Skip to main content

John Williams Butchers crossing

Page 1


Butcher’sCrossing

JohnWilliams Butcher’sCrossing

OversattavJohnErikBøeLindgren

JohnWilliams Originalenstittel: Butcher’sCrossing OversattavJohnErikBøeLindgren

Copyright©1960byJohnWilliams;copyrightrenewed©1988by JohnWilliams

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015

ISBN978-82-02-47966-4

1.utgave,1.opplag2015

Omslagsfoto:RyanMcVay/GettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015

SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

…altsomharliv,visertegntiltilfredshet,ogkvegetsom liggerpåbakken,seruttilånærestoreogfredfulletanker. Dissehalkyonenekanletesoppmednoestørresikkerheti detreneoktoberværetvikaller indiansummer.Dagen,som eruendeliglang,soveroverdebredeåseneogdevideslettene.Åhalevdgjennomalledesolfyltetimenefortonerseg somlevetidlangnok.Deødestedenevirkerikkeheltensomme.Vedskogensporttvingesdenoverraskedemannen avverdentilåleggebaksegbyensmålestokkforstortog lite,kloktogenfoldig.Vanensryggsekkfalleravhamved førsteskritthantarinnidisseegner.Herfinnesenukrenkelighetsomgjørvårereligionertilskamme,ogenvirkelighet sombringervårehelterivanry.HerserviatNaturenerbetingelsensomfortrengeralleandrebetingelser,ogdømmer somengudalledemsomkommertilhenne.

Nature, ralphwaldoemerson

Aye,ogpoetenesenderdensykeåndtilgrønneenger,som haltehestersluppetuskoddutpågressetforåfornyehovenesine.Somenslagsurtedoktorpåsittvisharpoeten enidéomatnaturenerdenbestemedisinmotsårehjerter.Menhvemfrøsihjelkuskenminpåprærien?Oghvem gjordevillguttenPetertilidiot?

DELEN

VognensomgikkfraEllsworthtilButcher’sCrossing,var engodsvognsomvarbygdomtilåfraktepassasjererog mindrelast.Denbletrukketavfiremuldyroverdenfurete, ujevneveiensomgikkslaktnedfradenflateprærienoginn iButcher’sCrossing.Mensvognenssmåhjulvandretutog innavhjulsporeneettertyngrevogner,flyttetdentildekkedelastensomvarfestetmidtivognen,påseg,deopprulledesidegardineneslomothickorystengenesomholdtlisteneoglerretstaketoppe,ogdenensligepassasjerenbakerst ivognenstålsattesegvedåpressekroppenmotdensmale sideplanken.Denenehåndenlåflattmotdenharde,skinntruknebenken,mensdenandregreprundtenavdeglatte hickorystengenesomsattfastijernklemmerfestettilsideplankene.Føreren,somvarskiltfrapassasjerenavlasten somnestenrakktiltaket,ropteforåhøresoverprustenefra muldyreneogknakingenfravognen:«Butcher’sCrossing, rettderframme.»

Passasjerennikketoglentehodeogskuldreutavsidenpå vognen.Bortenfordesvetteendeneogdevuggendeørene påmuldyrenefikkhanetglimtavenkleskurogteltien klyngeforannoenhøyetrær.Hanfikketbråttinntrykkav farge–avgråbruntsomgikkoverigrått,omgittavkraftiggrønt.Såtvanghumpingenivognenhamtilåsetteseg rettigjen.Hanstirretpådensvaiendestabelenavlastforan seg,blunketfort.Hanvartidligitjueårene,spedbygd,med lyshudsomvariferdmedårødmeetterenheldagisolen. Hanhaddetattavseghattenforåtørkesvettenavpannen

oghaddeikkesattdenpåigjen.Detlysebrunehåret,med sammefargesomVirginia-tobakk,varsirligklippet,menlå ifuktige,ujevntfargedekrøllerrundtørerogpanne.Han haddepåsegnestennyegulbrunebomullsbukser,pressen varfremdelessåvidtsynligidettykkestoffet.Hanhadde tattavsegdenbrunefrakken,vestenogslipset.Menselvi vindenskaptavvognenslangsommefartvardenhvitelinskjortenflekketavsvetteoghangslaptomkringham.Det lysetodagersskjeggetglinsetavfuktighet.Hantørketansiktetfratidtilannenmedetskittentlommetørkle,somom skjeggstubbeneirritertehuden.

Ettersomdenærmetsegbyen,jevnetveiensegut,og vognenfikkstørrefart,vuggetroligfrasidetilside,slikat denungemannenkunneløsnegrepetrundthickorystangen ogsittemeravslappetpådenhardebenken.Lydenframuldyreneshoverblejevnogdempet:Enstøvskyavgulrøyk stegopprundtvognenogdrevetterden.Gjennomraslingeniseletøyet,muldyrenestungepust,klapringenfrahoveneogdenujevneknirkingenfravognenkunnedetnåog dahøresfjerneropavenmenneskestemmeogvrinskingen fraenhest.Vedsidenavveiendukketdetoppbareflekker pådenstoreflatenmedpræriegress.Herogderkomforkullederesteravforlatteleirbåltilsyne.Noentjoredehesterbeitetidetkorte,gulegresset,medørenevendtframovervedlydenavdenpasserendevognen.Enstemmesteg isinne.Noenlo.Enhestsnøftetogknegget,ogdetklangi etbisselvedenbråbevegelse.Densvakedunstenavgjødsel hangidenvarmeluften.

Butcher’sCrossingkrevdeknaptmerennetøyekast. Langsensmalkjerreveilåseksbygninger.Bakbygningene påhversidelåetogannettelt.Påvenstresidepasserte vognenførstetslaktteltifalmetmilitærgrøntmedopprulledesider,derdethangetbordmedgrove,rødebokstaver fratakfliken: joelong,barber .Påmotsattsideavveien låenlavbygning,nestenkvadratisk,medenlerretsduktil dør.Denaknefrontplankenepådennebygningenbarde mermøysommeligutformedebokstavene,isvart: brad-

leytørrvarer .Vognenstansetutenfordetnestehuset,en lang,rektangulærbygningitoetasjer.Fradennebygningen stegenlav,uavbruttduravstemmer,ogdethørtesjevnligklirringavglassmotglass.Fasadenlåiskyggeunderet bredtoverbygg,meniskyggenoverinngangenkunneman skimteetforseggjortskilt,irødtmedsvartekanter,der detsto: jackson’ssaloon .Påenlangbenkutenforsatt fleremennogstirretavslappetpåvognenidetdenstanset.

Denungepassasjerenbegynteåsamlesammenklærnehan haddetattavsegtidligereidagenshete.Hantokpåseghattenogjakkenogstappetvestenoghalstørkleetienveske hanhaddehviltføttenepå.Hanløftetveskenoversideplankenognedpåveien,ogisammebevegelseløftethanetben overplankenognedpåjerntrinnetsomlothamskrittened påbakken.Dastøvelentraffjorda,stegdetoppenskyav støvsomomgafoten.Denlasegpådetnye,svartelæretog nedredelavbuksebenetoggjordefargennestenlik.Han grepveskenoggikkinniskyggenunderframspringet.Bak hamblandetkuskensbanningsegmedskramlingavjernog klirringikjettingmenshanløsnetdetbakre,dobletverrtreetfravognen.Kuskenroptesørgmodig:«Komoghjelp megmedlasten,noenavdere.»

Denungemannensomhaddestegetnedfravognen,sto pådetgroveplankefortauetogsåpåmenskuskenstrevde medtømmene,somhaddesurretseginnivogndraget.To avmennenesomsattpåbenken,reisteseg,strøkforbi hamoggikklangsomtutiveien.Desåpåtauetlastenvar festetmed,ogbegynteåfiklemedknutene.Medetsiste rykkklartekuskenåløsnetømmene.Hanførtemuldyrenediagonaltoverveienmotleiestallen,enlav,åpenbygningmedkvåvtakholdtoppeavubehandledetømmerstokker.

Dakuskenhaddefåttdyreneinnistallen,lastillhetenseg pånyttoverveien.Detomenneneløsnetsystematisktauene somholdtfastdentildekkedelasten;lydenefrasaloonen vardempet,somunderlagavstøvoghete.Denungemannengikkforsiktigbortoverdeujevnelengdeneavbordbi-

tersomlårettpåbakken.Foranhamlåenslagsjordhytte medskråtttakderdetlangskantenvarfestetenhengslet lemholdtoppeavtodiagonalestengersomkunnevippes nedogdekkeoverdenbredeåpningen.Innihytta,påbenkerogihyller,lånoensadlerogminstethalvtdusinstøvler.Dethanglangeremseravlærfraenknaggsomstakkut avjordveggenvedåpningen.Tilvenstrefordenlillehyttalå entoetasjesbygning,nymalthvitmedrødekarmer,nesten likelangsomJackson’sSaloonoglitthøyere.Midtpåvar enbreddørmedetsirliginnrammetskiltoverderdetsto butchershotel .Detvaridenretningendenungemannengikklangsomt,menshansåstøvetfraveienbliskjøvet iraske,kortestøtforanføttene.

Hangikkinnpåhotelletogstansetrettinnenfordenåpne dørenforålaøynenevennesegtilhalvmørket.Deuklare kontureneavendiskstegoppforanhamtilhøyre.Baksto enmannihvitskjorteheltstille.Ethalvtdusinpinnestoler medskinnsetestospredtrundtirommet.Detkomlysfra firkantedevinduerplassertmedjevnemellomrompådetre veggenehankunnese.Devardekketavetgjennomskinneligstoffsombultelettinnover,somomhalvmørketogden relativesvalhetenvaretvakuum.Hangikkoverdetnakne tregulvettildenventenderesepsjonisten.

«Jegvilgjernehaetrom.»Stemmenhansgahulgjenlyd istillheten.

Resepsjonistenskjøvenåpenprotokollmothamograkte hamenfjærpennmedståltupp.Hanskrevlangsomt,WilliamAndrews.Blekketvartynt,blektblåttpådetgråpapiret.

«Todollar,»saresepsjonisten,trakkgjestebokennærmereogmystepånavnet.«Tobitsekstrahvisduvilha båretoppvarmtvann.»HankikketbråttopppåAndrews. «Blirdulenge?»

«Jegvetikkehelt,»saAndrews.«Kjennerduensom heterJ.D.McDonald?»

«McDonald?»Resepsjonistennikketsakte.«Skinnmannen?Klart.AllekjennerMcDonald.Vennavdeg?»

«Ikkeakkurat,»saAndrews.«Vetduhvorjegkanfinne ham?»

Resepsjonistennikket.«Hanharkontorbortevedsaltgropene.Omtrenttiminutterågåherfra.»

«Jeggårditimorgen,»saAndrews.«JegkomfraEllsworthfornoenminuttersidenogersliten.»

Resepsjonistenlukketgjesteboken,tokennøkkelfraen storringsomsattfastibeltet,oggadentilAndrews.«Du måbæreoppdinegenbagasje,»sahan.«Jegkommermed vannnårduvilhadet.»

«Omentime,»saAndrews. «Romfemten,»saresepsjonisten.«Deterrettopp trappa.»

Andrewsnikket.Trappenbestoavåpnetrinnsomsteg brattoppfraveggenpådenandresidenavrommetogskar seginnienfirkantetåpningibygningensmidtreetasje.Andrewsstoiendenavensmalgangsomgikkmidtgjennom rekkenavrom.Hanfantsittegetoggikkinngjennomden ulåstedøren.Inneirommetvardetbareplasstilensmal sengmedtynnmadrasspåensengebunnavtauispenn, etgrovttilhuggetbordmedenlampepåogetvaskevannsfatavblikk,etspeilogenpinnestollikdemhanhadde settilobbyennedenunder.Detvarettvinduirommet,som vendteutmotveien.Detvarutstyrtmedenlett,avtagbar rammedetvarspentettyntstoffover.Detgikkoppfor hamathanikkehaddesettenenestevindusrutesidenhan varkommettilstedet.Hansattefrasegvadsekkenpåden naknemadrassen.

Dahanhaddepakketut,skjøvhansekkenunderden lavesengenogstraktesegutpådenujevnemadrassen.Den knaketoggaetterundervektenhans.Hankunnekjennede strammetauenesomklemtemadrassenmotkroppen.Det dunketsvaktikorsryggen,rumpeballeneoglårene.Han haddeikkekjentførnåhvorslitsomreisenhaddevært.

Mennåvarferdenover.Muskleneroetseg,ogtankene vendtetilbaketilreisenhanhaddebakseg.Inestentouker haddehanlattsegfraktegjennomlandet,påveiogskinne-

gang.FraBostontilAlbany,fraAlbanytilNewYork,fra NewYork–Navnenepåbyenegikkisurr,revsegløsfra rutenhanhaddefulgt.Baltimore,Philadelphia,Cincinnati, St.Louis.Hanhusketdehardevognsetenesgnagendeubehagogdensløveventingenpåtrebenkeriskitneskur.Hele reisensubehagsivetutgjennommargogben,stegframi bevissthetenvedvisshetenomreisensslutt.

Hanvissteathankomtilåværestølimorgen.Han smilteoglukketøynenemotlysetfradettildekkedevinduet hanlåvendtmot.Hanblundet.

Littsenerekomresepsjonistenoppmedenstampogen bøtterykendevarmtvann.Andrewsreistesegogøsteopp littvarmtvannivaskevannsfatet.Hansåpetinnansiktetog barberteseg.Resepsjonistenkomtilbakemedytterligereto bøtterkaldtvannogtømtedemistampen.Dahanhadde gått,kleddeAndrewslangsomtavseg,ogristetstøvetav klærneetterhvertsomhantokdemav.Hanlademomhyggeligfrasegpåstolen.Hangikkoppistampenogsatte segnedmedknærnetrukketoppmothaken.Hansåpetseg sakteinn,søvnigavdetvarmevannetogkveldsstillheten. Hansattistampentilhanbegynteåduppemedhodet.Da dettilslutttraffknærne,reistehansegoppoggikkutav stampen.Hanstopådetnaknegulvet,dryppendevåt,og såsegrundtirommet.Dahanikkefantnoehåndkle,hentethanskjortenfrastolenogtørketseg.

Ethalvmørkehaddesivetinnirommet.Vinduetglødet svaktidettiltagendemørket,ogensvalvindfikkstoffettil åbølgeogbule.Detsåuttilåpulseresomomdetlevde, voksteogskrumpet.Fraveienhørteslangsomtstigende mumlingoglydenavstøvlersomdunketmotfortausplankene.Enkvinnestemmestegilatter,førdenbråttblebrutt.

Badethaddegjorthamavslappetoglindretdenøkende verkingenideanspenteryggmusklene.Menshanfremdeles varnaken,klemtehandetsammenbrettedelakenetsammen tilenputeoglasegrettpåmadrassen.Denvargrovmot huden.Menhansovnetførdetvarblittheltmørktirommet.

Iløpetavnattenblehanvekketfleregangeravlyderhan ikkeheltkunneidentifisereiutkantenavhanssovendebevissthet.Idevåknestundenesåhansegrundt,ogidettotale mørketkunnehanikkeseveggene,rommetsyttergrense,og hanfikkfølelsenavåværeblind,svevendeiintet,ubevegelig.Detvarsomomallelydeneavlatter,stemmer,alledempededunkogsmell,klirringenibisselbjelleroglenkerkom frahansegethodeogsvirretomkringderinnesomvindi enhulkule.Éngangsynteshanathanhørtestemmenog deretterlatterentilenkvinnelikeved,borteigangen,iet avrommene.Hanlåvåkenoglyttetenstund,menhørte henneikkeigjen.

Andrewsspistefrokostpåhotellet.Ietsmaltrominnersti førsteetasjestoetenslig,langtbordmednoenavpinnestolenerundt–delottilåværehotelletskjernemøbel.Detsatt tremennveddeneneendenavbordet,bøydmothverandre isamtale;Andrewssattaleneveddenandreenden.Resepsjonistensomhaddebåretvannopptilhamdagenfør, kominnispiserommetogspurteomAndrewsvillehafrokost.DaAndrewsnikket,snuddehansegoggikkmotdet lillekjøkkenetbakdetremenneneveddenandreendenav bordet.Hanhaltetlittnårhangikk,mendetvarkunsynligbakfra.Hankomtilbakemedetbrettmedenstortallerkenbønner,maisgrøppogenkopprykendevarmkaffe. HansattematenforanAndrewsogstraktesegmotmidten avbordetetterenåpenskålmedsalt.

«HvorkanjegfinneMcDonaldpådennetidenavdøgnet?»spurteAndrews.

«Påkontorethans,»saresepsjonisten.«Hanerstortsett derbestandig,nattogdag.Gårettbortoverveien,motbekken,såtardutilvenstrerettførdukommertilklyngen medpopler.Deterdetlilleskuretpådennesidenavsaltgropene.»

«Saltgropene?»

«Tilskinnene,»saresepsjonisten.«Duserdetmeden gang.»

Andrewsnikket.Resepsjonistensnuddesegoggikkut. Andrewsspistesakte.Bønnenevarlunkneogsmakløseselv medsalt,ogmaisgrøppenvarvassenogknaptgjennom-

varm.Menkaffenvarbrennhetogbitter;hanblenummen itungenogmåttestrammeleppeneoverdejevne,hvite tennene.Handrakkoppaltsammen,såfortvarmentillot.

Dahanvarferdigmedfrokostenoggikkutpåveien, haddesolenstegethøytoverstedetsfåbygningerogstekte medenintensitetsomvarnestentilåtaogfølepå.Detvar flerefolkutenåenndethaddeværtdagenfør,omettermiddagendahankomtilstedet,noenmennimørkdress ogbowlerhattogetstørreantallmeruformeltkledd,ifalmedeblåLevis-bukser,skitnelerretsbukserellerbukserav finerestoff.Degikkmedenvissbesluttsomhetpåfortauet ogiveien,menutenåvirketravle.Herogderkometfargeriktglimttilsyneavetkvinneskjørtellerenbluse–rødt, lavendel,kritthvitt–midtialledemørkenyanseneavherreklær.Andrewstrakkbremmenpårallarhattennedforågi øyneneskyggeoggikkbortoverveienmottreklyngenutenforbyen.

Hangikkforbiskinnbutikken,leiestallenogenlitensmie medåpenfront.Dersluttetbebyggelsen,oghangikkfra fortauetogutiveien.Omtrenttohundremeterfrabyenlå veientilvenstresomresepsjonistenhaddebeskrevet.Den varikkestortmerenntoparallelleremsermedjordslitt nedavhjulibevegelse.Innerstidennekjerreveien,hundre meterellersåfraveien,låetliteskurmedflatttak,ogbak denvardetsattoppenrekkegjerderietmønsterhanikke fikktakipåsålangavstand.Nærgjerdene,iulikevinkler,stofleretommevognermedskjækenepåjordairetning bortfragjerdene.EnsvakstankAndrewsikkekunneidentifisere,blesterkereetterhvertsomhankomnærmerekontoretoggjerdene.

Dørentilskuretstoåpen.Andrewsstansetogløfteten knyttetneveforåbankepå.Innihyttalåetsaligrotav bøker,papirerogprotokollerrundtomkringpådetubehandledetregolvet,itilfeldigestablerihjørneneogveltende utavkasserlangsveggene.Midtialtdette,identilsynelatendetrengselen,sattenmannmedoppbrettedeermer

bøydoveretgrovtbordogbladdemedintenshastitunge protokollsider.Hanbannetlavtogmonotont.

«HerrMcDonald?»saAndrews.

Mannensåopp.Denlillemunnenvaråpen,ogøyenbrynenevarhevetoverutståendeblåøynehvishvitfargehadde sammegråskjærsomskjorten.«Kominn,kominn,»sahan ogdrohåndenrasktgjennomdentynneluggen.Hanskjøv stolentilbake,begynteåreiseseg,mensattesegmattned igjenmedluteskuldre.

«Kominn,ikkebareståderute.»

Andrewsgikkinnogbleståenderettinnenfordøråpningen.McDonaldpektemotethjørnebakAndrewsogsa: «Taenstol,gutt,settdeg.»

Andrewshentetenstolsomstobakenbunkepapirer,og plassertedenforanMcDonaldspult.

«Hvavildu–hvakanjeggjørefordeg?»spurteMcDonald.

«JegerWillAndrews.Duhuskermegnokikke.»

«Andrews?»McDonaldrynketbryneneogbetraktetden yngremannenmedenvissmotvilje.«Andrews…»Leppenestrammetseg;munnvikenetrakknedmotfurenesom komoppfrahaken.«Ikkekastborttidenmin,forpokker; haddejeghusketdeg,haddejegsagtnoedadudukketopp. Nå–»

«Jegharmedetbrev,»saAndrewsogstakkhåndeni brystlommen,«framinfar.BenjaminAndrews.Dukjente hamiBoston.»

McDonaldtokbrevetAndrewsholdtforanham.«Andrews?Boston?»Hanvarsuristemmen,åndsfraværende. HanhaddeøynenefestetpåAndrewsmenshanåpnetbrevet.«Jo,selvfølgelig.Hvorforsaduikkeatduvar–Nettopp,denpredikantfyren.»Hanlestebrevetgrundig,bevegdedetforanøynenesomomdetvillegjørelesingen raskere.«Herregud!Boston.Detmåværetolv,fjortenår siden.Førkrigen.Jegpleideådrikketeisalongenhos dere.»Hanristetundrendepåhodet.«Jegmåhasettdeg enellerannengang.Menjegkanikkehuskedet.»

«Farharsnakketmyeomdeg,»saAndrews. «Ommeg?»McDonaldsmunnbleståendeåpenigjen. Hanristetlangsomtpåhodet.Derundeøynenesåuttilå trilleiøyehulene.«Hvorfordet?Jegtraffhambareethalvt dusinganger.»BlikkethansgikkforbiAndrews,oghan sauttrykksløst:«Jegvarkontoristietellerannettørrvarefirma.Jeghuskerikkeenganghvadethet.»

«Jegtrorfarbeundretdeg,herrMcDonald,»saAndrews.

«Meg?»Hanloenkortlatter,førhanstirretmistenksomt påAndrews.«Hørher,gutt.Jeggikkidinfarskirkefordi jegtenktejegkanskjevilletreffenoensomkunnegimeg enbedrejobb,ogavsammegrunnbegyntejegågåpåde småmøtenefarendinholdt.Halvpartenavtidenskjøntejeg ikkeenganghvadesnakketom.»Hansabittert:«Jegbare nikkettildetfolksa.Utenatdethjalpmegpånoensom helstmåte.»

«Jegtrorhanbeundretdegfordiduvardenenestehan kjentesomdrouthit–somdrovestpå,ogsometablerte seg.»

McDonaldristetpåhodet.«Boston,»nestenhviskethan. «Herregud!»

HanstirretforbiAndrewsenstundtil.Såhevethan skuldreneogtrakkpusten.«HvordanvisstegamleherrAndrewshvorjegvar?»

«EnmannfraBatesandDurfeevarpågjennomreisei Boston.HannevnteatdujobbetforfirmaetiKansasCity. IKansasCitysadeatduhaddesagtoppogreisthit.»

McDonaldglistestramt.«Nåharjegmittegetfirma. JegsluttetiBatesandDurfeeforfire–femårsiden.»Han skulte,ogdenenehåndenstraktesegmotprotokollenhan haddelukketigjendaAndrewskominn.«Gjøraltselv nå…Vel.»Hanrettetsegoppigjen.«Brevetbermegomå hjelpedeghvisjegkan.Hvafikkdegtilåreiseuthit,forresten?»

Andrewsreistesegoggikkpåmåfårundtirommetmens hankikketpåstablenemedpapirer.

McDonaldgliste;hansenketstemmen.«Vanskeligheter? Havnetduinoenslagsvanskeligheterderhjemme?»

«Nei,»saAndrewsfort.«Ikkenoesånt.»

«Mangeguttersomgjørdet,»saMcDonald.«Deterderfordereiseruthit.Selvenpredikantsønn.»

«FarerlekprestiDenunitariskekirke,»saAndrews.

«Detblirdetsamme.»McDonaldviftetutålmodigmed hånden.«Nå,duvilhajobb?Dukanjobbeformeg,forpokker.Gudeneskalviteatjegikkeholdertritt.Sepåaltdette.»

Hanpektepåbunkenemedpapirer;fingerenskalv.«Jegliggertomånederpåetterskuddogblirstadighengendelengeretter.Klarerikkeåfinnenoenhersomsitterstillelenge noktilå–»

«HerrMcDonald,»saAndrews.«Jegvetingentingom dinforretningsvirksomhet.»

«Hva?Ikkedet?Vel,deterskinn,gutt.Bøffelskinn.Jeg kjøperogselger.Jegsenderutjaktlag,dekommertilbake medskinnene.JegselgerdemiSt.Louis.Preparereroggarverdemher.Håndtertenestenhundretusenskinnifjor.Iår, to–tregangersåmange.Eneståendemulighet,gutt.Trordu atdukunnetattdegavnoeavpapirarbeidet?»

«HerrMcDonald–»

«Deterpapirarbeidetsomtynger.»Handrofingrene gjennomdetynne,svartehårlokkenesomhangnedrundt ørene.

«Jegertakknemlig,sir,»saAndrews.«Menjegvetikke om–»

«Faen,deterbareenstart.Se.»Medenhåndtynnsom enklogrephanAndrewsioverarmenogskjøvhammot døråpningen.«Sederute.»Degikkutidenvarmesolen; Andrewsmysteogskjermetsegmotdetsterkelyset.FremdelesmedgrepetfestetrundtarmenpekteMcDonaldmot byen.«Dajegkomhitforetårsiden,vardettreteltog enjordhyttederborte–ensaloon,ethorehus,entørrvareforretningogensmed.Sepådennå.»HanstakkansiktettettinntilAndrews’oghviskethestmedsursøttobakksånde:«Holddettefordegselv–mendettestedetkommer

tilåblinoeomto–treår.Jegharalleredestaketutethalvt dusineiendommer,ognestegangjegeriKansasCity,skal jegstakeutlikemange.Deterheltåpent!»HanristetiAndrews’armsomomdenvarenpinne;hansenketstemmen, somvarblittskingrende.«Hørher,gutt.Deterjernbanen. Ikkespredette,mennårjernbanenkommergjennomher, blirdetteen by.Slådegsammenmedmeg,jegskalvisevei. Allekangjørekravpåeiendomheromkring.Dutrenger bareåskriveunderpåetpapirpådetstatligeeiendomskontoret.Såerdetbareåsettesegnedogvente.Deterdet hele.»

«Takk,sir,»saAndrews.«Jegskaltenkepådet.»

«Tenke pådet!»McDonaldslapptaketiarmenogrygget forskrekketbakover.Hansloutmedarmeneogviftetmed demmenshangikkenstram,hissiglitenrunde.«Tenkepå det?Mendeterenstormulighet,gutt.Hørher.Hvagjorde duiBostonførdukomhit?»

«JeggikktredjeåretpåHarvardCollege.»

«Derserdu?»saMcDonaldtriumferende.«Oghvaville dugjortetterfjerdeåret?Duvillebegyntåjobbehosnoen, ellerduvilleblittskolelærer,somgamleherrAndrews,eller –Hørher.Deterikkemangesomossherute.Folkmedvisjoner.Folksomtenkerpåmorgendagen.»Hanpektemot bebyggelsenmedenskjelvendehånd.«Traffdunoenavfolkenederborte?Snakketdumednoenavdem?»

«Nei,sir,»saAndrews.«JegkomfraEllsworthigårettermiddag.»

«Jegere,»saMcDonald.Detørre,tynneleppeneble slappeogåpnesomomhanhaddesmaktpånoeråttent. «Barejegereoghardhauser.Sånnvilledettelandetblitthvis detikkevarforfolksomoss.Folksombareleveravnaturen,utenåvitehvadeskalgjøremedden.»

«Erdetfordetmestejegereher?»

«Jegere,hardhauser,noendagdrivereøstfra.Detteeret stedforskinn,gutt.Mendetkommertilåendreseg.Vent tiljernbanenkommer.»

«Jegtrorjegvilsnakkemednoenavdem,»saAndrews.

«Hvemda?»ropteMcDonald.«Jegere?Å,herregud! Ikkesiatduersomdeandregrønnskollingenesomkommerhit.TreårpåHarvardCollege,ogsåvildubrukedetpå denmåten.Jegburdeskjøntdet.Jegburdeskjøntdetmed detsamme.»

«Jegvilbaresnakkemednoenavdem,»saAndrews.

«Selvfølgelig,»saMcDonaldbittert.«Ogførduvetordet avdet,vilduutpåeventyr.»Hanbleoppriktigistemmen. «Hør,gutt.Hørpåmeg.Hvisdubegynneråhengemed sånnefolk,kommerdutilågåtilgrunne.Å,jegharsettdet før.Detfestersegsombøffellus.Dubegynnerågiblaffen. Sånnefolk–»McDonaldkrafsetiluften,sometterord.

«HerrMcDonald,»saAndrewsrolig,«jegsetterprispå detduprøverågjøreformeg.Menjegvilgjerneprøveå forklarenoefordeg.Jegdrouthit–»Hanstoppetoppog lotblikketvandreforbiMcDonald,bortfrabyen,bortenforjordvollenhanforestiltesegvarelvebredden,motden flate,gulgrønneslettensomforsvantihorisontenmotvest. HanforsøkteåformeitankendethanvillesitilMcDonald.Detvarenfølelse;detvarentranghanmåttesette ordpå.Menuansetthvahansa,visstehanatdetbareville væreetannetnavnpåvillskapenhansøkte.Detvarenfrihetogengodhet,ethåpogenenergihansyntesåseligge tilgrunnforaltdetkjenteilivet,somikkevarfritteller godtellerenergisk.Dethansøkte,varkildenogbevaringskraftenihansegenverden,enverdensomalltidlottilåsnu segbortifryktforkildenhellerennåsøkeden,slikpræriegressetomkringhamsendtesinefiberrøtternedidenfyldige,mørkefuktigheten,Villskapen,ogdervedfornyetseg, åretterår.Medett,midtpådenstore,flateprærien,ubefolketogmystisk,dukketdetoppetbildeavengateiBostonforhansindreøye,fullavvogneroggåendesomslet dukknakkedeundergreneneavalmetrærpåradogrekke somsåuttilåvokserettoppfrafortauenesogveibanens flatesteiner.Hodethansblefyltavbilderavhøyebygninger,tettitett,omhyggeligtilhuggetsteinskitnettilavrøyk ogskitt.HodethansblefyltavbildetavCharles-elven,som

snoddeseggjennomjordlapperogtettstederogbyer,og braktemedsegmenneskenesogbyensavfalluttildenstore bukten.

Hanmerketathanknyttethendene.Fingertuppenegled motdefuktigehåndflatene.Hanløsnetknyttneveneogtørkethåndflatenepåbuksene.

«Jegdrouthitforåsesåmyejegkanavvillmarken,»sa hanstille.«Jegvilblikjentmedden.Deternoejegernødt til.»

«Ungemennesker,»saMcDonald.Hanvarblittmyki stemmen.Flatestriperavsvetterantgjennomglitrendeperlerpåpannenognedidebusketeøyenbrynene,somhadde senketsegoverøynenesombetraktetAndrewsmedstødig blikk.«Devetikkehvadeskalfinnepå.Herregud,hvis dubegyntenå–hvisduhaddevetttilåbegynnenå,innen dubleførti,kunneduvært–»Hantrakkpåskuldrene. «Ahhh.Laosskommeossutavsolskinnet.»

Degikkinnidethalvmørkeskuretigjen.Andrewsoppdagetathanpustettungt.Skjortenvarvåtavsvette,klistret segtilhudenoggledubehageligoverdennårhanbevegde seg.HantokavsegjakkenogsanknedpåstolenforanMcDonaldsbord.Hankjenteenmerkeligkraftløshetogmatthetsivefrabrystogskuldreutifingertuppene.Detblelenge taustirommet.McDonaldhviltehåndenpåprotokollen. Enfingerflyttetsegutenmålogmeningoversiden,utenå berøreden.

Tilsluttsukkethantungtogsa:«Greit.Gåogsnakkmed dem.Menlamegadvaredeg:Deflesteheromkringjakter formeg;detblirikkelettfordegåblimedietjaktlaguten minhjelp.Ikkeprøvåhengedegpånoenavmennenejeg senderut.Laminemennvære.Jegtarikkeansvaret.Jegvil ikkehadegpåsamvittigheten.»

«Jegvetikkeengangomjegvilpåjakt,»saAndrewssøvnig.«Jegvilbaresnakkemeddemsomskal.»

«Søppel,»mumletMcDonald.«Dukommeruthit,hele veienfraBoston,Massachusetts,bareforåmengedegmed søppel.»

«Hvembørjegsnakkemed,herrMcDonald?»spurte Andrews.

«Hva?»

«Hvembørjegsnakkemed?»gjentokAndrews.«Jegbør snakkemednoensomkansakenesine,ogdusajegskulle holdemegunnafolkenedine.»

McDonaldristetpåhodet.«Duhørerikkepåetordav detfolksier,du?Duerfastbestemt.»

«Nei,sir,»saAndrews.«Jegerikkefastbestemtpånoe somhelst.Jegvilbarelæremeromnatureniområdet.»

«Greit,»saMcDonaldmatt.Hanlukketprotokollenhan haddesittetogfingretmed,ogslengtedenoppåenbunke papirer.«GåogsnakkmedMiller.Hanerjeger,menhaner ikkesåillesomdeandre.Hanharværtherutedetmesteav livetsitt.Hanerihvertfallikkesåillesomvillstyringeneog dehardeyankeene.Kanskjevilhansnakkemeddeg,kanskjeikke.Detmådufinneutavselv.»

«Miller?»spurteAndrews.

«Miller,»saMcDonald.«Hanborienjordhyttenede vedelva,mendufinnerhamnokhelsthosJackson’s.Det erderdeholderhus,nattogdag.Spørhvemsomhelst,alle kjennerMiller.»

«Tusentakk,herrMcDonald,»saAndrews.«Tusentakk forhjelpen.»

«Ikketakkmeg,»saMcDonald.«Jeggjørdegingentjeneste.Jeggirdegnavnetpåenfyr.»

Andrewsreisteseg.Kraftløshetenhaddespreddsegtil bena.Detervarmen,tenktehan,ogaltdetfremmede.Han stostilleetøyeblikkogsamletkrefter.

«Énting,»saMcDonald.«Jegberdegbareoménting.»

ForAndrewsvirketdetsomomhangledinnihalvmørket.

«Selvfølgelig,herrMcDonald.Hvada?»

«Gibeskjedhvisdudrarut,hvisdubestemmerdegforå dra.Komtilbakehitogfortelldettilmeg.»

«Selvfølgelig,»saAndrews.«Vikommertilåseesofte, håperjeg.Deterbaredetatjeggjernevilhalittmertidfør jegbestemmermegfornoe.»

«Skjønner,»saMcDonaldbittert.«Taalldentidendu trenger.Tidhardunokav.»

«Farvel,herrMcDonald.»

McDonaldvinketsurtmedhåndenogvendtebråttoppmerksomhetenmotpapirenepåpulten.Andrewsgikksakte utavskuretogsvingteinnpåkjerreveiensomførtetil hovedveien.Hanstoppetoppdahankomtilhovedveien. Tversoverforhamognoenmetertilvenstrestoklyngen medpopler.Elvenmåttegåbakenfor,pådenandresidenav veien.Hankunneikkesevannet,menhankunnesedenkuperteelvebreddenfullavlavkrattskogogugresssombuktetsegbortoveridetfjerne.Hansnuddesegoggikktilbake motbebyggelsen.

Detvarnestenblittmidtpådagendahankomtilbake tilhotellet.Kraftløshetensomhaddekommetoverhami skurethosMcDonald,vedvarte.Ihotelletsspiserominntok hanetlettmåltidavseigt,stektkjøttogkoktebønner,mens hannippettilbitter,varmkaffe.Hotellresepsjonisten,som haltetinnogutavspiserommet,spurteomhanhaddefunnetMcDonald.Hansvarteatdethaddehan.Resepsjonistennikketutenåsinoemer.SnartforlotAndrewsspiserommet,gikkopppåsittegetromoglasegpåsengen.Hanså påatstoffetforanvinduetbultemyktinnovertilhansovnet.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
John Williams Butchers crossing by Cappelen Damm AS - Issuu