Lyssjakten
JoséSaramago Lyssjakten
OversattavKjellRisvik
JoséSaramago
Originalenstittel: Claraboia OversattavKjellRisvik
©JoséSaramago&EditorialCaminho,S.A.Lisboa2011
ByarrangementwithLiterarischeAgenturMertinInh. NicoleWitte.K.,FrankfurtamMain,Germany
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-40553-3
1.utgave,1.opplag2016
Omslag:MarianneZaitzow/Affair Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
InnkjøptavNorskkulturråd.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminneomJerónimoHilário,minbestefar
Iallesjeler,somiallehus,liggerdetnoeskjultbakfasaden. RaulBrandão
Gjennomdeflagrendeslørenesomhaddetattboligisøvnenhans,hørteSilvestredenførsteskramlingeniservise,og hankunnehasvergetpåatdetskimretlysgjennomdestore maskene.Hanholdtpååbliarg,mensågikkdetoppfor hamathanbarevariferdmedåvåkne.Hanblunketiherdig,gjespet,bleliggendeurørligogmerkethvordansøvnenlangsomtmåttevike.Medetrykksattehansegoppi sengen.Hanstraktepåsegsådetknakteiarmene.Under trøyenrykketdetskjelvendeiryggmusklene.Hanhaddeen kraftigoverkropp,store,fastearmer,ogsenesterkemuskler overskulderbladene.Musklenehaddehangodbrukfori sittyrkesomskomaker.Hendenevarsomforstenet,huden ihåndflatenesåtykkatmankunnestikkenålogtrådgjennomdenutenatdetblødde.
Ienlangsommerebevegelsesvingtehanbenautavsengen.Detynnelåreneogkneskålene,somvarhvitefordi buksebenagnissetborthårene,gjordeSilvestredypttristog mismodig.Hanvarstoltavoverkroppen,javisst,menbena varhanrasendepå,devarsåspjæleteatmanikkeskulletro devarhans.
Menshansattderogstirretmotfallentpådebareføttene pågulvteppet,kløddehansegidetgråsprengtehåret.Så lothanhåndenglioveransiktetogkjentepåknokleneog skjeggstubbene.Motvilligreistehansegogtoketparskritt overgulvet.Hanhaddeenganskesnodigskikkelse,stavrendepåbensålangesomstylter,iunderbukseogtrøye,en hårmankesomvarisprengtsaltogpepper,endiger,krum
neseogsådensværeoverkroppensombenaknaptkunne bære.
Hanspeidetetterbuksen,menfantdenikke.Dastrakte hanhalsenmotdørenogropte:
–Mariana!Du!Hvorerbuksenmin? (Stemmeinnenfra.)
–Jegkommer,jegkommer!
MåtenMarianagikkpå,vitnetomathunvartykkog ikkekunnebevegesegfort.Silvestremåtteventeengod stund,oghanventettålmodig.Konendukketoppidøren: –Hererden.
Hunkommedbuksenfoldetoverdenhøyrearmen,en armsomvartykkereennbenatilSilvestre.Ogsålahun til:
–Jegskjønnerikkehvadugjørmedbukseknappene. Hverenesteukeblirnoenborte.Jegmåvisstsnartfestedem medståltråd…
Marianasstemmevarliketykksomsineier.Oglike åpenhjertigoggodmodigsomøynene.Detstreifethenne ikkeathunskullehasagtnoevittig,menmannenhennessmiltemedallerynkeneiansiktetogdefåtennenehan haddeibehold.Hantokimotbuksen,trakkdenpåseg underkonensoverbærendeblikkogvartilfreds,nåsom antrekketfikkkroppentilåvirkemerordentligogvelproporsjonert.SilvestrevarlikeforfengelignårdetgjaldtkroppensinsomMarianavarlikegladmeddetnaturenhadde forunthenne.Ingenavdemgjordesegnoenillusjonerom denandreogvisstegodtatungdommensglødforalltid haddesluknet,mendeelskethverandrelikeømtogkjærlig somdadegiftetsegfortredveårsiden.Ja,kanskjevarkjærlighetenendastørrenå,dadenikkelengerhentetnæring fraenvirkeligellerinnbiltfullkommenhet.
Silvestrefulgteettersinkoneutpåkjøkkenet.Hanforsvantinnpåbadetogkomtilbaketiminuttersenere,nyvasket.Hanhaddeikkegreddseg,fordetvarumuligåtemme luggensomtronet(troneterdetretteordet)påhodet –«skipsmoppen»,somMarianakalteden.
Detokaffekoppenestoogdampetpåbordet,ogdetluktetgodtogfrisktogrentpåkjøkkenet.Marianasrunde kinnglinset,ogdenfetekroppenvaggetogdissetnårhun gikkrundtirommet.
–Dublirtjukkereogtjukkere,kjerring…!
Silvestrelo.Marianalomed.Somtounger,rettogslett. Desattesegtilbords.Drakkdenvarmekaffenlangsomt, slurpethøytformoroskyld.Hvemkunneslurpehøyest?
–Nå,hvablirdettil?
NåloikkeSilvestremer.Marianableogsåalvorlig.Selv kinnenevirketmindreblussende.
–Jegvetikke.Dubestemmer.
–Jegsadetaltigår.Såleneblirbaredyrereogdyrere. Kundeneklageroveratjegtarformyebetalt.Mendeter sålene…Jegkanikketrylleheller.Jegberdemalltidsimeg hvemdetersomgjørjobbenbilligereennjeg.Menklage gjørdelikevel…
Marianastansethamidetteutbruddet.Denslagsførte ingenstedshen.Detdemåttefinneutav,varspørsmåletom enleieboer.
–Dethaddeikkeværtsådumt.Detvilleværetilhjelpfor åbetalehusleien,oghvisdetvarenensligmann,kunnejo dutaklesvasken,ogdakunneviklareoss.
Marianatømteskålenfordetsomvarigjenavdensukredekaffenogsvarte:
–Dethaddeværtheltgreitformeg.Dethaddehjulpet… –Akkurat.Menatviskulleleieutpånytt,etteratvible kvittdendamasomflyttet…
–Deterikkenoeågjøremed!Hvisdeterengreifyr… Jegkommerjogodtutavdetmedalle,såsantdekommer utavdetmedmeg.
–Dagjørvietnyttforsøk…Enensligmannsombare kommerforåsove,deterdetsomvillepassebest.Jeglevererinnannonsenaltiettermiddag.Silvestrereisteseg,alleredeførhanhaddetygdferdigdensistebrødbiten,ogsa: –Så,dabegynnerjegåarbeide.
Hangikkinnpåsoveværelsetigjenogborttilvinduet.
Hantrakktilsideforhenget,enslagsskilleveggsomdelte rommet.Dervardetenplattform,ogpådenstodetet arbeidsbord.Syler,lester,tråd,boksermednudder,sålerog lær.Påethjørne,enpakkefransktobakkogfyrstikker.
Silvestreåpnetvinduetogkastetetblikkut.Ikkenoe nytt.Ikkemangemenneskeruteoggikk.Etstedinærhetenvardetenkvinnesomfalbødhestebønner.Silvestrekunneikkebegripehvamennesketlevdeav.Ingenhan kjente,spistehestebønner,ogselvhaddehanikkespist noenpåovertyveår.Andretider,andreskikker,andre matvarer.Etterathanhaddeoppsummertproblemetmed disseordene,sattehanseg.Hanåpnettobakkspakken,fisketsigarettpapiretoppframylderetavtingsomfløtutover bordet,ogrulletsegenrøyk.Hantenteden,toketdypt dragogsatteigangmedarbeidet.Hanskulleflikkeetpar tåkapper,ogdetvarnoehanalltidlaallsinflidi.
Engangiblantkastethanetnyttblikkutpågaten.Det lysnetsåsmått,selvomdetvaroverskyet,ogdethangen lettdisiluftensomvisketutkontureneavfolkogting.
Idemangfoldigelydenesomalleredefyltehuset,begynte Silvestreåskjelneklapringenihælerpåveinedtrappen. Hanvisstestrakshvemdetvar.Hanhørtehusdørengåopp, ogbøydesegut.
–Goddag,Adriana!
–Goddag,senhorSilvestre!
Denungedamenstansetutenforvinduet.Hunvarkortvokstoghaddetykkebrillersomgjordeøynenetilto ørsmå,uroligekuler.Hunvarmidtveismellomtredveog førtiår,ogetogannetgråtthårstripetallerededenenkle frisyren.
–Såerdetpå’nigjen,hva?
–Stemmer.Visnakkes,senhorSilvestre.
Slikvardethvermorgen.NårAdrianagikkhjemmefra, stoskomakerenalleredeivinduetiførsteetasje.Detvar umuligåkommesegututenåsedenfloketehårmankenog utenåhøredenuunngåeligehilsenen.Silvestrefulgtehenne medblikket.Settpåsålangavstandvirkethun,iskomake-
rensmaleriskesammenligning,som«ensjasketesekk».Da Adrianakomtilhjørnet,snuddehunsegogvinkettilnoen itredjeetasje.Såforsvanthun.
Silvestrelafrasegskoenogstakkhodetutavvinduet. Hanvaringensnushane,menhanliktedameneitredjeetasje,devargodekunderoggodemennesker.Medfordreid stemme,fordihanmåttevripåhalsen,hilstehan:
–Hallo,frøkenIsaura!Stårtil?
Fratredjeetasjekomsvaret,noedempetpågrunnav avstanden:
–Ikkesåverst.Tåken…
Omtåkengikkutovermorgenensskjønnhet,varikke sågodtåsi.Isauralotsamtalendøutoglukketvinduet sakte.Hunhaddeingentingimotskomakeren,hanstenksommeogsamtidigmuntrefremtoning,mendennemorgenenvarhunikkeihumørtilåprate.Hunhaddeenhaug medskjortersomhunmåttebliferdigmedtilhelgen.De skulleleverespålørdag,hvasomennskjedde.Helstskulle hunhagjortsegferdigmedromanen.Detvarbarerundt femtisiderigjen,oghunvarkommettiletveldigspennende kapittel.Alledehemmeligekjærlighetsaffærene,somskulle ståsinprøvegjennomutalligegjenvordigheterogviderverdigheter,fengslethenne.Dessutenvarromanenvelskrevet. Isaurahaddenokerfaringsomlesertilåkunnebedømme det.Hunnølte.Menhunskjøntefortathunikkeengang kunnetillatesegånøle.Skjorteneventet.Innenfrahørte hunhøyestemmer:Morenogtantenpratetsammen.Sånn somdekvinnenepratet!Hvahaddedeåsihverandrehele dagenlang,somikkevarsagttusengangerfør?
Hungikkgjennomrommetderhunsovsammenmed søsteren.Romanenlåpåputen.Hunkastetetgrådigblikk påden,mengikkvidere.Foranspeiletpågarderobeskapet,somvistespeilbildetavhennefratopptiltå,blehun stående.Hunhaddepåsegenmorgenkåpesomsmøgseg inntildenlangeogsmale,mensmidigeogelegantekroppen.Hunlotfingertuppeneglioverdeblekekinnenederde førsterynkenetegnettynnestriper,mersomenanelseenn
somnoesynbart.Hunsukkettildetbildetspeiletkastettilbaketilhenne,ogskyndtesegbort.
Utepåkjøkkenetpratetdetogamlekvinnenefortsatt.De varganskelike,medheltgråtthår,bruneøyne,desamme svartekjolenemedenkeltsnitt,ogdesnakketfortogskingrende,utenoppholdogisammetonefall:
–Deterdetjegsier.Kulleterbarejord.Vimåklagetil kullhandleren,sadenene.
–Klartdet,svartedenandre.
–Hvasnakkerdereom?spurteIsauraidethunkominn. Deneneavkvinnene,hunmeddetlivligsteblikketogden mesthøyreisteskikkelsen,svarte:
–Deterkulletsomersåelendig.Vimåklagepådet.
–Somduvil,tante.
TanteAméliavar,foråsidetslik,husholdersken.Detvar hunsomlagdemat,førteregnskapogfordelteporsjonene påtallerkenene.Cândida,morentilIsauraogAdriana,tok segavhusarbeidet,klesvasken,debrodertetrekkenesom varlagtovermøblene,ogdehøyevasenemedpapirblomstersombareblebyttetutmedekteblomsterihøytidene. Cândidavardeneldste,ogenkeakkuratsomAmélia.To enkersomalderdommenalleredehaddegjortroligeretil sinns.
Isaurasattesegtilsymaskinen.Førhuntokfattpåarbeidet,kikkethunutpåelven,somvarsåbredatdenandre breddenforsvantitåken.Somomdenvarethav.Hustakeneogskorsteineneknustedenillusjonen,menallikevel, ommangjordeenkraftanstrengelseforikkeåsedem,låde fåkilometernemedvanndersometosean.Enhøyfabrikkpipetilvenstrespydderøykskyeroppmotdenhvitehimmelen.
Isaurahaddealltidhattsansfordissestundenedahunlot blikketogtankenedrive,førhunbøydehodetoversymaskinen.Utsiktenvaralltiddensamme,menensformigsynteshunbareatdenvardehalsstarrigblåogstrålendelyse sommerdagene,nåraltvarklartogentydig.Entåketemorgensomdenne,medenletttåkesomikkeheltsperretfor
sikten,lanoeubestemmeligogdrømmeaktigoverbyen. Isaurafrydetsegoveraltdette.Huntøydegledenutidet lengste.Påelvengledenlekterforbi,såmyktsomomden svevdepåensky.Detrødeseiletblerosagjennomtåkedisen.Plutseligstevnetbåteninnientettereskysomslikket vannet,ogakkuratidetdenigjenskulletrefremiIsauras synsfelt,forsvantdenbakenhusgavl.
Isaurasukket.Detvardennemorgenensandresukk. Hunristetpåhodet,somnårnoendukkeropptiloverflaten etteråhadykket,ogsymaskinenknatretiltertivei.Tøyet gledfremundertrykkfoten,ogfingreneførtedetfremså mekanisksomomdevarendelavmekanismen.Isaurable lettfortumletavstøyen,menfikkinntrykkavatnoensnakkettilhenne.Hunstansethjuletbrått,ogstillhetenvendte tilbake.Hunsnuddeseg:
–Hvaerdet?
Morengjentok:
–Erdetikkelittveltidlig?
–Tidlig?Hvordandet?
–Detvetdugodt…Naboen…
–Ja,menhvaskaljeggjøreda,mor?Hvakanjegfor atnaboenietasjenunderjobberomnattenogsoverom dagen?
–Dukunneidetminsteventelitt.Jeglikerikkekrangel mednaboene…
Isauratrakkpåskuldrene.Huntråkketigjenpåpedalen oghevetstemmenoverbråketframaskinen:
–Ogsåvilduatjegskalgåtilbutikkenogsiatdemå vente,da?
Cândidaristetsaktepåhodet.Hunvarsomoftestrådløs ogubesluttsomogplagetavdenherskesykesøsteren,som vartreåryngreennhenne,oghunhaddedårligsamvittighetforåliggedøtrenetilbyrde.Henneshøyesteønskevar åikkeværetilbry,leveubemerket,utvisketsomenskygge imørket.Hunskulletilåsvare,mendahunhørteAmélias skritt,tiddehunoggikktilbaketilkjøkkenet.
ImensjobbetIsauraiherdigogfyltehusetmedstøy.Gul-
vetvibrerte.Deblekekinnenefikketterhvertfarge,og ipannenpipletdetfremnoensvettedråper.Nokengang hørtehunatnoenkominnirommet,ogsaktnettempoet.
–Dumåikkejobbesåfort.Dusliterdegut.
TanteAméliasaaldrietordformye.Baredetsomvar nødvendig,ogaldrimerenndetsomvaruunnværlig.Men detsahunpåenslikmåteatdesomhørtedet,verdsatte knappheten.Detvarsomomordeneoppstoimunnenhennesisammeøyeblikksomdebleytret:Dekomutfulleav betydning,mettetavmening,jomfruelige.Detvarderfor devirketsåmyndigeogoverbevisende.Isaurasenkettempoet.
Fåminuttersenereringtedetpådøren.Cândidagikkfor ålukkeopp,bleborteetøyeblikkogkomtilbake,forvirret ogslukøret.
–Hvavardetjegsa?mumlethun.–Hvavardetjeg sa…?
Améliasåopp.
–Hvaerdet?
–Deternabofruennedenundersomkommerforåklage. Dettespetakkelet…Snakkmedhennedu,snakkmed hennedu…
Søsterengikkfratallerkenenesomhunakkuratstoog vasketopp,tørketavhendenepåenklutoggikktildøren. Påtrappeavsatsenstonabofruen.
–Goddag,donaJustina.Hvaønskerdamen?
Améliavartilenhvertidogienhversituasjonhøflighetenselv.Mennårhungjordesegmerennalminnelighøflig, virkethunforferdeligkald.Deørsmåpupillenegravdeseg inniansiktetdestirretpå,ogskapteenfølelseavubehag ogforlegenhetsomingenkunneunndraseg.
NabofruenhaddekommetgodtoverensmedAmélias søsteroghaddesagtomtrentalthunskullesi.Nåstohun overforetmindrefryktsomtansiktogetmerdirekteblikk. Hunstotret:
–Goddag,donaAmélia.Determinmannsom…Han
arbeiderhelenatteniavisen,somduvet,ogdeterbareom formiddagenhankanhvile…Hanbliralltidrasendenår noenvekkerham,ogdeterjegsommåhørepåham.Hvis derekunnelagemindrestøymedsymaskinen,villejegvære takknemlig…
–Jegvetdet,menniesenminernødttilåarbeide.
–Detforstårjeg.Meggjørdetdahelleringenting,men duvethvordanmannfolker…
–Ja,ja,jegvetdet.Ogjegvetogsåatdinmannheller ikkebekymrersegnoesærligfornaboenessøvnnårhan kommerhjemlangtpånatt.
–Hvaskaljeggjøre,da?Jeghargittoppåmasepåham omågåstilleitrappen.
Justinaslangeoguttæredeskikkelselivnettil.Etondsinnetlitelysbegynteåskimreiøynenehennes.Améliaavsluttetsamtalen:
–Viskalventelitttil.Dukantadetheltmedro.
–Mangetakk,donaAmélia.
Améliamumletetkortogtvert«ikkenoeåtakkefor!» oglukketdøren.Justinagikknedtrappen.Hunvarkledd isorg,oghøyogdystersomhunvar,meddetsvartehåret deltimidtskill,såhunutsomenhengsleteleddedukke,for storforenkvinneutendetminstetilløptilkvinneligynde. Baredesvarteøynene,dyptinnsunketiendiabetikersforpinteøyehuler,virketparadoksaltvakre,mensådystreog alvorligeatinntrykketblealtannetennyndig.
Dahunkomtiltrappeavsatsen,stansethunutenfor dørenrettoverforsinegenoglaøretinntilden.Derinnefra komdetikkeenlyd.Hunskarenhånliggrimaseogsnudde segbort.Idethunskullegåinntilsegselvigjen,hørtehun endørgåoppietasjenover,oglikeetterlydenavstemmer. Hunladørmattenbedretilretteforåhaetpåskuddtilåbli derute.
Ovenfrakomdetenlivligdialog:
–Dethunikkevil,ernettoppåjobbe!saenergerligkvinnestemme.
–Detkansåvære.Menmanmåpassegodtpåjentungen.
Hunerienfarligalder,svarteenmannsstemme.–Manvet aldrihvordansliktender.
–Farligalder,duliksom.Hvaerdet?Dueruforbederlig. Nittenårogienfarligalder?Oppriktigtalt…!
Justinafantutathunskulleristedørmattenskikkelig,for ågjøresegbemerket.Samtalenderoppebleavbrutt.Mannenkomnedtrappenogsaidetsamme:
–Ikketvinghennetilågå.Hvisdeternoenytt,kandu ringemegpåkontoret.Pågjensyn.
–Pågjensyn,Anselmo.
Justinahilstepånaboenmedetsmilutensporavvennlighet.Anselmogikkforbi,løftethåndenhøytideligiretningavhattebremmenogytretenseremoniellhilsenmed velklingendestemme.Ytterdørensmaltigjenmedenumiskjenneliglydidethantrådteutpågaten.Justinahilsteopp trappen:
–Goddag,donaRosália.
–Goddag,donaJustina.
–HvaerdetmedClaudinha?Erhunsyk?
–Hvordankanduvitedet?
–Jegskulleakkurattilåristedørmattendajeghørte mannendin.Jegsyntesdethørtessom…
–Detertull.Anselmoorkerbareikkeåhøreatjentungen klager.Huneryndlingenhans…Hunsierhunharvondt ihodet.Dovenskap,deterdetsomfeilerhenne.Hunhar ikkemervondtihodetennathunharsovnetigjen!
–Deteraldrigodtåvite,donaRosália.Detvarpåden måtenjegmistetdatterenmin,Gudværehennessjelnådig. Detvaringenting,detvaringenting,sade,ogsåvardet hjernehinnebetennelse…Huntrakkoppetlommetørkle ogsnøtsegkraftig.Såfortsattehun:–Stakkarsliten… Bareåtteår…Jegglemmerdetaldri…Detersnarttoår siden,duhuskerveldet,donaRosália?
Rosáliahusketdetogtørketentåreforsynsskyld.Justinahaddeikketenktågiseg,hunvilletrekkefremvelkjentedetaljer,medstøtteinabofruenstilgjortemedfølelse, daenhesstemmeavbrøthenne.
–Justina!
DetblekeansiktettilJustinablesomforstenet.HunfortsatteåsnakkemedRosáliatilstemmenblehøyereogheftigere:
–Justina!!!
–Hvaerdet?spurtehun.
–Vilduvennligstkommeinn.Jegvilikkehanoesnakk itrappen.Hvisduhaddeværtsåslitenetterarbeidetsom jeg,villeduikkehaværtopplagttilåskravle!
Justinatrakklikegladpåskuldreneogsnakketvidere. Mendenandrekvinnenføltesegbryddogsaadjø.Justina gikkinnigjen.Rosáliagikknednoentrinnogspissetører. Gjennomdørenløddetnoenbryskeord.Såbledetplutseligstille.
Slikvardetalltid.Manhørtemannenkjefte,såsakvinnennoenfå,uhørligeord,oghantidde.Rosáliasyntes detvarveldigrart.Justinasmannhaddeordpåsegforå væreenbølle,meddendigrekroppenogdegrovemanerene.Hanhaddeennåikkefyltførti,menvirketeldrepå grunnavdetdvaskeansiktet,debulendeøyneneogdenalltidhengende,glinsendeunderleppen.Ingenkunnebegripe hvorfortosåforskjelligemenneskerhaddegiftetsegmed hverandre.Detvaringensomkunnehuskeåhasettdem sammenpågaten.Detvarhelleringensomskjøntehvordantomennesker,somsåvisstikkevarpene(Justinasøyne varvakre,menikkepene)kunnehafåttendattersomvar såtildegraderyndigsomlilleMatilde.Mankunnegodt siatnaturenhaddefeilet,ogetterpå,dadenoppdagetfeiltagelsen,haddedenrettetdenoppvedålaungenforsvinne.
Detsomvarsikkert,varatdenbryskeogbrutaleCaetanoCunha,setteriNotíciasdoDia,somalltidstruttetav fett,nyheterogubehøvlethet,dempetsegettertreskjellsordbarehanskonemumletetellerannet,hun,dendiabetiskeogskrøpeligeJustina,sometvindpustvillekunne blåseoverende.
Detvarengåtehunvaruteavstandtilåoppklare.Hun
ventetlitttil,menstillhetenvartotal.Hungikkinnigjenog lukketdørenforsiktigforikkeåvekkedatteren,somlåog sov.
Somsovellerlotsomhunsov.Rosáliakikketinngjennomdørsprekken.Hunsynteshunsådatterensøyelokk sitre.Hunåpnetdørenheltoggikkborttilsengen.Maria Cláudiaknepøynenealtforhardtigjen,tilingennytte. Ørsmårynkerfremkaltavkraftanstrengelsen,vistestedetderdetsenereskullekommerynkeriøyekroken.På detykkeleppenesattdetfremdelesresteravleppestiftfra dagenfør.Pågrunnavdetbrune,kortkliptehåretsåhunut somenrampegutt,noesomgahenneenpirrendeogutfordrende,nestentvetydigskjønnhet.
Rosáliabetraktetdatterenmedenvissmistrotildendype søvnensometteraltådømmevarbedrag.Hunsukketlett. Moderligomsorgsfulltlahunteppetbedretilretterundt halsenpådatteren.Reaksjonenkomstraks.MariaCláudia åpnetøynene.Hunlohøyt,prøvdeåforstilleseg,mendet varforsent:
–Dukilte,mamma!
Rasendeoveråhablittholdtfornarr,ogfremforaltfordi datterenhaddegrepethennepåferskgjerning,iferdmedå uttrykkemoderligomsorg,reagerteRosáliasurt:
–Jaså,dulåogsov,hva?Ogduharvelikkevondtihodet mer?Dugidderikkearbeide,dindovenpels!
Liksomforåholdemedmoren,straktejentavelbehagelig påsegogtøydemusklene.Nattdraktensomvarpyntetmed blonder,åpnetsegdahunspentebrystkassen–ogtosmå, rundebrystertittetfrem.Rosáliavissteikkeriktighvorfor dennesorgløsebevegelsengjordehennepinligberørt,men hunkunneiallfallikkeleggeskjulpåmisnøyenogbrummet:
–Dekkdegtil,erdusnill!Nåfortidensjenererderedere ikkeengangforderesegenmor!
MariaCláudiasperretøyneneopp.Devarblå,skinnende blå,menkalde,somstjernene,somersålangtborte,ogsom viderforbarekanfornemmesomlys.
–Detgjørdavelingenting?Sånn!Nåharjegdekketmeg til.
–Dajegvarpådinalder,villejegfåttenørefikomjeg haddevistmegsånnformorenmin.
–Detkunnevirkeligikkeværenoeåslåfor…
–Ikkedet?Dethaddeværttilpassfordeg.
MariaCláudiastraktearmenedoventiværet,sågjespet hun:
–Tideneharforandretseg,mamma.
Rosáliasvartemenshunåpnetvinduet:
–Ja,detharde.Tildetverre.Såsnuddehunsegmotsengen.–Hvablirdettil?Skaldupåarbeidetellerikke?
–Hvormangeerklokken?
–Nestenti.
–Daerdetforsent.
–Forlittsidenvardetikkedet.
–Dahaddejegvondtihodet.
Dekorteogkjappereplikkenerøpetirritasjonpåbegge sider.Rosáliakokteavtilbaketrengtraseri.MariaCláudia gremmetsegovermorensmoraliserendebemerkninger.
–Vondtihodet,vondtihodet!Dugjørdegtil,deterdet dugjør!
–Jeghaddevondtihodet,harjegsagt.Deterdetvelikke noeågjøremed?
NåsprakkdetforRosália:
–Erdetenmåteåsvarepå,jente?Jegermorendin,hører dudet?
Jentalotsegikkeavskrekke.Huntrakkpåskuldrene,og meddetvillehuntilkjennegiatdetikkevarnoeådiskutere, ogsåkomhunsegoppavsengenmedetsprang.Barbent stohunderisilkenattkjolen,somsmøgseginntildenbløte ogvelskaptekroppen.Rosáliassydendeirritasjonbleslått avdatterensfriskeskjønnhet,ogmisstemningenforsvant somvannitørrsand.RosáliavarstoltavMariaCláudia, avdenflottekroppenhennes.Detnestehunsa,varåoppfattesomenkapitulasjon:
–Dumågibeskjedpåkontoret.
MariaCláudiatilkjennegaikkeathunsatteprispåden nyetonen.Hunsvartelikeglad:
–JeggårnedtildonaLídiaogringer.
Rosáliableigjenirritert,kanskjefordidatterenhadde tattpåsegenmorgenkåpeognå,sånnnoenlundepåkledd, ikkemaktetåfascinerehenne.
–Duvetgodtatjegikkelikeratduerhjemmehosdona Lídia.
MariaCláudiasøynevarmeruskyldigeennnoensinne: –Neijaså!Hvorforikke?Detskjønnerjegikke.
Hvissamtalenhaddefortsatt,villeRosáliahasagtting somhunhelstvilleholdeforsegselv.Hunvissteatdatterenikkevaruvitendeomdet,menmenteatdetvarvisse tingdetvarskadeligåtaoppoverforenugiftungdame. Frasinegenoppdragelsesatthunigjenmedenforestilling omatdetmåtteherskeenvissrespektmellomforeldreog barn–oghandletderetter.Hunlotsomhunikkehadde hørtspørsmåletoggikksinvei.
MariaCláudia,somnåblealene,smilte.Hunstilteseg foranspeiletogkneppetoppmorgenkåpen,åpnetnattkjolenogsåpåbrystenesine.Detgikkenskjelvinggjennom henne.Enlettrødmestegoppiansiktet.Hunsmilteigjen, littnervøs,mentilfreds.Dethunhaddegjort,gahenneen behageligfølelse,somensnevavsyndighet.Såkneppethun igjen,såsegigjenispeiletogforlotrommet.
Påkjøkkenetgikkhunborttilmoren,somholdtpåå stekebrødskiver,ogkyssethenne.Rosáliakunneikkenekte forathunnøtdetkysset.Hungjengjeldtedetikke,men hjertethamretavfryd:
–Gåogvaskdeg,jentami,brødeterstraksferdig. MariaCláudiastengteseginnepåbadet.Hunkomut igjenfriskogopplagt,medskinnenderenhud,deusminkedeleppeneletthovnepågrunnavdetkaldevannet. Morensøyneglitretvedsynet.Hunsattesegtilbordsog begynteåspisemedgodappetitt.
–Deiligåværehjemmeengangiblant,ikkesant?spurte Rosália.
Jentalohjertelig:
–Derkanduse!Harjegrettellerikke?
Rosáliafølteathunhaddeværtforettergivende.Forå retteoppinntrykketvredhunpåutsagnet:
–Dasiervidet,menmanskalikkeoverdriveheller.
–Deteringensomkjefterpåmegpåjobben.
–Dekommertilågjøredet.Dumåpassearbeidet.Faren dintjenerikkestort,vetdu.
–Tadetheltmedro.Jegvethvajegharågjøre.
Rosáliaskullegjernevissthvadetvar,menvilleikke spørre.Despistevidereitaushet.MariaCláudiareisteseg ogsa:
–JeggårogspørdonaLídiaomjegfårlånetelefonen.
Morenåpnetigjenmunnenogskulletilåprotestere,men toksegidet.Datterenvaralleredeuteigangen.
–Dørenkandugodtlastååpen,dukommerjostraks igjen.
PåkjøkkenethørteRosáliadørensmelleigjen.Hun kunnealdritroatdatterenhaddegjortdetmedviljeforå ergrehenne.Hunfyltevannibaljenogbegynteåvaskeopp etterfrokosten.
MariaCláudiadelteikkemorensbetenkeligheternårdet gjaldtomgangenmednaboenietasjenunder,mensyntestvertimotatdonaLídiavarveldigsympatisk.Førhun ringtepå,rettethunpåkragenpåmorgenkåpenogstrøk hendeneoverhåret.Hunangretathunikkehaddetattlitt rødtpåleppene.
Dørklokkengafrasegenskingrendelydsomgjenlødi denstilleoppgangen.MariaCláudiakunnehøreatJustinasåpåhenneikikkhullet.Hunskulletilåsnusegpå enutfordrendemåte,menidetsammegikkdørenopp,og donaLídiastoidøren.
–Goddag,donaLídia.
–Goddag,Claudinha.Hvabringerdeghit?Skalduikke kommeinn?
–Unnskyld,men…
Idenmørkegangenføltejentasegomsluttetavdenlune, velluktendeatmosfæren.
–Så,hvaerdet?
–Jegkommerforåplagedegigjen,donaLídia.
–Duda,duplagermegvelikke.Duvetgodtatjeggjerne hardegpåbesøk.
–Takk.Jegskullebarehøreomjegkunnefåringetil kontoretogsiatjegikkekommeridag.
–Barering,Claudinha.
Hunskjøvhennevarsomtiretningavsoveværelset. MariaCláudiavaralltidforlegennårhunskulleditinn. Lídiasromhaddeenatmosfæresomgjordehenneheltør. Møblenevarflotte,hunhaddealdrisettmaken,detvar speil,forheng,enrødsofa,etloddentteppepågulvet,parfymeflaskerpåkommoden,duftavdyrtobakk,mendet varikkenoeavdettesomhverforsegutløsteforfjamselsen.Kanskjevardetalttilsammen,kanskjevardetLídias nærvær,noevagtogubestemmelig,likengasssomtrenger gjennomallefiltreogetserogbrenner.Idetterommetmistethunalltidselvbeherskelsen.Hunblesvimmel,somom hunhaddedrukketchampagne,enslagsuimotståeligtrang tilåbegådumheter.
–Derhardutelefonen,saLídia.–Værsågod.
Hunskulletilåtrekkesegtilbake,menMariaCláudiasa fort:
–Formindelbehøverduikkeågå,donaLídia.Deter ikkenoeviktig…
Hunsadensistesetningeniettonefallogmedetsmilsom syntesåtydepåatheltandretingvarviktige,ogatdona Lídiagodtvisstehva.Hunblebareståendeder,ogLídia utbrøt:
–Settdeg,Claudinha!Der,påsengekanten.
Medskjelvendebensattehunseg.Hunladenledigehåndenpådundynensomvartrukketmedblåsateng,oguten åtenkeoverdetgahunsegtilåkjælemeddetbløtestoffet, nestenvellystig.Lídiavirketuinteressert.Hunhaddeåpnet ensigarettpakkeogtentenCamel.Hunrøykteikkefordi
hunvaravhengigellerhaddebehovfordet,mensigaretter hørtetildetkompliserteoppleggetavholdninger,ordog fakter,altmedsammesiktemål:åimponere.Detvariseg selvblittsomhennesannennatur–strakshunvarsammen mednoen,sammehvem,varhunuteetteråimponere.Sigaretten,enfyrstikksomsakteblestrøketav,detførstedraget,langtogdrømmende,althørtemedtilspillet.
MariaCláudiaforklarteitelefonen,medmangefakterog storeord,hvor«forferdelig»vondthunhaddeihodet.Hun fortrakkmunneniengrimasesomskullevisehvorstore smertenevar.Tilsluttlajentapåogreisteseg:
–Davardetgjort,donaLídia.Tusentakk.
–Duda!Duvetgodtatjegalltidstårtiltjeneste.
–Fårjeglov?Herhardufemtostõesfortelefonen.
–Tullejente!Beholdpengene.Nårskalduendeligvenne degavmedåvillebetalefortelefonen?
Beggesmilteogveksletblikk.PlutseligbleMariaCláudia redd.Detvaringentingåværereddfor,iallfallikkepåden umiddelbare,fysiskemåten,menfradeteneøyeblikkettil detandrefornemmethunnoeskremmendeirommet.Kanskjevardetatmosfæren,somforlittsidenbarehaddegjort hennelittfortumlet,somnåplutseligvarblittkvelende.
–Ja,dagårjeg.Ogtakk,endaengang.
–Harduikkelysttilåblienlitenstund?
–Jegharmyeågjøre.Morventerpåmeg.
–Daskaljegikkeoppholdedeg.
Lídiahaddeenrødmorgenkåpeavstivtaft,somskimret likegrønnligsomvingenetilenkeltebiller,ogetterlotsegen sterkduftavparfyme.MensMariaCláudiahørteraslingen istoffet,pustethuninndenvarme,bedøvendeduftenfra Lídia,luktsomikkebarevarparfyme,mensomogsåkom fraselvekroppenhennes.MariaCláudiamerketatdetvar likeførhunheltmistetfatningen.
EtteratClaudinhahaddegått,medendafleretakksigelser,gikkLídiatilbaketilsoveværelset.Sigarettenlåog ulmetiaskebegeret.Hunknustegloenforåstumpeden. Såslengtehunsegpåsengen.Hunfoldethendeneinakken
oglasegbedretilrettepådenbløtedundynensomMaria Cláudiahaddekjæltmed.Telefonenringte.Medendoven håndbevegelsetokhunavrøret.
–Ja…Determeg…Ah!Ja.(…)Gjerne.Hvastårpå menyenidag?(…)Deterbra.Vitardet.(…)Nei,ikkedet. (…)Hm!Javel.(…)Ogfrukt?(…)Detlikerjegikke.(…) Dettrengsikke.Jeglikerdetikke.(…)Kanskjedet.(…) Bra.Ikkeforsent,da.(…)Ikkeglemåsendemånedsregningen.(…)Adjø.
Hunlapårøretoglotsegigjensynkenedpåsengen.Hun gjespetstort,uhemmet,slikmangjørnårmanikkefrykter indiskréiakttagere,engjespsomavslørteatenavdeinnerstejekslenemanglet.
Lídiavarikkepen.Ommantokforsegtrekkfortrekk, villeenanalysekonkluderemedatenslikfysiognomivar likefjernfraskjønnhetsomfrahverdagslighet.Akkurat nåsvekketdetogsåinntrykketathunikkehaddesminketseg.Ansiktetglinsetavnattkrem,ogøyebryneneskulle værtnappetvedendene.Lídiavarfaktiskikkepen,ogdertilkomdenviktigeomstendighetenatkalenderenallerede haddepassertdendagendahunhaddefylttoogtredve,og attreogtredveårsdagenikkevarsålangtunna.Menhele skikkelsenutstråltenoeuimotståeligforførerisk.Øynene varkastanjebrune,håretsvart.Ansiktetfikketmannhaftighardtuttrykknårhunvartrett,isærrundtmunnen ognesevingene,menLídiavisstegodthvordanhunmed ennennsomforandringkunnegjøredetinnsmigrendeog bedårende.Hunvarikkeenkvinneavdetslagetsomvirkertiltrekkendepågrunnavkroppensformer,menhun utstråltesensualitetfrafotsåletilisse.Hunhaddeenegen evnetilåladetgåenskjelvinggjennomkroppen,noesom drevelskerenfraforstanden,slikathanikkehaddenoeå stilleoppmotdethanoppfattetsomnaturlig,densimulerte bølgensomhaninnbiltesegvarektefølt.Lídiavisstehva hungjorde.Altvarkortihennesspill–ogkroppenhennes, slanksometsivogsitrendesomenstålstang,varhennes bestetrumf.
Hunvaklet:Skullehunleggesegtilåsoveellerståopp? HuntenktepåMariaCláudia,påhennesfriskeungdommeligeskjønnhet,ogselvomhunfantdetuverdigåsammenlignesegselvmedenunge,kjentehunetlitestikkihjertet, ettilløptilmisunnelsesomhentetfremrynkeripannen. Hunvillestelleseg,sminkeseg,leggestørstmuligavstand mellomMariaCláudiasungdomogsinegenevnetilforførelsesomdenerfarnekvinnenhunvar.Hunstofortopp. Hunhaddealleredetentvarmtvannsberederen.Badevannet varklart.Medenenestebevegelselothunmorgenkåpen falle.Såtokhuntakifaldenpånattkjolenogtrakkdenover hodet.Dermedvarhunsplitternaken.Hunkjentepåtemperaturenivannetoglotsegglinedibadekaret.Hunvasketseglangsomt.Lídiavisstegodthvorviktigdetvarmed renslighetihennessituasjon.
Renogoppkvikkettullethunseginnibadekåpenoggikk utpåkjøkkenet.Førhunvendtetilbaketilsoveværelset, tentehungassblussetogsatteovervanntilte.
Isoveværelsettokhunpåsegenenkel,menelegantkjole somfremhevetkurveneoggjordehenneyngre,sminketi allhastansiktet,godtfornøydmedsegselvogkremenhun haddebegyntåbruke.Hungikkutpåkjøkkenetigjen.Vannetkokteallerede.Huntokavkjelen.Dahunåpnetteboksen,oppdagethunatdenvartom.Hunskarenergerlig grimase.Hunsattefrasegboksenoggikktilbaketilsoveværelset.Hunhaddetenktåringetilbutikken,haddealleredetattavrøret,mendahunhørtenoensnakkeutenfor, åpnethunvinduet.
Tåkenhaddelettet,oghimmelenvarblå,denvasneblå fargenmansertidligpåvåren.Solenkomlangtbortefra, sålangtatluftenkjentesforfriskendesval.
Fravinduettilvenstreiførsteetasjevardetenkvinne somgaoggjentokenbeskjedtilenlyshåretpjokksomså opppåhenneogrynketpådenlillenesensinmenshan strevdemedåskjønnehvahunsa.Hunsnakketmedspansk aksent,ogordenebarerantutavhenne.Guttungenhadde omsiderskjøntatmorenvillehapepperfortitostões,og
hanskulleakkurattilågå,menhungjentokærendetbare foråhafornøyelsenavåsnakkemedsønnenoghøresin egenstemme.Hunhaddeetteraltådømmeikkemeråbe hamom.Lídiaropte:
–DonaCarmen,hallo,donaCarmen!
– Quiénmellama? Hvemerdetsomroperpåmeg?Ah, buenosdías,donaLídia!
–Morn.TrordukanskjeatHenriquinhokunnekjøpe noeformegibutikken?Jegskullehattmerte…
Hunsahvahunvillehaogkastetentyve-escudos-seddel nedtilham.Henriquinholapåsprangbortovergatensom omhanhaddehunderihælene.LídiatakketdonaCarmen, somsvartepåsittkaudervelskavspanskeordogportugisiskevendinger,ogradbrektealt.Lídia,somikkelikteå visesegivinduet,saadjø.KorttidetterkomHenriquinho, sprutrødiansiktetetteråhaløptsåfort,medenpakketeog vekslepenger.Hunbelønnethammedtitostõesogetkyss –ogguttengikksinvei.
Medfulltekoppogenasjettmedsmåkakervedsidenav, krøpLídiaigjenoppisengen.Menshunspiste,lestehun enboksomhunhaddehentetietliteskapispisestuen. Hunfyltedeørkesløsedagenestomhetmedåleseromaner oghaddeflere,avgodeogdårligeforfattere.Akkuratnå varhunoppsluktavdenoverfladiskeogholdningsløseverdenentilfamilienMaia,iromanen OsMaias.Hundrakk teenismåslurker,knasketpåenkjeks delareine ogleste etavsnitt,nærmerebestemtdetderMariaEduardasmigrerCarlosmederklæringenomat«ikkebarehenneshjerte haddesovet,menatogsåhenneskroppalltidhaddevært koldsommarmor…»Lídialiktedensetningen.Hunså etterenblyantforåunderstrekeden,menfantingen.Så reistehunsegmedbokenihåndenoggikkborttilkommoden.Medleppestiftenlagdehunettegnimargen,enrød streksomfremhevetetdramaellerenfarse.
Fratrappenhørteslydenavenkost.SåstemtedenskingrendestemmentildonaCarmenienmelankolskvise.Og ibakgrunnen,bakdisselydene,løddenklaprendesyma-
skinenogdekorteslagenefraenhammermotenskosåle.
MedenkakeforsiktigklemtmellomtennenelesteLídia videre.