innhold
Innledning................................
1Enfølelseavundring.....................
2Medetmoderneblikk....................
3Rettoggalt.............................
4Argumenterforklassikerne.................
Innledning
Ettstortspørsmålliggertilgrunnfordenneboken.Hvaer vitsenmedantikkensklassikere?Foråsidetpåenannen måte:Hvorforskalvibryossomhvafolkgjordefor2000 årsidenellermer,hvadelaget,skrevogtenkte?Hvakanalt detbetyforossnå?Jegvilsettefingerenpåhvasomfortsatt ersåspennende,givendeogiblanturovekkendevedden klassiskeverden–ellerihvertfallhvasomharværtspennende,givendeogurovekkendefor meg. Detunderliggende budskapeteratdufårmyemerutavklassikeremedmindre ærefrykt.Forundring,overraskelse,glede,forvirring,tilog medavsmak,ja.Ærefryktogtakknemlighet,nei.
Denverdenjegtarformegidenneboken,erdenantikke verdentilgrekerneogromerne,samttilderesnaboerrundt Middelhavetogendalengerunna,grovtregnetmellom 700-talletfvt.og400-talletevt.Dendekkeretveldigterritorium,fradronningKleopatrasEgyptmedsinberyktede (ogutvilsomtoverdrevne)luksus,tildedystremilitærbasenevedHadriansmurnordiStorbritannia.Deskriftlige kildenespennerfraHomersepiskediktogPlatonsfilosofitildenknaptleselige,oftesnusketegraffitienrispetpå mureneiPompeii.Mendenharendalengretentaklerenn somså,ogharsattsinesporialleårhundrerheltfremtil dettjueførste.Gjennomtoårtusenererklassikernekonstantblittnytolketpåoftemotstridendemåter,mener aldriblittglemtellerlagtbort.Detliggerensvakforbindelsehertildenmergenerellebetydningenav«klassiker»
og«klassisk»,somjegskalkommetilbaketil.Mendette erikkeenbokomBachellerJaneAusten,«klassiske»filmereller«klassiske»biler.Detjegskriverom,erdenfjerne fortidenogsamtalenevifortsattførermedden.
Jegharværtsåheldigåfåutforske,diskutereogunderviseidenklassiskeverdenigodtoverfemtiår,gjennom detmesteavlivet.Selvfølgelighardetværtbådenedturer ogoppturer,frustrasjonogenkeltekamper.Menjegvilformidlehvorfordetaltialtharværtsåberikende,harhattså storinnvirkningpåmegogpåhvordanjegtenker–utenå tytildeforslitteklisjeenesomofteblirbruktforårettferdiggjørestudieravdegreskeoglatinskeklassikerne.
Jegerreddjegmåkvittemegmednoenavdisseklisjeene meddetsamme.«Klassikereerbrafordeg»,siesdetiblant, eller«delærerdegåtenke».Detgjørdekanskje,mendeter ikkederforjegfaltforemnet.Dessutenermangeavhistoriensversteskurkerblittpåfallende u-forbedretavsinklassiskeutdanning.Etannetargumentvilhadettilatålære latinikkebareerenutmerket«disiplin»(noesomlyder unødigskremmende),mendethjelperdegogsåålæreandre moderneeuropeiskespråk.Ja,kanskjeerdettilenvissgrad slik.Menerfaringtilsierathvisduvillæredegfransk,erdet somregelbedreåbegynnemedfransk,ikkelatin.Likeledes vildet–selvomengoddellatinoggreskliggertilgrunn formodernejuridiskogmedisinskvokabular–væreabsurd avvordendeadvokateroglegeråtaetforkursiantikkens språk.
Etannetogendaeldreargumenthevderatdeternoe spesielt,noe unikt beundringsverdig,iselvedengreskeog romerskekulturen.Erdetsant?Detvilsikkertikkekomme somnoenoverraskelseatdetfinnesaspekterveddenklassiskeverdensomjegselverenstorbeundrerav.Minegen oppfatning–ogjegoverdriverikke–eratmenneskeheten villeværtfattigereutenSapfoskjærlighetsdikt,utenVergils Æneiden,hansgenialturovekkendeepiskediktsomfølger RomasopprinnelsetilbaketildenfalnebyenTroja,eller
utenmyeannetsomdenklassiskeantikkenharetterlatt oss.Jegkanlamegtrollbindeavenkelteutsøktemønstre påklassiskkeramikkfraAthen,ellerpåromerskeminiatyrsmykker.Ogjegerikkedeneneste.DeterganskesikkertslikathverenestedagsidenVergildødei19fvt.,har noenetellerannetstedlest Æneiden (jegkanikkebevise det,mendetmåværesant).Detbetyrnoe.Meningenbør påtvingesinegenbeundringpårestenavmenneskeheten. Jegharalltidværtfascinertavhistorienomdenbengalske poetenRabindranathTagore(somogsåkomponerteden indiskenasjonalsangen),sombrastigråtførsteganghanså ruineneavParthenoniAthen,ikkefordihanvaroverveldet avdetsestetiskeprakt,menpågrunnavdets«barbariske uskjønnhet».Vikanværeuenigemedham,vikanprøveå overbevisehamomnoeannetogsjekkeengangtil,men medhvilkenrettkannoenavossfortellehamathantok feil ?
Detfinnesogsåmyeidenklassiskeverdensomjegbeklager.Fordetførstekaningenrosenrødebrillerskjuleslaveriet,ellerkvinnefiendtlighetenogdennestenufattelige voldenpåslagmarkerogimorderiskelekeriamfiteateret. Ogdessuten–selvførvikommernedpånivåettildengrove graffitienpåmureneiPompeii,vilmyeavdenklassiskelitteraturensomharoverlevddesistetotusenårene,ikkeregnessom«fremragende»uansettdefinisjon.(Hvisduvilvite hvajegmener,prøvhovedverkettilSextusJuliusFrontinus, enfremgangsriksenatorpåsluttenavdetførsteårhundretevt.,guvernøriromerskBritanniaoggeneraldirektør forvannforsyningeniRoma:Deterenblytungtobindsavhandling Omakvedukter somtarforsegaltfradereshistorieogkonstruksjontilhvordanmantetterlekkasjer.)Og detsiersegselvathelespekteretavklassiskgreskkunst dekkerbådedetsmakløseogdethenrivende.
Foråsidetpåenlittannenmåte,erdennebokendelvis etsvartildemangesomsiertilmeg:«Duharbruktsåstore deleravlivetpågrekerneogromerneatduvirkeligmå elske
dem.»Svaretpådeteretrungende nei.Jegstudererikke grekerneogromernefordijegelskerdem(ikkemerenn virologerelskervirus,ellerastronomerelskersvartehull). Jegstudererdemfordideavogtilerenglede,ofteskakende,somregeloverraskende,menførstogfremstusvikelig tankevekkende og interessante (tilogmedakveduktene). Klassikerneendrerdinoppfatningavdenfjernefortiden. Ogikkebaredet:Defårdegtilårevurderenåtiden.Selvsagt finnesdetandreemnerogperiodersomogsåkangjøredet, altframikrobiologitilgammelkinesiskfilosofi.Menfor megvardetgrekerneogromernesomgjordedet,ogiresten avbokenskaljegprøveåforklarehvordanoghvorfordet bleslik.Klassikerneeretemnesomikkebareeropptattav selvedenantikkeverden.Defyllerogsågapetsomskiller antikkenfranåtiden,vendersøkelysettilbakemotossog hjelperossåskjønnehvorviktigeslikelangesamtalermed denfjernefortidener.
Dajegnevnteatdenklassiskeverdensatte«sinespori alleårhundrerfremtildettjueførste»,haddejegrikeligmed eksempleriermet.SelvnåerPlaton,somskrevidetfjerde århundrefvt.,denbestselgendefilosofeniverden.Takket væreSigmundFreudbledenantikkeskikkelsenØdipus, denmyteomspunnekongeniThebensomdreptesinfarog giftetsegmedsinmor,reinkarnerti«Ødipus-komplekset», ogbledermedendelavmåtenmangeidenmoderneverden forstårdemørkereavkrokeneavmenneskesinnetpå.Ogi Vestenfølgervifortsattdetsomistorgraderdenantikke romerskekalenderen,dermånedenejuliogaugusteroppkalt(avromerne)tilæreforJuliusCæsar,somblemyrdeti 44fvt.,oghansgrandnevø,denførstekeiserAugustus.To tusenårsenerelevervifortsattunderderomerskeherskernestegnogtellervåredageretterdem.Detvilleavsløreen underligmangelpånysgjerrighethvismanikkeidetminste lotsegfascinereavaltdette.
Duharkanskjealleredegjettetatjegidetfølgendevil avlive–ellermotsettemeg–enkeltemyteromselveden
klassiskeverden.Jegskalforeksempelskånedereforden sedvanligesutringenoverhvormangeskatterfraantikkens litteratursomharforsvunnetsååsisporløst(omtrent70 avdeopprinneligover90tragedieneavdengreskedramatikerenEvripides,foreksempel),elleroverhvorvanskeligdeteråfinneautentiskestemmerfraantikkenskvinner ellerslaveridelitterærekildene.Det finnes noenhalvsannheteridennejamringen.Rikemennidenpolitiskeeliten (fradengreskehistorikerenoggeneralenTukydidtilJulius Caesarselv)inntarutvilsomtenfremtredendeplassblant deantikkeforfatterne.Ogsammenlignetmedoverflodenav tilgjengeliginformasjonfordemsomstuderervissenyere perioderavhistorien,harnokvisomstudererantikken, merbegrensederessurser–menikkepålangtnærsåbegrensedesommanofteantar.JegstøtterSeptimus,denslagferdigeogelskovssykelærereniTomStoppards Arcadia (fra1993),nårhan–iundervisningssituasjonenfratidlig 1800-tallsomskildresistykket–bersinfremmeligeelev Thomasinaomikkeåsørgeoverdengreskeogromerske litteraturensomergåtttapt,menistedet«gjøreoppstatus» forhvavifortsatthar:«SjudramaeravAiskhylos,sjuav Sofokles,nittenavEvripides,frøken!Duburdeikkesørge meroverrestenennoverenspennedumistetpådenførste skoendin…»
Septimushadderett.Dengodenyheteneratflereskrifter erbevartfradengreskeogromerskeverdenennnoemenneske–bortsettfraenpedantiskarbeidsnarkomanuten andreinteresser–kangjøreseghåpomålesegrundigi løpetavetliv,ogdeforeliggeridramatiskforskjelligeformerogstiler,entendeter«stor»litteraturellerikke,og kommerfrauventedesteder.ItilleggtilbøkeneavHomer, Aristoteles,Ovid,Tacitusogdeandresomkan seuttil å domineredetklassiskerepertoaret,kanvifortsattvelgefritt fraenlitensamlingavvitsenetilkeiserAugustus;ensatirisk hybridavsciencefictionogfantasyomenreisetilmånen fradetandreårhundretevt.;ellerdemangetusensidene
medmedisinskeutredninger(somutgjørtiprosentavalllitteraturenvifortsattharpågammelgresk)skrevetavGalen, enberømtgresklegesomarbeidetikeisertidensRomaog behandletromerskekeisereforhovnemandlerogmagevirus.Ogdeterbarenoenfåeksempleravmangehundre. Dessutenernestenlikemyeavdetskrevetavforfatterefra Nord-Afrika,SpaniaogSyria,somfradetgreskefastlandet ogItalia.
Ogselvomdeersvakereennviskullehaønsket,kan vifortsatthøredemarginalisertesstemmer:Sapfoerikke denenestekvinnenfraantikkenhvispoesiharoverlevd.Du kanfølgedetoppmedskriftenetilgreskeNossis,romerskeSulpiciaellerJuliaBalbilla,enromerskadelskvinneog prinsessemedopphavlengerøstsomfikknoenavversene sinerissetinnpåbeinettilengigantiskstatueavengammel faraolikevedNilensbredder,dervifortsattkanlesedem. OgkomediedramatikerenTerentsfradetandreårhundret fvt.–PubliusTerentiusAferforåbrukehansfullenavn, forfatteravseksbevartekomediermedslaverihovedrollen–varnestenheltsikkertselvbrakttilRomasomslave. Idenstorestrømmenavarkeologiskefunnfragrovtregnet detsisteårhundret,erdessutenutalligegreskeogromerske papyrusruller,forløperentilmodernepapir,blittgravdfrem iEgypt,derdeharværtbevartitørreogvarmeforhold. Slikerullereroftedekketavflerelagmedskrift,ogformidlerjamringframisfornøydesoldater,sutringfravanlige skattebetalereellermellomledereidetkeiserligebyråkrati, jamringfradeelskovssykeoglistersomerskribletnedfør enhandletur.Mangeflereslikedokumenterliggernedlåst ogulestpåmuseumslagre,venterbarepååblitydetavnoen somhartid,ekspertiseogfinansiering.
Detsomvirkeligeroverraskendemedklassisklitteratur, erikkeatsåmyeergåtttapt,menatsåmyefortsattfinnes–atdeterbevarttakketværeinnsatsentilarkeologer,tilgenerasjoneravslavebundneskriveresomkopierte degamletekstene,tilpåfølgendegenerasjonermedkristne
munkersomvidereførteoppgaven,tilarabisk-oversettere, tillærdefrarenessansensomgjennomsøkteklosterbibliotekenepåjaktetterkopieravklassikerne,ogtilslutttakketværetrykkpressen.Dessutenblirmergjenoppdagethele tiden,slikSeptimusfremholdt.Viharenormemengderå jobbemed.
Jegharogsåandremodernemyteritankene.Dukommerikketilålesenoesærligher,kanskjeingenting,om klassikeresom«selve kildentildenvestligesivilisasjon», ogduvilikkestøtepåoverdrevnepåstanderomde«tidløsesannhetene»somformidlesavklassikerne.Selvfølgelig spillerantikkensHellasogRomaenenormtviktigrollei denmiksensomutgjørvestligkultur,fradeklassiskesøyleneioffentligarkitekturtildemodernefilosofiskespørsmålenesomblestiltalleredeavSokratesogPlaton.Deter enavgrunnenetilatPlatonfortsattselgeristoreopplag. Hvismanhaddedeklassiskeelementenefradettevestlige kulturellekonglomeratet,villemansitteigjenmedenmerkeligskamfertogknaptforståeligrest.Deteretfaktum. Mensamtidigerallekultureralltidhybride,slikmittvalg avordene«miks»og«konglomerat»forsøkeråfangeopp. Deterogsåsantat«vestligsivilisasjon»(uansetthvordan mandefinererden)ikkekanforståsordentlighvisman utelaterjødedommen,islam,middelalderenskristendomog myemer,ogkunprøveråtrekkeenlinjeretttilbaketil klassiskAthenogRoma.Deteringentingåvinnevedålate somomHellasogRomerriketskulleværedetenesteavbetydning,ellerkulturenseneste«kilde».Tagorestårereren nyttigadvarselmotåforestillesegettuniverseltbegrepom skjønnhetogverdi.
Myeavdetsammegjelderde«tidløsesannhetene»folk harpåståttåfinne,fremforaltihistorienefraklassisk mytologi:«tidløsvisdomformoderneliv»,sometnyere slagordformulererdet.Denpostklassiskeverdenharaltså lærtenormtmyeomsegselvvedåforholdesegtil,velgefra, leseomigjenogfortolkeantikkensmyterpånytt–Freuds
omformuleringavhistorienomØdipuserbareetavde mestberømteeksemplene.Pågodtogpåvondterklassiskemyterogsåblittgjenopplivetsomkraftfullesymboler iandremodernediskusjoner.Detfinnesknaptenfremtredendekvinneligpolitikeriverdensomikkeerblittfremstilt somennyMedusa,detmytiskeuhyretmedslangehårsom kunneforsteinedegmedettblikk,førhunselvble«temmet»ogdrept(ienvoldeliggjenopprettelseavmannlig kontroll).Mendissekulturellesamtalene,somvikanskje hellerbørbetraktedemsom,overskriderikketidogrom. Deersamtaler påtversav historien,menerlikevelbundet avden,ogvilnødvendigvisværeomstridteogomskiftelige.
Dumåikketroatsmåklumperav rensannhet liggerog venterpååblioppdagetiklassikerne.Deter diskusjonen mellomossogantikkensomerviktig.
Gjennomrestenavdennebokenskaljegstreifedisse spørsmåleneogflereandre.Hvemerdetforeksempelsom «eier»fortiden?Hvordankanvibedømmeden?Hvordan kanviforeneforpliktelsentilåforståfortidenpådensegne premisser,meddenandreforpliktelsentilsamtidigåfastholdevåregenforståelseavmoral?Hvordanbedømmer jegmittegetlivsomkvinneinnenforklassiskestudier,både utilfredshetenogbegeistringen?Hvorforvelgeåstuderedet faget,påvideregående,høyskoleelleruniversitet?
Jegskriverikkereklametekster.Mankanikkereflektere grundigoverklassikerneutenåerkjennederesryktesom venneravfascismeogimperialisme,somenbastionforprivilegier,utnyttelseogsosialeksklusjon.Hvemeregentlig dette«vi»somjegharnevntfleregangerpådesistesidene: «hvordankan vi bedømme…»,«når vi utforsker…»?
Hvemsnakkerjeg påvegneav ?Ogmankanikketenke påklassikerneutenåtenkepåskjebnentildehumanistiske fagenemergenerelt(entendumenerdeliggerfordøden, blirsystematiskutryddetavtrangsyntemyndigheter,eller harfåttetkraftiganfallavhypokondri).Kanklassikerne bidratilåformulereetbedreforsvarforhumanioraenndet
somvanligvismønstresavengsteligeprofessorer,megselv inkludert?
Jegskalbringeetliteutvalgavantikkensimponerende ogmangfoldigepersongalleriutpåscenen,oglyttetildet forskjelligedefortsattharåfortelleoss.Mensjegtarfor megHellasogRomerriketunderett(uansetthvaforskjelleneer,erdelettereåforståpådenmåtenennhverforseg), skaljegrettesøkelysetmotathenskedemokrater,romerskevertshuseiere,utnyttedeslaverogegennyttigesenatorer.(Dennebokenerbevisstlagetmersometkaleidoskop ennsomennarrativhistoriefortelling,menjegskalpasse pååfylleinndenhistoriskebakgrunnenderdettrengs. Itilleggfinnesmerennnoktipsikapittelet«Anbefaltlitteratur».)Demoderneskikkelsenesomogsådukkeropp pådissesidene,erlikevarierte:Poeterfra1700-talletog modernemarxistisketeoretikere(AntonioGramsci,som skrevfraetfascistiskfengsel,varkanskjeenusannsynlig tilhengeravlatinoggreskpåvideregåendeskoleriItalia); BobDylan,BeyoncéogAlexanderCrummell,denførste fargedestudentenvedCambridge,ogJaneEllenHarrison, denførstekvinneligeforeleserender.Viskaltyvlyttetilen privatomvisningiRomamedHitlerogMussolini,men ogsåidentifiseredenantikkeverdensrolleimodernefrigjøringsbevegelser.Ikapittelfiretarjegeksplisittoppspørsmålknyttettilundervisningogstudierinnenklassiskefag påskoleroguniversiteter nå (hvakanengradiklassiske studierbrukestil?).Mengjennomdetheleholderjegetøye medmåtenantikkensverdenerblittstudertogbruktpå gjennomårhundrene,avhvemogihvilkenhensikt.
Jegharikkeforsøktåskjulebokensopprinnelseide såkalteBerlinFamilyLectures,somjegholdtvedUniversity ofChicagoi2023(ognoetilleggsmaterialehentetfra Gifford-forelesningenejegholdtvedUniversityofEdinburghi2019).Tvertimot.Jegharforsøktåbevarenoeav atmosfærenfradeanledningene:overraskelsene,detilfeldigeforbindelsene,desporadiskesærhetene,deubesvarte
spørsmålene,degjenværendemotsetningene,deubevoktedeøyeblikkene,denpersonligestemmenogbruddstykkeneavselvbiografi.Jegertakknemligforatdeforelesningenetilskyndetmegtilåtenkegrundigereoverhvorfor akkuratdenklassiskeverdenharinteressertmegsåveldig. Deterlettåtasinegenentusiasmeforgitt.Determye vanskeligereåforklareden.Sliksetterbokenmeraven memoarennenavhandling.Dukanlesekapitleneidenrekkefølgenduvil.Allestårstortsettpåegnebein,ogharsitt egettema.Menjegsynesdefungererbesthvismanleser demfraéntilfire.
Sådabegynnerjeg,slikjeggjordeiChicago,meddet allerførste,tankevekkendemøtetjeghaddemedantikkens verden.Detinvolverteikkeetavmesterverkenefraklassisk kunstellerlitteratur,menetlite,eldgammeltegyptiskrundstykke–faktiskhverkengreskellerromersk.Detmøtetfant stedpåBritishMuseumforsekstifemårsiden,dajegvar femårgammel.Deterendagligdagshistorieomenliten jente,morenhennesogenopplystmuseumskurator,ogden siermyeomhvorforjegforsåmangeårsidenblesåivrig etterålæremeromdenfjernefortiden.Mendetermerenn etpussigfragmentavenpersonlighistorie.Somjegetter hvertharforstått,erdetenhistoriesomstillermyestørre spørsmålomdetmodernemøtetmedantikkensverdenog densfrukter:bådedeenklegledene,ogdetforlokkende komplekse.Denåpneroppdeuventedefornøyelseneantikkenharåbypå,menogsådevidunderligegåtenesomhar opptattmegietheltliv,endadeavogtilforårsaketdundrendehodepine.
1
Enfølelseavundring
Enbrødbit
Brødetvisnakkerom,er4000årgammelt.Detblefunnet tidligpå1900-talletunderutgravingerveddagensLuxor, ogblegitttilBritishMuseum,derdetfortsatterutstilt(det finneslignendebrødbiterimuseeriEgypt,USAogandre steder).Medstorsannsynlighetbledetopprinneligbaktfor åleggesietgravkammer,sommatfordedødeogikkesom næringfordelevende,ogblederetterbevartakkuratslikvi serdetnå,ideperfekteforholdenemedvarm,tørrsandi denegyptiskeørkenen.
Dettevardetusannsynligehøydepunktetpåminførste turtilLondoni1960,damorenminbestemteatjegvar gammelnoktilåblitattmedfralandsbyenderviboddepå grensenmellomEnglandogWales,foråsenoenavseverdigheteneihovedstaden.Itilleggtilmertøysetefornøyelser,sattevikursenmotBritishMuseum.Medminbarnslige sansfordetnifsehaddejegspesieltlysttilåsedegamle egyptiskemumiene,menjeglotmegogsåovertaletilåoppsøkepaviljongenfor«egyptiskdagligliv».Denfornuftige morenmin,somogsåvarlandsbyenslærerinne,menteat hvisviskullesepådødeegyptere,burdeviogsåanstrenge osslittforåfinneuthvordande levde.
Tidligi1960-årenevarmuseerikkelikegodttilpasset barnsomdeernå,ogdeflesteutstillingsmontrenevaraltforhøyetilatmanenkeltkunneseinnidemhvismanvar
1.Ikkestortåsepå,mendethaddeenmagiskinnvirkningpåmeg. Dennelillebrødbiten,ellerstorerundstykket,littover20x20cm, blefunnetiutgravningerderdetstoettempeliThebeniEgypti antikken(dagensLuxor).Detkomfraetlagmedbygningsrester, sådeterikkeheltklarthvadenopprinneligekontekstenvar,men deteridetminstemyeletteretilgjengeligforungebesøkendepå museetnåenndetvari1960.
liten.Sådamorenminfikkøyepådettegamleegyptiske brødet,forlangtejegathunskulleløftemegoppsåjeg kunnesebedre.Menbrødetlåheltbakerstimonteren,jeg varentungogvilterunge,ogvivardessutenbelemretmed endelavbagasjenvår.Detlotikketilatjegvillefåmerenn etubehagelig,flyktigglimt.
Akkuratdakomenmanngående,oppfattetvårkinkige situasjon,ogspurtehvadetvarjegabsoluttvillese.«Den brødbiten»,pepjeg,nåenanelsedesperat.Hanmåhavært konservator,forhanstakkhåndenilommen,droutetnøkkelknippe,åpnetmonteren,tokutbrødetogholdtdetfrem formeg,barenoencentimeterfranesa.
Undervurderaldrikraftensomkanliggeinoesåenkelt somålåseoppenmuseumsmonter.Detteeretøyeblikk jegfortsattklarerågjenskapespenningenimerenn60år senere:Forførstegangstojegrettforanenheltvanligdel avdagliglivet,lagetavogformenneskersomvarufattelig fjerntframegselv.Jegharaldriglemtfølelsenavåvære såskremmendenærfortidenstapteverden,gjennomnoeså alminneligogsåmirakuløstbevart,somenvanligbrødbit –somihvertfalliminegenfantasinestenlikegjernekunne hablittspistavmegsomavenavdemystiskeegypterne, entendevardødeellerlevende.Varjegvirkeligiferdmed åbyggebromellom«oss»og«dem»?Hvortettoppmot tidsreiservardette?Den ærefrykten jegfølte,virkethypnotiskpåmegogbrentesegfastiminnet.
Foråsidetpåenannenmåte,blejegikkeintrodusert forantikkensverdenslikmangebiografierfremstillerdet: vedålæregreskhjemmeibråmodenalder(foreldrenemine kunneikkeetordavspråket),ellervedåklatreoverresteneavklassisketemplerundermiddelhavssolen(vireiste ikkepåferie«utenlands»dengangen). Min introduksjon varåkommetettpåetveldiggammeltrundstykkepåBritishMuseum.