Pikenigraven
JuliaHeaberlin Pikenigraven
OversattavAnitaGarmannslund
JuliaHeaberlin
Originalenstittel: Black-EyedSusans OversattavAnitaGarmannslund
©JuliaHeaberlin,2015
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-54515-4
2.utgave,1.opplag2017
Omslagsfoto:AlexanderNicholson/GettyImages, DavidCavagnaro/GettyImages,randomdigit/iStock Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilSam,somsnuddeoppnedpålivetmitt
Prolog
Trettitotimeravlivetmittmangler.
Bestevenninnenmin,Lydia,sieratjegskalseformeg dissetimenesomgamleklærinnerstietmørktskap. Lukkeøynene.Åpnedøren.Flytterundtpåting.Lete.
Detingenejeghusker,viljeghelstglemme.Firefregner.Øynesomikkeersorte,menblå,vidåpne,totommer framineegneøyne.Insektersomgnagerpåetglatt,mykt kinn.Sandogskittitennene.Dissetingenehuskerjeg.
Detersjuårsdagenmin,oglysenepåkakenbrenner. Desmåflammenevinkertilmegatjegmåskyndemeg. JegtenkerpåSolhatt-pikene,somnåliggeriiskaldemetallskuffer.Jegskrubberogskrubber,menjegklarerikke åvaskebortlukten,uansetthvormangegangerjegdusjer. Værglad. Ønskdegnoe.
Jegklistrerpåmegetsmil,ogkonsentrerermeg.Allei detterommetergladeimegogvilhameghjemigjen.
DehåperåfåtilbakedensammegamleTessie. Lamegaldrihuske. Jeglukkerøyneneogblåser.
DEL1
TessaogTessie
Minmor,hundreptemeg Minfar,hanspistemeg
Minsøster,hunsamletsammenalleminebein Bandtdemietsilkelommetørkle Lademundereinebærtreet Kvivit,kvivit,hvilkenvakkerfugljeger!
Tessie,10år,somleserhøytforbestefaren fra Einebærtreet i1988.
Tessa,nåtid
Jegfølgerdenbuktendeveientilbaketilbarndommen, uansetthvordenmåtteføremeg.
Husetstårvindskjevtpåtoppenavenås,somomet barnharbygddetavklosserogtoalettpapirruller.Skorsteinenhellerienbesynderligretning,ogkanontårnskyteropppåhverside,somraketteriferdmedåtaav.Jeg pleideåsoveinneietavdemomnettenesommerstid,og latesomomjegbleskuttutiverdensrommet.
Oftereennlillebrorenminhaddesattprispå,haddejeg klatretutgjennometavvindueneogutpåteglsteinstaket, ogkrøpetmedoppskrapteknærmotutsiktsbalkongen, mensjeghaddeklamretmegtilørenepåvannkasterfigureneogtilvinduskarmeneforåholdebalansen.Dajeg komopp,lentejegmegmotdetsnirkleterekkverketog toketoverblikkoverdetflate,endeløseTexas-landskapet ogstjerneneikongeriketmitt.Jegspiltepåpikkolofløytenminfornattfuglene.Vindenrusketidentynne,hvite bomullsnattkjolensomomjegvarenfremmedduesom haddeslåttmegnedpåtoppenavetslott.Dethøresut someteventyr,ogdetvarnettoppdetdetvar.
Bestefarenminskaptesegethjemidettemerkverdige eventyrhusetpålandet,menhanbygdedetforbroren min,Bobby,ogmeg.Detvarikkenoeenormthus,men jeganerfortsattikkehvordanhankunneharådtildet. Hanforærteetttårntilhveravoss,etsteddervikunne gjemmeossforverdennårviføltebehovforåsnike
ossbort.Detvarhansstorsinnedegest,våregenDisney World,ietforsøkpååtrøsteossetteratmorenvårhadde gåttbort.
Bestemorprøvdeåkvittesegmedstedetlikeetterat bestefardøde,menhusetbleikkesolgtførmangeårsenere,dahunlåijorden,mellomhamogdatterenderes. Ingenvillehadet.Detvaretmerkelighus,safolk.Det hvilteenforbannelseoverdet.Deslemmeordenederes fikkdettilågåtrolliord.
Etteratjegblefunnet,haddehusetfåttstoroppmerksomhetialleaviseneogpåalletv-kanalene.Lokalavisenekaltedet«Grimseventyrslott».Jegfikkaldriviteom detvarentrykkfeil.ITexasstavervitinglittannerledes. Foreksempelerdetikkealltidvitarmed -lig isluttenav ord.
Folkhvisketomatbestefarenminmåttehahattnoe medforsvinningenminågjøre,meddrapetpåalleSolhatt-pikene,pågrunnavdetteskumlehuset. Detminner omMichaelJacksonsNeverland-ranch, mumletde,selv etteratdelstatenhaddedømtenmanntildødenforforbrytelsenelittoveretårsenere.Dettevardesammemenneskenesomhaddekjørtheltborttilytterdørenhverjul, slikatungenedereskunneglopådetopplystepepperkakehusetognappetilsegetsukkertøyfrakurvensomsto påverandaen.
Jegtrykkerpåringeklokken.Denspillerikkelenger Wagners«Valkyrien». Jegvetikkehvajeghaddeventet meg,såjegblirlittoverrasketdadeteldreparetsomåpnerdøren,serutsomdepasserperfekttilåboher.Den ferme,trettehusmorenmedskautpåhodet,denspissenesenogstøvklutenihånden,minnermegombarnerimet omdengamlekonasomboddeiensko.
Jegstotrerfremærendetmitt.Detkommeretgjenkjennelsensglimtikvinnensøyne,ogdenstrammeminen myknersåvidt.Hunoppdagerdetlillehalvmåneformede arretunderøyetmitt.Ikvinnensøyneleserjeg stakkars
lillejente, selvomdethargåttattenår,ogjegnåharen jenteselv.
«JegheterBessieWermuth,»sierhun.«Ogdetteer mannenmin,Herb.Kominn,vennenmin.»Herbharet bistertoppsynogstøttersegtilstokkensin.Mistenksom, detkanjegse.Jegklandrerhamikke.Jegerenfremmed, selvomhanvetnøyaktighvemjeger.Alleinnenforenåtte hundrekilometersradiusvetdet.JegerCartwright-piken, somengangforlengesidenbledumpet,sammenmeden kvaltcollegestudentogenhaugmedmenneskeknokler,på etødejordeinærhetenavJenkins-eiendommen,etstykke forbiHighway10.
Jegerstjernenideskrikendetabloidoverskrifteneog spøkelseshistorienerundtleirbålet.
JegerenavdefireSolhatt-pikene. Denheldige.
Dettarbareetparminutter, forsikrerjeg.Mr.Wermuth virkerskeptisk,menMrs.Wermuthsier: Ja,selvfølgelig. Detertydeligatdeterhunsomtaravgjørelseneomde viktigetingene,somhøydenpågressetoghvasombør gjøresmedenrødhåret,villfarenkvinnemedondskapens arr,somtropperopputenforhusetderesogberomåbli sluppetinn.
«Vikanikkegånedditsammenmeddeg,»brummer mannendahanåpnerdørenpåvidtgap.
«Ingenavossharværtdernedesærligofteetteratvi flyttetinn,»skynderMrs.Wermuthsegåsi.«Kanskjeén gangiåret.Deterfuktig.Ogsåerdetetødelagttrinnder.
Ethoftebruddkantaknekkenpåossbegge,vetdu.Ettlite bruddidennealderen,ogmanervedperleportenførmånedeneromme.Hvismanikkevildø,børmanikkesette sinfotpåetsykehusetteratmanharfyltsekstifem.»
Samtidigsomhunkommermeddennedystreerklæringen,stårjegsomnagletidetstorerommet,mensminnene strømmerpå,ogserettertingsomikkelengererder.TotempælensomBobbyogjegsagetogskarutensommer, heltutentilsyn,medbareénturtillegevakten.Bestefars
maleriavenbittelitenmussomstyrerenlommetørkleseilbåtietopprørt,frådendehav.
NåhengerdetetThomasKinkade-bildepådetsamme stedet.Rommeterprydetmedtoblomstretesofaerogen svimlendesamlingavnipsgjenstandersomstårtettitett ihylleneellererutstiltimontere.Tyskeølseidlerogstearinlys,et«Småfrøkner»-dukkesett,krystallsommerfugler og-frosker,minstfemtiengelsketekoppermedvakkert mønster,enporselensklovnmedenensligsvarttåretrillendenedoverkinnet.Jegharenmistankeomatallesammenlurerpåhvordanihulestedehavnetisammenabolag.
Tikkingenerberoligende.Tiantikkeklokkerhengerpå deneneveggen,toavdemmedrykkendekattehalersom erheltitaktmedhverandre.
JegkanforståhvorforMrs.Wermuthvalgtehusetvårt. Påsettogviserhunenavoss.
«Denneveien,»sierhun.Jegfølgerlydigetterhenneog manøvrerermegbortoverengangsomslyngersegutfra stua.Førkunnejegtaallesvingenepårulleskøyteribekmørke.Hunslårpålysbryterneetterhvertsomvigår,og plutseligfølesdetsomomjegerpåveitilmittegetdødskammer.
«Påtvsadeathenrettelsenerometparmåneder.»Jeg skvettertil.Deternøyaktigdenretningentankenemine bevegersegi.DenraspetemannsstemmenbakmegerMr. Wermuths,fullavsigarettrøyk.
Jegertausogsvelgerklumpenihalsenmensjegventerpåathanskalspørremegomjegplanleggeråsittepå førstebenkogsepånårmannensomangrepmeg,trekker sittsistesukk.Istedetklapperhanmegklossetpåskulderen.«Jegvilleikkegåtthvisjegvardeg.Ikkekastbortet enestesekundpåham.»
JegtarfeilnårdetgjelderHerb.Detvarikkedenførste gangenjegtokfeilavham,ogdetskullehellerikkebliden siste.
Jegdunkerbortiveggenmedhodet,fordigangentaren uventetsvingogjegfremdeleservendtmotHerb.«Det gårbra,»sierjegforttilMrs.Wermuth.Hunløfterhånden,mennølermedåtapådetverkendekinnetmitt,sikkertfordideterørlitefornærarret,detvarigemerketfra engranatrødringsomdingletpåenskjelettfinger.Engave fraenSolhatt-pikesomikkevilleatjegskulleglemme henne,noensinne.JegskyverMrs.Wermuthshåndvarsomtbort.«Jeghaddeglemtatdensvingenkomallerede nå.»
«Forbannede,sprøhus,»mumlerHerb.«HvaiallverdenergaltmedåboiSt.Pete?»Detvirkerikkesomhan venterpåetsvar.Merketpåkinnetmittbegynneråklage, ogarretstemmerimedetørlite ping,ping,ping.
Gangenharrettetseguttilenstraklinje.Iendenav gangenerdetenheltvanligdør.Mrs.Wermuthfinner fremenuniversalnøkkelfraforklelommaogvrirdenlett omilåsen.Jeghuskeratdetfantestjuefemavdissenøklene,alleprikklike,ogdekunneåpneenhverdørihele huset.Etsporadiskutslagavpraktisksansfrabestefars side.
Enkjøligtrekkkommerdrivendemotoss.Jegkjenner luktenavtingsombådevisnerogvokser.Jegharetøyeblikkstvilforførstegangsidenjegdrohjemmefraforen timesiden.Mrs.Wermuthstrekkerhåndenoppogdrari endragesnorsomflagreroverhodethennes.Dennakne, støvetelyspærenblirslåttpå.
«Tadenne.»Mr.Wermuthdulterimegmedenliten Maglite-lommelyktsomhanharilomma.«Jegbruker dentilålesemed.Vetduhvorhovedlysbryterener?»
«Ja,»sierjegautomatisk.«Heltibunnenavtrappen.»
«Passpådetsekstendetrinnet,»advarerMrs.Wermuth.«Etellerannetdyrhartyggetethullidet.Jegteller demalltidnårjeggårned.Baretadentidendutrenger. Jegtrorjegskallageenkopptetilossalletre,ogsåkan dufortellelittomhusetshistorieetterpå.Detvilvisynes
erfascinerende,beggeto.Ikkesant,Herb?»Herbgrynter. Itankenesenderhanenlitenhvitballtohundremeterut iFloridasdype,blåhav.
Jegnølerpådetandretrinnetogsnurpåhodet,usikker. Hvisnoenlukkerdennedøren,blirjegikkefunnetførom hundreår.Jegharaldriværtitvilomatdødenfremdeles erivrigetteråinnhenteenvisssekstenårgammeljente.
Mrs.Wermuthvinkerlettogklossetmedhånden.«Jeg håperdufinnerdetduleteretter.Detmåværenoeviktig.»
Hvisdetteermentsomenoppfordringtilåfortelle,tar jegdenikke.
Jegtramperhøylyttnedovertrappen,sometbarn,og hopperovertrinnseksten.Vedbunnendrarjegienny dinglendesnor,ogrommetblirøyeblikkeligbadetiet skarpt,fluoriserendeskjær.
Detlyseroppentomgrav.Dettepleideåværeetsted dertingbletil,derstaffelierstomedhalvferdigemalerier påogmerkelige,skumleredskaperhangpåpinnebrett, deretmørkerombaketforhengideneneendenavrommetventetpååvekkefotografiertillive,ogutstillingsdukkerholdtfestikrokene.Bobbyogjegkunnehasvergetpåatvihaddesettdemrørepåsegmerennéngang. Enhaugmedgamlekisterinneholdteldgamleutkledningshatterinnpakketisilkepapir,bestemorsbrudekjole mednøyaktig3002ekteperlerogbestefarsuniformfra andreverdenskrigmeddenbruneflekkenpåermetsom Bobbyogjegvarsikrepåvarblod.Bestefarenminvar sveiser,bonde,historiker,kunstner,speiderleder,likhusfotograf,skarpskytter,treskjærer,republikaner,ensvoren demokrat.Endikter.Hankunnealdribestemmeseg,og deterakkuratdetfolksierommegogså.
Hangaossstrengbeskjedomaldriågånedhitalene, oghanfikkaldriviteatvigjordedet.Menfristelsenvar forstor.Vivarspesieltfascinertoveretforbudt,støvete svartalbumsominneholdtbestefarsåstedsfotografierfra
hanskortekarriereveddetkommunalelikhuset.Enhusmormedoppsperredeøynesomhaddefåtthjernemassen spredtutoverlinoleumsgulvetpåkjøkkenetsitt.Endruknetnakendommersomvarblitttrukketopppålandav hundensin.
Jegstirrerpåmuggensombrerseggrådigoppovermurveggenepåallekanter.Densvartemosenvokserienstor sprekksomgårisikksakktversoverdetskitnebetonggulvet.
Ingenharelsketdettestedetsidenbestefardøde. Jeggår rasktovergulvettildetinnerstehjørnetogsmettermellomveggenogkullfyringsovnensomformangeårsiden bleforkastetsomendårligidé.Noebevegerseglettsom enfjæroverankelenmin.Enskorpionellerenkakerlakk. Jegreagererikke.Verretingenndetteharkravletoveransiktetmitt.
Bakovnenerdetvanskeligereåse.Jeglarlyktengli nedoverveggentiljegfinnerdenmøkketemursteinen meddetrødehjertet,somjegmaltederforålurebroren min.Hanhaddespionertpåmegendagdajegvurderte hvilkealternativerjeghadde.Jegstrykerlettmedfingeren rundtkanteneavhjertettreganger.
Derettertellerjegtimursteineroppfradetrødehjertet,ogfemmursteineroverdetigjen.Altforhøyttilatlille Bobbyklarteånåopp.Jegstikkerskrujernetjeghaddei lomma,innidensmuldrendemurpussenogbegynnerå presse.Denførstemursteinenfallerutoglanderpågulvetmedetdunk.Jegjobbermedtreandremursteiner,og drardemuténetterén.
Jeglysermedlommelykteninnihullet.
Klebrigspindelvev,somspinnekunst.Heltinnersterdet engrå,firkantetklump.
Denharventetisyttenåridetgravhvelvetjeglagettil den.
Tessie,1995
«Tessie.Hørerduetter?»
Hanstillerdummespørsmål,akkuratsomdeandre.
Jeggløtteroppfrabladetsomliggeråpentifangetmitt, ogsomjegtilfeldigvishaddefunnetvedsidenavmegpå sofaen.«Jegserikkepoenget.»
Jegblaromenside,bareforåirritereham.Hanvet selvfølgeligatjegikkeleser.
«Hvorforerduherda?»
Jeglardentrykkendetaushetenbresegirommet.Taushetermittenestekontrollredskapidenneparadenavterapitimer.Såsierjeg:«Duvethvorfor.Jegerherfordifarenminvilatjegskalværeher.»Fordijeghatetallede andre. Fordipappaersåleiseg,ogjegholderdetikkeut. «Brorenminsieratjegharforandretmeg.» Altformyeinformasjon.Atjegaldrikanlære?
Stolbeinaknirkermottregulvetdahanendrerstilling. Klartilågåløspåmeg.«Synes du atduharforandret deg?»
Så opplagt. Fullavforaktblarjegibladetigjen.Sidene erkalde,glatteogstive.Detlukterkvalmendeparfyme avdem.Deterdensortenbladsomjegharmistankeom erfyltmedmagre,sintejenter.Jegundrer: Erdetdette dennemannensernårhanstirrerpåmeg? Jeghaddetatt avtikilodetsisteåret.Mestepartenavmuskelkraftenjeg haddeopparbeidetmegsomfriidrettsstjerne,varborte. Denhøyrefotenerinnpakketienny,blytunggipsetter
dentredjeoperasjonen.Bitterhetenstigeroppilungene somhetdamp.Jegtrekkerpustendypt.Måletmitterå ikkefølenoesomhelst.
«Ok,»sierhan.«Dumtspørsmål.»Jegvetathaniakttarmegintenst.«Hvameddette:Hvorforvalgtedumeg dennegangen?»
Jegslengerframegbladet.Jegprøveråhuskeathan gjøretunntak,ogathanantakeliggjørstatsadvokatenen tjeneste.Hanbehandlersjeldentenåringsjenter.
«Duskrevunderpåetjuridiskdokumentderdetstoat duikkeskalforeskrivemedisiner,atdualdri,noensinne, skaloffentliggjørenoeomtimenevåreellerbrukemegi forskningsøyemedutenmittvitende,ogatdualdriskal fortelleenlevendesjelatdubehandlerdenoverlevende Solhatt-piken.Dusatilmegatduikkeskullebrukehypnose.»
«Stolerdupåatjegikkekommertilågjørenoenav dissetingene?»
«Nei,»svarerjegskarpt.«Menjegbliridetminste millionærhvisdugjørdet.»
«Viharfemtenminutterigjen,»sierhan.«Vikanbruke tidenakkuratslikduvil.»
«Flott.»Jegtaroppbladetsomerfulltavmagre,sinte jenter.
Tessa,nåtid
Totimeretteratjegforlaterbestefarshus,stikkerWilliamJamesHastingsIIIinnomhusetmitt,enbungalow fra1920-åreneiFortWorthmeddystre,svarteskodder ogutenenenestekurveellerkrusedull.Enjungelavfargeroglivblomstrerbakytterdøren,menpåutsidenvelgerjeganonymitet.
Jegharaldritruffetmannenmeddetadeligenavnet somslårsegnedisofaenmin.Hankanneppeværeeldre enntjueåtteår,oghanerminst1,90meterhøy,med lange,hengsletearmerogstorehender.Knærnedulter oppisalongbordet.WilliamJamesHastingsIIIminner megmeromenprofesjonellbaseballspillerisinbestealderennenadvokat,somomdenfysiskeklossethetenville forsvinneisammeøyeblikksomhantokoppenball.Gutteaktig.Søt.Stornese,somerdetenestesomhindrerham iåkunnekallespen.Hanhartattmedsegenkvinnei enskreddersyddhvitjakke,blusemedhvitkrageogsvart bukse.Densortensombarebryrsegommotetilenviss grad,somnoesomhørermedtiljobben.Kort,naturlig blondthår.Ringfriefingre.Rette,kortklipte,ulakkerte negler.Detenestehunharpyntetsegmed,eretglitrende gullkjedemedenanhengsomserkostbartut,ensnirklete krusedullsomvirkerkjent,menjegharikketidtilåtenke overhvadenbetyr.Hunermuligenspolitibetjent,mendet fårjegliksomikkehelttilårime.
Dengråklumpen,somfortsatterdekketavstøv
ogeldgamlespindelvevstråder,liggerpåbordetmellom oss.
«JegheterBill,»sierhan.«IkkeWilliam.OgdefinitivtikkeWillie.»Hansmiler.Jegfundererpåomhanhar bruktdennereplikkenoverforenjury.Hantrengeren somerbedre.«Tessa,somjegsapåtelefonen,erviveldiggladeforatduringte.Overrasket,menglade.Jeghåperduikkeharnoeimotatdr.Seger–Joanna–ogsåble med.Viharingentidåmiste.Joannaerdenrettsmedisinerensomskalgraveoppbeinresteneav…Solhatt-piken imorgen.Hunvilgjernetaenraskprøveavspyttetditt. TilDNA-analyse.Pågrunnavproblemenemedforspilte bevisog«søppelforskning»somviståroverfor,vilhunta sekretprøvenselv.Hvisduvirkeligmeneralvor,altså.Angietroddealdri…»
Jegkremter.«Jegmeneralvor.»JegføleretstikkihjertetforAngelaRotschild.Denlubne,sølvhåredekvinnen forfulgtemegdesekssisteåreneoginsistertepåatTerrellDarcyGoodwinvarenuskyldigmann.Påpektealt somkunnetrekkesitvil,helttiljegikkevarsikkerlenger.
Angievarenhelgen,enbulldogg,enslagsmartyr.Hun haddebruktdensistehalvdelenavlivetogmesteparten avarvenfraforeldrenepååfåløslattfangersomvarblitt urettmessigdømt.Merenn1500domfeltevoldtektsforbrytereogmorderetryglethenneomhjelphverteneste år,såAngiemåtteværekresen.Hunfortaltemegatdetå måttelekeGudmedalledissetelefoneneogbrevenevar detenestesomfikkhennetilåvurdereåslutte.Jeghadde værtpåkontorethenneséngang,denførstegangenhun kontaktetmeg.Hunholdttilikjellerenpåengammel kirkeiettvilsomtstrøkavDallassomvarmestkjentfor denhøyedødsratenforpolitifolk.Hvisklientenehennes ikkekunnesedagslysellertasegenkoppkaffepåStarbucks,sahun,kunneikkehungjøredetheller.Firmaet hennesidennekjellerenbestoavenkaffekanne,tread-
vokatersomhaddeandre,lønnedejobber,ogsåetutall jusstudentersommeldtesegfrivillig.
Angiehaddesittetpånøyaktigsammestedisofaenmin fornimånedersiden,ijeansogslittesvartecowboystøvler,medetavTerrellsbrevihånden.Hunhaddebønnfalt megomålesedet.Hunhaddebønnfaltmegomågjøre mangeting,somågienavekspertguruenehennesenmulighettilåprøveågimeghukommelsentilbake.Nåvar hundød.Ethjerteinfarkt.Hunblefunnetliggendemed ansiktetnedienhaugavdokumenteromGoodwinssak. Journalistensomskrevnekrologen,syntesdettevarpoetisk.Skyldfølelsenjegharhattdensisteukensomhargått sidenhundøde,harværtnærmestuutholdelig.Forsent forstojegatAngievaretavdefasteholdepunkteneilivet mitt.Hunvarenavdemsomaldrigamegopp.
«Erdette…detduvilleviseoss?»Billstirrerpåden skitneplasthandleposenfrabestefarskjellersomomden erfyltmedgull.Denharetterlattsegetsporavsmåsteinetemurpusspåglasset,rettvedsidenavenrosahårstrikkmedenlokkavmindatterCharlieskastanjebrune hårvikletrundtden.
«Dusaitelefonenavdumåttedra…ogfinnedet,»sier han.«AtdufortalteAngieomdette…prosjektet,menat duikkevarsikkerpåhvordetvar.»
Deteregentligikkeetspørsmål,såjegsvarerikke.
Hanlarblikketglirundtistua,derskrotetetteren kunstnerogentenåringliggerstrøddomkring.«Jegvil gjerneavtaleetmøtepåkontoretomnoenfådager.Etter atjeghar…undersøktdet.Duogjegmågågjennomalle degamlepunktenepånytt,tilankesaken.»Tilensåstor mannåværeerdetenvissmildhetoverham.Jeglurerpå hvordanhanerirettssalen,ommildhetervåpenethans.
«Erduklartilåtaspyttprøven?»Dr.Segeravbryter brått,forretningsmessig,ogeralleredeiferdmedåtapå seglatekshanskene.Kanskjehunerbekymretforatjeg skalombestemmemeg.
«Selvfølgelig.»Vireiserossbeggeto.Hunkilermegpå innsidenavkinnetmedbomullspinnenogforseglermikroskopiskedeleravmegietprøveglass.Jegvetathun hartenktåsammenligneDNA-etmittmedsamlingenav DNA-prøveravgittavtreandreSolhatt-piker,hvoravto fremdelesgårunderdenmerformellebetegnelsenN.N. Jegmerkerhvordanhetenstrålerutfrahenne.Forventning.
Jegvenderoppmerksomhetenmotposenpåbordet,og motBilligjen.«Dettevaretslagseksperimentsomble foreslåttavenavpsykiaternemine.Deterkanskjemer verdifulltpågrunnavdetsomikkeerder,enndetsomer der.»Medandreord:Jegtegnetikkeensvartmannsom såutsomTerrellDarcyGoodwin.
Stemmenminerrolig,menjegkjenneretstikkihjertet.JeggirTessietildennemannen.Jeghåperdetikkeer entabbe.
«Angie…Hunvilleværtsværttakknemlig. Er takknemlig.»Billstrekkerenkroketefingeriværet,enMichelangelo-aktiggestsomnåropptilhimmelen.Jegfinner detteberoligende:Enmannsomblirbombardertavpersonersomstikkerkjepperihjuleneforhamhverdag–tilsynelatendeanstendigepersonersomklamrersegtilløgneneogdedødeligefeiltrinnenesine–ogsomlikeveltror påGud.Elleridetminstetrorpåetellerannet.
Dr.Segerstelefondurernedeilomma.Hunkasteret blikkpåskjermen.«Jegernødttilåtadenne.Enavdoktorgradsstudentenemine.Vimøtesuteibilen,Bill.Godt jobbet, girl. Dugjørdetrette.» Gørrrl.Ensvaknasalaksent.Oklahoma,kanskje.Jegsmilerautomatisk.
«Kommerometliteøyeblikk,Jo.»Billgjørminetil åreiseseg,hanlukkerdokumentmappenogløftervarsomtoppposen,menhartilsynelatendeikkenoehastverk.Hendeneblirliggendeurørligdahunlukkerdøren. «Duharnettoppmøttenstorhet.Joannaeretgeniinnen mitokondrieltDNA.Hunkanutretterenemiraklermed
gamlebeinrester.Hunvarraskttilunnsetning11.september,oghundroikkeførfireårsenere.Hunskaptehistorievedåbidratilåidentifiseretuseneravofrevedhjelpav forkullededeler.BoddepåYMCAibegynnelsen.Tokfellesdusjsammenmeddehjemløse.Jobbetfjortentimersdager.Hunhaddeikkemåttetgjøredet,fordetvarikkejobbenhennes,mensåsanthunkunne,sattehunsegnedog forklartevitenskapeligefaktatilsørgendefamilier,slikat dekunneføleseglikesikresomhunvar.Hunlærtesegørlitespansk,slikathunkunnekommuniserelittmedfamilienetilmeksikanskeoppvaskereogservitørersomjobbet irestauranteneinordtårnet.Hunerenavdebesterettsmedisinerneiverdenogtilfeldigvisogsåetavdesnilleste menneskenejegnoenganghartruffet,oghungirTerrell ensjanse.Jegvilatduskalforståhvaslagspersonervihar påvårside.Mensimeg,Tessa,hvorforer du det?Hvorforerduplutseligpåvårside?»
Enantydningtilskarphetharsneketseginnistemmen hans.Hanfortellermegforsiktigatjegikkeskalføredem baklyset.
«Deterfleregrunnertildet,»sierjegmedustøstemme. «Jegkanvisedegénavdem.»
«Tessa,jegvilvitealt.»
«Deterbedrehvisduserdet.»
Jegførerhambortoverdensmalegangenutenåsinoe, forbiCharliesrotetelillahule,somvanligvisljomerav musikk,ogriveroppdørenheltienden.Dettevarikke planenmin,iallefallikkeidag.
Billragersomenkjempeisoverommetmitt,oghanslår hodetbortidenantikkelysekronenmedhavglassteinene somCharlieogjegsamletpådegråstrendeneiGalveston ifjorsommer.Handukkerunnaogstreiferdetenebrystet mittvedetuhell.Unnskylderseg.Brydd.Etkortøyeblikk serjegformegdennefremmedemannensbeinvikletinni sengetøyetmitt.Jegkanikkehuskesistjegslappenmann innidetterommet.
BeskjemmetblirjegvitnetilatBillfårmedsegintime detaljerommeg:dettegneserieaktigeportrettetavbestefarshus,gull-ogsølvsmykkersomliggerstrøddpåkommoden,nærbildetavCharliesomstirrermedlavendelblåøyneogenpentsammenbrettetbunkemednyvaskede hviteblondetruserpåstolen,somjegskulleønskeavhele mitthjerteatjeghaddelagtnedienskuff.
Haneralleredeiferdmedåryggebakover,motdøren, oghanlureråpenbartpåhvaialledagerhanharrotetseg oppi.OmhanharsattsitthåpforstakkarsTerrellDarcy Goodwintilensprøkvinnesomharledethamrettinnpå soverommetsitt.Billsansiktsuttrykkgirmeglysttilåle høyt,selvomjegikkeholdermegforgodtilåfantasere omenidrettsheltmedtouniversitetsgrader,fordentypen jegvelger,harentendenstilåværedetstikkmotsatte.
Selvomdetjegnåskalviseham,holdermegvåkenom netteneogfårmegtilålesedetsammeavsnitteti Anna Karenina omogomigjenmensjeglyttertilhverteneste knirkihusetoghvertenestevindpust,hvertenestesteg datterenmintarnårhunlistersegbarfotrundtomnatten, hverenestebetryggendesovelydsomsiverutavmunnen hennesogdriverviderebortovergangen.
«Slappav.»Jegfårstemmentilåhøreslettogubekymretut.«Jegforetrekkermennsomerrikeogmindreidealistiske.Ogikkeminst…gamlenoktilåhaskjeggvekst. Komborthit.Værsåsnill.»
«Festlig.»Menjegkanhørelettelsenistemmenhans. Hankryssergulvetitolangesteg.Blikkethansfølgerfingerenminutgjennomvinduet.
Jegpekerikkeopppåhimmelen,mennedpåbakken, derenklyngegulesolhattblomsterfremdelessåvidter iliveundervinduskarmenogertermegmedsinesmå, blanke,svarteøyne.
«Deterfebruar,»sierjeglavt.«Gulsolhattblomstrer barepådennemåtenomsommeren.»Jegtieretøyeblikk, slikatdetsynkerinn.«Debleplantetfortredagersiden,
påbursdagenmin.Noendyrketdemspesieltformegog sattedemundervinduetderjegsover.»
DetødejordetpåJenkins-eiendommenblefullstendig rasertavbrannomtrenttoårførSolhatt-pikenebledumpetder.Enskjødesløsfyrstikkkastetutfraentilfeldig bilpåenensomgrusveikostetenlutfattiggammelbonde helehveteavlingenhansogryddetgrunnenfordetusener påtuseneravguleblomstersomdekketjordetsometgigantisk,skrukketevatteppe.
Brannengravdeogsåutgravenvår,enujevn,avlang grøft.Gulesolhattblomstersprangutogdekorerteden skamløstlengeførvimeldtevårankomst.Gulsolhatt, ellerlodnesolhatt,somdenegentligheter,erengrådig planteogoftedenførstetilåvokseogtrivesibrent,ødelagtjord.Vakker,menmedutpregetkonkurranseinstinkt, somheiagjengledere.Deleverforådytteunnadeandre.
Éntentfyrstikk,ettskjødesløstkast,ogøkenavnene våreblenedfeltiseriemorderlæreforallfremtid.
Bill,somfortsattbefinnersegpåsoverommetmitt,har sendtJoanneenlangtekstmelding,kanskjefordihanikke vilsvarepåspørsmålenehennesitelefonensåjeghører på.Vimøterhenneutenforsoveromsvinduetmittakkurat idethunstikkerenampullenedidensvartflekkedejorden.Detsnirkleteanhengetihalskjedethennesglimteri solenogstreiferetkronbladdahunbøyersegfrem.Jeg kanfortsattikkehuskehvasymboletbetyr.Noereligiøst, kanskje.Eldgammelt.
«Hanellerhunbruktenoeitilleggtiljordenibakken,» saJoanna.«Muligensenvanligtypeblomsterjord,ogfrø somkankjøpespåLowe’s.Menmanvetaldri.Dubør ringetilpolitiet.»
«Ogsitildematnoenplantervakreblomster?»Jegvil ikkehøressarkastiskut,mendetervanskeligåunngå.
«Detereiendomskrenkelse,»sierBill.«Trakassering. Mendettetrengerikkeåværedrapsmannensverk.Det kanværeenhvilkensomhelstskrullingsomleseravi-
sene.»Detblirikkesagthøyt,menjegoppfatterdetlikevel.Hanerusikkerpåminmentaletilstand.Hanhåper atjegharmerenndetteblomsterbedetundervinduetmitt tilåstyrkedommerenstropåTerrell.Enlitendelavham undrernokpåomjegharplantetblomsteneselv.
Hvormyeskaljegfortelleham?
Jegtrekkerpusten.«Hvergangjegringertilpolitiet, havnerdetpåinternett.Vifårtelefoner,brevogFacebook-galninger.Presangerpådørterskelen.Småkaker.Posermedhundebæsj.Småkaker laget avhundebæsj.Jeg håperidetminsteatdetbareerhundebæsj.Enhveroppmerksomhetgjørmindatterslivpåskolentiletlevende helvete.Etternoenfåårmedvidunderligfred,vekker henrettelsenalttilliveigjen.»Nøyaktigderforhaddejeg iårevissagtnei,nei, nei tilAngie.Uansetthvoroftetvilen komkrypende,måttejegskyvedenvekk.Tilsluttforsto jegAngie,ogAngieforstomeg. Jegskalfinneenannen utvei, haddehunforsikretmeg.
Menaltvarannerledesnå.Angievardød. Hanhaddeståttundervinduetmitt. Jegstrykerbortnoekriblendesomtråklerseggjennom håretmitt.Etflyktigøyeblikklurerjegpåomdeteren blindpassasjerfrabestefarskjeller.Jeghuskeratjegstakk håndenblindtinnidetmugnehulletfornoentimersiden, ogkjenneratsinnetstigeretparhakk.«Deblikkenedere sendermegnå?Denblandingenavmedfølelse,ubehagog malplassertforståelseavatjegfremdelesmåbehandles somdentraumatisertesekstenårigejentajegengangvar? Jegharfåttdetteblikketsålengejegkanhuske.Forså lengeharjegbeskyttetmegselv,oghittilhardetgåttbra. Jeghardet bra nå.Jegerikkedenjentalenger.»Jegtrekkerdenlangebrunegenserenlitttettereomkringmeg,til trossforatdensenevintersolenersometvarmtkjærtegni ansiktet.«Datterenminkommerhjemhvertøyeblikk,og jegvilhelstikkeathunskaltreffederetoførjegharforklarthenneetparting.Hunvetikkeomatjegharringt
dere.Jegvilgjerneatlivethennesskalværesånormalt sommulig.»
«Tessa.»Joannadristersegtilåtaetstegmotmeg,og stanser.«Detskjønnerjeg.»
Deterenvoldsomtyngdeistemmenhennes. Detskjønnerjeg.Bombersomfaller– en,to,tre –tilbunnenavhavet.
Jegstudereransiktethennes.Ørsmålinjer,etsetinnav andremenneskerssorg.Blågrønneøynesomharsettmer uhyggeennjegnoensinnevilkunnefatte.Luktetden,tatt påden, pustetdeninn, nårdenfaltnedsomaskefrahimmelen.
«Gjørdu?»Stemmenminermyk.«Jeghåperdet.For jeghartenktåværetilstedenårdugraverutdetogravene.»
Pappabetalteforkistenederes.
Joannagniranhengetmellomfingrene,somomdeter ethelligkors.
Detgårplutseligoppformegatihennesverdenerdet nettoppdetdeter.
Hunharpåsegendobbelspirallagetavgull.
Livetsvindeltrapp.
EnDNA-tråd.
Enukesenere.Tirsdagklokken10.00presis.Jegertilbakeidoktorensmykesofa,medfølge.Oscargnirden fuktigesnutentrøstendemothåndenmin,førhanlegger segpågulvetvedsidenavmeg,vaktsomt.Hanharvært minsidenforrigeuke,ogjeggåringenstederutenham. Meningenprotesterer.SøteogbeskyttendeOscargjør demhåpefulle.
«Tessie,rettssakeneromtremåneder.Nittidager franå.Minviktigstejobbakkuratnåeråforberede degemosjonelt.Jegkjennerforsvarsadvokaten,oghan ersværtdyktig.Hanerendabedrenårhaneroverbevistomathanholderenuskyldigmannslivihendenesine,noehanfaktiskgjør.Forstårduhvadet innebærer?Hankommerikketilåladegslippelett unna.»
Dennegangengårhanrettpåsak. Hendenemineerfoldetpertentligifanget.Jegharpå megetkort,blåruteteskjørt,hviteblondestrømperog svartelakkstøvler.Jegharaldriværtenpertentligjente, tiltrossfordetrødgylnehåretogfregnenesomdenvidunderligsprøbestefarenminpåstovaralvestøv.Ikkeden gangen,oghellerikkenå.Bestevenninnenmin,Lydia, kleddepåmegidag.Hungravdedyptideroteteskuffene ogskapetmitt,fordihunikkeorketåsepåatjegikkelengerbryddemegomåfinneetmatchendeantrekk.Lydia erenavdefåvennenesomikkehargittmegopp.Forti-
denhenterhunmotetipsfrafilmen Clueless, menjeghar ikkesettden.
«Ok,»sierjeg.Detteer,trossalt,énavtogrunnertilat jegsitterher.Jegerredd.HeltsidenderevTerrellDarcy GoodwinbortfraGrandSlam-frokostenhanspåDenny’s iOhioforellevemånedersidenogsatilmegatjegmåtte vitne,harjegtaltdagenesomomdevarvondepiller.Idag erdetåttisjudagertil,ikkenitti,menjeggidderikkeå korrigereham.
«Jeghuskeringenting.»Jegerurokkelignårdetgjelder dette.
«Jegersikkerpåataktorharfortaltdegatdetikkespillernoenrolle.Dueretlyslevendebevis.Uskyldigjente kontraavskyeligmonster.Sålaossbarebegynnemeddet dufaktiskhusker.Tessie? Tessie? Hvatenkerduakkurat nå,idetteøyeblikk?Spyttut…Ikkesnudegbort,ok?»
Jegvenderhodetlangsomtmothamogstirrerpåham gjennomtogrågrønne,tommedyp.
«Jeghuskerenkråkesomprøvdeåstikkeutøynene mine,»sierjegtonløst.«Simeg:Hvaeregentligvitsen medåsnumegmotdegnårduvetatjegikkekansedeg?»