KAMUFLASJE
JanneAasebøJohnsen
KAMUFLASJE
©CAPPELENDAMMAS2015
ISBN978-82-02-48825-3
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:MadeleineMKarlstrøm Sats:Type-itAS,Trondheim2015
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015 Satti11,1/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxCream80g.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
2.SEPTEMBER07:05
FørpappadrotilAfghanistanhaddejegingenproblemer medåsove.Jegvarikkesåreddheller,ikkedetjegkan huskeihvertfall.
Hjemmehososshardetalltidværtmammasomhar værtreddogbekymraognervøsog…ja,younameit,og denfølelsenharhunhatt.
Deterkanskjeikkesårart.Jegmener:Nårdenene forelderenertøffereenntoget,mådenandreforelderen kanskjeværeentogstasjon.Jegvetikke.Uansettforandretganskemyesegdapappadropåutenlandsoppdrag.
Duharsikkertskjøntdetallerede.PappaeriForsvaret.Mammaerlærer.Pappaertypiskmilitær.Mammaer typisklærer.Ogherstårjegmidtimellomogfølermeg ganskevanlig.
Jegvåknerminstengangiløpetavnatten.Jegsovner igjen,nestenmedengang,menjegharenveldigsterk følelseavatnoemangler.
Førmåttemammadramegutavsengenommorgenen, nåvåknerjegtidlig,ogdeterumuligåsovneigjen.Hodet ervåkentselvomkroppenertungogtrøtt.
Jeglasternednyebilderpåmobilen.Bildeneforsvinneriløpetavsekunder.Smilende,gladevenner,ognoen huff-da-bilder.Deterbradeikkefårsedagenslys.Jegtar aldriscreenshot,forjegvilikkeatnoenskallagrebilder
avmeg.Jegsenderikkesåmangebilderatdetgjørnoe heller,egentlig.
Zarapleideåbliskikkeligsurpåmegfordet,menjeg synesdeterteitatfolkleggerutdesammebildenehele tiden.Jegskjønneratdetermorsomthvisduharsetten hvalellerenkjendis,menikkenårdeteretbildeavdet sammeansiktetsomalleandreserhverdag.
Jegstårlengeidusjenforåfåkroppentilåvåkne,så klerjegpåmegoggåropptrappa.
Mammasitterisofaenistua.PåfangetharhunPCbordetogdenbærbarePC-en.Jegerpåveitilkjøkkenet forålagemegfrokostogmatpakke.Hunserpåmeg.
–Hei,sierjegogsmiler.
Blikkethennesflyttersegtilbaketilskjermen.Jegstopperoppogserpåhenne.Skalhunikkespørremegomjeg harsovetgodt?
–Hvaerdet?sierjeg.
Hunpustertungtogleggerdenenehåndenpåbrystkassen.Deterakkuratsomomhunmåholdesegfast.
Mammasjekkernyhetenepånettetfleregangerom dagen.AlledestoreaviseneogalleTV-kanalene.Deter detsistehungjørførhunleggerseg,ogdetførstehungjør nårhunståropp.Hvisaltergreit,lagerhunsegfrokost, førhunlesernyhetersom ikke handleromAfghanistan.
Detharværtsånnheletidenmenspappaharværtborte, menhunharikkefortaltdettilhan.Hvergangdesnakkersammensierhunbareatalterfint.Jegvetikkehvor lurtdeteråjuge.
Midtpådagenhenderdetathunblirlittstresset,ogda fårhunikkeroførhunharværtinnepånettetigjen.Det hartilogmedhendtathunmåsjekkenyheteneførvikan
drabortpåbesøk.Viharikkeværtpåsåmangebesøk dennesommeren,mendetharmedsykdommenågjøre. Hunsierathunerbedrenå,menjegsynesikkedeterså storforskjell.
Mammaharpåsegdesammeklærnesomhungikk medigår.Detertomtpåbordet,oghunharikketraktet kaffe.
–Mamma.Hvaerdet?sierjeg. Hunsvelger.
–Mamma!
–Renate,begynnerhun,menhunfortsetterikke. Hunklikkersegmellomnettsidene.Håndenhennes liggerstivtoverstyreflata.Innimellomgnirhunpåenav fingreneførhunfortsetteråsjekkehvaaviseneskriver. Detprikkeribrystetmitt.
Jeggårbortogstillermegbakhenne.Hunerinnepå hjemmesidentilDagbladet.Underbildetavetmilitært kjøretøypåveigjennomensanddynestårdetatnorske styrkerharkjørtpåenveibombeiAfghanistan.
Jegholdermegfastisofaryggen.Mammaplasserer markøreninneiteksten:«EtnorskIVECO-militærkjøretøybleiformiddagrammetavenIED-bombeiOrtepah-dalenrundt20kmnordforMeymaneh.Sikrekilder Dagbladetharsnakketmedopplyseratflerenordmenn skalværeinvolvert,menatdeteraltfortidligåsinoeom skadeomfanget.Dagbladetfølgersakenogkommertilbakemedoppdatertinformasjon.»
–Ungdomsskoleneretdigertkjøttmarked,sierbestevenninnenminZara.
Hunliggersomenutstraktsjøstjernepåsengenmin.
–Myegodtoglagret,mennydeligmedfersktkjøtt også.
–Hvaerdetdusnakkerom?spørjeg.
–Renate,nåmåduvåkne.Daniel! –Daniel?
–Nam,sierZara,førhunløfteroppmobilenogtar endaetbildeavsegselv.Iløpetavsekundererbildet spreddtilallekjenteogukjente.Hunkunnesikkerttastetsegfremiblinde.
Detenestemorsommeerhvilkehashtagshunkommer tilåbruke.Jegsjekkerbildetpåminmobil.#casarenate og#verdensbeste.Jegkjenneratjeglikeråværeverdens beste.
Deterenheltvanligdag.Zaraogjeggjørlekser hjemmehosmeg,noesombetyratZaraliggerpå sengenminogtasterogteksterogsnakkermedalle somvillesnakkemedhenne.Jegsittervedskrivepultenogforsøkeråkonsentreremeg.Nårduharenmor somerlærer,måduværsågodgjøreleksenemed enenestegangskoledagenerslutt.Mammaharennå ikkeforståttatdetkunneværtfintmedenpause.
HeldigvisgodtarZaraatmammaersånnsomhun er.
PåskolensitterjegvedsidenavZara.Detharjeggjort defiresisteårene.Detskullesikkertværtlærerensom bestemtehvoreleveneskalsitte,menavenellerannen merkeliggrunnordnerZaradetsånnatvialltidhavner vedsidenavhverandre.
Zaratrengerikkeåkonsentreresegomågjørelekser. Somregelharhundemferdigeførskoledagenerslutt. Itimenegjørhunførstdethunskal,såbegynnerhunpå leksene,ogvips,såerdeferdige.Itilleggfårhunkjempegodekarakterer.Jegkarratilmeg4-eretiljulogvar kjempefornøyd.Zaraharbare5-ereog6-ere.Verdener urettferdig.
–Duvetatutvalgeterdobbeltsåstortpåungdomsskolen,sierZara.
–Trengerduegentligfleregutternå?sierjeg. –Kanskjeikke,sierhun,–menforandringfryder, vettu.
ForandringertydeligvisDaniel.Hankommerfraden andresidenavfjellet.Hanharmørkthårogmørkeøyne. HvorsøthanegentligerskjøntejegdaZarafikkåndenød førstegangenhankominniklasserommet.
–Jeghardrømtomatensånnguttskalbegynnepå skolenvår,hviskethuntilmeg.
Jegskjønnerikkeathunkansinoesånt,ogjegvet ærligtaltikkehvajegskalsvare.HeldigviserikkeZara opptattavdetjegsier,hunlikerbestatjeghørerpå henne.
–JegheterDaniel,sahan. Zarapustetvarmtinniøretmitt.
–Hørdennydeligeskarre-r’en,sahun.–Deterikke noesomermersexyenndet.
Margrethe,lærerenvår,såpåZara.Hunrakkopphånden.
–Ja,saMargrethe.
–Unnskyldatjegpratet,saZara.–Detvarikkemeningen,jeglurtebarepåomDanielkomfraBergen.Jeghar nemligslektder.PåAskøy.
–Altiorden,saMargrethe,–ogja,DanielerfraBergen,menhanvilkanskjesilittmerselv.
–ViflyttethitfordimorenminharfåttjobbpåhøyskoleniLillehammer,saDanielogsmiltetiloss.
–Velkommen,saZara,ogheleklassenklappetihendene.
Barnslig,jada.
Danielfikkikkeværeifrediettenestesekund.Meden gangdetringteutvarsugekoppenZarapåhan.Jegholdt megsomvanliglittibakgrunnen,mennærtnoktilat Zarakunnefåtakimeg.DetfinnesingensomerhyggeligereennZara.Detfinnesingensomharenmertrillende latter,heller.Hunervakker,medfinkroppognydelig hår.Hunharperfekteøyevipperogetlitesmilehullpådet venstrekinnet.
Kroppenminermersomenplanke.Nesenerlittfor litenogmunnenlittforstor,menjegerveldigfornøyd medøynenemine.
JegerheldigsomfårlovtilåhengemedZara.Vihar værtvennersidenbarnehagen,mendetvaritredjeklasse vivirkeligblebestevenner.
–Gryharikkeliktbildet,sierZara.
–Hunersikkertopptatt,sierjeg.
Jegfortsetteråtegnefotosyntesen.
–Hunsomalltiderpå?sierZara.–Erdetendemonstrasjon,eller?
–Kanskjehunerpådo,sierjeg.–Deterikkesåbraå tamedmobilenpådo,bakterieroggreier.
–Harbarefått87,sierZara.–Ikkenyrekordidag, heller.Rekordener…
–…300påetminutt,vetdet.Dumåslutteåtaselfies heletiden,mumlerjeg,menhunhørerikkeetter.
Zaratarhundrebilderavsegselviløpetavendag,men hunleggerbareutnoenfå.Desomleggerutbilderhele tidenerbareavhengigeavtilbakemelding,pleierhunåsi.
–JegleggertilDanieliløpetavkvelden,sånnhelttilfeldig,sierZara.–Dumåleggehantil,duogså.
–Selvfølgelig,sierjeg.
NårZarasieratjegskalgjørenoe,gjørjegdetbare, ellersblirdetpes.
Mammalåseropputgangsdøren.Deteralltidhunsom kommerførsthjem.Zarareisersegopp.Jegsynesdeter flautatvenneneminemågåhjemnårdegamlekommer. Middagerhellig,daskalviprate.Vigårutigangen.
–Hei,Zara,siermamma.–Gårdetfint?
–Detgårkjempefint,sierZara.–Detharbegyntenny guttiklassenvåridag.
–Såhyggelig,da,siermamma.
–Mhm,sierZaraogserpåmeg.
Hunlagertrutmunn,ogjegvetathunkommertilå brukeendalengretidforanspeiletimorgen.
–Seeyou,sierhun,ogdanserbortoverveien.