LarsSaabyeChristensen
Jubel
Opprinneligutgave: ©J.W.CAPPELENSForlagAS,Oslo,1995
Denneutgaven: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-56363-9
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:StianHole Seriedesign:StianHole
Omslagsfoto:©MortenLøberg Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegkanselvsagtikkeglemmedenmorgenen,isluttenav juni,dajegplutseligbefantmegpåriksvei19,sålangtnord ilandetsomjegaldriførhaddevært.Jeghaddetattfarvel meddefleste,menikkesagtmornatilnoen.Jegstodder mellomsortefjell,smaleåkerlapperogunderenlavhimmel,somdetregnetnedfra,etloddrettregn,sompisket asfalten.Derstodjeg,idetteubarmhjertigeregnet,medmin storekoffertogminelange,tynnefingre,somkvinnenealltidharbittsegslikmerkei,jaminehendererfulleavarrog dårligtålerderegnogannenfuktighet.Derstodjegaltså, enmorgenijuni,ihjernenesår,idettenordnorskeøde,og detenestetegntillivjegkunnese,varnoenhviteflekker sombevegetseglangsfjellsidene,ensommesauersomnok hargåttsegvill,antokjeg,ellerkanskjedensistesnøsom smelteriregnetogblirtilflom.Ogdavardetjeghørte musikk,jeg,avalle,hørtemusikksomnærmetseggjennom dettelandskapet.Førsttroddejegdetbarevarvindsom fikkdråpenetilåskjelve,enskuldertrekningiregnet,men detvarmusikk,ogdenvarsletstorefølelser.Jegblestående der,medminkoffert,minefingreogminskrallestedsans,ogrundtsvingendukketetkorpsopp,etheltkorps, iblåuniformer,gjennomsiktigeregnkapperoghviteluer. Etkorpsmarsjertemellomdissefjellene,enmorgenijuni, langsriksvei19,derjegstod,sjøsyk,ivillredeogvåt.Og vedsynetavdisseenkleuniformene,marsjenessmoking, gikkdetetdyptstøtgjennommeg,forhaddejegkanskje ikkeselv,sommegetungmann,nærmestenpjokk,båreten lignendedraktisammeærend?Dethaddejeg,detvarlenge
sidennåogjeghusketdetknapt.Jeghaddehåndomcymbaleneiskolenskorps.Mangetroratdeterenenkeloppgave,noefordemindrebegavedeogumusikalske.Datarde feil,skammeligfeil.Enklarinettistkanspilleenfalsktone ogkommefradetmedærenibehold.Entrombonistkan glemmeentaktutenåbligjorttillatterforhelebyen.Men slårmanførstgaltmedcymbalene,daleggesdetmerketil. Oggaltbetyrgalttidspunkt.Cymbaleneerkorpsetsurverk, korpsetsgullklokke.Jegslogalténgang,ensyttendemai, midtpåKarlJohan,dajegplutseligoppdagetminmor,der hunbalansertepåtoppenavengardintrapp,menshunpattetpåenavsinestoresigarerogvinkettilmegmedbegge armene.Detbleformye.Ja,jegslosåfeil,flereminutter feil,attreknapperpåuniformenminsprattavogtraffen blodfattigfløytistfraJessenløkkenrettibakhodet.Detvar ettavminesisteslagidenanledning.Detvarderformedet visstvemodjegsådetteunderligekorpsrundesvingender jegstod.Forrestgikkdirigenten,oghangikkbaklengs,med sinhøyetaktstokkogvoldsommearmernærmestskjøvhan regnetunna.Detvaretgripendesyn,menpussigvardet også,omjegmåfåsidetselv.Ogdakorpsetsdamerog herrer,pikeroggutter,oppdagetmeg,derjegstod,kanskje måpendeiregnet,brøt VariantonanAmericanHymne fullstendigsammenogflerevarlikevedåsnubleihverandres føtter.Jegvarnokbarepussig.Gripendevilværeåoverdrive.
Dirigenten,iogmedathangikkbaklengs,vardensiste somsåmeg.Hanprøvdesågodthankunneåsamletroppene,somdetheter,menlyktesikkeidette.Konsentrasjonenogtaktenvarsattutavspill.Daskjøntehanatnoe skjeddebakhansrygg.Deterdettungeloddfordemsom velgerågåpådenmåten,baklengs:desersinefotspor,men haraldriryggenfri.
Nåsenketdirigentenarmeneogsnuddesegmotmeg.Jeg kanikkesiathansåspesieltgladut.Mendetvarvelheller ingenavoss,innerstinne.Vivarpjuskete.Menminopp-
dragelsevardetingentingiveienmed.Jegrakteframhånden.Denblehengendealeneuteiregnet.Jegføltemange blikkpåmeg.Jeggjemtefingrenebakkofferten.
–HvorliggerHotellet?spurtejeg.
Dirigentenbarefortsatteåsepåmeg,ristetvannav skuldrene,somenmegettrist,ellerkanskjeforbannethund, iNordlandsnådeløseregn.
–Hotellet,gjentokhan,ogdetvirketnestensomom detteforsåvidtenkleordvoldtehamstortbesvær.Hanlaet veldigtrykkpånestsistestavelse.
–Ja,sajeg.JegleteretterHotellet.Erdetkanskjemange hotellerherinærheten?
Dirigentenvaromtrentfemtiår.Niogførtiavdemlåi kinnene.Deterdestørstekinnenejegnoensinneharsett, dehangsomtungebæreposerpåhversideavansiktet.Jeg kunneikkeannetennåstirre,selvomjegvisstedetvargalt.
Hansa:
–Deterbareetthotellher.
Ognåvardethansturtilåstirre.Hanstirretlengepå minstorekoffert.Ogjegtørsiatdetmåtteværeenavde størstekoffertenepådissekanter.Denvarmittlevebrød.
–Fint,sajeg.Mengårjegiriktigretning?
–Jeganerikkeihvilkenretningdugår.Dustårstille. Dethaddehanheltretti,jegstodheltstille,påriksvei nitten.
–Mittåsynervendtmotnord,sajeg. Någikkdetsværtlengeførdirigentenytretnoeigjen. Korpsetfrøsiregnet.Detkomnoenrarelyderfradem. Særligvardetentubasomskalv.Jegvissteikkehelthva jegskullesi,idenneubehageligepausen.Jegvarreddfor åværeuforskammet.Jegvarenfremmedherogjegvisste hvadetbetyr.Jegvalgtedengyldnemiddelveimellomkonversasjonogtaushet.Jegbaresmilte.
–SåduskaltilHotellet?sadirigentenendelig.
–Detskaljeg.Gårjeggalt?
Dirigentensurkletlitt,jegtroddeførstdetvarregnetsom
variferdmedårenneutavkinnenehans.Såskjøntejeg atdetvardetslettikke.Istedetslohanendigerspyttklyse, nærmestbrunvarden,iasfalten,rettforanskoenemine,en merkverdigskikk,måjegsi.
– Der erHotellet!sahan,ogpekteendalengremotnord.
Såløftethantaktstokken,slolittpådråpeneforåfinne tonene,oggikkbaklengsvidere,menskorpsetfulgteetter hamsågodtdekunne.Dasåjegatnoenmistetnotearket sitt.Jegplukketdetopp.Jo,jeghadderett,detvar AmericanHymne.Ognåbrøttubaistenutavrekkene,ogskyndte segmotmeg.Detvarenpike,ogdeteraldrilettåbestemme alderentilenpikesombærerentubagjennomregnet.Jeg tippetatten,hunvariallefallkonfirmert.Hunstanset foranmeg,andpustenbaksittinstrument.Hunhaddeet rundtansiktogsmå,nestenhvitelepper,ogjegtenkteatden munnenvillenokpassetbedretilenblokkfløyteellertriangel.
Jegraktehennedetvåtenotearket. –Passpåtakten,sajeg.
Hunsenketblikketsakte,ogholdtdetsliknoensekunder.Såløphuntilbaketilplassensinikorpset,littkalvbeint varhun,jegkunneliksomhørehvordankneskålenedunket mothverandre,kroppenskastanjetter,meniskenesmusikk. Denargedirigentenskarenbygeløsavregnet,stirretmot meg,utenglede,jegvilhellersitvertimot.Ogsåfortsatte derundtnestesving.Snartvar AmericanHymne,medsitt drivoghumør,bareetrustentekkoifjellenessteileportaler.
Jegløftetkoffertenminogdenvartyngreennjegkanskjehaddegodtav.Jegvissteatdetstodiboken,somjeg alltidhaddemedmeg,atvedstartenaventurbørbagasjen ikkeveiemerennfemtenkiloogatdamerikkebørbære merennåtte.Mendetstodogsåskrevetatsterkemannfolkikkeklagerselvomvektenkommeroppityvekilo. Ogdetersåmyemantrenger,særlignåroppbruddetskjeri huioghast.Derforsleptejegkoffertenminmotnord,uten
åsurmuleogutenåsnumeg.Jeggikkheledagenogdet blekveld.Jegpassertefraflyttetehusmedvinduenespikret igjenogtommetrær.Jegpasserteparabolantenner,badekarogminnesmerker.Jegpassertefiskehjeller,samvirkelag ognakneflaggstenger.Tilsluttkomjegtilenbro.Ogda jegnåddespennetshøyestepunkt,holdtdetplutseligopp åregne.Skyenegledlangsomttilsideogåpenbarteenveldighimmel,dehaddeikkeslikehimlerderjegvarfra,den varvidogbuet,ogmedenblåfargejegaldriførhaddesett, hvismankantenkesegenlåtavSatierørtutikobolt.Da fikkjegøyepånoeannet.Langtderborte,menikketilå tafeilav,stodenfiskebolleboks,dettemåtteværeverdens størstefiskebolleboks,hvisikkedybdesynetmitthaddeforsvunnetpåveien.Jegkunnetilogmedsedetgode,gamle varemerket,ogenstundvarjegopprørt,jegtåltedetnestenikke,somåbliholdtfornarr,vardet,ogjegsyntesjeg kunnehøreenstorlatterstigemellomfjellene,jegsyntesjeg kunnehøredenvillesangenfrabyenstrafikklys.Sågledet skipundermegogfikkbroentilådirre.Jegkjentedethelt utifingertuppene.Jegtokdetsomettegn.Jegfortsatteover tildenandresidenogderstoddetetskiltsompektemot Hotellet.Jeggikkidenretningen.Jegvarvåt,skjevogsulten.Menjegvarvedgodtmot.Detvarveldengamlespeiderenimegsomennårørtepåseg.
Jegvarkommettilmålet.
JegstansetutenforHotellet,etslagsørneredeilysbetong, rødebokstaverogfalskesprosser.Menvardetkoselig innenfor,skulleikkejegsinoe.Ellersbestodstedetav,så langtjegrakkåse,enåttekantetkirke,gravlund,posthusog fotgjengerfelt.Jegdroenhvitkamgjennomhåret,børstet vannavskuldreneogknærne,trakkpustenoghaltekofferteninniresepsjonen.
HunstodbakdiskenoghetSara,detkunnejegsemed detblotteøye.Hunhaddenemligetlitenavneskiltrettover venstrebryst,somvarmegettrangtplassertbakenlyserøddraktmedHotelletssymbolpå,ensortskarvsomslår vingeneut.Hunlentesegstraksmotmegogvartoogtyve år.
–Detvarenvåtmann,sahun.
–Menjeghåperjegharmittpådettørre,sajeg. Saralo.Vivaralleredepåbølgelengde.
–Erdetdegviharventetpå?spurtehun.
–Muligdet.JegheterJonatanGrep.
–Daerdetvirkeligdeg.Somviharventetpå.
Jegblesåglad.Detvarganskelengesidenjegvarventet. Jeghaddenestenglemthvordandetvar,åværeventetog blitattslikimot.
–Takk,sajeg.Takk.Hvorgårjegnå,Sara?
–JegheterSolveig,saSara.
Jegmåttelenemegnærmere.
–HerstårdetdaSara,sajeg,ognikketmotdetvenstre brystethennes.
Hunblelittforfjamsetmeddetsamme,knepteavsegdet lilleskiltet,fantframetnyttfraenskuffogfikkdetpåplass.
Jegmåsijegvarforbløffet.NåstoddetSolveig.
–Saraerdenandreresepsjonisten,hvisketSolveig.
Hunkikketraskttilallekanterogoverskulderen,som omhunvarreddforåblitattpåferskgjerning.
–Besynderlig,sajegbare.
–OgHotelletharbarerådtilénuniform,fortsattehun, likelavt.Jegglemteåskiftenavn.
–Auda.Menderefårlønningene?
–Såvidtdeter.
–Ja,detvirkerliksomlittstilleher,sajeg.
–Enestegjesteneerettyskekteparsomharbobilensin påreparasjon.
Jegvilsidetsåsterktatalledisseopplysningenegjorde megurolig,devarenalvorligstrekiregningen.Jeghadde trossaltreistlangtforåkommehit.Jegtokframbrevet sombekreftetatjeghaddeenavtaleherpåHotellet,atjeg varlovetbådekost,losjioglønn.Brevetvarundertegnet medAlfonsAbelsen.
–HvorfinnerjegAlfonsAbelsen?spurtejeg.
Solveigpektemotendørvedsidenavresepsjonen.
–Der.Hysj.
Jeglyttet.Jeghørtenoetrilleoveretgulv,ogetterpå tungeskrittoginnimellometparbannordsomvillefåttselv minmortilårødmebaksigaren,oghunrødmerikkeså lett.Hunerenavdeeldstemødreneiverdenoglarsegikke vippeavpinnen,somdetheter.Detstodomossiaviseneda jegblefødt.Jegoppfattetordsomhestkuk,fettoterogselpikk.Solveigtokhåndenmin,oghunbeholdtdenakkurat såpasslengeatjegforstodatdenneenklehandling,denne alminneligeberøring,ikkebarevarentrøstogenoppmuntringienvanskeligtid,menogsåenstilleinvitasjontilnoen avhennesinnerstetanker.Detvardissefingrenemineigjen. Degirmegikkefred.
–Lykketil,Jonatan,hviskethun.Lykketil.
Jegslepteminstorekoffertborttildøren,banketpåog ventettiljeghaddehørthestkukfortredjegang.
Dagikkjeginn.
Detvaretunderlig,janærsagtsjokkerendesyn,som møttemeg.Pådenannenside,jegvarenfremmedher,nettoppankommet,ogskulleliksomjeg,avalle,stillemegtil domsoverandre,sånnutenvidere?Kanskjedetjegsåvar vanligpådissekanter?Jegmener,hvisSolveig,ellerSarafor densaksskyld,jatilogmedbeggeto,foreksempelbesøkte Frognerparkenensommerdag,ogder,intetanende,såmin mormateendenemedgamlesukatbollerfraSamson,mens hunholdtfarssorteherreparaplyoversegogdampetpåsin evinneligesigar,davilleveldeogsåhastussetlitt,kanskje bareetøyeblikk,menstussevillede.Viharvårevaner,på forskjelligvis,ogdetmåvijoprøveålevemed,selvomdet kanværevanskelig.Iallefall,midtpågulvetstodmannen jegantokmåtteværeAlfonsAbelsen.Hanvarmagerog høy,hanvarkleddientrang,grønndress,påhodethadde hanenskipsluemedblankskjermoghangikkinoenvoldsommeslagstøvlermednedbrettogrefleksbånd.Detvari ogforsegikkedettesomvaroppsiktsvekkende.Vivartross altiværhardestrøkavlandet.Detsomslomegsomualminneligvarathanhaddeetfasttakrundtengolfkølle,nå styrtehandenmedenlangsom,nestenforfinetbevegelse, motenlitenkule,somhanheldigvistraff,ogdentrilletover gulvetogrettinnikjeftenpåetdigerttorskehodesomlå rettvedsidenavmeg.Nåsmiltehan,komborttiloss,om jegmåfåsidetslik,stakkhelehåndeninnifiskekjeften,tok utkulen,rettetsegoppogsånedpåmeg.
–Golf,sahan.Hvavetduomgolf?
Dermåjegsihantokmegpåsengen.
–Mangesmåhullibakken,sajeg.
– Atten hull,dinstryte!roptehan.Oghvaharjeg!Ettorskehodepåkontoret!
–Jegharhørtmyeomminigolf,sajeg.Deterpopulært isyden.
AlfonsAbelsenhørteikkelengeretter.Hanbaretrakkpå skuldrene,trampetrundtskrivebordetogsattesegder.Han svingteheletidamedkøllen,detvarganskedistraherende. Jegbleståendemellomkoffertenogtorskehodet.
–Ogduer?
–MittnavnerJonatanGrep.Ogjegstårtiltjeneste.
–OgjegerAlfonsAbelsen.Jegdriverdettedrittstedet. Hvordanfantduoss?
–Jegbletipset,sajeg.Avenkollega.
AlfonsAbelsenlohøyt.
–Dukanfåsagtdet!Oghvorhardujobbetfør,din idiot?
Jegtenktemegom.Detvardettejeghaddeforberedtmeg på.
–MyeiHalden,sajeg.
–Halden?DritiHalden!
–Annenetasje,sajeg.
–Annenetasje?
AlfonsAbelsenlentesegnærmere,knepdeteneøyetsammen.
–Continental?SelvesteforbasketeContinentaliOslo!
–Steen&Strøm,sajeg.Bodegaogundertøy.
–Øktesalget?
–Detgikklengerykteromstoravsetningpåtruser.
AlfonsAbelsenhaddebeggeøynenepåplassigjen.Jeg nevnteingentingomminemangekonserterpågamlehjemmeneiOslo&omegn,denlystigetidenmedHartvigog WillySlependen.Jegsyntesliksomikkedetvarheltpåsin plass.
Mannensomeidedettestedetsiktetpåmegmedgolfkøllen.
–Visosshvadukan,sahan.
–Selvfølgelig.
Jegpakketoppkofferten,sominneholdtundertøyskift, toalettmappe,syskrin,ekstraskolisser,sortdress,enliten spade,denuunnværligeboken Påturmedtelt,ogensynt-
hesizer.Denlajegoverarmlenenepånærmestestol,pluggetinnkontaktenogtrykketpå play.
–Hvavilduhøre?spurtejeg.Jegharrhumba,samba, tangoogvalsiallehastigheter.
AlfonsAbelsengjespetlenge.
–Spilldensomhantrønder’nlagetogsomVikingarna synger.
Detvarheltklartathanvillesettemegpåprøve.
–JegtenkteåstartemedenlitenElvis,sajeg. Returnto sender.Denharjegsværtgodeerfaringermed.
–FraSteen&Strøm?
–Blantannet.DenvarogsåpopulærpåPersPizza.Minnesund.
AlfonsAbelsenpektepåmegmedgolfkøllenigjenogdet varikkemindreubehagelignå.
–Gjørsomjegsier,sahan.Ellerhutdegut!
–Barehvisdunynnermed.
Hanvarmegetforundretiansiktetnoensekunder.Også begyntehangudhjelpemegånynne,ogfalskeremelodiføringharjegaldriværtutsattfor,ogjegharhørtmorsynge Herkommerdinearmesmå hverenestejulaften.Alfons Abelsennynnet,detlødforferdelig,ogdenenestesomikke hørtedetvarAlfonsselv,hanvirketnestenlykkeligder hansatt.Tilogmedtorskehodetbegynteåbevegesegmot døren.Ogsliksletjegmeggjennom Lysogvarme,ørene minevarlikevedåvisne,ogdaviendeligvarferdige,var hanennåikkeoverbevist.
Fortredjegangsidenjegkomhitblejegtruetmeden golfkølle.Detbegynteågåmegpånervene.
– Fugledansen,saAlfonsAbelsen.
–Erikkedenlittgammel?
–Gammel?Detskaldugifaeni!Hvisjegberdegomå spille Ja,vielsker medfinger’ninesa,såspillerdu Ja,vielsker,medfinger’ninesa!Forstått!
–Jegforstår.Vilduatjegskalgjøredetnåmedén gang?
–Jegvilhøre Fugledansen!OglodottenElviserfaenmeg eldreenn Fugledansen!
Jegspilte Fugledansen.Ogdethender,isjeldneogintense øyeblikk,atjegnestenkanovergåmegselv,ja,stigeut avminegenbegrensningogsmålighetogliksomtadeli enstørresammenheng,væremeteorogsandkornsamtidig, trekroneogvind.Detharskjeddførogså,ivissesamvær medkvinner,atjegharføltdetslik.Nåskjeddedetmed Fugledansen.Selvtorskehodetkomtilbakeigjen.Jegvar nærmestutmattetdajegslodensistetonen.
AlfonsAbelsenvippetlittmedalbueneogskrevnoepå etpapir.
–Visierenmånediførsteomgang.Ogdinforbaskete jobberåtrekkemestmuligfolktilrestaurantenogfådem tilåkjøpehelvetesmyeøl!Skjønner,JonatanGrep?
–Detdemrer,sajeg.
–Vihaddeensvenskduoherifjor.Afrodite.Dedreitseg ut.JegjagdedemegenhendighelttilKiruna.
–Afrodite?Jegkjennerdessverreikketildem.
–Detskalduværejævlagladfor.Ogijulahaddevi etbulgarskorkesterpåfemmann.Oghvafaentrordu skjedde?Folkdansetheletida.Dehaddeikketidtilåkjøpe enenesteøl!
–Kunsteneråtapauser,sajeg.
AlfonsAbelsenskjøvpapiretoverskrivebordet.
–DukanhentedressendinhosFrikvarterOlsenimorgen tidlig.Driksgirdutilmeg.Oglukkoppkjeftenpåtorskehodetførdugår.
Jegbletildeltetenkeltenkeltromiannenetasjeisidefløyen ogfikkikkesove.Jegpleieråhadetsliknårjegkommertil nyesteder.Slikvardetispeideren.Jegbleliggendevåkeni skogenogtellestjerner,maurogbarnålertiløynenemine varhovne,ogdagenettervarjegikkemyetilkar,jegorket knapthjelpegamledamersomsattfastimyrhullogrotvelt,ogjegforbleenganskealminneligulvungeselvetter jeghaddefylttolv.Ogdaenledermedtørkletpåplass rundthalsen,menåpenskjorte,komborttilmegvedbålet enmørknattiMaridalenogstrøklangsomtoverfingrene mineogkaltemegformeis,daavsluttetjegminspeiderkarrierestraksogmeldtemeginniskolenskorpsistedet.Delå ihvertfallikkeuteomnatten.Hellerikkefikkjegsovenår farbestemteatviskulledrapåferie.Jeglåvåkenidetstore teltethanhaddefåttspesialsyddinorskefarger,mensmor sattutenforimåneskinnetoverHurumlandetogrøktesine sigarerogkanskjetenktepåfarsomaldrigaddåværemed osspåferieogsannsynligvissattpåBristolnåmedenhøy pjolterogslappåbrysegomkleggen.Søvnløsheteneterdeg innenfra,denhulerdegut,desortetermittereriarbeid,og vektløsblirdugåendegjennomdageneutenannentanke ennforsøvn,mersøvn,alltidsøvn.Deterenlangsommåte ådøpå.Derforreiserjegsjelden.Nåhaddejegreistlikevel. Jeghaddebruttopp.Noenvillekanskjekaltdetflukt.Jeglå våkenidetteenkleenkeltrommetsomaldribleheltmørkt. Dethangenkalenderpåveggen,dengikkforsakte,denvar fremdelesbaremars.Ihjørnetstodenstumtjener.Påbordet låenskarv,iferdmedålette.Jegtenktepå Fugledansen.
JegtenktepådressenjegskullehentehosFrikvarterOlsen. Jegtenktepåhistorienviallemåttelesehøytnårulvungene møttes, SpeidergutterpåSpitsbergen,avdenkjentePeder Flint,omHjortepatruljenfraMajorstuasomfangetkjeltringerogreddetlivderoppeiisødet,ogsomalltidsanårde lengtethjem:Morernådetbestesomerskaptheriverden! OgderdukketdetoppensjømannfraNord-Norgesomhet MelkisedelZæbuloniussen,ogdasyntesjegmittegetnavn blesåsmålig,detskrumpetinn,detkrympettiletkomma, jegvaretkommaidetstoremørketutenforbålet.Jegtenkte påkorpset,somkanskjehaddegåttsegvillmellomfjellene ognåmåttebruketrompetenesomnødraketter.Jegtenkte påAlfonsAbelsenoghanstorskehode.Jegfikkmedandre ordikkesove.Ogaltvarstillerundtmeg,etlydløsthotell, ikkesåmyesomraslingmedennøkkel,ikkeeteneste knirkfraensengellerdetsistekaldegufsfraismaskinen. Vikunnealleredeværtdøde.Kanskjehørtejegentrailergli forbilangsriksvei19,langsE10,motnordellersør,men jeglaikkemerketildet.Ogkanskjekjentejegdragsugetav etskiprykkeiøyelokkene.Ogjegtenkte:hvahardeisin last?Hvafrakterdevidere?Fisk?Møbler?Flyktninger?Jeg tenktelittpåmittegetliv,atdetiblantkanværeslitsomtå holdeut,ognårfårmanegentliglønnforstrevet?Nårgår regnestykketibalanse?Iselvestehimmelen?DamåGud væreenskrallrevisor.Deterdetjegmener,søvnløsheten gjørsluetingmedhodetditt,denfårdegtilåtenkepådet umulige,påevighetogflaxlodd,stjerneskudd,herreparaplyerogpseudonymer.Mendamertenktejegikkepå.Deter foranstrengende.JegtenkteikkepåSolveigsvenstrebryst hvordetførsthaddeståttSara.Jegtenkteoverhodetikke pådet.Alleturisterbrennersegførellersenerepåfingrene, stoddetibokenjegalltidhaddemedmeg.Jegforsøkteistedetåtelleflygler.Såteltejegtangentene.Dethjalpikke.Da stodjegoppoggikkborttilvinduetogkikketut.Klokken varniovertreogdetvarlyst,ikkedetblendendelyset,det utålmodige,mendetrolige,detdvelendelyset,somliksom
barestrømmerforbiogsamtidigstårstille.Dettevarden nordnorskenatten,dettevardethemmeligelyset,detbakvendtemørket,detvrangedøgnet.Jegblerørt.Jegkunne setorget,hvortolavebiler,oplerkunnedetvære,gledopp mothverandre,somtunge,sjenertedyr,ogsjåførenerulletnedruteneogsamtalte,omhvakanjegikkevite,kanskjeomGud,kanskjeomhvermann,kanskjeompiggdekk ogdamer,ellerkanskjedetilogmedsnakketomdennye dansemusikerensomnettopphaddekommet,menssigarettrøykenstegstilletilværs,somethemmeligspråk.Og snartvardeborte,debrentelittgummiogkjørteihversin retning.Ogerdetikkedetvipleierågjøre,vimøtes,tilfeldig,virullernedvinduene,visierdetsommåsies;ogsåer detforbi.Erdetikkeslik?Deteralltidnoeviskalrekke, etannetsted,ogtilsluttliggervibareder,ogvetknapt omvirakknoesomhelst.Jo.Deternokslik.Baktorget oggatekjøkkenetlåsundet.Detskinteavsild,innbiltejeg meg,ogsildenmåtteværedennenattensmåne,splintreti falletnedlangsfjellsidene,somnestenvirketselvlysende,i skyggenavmidnattssolenetterenlangdagsregn.Menda såjegnoeannetogdettemåjegfortelle,sånøyaktigsom mulig.Foroverbroen,densammebroensomjeghadde krysset,komkorpset.Jegkunneikkehørehvadespilte, menjegsådem,instrumentene,hendene,ansikteneogde gjennomsiktigeregnkappenesomdeikkehaddetattavseg, selvomdetvaroppholdsværnå.Ogdirigentengikkfremdelesbaklengs.Jegvarpåforhåndsøvnløsogrørt.Nåble jegbeveget.Jegvarmedandreordforvirretogensom.Jeg åpnetvinduetogjeghørte AmericanHymne strømmegjennomdennepussigenatten,oghaddejegværtibesittelseav enhatt,skullejegviftetmeddenogkanskjekastetdenfra megirenbegeistring.Såkunnejegikkelengersekorpset. Jeglukketvinduetogdabanketdetpådøren.Jeglistetmeg bortdit,megeturolig,lyttet,lenteøretnærmere,hvisket: –Hvemerdet?
–DeterSara.Fraresepsjonen.
–SikkerpåatdetikkeerSolveig?
–Solveighargåttavvakt.DeterjegsomerSara.
Jegkunneikkeannetennååpne.Sarakominn.Hun haddemedsegvarmmelkogetstort,brunflekketegg.Hun sattefrasegbrettetpånattbordet.Hunsåmotmeg.
–Solveigfortalteatduhaddekommet,sahunlavt.
Jegstodfremdelesveddøren,medhendenepåryggen. Detriktigenavneskiltethangpåbrystethennes.Menhvis draktenvarforstramtilSolveigsformer,vardenvidrundt Sarasmagre,flatekropp.Detsånestenutsomomhunstod inneietlyserødthusteltogsåvidthaddeklartååpneglidelåsen.Jegbleharm.
–Jegregnetmedatduikkefikksove,hvisketSara.
Detvarkommetenengeltilrommetmitt,enengelifor storeklær.
–Deflestefårikkesovedeførstenettene,lohunlavt.
–Hvamedbulgarerne?spurtejeg.
–Degjordeikkeannetennåspilleogdrikke.
–Huffda.Mensvenskene?Afrodite? Sarasåned.
–Sangerenlasegetterdatterentildirektøren.
–AlfonsAbelsensdatter?Menhvordangikkdet?
–Detgikkdårlig.Hanmåttesytolvstingpåsykehuseti Kiruna.
–Nåfårjegihvertfallikkesove.DeterikkeSolveigdu snakkerom,Sara?
Hunloigjenogristetpåhodet.
–Dethjelpermedmåsegg.Deterkoktinittenminutter. –Takk,sajeg.
Sarableståendevedvinduet.Jegsattemegpåsengen, drakkenslurkmelkogkjentedenfinehinnenmedsnerk klebemotleppene,somhvittspindelvev.Såkuttetjegegget itoogplommenrantover,plommeneksploderte,fingrene minebleguleogseige.Jegstakkdemimunnenogslikket demrene.
Sarasåtauspåmeg.
–AlfonsAbelsenvirketliksomlittspesiell,sajeg. –Hanplanleggerålagegolfbanebakcampinghyttene. Hunsåbråttenannenvei.
–Ikkesiatjegharsagtdet,hviskethun. –Klartikkedet.Menhvahindrerham?Detvirketlitt stussligmedtorskehodepåkontoret.
–Hanfårikketillatelse.Detskalvisstværegravplasser fravikingtidenpåområdet.Meningenharfunnetnoeennå.
Sarasåpåmegigjen.Jegtømteegget.Jegdrakkmelken.Jegbegyntealleredeåblimattogsøvnig,øyelokkene vokste,underleppenbletungogfuktig.Snarthangjegmed helehodet.
–Jegtraffforrestenkorpsetpåveienhit,mumletjeg.De varenergiske.
Saralolitt.
–Detskjeddenoesyttendemai,skjønnerdu.
–Å?Fåhøre!
–Dirigentensnublet.Likevedkirken.
–Auda.Mensliktkanjoskjenårmangårbaklengs.
–Hangårbarebaklengsnårdeøver.Hanpåstodatnoen haddespentetfiskesnøretversoverveien.
Jegvarsjokkert.Jegbleomtrentvåkenigjen. –Hvemkanfinnepånoesåtarvelig?nestenroptejeg. Sarasånedigjen.
–Vierfælenårdetgjeldermusikkher,sahun,sålavthun kunne.
Snerkenstivnetpåleppenemine.DetvaruhyrligeopplysningerbådeSolveigogSarahaddekommetmed,omdårlig belegg,skitneknepogikkeminstuniformendemåttedele. Jegvaropprørt,ogdahjelperdetlitemedmåsegg.
–Menhvaøverkorpsetsegtilnå?hvisketjeg.
–NorgesmesterskapetpåHamar,saSara.
Imittstillesinnønsketjegdemlykketil.Selvommitt møtemeddirigentenikkehaddeværtavdehjerteligste, noeomstendigheteneogsåmåttetasindelavskyldenfor, villejegheretterstøttekorpsetityktogtynt.Hvisdeskulle
finnepåforeksempelåarrangereenbasarforåspepålitt tilHamarreisen,skulleihvertfallikkejegståbakerstikøen nårdetgjaldtvafleroglodd.
–Hvorkommerdufra?spurteSara.
–Jegharvokstoppblantstatuene,sajeg.Sinnataggen varminbestekamerat.
Hunbareristetpåhodetigjenogsmilte.Ogjegkunne fortalthenneomendeneogsvaneneiFrognerparken,som lagdeeggsammen,ogfuglensomtilsluttkomutkunne hverkenflyellersvømme,dendeisetrettibakkenogetterpå sankdensomenvanligstein.Menjegfortaltedetikke,for deteringensomtrorpådenhistorien.Menjegsvergerat detersant.Forjegharsettdetselv,medmineegneøyne. Jegharsettdetjukke,brunefuglenemedlanghalsogaltforsmåvinger.Frognerdammenerfullavdem.Detersnart ikkeplasstilflere.
Jegblelitturoligimagenavåtenkepådette,alldentid jegnettopphaddesatttillivsetmåseggsomvarkoktinittenminutter.Jeggikkborttilvinduetogåpnetdetigjen. Nattenvargodmotpannen.Fjellenepådenandresidenav sundethaddenestenengulglødogbroenhangogdirreti dengyldnevinden.Jegkjenteatsøvnenbegynteåtørkeut øynene.Dasåjegenskikkelsesomkomtilsynevedkirken. Detvarenmannsomhaddepassertsinbestealder,hanvar kleddienlysebrunkakidress,detvarliksombaretropehjelmenogenmuskedundersommanglet.Menstokkhadde han,oghanhaltet,denhøyrefotenhangetter,påslep,såå si.
Sarastodrettbakmegnå.Jegkunnekjennedenspisse skulderenhennesmotryggen.
–DeterWingel,hviskethun.Doktorenher.
–Doktoren?Jeghåperjegikkebliralvorligsykmeddet første.
–Hanerogsåsørfra.Hankomhitsomturnuskandidat ogsidenharhanblitt.
–Jegforstår,sajeg.
–Gjørdu?
JegsnuddemegmotSaraogrettetlittpånavneskiltet,det hangnemligskjevt.
–Trorduatdefinnernoengravplasser?spurtejeg. Hunsmilte.
–Jegvethvordeer.
Huntokbrettetoggikkmotdøren.
–Jegmågånå.Wingelskalalltidhaenøliresepsjonen.
–Detholderjegmedhami.
Sarableståendederidøråpningenendanoensekunder, selvomhunhaddedetaldrisåtravelt.
–Trorduatdufårsovenå?spurtehun.
–Jegskalgjøresågodtjegkan.
–Visoversjeldenomsommeren,fortsatteSara.Viharså myeåtaigjen.
–Denfølelsenerikkeheltfremmedformegheller,sajeg. Ogslikstodvi,påhvervårsideavterskelen,medbrettet mellomoss.Jeghørtedørennedeiførstebliåpnet,oglike etterpåringtedetienbjelle.DoktorWingelvartørst.
–Hardumyeåtaigjen?spurtejeg.
–Ja,saSara.Jegvilhamørketutavkroppen.
Ogdetvarnåjegsadetjegkomtilåangresådyptpå siden,enreplikksåplattatjegsannsynligvisvildørødmendeogførdetgåmedsvømmebelteheleåret.Deter disseordenesombedraross,rekkertunge,spytter,kilerdeg underføttene,slikkerdegpåryggenogbiterdeginakken.
Jegsa:
–Ogjegvilhalysetutavmin.
Sarasåfortpåmegogsmilte,etlitesmilheltpåkanten.
–Detkommerdusikkerttilåklare,sahun,sværtlavt.
–Ogdukommersikkerttilåfinnevikinggravene,sajeg. Endaengangsmiltehunførhungikk.DoktorWingel mastedyktigmedbjellendernedeiresepsjonen.Jeglåste dørenetterSaraogkunnebittavmegtungen.Altdusier kanblibruktmotdeg.Ogdensomlyver,måførstsnakke sant.Jegpussettennenetilblodetsilte,lamegoppådynen,
stirretrettidetbegredeligetaketogendeligsovnetjeg.Men ingenvitnervartilstedesomkanbekreftedet,barehundeniminedrømmer,densomstårbundettilflygeletsben ogulernårjegspiller ClairdeLune,medbindforøynene, minfarssortenattmaskesomhanalltidsovmed,ogmor sitteriørelappstolenoghvisker:Endagskalduspilleide storekonsertsalene,idestorekonsertsalene. Jegharaldrihatthund.