Itaket lyserstjernene
JohannaThydell Itaket lyserstjernene
OversattavKirstiØvergaard
TakktilMagnus
Johanna Thydell Originalens tittel: Itaketlyserstjärnorna Oversatt av Kirsti Øvergaard
© Johanna Thydell, Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm
Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2017 © N.W. Damm & Søn AS 2004, 2007
ISBN 978-82-02-54298-6
1. utgave, 1. opplag 2017
Omslagsdesign: Sara Rapp Acedo Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2017
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Hvisdudørmamma,datarjegselvmord.
Detgjørjeg.
Datarjegselvmord.
Nei,forresten.Detheterikketaselvmord.
Detheterbegåselvmord ogdethetertalivetavseg.
Altså.
Hvisdudørmamma,datarjeglivetavmeg.
diktav:JennaWilsson fag:svensk klasse:7C
Mammaharnoeåfortelle.Detvarakkuratsånnhunsadet,medakkuratden stemmen.Voksenstemmen.Jennastopåterskelentilmammassoverom,hunhaddekosedyretRagnarklemtfastunder armen.Påsengenderinnelåmamma,tulletinnietloddent pledd.Hunsåalvorligut.
Mammaharnoeåfortelle.
Detvarakkuratsånnhunsadet,ogdetvardaJennasvarte hvada?ellerkanskjesidetda!ellerkanskjenoeannet,hun huskerikkeordentlig.Deterjosålengesiden.
Sjuårogfiremånederogsekstendagersiden.
DetknakteitrebordenedaJennatilslutttordeåsette Mikke-sokkenenedpågulvet.Forsiktigsmøghunsegbort tilmammassengogsattesegpådenmykesengekanten. MammatokJennashåndogutenforsnøddedet.Fnuggene gikkistykkermotvindusruten.Jennalurtepåomdetgjorde vondt.
Jenna,samammaogfangetJennasblikksomvarlitt bortkommentidetstorerommet.Jenna,hørerduetter?
JennanikketogklemteRagnarhardt,hardt.
Duskjønner,Jenna,fortsattemamma,jegersyk.Ja,altså, jegharikkeomgangssykeellernoesånt,somduhaddeipås-
ken,vetdu?Nei,ikkesykpådenmåten,menmer,ja,alvorlig syk.Jegvarhoslegenidagog...
Mammaventet.
Jennaventet.
Ragnarventet.
Ogsnøfnuggenegikkistykkerutenfor.
Jenna,samamma.Jegharkreft.Jegharfåttkreftibrystet.
Kapittel1
«Vent!»sierJennaogviftermedhånden.«Nåkommer han!Dukk!»
JennaogSusannastårmedsyklenesinebakenstorbusk. Deskjønnernokatdetantakeligserdumtut,atdetgarantert sermistenkeligut,mendestårderlikevel.Susannaventerpå atdeskalgå,ogJennaventerpånoeheltannet.
Susannabøyersegoverstyret.Brillenehennesglirnedpå nesetippen,hundytterdemirritertopp.
«Såslitsomduer,Jenna,»freserhunogkommerborti bjellenmedalbuen.
Detlåteraltforhøyt.
«Menhyyysj!»hveserJennaogglefsertilhenne.«Vær diskret,da!»
«Diskret!Kallerdudette diskret?»
Susannafnyser.Jennasvarerikke.Istedetprøverhunå dytteetpassestortkikkhullialtdetgrønne.Greineneknaker nårdeblirtvungettilåbøyeseg,ogløvetraslergrettent.Men der.Dererhan.Sakarias,Sakke,Sakkeklasse9A,Sakkeside 22iskolekatalogen.Sakkesittende, nummertofravenstre. Sakkemedsvarthår,hettegenserogslittejeans.
JennasSakke. Ellertja.
JennaskommendeSakke.
«Kanviikkegåsnart?»maserSusannaogbegynnerårykke istyret.
Bjellenplingerigjen.
«Hyyysj!»freserJenna.
Sakkestårogpratermednoengutteriklassensin.Deter Tobbe,deterNikkeogdeterHanSomJennaAlltidGlemmer NavnetPå.Deler.Jennahørerstrakshvilkenlattersomer Sakkes.Blanttusenvisavmenneskervillehunhørehvilken lattersomvarSakkes.
Blanthundretusenvis.
«Någårjeg,»sierSusanna.
Gjennomkikkhulletibusken(somkanskjeikkeersåkjempediskret,mendetblåserJennai)serJennaatguttenebegynnerålehøytavnoe,ogSakkefåretdunkiryggenavNikke, ogdeflirertilhverandre,ogSakkeslattererdenfinesteav alle,ogsolaskinnerpåhamogfårdetsvartehårettilå gnistre,oghelehanliksomLYSER,ogfaensåsøthaner,og en,to,trehoppergutteneopppåsyklene.Tobbe,Nikkeog HanSomJennaAlltidGlemmerNavnetPådrariénretning, Sakkeienannen.
IJennasretning.
«Nå,»sierJenna.«Nådrarvi.»
«Ånei,skalviskyggeham igjen?»sutrerSusanna.«Hvor gammelerdu?»
«Komigjen.Hanskaljouansettivårretning.»
«Hva,menerduatidagskalblidagendadufaktiskhilser påham?»
«Kanskje.»
«Ja,detvirkerjokjempesannsynlig.»
«Oghvamenerdumeddet?Sånegativduerheletiden, skikkelignei-menneske!Nådrarvi,sajeg.»
Jennahopperopppåsykkelenogslårsurtunnastøtten. Susannaleggerarmenpåskulderenhennes.
«Jegmenerbareatdereharboddisammeoppgangkjempelenge,»sierhun.«Foreverliksom.Ogdereharjoaldripratet sammenfør,hvorforskulledetplutseligendresegnå?»
«Vidrarnå,sajeg.»
Jennaersur,irritertpåSusanna,påordenehunslengerut avsegutenåtenkesegom.Utenåsehvorvondtdegjør.
Susannasukkerogristerpåhodet,ogJennasukkerogristerpåhodet,ogdebegynneråtråkke,fort,fort,menikke altforfort,fordakommerdealtfornærSakkemeddetsvarte håret.Ogdemåikkeblilagtmerketil.SelvomdeterJennas høyesteønskeiheleverdenåvirkeligblisettavSakke,nei, forresten,nesthøyeste,måhunikkeblilagtmerketilvedfeil anledning.
Sånnerdetbare.
Nårmansieratmanhargodenaboer,kanmantroatman faktiskharsmaktpådem.MendetfinnesbareénioppgangensomJennavirkeligvilsmakepå.Sakke.Somboritredje etasje,rettoverfordamenmedhunden.
BarefordiSusannasyklerforlangsomt,gårJennaglippav akkuratdenanledningensomhunalltidgårglippav.AnledningentilåfåkontaktmedSakkevedsykkelstativet.Hun harnemligtenktatdeengangskalkommehjemnøyaktig samtidig,kanskjevelgesammesykkelbøyle,menkommetil åkjørepåhverandre,eller,nja,ikkekjørepå,meniallfall kjøresykkelhjulenelittihverandre.
Kanskjelelitt.
Ogbegynneåprate.
MenbarefordiSusannasyklersålangsomt,svelgerinngangsdøraSakkeakkuratdaJennakommertråkkendeinnpå gårdsplassen.Oganledningenerforbiendaengang.
«Drittsekk,»sierJennatiletellerannet,ogprøveridet minsteålirkeinnsykkelenvedsidenavSakkesisykkelstativet.
Detgårikke.Denfårikkeplass.Forderstårdensykkelen somJennahatermestavalle.SykkelensomtilhørerUllis.
UllisogJennaharogsåboddisammeoppgangbestandig.
Dehargåttisammeklasseheleskoletiden,ognåskalde, trassiJennasfebrilskfoldedehender,tilogmedtvingestilå gjennomlideungdomsskolensammen.
7C.
7CP.
UllissomJennahatermestavalle,ersammenmedensom heterHenke.Hangåriniendeogpleieråkjørerundtmed Ullispåmopedensin.Hangirhennealltidhjelmen,ogdet synesJennaerbra,forUlliseridetminstelittstyggiden. SelvtrykkerHenkeenfotballcapsnedoverdetrødehåretsitt. UllisogHenkeharværtsammenitreuker.FørdetvarUllis sammenmedCalle.OgførCalle,Lukas.Ogførdet,Patrik. OgJohnny.OgFilip.
AllegutterelskerUllis.
Ullis-Knullis!
Ja,allevirkerliksomhypnotisertavdetuekteblondehåret hennes,dekjempelangeøyevippeneogdetblekepudderansiktet.Deelskerathunalltidharglitrendenegler,alltidsprayer segmedformyeparfyme,alltidhartrangegenseresomsitter somspyttetpå.Deelskertilogmeddenjævlaglipenmellom
fortennene.Jennasynesdenerstygg,ogdenhaddeværtstygg hvisdetikkehaddeværtforatdensitterderdensitter.På Ullis.OgpåUlliseringentingstygt.
OgJennahaterUllis,ogJennagirsykkelenhennesetpasse hardtsparkførhungåropptilleiligheten.
«Hallo,»roperJennaidethunkommerinnientreender detlukterveldigløk.
«Hallo,hallo,»svarermammafrakjøkkenet.
Deretterhøresetkjempebrak.
Deternoesomharfaltderute.
«Mamma!»roperJennaogtarikkeavsegskoeneførhun styrterinnpåkjøkkenet.
MenJennablirikkemøttavdethunvarsåreddforåmøte. Hunmøtesavmamma,somsvettogpesendeprøveråbøye segnedmotgulvetforåplukkeoppdenenekrykkensin.
Detvarbaredet.
Baredenenekrykken.
Ikkenoemer.
MammasmilertilJennaogerrødikinneneetteråhastått deriløkluktogstekevarme.
Jennapusterut.
«Jegtrodde,»begynnerhunognikkermotgulvet.«At du...igjen.»
Mammassmilbleknerlitt.
«Neidu,herskaldetikkefallesmer,»sierhun.«Hjelper dumeg?»
Jennagårbortogløfteroppkrykken.Denervarmogbrukt ihåndtaketogfårJennatilåskjelve,menmammagriperden vant.
«Settdeg,du,»sierJennaoghenterkjelenefrakomfyren.
Hunsetterdempåbordet.Mammaskjærerengrimaseidet hunlanderklossetepåstolen.
«Harduveldigvondtidag?»sierJennaforsiktigogsetter segmidtimot.
Mammanikkerogtarenslurkvann.Jennavilikkespørre mer,vilikkehøremer,bryterøyekontakten.Hunlemperhissig spaghettipåtallerkenenogdrukneraltiketsjup.
«Hvordanvardetpåskolenidag,da?»siermammaog pirkerilittsalat.
Hunspiserikkesærligmyelenger.
«Detvarsomvanlig,»svarerJenna.
«Somvanlig?Hardetaltrukketåblisomvanlig,medny skoleogdethele?»
Jennanikkerogtygger,ogdetspruterpådenhviteduken ogJennasynesvirkeligatdeterdritkjiptåhabegyntpå ungdomsskolen.Faktisk.Dritkjipt.Ingentingerforandret.
«Hardufåttnoennyevenner,da?»fortsettermamma.
«JegharSusanna.»
«Jo,detvetjeg.Jegmenernoenandre?Deterkanskjebra åvarierelitt,Jenna,ogikkebareværesammenmedénhele tiden?»
Jennakikkeropppåmammaogkanikkelaværeåbli forbanna.
MammavarPopulærsomung.Jennavetdet.MormorpraterstøttomLivsvilletenåringsliv,omLivstusentallsbeundrere,omatLivaldrivarhjemmeomnatten.OgJennahar selvfåttdetbekreftetvedåkrypeinnigamlefotoalbumfra mammasfortid.Derharhunsettmammasolbrunogslankpå stranden,mammamedblomsterrundthalsenpårealskolen, mammamedsinførstekjæresteLasse,mammamidtblant
tusenvisavvennersomheterGullanogLailaogKickanog VickanogGittan,mammamedsinandrekjæresteRoger, mammasomdanserpåbordetpåenellerannenfest,mamma medsintredjekjæresteBjørn,meddenfjerde,Ingemar,med denfemte,Rolf.
Lasse,Roger,Bjørn,Ingemar,Rolf.
Jennakandemallesammen.
Deterviktigåbevare,siermammaalltidogfinnerfram kameraetsåoftehunkan.Deterviktigåminnesogbevare.
Jennavetikkeomhunerenig.Vetikkeomdetfinnesså myeakkuratnåsomerverdtåbevare.JennaerikkePopulær, erikkeUllis-Knullis.Pådenannensideblirhunikkemobbet heller,erabsoluttikkesomMongo-Malin.
Jennaeretstedmidtimellom.
«JegharSusanna,»gjentarJenna.«Detholder.»
Mammanikkerogsierikkemer.MenJennavetathun tenker,ogdeternestenendaverre.
«Forresten,»sierJennaforåommøblereimammastanker, «jegharetskjemamedhjemsomduskalfylleut.»
«Åja?»svarermamma.«Hvaerdetforetskjema?»
«Jo,Britta,dennyeklasseforstanderenvår,hunmaseralleredeomatvimåtjenepengertilklassetureniniende.Jegvet atdeterdritlengetil,menhunsieratvimåbegynneåspare itide,såviskalhaenfestforforeldreneogosssnart.Med inngangspenger.Ogderformåmanlevereinnenpåmelding ellernoe.Ogkrysseavommankommerellerikke.»
Mammakremter.Dethøresuroligutihalsenhennes.Jenna fårvondtimagen.
«Nårerden,da?»lurermammapå. «Omtreukerellernoe.»
«Jadu...deterjoakkuratnår...detkommerjoanpå hvordanjeghardet...hvordanjeghardetetter...»
OgJennaforstårhvahunmener.Menhunvilikkehøre, erleiavåhøre.
«Jegvetdet,»avbryterhunderforogtyggerfortere.
«...behandlingen,»fortsettermamma.
«JegVETdet,»gjentarJennaogsersurtpåmammasom skjulerblikketblantisbiteneivannglasset.
Behandlingen.Somgjøratmammakommertilbakefra sykehusetoghardetfæltogbaresover.Somgjøratmormor kommerforåholdestillingenoghjelpermammaogkjefter påJenna.SomgjøratJennastengerseginnepårommetsitt ogsoverogsetterpåKent-musikksåhøythunkan.
Jennahaterdet.
FuckingJævlaBehandling.
MensJennaspiseroppresten,bestemmerhunsegforå setteetkryssihverrute.Forsikkerhetsskyld.
Kapittel2
Jennadraruttilstallenrettettermiddag.DetersistegangJennadraruttilstallen,ogdeter akkuratdethunfortellerSusannasomstårderiboksenog strigler.Hunsier:
«Jegskalslutteåri.»
Susannasnurseg.Stallensfetestehest,Hugo,løfterhodet motJenna.DebruneøyneneliknerSakkes.Nei,ikkehelt. Mennesten.
«Hvasierdu?»svarerSusanna.«Slutteåri,hvorfordet?»
Jennatrekkerpåskuldreneoglagermønstremedstøvelen isagmuggenpåboksgulvet.
«Fordijegvildet.Fordidetikkeernoegøymer.Deter barekjipt.»
«Kjipt?MenduharjonettoppfåttDixietilåslutte åværereddforhindre!Shit,nåhopperhunjoendelig som...»
«Somenhest.»
Jennaler.MotvilliglerSusannaogså.
«Ja,»sierhunogbegynneråbørsteHugopåryggenigjen. «Somenhest.»
Jennalenersegmotveggenogpusterdyptinn.Luktenav hestkryperinnineseborenehennes,varmenomfavnerkrop-
penoggjørathunfølersegtryggder.Deterdeilig.Men likevel.Likevelskalhunslutte.
«ErdetbarefordiUllisogKarrosieratdeterteit?»lurer Susannapå.
Jennarykkertil.Hunflytterblikkettilsagmuggenigjen. Oppdagerathunharformetethjertemedstøveltuppen.
«Sierdedet?»svarerhunbare.
«Detvetduatdesier.»
«Detvetjegvelikkeatdesier!Ogdeterikkederfor uansett.»
SusannadrarmedhardetaknåogHugolukkerøyneneog nyterdet,ogJennatenkerathvishunselvskullebørste,eller idetminstekløSakkepåryggen,villenokhanogsålukke øynene.Ogpustesånnrolig.Ogtrygt.Ogaltvilleblibra.
«Jegslutteriallfallidag,»sierJenna.«Sånnerdet.»
«Menhvorforkomduhitidetheletatt,da?Duharjo ikkeundervisningengang.»
«Jeghaddebareikkelysttilåværehjemme.»
«Hardethendtnoe?»
«Nei,nei.Nei,ikkenoespesielt.»
«Sikkert?»
«Ja,sierjeg!»
SusannaerJennasbestevenniheleverdenogharværtdet heltsidenhungaJennaetviskelærmedluktibarnehagen.
Susannaerdenselvsagteåringetilnårdetharhendtnoemorsomt,denselvsagteåliggeoverhosihelgene,denselvsagte ågåarmiarmmedommannåskalgjøredet.
SusannaFridaEmmaNilssonerbratilmye. Menhunerikkenoktilalt.
«Skaljeghjelpedegåstrigle?»sierJennaogreiserseg.
Susannavirkerfortsattsur,mentrekkerpåskuldrene.
«Dukantahovene,»mumlerhun.
DaJennakommerhjem,holdermammapååskiftetilpyjamas.Denlilletv-enpåsoverommethennesstårpåogviser nyhetene,viseraltdetfælesomharskjeddiverden.Ialle andresverdener.
«Vardetfintistallen?»spørmammaogdraravsegsokkene.
«Jada,»svarerJenna.
Hunleggersegrettutpåmammassengogstirreroppi taket.
«Reddu?»
«Nei.»
Jennasnursegmotmammaogskalakkurattilåfortelleat hunhartenktåslutteåri,damammadraravsegt-skjorten. Hunharingenbehåunder.Denmyke,rosahudenkommer tilsyne.Ogdetmørkeblåarret.Detserutsomenglidelås.
DetvarsammedagsomJennamistetdenenefortannenat mammaoperertebortdetvenstrebrystetsitt.
OgJennahaddegrubletoglurtpåhvordandetkomtilå seutpåmammasgenseretterdenoperasjonen,nårhunbare haddeénpuppigjen.Mendetordnetseg,mammafikken løspuppådytteibehåskålen.
Detsynesjoikkeidetheletatt!ropteJennadamamma tokpåsegdenfalskeførstegangforåprøve.
Ogmammasnurretrundtforanspeiletientreenogvarenig.
Detsyntesvirkeligikkeidetheletattatdetvaretløsbryst somlurteundergenserenpådenenesiden.Mammahadde torundekulerakkuratsomvanlig.
Mennårmammaskullesove,bledetjotilathuntokbort denekstrapuppen.DethaddeJennasyntesvarlittsynd.Av
ogtilnårJennahaddemareritt,listethunsegnemliginnpå mammasromogkrøpnedivarmenvedsidenavhenne.Da bledetroligogtrygt.Ogdenettenehaddedetnokværtfint ommammahaddesettutsomhunpleide.Mykmedkurver.
Ikkehalvogflat.
Jennablefaktisklittkvalmavarrettilåbegynnemedog syntesdetvarnoksåekkelt.Menhunsaikkenoeomdet.
Hunvillejoikkegjøremammaleiseg.OgJennasyntesveldig syndpådethøyrebrystetsomvarigjen,ensomtogforlatt, oghunlurtepåhvordehaddegjortavdetandrebrystet?
Haddedebarekastetdet,derpåsykehuset?
Fantesdetenegensøppelkurvhvormankastetkreftbryst?
Ellerlamandemkanskjepåboks,somhermetiserte,halve ferskener,sånnesombarevarslimeteogekle,mensom mormorpleideåhatildessert?
DetvilleikkeJennaspørreom.
Mennåvarnå,ognåharJennaventsegtilglidelåsen. Iallfallnesten.
«Så!»siermammasomnettopphartattpåBettyBooppyjamasensin.
Hunkrypernedisengenoglardundynaskjulekroppen. Jennaleggersegvedsidenavhenne,retterblikketmottv-en oglarmammasfingretuklemedhårethennestilhunsovner.