Skip to main content

Joseph Knox Sirenene

Page 1


Sirenene

JosephKnox Sirenene

OversattavStianOmland

JosephKnox

Originalenstittel: Sirens

OversattavStianOmland,MNO

Copyright©JosephKnox2017

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017

ISBN978-82-02-52197-4

1.utgave,1.opplag2017

Omslagsdesign:RichardOgle/StephenMulcahey/TW Omslagsfoto:GettyImages

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

SattiSabon-Romanogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilJohanna

Etterpåblejegsattpånattskiftetigjen.Dekomaldrimertil åstolepåmegidagslys.Jobbenbestoiårykkeutpånødtelefonerklokkafireomnatta,ågåoppogneddøderulletrapperogprøveåunngååtenke.Engangitidavarjeggod tildet.Noenmånedersenerevardetnestenikketilåtroda jegigjensåpustenminilufta.Sånovemberkommeinnom pånytt.

«Drittvær,»saSutty,ognektetåforlatebilen.Noengangervardethaglognoengangervardetsludd.Inattvardet enveggavregnsomsugdeopplysetogskyltegatenerene. Dettrengtede.Makkerenminraktemegavisa,ogjegsteg utavbilenmensjegholdtdenoverhodetsomenparaply.

Vihadderykketutetterentelefonfrasjefenforenveldedigbruktbutikk.Jegsåmunnenhanskverneoggå.Hanville atviskullefåunnanoenhjemløsesomhaddesøktlyiporten utaforinngangen.Jegskjønteikkehelthvorhanville,men jegfulgteegentligikkespesieltgodtmed,heller.Nesehårene hansvarkullsvarteogsammenfiltret,sombegynnelsenpå Hitlersbart.Jegsåpåmannenogkvinnensomsoviporten, satilhamathankastetbortpolitietstid,oggikktilbaketil bileniregnet.

JegsattemeginnograktedenvåteavisatilSutty,som straffforathanikkehaddeblittmed.Hansendtemeget blikkførhanrettetoppmerksomhetenmotendryppende, brettetside.

«Sådudette?»sahan,holdtframavisaogmåltereaksjonenmin.«Ikkeakkuratnoenålreitmåteådøpå,hva?»

Bildetvarutydeligetterregnet,tekstenogså,menjeg kjenteigjenjenta.Hunhaddeværtiengruppe,énavtrejeg

haddekjentenkortstundåretfør.Ingressenfortalteathun var23årgammeldahundøde.22dajegkjentehenne.Jeg såutavvinduet,pånovember,somkominnomigjen.Hun vardensiste.Makkerenminbøydesegframogrenskethalsenmedentørr,harkendehoste.

«Ærligtalt,»sahan.«Hvavardetegentligsomskjedde der?»

Jegsåroligpåham.«Spørikkemeg.»

Jegvisstebarehvordethaddebegynt,etårtidligere.De trefeilenemineogallegrunnenetilatjegikkehaddekunnet sinei.Jeghaddeikkenoengodforklaringpåjentene,kvinnene,somforenkortstundhaddekommetinnilivetmitt. Forandretdetenlitenstund.Hanvilleikkeskjøntlatterenderes,indignasjonene,hemmelighetene.Restenavnatta gledøyneneminemotfolkpågata,jentene,kvinnene,ogdet varsomomjegsålivenedeikkekomtilåleve.

Jegkomhjemutpåmorgenkvisten,skjenketmegendrink ogsattemeg.Jegzappetrundtpåradioentiljegikkekunne utsettedetlenger.Jeglesteavisapånyttogtillotmegåtenke ordentligpådetforførstegangpåfleremåneder.

«Dudrepermeg,» haddehunsagt. Hvavardetegentligsomskjeddeder?

UnknownPleasures

Jeghuskeratdetungeparetkryssetveienforåkomme utenommeg,ogjeghørteklirringenavmynterienlomme.

Engatemanserhverdagkanvirkeukjentnårmanligger rettutpåmagen,ogdettokmegetøyeblikkåskjønnehvor jegvar.Detvarfrostpåfortauet.Tåkahanglavtoggjorde luftauklar,ogingentingkunnepasseregjennomdenutenå bliforvandletpåenellerannenmåte.Dengjordehelebyen uskarp,tokglansenfraendaenfredagskveld.

Denvenstrearmenminvarblittnummen,ogjegrullet megbortfradenforåsehvaklokkavar.Glassetvarknust.

Forutsattatdenhaddestoppetdajeggikkibakken,forutsattatdetbarevarnoenminuttersiden,haddejegfremdeles overentimepåmeg.Jegkunnefåpåmegnoentørreklær ogværeibarenmerenntidsnoktilåfåmedmegoverleveringen.Jegfamletmegopplangsveggenogkommegpå beina.Jeghaddevondtiansiktet,ogdetvarsomomhjernenhaddeløsnet,somomdenskramletrundtiskallenog visketutpinkoderognavnpåbarndomsvenner.

Jegsådetungeparetforsvinneitåka.Tiltrossforsosialemedier,overvåkingskameraerogmyndighetenelevervi fortsattienverdenhvormankanforsvinnehvismanvil. Ellerselvhvismanikkevil.Detvaromtrentenmånedsiden sakenblekjent.

Enmånedsidenjegforsvant.

Jegtokmegtilbakhodet,dernoenhaddeslåttmeg,hardt. Jeghaddefortsattlommebokailomma,såjegvarikkeblitt ranet.Detvarenadvarsel.Ingenandrevaråse,menjeg kjenteblikkoveraltpåkroppen.

Gatagynget,ogjegholdtmegfastienlyktestolpeforå

stabilisereden.Dajegbegynteågå,gikkjeglangestrekk medlukkedeøyne,utenengangåtenkepåatjegkunnestøte pånoe.

JegkomrundtethjørneogsåatjegvariBackPiccadilly,kjentemedengangigjenbranntrappenepåutsidenav deutslitte,rødemursteinsbygningene.Bygningenepåbegge siderdannerettrangtsmugsomskaperenklaustrofobisk veigjennomkvartalet.Kveldsregnethaddefangetmåneskinnet,ogdetvarnostalgimerennnoeannetsomfikkmeg tilåbegynneågå.Idenandreendenlåennattåpenkaffebar,ogietannetlivhaddejegværtderendel.Jegsluttetå gåditforflereårsiden,ogbyenhaddeforandretsegsåmye atjegneppekomtilåfåsenoenavdegamleansiktene.

Jegvarnoenskrittinnismugetdajeghørteenbilstarte bakmeg.Enmotorvåknetmedetknurr,strammetmuskleneførdengledoverijevnbuldring.Lysstrømmetinniden trangegata,ogenskjevsilhuettvoksteutavføttenemine. Tynnereennjeghusketden.

Jegsåmegoverskulderen,inniblendendefjernlys.Bilen gikkpåtomgangvedåpningentilsmuget. Hererdetingentingåse. Jegsnuddemegogfortsattevidere.Jegvarhalvveisgjennomdalysenerørteseg.Dadebegynteåfølgeetter meg.

Motorenruste,ogbilenkomnærmere.Detlødsomden barevarenknappmeterbakmeg,ogdaskjøntejegatjeg aldrihaddeforsvunnethelt.Jegkjentefjernlysetsviiryggen. Jeghaddeikkelengerlysttilåsnumegogstirreforbilyktenepåføreren.Jegvarreddforhvemdetkunnevære.

Jegpressetmeginnieninngangsalkovesåbilenkunne kjøreforbi.Jegbleståendeinoensekunder.Jegmystemot lysetogsåenBMW,skinnendesvartlakkogkrom.Jeg kjentenattailungene.Blodetsomsangiårene.Etvindugled ned,menjegkunneikkeseinn.

«KonstabelWaits?»samannen.

«Hvemerdetsomspør?»

Jeghørtekvinnelatterfrapassasjersetet. «Vispørikke,kjekken.Settdeginn.»

Regnetsomtrommetpåfrontrutaskargrimasertilmeg.

Blodåreneføltestynnslitteogsvake,ogjegsattibaksetetog prøvde,mestformoroskyld,åknytteneven.Jegtenktepå speedenjeghaddeijakkelomma.

«Sådastemmerdetdepåstår?»sabilføreren.Hansåut tilåværeisluttenavførtiårene.Hanvarbredskuldretog bevegetsegsomenmellomvektbokserhverganghanvred pårattet.Hanhaddeenskreddersydddressjakke,koksgrå, somnestenmatchethåretpåhodethans.Nårhankikketi sladrespeilet,gjordehandetlikegyldig,hansårettgjennom megsomomjegikkevarder.Kvinnenvarmellomblondmed eneffektivhestehale.

Jegsaingenting.

Ibaksetetkjentejeghvorkaldedegjennomvåteklærne minevarogjegbettennenesammenforikkeåskjelve.En politiskannervardetenesteibilensomikkekomrettfra forretningen.Lydenfradenvarskruddnestenav.Jegkjente luktaavenelegantvaniljeparfyme,menkjenteikkeigjen merket.Denpassetihvertfallikketilnoenavdetoiforsetet.Denluktetpenger,ungdom.

Vikjørteettertrykkeligbortfraderjeghaddevært.Ut avnattelivet,detskarpelyset.Forbitommebutikkerog utdøendefirmaer.Enorme,tommebygninger.Enhovedgate pådødsleiet.

«Hvaerdethanvil?»sajeg. Mannenmøtteblikketmittispeilet.«Spurteikke.» VisvingteinniDeansgate.

Deansgateeroverhalvannenkilometerlang,ogstrekker seggjennomhelebyen.Underveisbyrdenpåalt,frarestau-

ranterhvordumåhainvitasjon,tilsuppekjøkkenforde allernederste,medaltmankanforestillesegimellom.

«Vel,hvorerhan?»

«BeethamTower.»

Jegbannetvisst.

«Etstedduharværtfør,hva?»sakvinnen.

BeethamTowererdenhøyestebygningenutaforhovedstadenoghaddeværtenavflereskyskraperesomskulle byggesibyen.Tankenvaråutvidestadiglengeroppover, medhverbygningnoenfåmeterhøyereenndenforrige,som enenormgrafavmattmetallsomvisteendeløsvekst.Eiendomsutviklerehaddefunnetutatdekunnetjenemillioner pååleieutsmå,overprisederomtilensligemennogkvinner, detenestevikunnebrukestil.Mendehaddesiktetforhøyt. Daøkonomienrastesammenrundtdem,tapteeierne,investoreneogentreprenørenealt.Selvmordstalleneblantmenn øktelittogalleandrebarefortsattesomfør.

Nåblirdeflesteavdisseforfalnebygningeneplyndretog gjortomtilskrap.Deandrebareråtnerpårotogsamler regnvanniåpnekjellere.Stårogrustersomåpnesåribakken.Iløpetavdetreårenedettokåbyggedet,virketdet somselvBeethamTowerikkeskullebliferdig.Menbygget bledet,trossalt,ogreistesegsomenlangfingertilhelebyen.

VisvingteavDeansgateogstansetunderhalvtaketforan hovedinngangentiltårnet.Englisendeparkeringshjelper kleddsomSinatrabøydesegnedtilvinduet.Hankjente igjenbilførerenmedengang,sluttetåsmileogvinketoss inn,nediparkeringskjelleren.

EtHilton-hotell,leiligheterog,heltpåtoppen,spesialbygde takleiligheterdelerpåBeethamTower.

Selvomselvebyggeterstrømlinjeformet,erdefireetasjenesomutgjørsokkelenmyebredere.Detmådevære, ettersomdeinneholderenballsal,etsvømmebassengogde smilendesønneneogdøtrenetildeøverstetoprosentene. Veggeneilobbyenoglobbybarenbestårnestenutelukkende avspeilglass.Alterbyggetsånnathvisnoenvedetuhell skulleseut,villedebarefåøyepåsittegetspeilbilde.

Jeghaddeværtherfør.

Åretfør,daenungkvinnehaddestyrtetidødenetteråha krasjetgjennometvinduitjuendeetasje.DasaRuzickavar enmindreårigsexarbeiderfraTsjekkia.HunvarblittsmugletgjennomEuropasomfjortenåring,etteratfarenhadde solgthennetilenlokalmellommann.Detvarlettåtajenter fraslikesteder,fordeforsvantsåofteuansett.Degikkiett medalledeandre,forventedeforsvinningene.Mendetvar enannen,mergrunnleggendegrunntilathunvarblitttatt.

Dasahaddeværtvakker,ogikkepådenutmagredemåten somseruttilågjeldefortida.Hunfylteordetmedmening igjen.Tiltrossforallbedrøvelsenlivetutsattedenrene hudenhennesfor,haddedenværtspesieltegnetforsexarbeid,fordihunpåenellerannenmåtebarefortsatteåvirke ren.Ijobbenminvardetenstadigtilbakevendendekildetil frustrasjonatjenter,kvinner,varnoemanknulletogsloløs på.Slengteutgjennomvinduer.Hvasadetegentligomoss nå,atyndigvardetverstemankunnevære?

JegvarsikkerpåatDasaumuligkunnehasendtsegselv gjennomvinduetmedenslikkraft.Menhotellrommethun

haddefaltutav,haddeværttomt.Jegholdtigjengjesterog ansatteitimevis,avhørteallesomhaddeetnøkkelkortsom kunnegittdemadgangtiletasjen.Danokpengerhaddeklaget,bleenførstebetjentsendtforåavløsemeg.Jegtokham medinnpåettomromitjuendeetasjeogprøvdeåforklare situasjonen.

Dahanfortsattikkevillehøre,ryggetjegmotdøramed blikketfestetpåvinduet.Hanskjøntehvajegskulletilå gjøreogropteatjegikkeskulle.Jegløpmotvinduet,mer ennnoeannetforåseuttrykketiansiktethans,menhan klarteåstillesegiveienførjegtraffglasset.

Episodenvardenandreavtrefeilsometterhvertskulle resultereiførstesidestoff.Imintotalevanære.Iatjegtok denenestejobbenjegkunnefå.

Dasasdødbleståendesomselvmord.

JeghaddeikkeværtiBeethamTowersiden.

«PolitibetjentConway,»sakvinnenograkteframhåndafor åhilse.

Kollegaenhennessnakketmedresepsjonistenmensvi ventetilobbyen.Tilåværefra Spesialtjenesten –sikkerhetspolitiet–syntesjeghanvarlittvelkameratslig.Etlatterbrøl lødfraengruppesmokingkleddemennsomkominngjennomenenormsvingdør.Dedansetunderenlysekronepå størrelsemedenfamiliebil.Jegstoogønsketatdenskulle falleihodetpådemdajegsåpåbetjentConway.

«Hvaharhanimotdeg?»spurtehunognikketmotmakkerensin.Mannensnuddesegbortfraskrankenogkomtilbakemotoss,oghunrettetsegoppsomomhunikkehadde ofretmegentanke.

Heisengikkidetuendeligeoppmottakleilighetene,endel avtårnetjegaldrihaddeværtifør.Mannenbrukteetnøkkelkortsomgaadgangtildisseøvresjikt.Enheisversjonav «MyHeartWillGoOn»spilteferdig,fadetut,førdenfadet innigjenfrabegynnelsen.Somaltannetibygningenvarheisendekketavspeilogblanktstål.

Jegsåpåskoenemine.

Vistanseti46.etasje,ogdøragikkoppmedettilgjort vusj.Førheisensmekaniskelærerinnestemmefikksnakket ferdighaddemannengrepetmegbestemtiarmen.

Vigikkbortenlang,smakfulltminimalistiskkorridor,og betjentConwaybleståendeigjen.Vipassertetoleiligheter, deenesteandreietasjen,førvikomtilensvartdør.Mannenbruktekortettilååpnedenogvistemeginnihalleni enstor,anonymbolig.

Pressenhaddeskrevetmyeomdissetakleilighetene.Her vardetbaredesuperrikesomgjaldt.Selveleilighetenvar ikkeheltverdtdet,mendetvarikkedetmanbetaltefor. Manbetalteforåværehundreogfemtimeteroppeilufta. Enunikanledningtilåsenedpåmillioneravmennesker, eller,hvismanvarhøynokpåpæra,lademseopptildeg.

Rommetvarmørkt,indirekteopplystavneonbyender nede.Veggeneihallenvaravenormeglassruterogutsikten varnestenetkomplettpanorama.

«Settdeg,»samannenigråsvart.Jegblestående.«Greit. Hankommerometøyeblikk.»Ogsåsnuddehanpåhælen oggikkmotdøra.Hanåpnetdenakkuratnoktilatetmenneskekunnesmetteut,oghanpassetpåatdenlukketseg stillebakham.

Diskré.

Såsnartsomdenblelukket,skyndtejegmegetterham oglaøyetmotkikkhullet.Korridorenvarheltforlatt,ogjeg lurtepåomhankunnehabevegetsegsåfort.Etøyeblikk tenktejegathankanskjehaddehuketsegnedogutavsyne, mendetvarforlatterlig.

«Vieralene,Waits,hvisdeterdetdulurerpå.»Jeg snuddemegmotstemmen.Jegsådenmørkesilhuettenav enmannmotlysskinnetfrabyenutafor.

«Hvordanfikkdublåveisen?»spurtehanmedetumiskjenneligdragavOxfordogCambridge.

Jegtokmegtilansiktet.«Jegvarvelpårettstedtilrett tid.»

«JegtroddekanskjeKernickhaddehattnoeåutsettepå deg…»

«Hanvirketskuffetoveratnoenkomhamiforkjøpet.»

«Jegfikkogsådetinntrykket.»Mannenkominnidet svakelysetogsmilte.«Jegbørvelpresenteremeg.David Rossiter,parlamentsmedlem.»

Jeggikkborttilham.Hanvarhøyoggaetmyndig inntrykk.Midtiførtiårene,iskreddersydddress,oghan utstråltevarmepådenmåtenflinkepolitikeregjør.Han haddedetfastehåndtrykkettilenmannsomleveravåmøte

mennesker,ogholdthåndamiibeggesine.Hudenvarvarm, mengifteringenvarkald.

«Værsågodogsitt,»sahan.Jegsattemeg,ogetteren kortpausegjordehandetsamme.«Interessant.»

«Hvada,Mr.Rossiter?»

«Jegpektepåplassentilvenstreformeg,ogduvalgteden tilhøyre–ogkallmegDavid.»Jegsmilteogkjenteensvak verkingbakbeggeøynene.«Dulurersikkertpåhvorforjeg badegomåkommehit,Aidan.»

«Waits,»sajeg.«Jegantaratdetikkevarforhyggens skyld.»

«Greit.Waits,følgerdumedpåpolitikk?»

«Barenårjegikkekanunngådet.»

Hansmiltepånytt.Nårhansmilte,såhanrettpåmegog forsikretmeghvergangatjeghaddesagtnoehansyntes varmorsomt.Påavisforsiderhaddejegsetthammøtekrigsforbryteremeddetsammeuttrykket.

«Jegvilleikketadetforgittatduvethvemjeger.»

«DuerparlamentsmedlemDavidRossiter.»

«Oghvavetduomkarrierenmin?»sahanogkjæltemed detnestsisteordet.

«Baredetsomståriavisene.»

«Duvetvelbedreenndeflesteatmanikkeskaltrodet somståriavisene.KonstabelAidanWaits,korruptpolitimann…»

Jegignorerteham.«Farendinsattogsåiparlamentetog gjordeengreijobb.Menduvarmeridealistiskanlagt,og dabrorendinbegynteitoppolitikken,fusketdufremdeles somskrankeadvokat.Duvarungdadugiftetdeg,ogdet fungerte.Mendetbørvelkunnefungeremedenvodkaarving.»

Smiletpånytt.

«Dubegynteipolitikkenpåetlittmerkeligtidspunkt. Toryenehaddeværtiopposisjonifireår,ogdetvarteifire tiletteratdublemed.Mendugalikeveltroverdighettil dengamlegarde.Duvarikkespesielttrofastmotpartiet, gikkinnforhomofiltekteskapogkvinnersrettigheter.Inn-

vandring,tilogmed.Akkuratvillnoktilåbliutnevnttil regjeringen.Detkomikkesomnoenoverraskelsedaduble justisminister,iogmedatduhaddebakgrunnfrajussen.Og detskadervelikkeatduerenbrukbartutseendefamiliefar medtopenedøtre.»

«Duburdeskrivebiografienmin,»sahan,ogdetsiste ordetblehengendelittiluftadahansåatjegskalvpåhendene.Hanreistesegutenånøleogskjenkettostoreglass konjakkfraenlitenbarihjørnetavrommet.

«Takk,»sajegdahangamegdetene.

«Oghvorhørerdutil,politisksett?»spurtehanogsatte segigjen.

«Jegsittermestpågjerdet.»

«Erduhjemmesitter?»

«Politikkvirkerbareforvagttilåløsedeproblemenejeg trefferpå.»

Hantokenslurk,skylletvæskenrundtimunnenetøyeblikk,ogsvelget.«Duredderhellerverdenénpersonavgangen?»Jegnikket.«Deternoknoeidet.»Hanskiftetstilling. «Javel,hvahvisjegfortaltedegoménperson?Énperson somharetdesperatbehovforåreddes?»

«Davillejegsvartatdetfinnesfolksomgjørsåntbedre ennmeg.»

«Ogjegharalleredesagtatjegikketrorpådetsomstår iavisene.»

Jegtokenslurk.«Jegvillegjortsågodtjegkunne,mendet erikkenoedengamlegrådressenbortigangenikkekunne klart.Sannsynligvisbedre.»

Hansåuttilålikesvaret.

«Waits,sakenerfaktiskdenatduerdenenestesomkan hjelpemeg.SiernavnetZainCarverdegnoe?»

Jegsvarteikke.

«Imorges,»fortsattehan,«snakketjegmeddinoverordnede.SuverenkarsomheterParrs.»

«Hvorforharikkejeghørtnoeomdetførnå?»

«Duharholdtdegutaforallfarvei.EtterforskerKernick måttebrukenoentimerpååfinnedeg.»

«Ja,detvarjofintathanordnetdetsådiskré.Den BMW-enstakksegikkeutidetheletatt.»

«Beklagerdet.Spesialtjenestenerforvanttilågåiettmed mervelhavendestrøk.»

«Mensjeggikkiettmeddemertvilsomme.»

«Deterderforduerher…»

«JegkanikkesnakkemeddegomCarverførjegharsnakketmedoverbetjentParrs.»

Rossiterbetraktetmegetøyeblikk,ogsåtokhanenmobil oppavjakkelommaograktedenmotmeg.

«Jegvilhelstatdutasternummeret,»sajeg.

Hansmilte,bladdegjennomadressebokaogventetpået svar.SomvanligtokParrsdenmedengang.

«JegharWaitshernå,»saRossiterimobilen.«Serhelt riktigut.Veldigekte.Toktilogmedimotendrinki arbeidstiden.Menhannekteråsnakkemedmegførhan harsnakketmeddeg.»Hanraktemegmobilen,ogjegtok imot.

«Sir.»

«Waits,»saoverbetjentParrs.Denskotskedialektenlød somendypknurring.«Duskalværepådittmestimøtekommendeoverforministeren.Visnakkesimorgen.»Kontaktenblebrutt,ogjeglevertemobilentilbaketilRossiter.

«ZainCarver,»sahan.

«Narkohandler.»

«Oghvaslagstilknytningharhantildeg?»

«Ensvaken,hvisjegharflaks.»

«Jobbendineråkommeinnpåham?»

«Jegfårfølelsenavatjobbenminholderpååforandre seg.»Hansvarteikke.«HvisCarverlykkes,ergrunnenat haneretunntak.Enforretningsmannomgittavbøller.Jobbenmineråseomdetkanutnyttes.»

«Hvordanda?»

«Påtremåter,egentlig.Underdenrettetypenpressvilhan kanskjetystepåandreibransjen.Hanerikkedenstørste ellerdensmarteste,menhankankanskjevelteensomerdet. Ellersåkanhanfortelleosshvilkepolitifolkhanharpåløn-

ningslista.Mendenmestinteressantemulighetenerathan bareeretskalkeskjul.»

«Etskalkeskjulforhvada?»

«Hankanhati–tolvfolkoversegsomvialdriharhørt om.»

«Jeglurerpåenting:Hvaharduigjenforaltdette?Navnetditterjotrukketnedisøla…»

«Navnetmittvarikkenoesærligfrafør,heller.Hvagjør jegher,Mr.Rossiter?»

Hantokennyslurk.Jeghørtetennenehanskollidere medglasset.«Hvavetduomdatterenmin?Denyngste,Isabelle.»

«Penjente,ganskeung.Atten,nitten?»

«Hunersytten,»sahan.«Oghunharrotetsegborti denneCarver-typen.»

«Daerhunumyndig.Sendenpatruljebilforåhente henne.»

«DetvardetoverbetjentParrsforeslo.Jegerreddvimå gålittmerfølsomtfram.»Jegsåfeiteregndråpertreffeglassrutenerundtoss.Inoensekunderkunnejegskilledemfra hverandre,førdeblestørre,raskere,tilhelerommetvar omkransetavetutydeligslør.Jegventet.«EnsåleselystenkarsomdeghuskerkanskjesistIsabellevarpånyhetene.»

«Hunkollapset,»sajeg.«Avutmattelse.»

Hanrørtesegikke.

«Selvmordsforsøk?»

Hannikket.«Isabellelideravdepresjon.Deterendelav arvenframorssiden.Hunhargjortflereforsøk,meningen sågrundigesomdetsiste.Detvarformyeblod,formye oppstyrtilatvikunneholdeaviseneunna.Såvigadem utmattelse.»Hanstirretutetstedtilhøyreformegoggjennomlevdealtsammenpånytt.«Jegtokselvkontaktmed redaktøreneogtryglet.»

«Skjønner,»sajeg.

«Gjørdudet?»svartehan,førhanmildnetdettiletannet spørsmål.«Vetduhvasomerdetenestesomerverreennat

datterendinstikkersegselvihalsen?»Jegristetpåhodet. «Athunvåknerigjen,kommerhjemoghaterdegforatdu reddetlivethennes.»Hantømteglasset.«Hunsnakkettil meg,Waits.Hunsaathunforstolidelsensin,forstoatdet villekommemørkedager.Ogsaveldigroligatdetteikke varenavdem.Huntenkteklartogkunneikketilgimegat jeghadderingtettersykebilen.»

«DetskaletskikkeligfalltilforatdatterentiletparlamentsmedlemskalhavnehosensånnsomZainCarver.»

«Etskikkeligfallhardetvært,»sahan.«Hunhavnet bortidemviaenvenn,trorjeg.Såvidtjegvetharhunbodd der,iFairview,ienmåned.»

«Enmåned?»Hansaikkenoe.Fairviewvarnavnetpå husettilZainCarver.Enstor,viktorianskbygning,sørfor byen,ietområdemedmangestudenter.Stedetvarberyktetforfestenesombleholdtder,medaltogallefralekkerbiskenerfrauniversitetettillokalekjendiser.«Jegvetikke hvaParrsharsagt,menordrenemineharværtåholdemeg iutkanten.Jegharsettleveringavkontanter,hardrukket medlangerepågatenivå…»

«Ogdugjørenutmerketjobb,»sahan.«Fraidagavhar dunyeordrer.Duskalvasseuti.Fåskittunderneglene.Ta kontaktmedhovedpersonene.»

«Ogdatterendin?»

«Jegkanikkerisikereathunblirhentethjemavpolitiet.»

«Ikkeforåværeufin,sir,menavisenehørtepådegén gang,sådekommertilåhørenestegangogså.Oghvagjør velegentligenskandalehvisdukanfåhennehjemigjen?»

«Skandale?»sahan.«Jeghaddegittframegjobbenpået øyeblikkhvisdethaddefåtthennehjem.»Jegtroddeham, menburdeskjøntatnoeskurret.HansnakketomIsabelle somomhunalleredevardød.Hantoksegsammen.«Jeg kanikkeværedensomfårhennetilåskadesegselvéngang til.Skjønnerdu?»Jegvillekanskjegjortdethvisjeghadde settansiktethanstydeligere,menvisattimørke. Jegtrakkpåskuldrene.

«Duerenungmann.Barevent.Dukommertilåville gjørehvasomhelstforbarnadine.»

«Hvavilduatjegskalgjøreforditt?»

Hanstanset,somomhanikkehelthaddetenktgjennom detennå.«Kandukommedegtettinnpåhenne?Kanduse etterathunhardetbra?»

«Jegkunnetilogmedspørrehennehvordandetgår.»

«Jegvilhelstikkeatdutardirektekontakt.»

«Dugjørdetikkeakkuratlett,Mr.Rossiter.»

«Jegvilikkehanoeavatdatterenminblirhentethjem motsinvilje.Ogsåabsoluttikkeavpolitiet.»

«Detvillehunikkevisstnoeom,»sajeg.«SelvSpesialtjenestenbortigangenslitermedåskjønnedet.»Hansvarte ikke.«Du,detteerbrutaletyper.»

«Hvatrorduhunblirutsattforder?Sex?»Ordetkostet hammye.

«Jegvetikke,menjegtroregentligikkedet.Carverser segselvsomengentleman.Enforretningsmann.»

«Detmådaværebra?»

«Kommeranpåhvaslagsforretningsmennduharhatt medågjøre.Jegvillenoksagtatdetgjørhamfarlig.Detfinnesandremåteråutnytteenjentepå,spesieltenjentesom haretkjentnavn.Detfinnesandrelangereibyensomville gitthennedårligbehandling.Dahaddehunværthjemme allerede,iterapi,uansetthvormyehunhaddehatetdeg.»

Hananstrengtesegforåoversestikket.«MenZainCarver?»

«Hanerannerledes.Determersannsynligathanvet hvemhuner.Mersannsynligathankansjarmerehenne. Hanselgeråtteog…»

«Åtte?»

«Heroin,»sajeg.«Herdenåttendebokstavenialfabetet. Deteretbrukbartproduktnavn,menframforaltlyderdet meruskyldigpåetgatehjørneelleriennattklubb.»

«Heltutelukket.Isabelleharhattproblemer,menhun villealdribrukt…»

«Ingenavdemvilledet,førdegjørdet.Uansetterdeten

universitetsby.DesisteåreneharCarvergjortdetbramed festdop.Vethanathunerdatterendin?»

«Determulig.»Hansvelget.«Selvomhunvanligvis skammersegoverdet.»

«Selvomhangjørdet,erhanpåveldigtynnis,forhan kanikkeviteomdubarefårhennehentethjemigjen.»

«Hm,»sahanogfikletlittmedgifteringen.

«Harhunrømthjemmefrafør?»

«Baretilfemstjernershotellermedkredittkortetmitt.»

«Ogharduetbildeavhenneinnenrekkevidde?»

Rossiterstakkhåndaibrystlomma.Hantokframetfoto ograktedettilmegmeddenandrehåndakrummetrundt det,somomhanbeskyttetenåpenflamme.Isabellevaren blek,penjentemedmellomblondthårogintelligenteblå øyne.Påbildetstirrethunoverkameraet.Pådensomholdt det,regnetjegmed.

«Du,»sahanogbøydesegfram.«Jegbeklagerdenspøkenisted,omatdudrakkmedlangerne.Duerheltsikkert underetenormtpress.»

Viblesittendetauseenlitenstund.

«Trengerdunoemerframeg?»spurtehan.

«NavnetpåvennensompresentertehenneforCarver?»

«Jeghardessverrealdrimøtthenne.»

«Henne?»

«Ham,vedkommende,sammedet.»

«Kanskjekonadi…»

«Alexaerikkefrisk.Hunskalikkeplagesmeddette.»

«Neivel.Oghvorforerdusåinteressertnå?»Hanhevet etøyebryn.«HvisIsabelleharværtborteienmåned?»

«Observantavdeg,»sahanogbettennenesammen.«Du kanlikegodtfåvitedet.Jegutkjemperenkrigpåtofronter,Waits.Alexaliderogsåavdepresjon.Viharhattdet… anstrengtenstund.JegerreddIsabellehavnetlittpåsidelinjen.»

«Hvordankanjegkontaktedeg?»

Hanraktemegetvisittkortmedpregettekst.Jeglotfingreneglioverdeforhøydebokstavene.

«Pådetnummeretfårdutakimegnårsomhelst,dagog natt.»

«Javel,takkfordrinken.Jegtarkontakt.»

Dajeggikk,satthansammensunketisofaen.Hanvirket utslittogribbet.

Rubik’svarengrotteliknendebaravdentypensomutviklersegtilennattklubbutoverkvelden.Isineærligeredager haddedenkunnetkonkurreremedHacienda,medbookingavallesomvaråregnemedavpost-punk-band.Den tidvarforlengstforbi.StedetlåiensidegatetilTheLocks, medutsikttilenkanalsomgikkgjennomhelebyen.Selve ølhallenhadderød,glødendebakgrunnsbelysning,heltuten direktelysiåpningstida.Detvarenavdestørsteølhallene ilandet,medplasstilnoentusenmenneskerføralbuene begynteådultebortihverandre.

Dehaddefirebareritreetasjer.

Desistetreukenehaddejegholdtøyemedbarsjefen.Han varenstormannsombrukteskjeggstubbenesometmoteplagg,oghaddepermanentettermiddagsskygge.Hanvirket beregnendeogoppmerksom.Allermestpåfredagskveldene, nårhanlevertestorenarkopengesummertilenavZainCarversansatte.Jeghaddeslåttfastatdopenblelevertdit, ogatbarsjefensenerefordeltedentildeandreklubbenei området.

Detvaretsnedigopplegg.

Skalduskjulenoenfåfolksomerhøye,gjørdudetbest blantnoenfåtusensomerfulle.ForZainCarverbetydde detatbarsjefensattmedhelerisikoen.Hanserverteetbredt utvalgfestdopavallesorterogslag.Hveravdemhaddesitt egetnummersomnavn.ColavarTre,EcstasyvarFem,Ket varElleve.Kundeneholdtoppriktigantallfingreogfikk serveringutenatdopblenevntidetheletatt.

DenegentligehemmelighetenbaksuksessentilCarvervar athanhaddemertilfellesmedenhvitsnippforbryterennet

råskinnpågata.Hanfikkrettogslettlevertetproduktden enedagen,oghentetpengeneenannen.Dermedvardenne menneskeligefaktorenmedIsabelleRossiteretinteressant avvik.

Idagskulledetbetales.

PågrunnavmøtetmedDavidRossiterhaddejegkommet forsenttilåseselveoverleveringen,mennåvarsituasjonen enannen.Detvarpåtideågårettpåsak.

Jeghaddeingenproblemermedåfinnejentasomfungertesombud.Hunskiltesegutvedbaren,derhunbestilte sinsedvanligebarevodkaiethøytglass.Hunhaddesvarte tightsoglave,svartestøvler,ogmellomknallrosaleppestift blinketetwattsterktglis.Hunhaddelangt,kastanjebrunt hårogvarkleddienklassisk,semsketjakkesomsannsynligvisvareldreennhenne.Hunvarnoeforsegselv,etsted tidligitjueårene,etkroneksempelpåhvordanmanskulle gjemmesegiåpentlende.

Dajegveltetdrinkenhennes,tokhundetpent.Etøyeblikksperrethundeviftetetteøyevippenesjokkertopp.Men hunfangetlikerasktbarsjefensoppmerksomhet,bestilteen nyogiførtesegdenavmåltelikegyldighetensomjegregnet medatjobbenhenneskrevde.

«Beklager.»

«Gårbra,»sahun.

«DeterCath,ikkesant?»Hunnølteetøyeblikkførhun snuddehodetogsåpåmeg.«JegtrorvimøttespåenavfestenetilZain…»

«Jaha.»Utenspørsmålstegn.

«Jo,menbareveldigkort.»

JeghaddefaktisksetthennesnakkemedCarveretpar ganger,menhaddealdrimøttnoenavdem.Detriste,gjennomsnittligejentenesomstolangsveggenepåfestenehadde sagthvahunhet.Desnakketomhennesomomhunvar berømt. Cath, sade, hunerenavfavorittenehans.Hun haddebegynttilværelsensomdem,langsveggene,utenå kjennenoen,ogsåjobbetsegfram,frafestjentetilmakker. Deantokatdetvariherdighetensomhaddegjortforskjel-

len,atdekanskjekunneståpåmerpåfesteneognærmest tvingeseginnihennesrolle.Deskarpesteavdemvillekanskjeskjønnetidsnokatderestidaldrivillekomme.

Barsjefengahenneennydrinkogskultepåmegisamme slengen.Etminnedukketopp.Jegsyntesjegkjenteham igjenfraetellerannetstedoglurtepåomhankjenteigjen meg.Catherinevirketroligeresåsnarthunfikkdrinkeni hånda,ogsnuddesegmotmegmedetganskepentsmil.Det varmilevidtfradetskinnende,påtatteglisetfratidligere. Hunhaddedensammeevnensomdestoreskuespillerne,å leggeakkuratnoksannhetinnihverrolletilatdetbleoverbevisende.Selvnårhunskiftetrollemidtiensetning,var beggelikesannefordet.

«Vel,»sahun.«Nåkommerjegihvertfalltilåhuske deg…»

«Lamegfåbetaleforden.»

«Nestegangduvelterdrinkentilenjenteforåkjøpeen nytilhenne,passpåathunikkedrikkerpåhuset.»

Hunsnuddesegforågå.

«Ellershaddeduikkesnakketmedmeg,»sajegtilryggen hennes.

Hunsnuddesegigjen.«Detkanveltenkes?Duklerden blåveisen.Ansiktetditthaddeværthåpløstuten.»

«Hvergangdenbegynneråforsvinne,gårjegutogleter etterenny.»

«Akkurat.Du,jeglurerpånoe,eh…» «Aidan.»

«Aidan.»Hunsluttetåsmile.«Prøverduåhavneitrøbbel?»Jegsvarteikke.«Såduvasserikkerettutifarlige greiermedvilje?»Øynenehennesflyttetsegborttilbarsjefenogtilbaketilmeg.Jegkikketbort.Hanstomed armeneikorsoverdendigrebrystkassaogfulgtemedpå oss.

«Nei,»sajeg.«Klartjegikkegjør.»

«Daviljeggidegetråd.»Hunkomnærmere.«Drahjem. Unngåennyblåveis.»

«Somdusa,ansiktetmitthaddeværthåpløstuten.»

Øynenehennesgledborttilbarsjefenigjen.«Håpløster nokkanskjeåforetrekke,du.»

«Beklageratjegforstyrretdeg.»

Barsjefenvartilfreds,trakksegunnaogbegynteåservere enjentegjeng.Catherinegrepglassetsitt,tokengodslurk ogsattedetfrasegigjen.Samtidigstakkhundiskréetkort underdet.

«Dukannokfåspandereendrinkpåmegengang…»

Smiletvarblittbredtoggloreteigjen,menjegtroddeatjeg etøyeblikkhaddesettektevare.

«Jeghaddesikkertbareveltetden.Hadetbra.»

Hungikkgjennomrommetmedlange,nydeligeskrittog forsvant.

Jegdrotilmegkortethunhaddelagtigjenunderglasset ogventetenlitenstund.Sågikkjegutogbortgatatilrommetjegleideogboddei.Jegkastetdenknusteklokka,tok littspeedogskiftet.

Dentredjeogutslagsgivendefeilenvarbareminegenskyld. Etterdetvarjegheldigsomidetheletattfikkjobbenmed ådilteetternarkopengeinnsamlerefrabartilbar.

Jeghaddejobbetnatta,tilogfra,inoenuker.Jeghadde tryglettilmeg,rappetoglåntbortdagvakteneforåfånattskift.Jegelsketåsebyen,stedetjegkjentesågodt,forvandle segtilnoeannetitimenemellomnipåkveldenogfemom morgenen.Smilefjesene,sombarnhaddesmurtutovervinduene,gjennomlystavneon.

Jegliktefolka.

Devarunge,fulleogforelsket.Jentenevarsomlynnedslagogguttahaddedetikjeften.Transene,gotherneog homoenetoknattatilbake,skaptevariasjonihovedgata, skrekikor,ordjegikkeengangskjøntehvabetydde.Ogdet fungerte.Holdtmegnoeinærhetenavedru.Noeinærhetenavproblemfri.

Sjefenvardetenesteproblemet.FørstebetjentPeterSutcliffe.Hanhetvirkeligdet.Kanskjehanvarfortaptsåsnart deskrevdetpåfødselsattesten.Kanskjehanbleertetda hanvarliten,heltfrabegynnelsenforbundetmedTheYorkshireRipper,ensomvargjenstandfornasjonenshat.Uansetterdetnavnettilenkødd,oghanoppfylteabsoluttalle forventningene.HanblekaltSutty.Kallenavnetbidrotilå unngåmisforståelser,mengjordeogsånarravlysfølsomhetenhans.

Suttyvarbleksometlik,ogallergiskmotdagslys.

Jeglærtemyeavham,ogikkealtvarlikebra.Jegbegynte åjobbenattamedenromantiskforestillingomnattelivet somrasktkollidertemedvirkeligheten.Jegvissteingenting

omvampene,langernesombarekomframomnatta,ogjeg haddeikkepeilingpågjengene,påhvemsomsolgtehva,og hvordanmansåforskjellpådem.Deenestejegkjenteigjen, varsmilerne.Deblekaltdetfordidehaddeto–trecentimetermedarrvevihvermunnvik,derlangernehaddeskåret dem,haddemerketdemforforsenbetalingellerforåvære frekkeikjeften.

Suttyvisstehvemsomvar rushboys oghvemsomvar whalleys,barepåhvordandeplystretforåfåoppmerksomhet.Suttykjenteigjenen burnsider somhaddedrevetfor langtsørover.HankunnepekeutinnsamlerjentenetilKjeden,sirenene,somgledfraklubbtilklubb.Oghanhadde ennestenovernaturligneseforbråk.Detvarnatttilsøndag, menbaresåvidt,mellomklokkatoogtre,ogvijobbetpå OxfordRoad.Gataknyttetstudentboligenetiluniversitetet, ogsåuniversitetettilsentrum,ogdenvarvitnetilbådedet besteogdetverste.Gatejenterogkundenederes,langereog brukere.

Gataførerogsåtilenavbyensmestbejubledelandemerker.Karrimila.Hundrevisavpakistanske,bangladeshiske ogkashmirskerestauranter,veggiveggsålangtøyetrekker. Etfrodig,levendeogmangfoldigmuslimskmiljø.Detvar interessantpågrunnaventeknikkvihaddebegyntålegge merketil.

«Densjalgreia,» somSuttykaltedet.Ungekvinnersom gikkmedburka,somvaretvanligsyntilalledøgnetstider igata,foråkamuflerebevegelsenesine.Avogtilbrukte langereplaggenetilåselgefra,ognoenavdemernervøse metamfetaminbrukernehaddeogsåbegyntåbrukedem. DetgjordeSuttyrasende.Muligensmørkhudet.Muligens misbruker.Dobbeldoseavfiendenhans.

Vistovedennattåpenkioskogdrakkkaffemenshantok segenrøyk.Handultetmegisidenognikketrettfram.

«Derharvijentavår.»

«Hva?Hvor?»

Hanpektepåenlitenkvinneisvartburkapådenandre sidenavveien.

«Jegsynesdetserutsomnoensomerpåveihjem.»

«Komigjen,»sahanogkryssetmellombilene.Hanga demetallmenngyldigtegnmedhånda,ogjegsatteetter. Hansmåløpbortvedsidenavkvinnen,stiltesegforan henneogstengteveien.Hunprøvdeågårundtham,men hanløftethånda.

«AllahuAkbar,»sahan,fortsattandpusten. Kvinnensvarteikke.

«Komigjen,»saSutty.«Avmedtoppen.»

Kvinnensåsegtilbeggesider.Hunvirketfanget.Tilslutt tokhunavsegdetsvartehodeplagget.Hunhaddeganske tynthår,sammefargeogkonsistenssomhøy.Hunvarhvit, heltklartmisbruker,nestenmedsammeblekehudfargesom Sutty.Dajegkombortpåsidenavdemsåjegathunvar merket.Deto–trecentimeternemedarrvevimunnvikene.

«Tørkavdeggliset,»saSuttyogloavsinegenspøk. Kvinnensuttrykkforandretsegikke.«Vilduvisemeghva duharihånda,lillevenn?»Kvinnenshøyrehåndvarhardt knyttet,oghunholdtdenrettned.Hunløftetdenmotvillig ogåpnetden.Hunhaddetosvette,sammenkrølleteti-pundsedler.Suttytokdemfrahenneogsa:«Takkskalduha,»og snuddesegforågå.

Hunstirretnedpådentommehåndasi.Ogsåsnuddehun seg,forvirret,motmeg.

«Sir,»sajegetterham.Detlødsvakt.«Sir…»sajegpå nytt.Dahanikkesnuddeseg,roptejeg:«SUTCLIFFE.»

Dastansethan,ogsåpåmeg.Hanvaruttrykksløs.

«Dukanikkegjøresånn,»sajeg.Etøyeblikkrørtehan segikke,barestostilleblantmenneskenesomstrømmet forbiosspåfortauet.Tilsluttnikkethan.Gikkborttiljenta, fikletilommeneoglevertetilbakesedlene.Såtokhanhenne iarmenogdrohennemotmeg.

«Ransakhenne,»sahan.Jegsåpåham.«Ransakhenne. Deterfaenmegenordre.»

Jegsnuddemeg,motvillig,motkvinnen.Folkgikkrundt oss,prøvdeåstyrelangtutenomSutty.Hunrakteuthendeneigjenogåpnetdenmedpengene.Mennå,mellomsed-

lene,vardetpressetenposemedcolasomikkehaddevært derfør.Suttykomnærmereogrynketpanna,somomhan varoverrasket.

Hansmattet,vriddearmenhennesbakpåryggenogsatte håndjernpåhenne.Menshansleptehenneoverveientilen ventendepatruljebil,sendtehanmegetstygtsmil.

«Braatjeglevertetilbakedepengene,hva?»

Hungråtibilen.Vifikkhenneregistrertoglevertedopet sombevis.Jegsletikkemednevneverdigdårligsamvittighet.DagenettergikkjeginnipolitihusetiCentralPark, registrertemegogtokheisenoppisjetteetasje.Jegtastetinn sikkerhetskodenminogfortsatteinnpådetstengteområdet derdehaddebeslaglagtnarkotikaibevisskap.Jegtokkokainenogbyttetdenmedtalkumpulver.Detvillenormaltvært dethele.MentilfeldigvisgjordejegdetdendagendaoverbetjentParrsfikkskapeneovervåket.Jeghuskerhvordanjeg gikkbortoverkorridorenmedblodetbrølendeiørene.

Såhørtejegentynn,sprukkenstemme.«Unnskyld,konstabel…»

Jegskjøntedetmedengang.Jegsattvettskremtutafor kontorettiloverbetjentParrsitotimer.Dahanåpnetdøra ogbamegkommeinn,vardetførstegangvihaddesnakketsammen.Hanbamegsitte,ogsåvalgtehandetjegetter hvertharlærtmegåsepåsomenrendyrketParrskhandlemåte.

Hansaingenting.

Visattderitaushettiljegikkeholdtutlenger.Jegfortalte hvasomhaddeskjedd,ogerkjenteatjegavsluttetkarrieren minalleredeførdenhaddebegynt.Hanmotsamegikke, mendajegvarferdigmedåsnakke,dahanlentesegtilbake foråtenkesegom,syntesjegatjegsåetglimtavinteresse.

Denskotskedialekten.«Trorduikkereglenegjelderfor deg,Waits?»

«Sutcliffe…»

«JegskaltamegavSutcliffe.Jeghartattentittpårullebladetditt.Deterfaktiskikkesåverst,selvomduharen hangtilalenegang.Duermuligensdetjegeruteetter.»

«Sir?»

«Lamegsidetrettut,gutt.Jegskalgidegtoalternativer.Skaljegværeheltærlig,viljeganbefaledegåvelgedet første.»Jegventet.«Jegkanavskjedigedegherognå.Sikte deg.Prøveåfådegdømtogvisedeginnsidenavencelle.Jeg tarisåfallsakentilpressenogså,fortelleratduerkorrupt. Gjørdetumuligåansettedegrestenavlivet.»

«Oghvaeralternativet?»

«Dukangjøreenørlitenjobbformeg.Ryktetomhvadu gjordeharforlengstspreddsegtilhelestasjonen.Førlunsj erdetoverhelebyen.Detkanværenyttig.»

«Hvordanda?»

Hanbøydesegfram.«Jegtrengerensomvirkerkorrupt.»

Hangamegplanenikortetrekk.

Hanfortalteatdetvarendårligskjulthemmelighetat ZainCarverhaddepolitifolkpålønningslista.Vihadde hattårevismedforsvunnebeviser,mislykkede,bortkastede razziaerpåstederhaneide.Jobbenminskulleværeåfinne uthvemhanhaddeilomma.Jobbenminvarålekkefalske opplysningerogleggeutfella.

«Uansett,»sahan,«blirdususpendertmedumiddelbar virkningipåventeavrettssaken.Ingenetterforskningsoppgaver.Godtidtilåbevegedegrundt.Godtidtilåskaffedeg kontaktmedtvilsommetyper.»Hansendtemeghaismilet sitt.«Hvisduvelgeråjobbeformeg,hvisdufårdettil,kan desiktelsenevisnakketombareforsvinne…»

«Ogduanbefalermegåvelgedetførstealternativet?»

«Detførstealternativetkommertilåødeleggekarrieren din.Detandrekankommetilåødeleggelivetditt.»

«Nårvilduhaetsvar?»

«Visierdetsånnatjegbegynneråskriveutsiktelsen.»

Hantokenkulepennogklikketpåden.«Hvisduikkevil ifengsel,lardumegikkekommetilnederstpådetteskjemaet.»

Detførstealternativetvarille,mendetvardetmedcella somvirkeligskremtemeg.Jeghaddevokstopppåinstitusjon.Jeghaddefåttmindoseavkøyer,spisesalerogportfor-

bud.JegsåpåParrs.Hanskrevfort,ogdajegsåordenepå arket–sammensvergelse,grovtsvik–forstojegatjegegentligikkehaddenoevalgidetheletatt.

«Jeggjørdet,»sajeg.

Jegtroddejegikkehaddenoeåtape.Ibegynnelsenlikte jegtilogmedtankenpååforsvinneinniKjeden.OverbetjentParrsvarsåreddforatjegskullebliavslørtatdetnestengrensettilparanoia,ogbaretrepersonervissteatjeg haddeblittspaner.

Jegsaoppleilighetenogsattesakeneminepåetlager.Jeg skulleflytteinnibyen.Midtisentrum,derjegkunnegåfra bartilbarogfølgeetterKjeden.Jegtenktegrundiggjennom hvajegskullesitilfolkeneidetgamlelivetmitt,mendajeg fortaltehunjeghaddeliggetmedenstundatjegskullereise bort,lohun.

«Reisebort?» sahunogslengtetingenesineienbag.«Du haraldriværther.»

Jegsluttetågåpåjobb.Jegbareforsvant.Deslappenhistorietilpressen,ogalletroddedetdelesteommegiavisene.

AidanWaits,korruptpolitimann.

JeglektemedkortetCatherinehaddelagtigjenibaren. DetvareninvitasjontiletnachspieliFairview.Husettil ZainCarver.Jegkunnedraditikveldogbegynneåleteetter IsabelleRossiter.

Jegfantenflaskevinogfikkpåmegjakka.Speedenga megetumiddelbartløft.Jegstoenlitenstundvedvinduet, pustettungt,såutpådeendeløsebykvartalene.Femtietasjermedopplystevinduersomikkeblunketenenestegang.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Joseph Knox Sirenene by Cappelen Damm AS - Issuu