Detlillebakeriet påstrandpromenaden
SagtomJennyColgan:
«Dennemorsomme,søtebokenerJennyColganpåsittallerbeste.»
– Heat
«Hunerveldig,veldigmorsom.»– Express
«Ensmakfullkomedie.»– Red
«Kvikk,morsom,intensogobservant.»–DailyMail
«Søtereennsukkertøy[…]visluktehverenesteside.»– Cosmopolitan «Ensmartogmorsomhistorievevdsammenmeduimotståeligsjarm.»
– Closer
«Chick-litmedetetiskkick.»– Mirror
«Enmorsomhistorieomkjærlighet,jobbogmeningenmedlivet.»
– Company
«Ensmartogvittigkjærlighetshistorie.»– Observer
«Proppfullavobservasjonersomfårdegtilåbrøleavlatter[…]umulig åleggefraseg.»– Woman
«Enfabelaktigblandingavvarme,kløktoguimotståeligegodsaker frabarndommen.»– Candis
«Enannerledeschick-lit-forfatter[…]Colganeraldrireddforåprøve noenytt,ogdetfunkeralltid.»– Image
«EnColgan-romanersomåhøresinbestevennfortellesistenyttpå enrødvinssnurr–underholdende,dramatiskoghysteriskmorsomt.»
– DailyRecord
«Enunderholdendeleseropplevelse.»– SundayExpress
JennyColgan
Detlillebakeriet påstrandpromenaden
OversattavStineAspebakkenLinstad
©2015CAPPELENDAMMAS(norskutgave)
©JennyColgan2014
ISBN978-82-02-51297-2
1.opplag2016
Dennebokenbleførstutgitti2015pånorskavCappelenDammAS
Originalenstittel: TheLittleBeachStreetBakery
Oversettelse:StineAspebakkenLinstad Omslagsdesign:HannaLarsson/www.formgivningsfabriken.se
Sats:Type-itAS
Trykk:ScandbookUAB,Litauen2016
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilAnna-MarieFourie–minførsteleserogkjærevenn –somboraltforlangtunna,ogsomvethvadetvilsiå ventepåatnoenskalkommehjemfrasjøen.
IwishIwasafisherman
Tumblingontheseas
Farawayfromdryland
Anditsbittermemories
Castingoutmysweetline
Withabandonmentandlove
Noceilingbearingdownonme
‘Ceptthestarryskyabove
Withlightinmyhead
Youinmyarms
Woohoo!
TheWaterboys,«Fisherman’sBlues»
Riseupriseupyoufineyoungmen
Theshipshesailsinthemorn
Whetherit’swindy,whetherit’scold,or whetherthere’sadeadlystorm
«SirPatrickSpens», tradisjonellskotskballadefra1300-tallet
Kapittel1
Mangeårsenereogmangemilunna,dahunvarblitten gammeldame,vardetvanskeligforPollyåforklareatdet varslikdehaddelevdpådentiden.Atdenoenganger kunnekjøreovertilfastlandetmedbil,mensdeandre gangermåttetabåt.Atdeavogtilkunneværetotalt avskåretfrarestenavverden,ogatingenvisstenårdet villeskjeellerhvorlengedetvillevare,tidevannstabellene kunnebaresporebølgene,ikkeværet.
«Vardetikkegrusomt?»pleideJudithåspørre.«Åvite atduvarheltavskåretfrarestenavverden,menerjeg.»
OgPollytenktetilbakepåhvordanhavethaddeglitret isolavedhøyvann,hvordandetglødetrosa,lyserødt,fiolettisolnedgangen,ogmanvissteatnokendagvarover ogatmanikkevarpåveinoested.
«Faktiskikke,»svartehunda.«Detvarfint.Manmåtte barelenesegtilbake,finnesegtilrette.Manhaddebare segselvogdeandrepåMountPolbearneåtenkepå.Vi måtteforsikreossomataltvarhøytnokoppepåland, ogomstrømmenfortsattfungerte,såvardetfint,ogom denikkegjordedet,vel,datakletvidetogså.Dakunne mansestearinlyseneskinneihvertenestelillevindu.Det varkoselig.»
«Dethøresutsomomdetskjeddeforhundreårsiden.»
Pollysmilte.«Jegvetdet,vennenmin.Mendeterikke såveldiglengesiden,ikkeegentlig.Formegfølesdetsom omdetvarigår.Hvisduførstslårrotetsted,såerdet alltidmeddeg.Menaltdettekomselvfølgeligsenere.Til åbegynnemedvardet grusomt .»
Pollybladderasktgjennompapirenesomvarblittoverrakthenneienblankmappeprydetmedetbildeavet fyrtårn.Detvaretvakkertbilde.Hunprøvdeåværepositiv.
Ogdetomennenesombefantsegirommet,varhyggelige.Hyggeligereenndebehøvdevære,såhyggeligeatde merkelignokfikkhennetilåfølesegverreistedetfor bedre.Menhunvarmerleisegennsintelleropprørsk.
DesattpåbakrommettildetlillekontoretidenombygdestasjonsbygningensomhunogChrishaddeværtså stolteav.Bygningenvarlitenogsjarmerende,ogdetsto engammel,ubrukeligpeismidtidetsomforlengesiden haddeværtventeværelset.
Nåvarbeggerommeneientilstandavkaos:mapper vartrukketutfraarkivskapene,pc-enevardrattfremog papirerlåstrøddutover.Dehyggeligemennenefrabankengikktålmodiggjennomaltsammen.Chrissattien kontorstologfurtet,somomhanvarenfemåringsomakkurathaddeblittfratattyndlingslekensin.Pollyf´orfrem ogtilbakeogprøvdeåværetilnytte,ogmedjevnemellomromsendtehanhenneetoverdreventsarkastiskblikk, somhunforstoatbetydde:«Hvorforialledagererduså hjelpsomoverfordissemenneskesomprøveråødelegge
foross?»,ogselvomhunvissteathanhaddeetpoeng,så kunnehunikkehjelpefordet.
Førstseneregikkdetoppforhenneatbankenbetalte dissemenneskenenettoppforåværehyggelige:foråoppmuntretilhjelpsomhet,unngåkonfrontasjoner,hindre krangler.Dettegjordehenneendatristere,bådepåsine egneogChris’vegne,menogsåfordissehyggeligemennene,hvisjobbvaråbevitneandremenneskersulykke. Detvarikkederesskyld.MenChrismenteselvfølgeligat detvardet.
«Så,»sadeneldsteavdetomennene,sombarturban,ogbalansertesmå,pertentligebrillerpånesetippen. «Dennormalefremgangsmåtenvedenkonkurseratkonkursbegjæringenblirfremstiltfortingretten.Deretrenger ikkeåmøteoppbeggeto,detholderatenavdereertil stede.»
Pollykrympetsegvedordet«konkurs».Detlødsåendelig,såalvorlig.Detvarnoesomskjeddemeddumme popstjernerogkjendiser.Ikkehardtarbeidendemenneskersomdem.
Chrissnøftetsarkastisk.«Detkan du gjøre,»sahantil Polly.«Duelskerjotydeligvisåhjelpetil.»
Denyngremannensåmedfølendepåham.«Jegvetat detteervanskeligfordere.»
«Hvordankanduvitedet?»spyttetChris.«Hardu noengangblittslåttkonkurs,kanskje?»
Pollysånedpådetvakrebildetavfyrtårnetigjen,men dethaddemisteteffekten.Hunprøvdeåtenkepånoe annet.Hunbeundretistedetdenydeligetegningenefra Chris’portefølje,somdehaddehengtopppåveggenda deflyttethitsjuårtidligere,dadebeggevarimidtenav 20-årene,ogoptimistiskhaddestartetsittegetgrafiske
design-byrå.DethaddebegyntsåbramednoenavChris’ tidligereklienter,ogPollyhaddejobbetutretteligmedå etablerenyekontakter,lagtneduendeligmangetimeri åbyggenettverkogdriveinnsalghosbedrifteroverhele Plymouth,jasålangtbortsomtilExeterogTruro.
DehaddeinvestertienleilighetietnybygdleilighetskompleksvedhavnaiPlymouth,minimalistiskogmoderne,oghaddegåttpåallederiktigerestauranteneog barene,foråblisettogforågjøreforretninger.Dethadde fungertbra–enstund.Dehaddeføltsegfremadstormende,ognøtåsiatdedrevsittegetfirma.Mensåkom finanskriseni2008,ogdennyedatateknologiengjorde detenklereforfolkåmanipulerebilderselv,åutføresitt egetdesignarbeid.Bedriftenekuttetutgiftenetileksterne tjenester,markedsføringogfrilansere,oglaistedetansvaretoverpåsineegneansatte.Yrketsomgrafiskdesigner hadde,somChrispåpekte,faltnedienbølgedal.Jobben blefremdelesgjort.Bareikkeavdem.
Pollyhaddejobbetforhardelivet.Hunhaddealdri sluttetåkommemedideer,reklamere,gitilbud,altfor åselgeinnsintalentfullebedrehalvdel.Chris,derimot, haddetrukketseghelttilbake.Hanforbannetverdenfor atdenikkelengervillehahansfantastiskekunstneriske bidragogkalligrafikunnskaper.Hanblefurtenogmutt. Pollyhaddeprøvdåmøtehumørethansmedenpositiv holdning–noesometterhverthaddeblittvanskeligere ogvanskeligereåopprettholde.
Selvomhunaldrivilleinnrømmedet,ikkeoverforseg selvengang,vardetetfaktumatdennedagentilslutt haddekommet–lengeetterathunhaddetryglethamom åleggenedogfinnesegennyjobb,oghanhaddebeskyldt henneforåværeillojalogkonspireremotham–somen
slagslettelse.Detvarubehagelig,fryktelig,skamfullt,selv ommangeavdemdepleideåbarhoppemedidentrendy delenavPlymouthsentrum,gjennomgikk–ellerkjente folksomgikkgjennom–akkuratdetsamme.Morentil Pollyforstodetabsoluttikke.Hunansåkonkursensom noetilsvarendefengsel.Deblenødttilåselgeleiligheten, begynnepånytt.MenåhaMr.GardnerogMr.Bassifra bankenhergaihvertfallinntrykkavatnoevariferd medåskje,detbleendeligryddetopp.Desistetoårene haddeværtsåmiserableogutmattende,bådeprofesjonelt ogpersonlig.Forholdetderesvarblittsattpåvent,devar blitttomenneskersomufrivilligdelteenleilighet.Polly føltesegutbrent.
HunsåbortpåChris.Hanhaddefåttnoennyerynkeriansiktet,somhunikkehaddelagtmerketilfør.Hun innsåatdetvarenstundsidenhunhaddesettordentlig påham.Baredetågløtteopppåhamdahankomhjem frakontoret–hungikkalltidhjemførst,menshanble igjenforågåoverdefåprosjektenederesomogomigjen, somomrenogskjærperfeksjonismekunneforandredet uunngåelige–haddetilsluttføltessomenbeskyldning, enbebreidelse.
Detverstevaratdersomdetvarprivatlivetderessom haddegåttistykker,villealledekjentehaværtfulleav sympatioghjelpogrådogforsikringer,menenmislykketbedrift…davarfolkreddeforåsinoesomhelst.De holdtsegpåavstand,villeikkesnoke,selvikkePollysvanligvissåfryktløsebestevenninneKerensa.
Kanskjedetvaravfrykt–fryktenforatdetville rammedemogså,fryktenforåmistealtmanhaddejobbetsåhardtfor–enfryktsomvarfordyp,forsterk,og atalletroddeatsituasjonenderesvarsmittsom.Kanskje
detvarfordiingenegentligforstohvorilledetvar.Kanskjedehaddeværtforflinkeforlengetilåopprettholde denvellykkedefasaden:segladeut,spanderemåltider utemedkredittkortetogholdepustenhvergangdedro detgjennombankterminalen,hjemmelagdebursdagsgaver–gudskjelovforatPollykunnebake,detvarnyttig, klamresegfasttildenjålete,svarteMazdaen,somselvfølgeligmåtteselgesnå.Pollybryddesegikkeombilen. MenhunbryddesegomChris.Ellerhunhaddeihvert fallgjortdetengang.Detsisteårethaddehunikkesett sporavdenChrishunkjentesågodt.Densøte,morsommemannensomhaddeværtsåsjenertogkløneteda demøttes,ogsomblomstretoppdahanstartetsitteget konsulentfirma.Pollyhaddestøttethamialt.Devaret team.Oghunhaddebevistdetgangpågang,ikkeminst vedåbegynneåjobbeifirmaet.Hunhaddeinvesterthver enestekroneavsineegneoppspartemidler(selvomdet ikkehaddeværtallverdenetteratlånenevarnedbetalt), hunhaddekjempetogkjempetforåskaffedemoppdrag,sjarmertogsjonglertogslittsegutpåalletenkelige måter.
Detgjordeselvfølgeligaltendaverre.Dahantilslutt komhjemdenkaldevårkvelden,somføltesmersomen uendeligvinter,ogsattesegtungtned,såhunordentlig påham,oghansabistert:«Deterover.»
Lokalaviseneblelagtned,sådetrengteikkelengerreklameellerlayoutellerdesign…ogbedriftenetrengte ikkelengerflyers,dedesignetogprintetdemutselv.Alle vardesignerenå,ogfotografer,ogaltdetsomChrisen ganghaddeværtsådyktigtil,utførtmedsåstornøysomhetogpresisjon.Detvaregentligikkefinanskrisen,selv omdenikkeakkurathaddegjorttinglettere.Verdenfor-
andretseg.Hankunnelikegjernehaforsøktåselgepersonsøkereellerkassetter.
Detvarfleremånedersidendehaddehattsex,men hunvåknetoftetidligogfanthamliggendelysvåkenved sidenavsegmenshandesperatprøvdeåfåregnestykket tilågåoppihodet,ellerbarelotangstenogfortvilelsen velteoverseg.Oghunlettedesperatetterenløsningfor åkunnetrøsteham,meningentinghjalp.
«Detkommeraldritilåfunke,»bjeffethantilethvert forslaghunkommed,altfrabryllupsinvitasjonertilskoleårbøker.Eller«Determeningsløst.»Hanhaddeblitt merogmertrangsynt,helttilhannærmestvaruutholdeligåjobbemed.OgfordihanikkeliktenoenavPollys forretningsideer,ogfordidenestenikkehaddenoenoppdrag,fikkogsåhunmindreogmindreågjøre.Hunlot hamdraførstommorgenen,såhankunnetasegenjoggetur,detvardenenestemåtenhankunnekobleavpå, haddehansagt,oghunhaddebittsegitungaforikkeå påpekeathverganghunforeslonoe–enturut,enspaserturlangshavna,enpiknik,tingsomikkekostetnoe –snerrethantilbakeatdetvarnytteløstogathanikke haddelyst.
Pollyhaddeprøvdåfåhamtilågåtilenlege,mendet varendaetbortkastetforslag.Hannektetåinnrømmeat noevargalt–medham,meddem,medalt.Detvarbare enfase,altkomtilåordneseg.Såhaddehantatthenneiå sepåstillingsannonserpånettet,ogdethaddeværtstartskuddet.Krangelendehaddehattdenkvelden,hadde nærmestfåtttakettilåløfteseg,ogalthaddekommetfor dagen,hvormyepengerhanhaddelånt,hvormyeverre situasjonenvarennhanhaddelatthennefåvite.Hunstirretpåhammedåpenmunn.
Enukesenere–etterenulideliglangukeistillhet –haddehankommethjem,sattsegnedogsetthenneinn iøynene.
«Deterover.»
Ognåsattdeher,iruineneavaltdehaddekjempet for,sammenmeddetohyggeligemennenefrabanken,og hverenestedrømdehaddehatt,oghverenesteplande haddelagtmensdefremdelestroddealtvarmulig–hvert dokumenthunhaddesetthamsigneresomeninnvielse avskrivebordet,mensdesprettetchampagneninnepådet fine,lillekontoretogstirrethenførtpåsinegenannonse påGuleSider–altvarforsvunnet,innienverdensom overhodetikkebryddesegomhvorhardtdehaddejobbetellerhvorsterktdehaddeønsketdetellernoenavde andreklisjeenesom,nåraltkomtilalt,vartotaltirrelevante.Detvarover.Ikkeetenestefyrtårnbildeiheleverdenkunneendrepådet.
Kapittel2
«Jegharjoikkemistetalt,»saPollytilsegselvmenshun gikkgjennombyenidenkjøligevårvinden.Hunprøvde desperatåpsykesegoppvedåhuskealthunhaddeåvære takknemligfor,hunskullemøtebestevenninnensinog haddeikkelysttilåtroppeoppmedgråtenihalsen.
«Jegerfriskogrask,bortsettfradendummeankelen somjegforstuetdajegdansetpåetutested,mendetfortjentejeg.Jegharutdanning.Jegharmistetallepengene mineienkonkurs,mendetgjørfolkheletiden.Jeghar ikkeopplevdnoennaturkatastrofe.Alleifamilienminer friske.Syktirriterende,menfriske.Forholdetmitter… vel,folkharhattdetverre.Myeverre.Viskaljoikkeskilles.»
«Hvaiallverdenerdetdudrivermed?»saKerensa, høyt.Selvomhunbalansertepåskyhøyehæler,beveget hunseglikerasktsomPollygjordeiconverse,oghadde nåtatthenneigjenpåveihjemfrajobbensinsomadministrasjonskonsulent.«Leppenedinebevegerseg,altså.Er detsånnatduholderpåågåinnienpsykoseher?Jeghar faktiskhørtat…»
«Hvada?»
«Atdetkanværeenmestringsstrategi.Forderemed mislykket-liv-syndrom.»
«KERENSA!»utbrøtPolly.«Duerfæl.Ognei,jeg holdtbarepåmedålageenmentallisteoveraltjeghar åværetakknemligfor,hvisduabsoluttmåvitedet.Jeg haddenettoppkommettil‘skalikkeskilles’.»
Kerensasatteoppetuttrykksommestsannsynligville haværtspørrendeomhunikkehaddetattsåmyeBotox atdetstortsettvarumuligåsehvahunegentligfølte,noe hunumiddelbartgjordehøylyttredefor.
«Herregud.Seriøst?Oghvamererdetsomstårpåden lista,egentlig?Toarmerogtobein?»
«Jegtroddeliksompoengetmedåmøtesvaratdu skullemuntremegopp.»
Kerensaholdttriumferendeoppposenemedklirrende vinflasker.
«Detkandubannepåatjegskal.Så,fortsett,hvor langtkomdu?Etteråhastrøketuthjemløsogarbeidsledigogaltdet,menerjeg.»
DehaddestoppetutenforKerensasvelholdtetown house,dertosmåappelsintrærrammetinndenblanke rødedørenmedmessingbeslag.
«Nåerjegfaktiskikkesåsikkerpåomjegharlysttil åblimedinnlikevel,»saPolly,menhunmentedetikke.
DetvarsånnKerensaforholdtsegtillivet,hungikkrett påsak.NoePolly,iærlighetensnavn,kunnehagjortlitt ofteredetsisteåret,ettersombedriftengradvissankned iavgrunnen,ogChrisblemerogmerutilgjengelig.Hun haddebedtKerensaometprofesjoneltrådénenestegang, etteratdehaddedrukketlittpåetjulebordfornoenår tilbake,ogKerensahaddesagtatdetdegjordevarrisikabelt,ogbønnfalthenneomikkeåspørremer.Pollyhadde overbevistsegselvomatenhverinvesteringinnebaren vissrisiko,ogtemaetblealdrinevntigjen.
«Vel,nåerduheruansett,ogjegkanjoikkespise såmyePringlesalene,»saKerensamuntertogfantfrem nøkkelringenfraTiffany.
«DuspiseraldriPringleslikevel,»klagetPolly.«Dusetterdemfremogsier:‘Å,jegspisteengigantisklunsjsom jegfortsattgårogdrøvtyggerpå.Værsåsnill,spis!Jegkan ikkehademihuset.Degårbareutpådato.’NoePringles aldrigjør,forresten.»
«Vel,hvisdublir,erduhjerteligvelkommentilåprøve åspredemutoveretmerpassendetidsaspekt,istedetfor åslukedemsomomduvarsultensomenulv,slikdu pleier.»
FørPollyfikksagtmer,løftetKerensahendeneiværet, avvæpnende.
«Blimedinn,ok?»
«Ok,»saPolly.
*
Pollylukketøynenemenshunsadet,mendetvaretfaktum,avgjortavMr.GardnerogMr.Bassi,bankenkom tilåtaleiligheten.Dahunfortaltedettilmoren,hadde morenreagertsomomhunhaddehattetbarnogsåsolgt det.Detvarenavgrunnenetilathunikkesamertil morenenndetsomstrengttattvarnødvendig.
«Menjegprøveråsepositivtpådet.»
«Pååværehjemløs?»
«Tistille.Jegmåbarefinneetnyttstedåbo.»
Kerensaprøvdeårynkebrynene,førhunsånedpå Pringles-smulenesomPollyhaddeetterlattsegpåBoConcept-sofaen.
«Baredu?»
Pollybetsegileppen.«Deterikkeslutt.Deterbare…
JegvetikkeheltomjegogChrissammenientrang,stusseligutleieleilighet,erdetmest…»
Hunpustetdyptinnogtokenstorslurkavvinglasset.
«Hansierathanvilbohjemmehosmorensinen stund.Baretil…tilvikommerlittovenpåigjen,hvisdu skjønnerhvajegmener?Såkanvisehvorlandetligger da.»
Pollygjordesittyttersteforålatesomomdettevar resultatetavenroligogveloverveidfellesbeslutning,og ikkeavendeløsekranglerogsutring.
«Jegmener,detkanværebramedlitt…forandring.»
Kerensanikket.
«Helttilleilighetenersolgt…jegmener,jegharjo ingenting.Hvisdenselgesformerennviregnermed,så dekkerdenkanskjelånene,men…»
«Dutrorikkeatdengjørdet?»
«Medminflaks,»saPolly,«sitterjegmestsannsynlig igjenmedetpardollarsedlerettersalget,ogidetjegforlaterbankenmeddemihånden,slårlynetnedogbrenner demopp.Ogsåfalleretpianonedfraovenoglanderpå hodetmitt.»
Kerensaklappethennepåhånden.
«HvordangårdetmedChris,da?»
Pollytrakkpåskuldrene.«Sammesomfør.Defrabankenvarfaktiskganskehyggelige.Hensynsfulle,hvisdu skjønnerhvajegmener?»
«Forenforferdeligjobb!»
«Deterlikevelenjobb,»saPolly.«Detskalikkenoe mertilforåimponeremegforøyeblikket.»
«Leterdu?»
«Ja,»saPolly.«Jegeroverkvalifisertogaltforgammeltil
hverenestejobbpåhelejorda,itilleggtilatdettydeligvis ikkefinsbetaltenybegynnerjobberlenger.Ogsåtrenger jegetstedåboførst.»
«Duvetatdukanboher,ikkesant?»saKerensa.
Pollysåsegrundtidetsmakfulltinnrededeogplettfrie rommet.Kerensamangletpåingenmåtetilbudframenn –etresultatavensværtveltrentkropp,dyreklærogen utroligarrogantutstråling–menhaddealdriværtinærhetenavinteressertiåbindesegtilnoen.Hunvarsom etelegantkattedyr,tenktePollymismodig,menshunselv minnetmeromenstor,blidogklumsetehund.Enspringerspaniel,kanskje.Hunhaddelangt,rødblondthårog smaltansikt.
«Jegsoverhelleriensøppelkontainerennårisikere vennskapetvårtvedåbosammenigjen.»
«Vielsketjoåbosammen!»saKerensa.
«Detgjordeviabsoluttikke!»svartePolly.«Duvarute hverenestehelgmeddebrautendebåtidiotene,ogdutok aldrioppvasken.»
«Vel,fordetførstebajegdegalltidmed.»
«Ogjegdroikke,pågrunnavidiotene.»
Kerensatrakkpåskuldrene.
«Fordetandrevasketjegaldrioppfordijegaldrispiste noe.Detvardusomstrøddemelogtørrgjærutoveralt.»
Pollysforkjærlighetforåbakevarlikesterk,mensKerensa,derimot,menteatkarbohydratervartilnærmetdet sammesomrottegiftogathungaranterthaddeglutenallergi.Detvaridetheletattnoksåutroligatdevarsågode venner.
«Uansett.Detskjerikke,»saPollybistert.«Menjeg orkerbareikketankenpååflyttesammenmedengjeng 20-åringeroglatesomomjegerungogtrendy.»
Hunhaddefylt32tidligerepååret.Nålurtehunpå omhunslappåkjøpebryllups-ogdåpsgavertilabsolutt allehunkjente.Enpersonligkonkursvarutentvilengod unnskyldning.
Kerensasmilte.«Selvfølgelighaddeduklartålevedeg innirollensomungogtrendy.Dumåbarebegynneågå utpåbyenigjen.»
«Hjelp…»
«Værevåkenhelenattaogsnakkeommeningenmed livetogrøykemarihuana.»
«Å,herregud…»
«Boiteltpåforskjelligemusikkfestivaler.»
«Seriøst,»saPolly.«Hererjegetenestestortsår,ogdu baregnirsaltinnidet.Gni,gni,gni…Nam.Salt.»
KerensaraktehennePringles-boksenmedgodtinnøvd likegyldighet.
«Såbliboendehosmeg,da,sierjegjo.»
«Pådenrådyresofaenitoromsleilighetendinpåubestemttid?»saPolly.«Takk,menneitakk.Jegmåvelbare begynneåsjekkelittpånettetogfinnemegnoeeget. Alene.Detblirsikkert…gøy.» *
KerensaogPollysatttauseforanlaptopen.Pollyskrollet gjennomleilighetenesomvarinnenforbudsjettetbanken haddesattoppforhenne.Detvarpåingenmåteetoppløftendesyn.Leieprisenehaddestegetvoldsomt.Detvar håpløst.
«Detdererjoetkott,»saKerensamedjevnemellomrom.«Detharikkevinduerengang.Hvorforialledager hardetattbildeavdenflekketeveggender?Hvordanser deandreveggeneutda?Jegkjennerigjendengatafrada
jegdatethanambulanse-fyren.Deterderfolkalltidblir slåttihodetmedflasker.Enslagslokalattraksjon.»
«Detfinsingenting,»saPolly.Panikkenkomkrypende. Hunhaddeikkehattenanelseomatlåneutgiftenederes varsålavesammenlignetmedpriseneileiemarkedet.«Absoluttingenting.»
«Hvamedådeleentreromsleilighet?»
«Deersådyre,ogsåmåmanbetalefortvogmestsannsynligdeledenmedenellerannenpsykopatsomharvekterpårommet.»
Jolengernedpålistenhunkom,jomerengsteligble hun.Hunvarfortsattusikkerpåhvormyehunkunne senkekravenetilstandard,menhunblemerogmersikkerpåathunvarnødttilåboalene.UansetthvoroptimistiskhunprøvdeåværeoverforKerensaogChrisog moren,såvardetsomhaddeskjeddforferdelig,ogdet komikketilåblinoebedremeddetførste.Tankenpå ågråteismugpårommetsittienleilighetfullavfestgladeungdommer,varibestefallynkelig,ogiærlighetens navn,heltpatetisk.Hunmåttebegynnepånytt,fåtilbakegnisten.Hunkunneikkeklesegsomomhunvarti åryngreoghalangesamtalerometellerannetboyband.
Ellerflyttetilbaketilmoren,somelskethenneogville gjørehvasomhelstforhenne,mensomogsåutvilsomt villesukkedyptogkommemeddeprimerendespørsmål omhenneogChris,ogsnakkeomandrefolksbarnebarn og…Nei!Forholdetmellomhenneogmorenvargreit, menhuntviltesterktpåatdetvilleoverlevedette.
Såhvaskullehungjøre?
Kapittel3
NestemorgenvarKerensaoppeoguteavdørenlikeetter klokkaseksforåværemedpåmilitærbootcamp-trening ienparkinærheten,selvomdetvarmarsogregnethamretmotvinduene.HunspurteselvfølgeligomPollyville væremed,menPollybarestønnetogsnudderyggentil. Hunvarensmulefyllesyk,oghaddefortsattsmakenav Pringlesimunnen.
DaKerensahaddeforsvunnetutdøren,lagetPollyseg kaffeogryddetsågodthunkunneidenlille,allerede plettfrieleiligheten.Detvarnytteløst.Overnattingsbagen hennesødelainntrykketuansetthvorhunsatteden,og hunskjøntehellerikkehvordanKerensaalltidfikkdandertputenesåelegantisofaen,hunfikkdetihvertfall ikketil.Hunhanketoppkaffekoppen,søltelittpådet kjempedyreteppetogbannet.Nei.Dettegikkikke.
Hunåpnetlaptopenigjen.Stillingsannonsenekunne vente,huntrengteførstogfremstetstedåbo.
HungikkgjennomhverenesteprisaktuelleutleieleilighetiPlymouthpånytt,mensakteredennegangen.De varentenufatteligstygge,ellerlåietområdehvorhun ikkevillehaturtågåutavbilenengang.Hunskrolletseg ned,sideetterside,helttilhunnåddebunnenavlisten. Detvardet.Ingentingigjen.Detvarikkeetenestested
hunkunnetenkesegådraogsepåengang,langtmindre flyttetil.
Mangeavvennenehennes,ikkebareKerensa,hadde tilbudthenneålåneetekstrasoveromellerensofa,men hunorketikketankenpådetheller.Deforsiktigespørsmåleneomhvordanhunhaddedet,ogdenbekymrede mumlingen.Deflesteavdemvargiftogså,haddefått barn.Hunmistenkteatetparavvenninnenegjerneskulle hatthennedersomenletttilgjengeligbarnevakt,men hunholdtikkeuttankenpåålistesegrundtifryktfor åbliboendeforlenge,somenellerannenensliggammel tanteoggratishjemmehjelp.
Engangforlengesiden,dahunvari20-årene,hadde hunværtsikkerpåathunogChriskomtilåværegiftog etablertnå.AtChristjentegodt,ogathunvarhjemme medenbaby…oghersatthunnå.
Æsj,hunmåtteslutteåtenkepådet.Hunkunneenten rullesegrundtiselvmedlidenhet,ellerhunkunnekjempe segvidere.Påimpulsutvidethunsøkettilågjeldehele landet.Wow.HvishunflyttettilWales,kunnehunbo fleresteder.Finesteder.Ellerpådetskotskehøylandet. EllerpålandsbygdaiNord-Irland.ElleriPeakDistrict. HunvisstestrengttattikkehvorPeakDistrictlå,mendet vistesegihvertfallåværemangestederhunkunneflytte tilutenpenger,utenkontakter,utenPringles-kjøpende vennerogutenjobber…Hmm,kanskjeikke.
Hunsnevretinnsøketigjenoghuketavforhelesørvest-England,ogdetvardahunsådet.
Detvaretnavnhunikkeenganghaddetenktpåpå mangeår.Demåttehareistditpåenellerannenskoletur,allegjordedet.MountPolbearne.Hunvaroverrasket overatdetfortsattboddefolkder.
Hunstudertedetlillebildet.Detvarikkemyeinformasjon,mendetskiltesegfradehundrevisavandrebildenehunhaddeskrolletforbi,vedatdetvartattutenfra, istedetforinnenfra,ogdetvisteetlitevinduunderet skråtttak,dermalingenhaddebegyntåflasseavrammen, ogtaksteinenevartaggeteogsågamleut.«Uvanligbeliggenhet»,saomtalen,noesomvanligvisbetydde«uaktuelthøl».Hunklikketlikevelogtokenstorslurkavden kaldekaffen.
MountPolbearne,ja.Detvarentidevannsøy,somvar heltavsondretfrafastlandetvedhøyvann,hunhusketi hvertfalldet.Dehaddereistmedbuss,ogdetvaren opphøyd,brosteinsbelagtveisomforbandtøyatilfastlandet,overstrøddmedfryktinngytendeskiltsomadvarte omfarenevedåkjøreoverveientiløyaidettidevannet kominn,elleråkryssedenmedbåtnårdetvarhøyvann. Dehaddehyltopprømtdavannetstegoppoverbrosteinene,overbevistomatdevilledrukneallesammen.Det storesterettergamletrærlangsveien,sompleideåstå påland,ogruineneavenkirkeruinpåtoppenavøya,og ensuvenirbutikkhvorhunogKerensahaddekjøptgigantiskekjærlighetermedjordbærsmak.Mendetvarvel ingensom bodde der.Halvpartenavtidenkunneman ikkekommesegvekkderfraengang.Detvarumuligå pendletilenjobb.
Detvaretannetbildepåsiden.Bygningensåpraktisk taltforlattut.Taketvarvindskjevt,ogvinduethunhadde settpådetførstebildet,varskittentogåpnetsegutover. Iunderetasjenvardetetstorttomrometterenforlattbutikk.Detvaråpenbartatplasseringenmidtuteihavet haddegjortdetvanskeligfordenåoverleve.Pollylurte påomenoversvømtveikanskjeikkevarenlikestortu-
ristattraksjonsomtidligere.Nåfortidendroalletilsurfestrenderogfornøyelsesparkerogdyrefiskerestauranter. Cornwallhaddevirkeligendretsegdesisteårene.
Mendetvarnoesomfangetoppmerksomhetenhennes,prospektethaddetoromogetlitebad.Detvarikke entranghybel,oghellerikkeetkollektiv,detvarenleilighet.Innenforbudsjettethennes.Ogikkebaredet,det enerommet,oppholdsrommet,varstort:over40kvadratmeter.OppholdsrommetileilighetenderesiPlymouth varikkeinærhetenavsåstort,detvarsmaltogtrangt medopplystespeilihverendeforåskapeenillusjonav størreplass.Hunlurtepåhvilkenetasjedenlåi,ettersom densåuttilåliggelikeundertakskjegget.Hvisdenlå iandre,ogbutikkeniunderetasjenvarnedlagt,betydde detatdetikkevarnoenandreibygningen–bortsettfra rottene.Hmm.Såfikkhunøyepåettredjebilde.Detvar utsiktenfravinduet,tattinnenfra.
Utenforvinduetvardet…ingenting.Bareenrettlinje innievigheten,ellerhavet,somdetvistesegåværeved nærmereøyesyn.Bildetvartattendaghvorhimmelog havvarisammegråligenyanseoggikkumerkeligoveri hverandre.Detvarsometstort,tomtlerret.Pollystirret fascinertpåbildet.Detsåutakkuratsånnsomhunfølte seg:hult,tomt.Mendetvarogsåmerkeligberoligende. Akkuratsomomdetvargreitatheleverdenvargrå,det varbaresånndetvar.Dahunsåutavvinduetileilighetenderes,såhunandremenneskersomdemselv,som satteseginniAudieneogBMW-enesine,somlagetmiddagiwokpanne–bortsettfraatdeikkevarslåttkonkurs, ogbortsattfraatdefortsattsnakketsammen.Åseutav vinduenevarstressende.Mendette…dettevarnoehelt annet.
HunsøkteoppMountPolbearnepåGoogleEarth,og bleoverrasketoveråseatdetfaktiskvaretpargatermed steinhussomledetnedfrakirkeruinenepåtoppenavøya. Gateneførtenedtilenlitenhavn,ogpådenenesiden avdenopphøydeveienlåenhåndfullfiskebåter.Stedet varåpenbartikkeblittmodernisertitaktmedrestenav Cornwall,plassertienlitepopulærdelavlandetoglangt framotorveien,haddedetnokblittoversett.Mendetlå bareåttemilfraPlymouth,såhunkunnefortsattsvippe hjemomforåværemedpåting…
Medskjelvendefingreklikkethunpå«Kontaktutleiemegler»-knappen.
Kapittel4
«Denenesteløsningennå,»saKernesa,somvariførten latterligblazermedgullknapper,somlikevelfikkhenne tilåseirriterendetrendyut,«erågiftesegmedenrik mann.Ogdetkommerduikketilåfinneidetrottereiret der,detviljegbarehasagt.»
«Tusentakkforgoderåd,»saPolly.Hunvarkleddi svart.Vanligvishaddehunaldripåsegsvart,detpasset ikketildetrødblondehåretogdenlysehuden,ogdet fikkhennetilåsekortereut.Mendetvarsomomhun haddeglemthvordanhunlevdedetvanligelivetsitt.Hun varutenjobb,utensinbedrehalvdelogutenetsettmed raslendebilnøkler.
«Duernødttilåholdedeginærhetenavenby,»sa Kerensa.«Gåpåbarerinoefancyogfånoenpåkroken.»
«Å?Sådeterdetsomerlivsmottoetditt?»
«Ærligtalt,»saKerensaoghimletmedøynene,ogPolly sårasktutavvinduetførKerensabegynteåsyngeBeyoncé-sanger.
Detvarengråogoverskyetlørdag,ogdehaddeetter myeomogmenklartåkommesegutavPlymouth,totalt forvirretavGPS-enogalledesmale,forblåsteveieneden villeatdeskulleta.Tilslutthaddedeblittenigeomatså
lengedehaddehavetpåsinvenstreside,villedekomme frem,ogdethaddefunket.
Defantenparkeringsplassveddenopphøydeveien, ogentidevannstabellsomingenavdemhaddetenktpå åsjekkeførdedro,sådebleståendepåparkeringsplassenogstudereøyapåavstand.TilsluttsaKerensadetde beggetenkte.
«Detser…vindfulltut.»
Hunhadderett:MountPolbearnehaddeetforblåst, falleferdigpregoverseg.Bølgenevarbekymringsverdig høye,ogdetsåikkeakkuratuttilatskiltetkunneholde hvadetlovet,atdetvilleværemuligåkjøreovertiløyaom 20minutter.Stedetsåutsomnoefrafortiden,noeverdenhaddeglemt,derkirkeruinenekastetlange,truende skyggeroverdeknaptsynligegatene.
«Detserjolittromantiskut,»saPollyoptimistisk.
«Jeglurerpåomdefortsattplyndrerskip,»saKerensa. «Oggiftersegmedsøskenbarnasine.»
«Deterikkesålangtfrabyen,»saPolly.
Kerensasåpåklokka.«Vel,detkommerjolittanpå, gjørdetikke?Hvaomjegharhattengrusommartinirelatertulykke,ogduikkekommerdegtilmegfordidet flommeroverpåallebauerogkanterherute.Ogduhar joikkebilengang!Sedegrundt!»
Detvirketødeogforlatt,ogbaresmalelandeveierførte bortfradenlilleparkeringsplassen.
«Jegserikkenoebusstoppherheller,gjørdu?HvordanskaldukommedegtilPlymouthda?Medhestog kjerre?»
Pollysukket.Dagenførhaddehun,påordrefraKerensa,drattogsettpåetparavleilighetenesomlånærmerehjemme.Beggehaddeværtubeskriveligmøkkete,
befolketavfolki20-årsalderen,medoppvaskkummer fulleavoppvaskogkjøleskapmednavnelapperpåhyllene ogluktenavuvasketsengetøyoggamlesyklerikommunaleganger.HunhaddeikkebegyntågråteførKerensa sovtungt.
«Deterjobaresnakkomenkortperiode,»sahunoptimistisk.«Tilleilighetenblirsolgt.»
«Denleilighetensomerheltlikallede15000andre overprisedetoppleilighetenemedhavutsiktsomerbygdi Plymouthdesistetiårene,menerdu?»
Pollyrynketbrynene.Chrishaddealltidsettpåsegselv somenmannmedneseforgodeinvesteringer,oghun husketiverenhans.«Deharettreningsstudioikjelleren, Pol!»(Hanhaddebruktdeténgang.)«Deterfingeravtrykkslås!»(Alltidødelagt.)Detdenikkehadde–hage, plasstilbarnerom–blealdrinevnt.
«Laosstaenrasktitt,»sahun.
Vannettrakksegoverraskenderaskttilbake,somom denavdekketenmagiskvei.Dekjørteforsiktigoverog parkertepådenandresiden,somvarhelttomforbiler –detvaritidligstelagetforturistsesongen,resonnerte Polly,ogforkaldt–medunntakavengråVauxhall Astra,somtilhørteenovervektigungmannibilligdress ogknallrødtslips.Hankravletut,ogselvomhanbare haddesittetibilen,virkethanandpusten.
«Oi,oi!»sahanmedenoverraskendehumoristisktone. «Erdetderesomerbyjentenevåre?»
Kerensasnøftet.«MenerhanPlymouth?»sahun.Selv omKerensavarfødtogoppvokstiPlymouth,liktehun ågiinntrykkavathunføltesegmerhjemmeiLondon, ParisellerNewYork.
«Hysj,»saPolly.
«DettemåvirkeligværeetlitestedhvisdusynsatPlymoutherreneLasVegas,»saKerensamenshunstegut avbilenogumiddelbartsattefastenavstiletthælenemellomtobrosteiner.
Denkorpulentemannenkomnærmere.Hanvarfaktiskmerguttennmann.DetsloPollyhvorunghanså uttilåvære.Noesomkunimpliserteathun ikke var detlenger,mendetvarhun,sahuntilsegselv.Absolutt. Hansmiltemedheleansiktet.Pollytenkteatdersomhan haddeværtfødtietannetårhundre,såvillehansannsynligvishatørketsegipannamedetprikketelommetørkle akkuratnå.
«LanceHardington,»sahan,oggadembeggeetfast håndtrykkmenshansådemdyptinniøynene.Han haddeåpenbartværtpåetellerannetkurs.Kerensakvalte etfnis.Detvarvanskeligåseforsegnoensompassetdårligeretilnavnetsitt,ennLance.
«Hyggeligåhilsepådeg,Lance,»kurrethun,ogansiktethansbleendarødere.
«Sluttmedengang,»saPollylavt,dadebegynteågå etterham.Hanbevegetsegoverraskenderaskttilåvære såpassovervektig.
«Å,jeghardetbarelittgøy,»saKerensa.
«Dukommertilåskremmelivetavham.»
«Ja,gøy,ikkesant?»
Lancesnuddesegoghevetøyebrynenepåenmåtesom åpenbartsa fortdere,tiderpenger,ogdetseruttilatdere haraltformyeavdeteneogknaptnoeavdetandre.Han gjordeetstortnummerutavåsjekkemobilen,menPolly tokseggodtidogsåsegrundt.Detvarfaktiskganske fintpådettelillestedet,langtfraallelydeneogtrafikkeniPlymouth.Destopåenbryggeiutkantenavbyen
likeveddenopphøydeveien,somfortsatterundtenbukt tilvenstrefordem,ogskuetutmothavet.Overdemlå slottskirken–merenruin,egentlig,medveggersomvar fulleavhullogdekketmedmose–ogsåutoverdenrotete samlingenavværbittehusikorniskskiferogsandstein, deflestemedflassendevinduskarmer.Detvarveldigfå bilerder,Pollygjettetpåatinnbyggernepleideåsettedem igjenpåfastlandetoggåover.
Desmalegatenesnirkletsegheltnedtildenlillehavna tilvenstrefordem,dermastenepåfiskeskøytenerasletog klirretivinden,ogbølgeneskvulpetmotsteineneiden gamlemoloen.Langshavnalådetetgatekjøkkensom solgtfishandchips,ennoenedslittsuvenirbutikkoget gammeltvertshus,somfortsatthaddevanntrautilhester utenfor,ognoesomsåutsomengårdsplass.Detvartydeligvisstengt.HeltidenandreendenavhavnalaPolly merketilethøytfyrtårnmedsvarteoghvitestriper.Malingenhaddefalmet.Detsåforsømtut.
«Etstedmedstortpotensial,»gryntetLance Kerensasåmistenksomtrundtseg.«Såhvorforerdet ingensomharutnyttetdettepotensialetennå?»sahun. «Deflesteandrestedererblittoppdagetallerede.»
«Deteralltidbeståværemedheltfrastarten,»saLance kjapt.
«Mendetharregnetkonstantherirundtfemår,»sa Kerensa.«Erduheltsikkerpåatdetblirnoenstartidet heletatt?»
«DetbestemedMountPolbearne,»saLancekjaptforå skiftetema,«erhvorurørtdeter.Stille,ingentrafikkstøy. Kunfredogfordragelighet.»
Kerensasnøftet.«Ogduborher,eller?» Lancelotsegikkevippeavpinnen.
«Nei,menjeghaddeELSKETdet.»
«Fredogfordragelighet,»mumletPolly,ogundretseg overomdetikkevarakkuratdethuntrengte.
Lancelakursenviderelangshavna,ogdetravetlydig bakham.Mellombrosteinenehaddedetdannetsegsmå vannpyttersomvarforsøpletmedfargerikefiskefluer,fiskegarnresterognoesomkunneseutsominnvoller.Kerensaskarengrimase.
«Bohosmeg,»hvestehun.«Foralltid.Påetstedhvor deterkafeerogZara.»
«Minopprinneligetropå‘foralltid’harendretsegbetrakteligiløpetavdensistetiden,»saPolly.
Lancestoppettilsluttforandetsistehusetlangsden nedslittelilleparadegata.Detfalskesmilethansbleenda falskereidethanstanset.Detokvinnenebetraktetbygningenforandem.Pollymåttekjempemotsinspontane reaksjon–somvaråsnusegogløpeforlivet.
«Dettemåværeenfeil,»saKerensa.
«Nei,»svarteLance,somplutseligsåutsomenuskyldigskolegutt.«Deterriktighus.»
«Detteburdejohaværtrevet,ikkeleidut.»
Medettblegrunnentilatleilighetenskvadratmeterprislålavereenngjennomsnittet,veldigtydelig.Bygningenvarlitenogsmal,bygdiskittengråstein.Førsteetasjen haddeetstortbuetvindusomvarknustpåflerestederog uendeligskittent.Gjennomvinduetkunnemansåvidt skimtedystresilhuetteravstoremaskinersomhaddestått urørtiårevis.
«Hvaersomharskjeddher?»saKerensa.«Hardetvært brann?»
«Å,nei!»saLancehjertelig.«Baregenerelt…»Stemmenhansdødeutiforsøketpååunngåordet«forfall».
Hanskyndtesegmotkortsidenavbygningen,dertaket helletfaretruendeoverenlitendørsommanmåttebøye hodetforåkommeseginngjennom,tokfremenstor messingnøkkeloglåsteopp.Hengsleneskrekavsmerte.
«Erdetmangesomharværtpåvisningher,eller?» spurteKerensa,menshælenehennesklapretmothellene. Lanceignorertehenne.
Innenfordørenvardetingentingannetennbekmørke ogensvakluktavmugg.LancebrukteiPhonensinsom lommelykttilhanfantensnoritaketogtrakkiden.En gammeldagslyspære,nestenutenwattogdekketavstøv, summethøylytttillive,ogavdekketenmorkentretrapp.
«Ogdetteoppfyllerselvfølgeligallesikkerhetsforskrifterforutleie?»fortsatteKerensa,somomdesvinsetrundt ienfasjonabelpenthouseleilighet.Lancemumletnoe uforståeligogledetdemopptrappen.Pollyfulgtehakki hæl,littfornærmehansvelføddebakdel.Hjertethennes sankytterligere.Dettevarhåpløst,detvarjoikkeforsvarligengang.
Lancefomletetterendaennøkkel,ogdreidedenom iennydørpåtoppenavtrappene.Pollykryssetfingrene foret«ta-dah!»-øyeblikkidethunsteginnirommet.
Detuteble.
Vel.Detvarstort.Detvardet,ihvertfall,saPollytil segselv.Destoideneneendenavetstortloftsrommed skråtak,somflikeravdagslystrengteinngjennom.Gulvetbestoavnaknetrebord.Idenandreendenvartaket høytmedsynligebærebjelker.Veddennaknemurveggen stoetbordmedtoulikestoler,somblesmåvedsidenav denstore,sotetevedovnen.Pådenenelangsidenførteen litenkorridormotvenstre,sannsynligvistilsoverommet ogbadet,somvarplassertietmursteinstilbyggpåbaksi-
den.Langsdeneneveggenstoresteneavethorribeltkjøkkenimelamin,ogenannenmerkeligting:engigantisk jernkomfyr.Lancelamerketilathunstirretpåden.
«Degreideikkeåflyttepåden,»sahan,«Gudenevet hvordandeharfåttdenopphit.Menjegmener,eh,sjarmerendenostalgisk,ikkesant?»
Idendelenavrommethvortaketskrånetnedmotvinduene,stoenskittenogekkelsofa,fullavrevnerogsprekker.Pollygikkforsiktigmotden,gulvetknirketforhvert enesteskritt.
«Dettestedetraserjosnartrettutisjøen,»saKerensa krast.«Erdetmangerotterher,forresten?»
«Nei,»saLance,ogsåskuffetut.Dethaddetydeligvis værtutfordrendeåfånoentilåkommeogsepådettestedetidetheletatt.Isammeøyeblikkskarenhøy,ulende lydgjennomlufta.Alletrehoppetavforskrekkelse.Polly løftetblikketbrått,oggjennomhulletetterenmanglende taksteinkunnehunseenenormmåkesomtydeligvis holdtkonsert.Lydenvarøredøvende.
«Barerottermedvinger,altså,»saKerensa. Pollyhørteikkeetter,hungikkmotvinduene.Dahun bøydesegned,kunnehunseatmalingenvariferdmed åflasseavogatdeenklerutenehaddefleresprekkeriseg. Hunkomtilåfryse.Detvarkaldereinneennute.
Hunmysteutgjennomdetskitne,saltdekkedeglasset. Hunvarhøyereoppeennmastenepåbåtene,ogkunnese forbimoloenmeddeduvendebøyeneoglinjenavskrikendemåker,rettutmothavet.Detvarensprekkidet lavthengendeskydekketdersolatrengtegjennomogglaserteskumkantenpåenfjernbølge,fikkdentilåglitreog danseisollyset.Hunkjenteethintavetsmilimunnviken.
«Polly!POLLY!»
Pollysnuddesegrundt,klaroverathunikkehaddefått medsegetordavhvaKerensahaddesagt.
«Komigjen,nådrarvihjem.Vistopperetstedpåveien ogtaretdeiligglasshvitvin.JegtvilerpåatPolbearneer befengtmedsmåtrendybarerogrestauranter.Medunntakavdetsjarmerendegatekjøkkenet,selvfølgelig.»
DekjøttfullekinnenetilLancehaddebegyntåhenge.
«Hvorforpusserikkeeierenoppdettestedet?»spurte Kerensa.«Deteringensomnoensinnevilleiedetsånn somdetserutnå.»
«Jegharsagtdettilhenne,»saLancemismodig.«Det eringensomvilkjøpedetheller.Deterenskikkeligpest ogenplage.»
«Flott,endesillusjonerteierogethusfulltavhull ogsprekker,medrotterikjelleren,»saKerensa.«Tusen HJERTELIGtakkforatdutokdegtid.Komigjen, Polly.»
Pollykastetetsistelengselsfulltblikkutmothavet.
«Vetdu,»sahun.«Detnytterkanskjeikkeåværeså kravstornårmanerhjemløs.»
«Dutullernå?»saKerensa.«Familiendinkommertil åsaksøkemegnårduomkommerherute.»
«Jegskalbedemomåikkegjøredet,»svartePolly.Hun snuddesegforåståansikttilansiktmedvenninnen.
Kerensasåforskendepåhenne.Pollyhadderiktignok enmildfremtoning,menKerensavisstegodtatdetbodde enstyrkeihenne.Densammestyrkensomhaddefått hennetilåkjempeinnbittforfirmaetogforholdetsitt, selvnårdetvarklinkendeklartforrestenavverdenatalt vartapt.
«Jegerjonødttilåboetellerannetsted.»
«Polly.Kjæredeg.Detteeretsvarthullsomitillegger plassertpåverdensende.»
«Kanskje,»saPolly,«deternettoppietsvarthullpå verdensendejegharmestlysttilåbefinnemegakkurat nå.»
«Utmerket,»saLance,menrødmetoglatil:«Jeg mener,jegersåleimegfor…eh,vel,jegtror…»
Pollylothamikkelidealtforlenge.«Jegmåhaenveldigkortleiekontrakt,»sahun.
Lanceløftethendeneforåmarkereatdetikkevarnoe problem.
«Ogtaket…»
«Ja?»
«Ikkenoedagslysinngjennomtaket.Jegsynsdeteret rimeligkrav.»
«Hmm.»
«Ogikkeminst…»sahuntilslutt.«Hvamed…»Så oppgahunhalvpartenavleieprisensomvaroppgittiannonsen.
Lancesåutsomenfemåringsomsårttrengteågåpå toalettet.«Eh,jegersikkerpåatdetikke…Jegmener, jegblirnødttilåsnakkemednoenpåkontoret…Jeg mener,forhandle…»
KerensasårasendepåPolly.«Dumenerikkealvornå?»
PollytenktetilbakepådendeprimerendesaumfaringenavdeliteattraktiveleiligheteneiPlymouth.«Deter denenestemuligheten.»
«Dukanikkegjøredette!Detteerheltkrise!»
«Jegleierdetjobare,jegskalikkeinvesteresparepengenemineidette.Ogdeterbareforenlitenstund… Dessutenerdetsnartsommer.»
«Sommerenerhersnartnå,ja,»gjentokLance.
«SommerenhoppersikkertoverEnglandiår,»saKerensa.«Ogdettestedeterendødsfelle.»
PollyhaddeetdragrundtmunnensomKerensahadde settfør,detbetyddeathunpraktisktaltvarumuligåovertale.
«Laossgåogspiselunsjogsnakkeomdette,»saKerensaidesperasjon.
Isammeøyeblikkslappmåkenensværbæsjgjennom hulletitaket.Kerensarynketpånesa.
«Hvorkanvifinneetbralunsjstedheriområdet?»
Lancetrakklittnervøstiskjortekragen.
«Eh…IPlymouth?»