Bevegelsen
JohnAjvideLindqvist
Bevegelsen Detandrestedet
OversattavHenningJ.Gundersen
JohnAjvideLindqvist
Originalenstittel: Rörelsen
OversattavHenningJ.Gundersen
©byJohnAjvideLindqvist2015
PublishedbyagreementwithLeopardFörlag,StockholmandLeonhardt& HøierLiteraryAgencyA/SCopenhagen
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-49790-3
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsillustrasjon:AlexanderJansson Omslagsdesign:JosefineEdenvik
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8
SitaterfraSamuelBeckett Malonedør og Molloy erfraCappelensutgivelsei 1994,oversattavCarlHambro
SitatetfraSamuelBeckett Viderevestover erfraBokvennensutgivelsei1993, oversattavMortenClaussen
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilMagnusBodunogCarl-EinarHäckner
Ivirkelighetenfantesdere
Ifantasien
1. Utenfor
«Lytt til bevegelsen»
Tage Erlanders råd til sin etterfølger Olof Palme 1969
InnerstibakgårdentilLuntmakargatan12iStockholmliggerdetetlitemurhus.Jegvarnittenårgammeldajegflyttet ditiseptember1985.Etteråhavokstoppmedmammapå IbsengataniBlackebergvardettemittførsteegnebosted.Jeg haddesagtoppjobbenjeghaddehattiskolefritidsordningen etteratjeggikkutgymnaset,ogdertilavsluttetmittførste ogforeløpigenesteforhold,tilenjentejeghaddetruffetnoen månedertidligere.
Jegflyttetinntilbyenforåtamineførstevirkeligeskritt innivoksenverdenen.Jeghaddeenplanomåkunnelivnære megsomtryllekunstner.Iløpetavsommerenhaddejegklart åskrapesammenenstartkapitalpåtolvtusenkronervedå opptrepågataiGamlastanogKungsträdgården.Detvar noktilfiremånedershusleie.
Tretusenimånedenforensentraltbeliggendeenebolig kanjovirkesometkupp,mendettevarikkenoesjarmerende ogAstridLindgren-aktig,derimotenteglsteinsklosspåtolv kvadratmeterderdagslysetknaptnokgreideåtrengeinn. Bygningenvarikkeregulerttilboligformål,ogdetvarendel hysj-hysjomkringleieforholdet.Detblealdriskrevetnoen kontrakt.
Dajegkomditforåsepåstedet,varoverentredelavgulvetokkupertavetdigertskrivebordimørkttre.Påbordet
stodetenmøkketetelefon.Papirogtippekupongerlåstrødd utovergulvet,somvardekketavetskittengråttvegg-til-vegg-teppe.Jegfikkaldrihelttakihvadetidligereleieboerne haddedrevetmed,mendetlåensmåkriminellstemningover dettrange,innrøykterommet.Mennislittedresser,overfylte askebegreogmumlendesamtaleridetekletelefonrøret.
Forøvrigbestoinnredningenavenutslagsvaskogtokokeplater,menikkenoebad.Etkottpåtokvadratmeterinneholdtetvannklosettutenseteogenservantmedbrune avleiringer.Jegbleforklartatdusjenbefantsegivaskeriet.
Dusjogbadekar.Tiltrossfordetdystreutseendetvardet noeimegsomtentepåstedet,ogjegflyttetinnsåfortjeg kunne.
Nå,trettiårsenere,lurerjegoftepåhvordanjegklarteå holdeutgjennomdenhøstenogvinterenunderdeforholdene,menalterjoannerledesnårmanerung.Sikteterinnstiltpåendiffus,menlysendeframtid,ogøyeblikketsskittog mørkeerbareenforbigåendeuleilighet.Detfinsjodesom hardetverre.
Jegskulleblitryllekunstner.Jeghaddegjortdetskarpti bådedesvenskeognordiskemesterskapene,jeghaddevisittkortogenreklamebrosjyre,jeghadderekvisittene.Detjeg ikkehaddevaroppdragnoktilåkunneforsørgemeg.Flyttingentilsentrumvarendelavplanenomåendrepåakkuratdet.
Detsomskjeddeiløpetavdedrøytseksmånedenejeg boddeder,komtilåslyngelivetmittienannenretning,og varenmedvirkendeårsaktilatjegbegynteåskriveskrekkhistorier.Vikommertildet.
Detaltoverskyggendeminnetjegharavdenperiodener mørke.Atjegtilbrakteminvåknetidimørke.Detvarmyepå grunnavhusetsbeliggenhetogendamerpågrunnavdøgnrytmenmin.
Husetlåinntilfjellveggen,innerstientrangbakgårdder detkunvardirektesollysnoenfåtimeridøgnetmidtisommerhalvåret.Iogmedatdefireetasjesbygningenerundtvar bygdinniskråningentilBrunkebergsåsen,vardetnivåforskjellermellominngangsdørene,ogtoavdemhaddetilgang viaentrappsomgikklangsvindusveggenpåhusetmitt.De somgikkforbikunneserettinnimittlillerede.Idagvillejeg hahengtoppnoentynnegardinerforåskjermemotinnsyn ogsamtidigslippeinnetsnevavdagslys.Nittenårgammel nøydejegmegmedåhapersiennenenede.
Itilleggtilaltdettevarogerjegetnattmenneske.Jeg kunnesitteoppetiltreellerfireommorgenenførjeglaut madrassenpågulvet,reddeoppogsovtilrundttolv.Etterå hafåttimegkaffeogfrokostvedskrivebordetkunneklokka begynneånærmesegtoførjegkommegut,ogdahaddedet alleredebegyntåmørkneivintermånedene.
Detlillelysetjegfikk,komfragatebelysningogutstillingsvinduer,itilleggtildetjeghaddehjemme,etlysstoffarmatur sombadetdetolvkvadratmeterneietkaldt,hvittlysskinn. Somregelnøydejegmegmedbareåhaskrivebordslampa tentogsittederihalvmørket.
Helenabolagetstårogsåformegsometskyggefulltsted.
Foråkommemegutmåttejegkrysseettrappehusmedmørkegråmarmorogbruneveggerpåveitilhovedportenmot Luntmakargatan.Etteretparskrittinedoverbakkestojegi Tunnelgatan.TilvenstrehaddejegSveavägenmedlysogtrafikk,tilhøyrelåinngangentilBrunkebergstunneln.
MerskalsiesomBrunkebergstunnelniløpetavdennefortellingen,meninntilviderenøyerjegmegmedåsiattunnelen somvargravdutgjennomrullesteinsåsengikkrettvedsiden avbygningensombakgårdshusetmittvarendelav.Nokom det,foreløpig.
VanligvistokjegturennedlangsdentrangepassasjengjennomdevindusløsefasadeneiTunnelgatan.Detvaralltidfuktigder,ogdetsildretvannisprekkeneiasfalten.Ettersnaut femtimeternåddejegdevarmtopplysteutstillingsvinduene tilDekorimapåSveavägen.
Detskullegåendaethalvtårførbildenefradettestedet gikkverdenrundt,ogjegselvbleettersøkt,menalleredefør detsyntesjegatdetvarnoespesieltmedstedetderdetnåliggerenbronseplaketttilminneomdrapetpåSverigesstatsministerOlofPalme.
Jegpleideåstoppeoppder,delvisfordijegetteråhapassertgjennomendunkelpassasjeomsiderkomutibyenslys, oglittfordidetunnseligelilleveikryssetføltessomkvintessensenav Stockholm.
Dersomenturist,etteråhafåttmedsegbyensseverdigheterogfotografertspeilbildetavrådhusetidenblankeMälaren,utsiktenfraVästerbronogenavfergenetilDjurgården medSöderibakgrunnen,haddekommettilmegogspurt: «HvorskaljeggåforåfinnedetvirkeligeStockholm,utenom VasamuseetogGamlastan?»såkunnejeggodthasvart: «StilldegikryssetTunnelgatan–Sveavägen.Ståheltstille. Sedegrundt.Lytt.Bliståendeenstund.Såkandureisehjem ogsiatduharværtiStockholm.»
Altliggerlikeinærhetenutenatstedetisegselvernoe somhelst.PådetenehjørnetliggernedgangentilHötorgets T-banestasjon,dukansedenblåfasadentilKonserthuset,og
lengerbortskimtesglassobeliskenpåSergelstorg.BakryggendinliggerBrunkebergstunnelnsomforbinderNorrmalm ogÖstermalm,oglikevedsidenavdegliggerkryssetmellom detohovedpulsåreneiStockholm,KungsgatanogSveavägen.Akkuratderdustårskjerdetingenting,mendutrenger
bareåtanoenfåskrittihvilkensomhelstretningforatdet skalskjenoe.Duerinavet.
Dajegflyttetinnihusetibakgårdenvardetenukeigjentil valget,ogbyenvartapetsertmedbilderavfolksomhadde noedevillehasagt.Blantandrejappenisportsbilensomville haordeniøkonomien.JeghaddefåttminførstestemmeseddelførjegflyttetfraBlackeberg,ogjeghaddetenktågiden til«sossarna».Envisssympatimedvenstresidenhaddejeg velmedmeghjemmefra,ogalternativenevirketfrastøtende. Detvarnoesleiptmeddeborgerligetrynene,mensPalmealltidvarPalme.
Detmedmørketgjaldtikkedenallerførstetiden.Detvar septemberogindiansummer,engyllenmåneddajegkom utogmøtteenlysogluftigby.Jegbruktedagenetilågå omkringogværetilstede.Værestockholmer.
JegsattpåKonditoriKungstornetogdrakkcafé-au-lait, lesteStigDagermanogprøvdeåseinteressantut.Kunnebli ståendeentimestidvedtv-skjermeneiplateavdelingentil ÅhlénsogsepåvideoermedMadonna,Whamoga-ha.Jeg rappetplaterderogså,tokdemunderarmenoggikkrettut. Kveldenebruktejegpååopptresomtryllekunstner.
NordiskmesterskapskulleavviklesiKøbenhavnislutten avseptember,ogjeghaddeambisjoneromåvinneigrenen
close-up-magi.Detvilletaseggodtutpåcv-ennårjegskulle søkeengasjementersomenterteinerpåutesteder.Closeupmagistillerhøyetekniskekravfordimanhartilskuernehelt innpåseg.Håndgrepenemåværeusynlige.
Dajegvartretten,gikkjegrundtenukestidmedenfemkroneinneidenhøyrehåndenforålærefingrenetilåoppføresegnormaltogikkegiinntrykkavatdetskjulteseg noeihåndflaten.Dajegvarfemten,gnedjegpåhudeniden sammehåndflatentildetbegynteåblø.Jegvilleframbringe enblemmesomgjordedetmuligåutføretriksetmedmynten somopphevergravitasjonen.Illusjonismevarminpasjonog mittkallilivet.
Jeghaddetoandreplasserijunior-NM.IKøbenhavnskulle jegforførstegangdeltasomsenior,ogforåværeheltærlig såtroddejegikkeatjeghaddesærligstoresjanser.Menjeg haddebestemtmegforåprøve.Minedobbelløft,palmeringerogsidestealsstoikketilbakefornoenandres,ogmine gateopptredenersomtryllekunstnerhaddelærtmeghvor viktigdetvaråskapeinteresseforåbeholdekontaktenmed publikum.
Dentredjeellerfjerdenattamensjegsattvedskrivebordet medetspeilframformegogstudertehåndbevegelsenemine –detåoverføremyntenogdetåikkegjøredetskalse nøyaktig liktut–ringtetelefonen.Klokkavarlittoverettpå natta,ogjegskjønteikkehvemsomvilleringemegpådenne tiden,menjeglaframegdetjeghaddeihendeneogløftetav røret.
«Hallo,deterJohn.»
Dettoketparsekunderførvedkommendeidenandre endensanoe,mentilsluttkomdetendempetmannsstemme somspurte:«ErSiggeder?»
«Duharnokringtfeilnummer»,sajeg.«Deteringen Siggeher.»
Nypause.Deretterkomdet:«Harhanværtder?»
«Nei.Oghankommerikketilåkommehitheller.»
«Hvordanvetdudet?»
«FordijegikkekjennernoenSigge.»
«Selvfølgeliggjørdudet.AllekjennerSigge.»
«Ikkejeg.»
Personenidenandreendensukket,somomminmotstand motåakseptereetåpenbartfaktumirriterteham.Jegvarpå veitilåleggepådahanspurte:«Hvadriverdumed?»
«Unnskyld?»
«Hvadriverdumed?Akkuratnå?»
Blikketmittsveipetovergjenstandeneframformeg.Close-up-duken,mynteneogkortstokken.Hermåjegskyteinn noeomdetåværenittenår.Idagvillejegantakeligsagtnoe avvisendeoglagtpå.Jegharenfamilie,ethusogetveldefinertliv.Nittenårgammelsågrenseneannerledesut,såjeg svarte:«Jegøver.»
«Øverpåhvada?»
«Tryllekunster»,sajeg,ikkeutenstolthet.
Personenidenandreendensammenfattetsituasjonen: «Dusitteroppemidtpånattaogøverpåtryllekunster.»
«Ja.Detstemmer.»
«Hvavilduoppnåmeddet?»
Jegoppfattetikkenoeondsinnetimåtenhanstiltespørsmåletpå.Bareentoneavoppriktigundring.Detfanteset enkeltsvarogdetvardetjegga:«Deternordiskmesterskap ometparuker,og…»
Denandreavbrøtmeg.«Nei,nei.Hvavilduoppnå?»
«Jegskjønnerikkehvadumener.»
«Nei,vel.Tenklittpådetda.»
Vedkommendelapåogjegblesittendedermedrøretihånden.Detvarrørettildensammebefengtetelefonensomsto derførstegangjegsåstedet.Jeghaddevasketogtørketav den,ogfåttnyttnummer.Plutseligfikkjegdenkjipetanken atdetgamlenummerethangigjeniselvetelefonapparatet.
Hvavilduoppnå?
Detkunnejoværeensomlikteåtulleringe.Enlokal «KalleSändare»somringterundttilfolkpåmåfåogstilte spørsmålomlivsførselenderes.Jeggjenopptokøvelsenmed myntenfordijegfortsattikkevarheltuanstrengtnårjeg gjorde HanPingChien.
Jeghaddeutførtdetfiktivekastetatskilligegangerførjeg plutseligoppdagetatjegikketenktepåhvajeggjorde.Tankeneminevarheltandresteder.
Hvavilduoppnå?
Jegvilleatdetskulleseutsomomjegkastetmynten frahøyrehånd,mensjegegentligbeholdtdender.Samtidig skullejegslippenedenmyntfravenstrehåndslikatdetsåut tilåværemyntenfrahøyrehåndsomlandetigjen.Jegville gjøredetpåensånnmåteatikkeengangdesomkjentetriksetkunnesehvordandetbleutført.Detvarbortimotumulig,ogdetvarakkuratdetjegvilleoppnå.Dethaddetattmeg femti,sekstitimeråkunneutførebevegelsensåpassgodtsom jeggjorde,mendenvarikkeperfeksjonert.Fortsattmanglet detsistenivåetsomgjordedenumuligågjennomskue.
Utviklingavtryllekunstergårigjennomflerestadier.Man øverinnenbevegelsetilmanerdrittlei,ogsåplutseligendag hardetskjeddenpåtakeligforandring.Allemusklerihender,fingreogarmersamarbeider,ogbevegelsenerlikenaturligsomågripeomengaffel.
DetvardetjegvilleoppnåførNM,ognåvarjegblittdistrahert.Hendenebevegetsegmekaniskogutenfinesse.Jeg bestemtemegforåtakveldenogfåmegendusj.Jegfant frametparreneunderbukserogethåndkleførjegbegameg avstedtilvaskeriet.
Vaskerietvaretstedmedstoremotsetninger.Pådenenesiden lådetsprengtinnifjelletlikeinntilBrunkebergstunneln,og tyngdenavsteinmassenekunnefølessomettrykkihodet ogkroppen.Pådenandresidenvarrommetlystogluktet rent.Detinneholdttovaskemaskiner,totørketromleroget tørkeskap.Etbordtilåleggesammentøypå,ogenoverraskendekomfortabellenestoldermankunnesitteogvente mensmaskinenegjordesegferdige.Innerstirommetvardet endørsomførteinntiletslagskombinertbadogtoalett.
Detterommethaddeikkeblitttilgodesettmeddensamme oppussingensomvaskeriethaddefått.Badekaretvarnestenantikt,medinngroddmisfargingidenkrakelerteemaljen,dusjhodetvarrustent,ogdetkomvannbareutgjennom halvpartenavhullene.Gulvflisenevarsprukne,ogdetgikk endypsprekkipussentversovertaket.Somforåskjule denbegredeligestandardenrommethadde,bestobelysningenbareavensvaklyspæreitaket.
Detatrommetsåutsomdetgjordeogatdetvarplassert innerstiethjørneavbygningenvarnoktilåframkalleen følelseavklaustrofobinårjegstoibadekaretmeddespede vannstrålenesildrendeoverkroppen.Jegtrordetkomav fjellveggene.Selvomjegikkekunnesedemsåkunnejeg fornemme demrundtmeg,alderdommenogtyngdenfradem.
Jegpleideådusjerasktforåkommemegtilbaketildet lysevaskeriet,detgjordejegogsådennekvelden.Jeggikkut avdethalvmørkerommetmedhåndkleetoverskulderenog sattemegistolen,forjegkjenteatdetgamlevanligebegynte åsvelleoppinnimeg.
Pådennetidenavdøgnetfungertevaskerietnoenganger sometannekstilminegenbolig,iogmedatingenandre benyttetsegavdetetterklokkati.Jegsanknedistolen,lukketøyneneogtrakkpusten.Jegnølermedåkallenattefryktenminfor«angst»avrespektfordesomvirkeligsitteriden skrustikka,mendetvarikkelangtunna.Enflimrendeuro, bølgerfraetmørkthavsomslomotenfjernstrandlangtinne ibrystet.
Vaskeriethjalp.Lysetsomfløtgjennomøyelokkene,duftenavandremenneskersreneklær.Selvomrommetforøyeblikkettilhørtemeg,vardetogsåetkollektivtstedsombidro tilålindreensomheten.Jegpustetgjennomnesensårolig somjegklarte,trakkimegmikroskopiskepartikleravmine naboersliv.
Somsåofteivåkenetteneminedukketminnetombarnet iskogenoppigjen.Detsattenlåsinnimeg,noesomhindret megivirkeligåknyttemegtilandremennesker,ogisolerte meg.Nøkkelentildenlåsenlåihendelsenmedbarnetiskogen,menjegkunneikkefinneden.
Jeghaddesittetogknugetarmlenenepåstolenietkvarterstiddajegtokavgjørelsen.Hvisjegskullelykkesmedprosjektetåblivoksen,såmåttejegnedkjempebarndommens demoner,elleridetminstefåsattnavnpådem.
Jeggikktilbaketilhusetmittogskrivebordetderjegskjøv tryllesakenetilsideogistedetlaframenpennogenskriveblokk.Jeghaddealdriprøvdåskrivenoepådennemåten,så
foråkommeigangbegyntejegmedåskrivenedfortellingen ombarnetiskogensomomdetskulleværteteventyr.
Engangformangeårsiden,påetstedsomhetBlackeberg, vardetenguttsomliktesegbestiskogen.Deandrebarna pleideåertehamogkallehamgrisen,ogsaathanvarstygg ogekkel.Tilsluttbegynteguttenåtropådetselv,ogderfor trakkhanseginniskogen.
SkogenvaregentligbareetmindreskogholtmellomIbsengatanogRåckstaträsk.Derhaddeguttenbygdenlitenhytte avbordbiteroggreiner,høytoppeiettre.Hverdagetter skolensattguttenitrehusetsittogfantaserteomverdener somliknetvår,menlikevelvarheltannerledes.Verdenerder hanblesettopptiloghaddeenviktigrolle.Handrømteom superkrefterogathanhaddevennersomvarvampyrer,regissertescenerderhantokhevnogrevhodetavdesomplaget ham,ellerkastetdemietflammehav.
Enettermiddagibegynnelsenavseptemberkomgutten somvanligtilhyttaitreet.HanhaddemedsegenDajmogen JappsomhanhaddenasketpåSabis.Demhaddehantenkt åspisemenshandrømteomframtidigetriumfer.
Allerededahanstovedrotenavtreetogkikketoppmot hyttalahanmerketilnoerart.Gjennomsprekkeneigulvplankenekunnehansenoerødtsomikkehaddeliggetder dagenfør.Hansyntesogsåathansåenbevegelse,menda guttenroptefikkhanikkenoesvar.
Hanvaringenmodiggutt,annetennifantasien,ogdet varlikeførhanspranghjemoghåpetatproblemetvilleløse segselv,atdensombefantsegihyttavilleværeborteimor-
gen.Mendetvarnoemedvarsomhetenidenbevegelsenhan haddeskimtetsomgjordeathanlikevelklatretoppitreet.
Inneihytta,klemtinniethjørne,sattdetenguttungepå femellerseksår.Hanhaddepåsegenslittogutbleket,tynn anorakkogflekketejoggebukser.Ansiktetvarskittentog fulltavsår,øyneneredde.Hansåutsomenkrigsflyktning, kanskjeIran-Irak.Menhansåsvenskut.
«Hei»,saguttentilbarnet.«Hvagjørduher?»
Ungenbarestirretpåham.Daguttenklatretinnihytta pressetungenseglengerinnikroken,somomdenvillepresse seggjennomveggenogforsvinne.Guttensattesegidetmotsattehjørnetogkløddesegihodet.Hankikketutgjennom åpningen.Såsmåungerburdeikkeværealeneiskogen.
«Hvorerforeldrenedine?»
Noeforandretsegiansiktettilungen,somomdetlaseg enskyggeoverdet.Guttenbøydesegframogspurte:«Skal vileteetterforeldrenedine?»
Dealleredeoppsperredeøynenetilungenutvidetsegenda mer,oghanristetpåhodetiensålitenbevegelseatdetvirketmersomenskjelving.
«Næhei»,sagutten.«Hvaskalvigjøreda,da?»
Ungensvarteikke,ogguttentokframgodsakenesine. UngenfikketbegjæriblikketogguttenrakteframJappen. «Vilduha?»
Forsiktig,somomsjokoladenvarenkobrasomnårsom helstkunnebite,strakteungenuthåndensinogtokimot den.Detvarnoerartmedfingrenehans,despriketutialle retninger.Isammeøyeblikkungenhaddetrukkettilsegsjokoladen,revhanavpapiretogstappetdenisegsåfortat biteravpapiretfulgtemedinnimunnen.Ungengomletivei menshanpustettungtgjennomnesen.
«Jøss»,sagutten.«Duvarvisstsulten,du?»
GuttenkikketpåDajmensin,veideforogimot.Hanvar ikkesåveldigsulten,menganskefysenpånoedigg.Da ungenhaddedyttetisegJappen,rakteguttenlikevelfram denandregodbitenogså.
«Her.Tadenogså.»
Dennegangennølteikkeungenførhangrepsjokoladen.
Guttensattihjørnetsittogsåpåmenskjevenetilungen knustekaramellkjernenmedkraftigeknaselyder.Detvarlitt morsomt.Somåhaethusdyr.
Dethaddebegyntålysnemensjegskrev,ogetsvaktlyssilte innmellomlamelleneipersiennen.Mensjegskrevdesiste setningenehaddeøyelokkenebegyntåblitunge,ogjeglafra megpennen.Jegvarikkesikkerpåomdettevarnoebraprosjekt,mennåvardetihvertfallpåbegynt.
Etteratjeghadderulletutmadrassenoglagtmeg,blejeg liggendelengevåkenoglurepåhvordanjegskullefortsette historien.Detvarførstegangjegblekonfrontertmedskrivingensplageroggleder,ogjegbestemtemegforatdetuansettlåmestgledeiden.Vedåfortellehistorienmistetdensin truendeogformålsløsetilstand,ogbletilnoejegkunnevri ogvendepå,betraktefraforskjelligevinklersomomdenvar noejegkunnehåndtere.
Dennestedagenblenoeavetsosialtsjokkformeg,sidenjeg havnetisamtalemedikkemindreenntoavnaboenemine.
Tiltrossforatjegtilbrakteendeltidivaskeriethaddejeg ennåikkebenyttetdettildetsegentligeformål,menIKEAbagenjegbruktesomskittentøysekkbegynteåblilikefull somgarderobeskapetvartomt,såjeghaddereservertenvasketime.
Dettokenstundåfinneutavhvordanmaskinenefungerte,ogjegbruktenestenheledentidenjeghaddetilrådighet.Detvarbarefemminutterigjendajeglastetderene ogtørreklærneoveribagensamtidigsomenvelkleddherre kominnirommet.
«Straksferdig»,sajeg.
Hanviftetavvergendemedhåndenogspurte:«Erdetdu somborigårdshuset?»
Jegvarusikkerpålovlighetenavleieforholdetmitt,såjeg mumletnoeuforståeligogvrikketpåhodetiengestsom kunnebetyhvasomhelst.Hanmålikevelhatattdetsomen bekreftelseettersomhansa:«Deterbra.Deterkoseligatdet lyserderomkveldene.»
Beroligetavhanspositiveinnstillingbenyttetjeganledningentilåspørre:«Vetduhvemsomboddedertidligere?»
«Nei.Detkomoggikkfolkderheletiden.Detvirketlitt… suspekt,foråsidetrettut.»
Jegtokrestenavklærnemineutavtørketrommelenog rensetlofilteret.Dajeggikkutpassertejegskittentøyskurven hans.Skjorter,bukserogundertøy.Detbemerkelsesverdige varatalleplaggenevarbrettetnøyesammen. Før deblevasket.Jegsahadetoggikkinntilmegselv.
Etteråhasortertklærneminebestemtejegmegforåspise lunsjpåKungstornet.Jegtokmedmegskriveblokkogkulepennforeventueltåfortsettepåfortellingen.Påveiutavportenstøttejegpåenpersonjeghaddelagtmerketiltidligere.