Denklossetegutten
Denklossetegutten
OversattavHaraldHaug
KeithStuart Originalenstittel: ABoyMadeofBlocks OversattavHaraldHaug
©KeithStuart2016
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-54494-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslag:www.littlebrown.co.uk Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilMorag,ZacogAlbie,foralt
Kapittelen
Jegerseparert.
Deterdenførstetankensomslårmegidetjegforlaterhuset,krysserveienogsettermeginnidenmedtattegamlestasjonsvognenvår.Denriktigebetegnelsen ervelat vi erseparerte,menførstogfremsterveldette minskyld.Jegkikkeribakspeiletogserminkoneståi dørenmeddetlangehåretsittusteltogflokete.Våråtte årgamlesønn,Sam,presserhodetsittinnmotkroppen hennes.Hanprøveråholdeforbådeøyneneogørene, mendeterikkefordihanvilunngååseatjegdrarmin vei.Hanvilunngåmotorlydensomerubehagelighøyfor ham.
Jegløfterhåndenienunnskyldendegest,slikmangjør nårmanuforvarendeleggersegfortettforanenannenbil påmotorveien.Såvrirjegomtenningsnøkkelenogstartermotoren.DetnestejegmerkereratJodyervedsiden avbilenogbankerforsiktigpåvinduet.Jegrullerdetned.
«Dufårhadetbra,Alex,»sierhun.«Prøvåfinneutav sakerogting–slikduburdehagjortformangeårsiden. Hvisduhaddegjortdettidligere…jegvetikke.Kanskje vihaddeværtlykkeligenå.»
Øyneneerfuktige,oghuntørkeriltertvekkentåre medhåndbaken.Såserhunpåmegigjen,ogdetatansiktetmittuttrykkerskyldfølelseogfortvilelsedempermed ettsinnethennes.Blikketblirmildere.
«HuskerducampingturenvivarpåoppeiCumbria? Dageitenespisteteltetvårtogdetholdtpåågåkold-
branniføttenedine?Detteeruansettikkesåillesomdet. Greit?»
Jegnikkertaust,setterbilenigirogbegynneråkjøre. Dajegsjekkerbakspeiletigjen,serjegatJodyogSamhar gåttinn.
Detvardet.Niårsammen,ogdetkanværeover.Og nåsitterjegidenslitnebilenvårutenåvitehvorjegskal.
Samvarennydeligbaby.Hanharalltidværtnydelig. Hanblefødtmedfyldig,brunthårogstore,sensuellelepper.Somenbitteliten,inkontinentMickJagger.
Menhanvarvanskeligavsegheltfrabegynnelsen.Han villeikkespise,villeikkesove.Hanskrekogskrek.Han skreknårJodyholdtham,oghanskreknårhunikke gjordedet.Hanvirketrasendeoveråbefinnesegidenne verden.Detgikketdøgnførhanendeligklarteåtatilseg littmelk.FortviltognedbruttholdtJodyhamtilinntil brystetogstorgråtavlettelse.Utslittogforvirretovervar jegdethelemensjegholdtenposefullavsjokoladeog ukeblader.Ubrukeligeoppmuntringertilennybaktmor. Jegskjønteganskerasktatdetikkefantesnoejegkunne gihenneforågjøredetlettere.Detvarslikdetvar.Slik varlivetnå.
Altsammenskjeddesåfort.
«Dukanblisålengeduvil,»sierDandajegringerpå hoshamtjueminuttersenere.JegvissteatDanvillevære derformeg–ellerjegvissteihvertfallathanvillevære hjemmeensøndagkveldettersomhandapleieråtadet medroforåkommetilhekteneetteretellerannetfra kveldenfør–åpningenavennattklubb,tilfeldigsex,eller enkombinasjonavbeggedeler.
«Dukanbopågjesterommet,»sierhanidetvigårinn iheisen.«Jegharenluftmadrassetellerannetsted.Men jegtrordenlekker.Detgjørvelallesammenegentlig? Gjørdeikkedet?Beklager,duersikkertikkeihumørtil åtenkepåsåntakkuratnå.»
Såstårjegileilighetenogholderfortsattisportsbagen sominneholdernestenalleklærnemine,laptopen,noen CD-er(hvorfordet?),entoalettmappeogetbildeavJody ogSamdavivarpåferieiDevonforfireårsiden.Desittersmilendepåenstrand,menaltsammenerbareskuespill.HeleukenvaretkomplettmarerittettersomSam ikkefikksoveidenrare,nyesengenmeddetfremmede, tungepleddet.Itilleggvarhanlivreddformåker.Derfor sovhansammenmedoss.Hanlåuroligogvåknetutalligegangeriløpetavnatten–hverenestenatt–helttil vivarsåslitneatviknaptnokmaktetåkommeossutav campingvognen.Vidroikkemyepåferieetterdet.
«Hardulysttilågåutogdrikkedegfull?»foreslår Dan.
«Jeg…erdetgreithvisjegbareplasserertingenemine pårommetogsettermegnedlitt?»
«Klartdet.Jegsetterpåtevann.Jegtrorjegharkjeks. Jegertemmeligsikkerpåatjegharkjeks.»
Dansetterkursenmotkjøkkenet,ogjeggårinnpå gjesterommet,setterframegbagenpågulvetogdumper nedikontorstolenforandatamaskinenhans.Etøyeblikk vurdererjegomjegskalslådenpåogsendeene-posttil Jody,menistedetblirjegsittendeogstirreutgjennom vinduet.Forhvaskullejegskrevet?«Hei,Jody.Beklager atjegharødelagtekteskapetvårt.Noenmulighetforatvi barekansetteenstrekoverdesistefemårene?Haha.»
Sannheteneratjegvetikkeenganghvordanjegskal snakkemedhennelenger,langtmindreskrive.Vihar stortsettbruktheleekteskapetvårttilåbekymreossfor Sam–utbruddenehans,tausheten,dagenehanskrekmot oss,dagenehangjemtesegisengenogskyddeenhver formforkontakt.Dagutogdaginnsombletilmåneder, mensviforberedteosspånestesammenbrudd.Ogsamtidigmedatvimåtteforholdeosstilaltdette,gikkalt detsomJodyogjeghaddesammen,ioppløsning.Åvære bortefraSamnå,selvomdetbareerfornoetimer,virkerrart.Presseterforsvunnet,mendetererstattetmed
ensorgfølelse.Menneskerhateråleveietfølelsesmessig vakuum.
FraDansleilighetiåttendeetasjeietelegant,nytt boligkompleksiutkantenavbyen,kanmanseheleBristolstrekkesegmothorisonten:etbrolagtpanorama medviktorianskerekkehus,kirkespirogkontorbyggfra sekstitallet,alleknufferbortihverandresomutålmodige pendlere.Detfinnestusenvisavhjemderutesomerfylt medfamilier–familiersomikkeskiltelagforetøyeblikk siden.
Jegbegynneråføleatdetkanskjeikkehaddeværtså dumtmedlittalkohol.Mensamtidigmerkerjegatblikketmittblirtåkete,ogdettaretparsekunderførjeg skjønnerhvasomskjer.Oi,sann,jeggråter.Storetårer rennernedoverkinnetoglagervarme,fuktigestriper,og nesenrenneroveravsnørrmenshelekroppenrister.
«Teenerferdig,»sierDanuteigangen.«Jegtroddejeg haddesjokoladekjeks,mendetenestejegfant,vardenne pakkenmedRichTea.Jegvetikkeheltomdegjørsamme nytten.»
Hankommertilsyneidøren,kikkernedogsermeg sittendepågulvetmedbeinaikorsoghodetihendene mensjeghulkerukontrollert.
«Okei,greit,»sierhanogsettertekoppenforsiktigned påskrivebordet.«Jegleterlittmerettersjokoladekjeksen.»
Vilarværeådrikkeossfulle.
Sammenattdrømmerjegatjegsynkernedienforferdeligsumpsomdeterumuligåunnslippe.Dajegvåkner idetjeghiveretterpusten,erjegoverbevistomatdettemå væreetslagsdesperatuttrykkforminfølelsesmessigetilstand–mensåoppdagerjegatmadrasseneriferdmedå tømmesforluft,ogatjegsynkerivirkeligheten.Detvar denunderbevisstheten!
«Hvordankomjeghit?»spørjegmegselvidetmadrassenlagerhvesendelydersomomdekomfraenfisende
hundevalp.Duvethvordandeternårmanbedømmer livetsittklokkentreomnatten;altinnskrenkersegtil feilenemanhargjort,fiaskoeneoppgjennomlivet,som sprekkeneiendårligvedlikeholdtmurvegg–selvimørketklarermanåsporedemhelttilbaketilopprinnelsen. Ellerdettrormanihvertfall.Detvisersegvanligvisat opprinnelsenerunnvikendeogstadigflytterpåseg–som lekkasjenienluftmadrass.Degamlegreskefilosofene haddeuttrykket,«kjenndegselv».Jegtenkertilbakepå dajeglesteomØdipuspåuniversitet–hansstoreforbrytelsevarathanikkevissteathanvarskiltfraforeldrene sombarn,ogathanderforburdeværeekstraforsiktig medådrepefremmedemennpålandeveienoghaseg meddamersomvardobbeltsågamlesomhamselv.Men hvemerdetsomegentligvethvorforvigjørdetvigjør?
Jegsitterfastienjobbjegmisliker,jegharlangearbeidsdager,kommerikkehjemførdeterblittmørkt,ogjegsier tilmegselvatdeterfordivitrengerpengeneogtrygghetensomfølgermed.Samgårtillogoped,Jodykanikke jobbefordihantrengerhenneheletiden.Deterhenne hanspringertilnårhanbliskremtavsinegenoppførsel.
Jegblirståendetafattogbekymretibakgrunnenogtilbyrhjelpsomikkeertilnytte.Hvordanskaljegklareå knyttekontaktenigjen?
Ifiretidengårjeginniendelvisbevisstløstilstandsom kankallessøvnhvismanvilværesjenerøs.Mendetvirker somdethargåttbarenoenminutterdalysetflommerinn gjennompersienneneogdetermandagmorgenogDan ståridøreniførtsvarteCalvinKleinboksershortsmens hanlangerisegKellog’sFrostiesfraenskål.
«Skaldupåjobb?»spørhan.«Jegkanleggeigjenen nøkkel.Jegmådraomcirkatiminutter.JeghjelperCraig medetnettstedhanlagerforetplateselskapiStokes Croft.Bareforsyndegmedfrokostblandingogkaffe.Står detbratil?Duserlittbedreut.Egentligserduelendigut, mendugråterihvertfallikke.»
Hanforsvinnerinnidusjen.Jegsjekkermobilenogser
atjeghartotekstmeldinger,meningenavdemerfraJody. DeerfraDarylpåjobben.Idenførstestårdet:«Fåut fingerenogkomdegpåjobb,jeghartonyeofretildeg.» Idennestestårdet:«Beklager,jegmener’kunder’.»Jeg sletterbeggeto.
Jegtraskeravgårdepåveimotbyen.Denskarpesolen stårlavtpåhimmelen,oglysetreflekteresiglassetog betongenrundtmeg.Fortjueårsidenbestodetteområdetavfalleferdigefabrikkerogåpneplassersomvar fulleavsøppelogvartildekketavugress.Såtokøkonomiensegopp,ogplutseligvardetblittettertraktedetomter.Førmanvetordetavdet,erhelearealetetfuturistisk boligområde,etgigantiskkretskortmedboligblokker sometterlignerbrutalistiskarkitekturogertettpakket medsmåleiligheterforungemenneskerpåveioppover karrierestigen.
Jegharmøttmangeavdem.Jeghjelperdemmedåbo her.Jeger,itilleggtilallemineandresynder,lånerådgiver.Jobbenmineråvurderehåpeneogdrømmenetilvåre kunderoppmoteiendomsmarkedetogdeoppspartemidlenederes.Medandreordsåfårjegfolktilåbyttealtde kommertilåtjene,motenettromsleilighetderdeterså trangtatmanknaptnokfårplasstilsinegenskygge.Man månestenoppføresegsomansvarligeforeldremotkundene:Laossgågjennomhvadereharavmidler,oghva dereharrådtil;ikkelaosstøyestrikkenforlangt,vimå værefornuftige.Hvilkeverdierhardere?Harderenoen velståendeslektninger?Visergjennombudsjettenesammen.Ungeparsomnettopphargiftetsegellerventeret barnogsommåslåsammensinemagreressurser.Deser forhåpningsfulltpåmeg.Erdettenok?Ofteerdetikke det.Leibolignoenårtilogsparoppmer.Jeggårgjennom disserutinenehverdag.Systemetfungererikke.Jegser helenabolagderungemenneskerikkeharnoenmulighet tilåfåkjøptleilighet.Istedetflytterdelangtunnafamilienesine.Jeganerikkehvor.
Jegharværtherisyvår;gjennomhøykonjunkturen ogtilbakeslaget,ogdengryendeøkonomiskeoppgangen. Detvarmentsombareenmidlertidigjobb.Enkontorstillingforåbetaleregningenetilnoebedredukketopp. Menjegsnubletinnpåenkarriereveiogklarteikkeå reisemegigjen.Detvistesegatjegerdyktig–medfølendemeddefattige,hjelpsommotderike.Jegerveldig tålmodigmedkundersomikkeskjønnerhvadesnakker om–enevnesomjeglærtemedåbruketreårpåådiskuterefilosofimedfolksommenteatNietzschehadde etpoeng.Nårfinansieringenerpåplass,kanjegavslutte medetvellykketresultat,hvisikkemåjegsviktekunden påenskånsommåte.Menproblemene hjemme klarerjeg ikkeåfiksemedendatamaskinogtilgangtilutlånsmarkedet.
Jegklarerikkeåfiksedetidetheletatt.
EnkortspaserturoverAvonogviderelangshavnen,og jegerpåkontoret.Etliteuavhengigmeglerfirmasom heterStonewick’s,inneklemtmellomenpubogetsandwichutsalgiettettbygd,umodernestrøkisentrum.Daryl sitternærmestvinduet,denbilligedressenhansfraTopmanutstrålerstatiskelektrisitet,ogdetstrittendehåret glinserfuktigisollyset.
«Stårtil?»sierhanutenåseoppfradatamaskinen. Daryleribegynnelsenavtjueåreneogutstrålerinnstudertbesluttsomhetsamtidigmedathanalltiderplagsomt munteroglivlig.Hankunneabsoluttikkeværtnoeannet enneiendomsmegler.Hanharetregnearkpådatamaskinenmedsalgsmålenesinefordenestetrettiårene.Deter nestentragiskatDarylerfødtpånittitalletogikkeisluttenavsekstitallet.HanburdehaværtenungThatcher-tilhenger.HanburdehattensvulmendeFilofaxogenGolf GTI.IstedetharhansmarttelefonogCorsa.Jegfølermed ham.
Jegmumleretsvaroggåroppdenknirketetrappentil kontoretmitt.OgsåringerjegJody.
«Hei,determeg.»
«Hei.»
«Gårdetbra?HvordanstårdettilmedSam?»
«Hanhardetfint.Hanerpåskolen.Hangråthele veiendit–selvetteratjegimiterteallefigurenefraToy Story.Hanslomegpåmunnendajegprøvdemegpå BuzzLightyear.Foråværeærligsåerdenikkeblantmine beste.Mrs.Ansonsaathunskulletasegavham.»
«Hardudetbra?»spørjeg.
Detbliretlangtopphold.Jeanette,sekretæren,stikker hodetinnogførerenimaginærkopptilmunnen.Jegnikkerogholderopptommelen.
Kontoreternakentogspartansk.Etslitt,vinrødtgulvteppe,etmøkketevindumedutsikttilparkeringsplassen ibakgården.Tidligerehangdetetmaleriavviktorianske Bristol-bygningerpåveggen,menjegtokdetnedog erstattetdetmedetfotografiavCorbusiersVillaSavoye bareforåfølemegsmartogfornærmealleandre.Påtoppenavarkivskapetstårdetettitallstakkekortfraunge parpåveiutiverdenmedsineenormegjeldsbyrder.
«Såhvagjørvi?»sierhun.
«Jegvetikke.Beklager,menjegmåavslutte.Detkommeretnyttparinnnå.»
Idetjegleggerpå,kommerJeanettemedteen.Hunskal tilåsinoe,mensåserhunpåmegogbaresetterfraseg koppenpåskrivebordet.Hunsendermegetmedfølende blikkoggår.Hunharhørtalt.Helekontoretvilvitedet iløpetavtiminutter.Jegharnettoppforlattminkoneog minautistiskesønn.
Jegtrorjegharsluppetunnafamilielivetspinslerforen stund,mendertarjegfeil.Ilunsjenstikkerjeginnomen litenkaféderJodyogjegpleideåtamedSam.Jegfårøye påhenneitrengselensittendevedetbordsammenmed bestevenninnenClare.Desitterkonspiratoriskfremoverbøydoverhversinkaffelatte.Jegbanermegveimotdem mellomstudenterogungemødre.Deharikkesettmeg.
«Hanerbaresåfjern,»sierJody.«Jegkanikkestolepå
athanstilleropphjemme.Deteralltidnoesomkommer iveien.»
«Harhansøktnoenformforprofesjonellhjelp?»spør Clare.«Harhanidetheletatttakidetsomskjeddemed ham?»
OgselvfølgeligsnakkerJodyogClareomabsoluttalt. Selvfølgeligerdeherilunsjenogdissekererforholdet vårt.Dehardenuanstrengte,tillitsfulleåpenhetensomer fremmedformenn.Somforeksempel:«Talittavdenne sitronkaken,denernydelig,ogkanduikkesamtidigfortellemeglittmeromdenfølelsesmessigekatastrofendu opplevernånårdetniårlangeekteskapetditthargåtti stykker.»
«Hei,»sierjegspakt. Beggeseropp,letteresjokkert.
«Å,heiAlex,»sierClare.«Visattakkuratogsnakket omdeg.»
«Jeghørtedet,»sierjeg.«Kanjegfåsnakkelittmed Jody?»
«Javisst,jegskulleakkurattilågå.Viseessenere, Jody.»
Jodynikker.Jegsettermeg.Hunfingrermedden tommesukkerposenvedsidenavkoppen.
«JegregnermedatClarenåerblittfulltutinformert?» sierjeg.
«Ja,jegvaropprørt,ogjegtrengeråsnakkemedvennenemine,Alex. Vi snakkerjoikkesammen.Vikanikke levepådenmåtenlenger.Jegersålei.Jegerbaresåleialt sammen.»
«Jegskjønnerdet.Dererbaredetatjegtrengssåmye påjobben,viharsåstortpresspåoss.Beklageratjegikke harværtderfordegogSam,beklageratjegikkeharkunnettamegavhamslikjegburde.Deterbareså…» «Vanskelig?»avslutterJody.«Detskaljeglovedeg, Alex.Deterfaensåvanskelig.Menhantrengerdeg.»
«Duvetenkelteganger,nårviharopplevdflereukerpå radhvoralteriordenmedham?Daerhansåbedårende.
Såfallerhantilbaketilslikhanvarfør,heltutengrunn. Deterdetallerverste.Jegtroralltidatviharnåddetvendepunkt,ogattingskalblibedre.Menskuffelsenogjobben…»
«Å,Alex,deterikkejobben,deterdu.»
«Jegerklaroverdet.»
«Deterdetsomergrunnen,Alex.Deterderforjeg trengertidformegselv.Samklarerikkeåhåndtereatvi kjefterpåhverandre.Morhartilbudtsegåkommehvis jegtrengerhjelp,ogClareertilgjengelig.Dublirnødttil åfinneuthvaduegentligvil.»
«HvamedSamogskolenhans?Omnoenfåmåneder måviavgjøreomviskalprøveåflyttehamtilenannen.»
HvamedSam? Hvorofteharikkedeordenesattsitt pregpålivetvårt.Samerenplanetfyltavbekymringog forvirringsomvihargåttibanerundtmestepartenav tidenviharværtsammen.Ifjorfortaltelegenoss,etter månedsvismedtesterogutspørringer,athantilhørerden lettedelenavautismespekteret.Denhøytfungerende.Den enkle.Hanharproblemetmedspråket,hanblirredd isosialesammenhenger,hanhaterstøy,hanblirbesatt avvissetingogblirutagerendenåromgivelseneforvirrerellerskremmerham.Mendetbakenforliggendebudskapetsyntesåværeatvihardetlettsammenlignetmed andreforeldre.
Ja,diagnosenvarenlettelse.Endelig,enmerkelapp! Nårhanskrikerogstritterimotpåveitilskolen;når hangjemmersegunderrestaurantbord;nårhannekterå klemmeellervedkjennesegfamilieogvennerbortsettfra Jody,såerdetautismensinskyld.Autismenerårsaken. Jegbegynteåbetrakteautismesomenslagsondånd, enpoltergeist,endemon.Avogtilerdetsomåbefinne segi Eksorsisten.Enkeltedagervilledetikkehaoverrasketmegomhodethanshaddesnurretrundti360gradermenshanspyddegrøntslimtversgjennomrommet. Omikkeannetkunnejegsagt:«Detgårbra,deterbare autisme–ogdetgrønneslimetforsvinnervedkokevask.»
Menmerkelapperhjelperbareetstykkepåvei.Dehjelperdegikkemedåfåsove,dehindrerdegikkeiåblisint ogfrustrertnårnoeblirkastetmotdegellerblirødelagt. Dehindrerdegikkeiåuroedegoverbarnetdittoglivet detvilfå;hvavilskjemeddetomtiår,omtjue,eller omtretti.PågrunnavautismenerdetingenJodyogjeg, deterJody,megogSamsproblemer.Deterslikdetføles. Mendetkanjegikkesi.Jegkanknaptnoktenkedet.
«NårdetgjelderSamogalt…»Jegklarerikkeåfullføre,mendettrengsikke.
«Jegskjønnerder.Men du trengerhjelp.Ellersåmådu tatakidetselv.Kanduikkekommeborttilosspålørdag?Tahammedutentur.»
Jegfiklermedtelefonen.Dreierdenrundtihånden.Jeg serformegSamiparken,hanskrikerogløpersinvei. Løpergjennomporten.Løperutiveien.
«Detkanblilittvrient,detkanværejegmåjobbe.»
Detlynertiliøynenehennes,etrasendeglimtsom skjærergjennomstøyenikafeen.
«Ja,klartdet,»sierjeg.
«Vikansnakkeomskoleneda.»
«Ja.Laossgjøredet.»
«Hadet,Alex.Tavarepådegselv.
«Duogså.Jegbeklager.Jegbeklagersåmye.»
Kapittelto
Jegbråvåkner.Jeghardrømtombrorenmin,George–igjen.Helekroppenerdekketavsvette,ogjegpuster tungt.JegstrekkerhåndenutetterJody,menmadrassenertomforluftogjegharliggetoppåarmenmin somerblittnummenogfølelsesløs.Jegsettermegoppi panikkogveiverdenviltomkring,smellerdenubrukelige kroppsdelenmotveggenogbeinapåDansskrivebord. Dettarlangtidførjegfårigjenfølelsen,ogførjegskjønneratjegikkeerhjemme.JegerhosDan,ogjegligger alenepågjesterommet.Madrassenlagerenhvesendelyd somomdenprøveråhånemeg.
Detertirsdagmorgen.DansyngerTaylorSwifts«Shake itoff»påbadet,ogjegvågerikkeengangåtenkepåhva slagsaktivitetdenakkompagnerer.Jegsettermegopp, rotergjennombagenetterklær,oggårgjennomstuen medglassdørenesomføreruttilenørlitenverandader Danharfåttpressetinntofluktstoler.Ihjørneterdet etminikjøkkenmedkomfyr,kjøleskap,vaskemaskinog utslagsvask–altsammenerskinnendehvitt.Danbruker demikkestort.RestenavrommeterenkaotiskansamlingavIKEA-møbler,tegneserier,styringsenhetertildataspilloglydanlegg.EnfemtitotommersLEDTVtaropp storedeleravdeneneveggen. GrandTheftAutoV er ståripausemoduspåskjermenmidtienskytescene.Hvis desomhartegnetdenneboligblokken,kunnesettDan ogmåtenhanleverpå,villedetrolighagratulertseg
selv.Hanerakkuratensliktrendyogmodernefyrsom dehaddeitankene.Ensomgirblaffeniatdeterumuligååpnekjøleskapetogstekeovnsdørensamtidig.Man fårhellerikkeplasstilenoppvaskbaljeiutslagsvasken. Danharenstorbordpakningmedmargarin.Deterpraktiskettersomhanikkevaskeroppnoeannetennkopper. Hangårutogspiserellertarenferdigrettmedjapanske nudlerrettfraboksen.Jegskjønneregentligikkehvordanhanharklartåskaffesegdennedrømmenaven ungkarsleilighet.Deternestenskremmendeåsehvordan hanlever,handriverubekymretfraprosjekttilprosjekt, hopperbukkoverutfordringeneidagensøkonomi.Jeg haddeikkeklartdet.Ikkenå.EtterGeorge–etterdetsom skjeddemedGeorge–mistetjegmineegneambisjonerav syne.Altmørknet,mulighetenefortontesegsomfengselsmurer.Jeggikksomisøvnepåuniversitetetførjegvinglet mellomtrygge,kjedeligejobber.Danharalltidhattkamerateriforskjelligekreativevirksomhetersomringerham foråfåhjelptillanseringenavetnettstedelleråpningen avennattklubbellerinnredningeniennybutikk.Jegvet ikkeakkuratpåhvilkenmåtehanhjelperdem.Menhan erslikensjarmerendefyratdefortsetteråringe.Bristoler enbyderdetalltidernoenyttsomskjer,etnyttkunstsenterellermidlertidigekunstutsalglagetavskipscontainere. DetvirkersomDankjennerallesomerinvolvert,haner alltidmidtibegivenhetenessentrum.
Jegernaturligvisvoldsomtmisunneligpåham,men detharjegalltidvært–heltsidenjegvarsyvogfamilien hansflyttetinnvedsidenavmin.Dekomkjørendeopp tilhusetsittienkoboltblåBMW.Dantumletut,enoppvaktogfremmeligfemåringmedrødebukserogengul poloskjortefraLacoste.Emma,Georgeogjegbetraktet våreglamorøsenyenaboerfrahagenvår,oghanslentret borttiloss.
«Hei,jegheterDan,hvalekerdere?Kanjegfåvære med?»sahanslepende.
Ogvifaltforham.Slikalleandreharfaltforhamsiden
da.Menjeg,hvemkjennerjeg?JegkjennerJodysvenninneClareogmannenhennesMatt,somharfirebarn, ogdeterstortsettaltdegjør.Jegkjennereiendomsmeglereoglånerådgivere.JegkjennerJodyogSam.Ogdeter igrunnendethele.Hvorforharjegikkeflerekjenteenn det?Hvaiallverdenvardetsomskjedde?
Sam.Samskjedde.
Dajegkommerpåjobb,sjekkerjege-postenogoppdager atallepåkontoretskalpåenobligatoriskpublunsjklokkenett.Jeg,Daryl,Jeanette,deandremeglernePaulog Katie,ogCharles,avdelingssjefen.PaulogKatieerisluttenavtredveåreneogoppførersegsomdeharværtgifti trehundreår.Deerenegenenhet.Deharikkebarn.Boligererderesbarn.Jegtrorkanskjedetilogmedharsagt detselvengang.Desnakkermedhverandresomomforholdetdereserenlangeiendomstransaksjon–ikorteforretningsmessigesetninger.Avogtilsådukkerdetoppet bildeihodetmittavatdeharsexderPaulliggerøverst ogroper:«Viskalfåtilslaget,viskalfåtilslaget…vi har fåtttilslaget.»Jegklarerikkeåsepådemlenger.Charleseriførtiårene,ogharegentligikkedrevetdettilstort ieiendomsbransjen.Hanburdeværtregionlederienstor kjedenå,elleridetminstesjeffordetlillefirmaetvårt. Menhanjobberfortsattpåavdelingsnivåogstreverseg gjennomsalgsoppgavermenshåretblirglissentoghuden slapp.Hanharenflaskewhiskyienavskrivebordsskuffene–harJeanettefortaltoss.Harsalgenegåttdårlig?Ta enlitenstøyt.Detdemperuroen.KjæreGud,ikkelameg endeoppslik.
PubenviharvalgterKing’sHead,etnydeligvertshusitudorstilsomliggerienbrosteinsgatelikevedhavnen.Meninnvendigerdensomenhvilkensomhelst annenbritiskpub.Enskeivbardiskitresomerfuktig avølsøl,enspillmaskinsomstårogflimrerihjørnet,den gjennomtrengendeluktenfraherretoalettetderdelange porselensrenneneerutstyrtmedurinaltabletter.Hviset
kosmetikkfirmaønsketåproduseredenurtypiskeduften avenbritiskkveldpåbyen,villedetværedette:urinaltabletter.MenjegtvilerpåomL’EaudeGateauD’Urineville blittnoenstorselger.Deterlikevelnoeåtenkepåmens jegtellernedsekundeneførDarylbegynneråsnakke jobb.
Bordeneerstortsetttomme,ogvivelgeretvedvinduet ogkikkerideplastlaminertemenyenesomtilbyrklassisk britiskpubmat,detvilsiopptintferdigmatsomnoenpå kjøkkenetharvarmetimikrobølgeovnenogklasketpåen tallerken,kanskjemedenpersilleduskpåtoppenhvisde vilgjøreseglittekstraflid.Avogtilvirkerdetsomomalt iStorbritanniaskjerslik,mekaniskogutenomhu.Dette eringenektepub,ogdetteerikkeektepubmat,deteren underligetterligningavdetfolktrordevilha.
Herregud,ikkerartjegerblittkastetuthjemmefra. «Jegtarfishandchips,»kunngjørDaryl.«Menjegmå spisekjapt,detkommerenkjøpertilleiligheteniClifton klokkento.»
Trøsteogbære,daerviigangallerede.Jegdukker nedimenyenogprøveråavgjøreomjegskalbestilleden mektigeogautentiskelasagnenmedstrimleravmozzarella,ellerhivemegielva.DetkanværeAvonsmaker bedre.
DajegkommertilbaketilDansleilighetomkvelden,er jegutmattetogtemmeligpåtuppa.Detenestejegtenkerpå,eratjegskaltamedSamutnestedeg,antagelig tilparkenogderettertilenkafé.Jegelskerminsønnfra dypetavmitthjerte,menhanersåvanskeligåhamedå gjøre.Ogjegeregentligtemmeligubrukeligtilåtameg avham.Degangenejegkanseathanbegynneråbliurolig–fordihanikkefårlovtilåsepåTV,ellerhvishan våknerogskjønnerathanskalpåskolen,ellerhvishan blirforvirretnårdetgjelderhvaviharplanlagtihelgen –blirjegogsåirritabel.Magenknyterseg,frustrasjonen øker,ogplutseligdreierdetsegomhvemsomkommertil
åeksplodereførst.DeterbareJodysomklareråfåham tilåroesegned.BareJody.
DenneettermiddagenkomdetetungtparpåkontoretforåforhøresegometlånpåetliterekkehusiTotterdown,ogdehaddemedsegsmårollingensin.«Han pratersåfælt,»gneldretde.«Hanvilikketiestille.» Mendetdeegentliggjorde,varåfortellemeghvoroppvaktogfremmelighanvar–dennelubne,lilleguttungen somrotetgjennompapirkurvenogsangDisney-sanger. Jeglotværeåfortelledematdaminsønnvarpåhans alder,kunnehansikanskjetreord,firehvismantokmed «skjlur»somhansaofte,ogsomvidendagidagikke harklartåtyde.Pådentidensavennenevåre:«Menbarn utviklersegisåforskjelligtempo,hanvilnoktaigjende andre.»Ogvivillenikkeettertenksomtoglatesomingenting.Menetterpålestevialtvifantpånettetombarns utvikling.«Detstårherathanskullehattetvokabularpå femtiordinnenhanertoår!»Dethaddehanikke.Ikkei nærheten.Jegerikkesikkerpåomhanhardetnåengang, oghaneråtte.
StakkarsSam.Stakkarsguttenmin.
Danskalut.
«Blirdumed?DeterennyklubbkveldpåCreation. Deterenkompissomdriverdet.»
Hanskalalltidutpåenklubbkveld,ogdeteralltiden kompissomdriverdet.Jegundrermeg,ogikkeforførste gang:Hvordangjørhandet?Hanertoåryngreennmeg, mendeterikkedeteneste.Livethansharpåenmåte slentretuanstrengtavgårde;detskjeralltidnoepositivt. Daenonkelhanikkehaddehattkontaktmedpåevigheter,dødefortreårsiden,vistedetsegatDanhaddearvet veteranbilenhans:enPorsche911Carrera.Danbruker denknapt,denerplassertiparkeringskjellerenderhan bor,mensdenstigeriverdi.Detvirkerikkesomhanhar noenbekymringer,hanharikkenoevirkeligansvar,bortsettfraalleplateselskapenesometableresiStokesCroft-
områdetogsomhantilsynelatendebistår.DanerDan. Davivoksteoppsammen,gikkpådesammeskolene sammen,møttedesammevennene,desammejentene, desammebøllene;såvarDanalltidDan.Hanfikkmeg utavslåsskamper,beskyttetEmmamotkløneteoguønskedetilnærmelserpåungdomsdiskotekene.Uansetthva somskjeddemedmeg–atjegblefar,atjegblerammet avsorg,erkjennelsenavatjegvarnødttilåbliidenne drittjobbenfordijegmåtteforsørgeminlettdysfunksjonellefamilie–sågledDangjennomlivet,alltidlikekul. Iflereårvarogsåjegkul.Vel,kanskjeifire.Påuniversitetendtejegoppmedådriveenklubbforalternativ musikksomhetOblivion,dervispiltepostpunkogsær elektronikaiørsmålokalerfyltmedavmåltemusikknerder.Avogtilhaddevikonserterisimplepuberinærheten, ogengangarrangertejegenfestivalietnedlagtindustriområdesomlokalavisenbeskrevsom«nestenutåleligå overvære».Detsitatetbruktevipåalleløpesedlenevåre denestetoårene.Danpleideåkommepåbesøkmenshan tokdesignutdanningiBristol,oghanlagetbådeplakater ogetnettstedfoross.Handriverfortsattpåmedaltdet der,menformegdødedetut.Livetkomiveien.
«Jegtrorjegblirhjemme.Mentakk,Dan.» «Ikkenoeproblem.»
JegstirrerpådensvarteTV-skjermenselvomDansleilighetikkemanglermuligheterforfjernsynsunderholdning. Hanharfirehundrekanalerogenharddiskfullavfilmer ogTV-program.Merennetmenneskevilrekkeåkonsumereiløpetavetheltliv.Menjegopplevervalgmulighetenesomforvirrendeoglammende.Hvordanskalman finneuthvamanvilsenåtildags?Tenkomdubegynner åfølgemedpåenserieogsåoppdagerduatdetfinnesen somermyebedre?Hvagjørduda?Sliketinglikerenkelte åkalleluksusproblemer.Dukjennertiltypen–dedukkermedenfrydefulltoneopppåFacebookogTwitterog hengerdegutforåbekymredegfortrivielletingihver-
dagen.Noemanrasktlærersomforeldertiletbarnsom kanværeeturoelement,eratfolkergladiådømme.De likeråglefsetildegfrasinetilsynelatendeperfekteliv. Menjegvilikkebegynneåtenkepådet.JegmåfåtankenemineoverpånoeannetennSamogmorgendagen, mendeteringentingsomappellerertilmeg.Jegharikke lysttilåkonsentreremegomnoesomhelst.Jodysier jegtrengerhjelp,kanskjejeggjørdet.Altsvirrerrundti hodet,hjernenersomenmalstrømavangstogbekymring,ogjegklarerikkeåfågreppånoesomhelst. Okei,trekkpustendypt.Sånn.Slikliggerdetan:Jeg varnødttilådrafraJodyogSam.Jegdrofordivikrangletogstressetheletiden.Jegmåfinneuthvordanviskal fåsluttpådet.Jegmåklareåtaklepresset.Jegmåfinne detlilleglimtetavlyssomkanledemegutherfra.
Detfølesikkesomjegeridenrettesinnsstemningentil endeligåbegynnepå BreakingBad.
Kapitteltre
Samstårklarveddørendajegkommernestemorgen. Hanharpåseghettejakkenmedhettenoppe,oginnenfor harhanenavsinspesialtilpassedeT-skjorterderallesømmeneerdekkettilslikatdeikkekjennesmothuden.De finnesnettstederfordentypebekledning,deternoeman oppdagerunderveismensmankjempermedhvereneste uforklarligesvakhetogfobi.Detfinnesegnefirmaersom tilbyrtjenestertilbarnsomikkefinnersegtilretteivår verden.
«Pappa,skalviiparken?Skalvipåkafeen?Kommer duinn,pappa?»
«Jegkommerinnenlitenstund.»
Stueneretsmerteligvelkjentbombenedslagavleker, bøkerogklærsomliggerspreddutovergulvetsomgranatsplinter.Allebordogbenkereroverstrøddeavaviser,tørkekluteroguåpnedebrev.Denslittesofaenerrikt dekorertmedflekkerfrafrokostblandinger;TV-skjermen erskitnettilavfingeravtrykk,ogbokhyllenetyterover avtidligereaktiviseringsforsøk:HalvferdigeLegomodeller,Playmobilemotorsykler,actionfigurersommangler armerogbein.CD-eneogDVD-eneminestårstablet skjødesløstiethjørne,gardinstangenhengerskeivt,og selvegardinenblafrerhjelpeløstidetåpnevinduet.
Detteerhjemme,tenkejeg.Ogjegfårplutseligen klumpihalsen.
Jodykommerned,detlange,rødbrunehårethenneser våttoginntulletiethåndkle,noenhårlokkerhengerned
iansiktet.Huneriførtdongeribukserogenvidgenser. Hunvirkerslitenogavmålt.
«Hei,Alex.»
«Hei.Hvordan…hvordangårdet?»
«Pappa,skalviiparken?Kanjeghamedmegballen min?Pappa,trengerjegenvesketilballen?»
«Jegvetikkeheltomdukanhamedballen,viskalpå kaféetterpåog…»
«ÅHHHHH,»sierSamogbegynnerågråte.
«Viharhattnoen utfordringer idag,»sierJodymed sammenbittetenner.HungårbortogtarSamiarmene. Øynenehennessieralt.Hanharantageligværtoppe sidenklokkenfem,kanskjetidligere.Hanharprøvdåslå påTV-enogsåfåttetsammenbrudddaJodyvakletinn ogslodenav.Hanharforsøktålagefrokostogsøltmelk overalt,ogsåbegyntåskrikeavdengrunn.HanharvekketJodyigjenogspurtomåfåsepåTV,ogskrekethelt tilhunsaja.Detvelkjentefamiliemønsteret.
«Hvaskjedde?»spørjeg.
«Vel,X-MenvarikkepåTV,såhankastetfjernkontrolleniansiktetmitt,»sierhun.Ogganskeriktig,hun haretblåmerke.Dahanvartre,slohanmegiansiktet medenDuplo-bøtteslikatdenenefortannenløsnet.Han varsomJoePescii Mafiabrødre –litenogmorsom,men vedetknipspåenmentalbryterklartilåutøveekstrem oghemningsløsvold.
Jegkanmerkeatstressnivåetmittstiger.Samigodt humørerenutfordring,Samidårlighumøreruforutsigbartogskremmende.Jegkjennerangstenmurreimagen. Tenkomhanstikkerav?Tenkomdetskjernoe,ogjeg ikkeklareråbeskytteham?Jegbliroversvømtavbilder avhvasomkanskjehvishanstormeravgårde.Jegkjennersvettenpiplefrempåpannen.
«Kanskjevibørgjørenoeannet?Hvishanikkeeri særliggodthumør…»foreslårjegspakt.
Jodystirreranklagendepåmeg.Etblikkjegkjenner godt.
«Vivarenige,Alex,»sierhungjennomsammenbitte tenner.«Ogjegharskrevetdetitimeplanenhans.»Hver morgenlagerJodyentegneserieguideoverSamsdag,slik athankansenårhanmåklepåseg,nårhanskalspise, oghvahanskalgjørefremtilleggetid.Ihelgeneharhan denmedsegogkonsultererdenjevnlig.Hvisdetståri timeplanenså må detskje.SomforåunderstrekepoengetbevegerJodysblikksegmotSamsomstrevermedå strammeborrelåsenepåjoggeskoenesine.Deterogsåen ting:Hanknytterikkeskolisser.Ogstroppenemåvære såstrammeatjegerbekymretforomdehemmerblodsirkulasjoneniføttenehans.Altmåværestramt.Slingringsmonnerbannlyst.
«Jegerklaroverdet,»sierjegmedlikemyetilbakeholdtaggresjon.«Menhvishanikkeerihumør.Det erveldigmyetrafikkigatenerundtparken.Jegerbare bekymretfor...»
«Ingentingkommertilåhende,»avbryterJody.«Du kanikkebarefortsetteåryggeunna–ogdukanihvert fallikkeryggeunnadinegensønn.Herharviproblemet, Alex.Jegburdeikkeværenødttilåståherogforsøkeå overtaledegtilåtahammeddegut–åtaansvarforham ibaretreusletimer!»
Jegskaltilåsinoe,menhunavbrytermeg.
«Ogjegvilikkehøreomhvortøftdeterpåjobben,» raserhun.«Prøvåværehjemmeogventepåentelefon fraskolenderdufårviteatSamharsparketnoen,eller athanerblittbanketopp,ellerathanroptettermeghele formiddagen.Prøvålagemiddagtilhamogfådentilå holdenøyaktigriktigetemperaturdentimendettarham åspiseden.Prøvdet!Jegerfullstendigutmattet,ogdu bidrarikkemednoe!Detteergrunnentilatviharhavnet derviernå.»
Detbliretøyeblikksstillhet,enslagsfølelsesmessigterrorbalanse.
«Pappa,jegerklar,»sierSam.«Jegerklartilågåiparken.Skalvitamedballen?»
«Ja,»sierjegogprøveråpusterolig.«Vitarmedballenoglarmammaværeher.Huntrengerlitttidforseg selv.»
«Skalviiparken?»
«Ja.»
«Ogsåkafeen?»
«Ja,Sam.»
«Kanjegfåmelkeskum?»
«Ja.»
«Menviskaliparkenførst?»
«Ja,parkenførst,ogsåkafeen.»
JegnikkertilJody,menklarerbaresåvidtåsehennei øynene.Etøyeblikkerjeggladformulighetentilåunnslippe.
«Pappa,skalvitamedballen?»
ParkenliggerpåenhøydemellomBedminsterogTotterdown,enflekkmedgrøntmellomviktorianskerekkehus dergatenesprersegutialleretningersomtråderiet gigantiskedderkoppnett.Langsytterkantenegårdetstier derjoggerefarerpesendeavgårdeogkryssertausthverandresrutersomsvetteroboter.Denharetliteområde medhuskerogrutsjebanersomblesattoppengang påbegynnelsenavnittitalletogderetteroverlatttilsin skjebne.Huskeneharingenseterlenger,sådebestårbare avenrustenmetallrammemedenradmedkjettingersom hengernedmotbakken,nærmestsomenslagsfriluftsutgaveavsexleketøyforsadomasochister.Rutsjebaneneer dekketmedgraffitiogobskønetegninger.Jegvetikkehelt omkommunenbørdemontereheleanleggetellerstilledet utsomsamtidskunst.
Samholderballenpressetmotbrystet.Avogtilsparkervidenmellomoss,andregangergirhanikkeslipppå den.Jegkikkermegrundtforåfåenoversiktoverhva somkanfåhamtilåbrytesammen.
Muligesammenbruddpålekeplass:odds
Forbipasserendevoksenpersonsomforsøkeråveksle noenord:10/1
Bjeffendehund:8/1
Andrebarnsomviserinteresseforballen:5/2
Brennesle:5/1
Veps:8/3
Yogakursforgravidesommeditererbakmålstengene, (detharfaktiskskjeddengang,ogSambleskrekkslagen): 100/1
Fraværavisbil:fifty-fifty
Idagerdetbareenlitengruppemedbarnher,ogde virkerfullstendigoppslukteavålekedersexleketøyene henger.Deenestehundelufternebefinnerseglangtunna, noesomvilgimegtidtilåvarsleSam.Isbilenstårpå denfasteplassen,denvilnokutnyttedetvarmeværet nåpåsensommeren.Dettekangåbra.Jegsukkerlettet.
Herkommernoejeglærtetidlignårdetgjelderautisme: RainMan fra1988medTomCruiseogDustinHoffman erIKKEendokumentarfilm.Ikkealleautistiskebarnhar spesielleevner.HvisjeghaddetattmedSampåkasinoet iBristol,villehanikkeklartåtellekortogskaffetossen litenformue.Istedetvillelydengjorthamvettskremt,og hanvilleendtoppsammenkrøpetunderrulettbordethelt tiljegblefjernetavvaktenefordijeghaddetattmedmeg etbarninnpåetkasino.
Menhanhareninteressantmåteåbetrakteverdenpå, noesomjegprøveråhuskehvergangstressnivåetgår tilhimmelsbarefordijegberhamomåtapåsegfeil jakke,ellerfordiporsjonenmedbaktebønnersomJody harlagettilham,ertograderforvarm.ForSamerverdenengigantiskmaskinsommåfungerepåenspesiell måteogmedforutsigbareresultaterforathanskalvære trygg.Førhanklareråslappeav,trengerhanåkjennetil
timingenogbevegelsenetilaltihansnærhet,oghanmå heletidenhaenfingerpåavknappen.
Hanløpermotenstabelmedtrestammersomhaner gladiålekepå,ogjegvetnøyaktighvordandetvilforegå. Hankommertilågåopppåenspesiellstamme,hankommertilåbevegesegbortoverden,oghanvilsjekkeat jegfølgermednårhankommertilenden.Hanviloverveieomhanskalhoppetilnestestamme,menvilistedetstigenedogsågåopp.Hvisdeternoenandrebarn somlekerder,vilhandyttedemvekk–ikkefordihaner bøllete,menfordidetteerenmaskinavtrestammer,og denfungererbarepåénspesiellmåte.Forhamerandre barnenfeilisystemet,ådyttedemunnaerhansmotstykketilåkjøreetantivirusprogram.«BARNOPPDAGET.DYTTESEKVENSAKTIVERT.BARNSLETTET. ADVARSEL:BARNLØPERGRÅTENDEBORTTIL FORELDRE.»
Jegkunneværtderoggåttlangsdenvasnebarkensammenmedham,mendetgjørjegikke.Detgjørjegaldri. Jegdytterhuskene,jegsparkerenballtilbake,menjeger ikkeanlagtforåtøyseogtulle.Jegerikke dentypefar. Dukjennertildem–fedreiførtConverseogBatman-Tskjortesomvirkerdesperateetteråbeviseatdeermorsommeogbarnligeogbestekompisermedungenesine. Delagermassetøysogleven,viserfremsinoverstrømmendelekenhetsomomdeermedienteateroppsetning avTomHanks-filmen Big.Deiakttarmegmistenksomt idetjegholdermegibakgrunnenoggranskerområdetfor potensiellefarer.Ålekeliggerikkeformeg.Lekeervanskelig.Kommeidenriktigestemningen.Slippetaket.
IdetjegiakttarSamsomkravleroverdefuktigetrestammene,blirjegførttilbakeitid,tildajegogGeorge lekteienparkinærhetenavdervibodde,ogutfordrethverandretilåklatrehelttiltoppenpåklatrestativet. Georgevartoåreldre,modigereogikkesåforsiktigsom meg.«Klatreheltopp.Komigjen,Alex.»Menminnetfår megtilåinnseatjegbegynneråglemmehvordanstem-
menhanshørtesut.MedettfårjeglysttilåløfteoppSam ogholderundtham,tahammedhjemtilJody.Jegfårlyst tilåsi,passpåhamJody,passpåham.
Ogakkuratidetjegtenkerdet,serjegden:enstor hund,enlabradorkanskje,ifullfartmotossfraenklynge medbusker.Deneromtrentfemtimeterunna,menden harfåttøyepåSamsfotball.Denvilleke.Helvete!Jeg begynnerågåmotSam,roligibegynnelsen,mensåøker jegtempoet.Jegmåværeforsiktig.
«Sam,ikkeværredd,detkommerenhund,vildugi megballen?»
Samsnurseg,ogidethangjørdet,glirhannestenned frastammenførhangisperavredsel.Hundenerlikeved oss,løperisirkelogbjeffer.Samsnursegvettskremtmot meg.Hanmisterballenogløperiminretning.Detverste hankunnegjort.Hundenklarerikkeåbestemmesegfor omdenskalspringeetterballenellerguttensomløpersin vei.Denlogrerviltmedhalen.Denfinnerutatguttenvirkermestfristende.
«Sam,denvilbareleke.»
Jegsmåjoggerdesistemeterne,gripertakihamog snurrerhamrundtslikatjegstårmellomhamoghunden. Hanhulkerogskjelveravredsel.«Nei,nei,nei,»sierhan. «Detgårsåbraså,»sierjeggjentatteganger.
Såerhundeninntiloss,ogdenhopperoppogbjeffer. Jegskyverdenunnaogkikkerettereieren.Enmiddelaldrendekvinnekommertilsynevedbuskenemedenlenke ogenballihånden.Hunsmiler.Hunhardettypiske hundeeiersmilet.Smiletsomsynesåsi:«Jegergladihunder,alleergladihunder,hvemiallverdenkanværesint påhundenmin?»
«Hanvilbareleke!Hanelskerbarn,»sierhun. «Kanduropedentildeg?»spørjegsåhøfligjegkan, menmedetaggavkontrollertsinne.
Hunfårenannentone.
«Hanerensnillhund,hanbiterikke.»
Samtrykkerseginntilmeg,hylerhikstendeogkjemper
foråkommesegunna.Kvinnenufferseghørbart,griper hundenihalsbåndetogdrardenvekk.
«Komher,Timmy,vikanlekederborte.»
Hungårsinvei,fullstendiguvitendeomhvilken skrekkopplevelsedenforbaskedekjøterenhennesharforårsaket,utentankeromatdettekandreiesegomnoemer ennenungesomikkelikerhunder.
«Du!»roperjeg.«Denskalværeibånd.Lesskiltene, forfaen!»
Hunsnurseg,tydeligoverrasketoverraserietmitt.
«Så,så,»sierjegstilletilSamogstrykerhåretvekkfra ansiktethans.Hanklynkerlavt,ogarmenehanserpressetsåhardtinntilkroppenatknokeneerhvite.«Så,så, nåskalvigåpåkafé.»
Idetvidrar,snurjegmegogsernoenbarnsomkaster frisbeetilhverandre.Devirkergladeogfornøydeihverandresselskap.Foreldrenesitterpåenbenkinærhetenog snakkeravslappetsammen.Jegkjenneretstikkavmisunnelse.Såenkeltlivetderesmåvære.
«Pappa,blirdetkafeennå?»
«Ja,nåskalvipåkafeen.»
«Kanjegfåmelkeskum?»
«Ja.»
«Hundenvarskummel.Jeglikteikkehunden.»
«Jegvetdet.»
Ogdetvarvårturiparken.