Judymay Murphy Sov bedre

SOVBEDRE nøkkelentiletgodtliv

JUDYMAY MURPHY

SOVBEDRE nøkkelentiletgodtliv OversattavKariKahrs

Originalens tittel: Sleeping your way to success Copyright © Judymay Murphy 2008 Utgitt av Polbeg Press Ltd, Ireland Oversatt av Kari Kahrs New Dream™, New Dreaming™, New Dreamed™ er alle varemerker.

Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 © Judymay Murphy ISBN 978-82-02-53083-9 Denne boken er tidligere utgitt i 2015 med tittelen Sov deg til suksess!

Omslagsdesign: Miriam Edmunds, Cappelen Damm AS Omslagsfoto: Shutterstock Forfatterportrett: Dave Minchin Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2016, Latvia Trykt på 70 g Holmen Book Cream 1,8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Til Peter, Doris, Ben, Mark og Helena, drømmeteamet mitt.

INNHOLD Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Del 1: I dine drømmer …

1. Sannhet gjennom drømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 2. Lagerets tilstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 3. Å utforme din best tenkelige drøm . . . . . . . . . . . . . . 51 4. Total erindring: Å huske drømmer og visualisering. . 73 5. Å øke kraften i den nye drømmen din . . . . . . . . . . . 85 6. Aldri mer mareritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 7. Å tøyle universets kraft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Del 2: I sinn og kropp 8. Søvnens magi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9. Dine personlige omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10. Helsen din . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11. Personlige forhold og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121 151 171 193

Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Nyttige verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

INNLEDNING «Da jeg våknet i dag tidlig, spurte kjæresten min meg: ‘Har du sovet godt?’ ‘Nei’, svarte jeg, ‘jeg begikk noen feil’.»

STEPHEN WRIGHT

For de fleste av oss kan søvn virke som et grusomt og eiendommelig fenomen. Vi har problemer med å sovne; vi husker bare de sporadiske høydepunktene eller de ubehagelige delene; vi har problemer med å komme ut av søvnen, selv når alarmen på vekkeklokken setter i gang (eller smårollingen vrenger øyelokket på oss). Etterpå lover vi oss selv vagt at vi på et eller annet vis skal klare det bedre neste gang.

Søvn er ikke så enkelt som man kanskje skulle tro. Dårlig søvn er i dag faktisk et like stort problem som dårlig kosthold.

Mange lider av så stor mangel på regelmessig søvn av god kvalitet at de ikke har noen anelse om hvor utarmet tilværelsen deres er på grunn av de beslutningene de har tatt, eller har unnlatt å ta, i tiden før de skal sove. I likhet med mange som har levd på gatekjøkkenmat i lengre tid, kjenner de ikke til hvor fantastisk det føles å være næret og styrket av sunn mat laget av rene råvarer. Hvis stadig mangel på god søvn hadde 9

vist seg i kroppen på en like dyptgripende og åpenbar måte som mangel på god mat, ville vi kanskje ha tatt det mer på alvor. Det finnes tusenvis av bøker om hvordan man spiser riktig, men bare en håndfull om gledene ved å sove på måter som gir oss en best mulig tilværelse. Bare tenk på det: Vi bruker en tredjedel av livet på å sove, og vi snakker kun om det for å fortelle om et mareritt eller for å klage over at vi ikke har fått nok søvn, eller for å unnskylde oss for at vi har forsovet oss.

Det er ganske sært, men mange bærer ofte søvnløsheten sin lik en æresmedalje: «Jeg har det så travelt om dagen at jeg ikke får mer enn fem timers søvn hver natt», skryter de, og plasserer seg i samme kategori som Napoleon, Margaret Thatcher og andre ledere rundt om i verden som myten om lite eller ingen søvn er spunnet opp omkring. Hvis de samme personene skulle utbasunere at de hadde det så travelt at de bare spiste smultringer, eller de hadde det så travelt at de fullstendig glemte familie og venner, eller var så opptatt at de ikke fikk drukket mer enn halvparten av den væsken de hadde behov for, ville det ha vært større sannsynlighet for at vi ikke hadde sett med blide øyne på livsstilen deres. Tenk på den oppfatningen du har om en vellykket person – sannsynligvis innebærer den en forestilling om en person som sitter oppe og arbeider til langt på natt og står opp med sola. I vårt samfunn er søvn i alt vesentlig blitt noe som assosieres med late personer som er under gjennomsnittet intelligente, og som slumrer foran TV-en med ølboksen i den ene hånden mens pizzaen er på vei fra kneet til gulvet, og de selv utmattet sklir dypere inn i søvnens verden. Søvn betraktes som bortkastet tid, tid som kunne ha blitt bedre utnyttet ved å elske, tjene penger eller planlegge en middag.

10

I den vestlige verden, der følelsen av allmakt vokser proporsjonalt med fremskrittene innenfor medisinen, har vi tillagt oss en nedlatende (for ikke å si arrogant) holdning når det gjelder den viktige rollen søvnen spiller for å sørge for at vi er velfungerende, lykkelige og friske skapninger. «Jeg kan sove når jeg er død», er blitt en populær frase, også innenfor selvhjelpsindustrien. Jeg påpeker ofte at den nevnte død vil komme langt raskere hvis de ikke begynner å ta søvn på alvor.

Uetisk atferd vil også være mer fremherskende der det er snakk om søvnmangel. Det kan dreie seg om alt fra at folk tar æren for arbeid de ikke har utført, til utenomekteskapelige sidesprang. Hvis du sover bedre, vil det være større sannsynlighet for at du spiser en sunn frokost og ikke tar en sykedag når du er fullstendig frisk eller kanskje bare i bakrus. I boken Viljestyrke av Roy F. Baumeister og John Tierney kan vi lese følgende: «Voksne mennesker unner seg jevnlig for lite søvn, og resultatet er lavere selvkontroll … Søvnmangel har vist seg å svekke bearbeidingen av glukose, noe som har umiddelbare konsekvenser når det gjelder selvkontroll …» Med andre ord: Mye av det du straffer deg selv for, kan spores tilbake til soverommet.

Er det ingen som kan sette en stopper for denne sinnssvake hyllesten av minimal hvile? Fagpersoner innenfor medisin og veiledning har alltid visst at mangel på søvn av god kvalitet fører til sykdom, stress, fattigdom og depresjon, mens derimot tilstrekkelig fornyende søvn leder til god helse, godt humør og evne til å fungere på måter som i større grad bidrar til suksess. (Da er det merkelig at det å være lege er synonymt med å arbeide 48 timer i strekk!) Med tanke på at energi, ko11

ordinering, klar tankegang og god helse er essensielle ingredienser for å oppnå fantastiske resultater i livet, bør det være grunnleggende riktig å hevde at for å bli en person som lykkes, forutsettes det at man også lykkes når det gjelder å sove.

Som en selvfølge, på en strukturert eller tilfeldig måte, lærer vi en rekke nødvendige og varierte ferdigheter, som hvordan vi skriver etter touchmetoden, hvordan vi kjører bil, og hvordan vi søker om boliglån. Men sjelden, om noensinne, ser vi på hvordan vi sover, og den effekten det har på livet vårt.

Hvor bra ville du ha gjort det hvis det fantes en test for søvn?

Kunne du tenke deg å lære hvordan det kan gjøres bedre?

På tilsvarende måte planlegger vi ferier, vi utformer det nye kjøkkenet, og vi setter oss karrieremål, men svært få setter seg ned og skaper faste mål for hvordan de ønsker å sove. I stedet venter de til søvnmønsteret er blitt så forstyrret at de ikke engang er i stand til å fungere, før de gjør noe aktivt for å forbedre det.

Det er så mye vi ønsker å oppnå, så mange drømmer og planer som fremdeles befinner seg mer i hodet enn i vår virkelige verden. Vi ønsker oss mer penger, større lidenskap, et bedre familieliv, universitetseksamener, å få utgitt bøker, et velfungerende og lykkelig samfunn, mer fritid, spennende opplevelser, herskapshus, yachter og flotte biler. Vi har alle vår unike oppgave som bare vi kan fullføre, og ikke bare er disse målene vidunderlige, de er også en integrert del av den veksten vi er kommet til jorden for å oppleve. Å sove seg til suksess handler om hvordan man når disse målene ved bruk av enkle virkemidler for gjenoppretting og fornyelse som (frem til nå) i alt vesentlig har vært ukjente, ikke anerkjente, og som har ligget ubenyttet i hele vår moderne tid.

12

Det skal imidlertid mer enn innsats og oppfinnsomhet til for å oppnå alt det vi trenger og ønsker. Den nødvendige ekstra ingrediensen er TID. Det tar timer, dager, uker og år. Og hvor frustrerende er det vel ikke at døgnet bare har tjuefire timer, og at vi må sove i sju eller åtte av dem! Hender det du tenker at hvis du bare kunne få disse timene tilbake, kunne du uten anstrengelser ha oppnådd alt det du har bestemt deg for?

Nå kan du faktisk det.

I denne boken lærer du hvordan du kan bruke den verdifulle tiden du sover, til å programmere hjernen din til å bli mer effektiv og suksessrik i de timene du er våken. Du vil også bli god til å strukturere og planlegge søvnen din slik at du vil føle deg fysisk fantastisk – uansett hvilke søvnproblemer du har hatt tidligere. Raskt og uanstrengt vil du bli i stand til å utforme søvnen din slik at du får størst mulig suksess gjennom å leke med drømmene dine, samtidig som du tilegner deg fantastiske soverutiner. (Det er mye mer ved dette enn bare å gå tidlig til sengs med en kopp kamillete!)

I tillegg til at du får anledning til å foreta de morsomme og raske forandringene som vil lede deg dit du i siste instans kan komme til å befinne deg, er søvnen helt avgjørende når det gjelder å gjøre opp status over hvor du for tiden befinner deg i livet ditt, og de resultatene du har oppnådd så langt. Uansett hva du måtte ønske deg mer av – penger, boliger, kjærlighet, god helse, godt utseende, skaperkraft, fred – og hva det måtte være du gjerne skulle hatt mindre av – konflikter, smerte, sykdom, fattigdom, skuffelser – kan alt forandres her og nå, i natt, mens du sover.

De fleste har allerede forsøkt flere måter for å oppnå større 13

suksess på visse områder i livet bare for å ha blitt frustrert og motløse. Det skjer som regel fordi de kjemper mot tingenes naturlige flyt, at de presser på i stedet for å styre i retning av der de helst vil være. De svømmer mot strømmen og inn i galskap i stedet for å flyte med strømmen til det ønskede bestemmelsesstedet. Om vi lar det naturlige selvet vårt få overta når vi sover, kan vi komme i gang med å koble oss til vår sanne kraft.

Første del av boken handler om hvordan du kan tøyle drømmene dine og de budskapene de sender til deg, for at du skal komme raskere til suksess. Andre del av boken handler om hvilke strategier du kan benytte for å sikre at du får den mest effektive nattesøvnen som overhodet er mulig, og dermed er klar for å manifestere denne suksessen i de timene du er våken.

Jeg ønsker deg søte drømmer og enda søtere suksess.

14

DEL 1

I DINE DRØMMER …

1 SANNHET GJENNOM DRØMMER «I drømmer og kjærlighet er ingenting umulig.»

JANOS ARANY

Greit, jeg skal være helt ærlig. Da jeg for et par år siden hørte om personer som interesserte seg for drømmer, så jeg for meg en som gomlet frokostblandinger, en dust i flerfarget batikk, en slags gammeldags forstadshippie. Drømmefangere, drømmedagbøker, drømmeterapier, klardrømming, drømmetydning … helt fint hvis du bor i India eller New Mexico, men noen av oss lever faktisk et vanlig og normalt liv!

Selv konsentrerte jeg meg om å sette meg og nå faste mål, om å bygge opp rikdom, om å trene, om å tiltrekke meg en sjelefrende – og alt dette syntes å befinne seg i motsatt ende av drømmenes verden. Jeg var overbevist om at drømmer var for drømmere, mens målbar handling i virkelighetens verden var det som ville lede meg til en tvers igjennom suksessrik tilværelse. (Jeg var mer Madonna enn Joni Mitchell.)

Og her sitter jeg og skriver en bok om hvordan man bruker drømmer for å løfte seg til større suksess. Hva var det egentlig som skjedde?

Heldigvis våknet jeg til søvnens kraft og en erkjennelse av 17

hvordan drømmene kan brukes for å manifestere de millionene av kroner, toppmodellkroppen, den perfekte familien eller hva det måtte være du virkelig ønsker deg.

Hvordan skjedde så denne usannsynlige helomvendingen som tatt rett ut av en såpeopera?

Jeg gjorde det ganske godt sett ut fra en hvilken som helst persons standard. Etter en pause for å slikke mine innbilte sår hadde jeg omsider begynt å delta i det sosiale livet igjen, jeg hadde fått utgitt to bøker i Irland, jeg hadde akkurat sluttet å skrive filmmanus og deltok ikke lenger med tilfeldige opptredener på TV fordi virksomheten min som livsveileder blomstret, og jeg var for det meste i god form og i et fantastisk humør.

Så våknet jeg en morgen etter en drøm som irriterte meg utover alle grenser. Drømmen handlet om at jeg satt i baksetet i en drosje og følte meg helt elendig. Jeg ble kjørt gjennom et travelt, fargerikt marked fullt av mennesker som hadde det morsommere enn kurver med frukt og grønnsaker normalt skulle tilsi at man kunne ha. Drosjen i drømmen stanset utenfor et tomt hotell, og i stedet for å betale og stige ut beklaget jeg meg til drosjesjåføren: «Jeg er bare så ensom, skjønner du.» Det var i det øyeblikket jeg våknet, og jeg følte meg like ensom og i en like elendig forfatning som jeg hadde gjort i drømmen.

Min vante måte ville ha vært å riste av meg den dårlige drømmen slik man børster rent et fang fullt av popkornsmuler, og komme i gang med mine svært så viktige oppgaver for dagen. Men denne spesielle morgenen var jeg altfor sint til å gi slipp på drømmen. Den hadde pirket borti en nerve. Altfor lenge hadde «jeg er ensom» nesten vært lik et mantra for meg.

18

Som en del av selvutviklingen min i de seneste fire årene hadde jeg brukt enorme mengder tid og energi på å konsentrere meg om, og bygge opp, virkelig nære vennskap. Den «egentlige» meg hadde omsider begynt å føle seg vidunderlig forent med andre mennesker, å føle seg verdsatt og likt, og så kom altså denne drømmen og slynget ut «løgnen».

Mens jeg lå der, våken, men groggy, bestemte jeg meg for å omskrive drømmen og kjøre en splitter ny film i hodet, bare for å vise det ubevisste sinnet mitt hvem som var sjefen! I den nye drømmen min plasserte jeg noen venner i drosjen sammen med meg. Vi lo og sang alle sammen, tilstrekkelig til å gi de glade folkene på markedet valuta for mangoene. Da drosjen stanset utenfor hotellet, forestilte jeg meg at det var horder av venner, familiemedlemmer og like begeistrede fremmede som ventet på meg der. Før jeg steg ut, smilte jeg til sjåføren og forklarte: «Før trodde jeg at jeg var ensom, men nå vet jeg at jeg alltid har vært omgitt av kjærlighet.» Denne versjonen føltes mye bedre, så mens jeg fremdeles var våken og lå i sengen, kjørte jeg denne versjonen om igjen noen ganger, helt til jeg kunne stige ut av sengen og føle meg fantastisk. Dette var første gangen jeg aktivt tok en gammel drøm og erstattet den med en ny. Jeg tok styringen over hva det ubevisste sinnet mitt holdt på med, og styrte det i retning av et bedre sted. Å kvitte seg med en nedslående fornemmelse og erstatte den med en langt bedre følelse er i seg selv en stor nok prestasjon, men i tillegg til dette hadde forskningen min og min personlige erfaring allerede vist meg at gode følelser tiltrekker det vi ønsker oss, lik en magnet. Jeg hadde også en mistanke om at det var enda mer som skjedde enn bare å skru på 19

en emosjonell bryter. Når du føler deg fantastisk, virker du mer tiltrekkende på andre (på alle mulige måter), og er mer avslappet og åpen for å ta imot eller dra fordel av de mulighetene som måtte dukke opp. Du vil også få mer energi til å forvandle og utvikle de redskapene som bidrar til at du får oppfylt ønskene dine.

Selv om hverdagen min nå var fylt av kjærlighet og vennskap, måtte jeg bare erkjenne betydningen av det faktum at jeg i så mange år hadde tilpasset meg troen på at jeg som person var et ensomt menneske, på et eller annet vis atskilt fra mengden ved enhver anledning.

Noen få år før denne kvelden hadde jeg fått utgitt min første roman, en historie om to unge kvinner som var forbundet kun med seg selv og sine egne gale fantasier. Det definerte ensomhet. Kraften i den betingingen innebar at det gamle mønsteret fortsatt lå lagret et eller annet sted, at det fortsatt var en del av min virkelighet, og at det var det som gjorde det mulig for drømmeselvet mitt å si: «Jeg er bare så ensom.» Fint. Så hadde jeg kanskje gjort en stor jobb følelsesmessig og intellektuelt ved å distansere meg fra de gamle mønstrene, trossystemene og de mentale prosessene, men det betydde ikke at de ikke lenger var en del av min personlighet.

Dermed fulgte jeg rådet til poeten W.H. Auden, som sa: «Finn ut fra drømmene dine hva du mangler.» Og i egenskap av livsrådgiver tilføyde jeg: «… og gjør det deretter bedre.»

Det kan sammenlignes med at du har gått ned i vekt, men fremdeles tyr til de litt løstsittende klærne, eller når du for første gang i ditt liv har en overflod av penger, men fortsatt bruker tjue minutter på å gå til et annet supermarked for å 20

kunne kjøpe en pose poteter til lavere pris. Av og til kan det som før var en del av personligheten vår, vedvare, og gjøre det vanskeligere for oss å gå videre til bedre steder.

Vi har alle noe i tilværelsen vår og ved oss selv som vi gjerne skulle ha sett var annerledes og bedre. Det som ligger til grunn for dette, innebærer at vi må forandre et grunnleggende trossystem, et verdisyn eller en følelsesmessig vane. Mange føler at suksess handler om å ta to skritt frem og ett tilbake. Dette «ene skrittet tilbake» er et resultat av utdaterte vaner og atferdsmåter som er forbundet med saker vi har lagret i underbevisstheten, saker vi gjør og føler på autopilot på grunn av betinging tidlig i livet.

Ikke lenge etter den morgenen da jeg drømte drømmen min om igjen, snakket jeg med en venn som var svært opptatt av å skape enorm rikdom. Han innså at en del av ham ønsket rikdom, men allikevel fantes det en annen side ved ham som fungerte på samme måte som faren hans alltid hadde gjort – å være overdrevent mistenksom mot alle muligheter som kunne bygge rikdom, å vente og veie mulighetene opp mot hverandre i så lang tid at hver ny mulighet som den lidenskapelige siden avdekket, raskt ville bli avvist av den gamle, forsiktige siden hans. De «gamle greiene» lå på lur og syntes å sabotere alle anstrengelsene hans, mens det egentlig handlet om forskjellige sider av sinnet hans som var like sterkt engasjert i motsatte strategier. Da han først hadde erkjent dette, ble han i stand til å begynne å forsterke den nye lidenskapen og slette den gamle programmeringen, slik at han gikk to (og flere) steg forover hele tiden. Han ble i stand til å benytte New Dreaming som en del av omprogrammeringen av seg selv.

21