Issuu

Oversatt av Kari Kahrs

Heather Cumming og Karen Leffler Originalens tittel: John of God Copyright © 2007 by Heather Cumming and Karen Leffler. Originally published by Atria Books / Beyond Words, a Division of Simon & Schuster, Inc., 2007 Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2010 © Published by arrangement with Sane Töregård Agency AB ISBN 978-82-02-32506-0 1. utgave, 1. opplag Omslagsdesign: Hanne Marie Kjus Foto av John of God: Karen Leffler Bakgrunnsfoto: Bengt Martin Simonsen www.casaen.no Sats: Type-it AS, Trondheim 2010 Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige Satt i Sabon og trykt på Ensolux Cream Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Jeg har lyttet, og jeg har sett med åpne øyne. Jeg har sendt min sjel ut i verden for å søke det ukjente i det kjente. Og jeg synger høyt i ærefrykt.* – Rabindranath Tagore, indisk mystiker og dikter (1861–1941)

*Omdiktet av Amit Goswami i The Self-Aware Universe

enne boken er tilegnet mediet João Teixeira de Faria, som i hengivenhet har fått tilnavnet «John of God», og det følget av omsorgsfulle, utviklede ånder som arbeider ved Casa de Dom Inácio de Loyola i Abadiânia i Brasil. Deres hengivenhet og godhet når det gjelder å stå til tjeneste for menneskeheten, er i sannhet ufattelig. Til slutt vil vi tilegne boken den ånden som er i ferd med å våkne i oss alle. Det at én mann vier sitt liv til healing for hele samfunnet uten å be om lovprisning i noen form, sier en hel del om hans milde ydmykhet. Vår bønn, vår bok, vår sang, er en respons på den fantastiske gaven som den guddommelige ånd har gitt oss her på jorden. Måtte denne boken på sitt beskjedne vis formidle vår store kjærlighet og takknemlighet for alle helbredelsene som strekker seg utover alt som kan måles, til mediet João og de veiledende åndene. Vi takker deg.

Heather Cumming

Karen Leffler

INNHOLD Innledning, 11 Introduksjon, 13 Forord, 17 1 Gutten, mannen, mediet, 23 2 En dag i mannen Joãos liv, 31 3 Ana, mediet Joãos hustru, 47 4 Veien til Casa de Dom Inácio de Loyola, 65 5 Casa de Dom Inácio de Loyola, 99 6 Den store hallen og energirommene, 109

7 Virkemidler, metoder og bønner, 129 8 Reiser utenlands, 153 9 Spiritisme og de åndelige eksistensene, 169 10 Mirakuløse helbredelser, 191 Etterord, 243 Forfatternes takk, 247 Litteraturoversikt og anbefalte bøker, 249

INNLEDNING

ngen av oss hadde overhodet tenkt på at vi kunne skrive en bok om John of God, men vinteren 2003 sa den åndelige eksistensen til oss: «Ikke bare bør dere skrive en bok, dere må gjøre det!» Dermed begynte vårt arbeid med å dokumentere vitnesbyrdene etter de bemerkelsesverdige helbredelsene som skjedde i Casa de Dom Inácio de Loyola. Mens Heather samlet historier, materialiserte åndefotografiene seg for Karen. Det var den fullkomne forening av energier og ferdigheter. Da Sebastian, sekretær i huset, fikk høre om det vi holdt på med, delte også han sin rikdom av historier med oss, og snart begynte boken å ta form. Vårt arbeid har vist oss at de fleste, om ikke alle, som besøker huset, opplever ubetinget kjærlighet for aller første gang når de møter de åndelige eksistensene. Det første møtet er dyptgripende og kan ikke fanges fullt ut av en andrehånds formidling av opplevelsen. Allikevel har vi ikke annet enn ord å ty til når vi skal formidle de følelsene som oppleves av dem som har oppholdt seg i huset. I denne boken vil du derfor finne mirakuløse historier fortalt av de personene som har opplevd helbredelsene, med deres egne ord. Det åpner en dør til hjertet hos mennesker som er blitt berørt og helbredet av de kjærlige og omsorgsfulle åndelige eksistensene. Og hvis ord ikke skulle være nok, kan du også se de fysiske manifesteringene av åndelig energi – som er 11

vist etter tillatelse fra de åndelige eksistensene selv – på forskjellige fotografier som er tatt i Casa de Dom Inácio de Loyola. Mange forteller at livet er blitt helt forandret etter at de har besøkt Casa de Dom Inácio de Loyola. I stedet for bare å snakke om kjærlighet har de fått et nytt mål: å leve livet i kjærlighet. Deres personlige opplevelser påminner oss om at guddommelighet er et arbeid i stadig utvikling. I huset gis det tilbud om ulike åndelige virkemidler med tanke på dette arbeidet. Fordømmelse og kritikk vendes til tilgivelse, toleranse, respekt og omsorg gjennom det godes virke, og et oppriktig engasjement når det gjelder å leve livet i ekthet, ut fra det sanne jeget. De åndelige eksistensene, våre guddommelige veiledere, familie og venner, har gitt oss så mye. De har gitt oss uendelig støtte og oppmuntring, og vi er svært takknemlige for disse velsignelsene. Vi håper at denne boken vil fungere som en introduksjon til John of Gods arbeid og Casa de Dom Inácio de Loyola. Ved å lese denne boken åpner du døren til dette personlige arbeidet i ditt eget liv – enten du besøker huset eller ikke. Det er vårt håp at de velsignelsene vi har mottatt, også vil bli en del av dine erfaringer. Brasilianerne sier at Gud var inspirert da han skapte Brasil. Vi sier oss enige av hele vårt hjerte. Og vi tror at Gud var spesielt inspirert da han brakte mediet João Teixeira de Faria til denne verden.

INTRODUKSJON Den åndelige eksistensen (dr. José Valdivino) ba om å få instrumentene sine på nytt. Jeg åpnet den spesielle skuffen, løftet forsiktig brettet med instrumentene og brakte det til ham. Han valgte en skrellekniv, en vanlig kjøkkenkniv med sagtakket blad. Han førte hånden over mannens øye og ba ham slappe av. Han åpnet mannens øye på vidt gap og presset hardt ned og skrapte. «Se, her er den,» sa han, og strøk av kniven på mannens skjorte. Jeg så en ørliten mørk flis. Etter å ha sett mange av disse operasjonene visste jeg uten tvil at flisen ikke var et konkret fremmedlegeme som ble fjernet, men heller noe som kom dypt innefra, og som bare de åndelige eksistensene kunne se. Eksistensen ser inn i øyet som representerer hele kroppssystemet, ikke bare det fysiske øyet. Jeg oppfatter det som en symbolsk fjerning på et fysisk nivå, og at det som fjernes, har sin opprinnelse fra mange nivåer og omfatter mange forskjellige organer. «O filho esta curado pode levar» (Sønnen er helbredet. Du kan ta ham med til sykestuen), sa han idet han skrev ut en resept etter operasjonen. – Fra Heathers notater

Når han fungerer som totalt transemedium, blir mediet João som et hult rør. I full tillit overlater han kroppen sin til de ule13

gemlige åndene som kalles åndelige eksistenser, og som alle har vært bemerkelsesverdige personer i sitt fysiske liv. Denne formen for legemliggjøring, der en levende person legemliggjør en ånd, kalles innlemmelse. Disse oversanselige åndene er i stand til å bruke mediet Joãos kropp for å frembringe helbredelse ved å utføre synlige og usynlige åndelige operasjoner. Mediet João kan innlemme rundt trettisju åndelige eksistenser, men kun én eksistens kan innlemmes om gangen. Denne spesielle eksistensen kan imidlertid byttes ut i én og samme seanse, avhengig av behovene hos den enkelte pasient. I tillegg til den åndelige eksistensen som er innlemmet til enhver tid, finnes det også en høyt utviklet gruppe som består av tusenvis av ånder som faktisk arbeider med en person mens den innlemmede eksistensen fører tilsyn med healingprosessen. Denne gruppen kalles eksistensens følge. Én ånd kan ha spesialisert seg på diabetes eller hjerteproblemer, en annen på følelsesmessige lidelser. Disse eksistensene tjener menneskeheten i håp om lindring av smerte og lidelse på det jordiske plan. Denne tjenesten er en del av deres egen utviklingsprosess. John of God har fylt sin oppgave som medium i mer enn førtiåtte år (fra omkring 1958) og har deltatt i helbredelsen av mer enn åtte millioner personer. Mennesker som er blitt sett av de åndelige eksistensene, blir kontinuerlig veiledet og beskyttet i etterhånd. Deres liv blir etter hvert en del av den strømmen av guddommelig kjærlighet som strømmer ut fra eksistensene. Denne strømmen renser dem på tilsvarende måte som et speil blir rengjort for å gi et fullkomment speilbilde. Besøkende i Casa de Dom Inácio de Loyola ber ganske enkelt om hjelp, og det får de. Det er en stor åpenbaring når man forstår at det bokstavelig talt finnes tusenvis av ånder som samarbeider med John of God i et veldig engasjement for å lindre menneskehetens lidelser. Det er vanskelig å forestille seg en slik godhet som omslutter og helbreder et enkelt menneske bare fordi vedkommende har bedt om det. Dette er begynnelsen på den sanne tro som i sin tur på en naturlig måte utvikler seg til et ønske om å tjene andre.

HVA LIGGER I NAVNET? Forfatterne har tatt med intervjuer med mange av de personene som er assosiert med John of God og hans arbeid i Casa de Dom Inácio de Loyola, deriblant også venner og forretningspartnere fra hjembyen hans, frivillig arbeidskraft i huset og personer som kommer fra hele verden for å få healing. Derfor er det mange forskjellige «stemmer» i boken. Gjennom hele boken blir de åndelige eksistensene som John of God innlemmer, av og til navngitt av den personen som snakker. I disse tilfellene vises eksistensens navn i parentes – for eksempel «eksistensen (dr. Augusto)». Når den innlemmede ånden er ukjent, brukes kun «eksistensen». Når betydningen er opplagt, brukes kun navnet på den åndelige eksistensen. João Teixeira de Faria kalles vanligvis «John of God» av tusenvis av mennesker fra hele verden, selv om personen João ikke liker dette tilnavnet. Han foretrekker å bli kalt «mediet João». Når vi snakker om ham her på en mer generell måte, kalles han «John of God». Når han innlemmer de åndelige eksistensene, kalles han «eksistensen» eller «Pai Father». Karen, Heather og andre som står ham nær, kaller ham også «mediet João». De åndelige eksistensene og mediet João bruker ofte begrepet filho, som er hankjønn og betyr «sønn», og filha, som er hunkjønn og betyr «datter». Begrepene «barn» og «barn av huset» brukes også. Disse hengivne begrepene er ment som en beskrivelse av vårt slektskap med hverandre i vår felles søken etter åndelig vekst. John of God har godkjent og deltatt helt og fullt i arbeidet med denne boken om hans liv og oppgave, om de åndelige eksistensene og Casa de Dom Inácio de Loyola. Han har bidratt med mye innsikt og mange detaljer – det starter i kapittel 1, som forteller historien om hans ungdom, om fattigdommen og hans endelige erkjennelse av å være et gjennomført transemedium. I kapittel 2 beskriver forfatterne et besøk i Itapaçi, der John of God ble født. I dette kapitlet forteller han om en dag i sitt bemerkelsesverdige liv og gir et intervju, som er tatt opp på video, 15

der han innlemmer en åndelig eksistens som snakker gjennom ham. Kapittel 3 inneholder et vakkert og gripende intervju med Ana Keyla Teixeira Lorenço, mediet Joãos hustru. Ana åpner sitt hjerte og snakker om sin mann og hans liv som medium. Hun gir oss et glimt av mannen og hans oppgave, og formidler fantastisk kunnskap om huset. I kapittel 4 blir leserne kjent med Brasil og får en kort oversikt over en reise til Abadiânia, landsbyen i høylandsområdet midt i Brasil der John of Gods healingsenter ligger. Dette kapitlet omfatter også bidrag fra frivillige ved huset og medier. Kapittel 5, 6 og 7 gir et omfattende bilde av Casa de Dom Inácio de Loyola, som bidrar til at leserne selv kan få en opplevelse av stedet. I kapittel 8 gjenfortelles en utrolig reise til Peru med John of God. I kapittel 9 diskuteres spiritisme og de åndelige eksistensene, inkludert bakgrunnsinformasjon om enkelte av eksistensenes liv. Spiritualisme er en bevegelse som handler om troen på at de døde kan kommunisere med de levende via et medium, en person som fungerer som en kommunikasjonskanal. Spiritisme er en samling prinsipper og åndelige lover som er basert på Jesu lære. Det finnes flere sentre for studier av spiritisme i Brasil enn noe annet sted i verden. I kapittel 10 bidrar personer som har oppsøkt huset og som har opplevd mirakuløse helbredelser, med sine historier. Dette følges av et etterord samt litteraturoversikt og anbefalte bøker. I bokens fotodel vises mange sjeldne fotografier av John of God, blant annet de utrolige åndefotografiene som Karen Leffler har tatt. Dr. Amit Goswami har sagt: «Alt starter med bevissthet.» Vi betrakter Casa de Dom Inácio de Loyola som en arbeidsmodell, et levende bevis på at bevisstheten er grunnleggende i universet. Gjennom vår frie vilje og ved vår intensjon om å gi oss selv til denne bevisstheten for healing og åndelig vekst, tar vi aktivt del i vår egen helbredelsesprosess. Sett på bakgrunn av dette er ikke healingen som skjer mirakuløs, den er ganske enkelt en del av et vitenskapelig paradigme.

FORORD

ohn of God er mer enn en person. Han er et vitenskapelig fenomen av den aller største betydning. Derfor ønsker jeg å supplere forfatternes hengivne og vakre fremstilling av fenomenet John of God med en vitenskapelig forklaring. I vår søken etter mening skjer det innimellom at to individers søkeprosess møtes, og at det oppstår en forbindelse mellom disse individene der begge påvirker hverandre gjensidig. Når kvantefysikken tolkes på en ordentlig måte innenfor bevissthetens suverenitet, blir det mulig å forklare et slikt samsvar som et aspekt av kvantemessig ikke-lokalitet. Kvantemessig ikke-lokalitet omfatter kommunikasjon uten signaler, kommunikasjon som skjer via den innbyrdes gjensidige forbindelsen som kalles bevisstheten, og som forbinder oss utenfor tid og rom i en prosess der det ikke er behov for signaler i kommunikasjonen. En person med evne til ikke-lokal kommunikasjon kan kalles et medium, men vær på vakt! Potensielt har vi alle denne evnen i oss. Fenomenet John of God er spesielt fordi det tilsvarer en ganske uvanlig formidling av denne evnen. I John of Gods tilfelle er den ene kommunikasjonsparten, John of God (også kjent som mediet João), inkarnert – han har en fysisk kropp – mens den andre kommunikasjonsparten er ulegemlig og har ingen fysisk kropp. Den vitenskapelige forklaringen på fenomenet John of God 17

omfatter dermed spørsmål som for eksempel følgende: Finnes det ulegemlige eksistenser? Kan en levende person kommunisere med en ulegemlig eksistens? Hvordan bekreftes de vitenskapelige bevisene? Gjør deg klar, kjære leser. Alle disse spørsmålene kan behandles og besvares vitenskapelig. I denne boken kan du lese om et vitenskapelig troverdig, om enn kontroversielt, fenomen. Du kan også lese om helbredelse ved hjelp av ubetinget kjærlighet, som også har en vitenskapelig forklaring. Hvis vi snakker med paradigmeforskere av den gamle skolen – de erklærte tilhengerne av filosofien omkring vitenskapelig materialisme der alle fenomener betraktes som manifesteringer av materie – vil de hevde at det å snakke om ulegemlige eksistenser smaker av dualisme. «All gjensidig påvirkning forutsetter utveksling av energi, og energi fra den fysiske verden forsvinner aldri. Hvordan kommuniserer slike ulegemlige, formodentlig ikke-fysiske eksistenser med en fysisk eksistens som medium?» vil de spørre overlegent. Finnes det en forklaring på dualisme? I kvantefysikken er alle objekter kvantemuligheter. Det er vår opplevelse av de materielle objektene som gir dem de materielle egenskapene vi fornemmer med våre sanseorganer. Dette åpner for spørsmålet om det kan finnes andre muligheter som kan oppleves på andre måter: ikke via sansene. Paradigmeskiftets metafysikere mener at kvantefysikken forutsetter at vi erkjenner at bevisstheten er grunnlaget for alt som er (hvis ikke vil vi bli nedtynget av uløselige logiske paradokser). I dette grunnleggende aspektet eksisterer kvantemuligheter sammen med materielle muligheter som bevisstheten kan velge fra for å skape erfaringer utover det å fornemme. Alle mennesker opplever aktive energier, tenker på sjelelige betydninger og kjenner instinktivt verdier/arketyper som kjærlighet, skjønnhet, sannhet og rettferdighet. Det finnes ingen dualisme i det at bevisstheten samhandler med de fysiske, mentale, aktive og arketypiske verdener, for disse verdenene er selve bevissthetens muligheter som den velger å manifestere erfaringer fra. Våre 18

aktive energier, mentale betydninger og instinktive arketyper er utvilsomt ikke-fysiske, men deres samhandling med det fysiske formidles via bevisstheten. Derfor er som sagt ingen dualisme involvert. Sett på bakgrunn av dette eier vi ikke bare en fysisk kropp, men også en subtil psyke som består av aktive, mentale og arketypiske bestanddeler som alle er innlemmet i bevisstheten. Kan vi overleve den fysiske kroppens død? Ja, de subtile legemene overlever sammen med sin basis, selve bevisstheten. Ja, det kan finnes ulegemlige eksistenser! En detaljert teoretisk undersøkelse forteller flere ting:1 1. Selv om de aktive og mentale verdener ikke har strukturer på samme måte som den fysiske verden, vil vår opplevelse av å leve mens vi lever vårt liv, frembringe en funksjonell modifisering av de aktive og mentale mulighetene vi bruker oftest, og gi oss funksjonelle aktive og mentale legemer som samsvarer med det fysiske. Dermed er det ikke bare slik at vi overlever det fysiskes død – individualiteten overlever også. I motsetning til det fysiske minnet, som dør med den fysiske kroppen, ligger det subtile kvanteminner i de aktive og mentale legemene. Disse minnene overlever og kan til og med gjenkalles i fremtidige inkarnasjoner. Når dette skjer, får vi en reinkarnasjon. Jeg kaller eksistensen som overlever og reinkarnerer, en kvantemonade. 2. Det som overlever, er dermed ikke den historiske delen av egoet, men det vi kaller karakteren, våre tendenser og vanemønstre. 3. Bevisste valg fra mulighet til konkrete hendelser forutsetter imidlertid den fysiske kroppen. Den ulegemlige eksistensen er dermed fri for kontinuerlige opplevelser etter døden. Materialistene kan slappe av – det er slett ikke slik som vi ser det i filmer fra Hollywood! 4. Hva kan da skje når en materiell kropp er tilgjengelig? Sett 1

Nærmere beskrevet i min bok Physics of the Soul.

at en inkarnert person, et medium, på grunn av en tidligere ikke-lokal overenskomst som er relatert til meningsbearbeiding, periodisk tillater at en ulegemlig kvantemonade får bruke hans eller hennes fysiske kropp til å frembringe opplevelser! Det er slik mediumistisk kommunikasjon, eller kanalisering, skjer (i denne boken kalt innlemmelse). 5. Hvis denne modellen er korrekt, vil både de mentale og de aktive skikkelsene hos den som kanaliserer, bli erstattet under kanaliseringen av forskjellige mentale og aktive skikkelser. Den sterkeste indikasjonen på at en ny, mental skikkelse er innlemmet, vil være annerledes mentale kunnskaper eller ferdigheter. En ny, aktiv skikkelse indikeres ikke bare av annerledes aktive ferdigheter, men også av evnen til å fungere innenfor et nytt omfang av mange fysiologiske parametere. Mediet João kanaliserer kvanteminner fra personer som har levd før, og som er døde. Når John of God kanaliserer, forvandles hans lynne brått, og han utstråler en ubetinget kjærlighet som helbreder dem som trenger healing. Hva er beviset på at mediet João – John of Gods fremtoning – faktisk forandrer seg så drastisk at det tåler å bli utsatt for vitenskapelig gransking? Heather Cumming og Karen Leffler har gjort en god jobb med å dokumentere og formidle, ofte ved hjelp av fotografier, og bevise utover enhver tvil at mediet João tilegner seg ekstraordinære evner når han innlemmer eller kanaliserer en ulegemlig eksistens. ▲

▲ ▲

Mediet João har aldri fått medisinsk utdannelse, og da slett ikke som kirurg. Allikevel utfører han med hell operasjoner på pasienter med forskjellige lidelser når han kanaliserer de rette åndelige eksistensene. Mediet Joãos atferd, holdning og tale forandrer seg når han innlemmer en eksistens. Han utstråler en kjærlighet som andre kan føle. Det kanskje mest imponerende beviset som beskrives i 20

boken, er det som skjedde da John of God ble rammet av slag som lammet den ene siden av kroppen hans. I denne perioden skjedde for det første det forunderlige at hver gang John of God kanaliserte en åndelig eksistens, opptrådte han helt normalt. Han var overhodet ikke lammet. For det andre, noe som var enda mer forunderlig, klarte mediet João å kanalisere en åndelig eksistens og operere seg selv. Han ble frisk fra lammelsen og er frisk den dag i dag. For det tredje blir mediet João normalt sett kvalm og besvimer ved synet av blod, men det skjedde ikke under denne hendelsen da han utførte en operasjon på seg selv under innlemmelsen av en åndelig eksistens. Det har heller ikke skjedd under andre tilfeller av kanalisering og kirurgi utført av mediet João. Forfatterne forteller at det nå finnes en detaljert healingprosedyre som er utviklet omkring mediet João, og som åpner for at alle kan komme og bli helbredet. Prosedyren, der andre medier assisterer John of God, har store likhetstrekk med bønn og aktiv energihealing, bortsett fra at mediumvirke og kanalisering er involvert. Det er etter hvert blitt en omfattende erkjennelse av healing ved hjelp av bønn som en form for kvantehealing – selvhelbredelse ved hjelp av kvantesprang fra det separate egoet som lider, til holistiske bevissthetstilstander. Et kvantesprang er en overgang som skjer med avbrudd, men det skjer også mange tilfeller av umiddelbar helbredelse som understøtter dette synet.2 Selv om kvantehealing forutsetter et kvantesprang, er det faktisk ofte av avgjørende betydning at pasienten gjennomgår en langvarig skapende prosess som består av fire stadier: forberedelse eller «arbeid», avslapning eller «overgivelse til det indre vesen», et brått innsiktsmessig kvantesprang, og manifestering. I helbredelsen som skjer i John of Gods hus, må pasientene ofte gjennomgå en forberedelsesprosess og overgi seg før kvantespranget i healingprosessen skjer. Hovedbudskapet i dette forordet er at fenomenet John of God 2

For ytterligere detaljer om temaet, se min bok The Quantum Doctor.

er totalt troverdig ut fra det nye trossystemet «vitenskap-innenfor-bevisstheten». Men jeg ønsker ikke å etterlate det inntrykket at denne boken om John of God kun er av betydning for vitenskapen. Sannheten er at den vil inspirere mange til å eksperimentere med de kjærlighets- og healingenergiene som er tilgjengelige for oss alle. Jeg har selv forsket på dette temaet, både intellektuelt og erfaringsmessig, og jeg vil hevde at de åndelige eksistensene som kommuniserer gjennom John of God, er tilgjengelige for oss alle. Vanligvis kalles slike eksistenser åndeguider. Den skapende kraften i kvantehealingen er også tilgjengelig for oss alle, gitt at vi er villige til å gjennomgå den skapende prosessen. Til slutt vil jeg si at selv om jeg ikke har truffet John of God personlig, formidler forfatterne et bilde av ham som er så preget av undere og kjærlighet at jeg etter å ha lest boken føler at jeg kjenner mediet João. Jeg føler de åndelige eksistensenes ubetingede kjærlighet som kommuniseres gjennom ham. Når du leser denne boken, tror jeg du vil føle den samme inspirasjonen. Hva mer kan jeg si? Denne boken er en manifestering av de kjærlighetsenergiene som finnes lokalt i Brasil, og Heather og Karen har gjort det mulig å oppleve disse energiene på verdensbasis uansett hvor man måtte befinne seg! Det er jeg svært takknemlig for, noe jeg håper at også du vil bli. Ph.d. Amit Goswami

GUTTEN, MANNEN, MEDIET Fordi Gud har betrodd meg denne oppgaven, er jeg verdens lykkeligste mann. – João Teixeira de Faria

oão Teixeira de Faria ble født i beskjedne kår i landsbyen Cachoeira da Fumaça i landsdelen Goiás i det sentrale Brasil. Hans mor, Francisca Teixeira Damas, ble bare kalt Dona Iuca. Hun var en hardt arbeidende husmor som viet seg til oppfostringen av sine barn, og hun var godt likt og respektert av alle som kjente henne. João er meget stolt av sin mor og omtaler henne med stor kjærlighet og beundring. I 1940- og 50-årene fantes det verken asfalterte veier eller infrastruktur i denne delen av Brasil. Veiene som knyttet byene sammen, var grusveier bestrødd med ferister, og de snirklet seg gjennom gårder og landsbyer. Da byggingen av asfalterte veier ble igangsatt i slutten av 1950-årene, drev Joãos mor et lite hotell og lagde mat til veiarbeiderne for å spe på familiens magre inntekt. João sier ofte at moren ble berømt for sine kokekunster. Faren, Jose Nunes de Faria, som bare ble kalt Juca Faria, tjente til livets opphold som skredder og eide et vaskeri. Han slet uten hell for å underholde familien. João, som var den yngste, hadde fire brødre: Americano, José, Francisco og Abilio, og en søster: America. Alle brødrene er døde. Søsteren bor i Anápolis og er åttitre år gammel. João vokste opp i byen Itapaçi, som også ligger i landsdelen Goiás. Itapaçi ligger omtrent 170 kilometer fra Abadiânia, der Casa de Dom Inácio de Loyola nå ligger. João, eller John, det navnet han gikk under som barn, startet sitt yrkesliv med å klippe stoffer i farens skredderforretning da han var seks år gammel, for å bidra til farens knappe inntekt. Enda så ung han var, var 25

han allerede i ferd med å lære det yrket som etter hvert skulle understøtte hans åndelige oppgave. Før de sosiale forbedringene kom i 1960-årene, var det vanlig at barn i det indre Brasil sluttet på skolen etter bare noen få års utdannelse. De måtte tjene til livets opphold ved å passe kveg og annen buskap, frakte lunsj på hesteryggen til arbeiderne på marken og arbeide i murstensfabrikker. Vanligvis begynte de å lære et yrke når de var åtte eller ni år gamle. João gikk på grunnskolen Grupo Escolar Santa Teresinha i Itapaçi, men etter to år tvang fattigdommen ham til å avslutte skolegangen og gå ut i arbeid. Han har arbeidet som brønngraver, murer og har vært innom mange andre yrker med hardt kroppsarbeid. João gjenopptok aldri utdannelsen, og til denne dag kan han verken lese eller skrive. Den glitrende, naturlig klarsynte mannen tjente lommepengene sine ved å oppsøke spillehallen og helt nøyaktig forutsi hendelsenes forløp. Det eneste João husker fra denne erfaringen, er at han kom tilbake etter å ha «fløyet». Etter å ha fått penger dro han tilbake til biljardhallen. Han er en ypperlig biljardspiller den dag i dag. Han husker også at han vandret på markene sammen med landsbyboerne og pekte ut røtter og planter som kunne helbrede lidelsene deres. Den første registrerte hendelsen som avdekket Joãos paranormale evner, skjedde da han var ni år gammel, mens han var på besøk hos familie i byen Nova Ponte sammen med moren. Det var en vakker skyfri dag, men João hadde en forutanelse om at det ville komme en kraftig storm. Han pekte ut flere hus, blant andre brorens hus, og sa at de kom til å bli blåst over ende eller miste taket. Han oppfordret moren til å dra sin vei før stormen satte inn. Selv om hun ikke var overbevist, gjorde hun som sønnen sa, og de søkte tilflukt i hjemmet til en venn i nærheten. Tilsynelatende som lyn fra klar himmel rammet uværet, akkurat slik han hadde forutsagt, og gjorde store skader på, eller ødela fullstendig, rundt førti hus i en liten by med nær 150 boliger. Det var knapphet på arbeid i Itapaçi, og João ble tvunget ut i verden for å søke arbeid. Livet var vanskelig, der han flyttet fra by til by og tok det fysiske arbeidet han kunne få. En dag i 26

Campo Grande i Mato Grosso-distriktet, som lå langt hjemmefra, var João sulten, trett og ensom – og arbeidsløs nok en gang. Trist til sinns og svekket av sult søkte han tilflukt under en bro i utkanten av byen. Han hadde tenkt å bade i elven før han fortsatte å lete etter en jobb. Idet han gikk mot vannkanten, var det en vakker kvinne som ropte til ham. Hun ba ham komme nærmere, og de tilbrakte en minneverdig ettermiddag sammen i samtale. Neste morgen husket han den unge kvinnens skjønnhet og mildhet, og ble trukket mot elven for å snakke med henne igjen. Han ble forbløffet da han oppdaget en strålende lysstripe der hun hadde sittet. Enda mer forbløffet ble han da han hørte stemmen hennes som lokket ham til seg ved navn. Hun sa at João skulle oppsøke Spiritist Center of Christ the Redeemer. Han fulgte hennes uttrykkelige veiledning, og da han kom frem, kom sjefen for senteret bort til ham og spurte om han var «João Teixeira de Faria». Sjefen sa at de visste at han skulle komme, og at de hadde ventet på ham. I samme øyeblikk besvimte João. Da han kom til bevissthet flere timer senere, var han forlegen og unnskyldte seg på det sterkeste, og ga sulten skylden for at han hadde besvimt. Han var omgitt av en stor gruppe mennesker, og noen sa til ham at han hadde innlemmet den åndelige eksistensen kong Salomo, og at mer enn femti personer var blitt helbredet i etterkant. Menigheten var fengslet av hans evner som medium og healingen som hadde skjedd. João betraktet seg kun som en av mange fattige tenåringer, og var forvirret over all oppmerksomheten. Han insisterte på at han ikke hadde gjort noe som helst, og gjentok at han bare hadde besvimt, og at han ikke ante hva de snakket om. Sjefen, som merket den unge guttens forvirring, trakk ham forsiktig til side. Han forklarte at en eksistens av lyset – kong Salomo – hadde bedt João om å komme tilbake nøyaktig klokken to om ettermiddagen neste dag for å fortsette arbeidet. Sjefen sa videre at det ville være en ære om João ville tilbringe natten i hans hjem slik at de kunne snakke sammen om dagens hendelser og andre åndelige anliggender. Sjefen kjørte João hjem til seg og gjorde i stand et rikelig, men 27

enkelt, måltid. For João, som ikke hadde spist på mange dager, ble det et rikt måltid. Etter middagen fikk han sitt eget rom med roterende vifte og myggnett. Han hadde aldri opplevd maken til luksus. Neste morgen, etter nok et vidunderlig måltid, tenkte han for seg selv: Det er best jeg spiser alt jeg orker mens jeg kan, for jeg kommer helt sikkert til å bli sendt av gårde ganske snart. João dro tilbake til senteret sammen med verten sin og forklarte nervøst at han ikke var et utøvende medium, og at han heller ikke visste noe om medisin og den åndelige verden. Han hadde ingen forklaring på det som hadde skjedd dagen før. Han var faktisk skrekkslagen, for han forsto ikke hva som var forventet av ham klokken to om ettermiddagen. Da gruppen var samlet og åpningsbønnen var avsluttet, innlemmet João kong Salomo nok en gang, og arbeidet med å helbrede de syke begynte. De neste få månedene ble en intens periode med åndelig instruksjon og veiledning fra de åndelige eksistensene. Mediet João, som han etter hvert ble kalt, ble ledet til å vie sitt liv til å helbrede andre. João var seksten år gammel da han hadde denne første opplevelsen av å være medium. Fattigdommen hadde tvunget ham ut i verden på leting etter arbeid, men den hadde også ledet ham til hans livsoppgave. I Mato Grosso fant han sitt sanne mål: å tjene Gud og menneskeheten. Senere forsto han at den vakre kvinnen ved vannet var den hellige Rita av Cascias ånd. Da Heather spurte mediet João hva den hellige Rita hadde sagt til ham den dagen, svarte han: «Elsk og tro på en høyere skapning, som er Gud. Jeg har alltid vært en from tilhenger av den hellige Rita av Cascia. I form av en strålende lysstrime kommuniserte hun utførlig med meg den dagen, og jeg fikk veiledning i mange åndelige anliggender.» I løpet av de neste fem–seks årene reiste mediet João over hele Brasil og ga trøst til lidende, helbredet syke og ga råd til alle som kom til ham. I denne første perioden var han kjent som João Curador (healeren João), men han nekter fortsatt å bli kalt curandeiro (healer) og milagreiro (mirakelarbeider). Mens han utførte sitt ekstraordinære arbeid med å helbrede 28

syke i disse første årene, ble mediet João forfulgt av medlemmer av det medisinske og religiøse samfunn, som følte seg truet av hans nærvær i byene deres. Han har mistet oversikten over hvor mange ganger han er blitt arrestert og anklaget for å være kvakksalver. Han var stadig forfulgt og søkte alltid tilflukt fra myndighetene. I 1962 ble det revolusjon i Brasil, og en militær regjering tok makten. I 1964 ble den nye hovedstaden, Brasília, opprettet. João dro dit for å tilby sine tjenester som skredder for militæret. Ettersom han var så ung, fikk han ikke i oppdrag å lage uniformer, men han fikk en mulighet til å sy et parti arbeidsbukser. De nye arbeidsgiverne ble imponert over hans ekspertise, og det tok ikke lange tiden før han var blitt forfremmet til skredder på heltid og fikk i oppdrag å skape uniformer for hæren. Mediet João fortsatte sitt healingarbeid i det stille, men ryktet om talentet hans spredte seg snart over hele kasernen. En dag innlemmet han en åndelig eksistens som opererte det skadde benet på en lege, som ble helbredet umiddelbart. Legen ble fascinert over mediet Joãos evner, og fra den dagen ble han åndelig healer for de militære og de offentlige myndighetene. Han ble forfremmet til sjefskredder og var deres protesjé i nærmere ni år. Dermed var han beskyttet mot forfølgelser i denne perioden og kunne reise i stor utstrekning over hele Brasil sammen med hæren. Disse grunnleggende årene hadde stor innvirkning på João, og det vokste frem et brennende lidenskapelig ønske i ham om å bli en vellykket forretningsmann. Han trengte finansieringsekspertise for å understøtte sin åndelige oppgave. Hans begynnende berømmelse medførte forretningsmuligheter, og han utnyttet dem. Etter hvert ble han kvegfarmer og gruvearbeider. Joã har et iboende forretningstalent, og han har investert klokt, noe som gjør at han kan ta seg råd til å konsentrere seg om den oppgaven han har viet seg til: å lindre lidelse og hjelpe de fattige. Selv om mediet João har lovet de åndelige eksistensene at han aldri skal ta betalt for sine tjenester, tar Casa de Dom Inácio de Loyola med takk imot donasjoner. 29

Mange forretningsmenn, jurister og politikere er enige om at John of God er en meget intelligent og kløktig forretningsmann, men selv er han bedrøvet over mangelen på formell utdannelse. Han blir ofte beveget til tårer når han innrømmer at han ikke engang kan skrive ut en sjekk. Han ønsket å kunne studere for kanskje å bli advokat, men når han blir spurt om han har hatt et vanskelig liv, avviser han på det mest bestemte at han har lidd, og understreker at han har vært velsignet helt fra han ble født.