jeg å dikte frem Brudekisten. Tolv år gamle Maike Hagg døde i arkivkjelleren på Gaustad i 1988. Hun var datter av Werner Hagg, en psykiatrisk pasient som holdt til på sterkavdelingen. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at hun falt og slo hodet i gulvet. Det var det selvsagt ikke. 25 år

«Jeg visste ikke at det gikk rykter om at Fyrhuset ble brukt som krematorium.» senere møtes to av Maikes venninner for å snakke om det som skjedde den gangen.

Den ene vet noe hun ikke burde vite, og et nytt drap skjer. Cato Isaksen og Marian Dahle blir satt på saken. De vet selvsagt ikke at ikke alle bygningene ble tømt den gangen – én flyttet nemlig aldri ut.

Litteratur er å skape følelser i leseren.

For meg er krimsjangeren den ultimate sjangeren. I tillegg til å skape spenning, overraskende slutt og driv må man ikke glemme at det også er litteratur. For meg er litteratur det å skape følelser i leseren, lage bilder i hodet på dem, pirke borti nervene og skape gjenkjennelse. I Brudekisten er mye av fokuset på barn av psykiatriske pasienter.

Jeg klyper meg fortsatt i armen, 18 år etter at den første krimboka mi kom ut. Jeg klyper meg og klyper meg, for da jeg leverte manuset til Slangebæreren i sin tid, var jeg veldig engstelig for at det ikke skulle holde mål. Bare å bli antatt var stort, og så tok det helt av. Jeg var temmelig satt ut lenge. Først tre år senere kom neste Cato-bok, Drømmefangeren, ut. Den fikk jeg Rivertonprisen for. Så ble det TV-serie, i alt

18 episoder av 6 bøker. Og siden har Cato Isaksen og jeg altså klart å klore oss fast og beholde leserne våre. Jeg er litt stolt over å ha hengt med så lenge. Vi er stolte av det begge to, både Cato og jeg, eller alle tre kanskje heller, for Marian Dahle henger jo på oss som en klegg. Og hun har tenkt å bli.

Hun har foreslått at Brudekisten bør være den siste boka med Cato som hovedperson.

Hun vil gjerne selv ha den plassen. Så hvem vet. Hun er viljesterk, den dama!

Trangen til å fortelle historier går på helsa løs.

Veien frem til en bok er lang. Riktignok er prosessen herlig til å begynne med; komme på en idé, lage personportrettene og finne navn og intrige. Men å komme i mål, å fullføre, er et maratonløp uten sidestykke.

For meg er det å skrive på mange måter et behov med minustegn. Denne trangen til å fortelle historier kan gå på helsa løs. Mange sier at jeg er heldig som kan skrive, men jeg føler ikke at det er slik, for det handler mye om vilje og ork til å ta den enorme jobben det er. Skriveprosessen er en prøvelse både for meg og familie og venner. Rett og slett fordi jeg må isolere meg fra omverdenen for å klare å tyne fortellingen ut fra hjernen.

Jeg er privilegert, har stort kontor hjemme i huset på Høvik og en egen skriveleilighet i byen. Alt er lagt til rette.

Men denne gangen fikk jeg altså dessverre «los» i en krok på soverommet hjemme, det var der jeg måtte skrive. Smal Ikeapult ble satt opp ved fotenden av senga på høyre side, der mannen min sover. DER og bare DER måtte Brudekisten skrives. Hele soverommet fløt av papirer og rot i månedsvis. Min tålmodige mann var i eksil, forvist fra sitt søvnkammer mens de grusomste scener fra Gaustad tvang seg frem langs den nedre kanten av dyna hans.

Der vokste miljøet på Gaustad seg frem.

Aud, Maike, Jan og Piet; det sårbare i å være barn av psykiatriske pasienter. Vakre Emmy, datteren til psykiateren, Berit Adamsen, hans sekretær, som plutselig befant seg i en annen rolle enn hun var komfortabel med.

Sykehuspresten Norma Winther og pasientene Werner og Johnsen. Og Cato Isaksen og Marian Dahle som jobbet som gale for å hindre et nytt drap og for å oppklare det gamle. Galskap? Ja, helt klart!

Men de er ute av soverommet nå, alle sammen. Dyna er ristet og drapsvåpenet fjernet. Mannen min er tilbake! 

BRUDEKISTEN

KR 389,– ASCHEHOUG

Tolv år gamle Maike Hagg, datteren til en psykiatrisk pasient, døde i kjelleren på Gaustad sykehus i Oslo i 1988. Politiet konkluderte med at det var en ulykke, at jenta falt fra en gardintrapp og slo hodet i steingulvet.

Emmy Hammer og Aud Johnsen møtes tjuefem år senere for å snakke om det som egentlig skjedde den gangen. Foreldelsesfristen nærmer seg. Møtet blir farlig, for en av kvinnene vet for mye; angst og hat trigger en kaldblodig morder frem fra skyggene. Halloween­kvelden blir Aud Johnsen drept, og Cato Isaksen og Marian Dahle får saken.

Miljøet på Gaustad sykehus trer sakte frem – noe hviler i skyggen av noe annet. På slutten av 90-tallet skjedde det en politisk endring i psykiatrien; alle skulle ut i samfunnet igjen. De slottsaktige bygningene på Gaustad ble tømt.

Men én flyttet aldri ut.

Brudekisten er den tiende boken om politietterforskeren Cato Isaksen og var nominert til Bokhandlerprisen.

x x x x x x x x x ba x x xkx x gau xxx sta x xdxsx mu x x xrxe x r K KRIMMAGAS RIMMAGAS I N ET

71

Å danse med

DEMONER

I alle helter bor en demon, en djevelsk kraft som gir styrke til å nedkjempe antagonisten og hans onde hensikter. Å skrive krim er en dans med demoner. tekst : eystein hanssen

illustrasjon : shutterstock

D

et er i demonens djevelske innflytelse helten henter sin kraft. Jo sterkere demon, jo mer handlekraftig helt. Sherlock Holmes, for eksempel, var en genial etterforsker, men langt fra noe perfekt menneske. Blant hans mer alvorlige laster var å injisere kokain, til kompanjongen Watsons sterke motstand. Rusavhengighet er en velbrukt demonisk egenskap hos helter, kanskje spesielt i nyere amerikansk film- og tv-serieproduksjon, men temaet har alltid ligget der. Hvor mange av de mannlige, britiske krimheltene har vel ikke et mer enn usunt forbruk av scotch.

Og selvsagt er ikke rusen den egentlige demonen, selv ikke for vår egen Harry Hole, der den ukontrollerte tørsten etter Jim Beam beskrives så deilig ekkelt som om «bikkjene river og sliter i ham». Men heltens hang til rus er bare et symptom på heltens egentlige, indre demon. Sherlock ruste seg fordi han kjedet seg. Med andre ord når det ikke var noen utfordrende saker å bryne hjernen på. Sherlock Holmes som fornyet konsept, i BBC-serien hvor Benedict Cumberbatch spiller Sherlock og Martin Freeman spiller Watson, har selvsagt Sherlock antatt mer enn et anstrøk av sosial utilpasshet og asperger. Sherlocks største, indre demon er uroen han får av å være hyperintellektuell. Som han så presist uttrykker det selv, i Cumberbatchs 2012-versjon, da han blir konfrontert med beskyldninger om at han er en psykopat: «Psykopat? Nei, men en sosialt velfungerende sosiopat.»

72

KRIMMAGAS I N ET å dans e me d de mo n e r

Ved siden av rus er mentale problemstillinger en gjen­ ganger av en demon om dagen. Carrie Matheson i Homeland er bipolar, Saga Norén i Broen har asperger, Sarah Lund i Forbrytelsen har tilsvarende trekk, og som skuespiller Sofie Gråbøl selv i et intervju med The Guardian beskriver som «en isolert person, ute av stand til å kommunisere og som jeg ville skulle ha aksepterte dette, slik at hun ikke engang forsøker å strekke ut en hånd til andre».

«Vi krimforfattere må hengi oss til å dyrke fram demoniske svakheter og avvikende atferd hos helten.»

I moderne populærkultur er helten gjerne en tilsyne­ latende ordinær person, men med unike egenskaper som gir ham eller henne et fortrinn. Samtidig har de en svakhet, en indre demon, antagonisten kjenner til og vet å utnytte til fulle. Demonen som bor i helten truer hele tiden med å komme til overflaten og ta total kontroll over ham eller henne. Klarer den det, dør helten. Om Harry begynner å drikke igjen, gjør han dumme ting og setter seg selv og andre i fare. Tar ikke Carrie Matheson medisinen sin, blir hun paranoid, uberegnelig og en fare for omgivelsene og rikets sikkerhet. Om Superman blir eksponert for kryptonitt, mister han superkreftene og dør.

Indre motstand og selvmotsigelser ligger i menneskehetens natur. Vi har noe vi sliter med alle sammen. Det kan være en ubegrunnet redsel for det ukjente, det vi ikke kan kontrollere, eller minnet om en hendelse en gang som formet oss og ga oss en vedvarende frykt for å gjenoppleve det samme.

Derfor blir en helt så mye bedre helt om hun eller han har en indre demon som må overvinnes. Akkurat som du og jeg.

«Savn etter noen man er glad i og elsker skaper den største av alle indre demoner.»

En ubønnhørlig konsekvens av heltens behov for en demon er at vi krimforfattere må hengi oss til å dyrke fram demoniske svakheter og avvikende atferd hos helten. Og det hjelper ikke å lese seg opp på blod og gørr i faglitteratur om seriemordere eller djeveldyrkere. Nei, det må manes fram en så sterk og kompleks demon at den gir helten motstand og styrke på samme tid.

Jeg har ofte sagt at det er mye lettere å skrive om antagonisten. En refleksjon over hvorfor det oppleves slik, kan være at antagonistens demon er betingelsesløs. En god motstander for helten er en motstander som overgår ham eller henne i makt, muskler, mental styrke eller en bestemt ferdighet man trenger for å løse et mysterium. Tenk på scenene mellom vergen og Lisbeth Salander. Styrkeforholdet mellom protagonist og antagonist er sjelden tydeligere beskrevet; antagonisten eier Salanders liv. Salanders demoner kunne like gjerne ført henne over stupet. Men som alle gode helter er Salander en fighter.

Hun vil ha livet sitt tilbake, og hun vil ha hevn. Hennes indre demon er motoren i denne kampen.

Hva er det som gjør et menneske fandenivoldsk? Hva slags erfaring kan vokse seg til en demon i heltens indre, som blir en så vill kraft at den vekselsvis gir næring og motstand?

Kjente helter som Luke Skywalker, Batman, Harry Potter, Superman, Harry Hole, James Bond, Modesty Blaise, Harry Bosch, Katniss Everdeen og Lisbeth Salander har alle en felles, emosjonell svakhet som former dem som personer, gir dem en djevelsk motivasjon til å kjempe for det rette. De har alle mistet nære familiemedlemmer som de elsket, og som ville ha formet dem som mennesker. Luke Skywalker (foreldrene), Batman ­(foreldrene), Harry Potter (foreldrene), Superman (foreldrene),

Harry Hole (moren), James Bond (foreldrene), Modesty Blaise (foreldreløs etter krig), Harry Bosch (moren), Saga Norén (søsteren) og Katniss Everdeen (søsteren).

Heltinnen i mine egne bøker, Elli, har den samme ­erfaringen. Hun mistet søsteren til en drapsmann i tenårene, en erfaring som rev familien i stykker og manet fram Ellis demon: hatet til drapsmannen, og behovet for hevn. Men Ellis demon står i hard kontrast til det thaibuddhistiske i henne. Hvilken av kreftene som til slutt vinner, vet ikke engang forfatteren.

Å miste noen setter spor. Å miste nære mennesker for tidlig i livet setter så dype spor at de krever lang tid, kanskje generasjoner, på å bearbeides. Savn etter noen man er glad i og elsker skaper den største av alle indre demoner. Næringen den gir til heltinner og helters kamp mot det onde, er formidabel. n

EYSTEIN HANSSEN Norsk forfatter, f. 1965

Eystein Hanssen deler tiden sin mellom forfatterskap, film­prosjekter og PR-arbeid.

Han debuterte skjønnlitterært med kriminalromanen om politietterforskeren Elli Rathke De ingen savner (2010). Hansen har også gitt ut Giftstrøm (2011), Triangel (2012) Åtseldyr (2013), og Brennemerket (2015).

«I moderne populærkultur er helten gjerne en tilsynelatende ordinær person, men med unike egenskaper som gir ham eller henne et fortrinn.»

å da n s e m e d d e m o n e r K RIMMAGAS I N ET

73

under en

høyere himmel

I sin nye spenningsroman, Solguden, fortsetter Ole Kristian Ellingsen å hente stoff fra en lite kjent virkelighet. Neste stopp: Afrika. tekst : sigmund sørensen

foto : fredrik arff

D

et er sjelden en kommer over en så velskrevet spenningsroman som samtidig stimulerer til så mye historisk og politisk refleksjon,» skrev Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad, i sin anmeldelse av Ole Kristian Ellingsens krimdebut, Frikjent, som kom ut i fjor.

Oppfølgeren Solguden inviterer til det samme. Hovedpersonene er også her frilans tv-reporter Erik Engum og hans stadig fastere venninne, Rakel Maier. De to drar denne gangen til Zimbabwe for å avdekke hvordan norsk godtroenhet og oljerikdom blir utnyttet i et kynisk bedrageri som involverer både kjente statsledere og mektige, hvite bakmenn, Afrikas egentlige herskere.

Du spenner opp et stort lerret også denne gang, Ole Kristian Ellingsen. Hva er fiksjon og hva er fakta i boken din?

Byggesteinene er fakta, byggverket er fiksjon. Det meste i boka har dermed hendt, eller kan hende, riktignok med andre, virkelige personer i hovedrollene. Jeg ble for eksempel nesten fælen da næringsminister Monica Mæland lanserte regjeringens nye Afrikasatsing i begynnelsen av juni i fjor, lenge etter at første utkast av Solguden var levert forlaget. Jeg pustet først lettet ut etter å ha passert 22. juni, uten at Erna Solberg hadde innkalt til pressekonferanse under midnattssolen på Melkøya. Troverdigheten til historien styrkes også av at detaljene stemmer og er hentet fra virkeligheten. Du kan bestille krokodillehale med thaigrønn currysaus på Emmanuel’s Restaurant i Harare.

Du kan lage diesel både av naturgass og frityrolje. Elefanter forgiftes med insektmidlet Temik 15G og kalles «two-step», akkurat som jeg forteller.

74

KRIMMAGAS I N ET e n tan k e v e k k e r

Er det ikke svært vanskelig å skape litteratur av slike faktakunnskaper?

Min viktigste drivkraft som forfatter er å formidle ukjent kunnskap, som gjerne utfordrer og snur opp-ned på tilvante forstillinger. Det vanskelige da er å veve slik kunnskap, som i seg selv kan være triviell og kjedelig, til en spennende historie, som du gjerne kan lese selv om du strøk både i naturfag, geografi og historie. Mitt viktigste grep for å få til det, er å la ulike temaer eller faktaområder møtes, og gjerne komme i konflikt med hverandre. Jeg kunne for eksempel laget en historie om krypskyting og illegal elfenbenshandel alene. Men det er først når denne møter norsk bistandspolitikk og Nord-Koreas atomambisjoner at spenningen oppstår. Når jeg i tillegg legger til en dose «vold i nære relasjoner», kryper spenningen tettere på leseren, slik at de holdes fanget gjennom «historietimene» og «kjemiforelesingene».

Fortell om forberedelsene. Det ligger litt av et researcharbeid bak?

Det starter som en ego-trip. Hva har jeg selv lyst å lære mer om og hvor kan jeg reise for å lære det? Uten den drivkraften ville det ikke blitt noen bok. Men før jeg kommer så langt, er jeg avhengig av å kunne litt om veldig mye. Der skårer jeg nok høyt, både takket være alderen min og ikke minst fra mine tiår i reklamebransjen, med kunder som spenner fra Redd Barna til Statoil. Derfra kommer både vemodet over Afrika, og formelen for biodiesel. Derfra graver jeg videre, først og fremst på internett og i bøker, men også ved å reise til stedene hvor handlingen i boka

foregår. For jeg besøkte selvsagt Zimbabwe i forbindelse med arbeidet med boka. Jeg bodde på The Bronte Hotel, trasket rundt i Harare, kjørte bil gjennom landet, og tilbragte fire dager på Camp Hwange safari lodge, som eneste gjest.

Det er en himmel over spenningsbøkene dine som jeg liker svært godt.

I debuten Frikjent tok du for deg den historiske jødeforfølgelsen, denne gang er det Afrikas fortid og fremtid du borrer i. Hva er det ved dette stoffet som interesserer deg?

Jeg har alltid heia på Afrika, uten at det tilsynelatende har hjulpet noe særlig. Jeg tror det begynte med Onkel Toms hytte. Jeg fikk den til 8-årsdagen av min morfar og mormor og har den ennå. Det var vel mitt første møte med en ond verden. I voksen alder har jeg besøkt Afrika mange ganger, både på ferie og på jobb sammen med ulike bistandsorganisasjoner. Ofte er det med Erik Engums vemod jeg har kommet tilbake. Jeg erfarte som ham: «Hva hjelper det om Afrikas kvinner kjemper seg opp av fattigdommen, så lenge menn på et øyeblikk kan rasere alt med sin latskap, sitt gevær og sin penis?» Skal du forandre Afrika, må du etter min mening forandre mannen, slik at han ikke blir et lett bytte for dem som tilbyr ham respekt i form av en uniform og et våpen. Lett er det ikke, for makta rår der også, ofte med andre aktører enn vi i trygge Norge er klar over.

Hvorfor kom du såpass sent i gang som forfatter?

Jeg liker ikke å være sulten, og dessuten må jeg ha tid. Da jeg nærmet meg seksti, var jeg omsider mett nok til at jeg kunne ta meg fri fra jobben to dager i uka. Da ble det sving på ting.

Dessuten; å skrive bok er gøy, men også en lang, slitsom, kostbar og usikker affære.

Jeg måtte derfor ha noe å melde, noe som drev meg videre gjennom den motstanden en møter underveis. Det fant jeg i den fortiede historien om jødedeportasjonene som var utgangspunktet for min første bok, Frikjent. Denne gangen var det mitt engasjement for Afrika som drev meg videre gjennom timer og dager med research og skriving. Neste gang blir det noe helt annet. Og jeg må holde tempoet oppe, så lenge jeg startet så sent.

SOLGUDEN

KR 379,– CAPPELEN DAMM

FRIKJENT

KR 149,– CAPPELEN DAMM

Om Frikjent: «Glimrende thriller om mørke hemmeligheter hos nasjonens helter.»

Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad

«Konspirasjonsroman som lykkes godt i å kaste lys over faktiske hend­elser under krigen.»

Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

OLE KRISTIAN ELLINGSEN

Norsk forfatter, f. 1952

Ole Kristian Ellingsen er født i Stavanger i 1952 og flyttet til Oslo 21 år gammel. Siden har han holdt seg i området. Han er utdannet lærer, men har også studert teologi og tekniske fag. Av yrke er han reklamemann. Ole Kristian Ellingsen har 35 års erfaring som tekstforfatter i ulike reklamebyråer. De siste årene har han jobbet redusert tid for å kunne konsentrere seg om romanskrivingen.

e n ta n ke v e kke r K R IMMAGAS I N ET

75

jussi-ef JUSSI ADLER-OLSEN Dansk forfatter, f. 1950

Carl Waldemar Jussi AdlerOlsen er kåret av leserne til «Danskernes Yndlings­ forfatter» i 2011, i 2012 og i 2013. Han er tidligere forlags­direktør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren Alfabethuset i 1997.

Flaskepost fra P ga forfatteren prisen for Årets beste danske spenningsroman, Læsernes Bogpris og Glassnøkkelen 2010. For Journal 64 fikk Adler-Olsen den prestisjefylte prisen De Gyldne Laurbær.

Den grense­løse er den sjette boken i serien om Carl Mørck, Assad og Rose.

76

KRIMMAGAS I N ET xxxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

ffekten tekst : mona ek

foto : jonas pryner andersen

Hvordan forteller jeg hjemme at jeg er forelsket i tre andre. I Carl, Assad og Rose. Ja, og litt i Jussi Adler-Olsen.

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x K R IMMAGAS I N ET

77

F

erie eller jobb? Damen bak disken på DSB smiler. – Jobb, sier jeg. – Vi skal besøke Jussi Adler-Olsen. – Er det sant?, utbryter damen. Det er sant. Vi er på vei til Allerød som ligger 30 kilometer utenfor Køben­havn for å besøke danskenes for­fatter­superstjerne. I Allerød går vi innom Allerød Bog og idé. – Skal dere til Jussi? Se her, sier innehaveren og slår opp på bokhandelens Facebook-side. Han viser oss bilder og film fra lanseringen av Jussis seneste bok, Den grenseløse.

Den sjette boken i eposet om Avdeling Q. Filmen viser en helt fullsatt sal i byens kulturhus, Mungoparken. Jussi er ofte innom bokhandelen for å signere bøker. Den julen Marco-effekten ble lansert, sto folk i kø i tre timer for å sikre seg et eksemplar. Høres det kjent ut? Ja. Jussi Adler-Olsen er danskenes Jo Nesbø. I en stor, grå murvilla har Jussi sin skrivestue. Villaen har han selv pusset opp. Dette er det femte huset han har kjøpt og pusset opp i Allerød. Skrivestua minner kanskje mer om en bedrift, og det jobber fem stykker der til daglig. I dag er det bare Elisabeth – Jussis personlige assistent – og Jussi som er på plass. Elisabeth er komtesse og har en hund som heter James. James er veldig glad for å se oss! Elisabeth er ifølge Jussi ansatt for å si nei på hans vegne. Og det er en svært vanskelig jobb. For Jussi sier nesten aldri nei.

Jussi viser oss rundt fra kjeller til loft. I kjelleren er det brannsikkert arkiv med kontrakter og originalmanus, et overvåkingsrom (jeg føler nesten at jeg er med i Avdeling Q!) og et serverrom med sikkerhetskopier av alle bøkene. I første etasje finner vi resepsjonen og et konferanserom. Her møter Jussi journalister og gjester. I annen etasje finner vi selve skrivestua. Her sitter vanligvis også kona, Hanne. Hun hjelper Jussi med å holde styr på økonomien og persongalleriet i Avdeling Q-universet. Men hun maler også. De nydeligste bilder. I loftsetasjen har Jussi innredet et komplett lydstudio.

Musikk er en stor lidenskap, og han ønsker seg mer tid til å lage filmmusikk. Her oppe skrives den endelige versjonen av bøkene. Og her står bilbanen. Bilbanen brukes for å løse vanskelige spørsmål. Vi får prøve banen, men jeg har en mistanke om at jeg har fått den aller langsomste bilen.

I resepsjonen står det en diger reol som inneholder Jussis romaner på alle språk. En imponerende samling. 125 land og 42 forskjellige språk. Omslagene ser helt forskjellige ut fra land til land. – Hvis jeg ikke liker omslaget, gir jeg beskjed om det. Men forlagene i de ulike landene vet hva som fungerer der, og det respekterer jeg selv om omslaget er sinnssykt stygt. Jeg sier bare ifra én gang, sier Jussi. For Jussi er mer enn en forfatter. Han er forlegger. Han er forretningsmann. Og musiker. Og håndverker.

Året er for kort

Bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest solgte krimserie.

Avdeling Q er egentlig en oppbevaringsplass hos Københavnpolitiet for den noe sære og humørsyke Carl Mørck. Mørck er opprørsk og trakasserende, men har samtidig en sterk rettferdighetssans og en oppriktig harme. Avdelingen består for øvrig av den uutgrunnelige Assad og den høyst uberegnelige sekretæren, Rose. Avdeling Q er et sted for de kaldeste av de kalde sakene. Sakene som skal forbli uløste. Tror alle.

78

KRIMMAGA S I N ET j us s i-e ffe k t e n

Den grenseløse ble lansert 24. oktober 2014, og i løpet av fem dager ga Jussi 52 intervjuer og var på en rekke arrangementer. Forlaget Politiken hadde det hele på stell med alt fra kampanjer i sosiale medier til opplegg i bokhandlere.

– Jeg holder meg på siden av hva markedsavdelingen gjør.

Jeg forsøker å finne en balansegang mellom forventning og eksponering. Nå står det store pappfigurer av meg i alle bokhandlene. Men jeg synes det er slitsomt. Jeg er alltid på etterskudd. Dette har vært den beste sommeren i manns minne, men jeg har bare sittet inne. Jeg har gått opp seks kilo i denne skriveperioden. Hjernen krever at jeg spiser. Da jeg var i Barcelona i høst, var det den første ferien på to år. Den grenseløse er trykket i 230 000 eksemplarer, og alt i denne prosessen krever et tett løp. Alle er presset, og i en lanseringsperiode på seks uker forsøker jeg samtidig å skrive på det som skal bli den syvende boken i serien. Året er for kort. Kan jeg leve opp til forventningspresset? Ja. Men jeg er ikke like sikker på at de rundt meg mener det samme. Jeg merker ikke janteloven, men jeg tror folk likevel går og venter på at jeg skal snuble. Den dagen jeg ikke lykkes med bøkene, har jeg fri.

Gode hjelpere

I Den grenseløse må Avdeling Q løse en 17 år gammel drapssak som blir hentet opp igjen. En ung, livsglad kvinne forsvant og ble funnet drept hengende i et tre. Saken er både vanskelig og mystisk. Jussi har et godt hode for å utvikle spennende og intrikate plot. Han har én hovedregel: Hver historie skal være ny og annerledes. Ofte dukker starten på en historie opp helt tilfeldig. Ideen til Den grenseløse kom mens han satt og så på tv i Barcelona. Åtte av de kanalene han var innom handlet om å legge tarotkort. Én kanal henvendte seg kun til homoseksuelle. En annen ville helbrede homoseksualitet. Og folk ringer inn hele natten for å få svar på sin søken. Dette betaler de mye penger for. – Dette var samtidig både skremmende og lattervekkende. Litt senere oppsøkte jeg en alternativmesse. Det var en lang korridor med avlukker på begge sider. Bak avlukkene foregikk det alt mulig rart. Alt det jeg overhodet ikke skjønner noe av. Fra Mirakel-Per til håndspåleggelse. Vi tror det er tull, men dette er virkeligheten. Jeg er opptatt av folk som ser annerledes på ting. Som stadig er på søken etter noe. Og jeg har respekt for det. Hva får deg til å gå inn i det ene eller det andre avlukket? Der starter Den grenseløse. Så er spørsmålet: Hvem er den grenseløse? Det skal jeg ikke svare på her.

Eposet om Avdeling Q er på ti bøker, og Jussi har alle synopsisene klare. Er han alltid like skråsikker? – Jeg er svært selvkritisk når jeg skriver. Men jeg får god hjelp. Man kan være bevisst selvkritisk eller ubevisst selvkritisk. Å være ubevisst selvkritisk er konstruktivt. Det er som i musikk. Jeg vet om jeg er på riktig sted. At det er balanse i det jeg gjør. Jeg merker med én gang om det fungerer eller ikke. Jeg skriver alltid i WordPerfect med hvit skrift på blå bakgrunn. Da kan jeg ikke blende meg selv med fancy overskrifter, paginering og marg.

Og jeg blir ikke forstyrret av mail. Men jeg trenger musikk når jeg skriver. Uten musikk blir det ingen bøker. Og så lytter jeg til mine tre kritikere. Hanne er en begavet leser som har et følelsesregister jeg stoler fullt og helt på. Når hun sier at hun ikke tror på en av personene, ja da gjør jeg noe med det. Hun

er til stor hjelp når jeg skal bygge ut karak­ terene. Henning er den eneste som kjenner avslutningen på alle mine romaner. Han er en gammel venn, og i skriveprosessen setter vi oss ned sammen og diskuterer. En samtale mellom venner, men også en slags sikkerhetskopi. Og så er det Anne Christine. En fabelaktig leser. Jeg retter alt hun foreslår.

Like doven som Carl Mørck

I tillegg til en ny historie for hver bok følger vi også Carl, Assad og Roses egne historier. Hva skjedde da Carl og makkerne ble utsatt for et bakholdsangrep? Hvorfor er Assad så hemmelighetsfull om sitt tidligere liv? Og hvem er egentlig Rose? Som personer blir de tydeligere for hver bok. – Kort oppsummert kan vi si at Carl søker etter fred fra fortiden, Assad innhentes hele tiden av fortiden. Og Rose?

Rose fornekter fortiden. – Som leser liker vi å følge dem, og vi er nysgjerrige på dem. Og vi kan på et vis kjenne oss igjen i alle tre. De har blitt folkekjære. Men vil du savne dem når den tiende boken er ferdig? – Nei, jeg tror ikke det. Historiene er godt avrundet, så jeg tenker det skal gå fint å si farvel. Men det kan jo hende at vi får et glimt av dem i de bøkene jeg skal skrive etter at serien er avsluttet. Det vet man aldri. Jussi bruker mye humor i bøkene om Avdeling Q.

– Jeg må bruke humor for å skrive disse bøkene. Syrlighet, ironi og satire er viktige virkemidler. Carl Mørck smiler. Men i små, små glimt. Dét er vanskelig å overføre til lerretet. – Når jeg setter meg ned for å skrive, så skriver jeg. Da er det ikke å ta seg en tekopp eller stirre ut av vinduet. Min kopp te er vitsene og humoren. Carl, Assad og Rose er tre høyst ulike personer. – Privat ligner jeg nok mest på Carl. Som politisk menneske ligner jeg mest på Assad. Og Rose representerer kaoskraften vi alle trenger. Jeg er doven av natur, akkurat som Carl. Det er det beste i verden – å sitte med bena på bordet og se fotball på TV. Assad er katalysatoren i Avdeling Q, og jeg kan merke at Carl viser fingeren til meg når Assad kommer inn og røsker tak i ham.

fokus på et stort problem som gjennomsyrer hele samfunnet, men som vi overhodet ikke ser omfanget av. Ikke ennå. Det kan synes som det blir lite tid til å legge bena på bordet og se på fotball. – Ja, det er veldig hektisk, bekrefter Jussi. At skandinavisk krim går godt i utlandet, er ingen nyhet. Mange mener at det startet med Millenium-trilogien til avdøde Stieg Larsson. – Jeg tror det vi ser nå, er en synergieffekt som ikke har noe med Stieg Larsson å gjøre. Det har blant annet med Jo Nesbø og meg selv å gjøre. Jeg har ikke lest noe av Nesbø.

Jeg gleder meg til å gjøre det, men jeg må skrive ferdig serien om Avdeling Q først. Jeg er redd for å plagiere ubevisst. Min yndlings­ roman er Oliver Twist. Da en anmelder sa at Marco-effekten var en Oliver Twist-fortelling, så jeg øyeblikkelig hva han mente. ¢

DEN GRENSELØSE

KR 399,– ASCHEHOUG FORLAG OVERSATT AV ERIK JOHANNES KROGSTAD

Midt i sin sedvanlige og sårt tiltrengte morgenlur med beina på skrivebordet i kjelleren på politigården i København får Carl Mørck en oppringning fra en kollega på Bornholm. «Har du tid til å høre litt på meg?» spør han. Men Carl er avvisende når han forstår at kollegaen er i ferd med å prakke på ham en ny sak.

Dermed legger mannen i den andre enden stille på røret.

Bare få timer senere viser konsekvensene av den avbrutte samtalen seg. Den er totalt uforutsigbar. Carl presses hardt og må begynne å grave i en 17 år gammel sak med et ekstremt tragisk utfall. En ung, livsglad kvinne forsvant og ble funnet drept hengende i et tre. Avdeling Q står overfor en sak som er både vanskelig og mystisk.

Samtidig driver en mystisk manipulator et kynisk spill for å beskytte seg selv og sine.

Gleder seg til å lese Jo Nesbø

Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på den syvende boken om Avdeling Q. Er han i gang? – Jeg kjenner teamet, jeg kjenner tittelen og jeg kjenner historien. Vi skal inn i hodet på Rose denne gangen. Hva slags hemmelighet bærer hun på? Den vil foregå i og rundt København – kanskje med en liten avstikker. Jeg vil sette

j u s s i - e f f e kt e n K RIMMAGAS I N ET

79

LØVETEMMEREN

KR 379,– GYLDENDAL FORLAG

CAMILLA LÄCKBERG Svensk forfatter, f. 1974

Camilla Läckberg har solgt over 12 millioner bøker i 55 land. Bøkene hennes er filmet under tittelen Mordene i Fjällbacka. Serien vises på NRK. Løvetemmeren er hennes niende krim om Erica Falck og Patrik Hedström. Den har fått strålende mottakelse i Sverige.

Den suksessrike forfatteren Camilla Läckberg er igjen bokaktuell. Løvetemmeren har fått strålende mottakelse i Sverige, og nå lanseres den på norsk. tekst : siren m arøy

80

KRIMMAGAS I N ET x ny xxxxxxxxxxxxxxxx e mo r d i fjäl l bac kax x x x x x x x x

foto : bingo rimér

C

amilla Läckberg er en av Nordens mestselgende krimforfattere. Hun har solgt over 12 millioner i 55 land.

Mange av bøkene hennes er også filmet som tv-serie under tittelen Mordene i Fjällbacka. Den vises også på NRK.

Løvetemmeren er Läckbergs niende krim om Erica Falck og Patrik Hedström, og den tok Sverige med storm før jul.

Denne gangen er det vinter i Fjällbacka – januar og bitende kaldt. En halvnaken jente kommer løpende ut av skogen, rett ut på veien foran en bil. Sjåføren rekker ikke å stoppe. Da Patrik Hedström og hans kollegaer blir varslet om ulykken, er jenta allerede død. Fire måneder tidligere forsvant hun på vei

hjem fra den lokale rideskolen, og siden er det ingen som har sett henne. Det viser seg at hun er blitt utsatt for en forbrytelse, og Patrik Hedström og hans kollegaer frykter at hun ikke er alene om denne skjebnen.

Samtidig holder Erica Falck på å grave i en gammel sak.

En familietragedie som førte til en manns død. Gang på gang besøker hun mannens kone, som sitter i fengsel dømt for drapet, men Erica får ingen svar. Hva er det kvinnen skjuler? Erica kjenner på seg at det er noe som ikke stemmer.

Og det virker som om fortiden kaster sine mørke skygger over nåtiden. ¢

Gyldendal har tidligere utgitt Isprinsessen (2008), Predikanten (2005), Steinhuggeren (2006), Ulykkesfuglen (2007), Tyskerungen (2008), Havfruen (2009), Fyrvokteren (2010), Englemakersken (2012) og nå Løvetemmeren. Både Predikanten og Steinhuggeren er blitt nominert til «Årets bästa svenska deckare». I 2006 ble hun tildelt Folkets litteraturpris.

x x x x x x x x n x xye x xm xx ox rd x xi xfxjäxlxlxbac x x ka x x K R IMMAGAS I N ET

81

Lorden og blåstrømpen

Enkelte klassiske krimromaner har en bouquet som vellagret vin, skapt for langsom nytelse, og dét gjelder Dorothy L. Sayers’ beste romaner. av n i l s n o r d b e r g

E

foto : the gr a nger collection /t t/ntb sca npi x

n merkelig kjærlighetshistorie var det.

Han var lord, annen sønn av den 15. hertug av Denver, berømt amatørdetektiv, dreven i alle slags skjønne og sære kunster, verdensvant, rik, og tross sin beskjedne høyde, lange nese og monokkel, en romantisk figur.

Hun var en skjeløyd, storvokst og høyrøstet prestedatter med aparte påkledning. Og dertil feminist – skjønt hennes strømper var ikke røde, men ettertrykkelig blå. Tory-blå. Og likevel stod de hverandre nær, Lord Peter Death Bredon Wimsey og Dorothy Leigh Sayers.

Guiness was good for her

Dorothy L. Sayers fikk et sylskarpt intellekt i dåpsgave. Hun lærte latin fra seksårsalderen, og hadde talent for musikk og teater; i 1915, 22 år gammel, tok universitetseksamen, med middelalderlitteratur som særemne, som en av de første kvinnelige studenter ved Oxford.

Men kvinnelig akademisk arbeidskraft var ikke etterspurt. Først jobbet hun som lærer ved pikeskoler, og fra 1922 til 1931 i et reklamebyrå, et miljø hun skildret malisiøst og vittig i romanen Murder Must Advertise. Det sies at hun skapte slagordet «Guiness is good for you». Livet hennes var en lang, seig stigning fra obskur, pengelens særling, til litterær berømthet og anerkjent, om enn kontrovers­ iell, akademiker. At hun i januar 1924 fikk en sønn utenfor ekteskap, ble knapt nevnt før lenge etter at hun døde. Men hun registrerte ham under sitt eget navn, nektet bestemt å oppgi hvem faren var, holdt kontakten med sønnen og innsatte ham som sin arving.

Og sønnen fikk stefarens etternavn; Dorothy giftet seg omsider, med den skotske journalisten «Mac» Atherton Fleming. Men han var en sjarmerende rundbrenner og lystløgner med alkoholproblemer, og hennes egentlige ideale mann var og forble Wimsey. Han gjorde henne også økonomisk uavhengig, selv om hun ikke skrev en linje om ham etter 1942.

Moden for ekteskapet

Lorden gjorde sin entré i 1923, i boken Whose Body? Tross sin intelligens er denne tidlige Lord Peter modellert etter den konvensjonelle tåpelige aristokrat, kjent fra P. G. Wodehouse og karikaturene i Punch. «Ansiktet hans så ut som det var avlet av flosshatten hans, omtrent som hvite mark yngler i gorgonzola,» heter det i Whose Body? Beskrivelsen av utseendet kunne ellers passe på Fred Astaire, og Sayers må ha gapt av overraskelse og gjenkjennelse da hun fikk se denne elegante danseren på kino, en ti års tid etter at hun formet Wimseys apparisjon.

Men ettersom nye bøker og noveller om Wimsey fløt fra hennes hånd, kom behovet for å fylle ham ut, finne et helt menneske bak masken og det klare intellektet. Denne prosessen startet i 1930, da Lord Peter var 40 år, «moden for ekteskapet», og møtte kriminalforfatteren Harriet Vane. Han så henne første gang i retten, hvor hun stod tiltalt for mordet på sin elsker, og forelsket seg spontant, der og da, før han har vekslet et ord med henne. 

NILS NORDBERG

Norsk dramaturg, f. 1942 Nils Nordberg er kjent som Norges fremst spesialist på kriminal­litteratur. Han arbeidet i mange år som dramaturg, produ­sent og regissør i Radio­­teatret på NRK. Her satte han opp over 100 høre­spill­ produksjoner, et flertall innen krim- og spennings­genren.

Nordberg har vært president i Riverton­klubben og oversatt en rekke bøker, blant annet romanene og novellene om Sherlock Holmes.

Ytre sett har Harriet Vane knapt andre ytre likheter med Sayers enn en noe aparte smak for klær. Men at forfatteren langt på vei skapte et idealisert selvportrett som make for sin idealmann, er det neppe tvil om. Og før Peter kan få sin Harriet, må han vise seg henne verdig.

Det er nå Sayers avslører at narremasken ikke bare er påtatt, men noe han bruker for å skjule et skrøpelig indre. Han ble levende begravd på slagmarken under 1. verdenskrig og lider av det vi i dag kaller posttraumatisk stressyndrom; innimellom gjør det ham hjelpeløs som et barn. Men han er også et produkt av århundregammelt, patriarkalsk, utidsmessig aristokrati.

Han forstår seg nok på kvinner og ser at de er en ubrukt ressurs – slik Sherlock Holmes hadde sine gategutter, har Lord Peter som hjelpere en gjeng ugifte, godt voksne ugifte damer av såkalt god familie, Miss Marple-skikkelser. Men Harriet Vane er den moderne intellektuelle kvinne, som i flere år har levd i et papirløst forhold til en annen forfatter.

Dermed har hun utfordret alt av samfunnsmoral og dyd, og det går klart frem at hennes frigjorthet oppfattes av retten som en mistenkelig omstendighet i seg selv. At Lord Peter redder henne fra galgen, er ikke nok til at hun vil gi slipp på sin uavhengighet; han må arbeide i fem år for sin Rakel før hun gir ham hånden.

Også menn er mennesker

Sayers skrev til sammen elleve romaner – så vel som et drøyt snes noveller – om Wimsey. I Busman’s Honeymoon (1937) feirer Harriet og Peter sine hvetebrødsdager. Dette ble den siste romanen; etter det nøyde hun seg med tre noveller. I den siste av dem har lorden vekslet fra oppdager til oppdrager, av tre små sønner.

Kanskje mente Sayers at jobben var gjort; hun hadde opprettet det perfekte partnerskap for ham. Resten av livet viet hun til annet forfatterskap; hun utgav flere essaysamlinger og skrev en tolv episoders hørespillserie om Jesu liv, «The Man Born to Be King». Da hun døde i 1957, var hun nesten ferdig med en gjendiktning av Dantes Divina Commedia.

Kanskje gikk hun også lei av å skrive detektivhistorier. Men Sayers var ambisiøs og resolutt akademisk i alt hun foretok seg; hennes mål var å utvikle detektivromanen fra rendyrket kriminalgåte til en skildring av seder og miljøer, en «novel of manners». Slik satte hun et eksempel for både samtidige krimforfattere som Margery Allingham, og senere, som Ruth Rendell, P.D. James og Elizabeth George. Hun var først ute med en rekke fiffige mordmetoder, som luftboble injisert i pulsåre.

Hun unnså seg ikke for å gi sine lesere innføring i obskure emner som kodeskrift og kampanologi, læren om ringing med kirkeklokker. Hun gav livlige, ironiske skildringer av sin tids kunstner- og universitetsmiljøer; ja, hun begav seg uforferdet inn hvor hun som kvinne var nektet adgang, som den britiske herreklubben. Da hun ble spurt om hvordan hun kunne skildre menn så godt, svarte hun at hun gikk ut fra at også menn var mennesker.

I The Detection Club, et samlingssted for britiske kriminalforfattere, var hun en pådriver og en lederskikkelse. Hennes innledninger til tre antologier med kriminal- og skrekknoveller var et pionérarbeid og er fortsatt noe av det mest lesverdige som er skrevet om genrens tidlige historie. Dels i spøk, men mest i alvor slo hun fast at kriminalfortellingen oppfyller på alle punkter de krav Aristoteles i sin Poetikk stiller til tragedien: «Aristoteles skrev om tragedien fordi det var den han visste om, men det han ønsket seg i dypet av sitt hjerte var en drabelig god detektivhistorie.»

Meningene om Sayers’ bøker har vært og er delte. Det vil alltid være noen som synes bøkene hennes er både åndssnobbete og kjedelige. Nå vel, de er ikke alle like fengslende, og det kan bli mye preik. Hun omtalte selv sine tykkeste bøker som «mastodonter». Men de var på rundt 350 sider. Hva ville hun sagt om dagens krimbøker på 500–600 sider?

Men enkelte klassiske krimromaner har en bouquet som vellagret vin, skapt for langsom nytelse, og dét gjelder Sayers’ beste, som Ubehagelig episode i Bellona-klubben og Dødsklokkene.

Sistnevnte har flere utnevnt til den beste detektivroman som er skrevet. ¢

BOKVENNENS KRIMINALBIBLIOTEK De første utgivelsene

SIR ARTHUR CONAN DOYLE: En studie i rødt (A Study in Scarlet 1887) oversatt av nils nordberg STEIN RIVERTON: Jernvognen, 1909 DOROTHY L. SAYERS: Dødsklokkene (The Nine Tailors 1934) oversatt av rune larsstuvold

PATRICIA HIGHSMITH: Billett til helvete (Strangers on a Train 1950) oversatt av inger hagerup

Fortidens mysterier frem fra glemselen

Bokvennens Kriminalbibliotek skal være en samling av de mest sentrale verkene i krim­ litteraturen, de som har betydd mest for dens utvikling og samtidig er lesverdige i dag. tekst : nils nordberg

K

riminallitteraturen har alltid vært populær, men nå har den større fremgang enn noen sinne. Aldri er det kommet flere titler, aldri har opplagene vært høyere; genren har fått en selvfølgelig plass overalt hvor bøker lånes ut eller selges eller blir forsket på; den er i stadig økende grad tema for bokmesser og egne festivaler, både her hjemme og i utlandet – nylig gikk den første krimfestival i India av stabelen i New Delhi. Blant temaene der var også krim fra vår egen del av verden; Nordic Noir er blitt et internasjonalt fenomen.

Og dette er vel og bra. Men stablene av nye bestselgere har samtidig fortrengt en vesentlig del av kriminallitteraturen: Den som kom ut før. Krimmens klassikere, hvor en kan finne historier som måler seg med og iblant overgår det meste av det som skrives i dag. Romaner og fortellinger som utmerker seg mer ved stilren oppfinnsomhet og snedighet, med god fortellerkunst og glimt i øyet, med lekens entusiasme men også psykologisk teft, enn med demonstrativt blodig – i dobbel forstand – alvor.

Hvorfor et krimbibliotek?

Sherlock Holmes og Poirot kjenner alle. Og Miss Marple og Wallander, selvsagt. Maigret? Jo da . . . Men hva med fader Brown, dr. Thorndyke, Lord Peter Wimsey, Gideon Fell, Lew Archer, Steve Carella, og for å gjøre det vanskeligere: Sir John Appleby, Asbjørn Krag, Albert Campion, Nero Wolfe, Ellery Queen? Eller hva egentlig, med Philip Marlowe? Disse skikkelsene, og forfatterne som skrev om dem, er ikke blitt borte fra bokhandlerdisken – med noen få unntak – fordi tiden har løpt fra dem, men fordi de ikke finnes. Rettere sagt, fordi de fleste av dem ikke er å få tak i, hverken i oversettelse eller på originalspråket, unntatt kanskje i antikvariske utgaver. Og antikvariske krimbøker er blitt svært dyre.

Det mangler ikke på krim å lese, bevares. Men mon ikke klassikerne inneholder noe som en innimellom savner i dagens krim? Og kanskje har klassikerne også noe som ikke er gått ut på dato å fortelle oss?

Så derfor starter nå Bokvennens Kriminalbibliotek. Det har

som mål å gjøre alle genrens hovedverker tilgjengelige på norsk, å bli det en kan kalle et hjørnesteinsbibliotek – en kriminalkanon, for å si det sånn. Med andre ord, en samling av de mest sentrale verkene i krimlitteraturen, de som har betydd mest for dens utvikling og samtidig er lesverdige i dag. Målet for Bokvennens Kriminalbibliotek er å bli selve den uunnværlige grunnstammen i enhver samling av kriminallitteratur, til nytte og glede både for vanlige lesere og spesielt interesserte.

Utvalget

Kriminalbiblioteket vil derfor ikke bare inneholde de mest kjente bøkene av de mest kjente forfatterne, fra Edgar Allan Poe til Agatha Christie til John Dickson Carr til Patricia Highsmith, fra Dashiell Hammett til James M. Cain til Jim Thompson. Her vil det komme bøker av forfattere som i dag er mindre kjente, ja, kanskje glemt av alle andre enn spesialistene, og bøker som aldri har vært utgitt i Norge. En vet kanskje om Alfred Hitchcocks film The Lodger, men hvem kjenner boken, den første romanen basert på Jack the Ripper-saken? Og en vil møte navn som ikke forbindes med krim, som Anton Tsjekhov, Friedrich Dürrenmatt og Robert Louis Stevenson. Her vil det komme sentrale bidrag til krimlitteraturen av forfattere som E.W. Hornung, Friedrich Glauser og Josephine Tey – hørt om dem?

I tid vil biblioteket spenne fra 1820-tallet og Maurits Hansen (Mordet paa Maskinbygger Roolfsen er verdens første kriminalroman!), til slutten av forrige århundre. De fleste av forfatterne er, naturlig nok, fra det engelskspråklige området, men Norden – ikke minst Norge – og det øvrige Europa blir også sterkt representert.

Kriminalbiblioteket vil bestå av 100 titler, og det vil komme ti bøker i året. Undertegnede står for utvalget og skal etter beste evne skrive en innledning til hvert bind. Liste over forfatterens øvrige kriminalbøker blir det også. I den første puljen kommer blant andre Stein Riverton, Sir Arthur Conan Doyle, Dorothy L. Sayers og Patricia Highsmith. Så er det bare å leve i spenning! n

Derfor skriver vi

krim Hvorfor skriver krimforfattere nettopp krim? Vi stilte det bloddryppende spørsmålet til et knippe veteraner og ferskinger. tekst: tom egeland

H

krimsjangeren? va driver norske krimforfattere til t erfarne og kjente krimforGunnar Staalesen er blant våre mes Jeg skriver krim fordi jeg tidlig fattere. For ham er svaret enkelt: – en skje var den beste måten å skrive på 1970-tallet oppdaget at det kan n. lese Staa nar på, sier Gun form for samfunnskritiske bøker jeg betrakter meg like mye som Men . satt – Siden har det bare fort være yrket krimforfatter. Det vil alltid forfatter og dramatiker som rend å det lom Nettopp vekslingen mel en fordel å ha et par ben til å stå på. ne side ge har vært noe jeg tror beg skrive for teater og det å skrive krim av mitt forfatterskap har tjent på. fordi det er den ultimate Krimnestor Unni Lindell skriver krim

ni Lindell. – Man kan ta opp samfun sjangeren. – Den har alt, svarer Unn man har så og r ratu ene, skrive litte sproblemer, gå i dybden på mennesk overraskende slutt. Å skrive krim en tter befa spenningen, som også inne vee de rette brikkene underveis i skri er som å spille sjakk. Man må flytt er bøk r gang! Det er forskjell på krim prosessen. Like gøy og vanskelig hve det siste. og krimlitteratur. Selv liker jeg best – I enhver av bøkene mine er det Kurt Aust skriver av nysgjerrighet.

Kurt det minste mer kunnskap om, sier noe jeg søker etter svar på, eller i

86

KRIMMAGAS I N ET x xxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

til nettopp Aust. – Krimsjangren er fortreffelig da jeg skrev Så . svar det, å stille spørsmål og søke måtte bli Det t: min første bok, var valget selvklar r, elle nov krim. Siden har det blitt romaner, d allti der jeg skuespill og annet, men krim ven gjerrigheten, tilbake til. Drivet, spenningen, nys med. Samtidig som sagt, er fascinerende å jobbe ke for mye i tråk ikke , nytt forsøker jeg å tenke litt jevnlig ger tren hælene på andre. Krimsjangren regler, av ng fornyelse, utvidelse av grenser, tøyi bare krim ver nye emner å ta opp. Alle som skri til suksess, fordi de håper det er en lettvint vei ute i det burde få en tupp i ræva og ende opp en/gleden/ lyst e vær må forlagsløse mørket. Det er verket. driv som orie behovet for å skrive en hist Ikke griskhet. en dag i – Jeg skriver krimromaner fordi jeg

k rloc She tolvårsalderen leste en novelle om konkrete Holmes, og lot meg fascinere av den løse et krimintellektuelle utfordringen med å lum. – Samt mysterium, forteller Hans Olav Lah at en å inns r fordi jeg en dag i voksen alde e mulighegod rt krimramme samtidig kan gi svæ verdi rær litte ter til å skrive romaner med både og relevans for leseres liv. er verden Øystein Wiik har sunget på scen

Da jeg bestemover. Nå skriver han også krim. – librettoer til å ve skri å fra te meg for å ta steget eren et jang ler-s skrive romaner, ble krim/tril er fascinert Jeg – k. naturlig valg, sier Øystein Wii fordrer, og n av de formmessige kravene sjangere lære oppav muligheten til å bygge spektaku kort og godt trinn og burleske hendelser. Jeg har utrolig glede av det. er å la – Jeg skriver krim fordi jeg ikke klar

dreier meg For – d. være, fastslår Ingrid Berglun med en ning god krimlitteratur seg om spen mot det onde mysterier og psykologi; det gode ondskap og – gjerne i en og samme person. Ren det er historien brutalitet interesserer meg ikke, ke til å begå bak som fenger. Hva får et mennes annen, og en mot g den verst tenkelige handlin hva følger i kjølvannet av det? e historien – I krimfortellingen står den god

det som og det spennende plottet sentralt, ivers de ikke trekker leseren inn i et fortellerun fullført, sier Jan ønsker å gå ut av før siste side er n kan også Mehlum. – Men kriminalromane skyggesivåre om r brukes til å fortelle historie nsmessige. fun sam der, både de personlige og de ralt. Det sent For min del er dette perspektivet det uforståeliskjeve blikket på virkeligheten, på gbare, det er ge, det urettferdige og det uforutsi genren denne innfallsvinkelen som gir krim underholdkrim er tidig litterær legitimitet. Sam underholdgod Men e. ning, og sånn skal det vær ning er ingen spøk.

«JEG SKRIVER KRIM FORDI JEG TIDLIG PÅ 1970-TALLET OPPDAGET AT DET KANSKJE VAR DEN BESTE MÅTEN Å SKRIVE EN FORM FOR SAMFUNNSKRITISKE BØKER PÅ.»

Gunnar Staalesen

FOTO: FREDRIK ARFF

d e r f o r s kr i v e r v i kr i m K R IMMAGAS I N ET

FOTO: NIKL AS LELLO

FOTO : JØRN GRØNLUND

– Som tenåring var jeg oppslukt av Edgar Alan Poes fortellinger, særlig de som beskriver et menneskesinn på randen av avgrunnen, gjerne et menneske som har begått – eller er i ferd med å begå – en forbrytelse. Like opptatt INGRID BERGLUND var jeg av litteratur som neppe kan kalles krim «Jeg skriver krim fordi jeg ikke klarer å la være.»

– som Dostojevskijs «Forbrytelse og straff» – men som beskjeftiger seg med forbryterens tankeverden; de rasjonelle og irrasjonelle kreftene som fører til at et drap begås.

Asle Skredderberget definerer seg mer som skrivende enn som krimforfatter. – Det at jeg begynte med krim, handler om hva jeg føler jeg kan og hva jeg ønsker å fortelle, sier Asle Skredderberget. – Jeg har skapt en karakter som jobber i Økokrim – Milo Cavalli – og som mangeårig økonomijournalist har jeg et godt innblikk i finans og næringsliv. Og når man kobler Økokrim, aksjer, penger, grådighet UNNI LINDELL og drap, da er man allerede godt ute i krim«Å skrive krim er som land. Dessuten fant jeg ganske raskt ut at det å spille sjakk.» er en genre som passet veldig godt til å beskrive samtiden slik jeg ser den, og slik jeg ønsker å vise den. Men jeg håper vi kommer til å se enda mer av forfattere som veksler mellom genrene. Etablerte skjønnlitterære forfattere som kan bidra til å fornye og kanskje også «fordype» krimgenren, samtidig som krimforfattere kan ta med seg noen sine verktøy inn i skjønnlitteraturen.

– Jeg skriver om mennesker som utsettes for utfordringer, sier Merete Junker. – Det er vel det ØYSTEIN WIIK «Jeg har kort og godt all litteratur dreier seg rundt. Innenfor krimutrolig glede av det.» sjangeren finner jeg en tilleggsdimensjon: forbrytelsen og oppklaringen. Vi kan alle, i en gitt situasjon, komme til å forbryte oss mot en lov, gjøre ondt mot et annet menneske, eller selv bli utsatt for et overgrep. Det er jakten på disse mulighetene og omstendighetene som gjør forfatterjobben så drivende nødvendig, for meg.

For Rune Timerlid startet det som et stunt. – Eg hadde fått mitt livs første PC, måtte øve litt sjølvsagt, og fann ut at eg ville skrive ei kriminalnovelle. Novella vart lengre og lengre, HANS OLAV LAHLUManer «Jeg skriver krimrom og til slutt likna det i alle fall på manuset til -­ fordi jeg en dag i tolvårs ein roman. Stuntet enda med kriminalroman alderen leste en novelle på eige forlag under psevdonymet Roger om Sherlock Holmes.»

Fjorden, sier Rune Timerlid. – Som du sikkert

FOTO : KAGGE FORLAG

Monika N. Yndestad hadde vært krimanmelder i Bergensavisen siden 1999 da hun debuterte som krimforfatter. – Jeg var ikke stor da jeg leste de første Sjøwall & Wahlöe-bøkene, sier Monika N. Yndestad. – Det er kombinasjonen av spenning og samfunnskritikk som griper meg. Jeg har lest mer krim enn de fleste, og lært mye om samfunnsforhold gjennom dem. Men like viktig er at det er en helt spesiell nerve i krimbøker. Jeg prøver selv å skrive virkelighetsnære bøker. Først og fremst er de tenkt å være spennende, men jeg ønsker også at de skal lugge litt og for eksempel få folk til å spørre seg hvorfor nabojenten ruser seg, og ikke bare trekke på skuldrene over at hun gjør det.

– Jeg har alltid likt å skrive, men ble krimforfatter helt tilfeldig, sier Jørgen Jæger.

– Jeg leste en krimnovelle i et ukeblad på 80-tallet og mente at «det der kunne jeg gjort bedre selv.» Så prøvde og feilet jeg litt og fikk etter hvert en novelle på trykk i Hjemmet.

Siden fulgte mange flere, til jeg en dag følte at jeg var moden for å prøve meg på en hel bok.

På den måten lærte jeg gradvis det krevende krimfaget og ble fanget inn av det. Jeg ser derfor på meg selv mer som en krimforfatter og fagmann enn en ren skjønnlitterær forfatter, og er stolt av det.

– Jeg lot meg tidlig fascinere av hvordan gode spenningshistorier grep tak i meg, lot meg glemme alt rundt og trakk meg inn forfatterens univers, forteller Eystein Hanssen.

– Etter hvert vokste ønsket i meg om selv å fortelle spennende historier. Å skrive krim har derfor vært et bevisst valg. Drømmen har vært å skrive spenningsbøker som plasseres sammen med de store navnene i bokhandelen på flyplassen, som leserne plukker med seg på en reise og gir dem en medrivende leseopplevelse. De aller færreste kan leve av å skrive krim. Bak hver bok, uavhengig av kvalitet eller suksess, ligger det ut over det litterære et logisk puslespill forfatteren har kjempet lenge med. Å skrive en krimroman er hardt arbeid og langt fra noen lettvint vei til suksess.

– Jeg har alltid vært fascinert av forbrytelsen som tema i litteraturen, både i krim og i annen skjønnlitteratur, sier Torkil Damhaug.

87

ERSEN FOTO: CHRISTIAN AND

ASLE SKREDDERBEmeRGd ET

FOTO : FREDRIK ARFF

«Det at jeg begynte jeg krim, handler om hva jeg hva og føler jeg kan ønsker å fortelle.»

EYSTEIN HANSSEN

FOTO: JO MICHAEL

«Jeg lot meg tidlig fascinere av hvordan gode spenningshistorier grep tak i meg, lot meg glemme alt rundt og trakk meg inn i forfatterens univers.»

KJERSTI SCHEEN ke meg «Jeg kunne ikke ten å skrive en vanlig krim.»

forstår, så hadde eg det såpass artig at eg fekk lyst å gjere eit nytt forsøk i meir struktuerte og planlagde former. Dermed var eg i gang, og valet av krim som sjanger var tatt utan at det var særleg gjennomtenkt. Har vurdert å skrifte sjanger, men det er blitt med tanken. Ganske enkelt fordi du som krimforfattar stadig møter forventningar om å skrive fleire historier som lesarne dine seier dei vil ha.

Også for Tom Kristensen er svaret enkelt: – Jeg kom over rådet: «Forsøk å skrive i en sjanger som du liker å lese.» Jeg likte å lese thrillere uten noen fast serie-/gjennomgangsfigur. Derfor ble det sånn, forteller Tom Kristensen.

– Krimsjangeren har alltid tiltrukket meg helt siden pappa satt på sengekanten og leste Donald for meg, sier Jørn Lier Horst. – Siden leste jeg meg gjennom Fem-serien, bøkene om Hardyguttene og andre historier med gåtefulle mysterier som fikk sin løsning. Disse bøkene hadde en vitalitet ved seg som dro meg inn og lot meg få være med på en spennende reise. Den litterære rebusen tiltrakk meg. Først da jeg ble voksen og leste bøker av forfattere som Sjöwall og Wahlöö, Henning Mankell og Gunnar Staalesen forsto jeg at disse bøkene også bød på noe mer. Det var historier som hadde utspring i sosial urettferdighet og sosial elendighet i verden rundt meg. De var skrevet av bekymrede forfattere med et engasjement for samfunnets tapere. Det er noe av den arven jeg forsøker å føre videre med mine egne kriminalromaner.

Jeg skriver krim i et forsøk på å fortelle noe om vårt moderne velferdsystemet som gir ærlige løfter om å være beskyttende og inkluderende, men som likevel svikter så mange av sine innbyggere - samtidig som jeg vil gi leserne en spennende og medrivende historie.

– Å lage store byggverk av handling i hodet, og etter hvert på papiret, er en nødvendighet for

«KRIMGENREN GA MEG EN MULIGHET TIL Å FORSKE PÅ TEMAER JEG ELLERS IKKE VILLE HA DUMPET BORT I.» Gert Nygårdshaug

elt n i Krim sagt t god

88

KRIMMAGA S I N ET de r fo r s k r iv e r v i k r i m

«JEG HADDE PLANLAGT ALDRI Å SKRIVE KRIM» Knut Lindh

meg, sier Vidar Sundstøl. – Det tilfredsstiller altså et eller annet viktig behov hos meg. Det samme tror jeg gjelder krim som sjanger. Det er bare enda mer tilfredsstillende å skrive krim enn å skrive andre romaner, som jeg også har gjort (og som jeg kanskje kan komme til å gjøre igjen).

Muligens har det noe å gjøre med at jeg har en veldig stor fascinasjon for mysterier. Og med et mysterium mener jeg mer enn bare et plot. Sånn jeg ser det er et mysterium noe som går så dypt at det får grunnen til å bevege seg under hovedpersonens og leserens føtter.

– Jeg hadde ikke planlagt å skrive krim – eller rettere sagt: Jeg hadde planlagt aldri å skrive krim, forteller Knut Lindh. – Men så våknet jeg en morgen med et fragment av en drøm: En gammel mann ligger kvalt i sykesengen, og noen spør: Hvorfor drepe en olding som likevel snart skal dø? Jeg ble nysgjerrig og skrev Når den døde våkner. Senere ble det flere krimbøker fordi jeg oppdaget at sjangeren gir forfatteren en unik mulighet til å utforske både menneskesinnet og samfunnet vi lever i.

Hvorfor skulle ellers de store mestere ha skrevet om forbrytelser? Sofokles … Shakespeare …

Dostojevskij … Ibsen? Uten sammenligning for øvrig.

Bjørn Bottolvs sier han prøver å speile samfunnet vi lever i. – For meg var det naturlig å skrive om nettopp en politimann, sier Bjørn Bottolvs. – Men nå er det heldigvis sånn at det ikke bare er politifolk som skriver krim, men ofte er det mennesker som skriver ut fra sitt ståsted. Det kan være journalister, historikere, økonomer, samfunnsvitere, leger, sosiologer.

Det finnes mange eksempler på at mennesker med nevnte bakgrunn kommer meget godt ut av det med sine krimbøker.

Monica Kristensen har gjort mye spennende. Så da hun skulle gjøre sitt første forsøk som skjønnlitterær forfatter, valgte hun krim.

– Jeg syntes at det var morsomt å lese krim, forteller Monica Kristensen. – Det er mange

Kvinner: Kan ikke leve med dem, kan ikke begrave dem i hagen uten at naboen ser det.

Jeg kan ikke tro at du var den raskeste av 100.000 sædceller.

Steven Pearl

Jeg lider ikke av galskap. Jeg nyter hvert minutt av det. Anonym

Helt til jeg fylte tretten, trodde jeg navnet mitt var «Hold Kjeft».

Joe Namath

Sean Williamson

Å elske er som å stå under dusjen i et billig hotell; det er deilig en stund, men plutselig blir vannet kaldt. Vigdis Hjorth

Jan Mehlum

Ronald Reagan

Jeg elsker menneskeheten – det er folk jeg ikke tåler. Charles Schultz

Det var et vakkert par – jeg har ligget med begge to. Maurice Bowra

MONICA KRISTENSEN

«Jeg syntes det var morsomt å lese krim.»

FOTO: FREDRIK ARFF

Jeg har gitt beskjed om å vekkes hvis det skulle inntreffe en nasjonal krisesituasjon, selv om jeg sitter i et møte.

«KRIMINALROMANEN KAN OGSÅ BRUKES TIL Å FORTELLE HISTORIER OM VÅRE SKYGGESIDER, BÅDE DE PERSONLIGE OG DE SAMFUNNSMESSIGE.»

FOTO: IVAR KVA AL

genren ga meg derfor en mulighet til å forske på temaer jeg ellers ikke ville ha dumpet bort i. Så derfor er det blitt noen krimbøker, ja, der min helt gjerne mesker seg med god mat og arkeologiske gåter, for: Det er da pokker ingen motsetning i det å være samfunnskritisk og være glad i god mat og vin...? Av typer krim, foretrekker jeg disse der spenning er iblandet, historisk kunnskap, klassisk gåteløsning og en dash samfunnskritikk.

– Jeg skriver krim fordi jeg elsker å pønske ut intrikate plot, å lage rebuser som må løses i stor fart, å skape illusjoner som brister og snur opp ned på alt, sier Eirik Wekre. – Dette er svært vanskelig å få til – på en underholdende måte - uten å bruke en eller annen form for etterforskning som motor.

Gard Erik Sveen kjøpte sitt første Detektivmagasin da han var 12. Siden har han vært hektet på krim og spenning. – I eget skrivearbeid er jeg mest opptatt av det samfunnsmessige og kritiske perspektivet som sjangeren åpner for, sier Gard Erik Sveen. – Min hovedinspirasjon kommer fra de mange store litterærere prosjektene som hører til krimlitteraturen gjennom tre hundreår, fra de første fra Poes hånd i 1841. Min formel: Følge sjangerens krevende kode og form, skape litteratur uten å gå på akkord verken med sjanger eller litteraritet, skape gode historier som nakent viser samtidens kriminalitet.

Kjersti Scheen falt tidlig for den frekke, fleipete tonen i en del krim. – Og en morgen tok jeg en bestemmelse og fant opp den ikke helt vellykkete etterforskeren Margaret Moss og sidekicket hennes, helten fra de store skoger, trailersjåfør Roland Rud, forteller Kjersti Scheen. – Det ble morsomt å skrive.

Det ble i alt fem bøker om Moss. Enkelte hatet dem, mange elsket dem. Tida gikk, redaktører skiftet. De nye var ikke helt begeistret for fleipen og antydet noe mer realistisk. Men da var tv for lengst oversvømt av realistiske krimserier, og krimbøkene som kom ble flere og flere og mer og mer realistiske, de også. Og da tok det slutt for meg med Maggie Moss.

Jeg kunne ikke tenke meg å skrive en vanlig krim.

– Etter mitt syn inneholder krimsjangeren noe av den beste og den dårligste litteraturen vi har, sier Birger Baug. – For min del bestemte jeg meg for å skrive etter å ha lest en krim jeg synes var virkelig dårlig, og da under mottoet: Dette må jeg da kunne klare bedre selv. For meg handler det også om å sette søkelyset på samfunnsspørsmål jeg mener er viktige og prøve å formidle det jeg mener til andre på en lettlest og underholdende måte. Grunnen til at jeg fortsetter, er nok først og fremst friheten; det er ingen andre enn meg som bestemmer hva jeg skal skrive.

Ørjan N. Karlsson definerer seg som forfatter med krim som særinteresse. – I min verden er krim like deler form og innhold, sier Ørjan N. Karlsson.

– Noir-krimmens estetikk er tidvis viktigere enn historien som formidles. Krim er ingen lettvint vei til suksess, men jeg mistenker at mange tror det er slik. Sammenlignet med andre sjangere mener jeg krimmen får for mye oppmerksomhet. Dette kan kun forsvares om krimlitteraturen vurderes ut fra de samme kriteriene som annen skjønnlitteratur – der har vi et stykke igjen. n

grunner til at jeg synes at krim er så underholdende: 1) selve mysteriet, gåten, 2) karakterskildringer av mennesker i en ytterst vanskelig situasjon, enten de er vitner, offer eller gjerningsmann, 3) det psykologiske mønsteret i en krimbok, 4) den nesten matematiske tankegangen som ofte skal til for å løse mysteriet, 5) selve jakten på morderen.

Gert Nygårdshaug begynte å skrive krim tidlig på 1980-tallet, men definerer seg ikke som krimforfatter. - Da var det lite krim, og jeg var/er av den oppfatning at på vår klode, i denne verden, finnes det fremdeles haugevis av gåter/ fenomener vi ikke skjønner bæra av, forklarer Gert Nygårdshaug. – Krim­

TORKIL DAMHAUG

«Jeg har alltid vært fascinert av forbrytelsen som tema i litteraturen, både i krim og i annen skjønnlitteratur.»

TOM EGELAND

Norsk forfatter, f. 1959 Tom Egeland debuterte i 1988 og har utgitt 12 romaner. I år kommer han med to nye: Den trettende disippel (i mai) og ungdoms­romanen Skatten fra Mikla­gard (til høsten).

Egeland er tidligere journalist og redaksjonssjef i medier som Vi Menn, Aftenposten og TV 2.

Han er bokanmelder i VG, styremedlem i Den norske Forfatterforening og har vunnet Rivertonprisen 2009 og ARKs barnebokpris 2013.

Jeg er for dødsstraff. Jeg syns at når mennesker begår forferdelige handlinger, må de straffes hardt for det. Sånn at de lærer til neste gang. Britney Spears

Jeg er forvirret som en baby i en toppløsbar. Robin Williams

d e r f o r s kr i v e r v i kr i m K R IMMAGAS I N ET

89

– DEN NYE SVENSKE KRIMHELTEN Spenningsmettet og mørk Stockholmskrim om politiinspektør Zack Herry.

Zack er første del i Herkulesserien, skrevet av de to bestselgende forfatterne Mons Kallentoft og Markus Lutteman.

«Fartsfylt, velskrevet og tidvis litt vel ubehagelig.»

LOTTA OLSSON, DN

80 000

i Sverige 90

KRIMMAGA S I N ET x xxxxxxxxxxxxxxxx x x x x x x x x x

Britisk bestselger

Peter James har hatt stor suksess verden over med bøkene om politimannen Roy Grace i Brightonpolitiet og har mottatt en rekke priser. tekst : anne iversen

F

foto : blog.peterja mes.com

ør Peter James begynte sin suksessrike karriere som krim­forfatter, skapte han seg et navn som filmprodusent i USA. Men så tok karrieren som krimforfatter av i England. Serien om politimannen Roy Grace, som så langt teller ti titler, er solgt i rundt 15 millioner eksemplarer og er utgitt i over 30 land.

Peter James gjør alltid grundig research til sine krimromaner og er med politiet i Sussex ut på patrulje så ofte han kan. For ham er researchen en like viktig del av arbeidet med en bok som karakterer og plott. James har uttalt at han ser på alle disse elementene som en treenighet som ikke må skilles. Alle bøkene om Roy Grace har sitt utgangspunkt i en sann historie eller i fakta han har funnet under research­ arbeidet. Et eksempel er den første boken i serien, Levende

begravet. Denne romanen ble til som følge av forfatterens angst for å bli begravet levende etter å ha lest Edgar Allen Poe som barn.

En del av suksessen skyldes Peter James’ særegne skrivestil. Han skriver korte, spennende og effektive kapitler – en teknikk han behersker til fingerspissene takket være tiden han jobbet med TV og film. Ved siden av å skrive krimromaner er Peter James svært opptatt av fine biler – både veteranbiler og nyere modeller. Han driver også med motorsport. Han er dessuten en sann dyrevenn, har en egen restaurantspalte i Absolute Brighton Magazine og er en ivrig bruker av sosiale medier – til fansens store glede.

PETER JAMES

Britisk forfatter, f. 1948 Peter James har hatt stor suksess i over 30 land med bøkene om politimannen Roy Grace. Serien, som så langt teller ti titler, er solgt i rundt 15 millioner eks­emplarer.

James skapte seg et navn som film­produsent i USA før han flyttet tilbake til England og slo gjennom som spennings­ forfatter. Han har mottatt en rekke priser, to av bøkene hans er filmatisert for TV, og flere er under produksjon. Peter James er bosatt i Sussex nær Brighton – byen hvor handlingen i bøkene hans utspiller seg.

LEVENDE BEGRAVET • VAKKER I DØDEN • LANGT FRA DØD

KR 149,– SCHIBSTEDT FORLAG • OVERSATT AV RAGNAR ASCHIM

Levende begravet: Han er våken midt i selve marerittet – et mørkt, trangt

og kvalmende mareritt. Han er levende begravet. Heldigvis er det bare en grov spøk fra vennene på utdrikningslaget, men uheldigvis blir vennene drept i en kollisjon …

Vakker i døden: Tom Bryce er under press. Firmaet går dårlig, kona bruker for mye penger, og huset er på vei til tvangsauksjon. Men disse problemene virker plutselig små, da han en dag finner en CD med et innhold som åpenbart ikke var ment for ham.

Langt fra død: Kelly Bishop er ung, vakker og rik. Hun blir brutalt drept i hjemmet sitt i Brighton, under særdeles pikante omstendigheter. Alle spor peker på ektemannen, Brian. Problemet er bare at han har et vanntett alibi.

b r i st i s k b e st s e l g e r K R IMMAGAS I N ET

91

NORSK JABBE-KRIM

Er norsk krim for lite ambisiøs? Er den slapp og fantasiløs? Tar den for stor plass? Her slipper vi til noen kritiske røster. tekst: tom egeland

I

jobb, velger jeg gjerne Staalesen, sier Heller ikke han er imponert over nivået i ngvar Ambjørnsen har – både som Ambjørnsen. – Gunnar kan la Varg norsk kriminallitteratur. forfatter og bokanmelder – vært Veum gå inn på en hytte ute i skjærgår – Jeg savner nyskapning i norsk kritisk til ny, norsk krim. Men han den og beskrive været som ruller forbi. krim, sier Hagemann, – vilje til å utfordre hater ikke sjangeren. Slett ikke: Han har Da er jeg der! Det er sånne ting en konvensjonene, språklig og tematisk. Jeg anmeldt krim i nesten 30 år – og selv forlegger skal se etter, ja, sånne ting som skrev selv en litt eksperimentell, Ellskrevet krim. roy-inspirert krimroman i 1998, og fikk

– Jeg hadde ikke gått ut såpass hardt en redaktør og konsulent skal etterlyse høre av kritikerne at jeg gjorde ting ikke hvis jeg ikke selv hadde skrevet krim med hos forfatterne sine.

En annen svakhet, mener Ambjørner «lov», som å ta livet av hovedpersonen vekslende hell, sier Ingvar Ambjørnsen. sen, er fraværet av gode plott. – Før var et etter 100 sider. Krim oppleves som en – For det er vanskelig, dette her. Jeg har vært i bransjen så lenge, så jeg godt plott et minstemål. I dag veldig konservativ sjanger her i landet. vet hvor­for ting skjer. Det er plottene syltynne.

Noen De eneste reglene som burde gjelde, er INGVAR AMBJØRNSEN: utkommer veldig mye ganger bærer ikke isen. vel at boka er spennende, og, i beste fall, «Skal jeg lese krim uten å være på jobb, krim. Ja, både for mye Jeg blir sint når jeg ser fører til en slags innsikt? velger jeg gjerne og for dårlig krim! hvor slapt noen forfattere

Hagemann er generelt lite interesStaalesen» sert i tekster som gir ham opplevelsen av

Og problemet? skriver. De pisser på de Dårlige, usannsynlige plott. gamle mesterne, som aldri ville at «dette har jeg lest før». – Det gjelder «seriøse romaner» i like stor grad som Og for lite farge. Det er to av drømt om å finne på sånt vrøvl.

Ambjørnsen legger mye av ansvaret krim, understreker han. – Man presenteproblemene med norsk krim, synes res umiddelbart for et kjent for utviklingen på forleggerne, Ambjørnsen.

– Sånne tekster hvor forfatteren har univers, en viss fortellersom er ute etter å tjene GERT NYGÅRDSHAUG: måte, et språklig modus sittet i en sommerferie og kokt sammen penger. – Det har jeg ikke «Det skrives altfor som likner andre ting et slags plott, sier han. – Jeg har innført noe imot, sier han, mye tvilsom krim man har lest. Jeg tror et begrep – norsk jabbe-krim. En drapsforleggere skal tjene her i landet!» gåte der etterforskeren sitter på kontoret, penger. Kriminallitteratudenne konservatismen, ren er med på å tillate tar telefoner og resonnerer seg frem til sjangertroskapen (som mange smalere prosjekter hva som har skjedd. Bøkene inneholder selvfølgelig ikke gjelder hele feltet) nettopp fordi forleggerne har tjent gode ikke vær, årstider, farger, ingen smaker, kan bli et tveegget sverd: Leserne liker å penger så de kan satse på andre ting. ingen personligheter. Alt er flatt. Det befinne seg i kjente omgivelser, men vil Men som anmelder vil jeg hevde at finnes ikke atmosfære, det regner ikke, på et tidspunkt gå lei. forlagene tar inn store mengder grus og sola skinner ikke. Dermed får hele sand som de siler og utgir i jakten på gull. Hvordan kan norsk sjangeren et B-stempel. Heldigvis krim bli bedre?

Ambjørnsen får følge av Bror skinner sola i noen krimbøker. For – Krimmen har store samfunnskritiske Hagemann, som debuterte med en eksempel hos Gunnar Staalesen.

– Skal jeg lese krim uten å være på potensialer forfatterne i for liten grad krimroman og har skrevet krim for tv.

elt n i Krim sagt t god

Hun hadde så mange gulltenner at hun måtte sove med hodet i en safe.

Priser er som hemoroider – før eller siden får hvert eneste rasshøl noen.

Ektemenn er som regel gode elskere – når de bedrar sine koner.

Det var en veldig god bok, men det var vanskelig å skjønne noe av det som sto der.

W.C. Fields

Marilyn Monroe

92

KRIMMAGAS I N ET no r s k jab b e -k r im

Frederic Raphael

Mark Twain

GERT NYGÅRDSHAUG

FOTO: WERNER JUVIK

BROR HAGEMANN

FOTO: FREDRIK ARFF

FOTO: PAUL AUDESTAD

FOTO: TINE POPPE

INGVAR AMBJØRNSEN

JØRGEN JÆGER

tar i bruk. Man kan gå inn i de hardeste sa som kjent at det eneste som er verdt å til raske penger, sier Jæger. – De får seg miljøene, hvor velferdsstaten ikke har skrive om, er mord og kjærlighet. I vår uten unntak en overraskelse, for faget kontroll, følge tråder av korrupsjon og tid har begge disse temaene i stor grad er krevende. Det hjelper heller ikke å ha maktmisbruk fra nederst til øverst i blitt overlatt til underholdningslitteraet kjent fjes fra TV, selv om et kjendisturen. I alle fall kombinasjonen av dem. I navn kan vekke nysgjerrighet til å samfunnet. Dette må enten bygges på virkelighetens verden har jo mange av begynne med. Det utgis mye krim i dag, nitid research, altså fakta, og/eller drapene som gjøres i Norge og det er bra, men fører til en skrives så litterært overbevisende at utgangspunkt i frustrert eller betydelig oppmerksomhistoriene oppleves som sanne. Tema­ JØRGEN JÆGER: hetspulverisering. Å bli forsmådd kjærlighet (gjerne tikken er jo liv og død, de største verdier «forlagene sett i dagens krimjungel i kombinasjon med rus). står på spill, bøkene bør kunne oppleves burde være mer er vanskelig, noe som Ved å gi avkall på disse som farlige. I stedet blir det mye kritiske» kan være ødeleggende for temaene overlater de sjangerkonvensjoner og liksom-fare, dem som virkelig fortjener å med seriemordere og stadig mer finurlig «seriøse» forfatterne viktige bli sett, men som drukner i mengden. sider ved menneskelivet, og parterte lik, som har lite med virkelig­

Heller ikke Gert Nygårdshaug er samfunnsdynamikken, til underholdheten å gjøre. Døden er ingen lek. ningssjangre. Krimmen har store imponert over alt som utgis: – For tiden

– Det som for meg er interessant muligheter til å si noe viktig om dagens avslutter jeg alle mine litterære med forbrytelser og livet i samfunnets foredrag à la romeren Cato den den randsoner er at det handler om mulighe- Norge og menneskene som lever i ter vi alle har i oss, sier Bror Hagemann. landet, på måter som fenger brede eldre (234–149 f.v.t.): Forøvrig mener jeg – Alle kan i en gitt situasjon bli voldelige lesergrupper. Mitt inntrykk er at at det skrives altfor mye tvilsom krim eller eksponere sine verste sider. forfatterne i for stor grad lar disse her i landet! sier Nygårdshaug. n Ingenting er svart eller hvitt. Ved å lyse mulighetene gå fra seg. langt nok inn i sinnets irrganger, kan

Skal man trekke frem et forbilde, krimmen nærme seg den velger Bror Hagemann seg James TOM EGELAND seriøse litteraturen, Ellroy, som han mener skriver BROR HAGEMANN: Norsk forfatter, f. 1959 uten å miste sitt moderne, dynamiske samtids«Jeg savner romaner i krimdrakt. – En store fortrinn ved å Tom Egeland debuterte i 1988 og har nyskapning utgitt 12 romaner. I år kommer han med to viktig fornyer av sjangeren underholde. Jeg har i norsk krim» nye: Den trettende disippel (i mai) og som synes å ha fått lite gjenselv skrevet en ungdoms­romanen Skatten fra Mikla­gard nomslag i Norge, sier Hagemann. anti-krim i høst, hvor (til høsten). Egeland er tidligere journalist

Krimforfatter Jørgen Jæger mener at ingenting blir avklart. Er og redaksjonssjef i medier som Vi Menn, halvgod kjendiskrim senker nivået på hovedpersonen god eller ond, hvilke Aftenposten og TV 2. Han er bokanmelder norsk krim generelt og at forlagene hensikter har han, ønsker han å redde i VG, styremedlem i Den norske Forfatter­ burde være mer kritiske. eller skade? Ofte ligger de ulike tilbøyeforening og har vunnet Rivertonprisen 2009 og ARKs barnebokpris 2013. lighetene og gnikker mot hverandre i et

– Mange ser seg blinde på Nesbøs menneskesinn under press. Sandemose millioninntekter og tror at krim er veien

I ekteskapet vårt skjer det ingenting. Jeg har døpt vannsenga Stillehavet.

Kvinner elsker de enkle ting i livet, som for eksempel menn.

Alt jeg virkelig setter pris på er enten ulovlig, umoralsk eller fetende.

Fjernsynet har brakt mordet tilbake til hjemmene hvor det hører hjemme.

Grunnen til at jeg er en så god elsker, er at jeg øver mye på egen hånd.

Det er ikke sant at jeg ikke hadde noe på.

Jeg hadde på radioen.

Phyllis Diller

Alfred Hitchcock

Anonym

Alexander Woolcott

Woody Allen

Marilyn Monroe

n o r s k ja b b e - kr i m K RIMMAGAS I N ET

93

Skandinavias første krimdronning

Hun var den første som ble utropt til krim­dronning i Sverige, og kanskje den eneste som har fortjent tittelen. tekst : hans h. skei

M

foto : l en na rt n ygr en /sv d /sc a n pi x

aria Lang – egentlig Dagmar Lange (1914–1991) var uten tvil den første «krimdronning» i svensk og også i skandinavisk kriminallitteratur, og kanskje den eneste som virkelig har fortjent tittelen. Dagens «krimdronninger» har kort regjeringstid; noen er å oppfatte som døgnfluer.

Det er gått inflasjon i dette nå som skandinavisk krim også er stor ute i verden, og det skal bare en bestselger eller to til før markedsføringen, godt hjulpet av nokså hjelpeløs aviskritikk, roper opp om et nytt tronskifte.

I Maria Langs tid var det aldri tvil om at hun regjerte så å si trygt og uten å bli truet nevneverdig gjennom 42 år med like mange kriminalromaner (1949-1991). At bøkene tapte seg kraftig mot slutten, og at hun eller forlaget like gjerne kunne ha avbrutt serien lenge før, er en annen sak. Det var kanskje slik at bøkene fungerte og hørte til i sin tid gjennom 50- og 60-tallet; etterpå var alle sammen usamtidige, om ikke utdaterte. For forfatteren var det likevel utenkelig å skjele i andre retninger enn til Agatha Christie-tradisjonen (detektivromanen); alle andre forsøk i krimgenren anså hun som mindreverdige og uverdige. Hun hadde som Maria Lang mange

94

KRIMMAGA S I N ET s k an di n av ias fø r st e kr i m d r o n n i n g

ytre beveggrunner til å sitte på sin høye hest og forsvare sin form for krim: De første krimbøkene ble godt mottatt av kritikerne som her fant en ny og frisk stemme i en ellers mannsdominert og nokså traust svensk kriminallitteratur.

Ikke minst skilte hun seg ut ved at et erotisk spill der sterke pasjoner lå under, drev intrigen fremover. Bøkene solgte også i store opplag – lenge var hun den bestselgende forfatter på sitt forlag (Nordstedts). Som Dagmar Lange kunne hun skilte med en doktorgrad i litteraturhistorie og med jobb som lektor og senere rektor på en privatskole med godt renommé i Stockholm. Hun sto på sitt og ville ha det på sitt vis. Det gjaldt nok i alle livets sammenhenger, men helt utvetydig på det kriminallitterære felt.

I 2014 var det altså hundre år siden Dagmar Lange ble født, og det førte til at et forfatterskap der ingen bøker var nyutgitt på tjue år og en forfatter som syntes totalt glemt like lenge, plutselig fikk en litt anstrengt ny blomstring.

Forlaget hadde beholdt eller kjøpt rettighetene til alle Langs bøker ved å ettergi en stor gjeld hun etterlot til sine arvinger, og i 2013 kom seks nyutgivelser av hennes første krimromaner, samtidig som en langfilm basert på debutboken hadde kinopremiere. En biografi – mer en livsbiografi enn en litterær biografi – kom også i 2014, med den opplagte og rimelige tittelen Maria Lang. Vår första deckardrottning skrevet av Lena Lundgren og Lisbet Wikner, slik at vi nå vet mer om bakgrunnen for og omstendighetene rundt kriminalforfatterskapet.

Tradisjonen fra Agatha Christie

Maria Lang debuterte i 1949 med en «pysseldeckare» i tradisjonen fra Agatha Christie, og hun la aldri skjul på at detektivromanen med finurlig etterforskning, mange ledetråder og uskyldige

mistenkte, mordmetoder som ga minst mulig blodsøl, og en intelligent løsning som leseren hadde kunnet konkurrere med etterforskeren om å nå først fram til, var hennes foretrukne form. Ikke bare det – hun var sterk motstander av alt det nye der så vel realistiske skildringer, mange og bestialske mord, spenning for spenningens skyld syntes å dominere.

Hun hadde ingen forståelse for hva Sjöwall og Wahlöö var i ferd med å gjøre da Roseanna kom ut i 1965 – dessuten kjente hun Wahlöö fra før og mislikte ham sterkt. Derimot var Stieg Trenter en god kollega som hun hadde glede av å konkurrere med hver høst. Et eksempel på litteratursyn og personlig stahet og mot ser vi da hun med øyeblikkelig virkning gikk ut av Svenska Deckarakademin i 1973 fordi akademiet ga prisen for årets beste kriminalbok til den svenske utgaven av Richard Neelys Min vän Walther. Bøker som var «våldsorgier, thrillers och inte deckare» hadde hun ingenting til overs for. Selv lot hun i hovedsak mordene skje i idylliske småbyomgivelser, basert på byen der hun vokste opp og der hun i alle år tilbrakte somrene med å skrive bøker, Nora. I tjuefem av hennes krimbøker er handlingen lagt til «Skoga», men Stockholm – bl.a. operaen som forfatteren hadde et nært forhold til – leverer materiale til flere bøker. Lengst vekk fra det kjente flyttet Lang seg i Dubbelsäng i Danmark (1975) der handlingen er lagt til København.

Debuten var en sensasjon, og Mördaren ljuger inte ensam (norsk utgave: Det er ikke bare morderen som lyver) er stedet man skal begynne om man vil forsøke seg på et gammelt og glemt krimforfatterskap. I ettertid ser man at nesten alle kjennetegn på Maria Langs forfatterskap er på plass i debutboka – miljø, spenningsmønster,

hovedpersoner, mordmetoder, fortellemåte og språkbehandling. Den erotiske spenningen inkludert «ulovlig» kjærlighet, innførte noe nytt og litt dristig for sin tid. Hun innførte også skikkelser som leserne gjerne ville møte igjen: Den unge og livlige Puck og kjæresten Einar, med Puck som forteller i mange bøker, før Lang innså at fortelling i tredje person kunne være et fremskritt. Einar skriver krimromaner, og hans gode venn er etterforskeren Christer Wijk. Wijk er den eneste som gjenfinnes i alle Langs kriminalbøker, mens hun etter hvert erstattet Puck og Einar med Almi Graan (anagram på eget forfatternavn) som forekommer i nitten bøker i det sene forfatterskap.

Lite blod

En leser har vært gjennom alle bøkene og regnet ut følgende: antall mord per bok: 1,4 i snitt pluss elleve selvmord (det er gjerne morderen som begår dem).

Tjuetre ganger myrdes det med gift; ofrene blir kvalt i ti tilfeller og skutt ved fem anledninger. Noen knivstikk i tillegg, men alt i alt: lite blod, og likevel mer enn nok å etterforske. For leserne kunne enkelte av mordgåtene bli vel enkle fordi så mange av morderne var kvinner i en eller annen form for ubalanse!

Maria Langs beste bøker lar seg lese med utbytte også i dag, men det gjelder først og fremst de tidlige krimromanene – før sammenblandingen av virkelige og fiktive personer tok overhånd eller før hun måtte skrive inn sine egne konflikter og behov for å ta igjen i romanene.

Mange av de tidlige bøkene har fristende titler – En skugga blott, Rosor, kyssar och döden, Tragedi på en landkyrkogård, Kung Liljekonvalje av dungen – alle fra 1950-tallet, og alle ing om krim med litterære ambisjoner. n

s ka n d i n av i a s f ø r st e kr i m d r o n n i n g K R IMMAGAS I N ET

95

Den svenske forsvaradvokaten Jens Lapidus har gjort en enorm suksess først med Stockholm noir-trilogien og nå med Vip-rommet. tekst : knut gørvell

S

fo t o : a n na-l ena a h l st röm

tockholm-noir trilogien: Cash, Aldri fucke opp og Livet deLuxe har solgt over 2 millioner eksemplarer bare i Sverige, og alle er filmet med stor suksess. Med Vip-rommet startet han en ny serie, men også den har Lapdius’ særpreg. For Jens Lapidus har en særegen evne til å skildre personer og miljøer, og hans mesterskap er at han skriver «nedenfra». Hos Lapidus er det de kriminelle selv og deres mørke underverden som står i sentrum. Derfor er karakterene så troverdige og miljøet så rått og ærlig be­ skrevet. Jens Lapidus har mange års fartstid som forsvars­ advokat, og dette avspeiler seg i hans romaner. I retten forsvarer han de anklagede, og i litteraturen er han relativt ensom om å skrive fra de kriminelles perspektiv. Han beskriver selv dette slik: «Det fins kanskje en ambisjon med bøkene mine som jeg i utgangspunktet ikke var klar over. Å forsøke å skildre den menneskelige naturen. Ingen er god eller ond, hvert individ er mye mer komplekst enn som så.

lomma. Arbeids­formidlingen er en vits, og han sover på søsterens sofa. Situasjonen blir uholdbar når en penge­ innkrever banker på døra …

Emelie er fersk advokat i advokatbyrået Leijon, et boutiquebyrå i londonklasse der man skal jobbe ekstremt hardt for å gjøre karriere. En av deleierne i byrået gir henne et uventet oppdrag, et oppdrag hun ikke kan tillate seg å takke nei til. Sammen med Teddy skal hun finne ut hva som har hendt med den forsvunne Philip Schale; investor og en ekte sønn av finansadelen, en familie som er livredd for å trekke politiet inn i saken.

Emelie vil oppover på karrierestigen, og Teddy vil bli kvitt gjelden sin. Hun er utvalgt fordi hun er dyktig og pliktopp­ fyllende. Han er utvalgt fordi, ja … hvorfor? Deleieren vet noe ingen annen vet. Og kidnappernes tålmodighet renner ut som sanden i et timeglass.

Gangsteren som bytter side

Vip-rommet er første bok i en ny serie, og den har fått strål­ ende kritikker for eksempel av Ingvar Ambjørnsen: «en forfatter som virkelig har skjønt hvordan man konstruerer en spenningsroman som holder leseren i et jerngrep fra begynnelse til slutt.» Torbjørn Ekelund var like begeistret i Dagbladet: «Jens Lapidus har en særdeles fortjent plass i nordiske thriller- og krimforfatteres elitedivisjon.». n

I Vip-rommet handler det om gangsteren Teddy som bytter side. Sammen med advokaten Emilie utgjør de et umake radarpar med dårlig kjemi, men med et spennende oppdrag: Teddy har bestemt seg: Han er ferdig med forbrytelser etter åtte år innenfor murene. Men han har ikke en krone i

«I krimforfatternes elitedivisjon»

STOCKHOLM NOIR-SERIEN En hardbarket krimserie fra Stockholms underverden som solgte over 400.000 i Sverige.

CASH • ALDRI FUCKE OPP • LIVET DELUXE KR 149,– CAPPELEN DAMM

96

KRIMMAGA S I N ET l api dus fo r svar e r e n

VIP-ROMMET

KR 379,– CAPPELEN DAMM

Vip-rommet er første bok i en ny serie, og den har fått strålende kritikker for eksempel av Ingvar Ambjørnsen «en forfatter som virkelig har skjønt hvordan man konstruerer en spenningsroman som holder leseren i et jerngrep fra begynnelse til slutt.»

Torbjørn Ekelund var like begeistret i Dagbladet: «Jens Lapidus har en særdeles fortjent plass i nordiske thriller- og krimforfatteres elitedivisjon.».

JENS LAPIDUS

Svensk forfatter, f. 1974 Jens Lapidus er bosatt i Stockholm. Han er jurist ved et av Sveriges ledende advokatbyråer. Inspirasjon til å begynne å skrive fikk han en dag etter jobb i Tingsrätten i Sollentuna.

Han var full av inntrykk etter å ha sittet der i rettssalen og møtt disse menneskene, fra den andre siden av skranken, og lyttet til deres historier. Cash er en av 2000-tallets mest solgte og omtalte bøker i Sverige.

«Ingen er god eller ond, hvert individ er mye mer komplekst enn som så.»

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x K R IMMAGAS I N ET

97

20 SPØRSMÅL 1. Hvem er den største motstanderen til Sherlock Holmes?

11. Hva heter Ken Folletts gjennombruddsroman?

2. Hva heter krimforfatteren som skriver om Svend Foyn?

12. Hva slags yrke har Bjørn Beltø?

3. Hva heter Harry Holes stamsted i Oslo?

13. Hva var det Fred Baugestad drakk fordi det var genuint vondt i Sorgenfri av Jo Nesbø?

4. Denne filmen har inspirert bankranere i både i Norge og i andre land, og filmen heter?

14. Patricia Highsmith skrev en romanserie om en svindler. Hva het han?

5. Hvilken krimforfatter debuterte i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen?

15. En kjent norsk forfatter var også en betydelig spritsmugler. Hva het han som forfatter?

6. Hvilken svensk forfatter har gitt ut bøkene Nattefokk, Skumringstimen og Blodleie?

7. Hvilken britisk forfatter kom ut på norsk for første gang i 2000 med boka Retterstedet?

8. Hvilken norsk krimforfatter debuterte i 1993 med Blind Gudinne?

9. Hva er John le Carrés virkelige navn?

10. Hun skriver romaner etter alfabetet, forfatterens navn?

16. Hvem skjulte seg bak pseudonymet Stein Riverton?

17. Hva heter romanen der vi første gang blir kjent med førstebetjent Cato Isaksen?

18. Hvor mange Varg Veum-romaner er dramatisert for radioteatret? 6,8 eller 11?

19. I 2013 kom denne svenske forfatteren ut med krimromanen I natt er du død, hva heter hun?

20. I 1991 kom Henning Mankell ut med den første romanen der Kurt Wallander hadde hovedrollen, hva heter denne boka?

KRIMQUIZ

KR 149,– ASCHEHOUG

1666 spørsmål om helter, skurker, film og musikk Det er bare å meske seg med spenning og noen glimt av humor i denne boka som er den første i sitt slag som tar krimspørsmål på største alvor. Her er blodige scener, seriemordere og skurker som blir tatt, drapsmenn som går fri, politibetjenter som drikker, fakker og ellers lever i beste og verste velgående. Band og artister med et kriminelt belastende navn og album og låter er også med. Spørreboka favner det meste fra Sherlock Holmes til Harry Hole via Konrad Sejer til Hanne Wilhelmsen og Detektimen pluss Unni Lindell, Tom Egeland og Karin Fossum.

TOM STALSBERG OG FREDRIK WANDRUP

98

KRIMMAGAS I N ET k r imq u iz

SVAR: 1: Dr. Moriarity. 2: Jan Mæhlum. 3: Schrøder. 4: Heat.

5: Karin Fossum. 6: Johan Theorin. 7: Val McDermid.

8: Anne Holt. 9: David John Moore Cornwell.

10: Sue Grafton. 11: The Eye of the Needle. 12: Arkeolog.

13: Caiperinha 14: Tom Ripley. 15: Arthur Omre.

16: Sven Elvestad. 17: Slangebæreren, 1996. 18: Seks.

19: Viveca Sten. 20: Morder uten ansikt.

Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup er to av landets mest kjente og profilerte kultur- og underholdnings­ journalister, med høy troverdighet som krimkjennere.

Stalsberg har gitt ut flere dikt-/fotobøker sammen med Lars Saabye Christensen, og Wandrup fikk sitt ønske oppfylt om selv å utgi krimroman da han kom med Svart poker i 2006.

jojo moy es

s u n da y e x p r e s s

EMMA HEALEY

e v e n i n g s t a n da r d

Ru t h R en del l

GRATIS ADGANG

LISA GARDNER (US) – JO NESBØ LARS KEPLER (S) – VIVECA STEN (S) WILLIAM LANDAY (US) – PHILIP KERR (UK) GUNNAR STAALESEN – UNNI LINDELL PETER JAMES (UK) – JENS LAPIDUS (S) EMMA HEALEY (UK) – ANNE HOLT CARL-JOHAN VALLGREN (S)

KALLENTOFT & LUTTEMAN (S) – BERNHARD AICHNER (AUT) JOAKIM ZANDER (S) – KRISTINA OHLSSON (S) TOM EGELAND – JØRN LIER HORST HANS OLAV LAHLUM – HANNE KRISTIN ROHDE CHRIS TVEDT & ELISABETH GULBRANDSEN MICHAEL KATZ KREFELD (DK) – CHRISTOFFER CARLSSON (S)

EYSTEIN HANSSEN – EIRIK JENSEN – LENIN & McCARTHY – TORKIL DAMHAUG TOM KRISTENSEN – TRUDE TEIGE – ASLAK NORE – JAN MEHLUM – JORUN THØRRING MONICA KRISTENSEN – JØRGEN JÆGER – JAN-ERIK FJELL – ALF R. JACOBSEN MOSTUE & BRENNA – PER ARNE TOTLAND – JON ØYSTEIN FLINK – OLE KRISTIAN ELLINGSEN H.K. FAUSKANGER – EIRIK HUSBY SÆTHER – INGAR JOHNSRUD PER-ERIK BORGE – CARINA WESTBERG & TORE AURSTAD – ASBJØRN JAKLIN LARS MÆHLE – GARD SVEEN – LENE LAURITSEN KJØLNER – GARD ERIK SANDBAKKEN ALEXANDER WISTING – VIBECKE GROTH – KOLDEN & KROKEN

OSLO 5. – 7. MARS 2015