Slangeskriftene
JessicaCornwell Slangeskriftene
OversattavEve-MarieLund
JessicaCornwell Originalenstittel: TheSerpentPapers OversattavEve-MarieLund
FirstpublishedinGreatBritainin2015byQuercusEditionsLtd, 55BakerStreet,7thFloor,SouthBlock,LondonW1U8EW
Copyright©2015byJessicaCornwell
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-45704-4
s.190:Sitatetfra«Salomé»avOscarWilde,oversattEve-MarieLund.FraDen norskeOpera&Ballettsoppsetning.1998.S.228manus,s.328original.Sitatfra Tsjekhovs«Måken». Måken,oversattavKjellHelgheim,iAntonTsjekhov:Fire skuespill,SolumForlag,Oslo2004,s.21s.279manus,s.395orig.ogs.326manus, s.455orig:Fra«TitusAndronicus»eroversattavErikBystad,1995,Aschehoug 1996s.342,orig.s.476.SitatfraShakespeares«Othello»,Akt5,Scene1,oversatt avErikBystad,Aschehoug1996.
1.utgave,1.opplag2016
Illustrasjoner:©JamieWhyte Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:iStockphoto Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiBemboogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilmineforeldre,StephenogClarissa,ogminsøsterLizzie, hvisstyrkeergrenseløs
PRELUDIUM SKOG
Detkanplutseligskjeatenungkvinneisinungdomsfyldeforstårat hunhargåtttilsengsmeddjevelen.Hanvilsettedypesporihenne.
Hennesmunnvilværefastfrosset,uteavstandtilåsietordimot ham,tilåuttalehansnavnpånoespråk;hanvilalltidovervåkehenne ogvitnemothenneimangeskikkelser,slikathunaldriskalglemme athanhartatthenne.Duharhørtomdissehendelsene.Noengangerviserhansegsomendrage,etenormt,skjelletebeistmedklør avstål,menshanandregangervelgeråopptreigeiteham,enekkel, styggskapningmedhornogkløvetfot,mensomoftestkommerhan somenmann.
Skjønnheterstoffethanforetrekker,hansfavorittkostyme. Idenneungekvinnenstilfellehørerhunlydenisøvneogfamleretterham,menhanerborte.Hunsnursegisengen,kroppenvil ikkevåkne,menhunhørerdetlikevel–endempetstønningidypet avhuset.Hunstrekkersegettermorgenkåpensomhengerpåhjørnetavsengegavlen,snordebareskuldreneinnisilkesomglirover kragebenet,oransjekoi-fiskersvømmerlangsryggraden.Hungår barbenttilsoveromsdørenmenshunknyttersilkesnorenrundtlivet. Hunhørermusikk– musikkfraførsteetasje? Hanerborte,selvom kroppenhansharsatttungtavtrykkilakenene.Hanmåhabeveget segstille,forikkeåvekkehenne, menlikevel –disselydenebæreri segnoemerkverdigdyrelignende.Hunhøreretskrik,ogsåetgjentattrop,somenklage,ogdetskremmerhenne.
«Maco? Hvorerdu?»spørhunutidensvartekorridoren,bruker detgamlekjælenavnet.Hunspørigjen.«Maco?»
Detkommerikkenoesvar.
Deterhanshus,etslagsarbeidsstudio.Detilbringerhelgeneher, ogdetersværtvakkertidagslys,iskyggenavenklyngeeiketrær.Ei-
endommenerdeltavenbekkogvakre,labyrintiskehager.Omnattenføleshusetannerledes.Etteratdeterblittmørkt,likerhunikke ågåutogberomathanlåservinduene.«Deterfornærbyen,»forklartehunførst.«Detfølesikkesåtrygtsomvirkeligutepålandet.»Hanloavdetteogsvarte:«Menskogen,skogenerdavirkelig nok.»«Menikketrygg.»Sådetvardet.Hvernattdetilbragteihuset, medførterutinemessiglåsingavdørerogvinduer.Nåspeiderhun gjennomkorridoren,vindueneerdekketavtettegardiner,luftener varmogstille,nei,hunlikerikkeathanerborte.
«Maco?»
Hungårrasktgjennomdenteppebelagtegangen–teakpanelerpå hverside,medutskårnealkovertilbokhyller,envindusbenkmed puter–tiltrappen.Altersomdetvar,nedtilførsteetasjegjennom detflislagtekjøkkenetmedskinnendeflater.Keramikkfrasørpynterfargeriktopppåveggene.Blåslottogguleåkrer.Tykkepenselstrøk.Tørketpaprikaogchilierbundetfasttillufteventileneover komfyrenogerblittrustfarget.Spekepølserstårfremmeienflettet kurv.Friske,storehagetomater,overmodne,klaretilåkuttesoverpå midtenogknusesogspisessammenmedgammeltbrødommorgenen.Hunstøttersegtilkjøkkenøyaavtremidtirommet,bygdsom enskjærefjel. Hør. Hanharsattpåenplateistuen,noeHarlem-jazz, tykke,fiolettetoner–menlikevel, denlyden.
Denunderlige,utenomjordiskelyden.
Igjenhørerhundet. Enlav,dempethulken. Kanskjeetdyrsomuler inatten?Ellerharhankanskjefalt?
Hungårbortoverenmørkkorridorsomførerbortfrakjøkkenet. Forbispiserommet,røykerommet,tildenkantenavhusetsomvendermotbakhagen,rose-ogasaleabuskene.«Noenavdisseerfemti årgamle,»fortaltehanhennestoltdahanvistehenneeiendommen førstegang;lothåndenglinedmotkorsryggenhennes,skjøvhenne fremover,bøydesegnedogbethenneiøret,oghunføltedraget avstyrkenhans,enslagsopiumsomblandetsegmedroseduftenfra hagen.Hunantedetsomenvindsomnærmetseg,forandringen hunhaddelengtetetter,derblantplanteskulptureneihagene,defalleferdigesteinmurene,desmåfontenene,dekrypendepeonene.
Frastuenblirlydensterkere,klarere;føttenehenneserlydløsemot gulvet,hungårbestemtnå,meddirrendesanser– Hvorerdet?Hvor erhan? Lysetstårpåiarbeidsrommet,ettreningsstudiohanhargitt
hennetilkoreografi.«Jegvilatduskalføledegfriher,atduskal danse.Jegelskeråsedegdanse.»Hansatteoppfirespeilirommet,og montertebarrerpåveggenesomhunkanbrukenårhunerhosham.
Hunkjennerenbris,ogblirbekymret–ståretvinduåpentet sted?
«Maco?» spørhun.«Eraltiorden?»
Menhanerikkederdadørengåropp.
Bruneflekker,malingsølpålysbambus.Hunregistrererdråpene somskimrendemønstre,enhakkendehostesomsmellerhøyerei ørenehennesenntrommer,krutteksplosjonersommunnerutiet mattdunk,hamringenfrahjertetetterhvertsommerkeravbrunt blirtilensumpavgørr,smurtutoverspeileneiarbeidsrommetser hunrefraksjoneravetblodbad.Enufrisklukt, råttenfiskogurin,hun ståroverdenjamrendeskapningen,jentungensbrysterersåvidtbegyntåformes;flekkersiverutoverhudensomsaftenfraetgranateple,følgerdestrammevenenelangshalsen,lekkerframunnentil øreskjellet.Hunstønnerogbrekkersegoggurgler,menkanikke snakke;kroppengjennomgårlydensbevegelser,selvomforstanden harforlatthenne.Hunharfalt,prøverådekkeansiktet,ogliggerder menshendenefortviletprøverådekkenakenheten,lukkedeøyne, tårerrennernedoverkinnene.Kvinnenfallerpåknevedsidenav henne.Hunskyverjentungenoverpåsidenslikathunikkekvelesavblodet,trekkeransiktetfremoverogholderhennedermens jentaynkerseg,kroppenerforsvaktilåkjempe,blodetstrømmerfra munnenognedpådetpolertebambusgulvet,mensbildetgjengisi defirespeileneiarbeidsrommet.Hunskyverhåretbortfrajentasansikt,prøveråfjerneblodet,menskadenerendeløs.Enbitavkjøtt, kuttetvedroten,såkastettilside.Forståelsenkommermedenvoldsomkvalmebølge. Detuhyretharskåretuttungenpåhenne. Hunhører enbevegelsebakseg.Merkeratøynenehanshvilerpåhenne.
«Ringettersykebil,»sierhunbydende.Utenåsnuseg.
«Hvorfordet?»
«Ringettersykebil.Nå.»
«Jegvillevisedeg,»sierhanfradørenmenshantørkerhendenepå etkjøkkenhåndkle.«Hvajeggjør.Deterenkunstform,minelskede. Deterenkunst.»
FØRSTEBOK
Fragmentering
ÅFøbus!Åpytiskekonge!SomPhilomelahylteograste!Å! roptehun!Å!Å!DahunhørteSvalenshenrykkelsederden sattmellombjelkeneipalassetstakogkjentehardheteninebbet. Å!Å!Hanhargjortmegstum!Mendahunhangdirrende iluften,visteApollonåde,ogsa:«DuFuglsomengangvar jomfru,skrivdinetårerieikebladeneiskogkanten.Søkdemsom kallesSibylle,fordekjennertilmørket,ogdekjennertillyset, ogingentingsomharværtforut,ogingentingsomkommertilå bli,skalværeukjentfordem.»OgderforsiesdetatNattergalen byggerinærhetenavvissegrotter,ogdetsiesatSibyllenkjenner dissefuglenessang.
RexIlluminatus, Tingenesalkymistiskehistorie1306e.Kr.
Isorteringsrommetidenbortesteendenavklosterettasterbibliotekareninnensikkerhetskode.Hanhasterforbietarkivskapavrubinfargetteak,medskuffersåtynnesomenkeltkort,ogsetterrespektfullt nedfartengjennomdetoffentligeleserommet.Dererdensvartemarmorstatuenavengammelmannsomholderenbok,stiltoppved sidenavJomfruenogenurneavtinn.Eiketrehyllerfulleavødelagte bokryggerfragulvtiltak.Enøvrebalkongsomnåsviaflerevaklevornetrapper,ogsommanklatrerendahøyerepåvedhjelpavenstige somstøttesmotbøkene.Bakdetteerdetendaendør,somførertilen indrehelligdom.Denavstengtekjellerenderdelagrermiddelaldermanuskripterfraklosteret.Hanstanserbråttvedvaskestasjonen.
«Dumåvaskehendene,»sierbibliotekaren.«Bokenersværtskjør.»
Jeggjørsomjegblirbedtom.
Bibliotekarensøyneerfuktigelangskantenogglassaktigebaklange dådyrvipper.Kinneneerrynketeoghåretglattetmothodebunnen. Påringfingerenharhanenenkelgifteringavgull.Pådenandrehåndenvåpenettilenfinfamilie,enkroneiobsidianmottweedjakkenog denblåskjortenmedkanter.Dajegerferdig,stikkerhanhendenei detskåldhetevannet. Etfastritual. Jegkanlukteham,røkelsenogden friskesåpen,støvet.Hanharikkemåttetlideforrikdom.Jegbeundrerskulderlinjenhansmenshangårforanmeg;hvorsterkhanmåha værtisinungdomdahanbygdedettestedet,slikhanfortaltemegi begynnelsen,dadefikkdyreneutavdissemiddelalderhallene,flyttet eseletoglammetsamthusokkupantene,oggjenoppbygdeklosteret; ja,mannenerstoltavsittlivnårhandelerhemmelighetenmedmeg.
Kjellerenerverkenbredellerhøyhvelvet.Denerubehageligog fuktigogikkeuliketforhørsrom.Feiltemperaturforoppbevaring avbøker,sukkerjeg,mendeteriallefallikkenoelyssomslipper
inn.Enavfukterbrummerhøytvedinngangen,etforgjevesforsøk pååløseproblemetmedluftfuktigheten.Skarpe,elektriskelyspærer kasteretsykelig,blektlysoverdettelikhusetformeningsløseminner,klosteretsegensamlingavdetantikvariskeogverdslige.Klager ogsmåkjeltringer.Regnskapsbøkeroginventarlisterforhvete.Noen erstørreennetatlas.Andremindreennenlommeparlør.Bokenjeg undersøkteiforrigeuke–medenvissirritasjon–bestoavinnkjøptil religiøsefestopptogfra1468til1532. 1487…Kjøptetotrompeterogen skrangle,tolvreales. Altmerketmedtall.Dobbelttallencentimeterfra hverandre. 121534.768519. Overdettevareneldreformfornotasjon,somerfalmetinniskinnet.Ingenavdissevarisærliggodforfatning,mendeerikkemittansvar.Jegfortellerbibliotekarenomogom igjenatvellumeretorganiskmateriale,lagetavdyrehud,ognårdet blirstrukketogtørketforproduksjon,blirdettrukketetterlinjenei dyrekroppen.Hudenglemmeraldriformenpåmusklene,hvorben, hjerteoghodesatt,noesomresultereriatpergamentetkrøllerseg.
Dennaturligespenningenihudendefinererspenningenihverside, slikatnårpergamentblirforvarmtellerkaldtellerfuktigellertørt, bevegerdetseg.Idenforstanderbøkenesværtså levende.Virestaurerer demvedåbrukevarmeogforsiktigpressforåfåhudenetilåslappeav, girdemanledningtilågislipppåtraumatiskeminner. Demåbehandlessompustende,levendevesener,ikkestablesoppåhverandresomhodeskalleribenhus.Manskaderdemvedåutsettedemforelementene. Avfukteren eretkompromiss,mendenerikkenok.
Bibliotekarennærmersegnervøst.Midtoveretlitearbeidsbord dinglerenskrivebordslampemellomtotrekanteravtresomstøtter omslagettiletåpentmanuskript,tyktoggjennomtrukketavvann. Jegtaravmegkåpenogleggerdenframegpåstolensomerskjøvetinnmotveggen.Trekkerhåretbortfraansiktetmedspenner.Da bibliotekarenseruttrykketmitt,senkerhanskuldrene.
«DeførstesamlingeneerendelavenTimebok,»sierhan.«Men stilenforandrersegbråtther.»
«Denharværtfrossen.» Sepåalleflekkeneettervann.
«Defantdenisnøen.»Hanplukkerunnskyldendepåmansjettknappenesine.
«Ogdutenkteikkepååsendedenretttilkonserveringsavdelingen?Javier,duskulleikkehabedtmegkommehit.»
Detkommerenklaprendelydframunnenhans.
Meaculpa! Hanleggersegflat:«Forvirringenerminskyld…da vimottokdettemanuskriptet,varjegparalysertavulykke!Jegkunne ikketenkeklart,slagetrammetmegsådyptihjertet.Jegbaientime førjegklarteågjørenoe…jegvarsåforferdetoverhvajegharfunnet…»
Hankrympersegitweeden.
«Vierdeførstevitnene…»Bibliotekarenstrekkerutenarmog vendersideneiboken.
Deknokletefingrenegliropptildetbortestehjørnet.«Boken erblittødelagt!Pådetgrusomste!»klagerhan.«Devarsværtgrusomme!Seher,hvordeharkuttet,dissefirearkeneeravetannet pergament…»Bibliotekarenmysermotboken,stikkernesennesten heltnedimanuskriptet.«Dehartattalt,bortsettfraettblad!»
Folioarkskåretutiallhast,medmoderneverktøy.Renekutt. Detteer enmassakre.Éngyllenside,deandrerevetut. Ethardt,brutaltkutti hjertetavmanuskriptet.
«Tarjegfeil?»Bibliotekareneråndeløs.«Erdetgresk?Somskjuler segder,undergullet?Kanskjeharjeginnbiltmegbokstavene?Øynenemine…synetmittspillermegpuss…Kandu…Kandufortellemeghvaduser?»
Etspøkelse.Såvidtsynligpåsiden. Jegsernærmereetter.
ErdetenAlpha?EnOmega?Lyseflekkeravgjenkjenneligbokskrift? Underenlatinskgotiskbokstav? Øyneneminelesergrådig,munnen eråpen,jegfølerattungenblirtungmensjeggårlangsbokstavene. Jegblunkerogserigjen.Ogsåfårjegtakidet.Detultimatebeviset: RexIlluminatus. EtnavnjegførstsåskrevetimargenpåenalkymistiskboksombleoppdagetiLondoni1872vedetprivateiendomssalgiKensington.SelvebokenvarutgittiLeipzig,ennyutgaveav dentyskealkymistenBasilValentines OmOldtidensStoreStener fulgt avallegoriskeillustrasjonermedtittelen«DeTolvNøkler».Overden ellevtenøkkelenhaddeenekspertpåtemaetskriblet «Ogslikvar transmutasjonendenudødeligeRexIlluminatusoppnådde», medenpil sompekermotValentinesmaksime: «Hvismanbarefjerneruvitenhetensslørfraøynene,vilmansedetmangeharsøkt,menfåharfunnet.» På sidensomliggerforanmeg,herjegstårvedsidenavklosteretsbibliotekar,bevitnerjeghanssignaturibladgull,maltoverspøkelsene avgreskebokstaver. ResteravenIlluminatus-palimpsest. Enhåndskrift
overenannen.Rødesporavhjortifuktigleire.Gamleord,melkehviteoghalvglemte,engravhaugsvøptigull.
«Duerheltblek,»sierbibliotekaren.Hantrekkerenstolborttilmeg. Brettoppermene.Stillinnlampenoverdeg.
«Vimåstabiliserepergamentet.»Jegforbannerskjelvingenistemmen,tørrheten.Jegtarkameraetoppfravesken. Ingenblits.Barefange detsomerder.Registrerealt. «Picatrixkommerogtarmedsegboken tilkonserveringsavdelingenvedUniversitetetfordeBaleariskeØyer. Detmåtørkesskikkelig;ogderharviutstyrtildet.»Vifteravlilla muggslukerdegylnemargeneiboken,sprersegsomenpestinni hjertetavbokstavene.Enenesteilluminasjon,liten,medtekstunder, letteriperpåsidenunderbokstavene…Mallorcanskeløkker,laget lokaltpåøya. Skriftenfalmer.Skjøreverdigris-pigmenter,oppsvulmingienkelteområderhengersammenmedatdetnyligerblittutsattforvann, hjertet mittsynker. Vått,temmeligkritisk,isenharhattlettforåsmelte.
«Detblirendelpapirarbeid–tillatelser,lovpålagteformaliteter. Jegblirhermedmanuskriptettilviharpassendetransport.Nårvi harfåttbragtdettilvåravdeling,vildufåkontinuerligtilgangunder konserveringsperioden,ogvivilbedegomhjelptilådokumentere hvoroghvordandennebokenblefunnet.Dutrengerikketafarvel meddenidag,selvomdenforlaterdettestedet.Nårvierferdige medden,vildenblileverttilbaketildeg.»
Jegfortsetterundersøkelsen.
«Detkantafemellerseksdageråfjernefukten…hvisikke lenger…» Brennemerkerlangskanteneavtekstblokken,ogvoks…Bivoks…ikketalg…deterspredtoverhelevellumen,sådetblesannsynligvis oppbevartienkirkeellerhosenrikfamilie.Sterkbakterieinfeksjon–saueskinnsinnbindingengårioppløsning–1500-kanskje1600-tallet,trepermer,deneneknekt.Utsmykketspenneoglåstyderpåbarokken,forgylling påpermen…ørsmåmønstre.Pergamentbifolia,myeeldre,glansetpåbegge sider,strøkavforgyllingogjerngallusblekk…sterktsammenkrøllet,tanninerfralæromslagetharflekketdeførsteogsistesideneiboken.Lagringsstedetharikkeværtforseglet,ogustabilt.Iskaldtomvinterenogsværtvarmtog fuktigomsommeren.Demestverdifullesidenemangler,antattstjålet.Idet heletatt, sukkerjeg, enkatastrofe.
Menandretingerjegsikkerpå. Ikkefortellhamhvadeter. Navnetspinnerrundtihodetmitt.
JegparkererbilenlikenordforlandsbyenValldemossa,langsden østreveientilEremitasjenforDenhelligetreenighet.Dehartatt bokenmedsegtiluniversitetet,menjegavsloåblimed.Kjemikerne viltasegavden,oginspektøren.Folkmedriktigekspertise.Bokdoktorer.Kirurger.Riktigepigmenterogkjemikalierogmaskiner. Riktigeskalpellerogluftfuktereogmagneterogvekter.Jeggårsom enrasende,foråbrenneutenergien.
Åkommesånær,bareforåmistedetmestverdifulle. TenkpåHarold Bingley,godogvarmpåkontoretsittiBelgravia. HerpåPicatrixervi naboermeddronningen. Enidiosynkratiskplasseringavetkontor,langt frarelevantebibliotekerogmuseer,mendetvardetsombleforetrukketavvårgrunnlegger,sidendetliggernærmestfavoritthotellet hans,selvomviikkeserham.BareHaroldBingleyhardetprivilegiet.Hvakommerhantilåtro? Viharfunnetakkuratdetduharlett etter,menikkevedegenhjelp. Enforferdeligstorm,engammelkirke, enflokkmunkersomslukkerenbrann,finnerenbok,somtilfeldigviserpalimpsestenviharværtpåjaktetter– ingentingavdetderehar gjort,fortjenerros. Jegforestillermegmannensommottardenneinformasjonen. Deharfunnetmanuskriptet,sir,menIlluminatus-palimpsestenmangler.Denerblittstjålet.Forsvunnet.Tapt.
Blirhansint?
Blirhanhåpefull?
Vilhanføledensammerasendefrustrasjonen?
Jegvetingentingomham,selvomrykteneflorerer. Haneren TexanVenture-kapitalist,amerikansk,NewYork,fyrenpleideåsponse TheMet.Jeghørteathanvarprofessorioldtidshistorie,somarvetenstor formueettersinnyligavdødeBrahmin-kone.Nei,nei,nei,Picatrixeren israelsk,nyetablertingeniørsomsolgteplattformensintilGooglefortremilliarder…opprinneligbesattavåsamlepåIsaacNewtonsalkymistiskeno-
tatbøker,ogernåpåjaktetterkildematerialetNewtonstuderte. Visnakker omham,utenåvitenoeannetennstørrelsenpålommebokenhans, someruendelig,oghansintellektuelleoverbevisninger,som–underlignok–synesågåparalleltmedmine.Ognåerjegnummerén iteamettilMr.Picatrix.Jegsparkerisnøen.Utenåhanoeåvise frem,annetennenmuggenboksommangleretfolioark.
JegkominniPicatrixfortoårsiden,enettermiddagmedsludd ogregn.EtnølendelyssomerspesieltforLondonioktober.Jegvar innkalttilenstorslåttkaféiSt.James’spåPiccadilly.Blendendesvart oghvitmarmorigeometriskemønstre,overdådigesøylerfulleav japanskelakkarbeider.Hvelvedetak.EdvardiansketekanneriGeorge III-stil,glinsendesølv.Velfriserthårogmansjettknapperavgull.Til avtalttidankomMichaelCrawford,professoriklassisismeogarkivar forspesialsamlingeneibiblioteketvedStanford-universitetet,ifølge medenstrengherreidress.Crawfordvarrettpåsak,vennligværemåte,befantsegbehageligtilrettemidtisekstiårene.Mykttonefallfra Midtvesten.Enavminementorerfrastudietiden.Spesialistpåmultispektralbildebehandling.Papyrolog.Vennenhansvirketanspentog mager,ansiktshudenvarsåblekatjegkunnesedetblåiblodårene.
«DetteerHaroldBingley,administrasjonssjefforPicatrix,»sa Crawford.
«HyggeligåtreffeDem.»Jegraktefremhånden.
«Iligemåde,»saBingley.
Hvorpådevinketpåenservitrise.
«Skrekkeligværidag,»lespetBingley,mensCrawfordsa:«Ikke tetilmeg,takk,jegtarenfriskpressetjuice.Grapefruktogingefær? Noenflere?»Jegbestiltelydig,mensjeggjemteskoenemineunder bordet.Snøreskoavlær.Jegbruktedemhverdag.Lissenevariferd medårakne.Hullisiden,spruknesømmer.Flekketavsøle.«Slitte» villeværtdethøfligeuttrykket,mendevarødelagt.Bekymringen minøkte.Neglenevarutenmanikyr.Ikkeetgrannsminke. Dekommertilågjennomskuemeg.
«Likerduforskningendudrivermed?»spurteBingley. «Sværtgodt.»
«Ogarbeidetveduniversitetene?Erdetutfordrendenok?» Jegnølte.Ethvertpositivtsvarvilleværtenløgn. «Nei.»
HaroldBingleyskribletpåennotatblokkhantrakkoppavlommen.
«Noenyttergodtforsjelen.Enutfordringerdetbesteavalt.Ikke sant,Crawford?»
«Såabsolutt,»saCrawford.Despurteomjeghaddenoenspørsmål. Picatrixergrunnlagtavenmilliardær.Vildetværeenhindring?
«Hvordanerdetåarbeideforenanonymsjef?»spurtejeg. Bingleyrynketpannen.
«HvordantaklerDepresset?»fortsattejegtappert.«FølerDeikkeat Degårpåakkordrentintellektuelt?Nårdetgjelderegnerammer?»
«Jegbetrakterdetsnareresometprivilegium,»snøftetBingley.
«Oghvamedmannenselv?»
«Vårgrunnleggererytterstsekulær.Hantarikkeparti.Hansmål errestaureringogutgivelseavtaptemanuskripter,spesieltantikkens litteræreogvitenskapeligemesterverker…Detatdisseerforsvunnet,anserhanforåværeenavhistoriensstørstetragedier.Haneren oppriktigpaleograf.»
«VilleDebeskrivePicatrixsomensekulærorganisasjon?»
«Heltogfullt.»
«Oghvisjegskullearbeidefordere,villedereikkebegrensemine interesser?»
«Tvertimot,missVerco,vivillesponsedem.»
Derevillehva?
«Allesammen?»stammetjeg.
«Innenrimelighetensgrenser.»HansnuddesegmotCrawford. «Duersikkerpåhenne?»
Jegvarikketillitvekkende.
Crawfordnikketkonspiratorisk.«Hunerenavvårebeste,Bingley;jegvilleikkesendedegnoeannet.»
Bingleyhostetdiskréietlinlommetørkle.
«Detteervårttilbud,missVerco.Detvilbareforeliggedenneene gangen.Teametvårterenelite.Vieridenunikestillingatvieri standtilåutvikleogstøttedeintellektuelleviønskeråarbeidemed. Picatrixstolerpådinintelligens,oghvisdubeviseratdubehersker dittfelt,vilvifølgedegditdugår.Sidendetteerdittintervju,erdet jegsomstillerspørsmålene.Hvordanvildubeskrivedegselv?»
«Duharslåtthenneheltut,Harold.»Crawfordlopådenandre sidenavbordet.
HaroldBingleysmilteskjelmsk.
«Hvorforsåsjenert,missVerco?Hvorliggerdinflyktigelidenskap?»
PåveienfraValldemossatilEremitasjenforDenhelligetreenighet slårjegoppkragenmotkulden.Munkeneskalvisemeghvordefant denfordømteboken.Nå.Idag. Gåfortere. Regnetharblitttilsnø,og dendalerlett.Deterikkenoenlangtur,ogkuldenbidrartilåklarne hodet,skjerfetertulletrundthalsen,hattentrukketgodtnedover ørene.Naknefingreilommene.Busserfarerforbi,brølendeoppoverfjellet,skrenserrundtenlandeveimedettkjørefelt.Jegbeveger megrasktiretningDeià,derveiendelerseg,tiljeghører bært-bært fraenlastebilbakmeg. «Bondia,Nena!Comestàs?» roperbonden, denrødenesenerhoven,hanslårpåsidenavpickupenmedarmen somhengerutavdetåpnevinduet.«Hvorskaldu?»Jegsieratjeger påveitilEremitasjen. «Anem-hi!» roperhan.«Hoppinn!Deteraltforkaldttilågå.»Ibilenpraterhanivei.«Harduhørtdet?Lynet slonedietkapell!Midtpånatten!Brannpåklippen!»Jeglyttertil bonden,somspørmegutomhuset,omhagenvår,omminFrancesc kanhjelpehammedhanskonesroser.Jegnikker. Franceschargrønne fingre,Francescharstorehender.
«Erduikkepåuniversitetetidag?»spørbonden.«Jegsåmannen dindranedibilenidagmorges.»
«Nei.»Jegristerpåhodet. Jegerenfrikvinne.
«Dereeretfintpar,»bemerkerbondenidetvikjøreropppåfjellet. Hankasteretblikkpådespruknefingrenemine.«Duburdebruke hanskeridetteværet.»
HerpåvestsidenavMallorcaskrånerskogennedmothavet. Skjulteengerfulleavolivenlunderogutrydningstruedesauer;en umerketveigårfradenslyngendekystveien,gjennomskoger,blå somblodårer.Lastebilenskramlerogknirker,speileneertrukketinn; sjåførenholderpustenidetviklemmerossgjennomentynnåpning
mellomsteinene.Enmunkiarbeidsklærhilserossetteråhamatet saueflokken.Hendeneerdekketavtykt,paprikafargetstøv.Tennene ertaggetesomPyreneenenårhanfortellerossomåretslamming,på gammelmallorcanskdialekt. Hereringenmannunderfemti, tenkerjeg medmegselv. Dissegamlemunkeneerenutdøenderase.
MensjegventerpåmannensomfantTimeboken,lenerjegmeg motenlavsteinmur.Øynenevandreroverblomsterhagerogfrukthagerogklippefremspring.Jegblirtrøstetavdetødelandskapet.Av havet.