JaneCasey
Brent
OversattavSigridGrande
JaneCasey
Originalenstittel: TheBurning OversattavSigridGrande
Opprinneligutgave: Copyright©2010byJaneCasey
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015
ISBN978-82-02-49256-4
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes
Omslagsfoto:iStock.byGettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen,2015
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatt idenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilPhilippa
Visshetenomdødenerforbundetmeduvisshethvaangår tid,artogsted.
SirThomasBrowne, UrnBurial
Likhentetutavbrannruinerbyrpåsammeproblemerfor etterforskningensomlikhentetoppavvann.Ibeggetilfellerersamordningavopplysningerfraundersøkelsenav åstedet,undersøkelsenavliketogdenavdødeshistorieav særligstorbetydning.
DerrickJ.Pounder
Hunskullehadratthjemsammenmeddeandre.
KellyStaplesstirretinnidetsprukneogflekketespeilet ietforsøkpååfinneutavdethunså.Ansiktetsommyste tilbake,kunnedaikkeværehennes.Maskaraenvarsmurtut underøyneneigråsvarteflekkerspettetmedbittesmåsvarte prikkersomikkekomtilågåbortuansetthvorhardthun gned.Resteneavdekkremenhaddekaketsegrundtnesen ogipannen,hvorhudenvirkettørr.Hunvarrødiansiktet oghaddeenkvisepåhakensomgarantertikkehaddevært derdahungjordesegistandtilågåut.Munnenvarslapp ogvåt,ogdetvaretellerannetpåoverdelenhennes…Med enkraftanstrengelsebøydehunhodetforåtaskadennærmereiøyesyn.Vin,tenktehunuklart;hunhaddesøltrødvinnedoverbrystet.Hunhaddeenvagerindringomåha holdtdetvåtestoffetvekkfrasegmenshunlohysteriskog tilbødnoen–enmannhunaldrihaddetruffetfør–sjansentilåsugepådetforatikkevinenskullegåtilspille,før Fayehaddedratthennevekkoghviskethenneiltertiøretat hunmåttesetilåoppføreseg.MensomKellyhaddepåpekt, ellerihvertfallprøvd:Poengetmedkveldenvarjonettopp athun ikke skulleoppføreseg.Hunvarutepåviftsammen medjentegjengenpåpub-til-pub-rundeiRichmond,oppstæsjet,godogfullogklarforåhadetmoro.Detnærmetseg semesterslutt;dehaddetrengtlittfriallesammen.Ogsærlig
hun,etterathunhaddeslåttoppmedPJtreukertidligere. Ellernærmerebestemt,hanhaddeslåttoppmedhenne.To århaddedeværtsammen,ogsåhaddehangittaltpåbåten foråleggesegetterdenfeitehoraVanessaCobbet.Dettrillet entårenedoveransiktethennes,gjennomdetsomvarigjen avsminken.
Dehaddestartetmedhvitvinhjemmemensdegjordesegi stand,ogKellyhaddedrukketnoenglass.Hunhaddetrengt det,sånervøssomhunhaddevært.Ogdethaddegitthenne engodstartpåkvelden.
Rommetbakhennebølgetogkrenget.Hunlukketøynene ogstøttetseghardtmotvaskenmenshunventetpåatdet skullegåover.Hunhaddealleredekastetopp,haddetenkt atdetkanskjevillehjelpehvishungjordedet.Bakhenne slamretenbåsdøriveggen.Enmagermiddelaldrendedame smøgsegforbihennemedetskråblikksomsa: Dueraltfor ungtilåværeiensånnforfatning .Kellytenkte,menturte ikkesi: Javel,ogdueraltforgammeltilåværeheriutgangspunktet.
Detvartrangtherinne,tobåserogtovaskeservanterpressetinnietlitehjørneavpuben,ogstinketavenpåtrengende eimavluftfriskerogdensursøteluktenavvinoppkast–det sistevarKellysbidrag.Inventaretskrevsegfraåttitallet,om ikkefør:rosaporselenogrosaogbruneblomstermønstrede gardinersomhangslaptnedoverdetmattsliptevinduet.Restenavpubenvarikkestortbedre,selvomdendunklebelysningenskjultedetverstepåkveldstid.TheJollyBoatman haddesettbedredager,ilikhetmedflestepartenavklientellet,mendetvarikkedestomindrefullther.Detgjaldtfor allepubenevedelven;detvartorsdagkveld,denuoffisielle startenpåhelgen,ogallevaruteforåfeste,iberegnetKelly. Menetellerannetstedpåveienhaddealtgåttskeis.Hun
haddeetuklartminneomatdeandrehaddedratt,ogatde haddesagtathunskulletaendrosjenårhunvarklarforå vendehjemover.Hunhaddedansetmednoen,engutthun ikkekjente,ogFayehaddeprøvdåovertalehennetilådra, menhunhaddeikkevillet.Dahaddedetvirketlogisk.Det varhennestur,hennessjansetilåhadetmoro.Dehaddetatt hennepåordetogdratt.Nåskjøntehunikkehvorforhun haddegåttmedpådet.
«Jegerdritings,»sahunhøytogforsøkteåfåblikkontakt meddenutflytendeskikkelsenispeilet.«Jegmåkommemeg hjem.»
Innholdetiveskenhadderamletnedivasken,ogdetføltessomdettokurimeliglangtidåfåsamletdetoppigjen –hendenevarfomlete,ogdetvarsåmangeting:enpenn, sminke,nøkler,enbussbillett,noenmynter,ogtresigaretter somhaddefaltutavpakkenogblittvåte.Entubemedlipglosshaddemistetkorken,ogidethunprøvdeåtadenopp, komdetklisseterødemerkerpådetrosaporselenet.Etlite sekundminnetdetomblod.
Støyenogvarmentraffhennesomenfysiskkraftdahun åpnetdøren,oghunbleplutseligusikkerogprøvdeåkomme påhvilkenveihunskullegå.Hunsyntesvagtåhuskeat dørentilverdenutenforvartilvenstre,oggjordesegklarfor åbanesegveigjennommengden.Hunrettetsegiryggenog gikkmedhevethodeietforsøkpååvirkeedru.Ingenlot seglurebortsettfraKellyselv.
Detvarekstratrengselveddøren,derrøykerekomoggikk fraterrassensomvendteutmotvannet.
«Unnskyldmeg,»mumletKellymenshunutenålykkes forsøkteåtasegforbientykkfallenmannsomikkelottil verkenåhøreellermerkeathunbrasterettinniryggenpå ham.
«Trengerduskyss,jentami?Vent,såskaljeghjelpedeg,» saenstemmeinniørethennesmensenarmsmøgsegrundt livetpåhenne.«Påtideådrahjem,ungedame.»
Utenathunbevisstsasegenig,oppdagethunathunbevegetsegfremoverogkjaptogbehendigbleførtgjennom trengselentildekomutidenkaldeluftenutenfor.Detvar klart,kaldtogvindstille,oghunkjentealleredefrostenbegynneåbiteikinnene.
Hunsnuddeseg,klartilåtakkeredningsmannensin,og befantsegplutseligansikttilansiktmedenfremmedmannpå aldermedfarenhennes,ellerendaeldre.Hunstrevdemedå festeblikket.Mannensansiktbølgetforanhenne.Hunoppfattetuinnfattedebrilleroghårsomvarformørkttilatdet kunneværenaturlig,ogenbartoverenmunnsomsa: hvor bordujegharbilenrettrundthjørnetblimedmegsåskaljeg fådegtrygthjemikkenoeproblemdeterikkelangtjegharikke noeannetforegimegveskendinsånnjaerdetdernøklenedine tadetmedrojegskalpassepådeg.Dubørjoikkegåutepå egenhåndikkenådeterfarligikkesant.
AvenellerannengrunnfulgteKellylydigmedmannen. Helstvillehunhatttilbakeveskensinogkommetseghjem påegenhånd,mendetvirketenklereåblimedham.Fordet førstehaddehunvondtibeina–plattformstøvlettenesom haddesettsåglamorøseutførhundrohjemmefra,klemte mottærneoggnagdepåhælene,ogdenhøyrespisteseginn ileggen.Devaraltforhøyefordenlangeveienhjem.
Mannenvarhyggelig,tenkteKellyomtåket;høflig,tillitvekkendeogomtenksom.Eldremennvarjodet,ikkesant? Devisstehvordanmanskulleoppføresegsomengentleman.PJhaddealdriholdthenneihånden.Hanhaddealdri åpnetbildørenforhenneogventetforålukkedenetterat hunhaddesattseg(litttungt,nårsantskullesies,menpå
denannensidevarhandenfødtegentlemanogsåbarerett fremogikkepåskjørtethennesderdethaddegliddopp).
Nårhuntokdrosje,pleidehunåsettesegibaksetet,men hanhaddealleredeåpnetpassasjerdørenforan,oghunville ikkeværeuhøflig.
Hansatteseginnogstartetoppmotoren,ogetterførstå hahjulpethennemedsetebeltet,kjørtehanavgårde.Han rustemotorenunødigsådetgjalletmellomhusenepåhver sideavgaten.
«Gårdetbraomjegrøyker?»spurteKellydristigogble overrasketdahannikket.Bilenluktetpeppermynte-ogfuruwunderbaum,tokraftigeduftersomlikevelikkeheltklarte åoverdøveeneimavbensin,somomhanhaddekommettil åsølepåskoenesinesisthanfyltetanken.Hanvartydeligvisikke-røyker.Menhanhaddegitthennelov,såhankunne trossaltikkeha så myeimotdet.
Denenestesigarettenipakkensomikkevarblittvåt,var lykkesigaretten,densiste,denKellyalltidpleideåsetteopp nednårhunåpnetennypakke,sådenstosomenlitenhvit soldatistoltgivaktblantdelysebrunefiltertuppenepåde andre.Hunstakkdenimunnenogsattehåndenforlighterenidethuntenteden,skjermetdenmotenikke-eksisterendevind.Flammenblaffetoppaltforkraftigsådenomtrent svedpanneluggenhennes.
«Faen.»Hunblunketforfjamsetnoengangerførhun sendtedenfremmedeetskyldbetyngetblikk.«Unnskyld. Burdeikkebanne.»
Hantrakkpåskuldrene.«Gjørikkemegnoe.Hvaheter du?»
«Kelly.»Hunvippetnedsolskjermenoggransketsegselv ispeiletmenshunrufsettilpanneluggen.«Hvaheterdu?» Hannølteetøyeblikk.«Dan.»
«Hvorerdufra,Dan?Birmingham?»Hunsynteshunhørte enMidlands-aksent,menhanristetpåhodet. «Heromkring.»
«Javel?»
Hannikketmedblikketfestetpåveien.Kellykikketogså ut,betraktetbutikkeneidetdeforforbi.Hunrynketpannen.
«Deterfeilvei.»
Hansvarteikke.
«Deterfeilvei,»gjentokhun,flauoveråklagenårhanvar såhjelpsom.«Duharkjørtfeil.Duskulletatttilvenstre.»
«Deterbedreåkjøreher.»
«Nei,deterdetikke,»saKellyirritert.«Jegvetdavelveien hjemtilmegselv.»
Hansenestereaksjonvaråskiftegirogsetteoppfarten.
«Hei!»sahunadvarendeogstøttetdenenehåndenmot dashbordet.Detvardekketavettyktskittlag.«Tadetrolig!»
Bilenforhumpendelangsveien,littforforttilathun likteseg.Hanvirketnervøs,tenktehun.Hunblunkethardt ogstrevdeforåfesteblikket.Leppenehansvarsprukne,og handrevheletidenogslikketsegpådem.Detgjordeathun følteathennesegneleppervartørre,oghunmåtteanstrenge segforikkeågjøresomham.Hunblemedettkald,og klinkendeedru;alkoholtåkenlettetogbleerstattetavredsel. Hvahaddehungjort?Allegangenemorenhaddemastomat hunaldrimåttestolepåfremmede,oghersatthunienbil sammenmedenmannhunaldrihaddetruffetfør,enmørk torsdagskveld,påveigudenevisstehvor.Detvarnoensom drevogdrepteungekvinner;hunhaddesettoverskriftenifarensavis.Firedødejenter,dumpetogsattfyrpå.Jentersom henne.Politiethaddeingenanelseomhvemdrapsmannen var,ellerhvordandeskulletaham.Hangikkløsogjaktet
påsårbarekvinnerutepåegenhånd.Tilogmedhun,som aldrifulgtenoesærligmedpånyhetene,haddehørtomham. Detvarikkesent;detvarfremdelesfolkigatene,menaldri haddeKellyføltsegsåalene.
«Du,kanskjedukunneslippemegavher?Jegvilheller gå,hvisdetergreitfordeg.»
«Bareslappav.»
Bilenstansetietlyskryss.Kellyfølteoverdørenetterdørhåndtaket.
«Denerødelagt,»sahanutenåsnuseg.«Denkanbare åpnesfrautsiden.Sittstille,nå,ogsluttåmasesånn.»
«Jegvilav.»Stemmenvarblitthøyoghaddeennaken desperasjonisegsomfikkførerentilårykketil.
«Rodegned.Jegskalstanseogslippedegav,hvisdeter detduvil.»Hansvingteinniensmalboliggatemedparkerte bilerpåhverside.«Ikkenoestedåsvingeinn.Laosssehva somerhernede.»
«Hernede»varetsmugmellomtohager,enblindveiuten innsyn,oppdagethunmeddunkendehjerte.Detføltessom omdetskullesprengesegutavbrystetpåhenne.Bilensaktnetfartenogstanset.
«Hvaskjer?Hvorforstanserdu?»
«Jegtroddeduvilleav.Såjegslipperdegav.»Hansloav motorenogderetterlysene,ogmørketsenketsegoverdem. Kellysåikkeannetennensilhuettvedsidenavseg.Neseborenespiltesegutogoppfangetpeppermynte-luktenogdet svakepustetavbensinigjen,oghuntenktepåjentenesomble liggendederdehaddeblittdumpet,påkroppenederessom brant,påavisoverskrifteneom«Ildmannen»,oghunhørte hambevegepåseg,menklarteikkeimørketåavgjøreom hanstraktesegetterhenne,ogutenåtenke,utenengangå sanseathunhadderørtseg,bøydehunsegnedogsmøgut
knivenlillebrorenhenneshaddegitthenne,denhanpleide åhamedsegpåskolenitilfellehanhavnetislåsskamp, densomhaddegravdseginniankelenhenneshelekvelden,springknivenmeddetsmalebladetogdennifstskarpe eggen,ogdetvarikkeenganglysnoktilatdetglimtetibladetidethunsvingtedenivenstrehåndenogsiktetlavt,siktetmotdetmykepartietunderribbeina,menoverbeltet,og hanrakkikkeåreagerepånoensomhelstmåteførkniven varihamoguteigjen,ogsåihamigjen,selvomhandenne gangenprøvdeåtatakidennårhuntrakkdenut,ognåvar knivenmørkogvåt,ogmannenjamretseg,oghunkunne lukteham,oglukteblod–detvarsominnehosslakterenen varmsommerdag,densøtligeeimen–oghanhaddepissetpå seg,oghunoppdagetathunskrek,oghjertetdundretsom entrommesåhunikkeenganghørtehvahunselvsa.Men hunfortsatteåsidetmenshunkravletsegoversetetogover ibaksetetogfamletetterdørhåndtaketoginstinktivtkastet segutsålakkenblefullavklinfradeblodstenktehendene ogbeinanestengaetterdahunprøvdeåløpeideelendige støvletteneoghaddeglemtaltomvondeføtter.Hunfortsatteåhviskedetmenshunhaltetsegutavsmugetmothusene,mothjelp,menspustenskarseginnogutavlungene somomdenvarutstyrtmedrustnetenner.Detvardethun satildamensomåpnetdørenogskrekvedsynetavhenne, ogdethunsatilpolitietsomsvartepånødanropet,ogdet hunseneresatillegeneogsykepleiernepåsykehusetdahun bleundersøkt.Detvardetenestehunvarsikkerpå,detsom haddeholdthenneilive.
«Ikkemeg.Jegvilikkeblidenneste.Ikkemeg.Ikkemeg.»
Kapittel1
MAEVE
Jegvissteikkehvorjegvar,ellerhvajeggjordedatelefonenringte;jegvissteikkeengangatdetvardensomhadde vekketmeg.Jegkomoppfradypetogåpnetdeteneøyet mensdenenedelenavhjernenforsøkteåfinneuthvadet varsomhaddeforstyrretmeg,ogdenandrekonsentrerteseg omhvordanjegskullefåstansetbråket.Detløstesegopp ienlavklapringsomvarlydenavmobiltelefonenminsom vibrertehissigpånattbordet,ogdenskingrendelydenavden mestirriterenderingetonenjegkunnehavalgt.Jegfamlet etterdenimørketogkomtilåstreifebortidensådenfalt igulvet.Denlandetoppnedpåteppetmensdenfortsatte åringe,littmerdempetnå.Jeghaddeikkedreptden,bare såretden.Bonusenvaratdennåvarlittvanskeligereåfåtak i.Jeglentemegfarliglangtutavsengenogdrofingreneover teppetpåletingetterden.
«Mmff!»
Deflestefinerenyanserblekvaltiputen,menjegtolket Ianskommentartilåbety«Setilåtadenjævlatelefonen!», noesomvarmerellermindredetjegselvtenkte.Itilleggtil Hvaerklokken? og Hvaerdetdenneidiotenvilmeg?
Jegfikktilslutttakidenogtrykketfebrilskpåknappene tildenblestille,mensjegprøvdeåtydetekstenpådisplayet.
LANGTON.Rob.Jegmystepåklokkenogleste03.27.Halv fireommorgenenogjegbleoppringtavkriminalbetjentRob Langton.Jegvarnåiferdmedåvåkneforalvor.Hjernen begynteåkoblesegpå,menmunnenhaddeikkerukketå omstillesegogvarfremdelesslappavsøvn.Dajegsvarte,lød detsnøvlete,somomjeghaddesittetogdrukketdesiste–jeg regnetetter–treogenhalvtimeneistedetforåfåmegsårt tiltrengtblundpåøyet.Treogenhalvtime–detbletotalt sekstimerssøvniløpetavtodøgn.Jegknepøynenehardt igjenogangretpåatjeghadderegnetpådet.Detfikkmeg avenellerannengrunntilåfølemegverre.
«Vekketjegdeg,Kerrigan?»Jegvillehakjentigjenden Manchester-aksentenhvordetskullevære.
«Detvetduatdugjorde.Hvaerdet?»
Jegspurteselvomjegalleredevisstedet.Detvarbareto grunnertilatRobLangtonoppgløddringtemegpådenne tidenavdøgnet.Én:Dethaddedukketoppetnyttlik,eller to:Drapsmannenvarpågrepet.Uansettkomdetikketilå blinoemersøvnpåmegmeddetførste.
«Viharham.»
«Kuttut!»Jegsattemegoppisengenogslopålyset,overså etstønnvedsidenavmegogsmalnetblikketmensjegprøvde åsamletankene.«Hvor?Hvordan?»
«Vifikklitthjelp.Enhyggeligungdamepåfyllamed knivpåsegsatteveldiglitenprispååværenestemannpå Ildmannensliste.»
«Hanerikkedød?»Hjertetmittdunket.Hvishanvardød, vardetkjørt.Ingensvar.Ingenrettssak.
Ingenrettferdighet.
«Næh,hanklamrersegtillivet.Erpåsykehuset,bliroperertidennestund.Tostikksårimagen;hunflerretoppinnvollenehans.»
«Au.»
«Ikkesant–kunneikkeskjeddmedentriveligereperson.»
«Noenvikjennertil?»Jeggnedmegiøynenemedhåndbakenogprøvdeålaværeågjespe.
«Heltukjent.Haraldriværtarrestertfør,ogharikkekommetoppunderetterforskningen.»
Jegsukket.Ikkebra.Dahaddevialtsåikkeværtinærhetenavåtaham;vihaddebarehattflaks.Ogjentaendamer. Jegvarikketilhengeravatfolkbarkniv,menhaddesetttilstrekkeligmangedødekvinneriløpetavdesisteukenetilå tenkeatdetkanskjeikkevarsådumt.
«HanheterVicBlackstaff.Hanhaddepåsegallepersonligepapirer–bådeførerkortogIDfraarbeidsplassen.Han erimidtenavfemtiåreneogjobberskiftpåettelefonsenter iEpsom.BoriPeckham.Kjørergjennomsørvest-London etterendtskiftimorgentimene.Rikeliganledning.»
«Eldreennvihadderegnetmed,»bemerketjeg.«Menskiftarbeidpassermedprofilen.Hvorskjeddedet?»
«Richmond.»
«Deterganskelangtunnadetvanligeområdet.Hittilhar hanholdtsegtilKenningtonogStockwell–aldrisålangtute somRichmond,»sajegskeptisk.
«Nei,mendetvanligeområdethanskryrjoavpoliti.Så daerdetkanskjeikkesårartathansøkersegtilnyejaktmarker?»Roblødsværtsikker,ogjegtrakkpåskuldreneformeg selv;hvemvarveljegtilåspåomenseriemordersbevegelser?
«Bilenhansblirundersøktnå,»fortsatteRob.«Vierpå sykehusetogventer.»
«Hvemer’vi’?»
«Jegogsjefen.OgdessverreoverbetjentJudd.Vikommer tilåavhøredenungedamensåsnartlegenegirklarsignaltil det.Deholderfortsattpååundersøkehenne.»
«Hvordanerdetmedhenne?Kommerhuntilå–»
Jeghaddeikkelysttilåavsluttesetningen.Kommerhun tilåklareseg?Erhunstygtmishandlet?Brent?Hvorlangt haddehankommet?
«Ingenfaremedhenne.Barerystet.Ingenskader,men viharikkefåtttillatelsetilåsnakkemedhenneennå.Hun sierathunikkeerklar.»Robhørtesutålmodigut,noesom provosertemeg.Hvorforskullehunikketasegtidførhun snakketmedpolitiet?Hunhaddeopplevdetsjokk.Dethun trengte,varnoenåbetrosegtil.Ogjegvardenideellepersonenisåhenseende.Energienstrømmetgjennommeg,og adrenalinetskjøvutmattelseninnienkrok,derdenvarhenvisttilåforblitiljeghaddetidtilågietterfordenigjen.Tre timerssøvnvarmerennnok.Jegvaralleredeuteavsengen ogvakletmotdørenpåustøbeinsomverketsomomjeg skullehaløptmaratondagenfør.
«Jegkommerstraksuansett.Kanskjejegfårlovtilåsnakke medhenne.»FordelenevedåværeenestekvinneistasjonssjefGodleysindrekretsvarikkemange,mendetfantestilfellerdadetkomgodtmed.
«Hvorforerjegikkeoverrasket?Franulltilhundrepåti minutter–derharvideg.»
«Detvarderforduringte,ikkesant?»Jegvarnåpåbadet ogdiskutertemedmegselvomjegkunnetasjansenpåå tissemensjegsattitelefonen.Nei,hankomtilåhøredet; jegfikkvente.
«Jegvissteatdukomtilåvillekomme.»Detvarbare halvehistorien–detvarbeleiligfordemallesammenatjeg komdit.JegkunnehøreRobglise;hankunneværeenselvgoddust,menjegtilgaham,fornåraltkomtilalt,ønsket jegfaktiskåkomme,oghvishanikkehadderingt,villejeg ikkehaantnoentingomdetførjegsådetpånyhetene.
«Hvilketsykehus?»
«Kingston.»
«Jegerderomenhalvtime,»sajegførjegfikktenktmeg ordentligom.DetvaretgodtstykkefraPrimroseHilltil Kingston,ogjeghaddedesperatbehovforendusj.Håretvar såfettatdetklebetsegtilhodet.Ikkesnakkomatjegdro hjemmeframedmøkketehår.Ikkenåigjen.«Ellerførtiminutter.»
«Vierpåintensivavdelingen.Viharslåttavmobiltelefonene,såringsykehusethvisduskalhatakioss.»
«Greit.»
Jegskruddepåvannetførjegsattemegpådo,likevelvar detikkepålangtnærvarmtnokdajegtvangmegtilåtrå innpåflisene,ogjegforsammendastrålentraffgåsehuden min.Dusjhodetvarpåstørrelsemedenmiddagstallerken ogspyddeutvannpånivåmedettropiskregnskyll;bareså syndatdetaldriblevarmtnokformeg.Formforanfunksjon,somvanlig.Mendetvarikkeminleilighet,såjegkunne ikkeklage.Offisieltsettdeltejegden,menjegføltemegmer somengjest.Ogtiltiderikkenødvendigvisenvelkommen sådan.
Jegknyttethendenesammenunderhakenogklamretmeg tilminegenkroppsvarmeogmåtteanstrengemegforåfåfingreneløsfrahverandreoggripesjampoflaskensåsnartvannet begynteånærmeseglunkent.Iminhastkomjegtilåmiste korken,ogjegbannetidetjeghørtedenspretterundtpåde skrånendeflisenenedmotsluket.Jeglotdenbliliggendeog hørtemammasstemmeihodet: Jaja,denkommerihvertfall ikkenoelenger… Tominutterseneretråkketjegpådenog måttekveleethylialbukrokendaenskarpkantgravdeseg innifotbuen.Dethjalpåbanne,såjegbannet.Mye.
Jeggnedinnhåretmedsjampotilunderarmsmusklene
protesterte,ogskyltedetsålengejegkunnetillatemeg,med øynenelukketmotskummetsomglednedoveransiktet.For enlykkeåværerenigjen,forengledeåviteatsakennærmet segenløsning.Jegvillebliværendeherinneforalltidmed øyneneigjen;jegvillesove–å,somjegvillesove.Mendet kunnejegikke.Jegvarnødttilåkommemegavgårde.Og innenjegkommegutavdusjen,varjegdetsomfortiden gikkforåværevåken.
Innepåsoverommetigjenprøvdejegåværestille,men klarteikkeåunngååskranglemedhengernedajegtokut endraktfraskapet.Jeghørtebevegelsebakmegfrasengen ogbetmegileppen.
«Hvaskjer?»
JegvilleikkehasnakkettilIanomikkehanhaddesnakkettilmeg–detvarregelenjeghaddenårjegmåtteståopp ogdrautmidtpånatten.Ikkeatjegvarsikkerpåomhan overhodethaddefåttmedsegatdetfantesenregel.
«Skalutogmøteenmorder.»
Detførtetilresponsiformavetåpentøye.«Dutokham. Brajobbet.»
«Detvarikkeakkuratminfortjenestealene,mentakk.»
Hanrulletoverpåsidenogslengtedenenearmenover ansiktetmotlyset.Hanlånåisinnaturligepositur,utstrakt overmidtenavsengen.Jegundertryktetrangentilådytte hamtilbaketilhansegensideogtrakkistedetoppoverlakenetogbredtedetrundtham. Se,jegbryrmegomdeg.Se hvoromtenksomjeger.
«Mmm,»varreaksjonen.Hanvarpåveitilåsovneigjen. Jegfjernetrenseriplastenfradraktenmin.Såkrølletjegden sammenogpressetdennedisøppelkurven.Jegburdehatatt denavtidligere;draktenluktetkjemikalier,ogjegrynketpå nesen,kvietmegforåtadenpå.Detvarspåddkaldtværog
regn,ogjegtenktelengselsfulltpåjeansstukketnedistøvler, tykkegensereoglangestrikkeskjerf.Åklesegsomenvoksenvarsørenmegetstyr.
Jegsattemegpåsengekantenforåtapåmegstrømpebuksene,lirketdemforsiktigopplangsdenfuktigehudenmin forikkeålagehullidem.Håretdryppetnedpåskuldrene, ogkaldtvannpipletnedoverryggen.Jeghaddeikketidtil dette.Jeghaddeikketidtilplettfritt.Langsomt,uendelig langsomtfikkjegdrattstoffetoppoverlåreneogreistemeg foråtrekkedemheleveienopp.Detvarikkepåkledningens mesteleganteøyeblikk,ogjegbleikkefornøyddajegsnudde megogoppdagetatIanlåogstirretpåmegmedetuutgrunneliguttrykkiansiktet.
«Sådetvardet?»
«Hvamenerdu?»Jegsmøgpåmegenbluse,trådtenedi skjørtetogskyndtemegåtrekkeoppglidelåsenførjegglattet detoverhoftene.Detvarbedre.Verdigere.Jegmerketmeg atdetvarløstilinningenoghangnedepåhoftenesnarere ennrundtlivet.Detgjordeatkantenendteunderkneetog ikkepåogdermedgikkfraflatterendetiltantete.Jegtrengte åspisemer.Jegtrengteåhvile.
«Jegmener,erdetovernå?Kommerjegtilåfåsemertil deg?»
«Sannsynligvis.Menikkepåenlitenstund–vimåførst fåunnapapirarbeidetogklargjøresakenforpåtalemyndigheten.Menetterdet,såja.»
Hvisdetikkeliggerennyseriemorderpålurogerklartilå taoverderIldmannenslapp.Hvisdetikkeernoeannetsom skjærersegmellomnåogjul.HvisalleLondonskriminelletar segfrirestenavåret.
Jegsåmegometterskoene,pumpsenemedhalvhøyehæler somvartotaltutrendy,menhei,jegkunnegåmeddemfra
nåtilmidnattutenatføtteneklagetdetminste.Jegkunne tilogmedløpeidemomnødvendig.Denenelåihjørnet derjeghaddesparketdenavmeg.Denandrefantjegomsiderundersengenogmåttestrekkemegugrasiøstforåfå takiden.
«Jegkanikkefordraatdebarekanplystrepådeg,også kommerduløpende.»Nåhørteshanlysvåkenut,ogforarget.Hjertetsankimeg.
«Deterjobbenmin.»
«Åjaha,sådeter jobben din.Beklager,detvisstejegikke.»
«Ikkegjørdettenå,»sajegmensjegtråkketinniskoene ograskettilmeghåndkleet.«Jegernødttilådra.Deterviktig,ogdetvetdu.»
Hanhaddesattsegoppoglåogstøttetsegpådenene albuen.Deblåøyneneunderdetykkeøyenbrynenevarfiendtlige,ogdetbrunehåretuvanligbustete.«Detjegvet,er atjegikkeharsettdegpåflereuker.Detjegvet,eratjeg kommertilåmåtteringeCamillaforåsiifraomatduikke kankommepåmiddaglikevel,ogspørreomdetergreit, ogatjegbeklagersåmyeomdetlagerklussforbordplanen hennes.Detjegvet,eratdetvirkersomomjobbendinalltidkommerførst.»
Jeglothamholdepåmensjegtørketdetversteavvannetutavhåretogsåtrakkenkamgjennomdetietforsøk pååfåenslagsskikkpådet.Detvarikketidtilåfønedet; detkomuansetttilåtørkepåveitilsykehuset.Noenfålokker,ienlyserebrunfargeennresten,varalleredeiferdmed åkrøllesegrundtansiktet.
«Camillajobberietkunstgalleri.Hunharikkeannetå finnepåennåstokkeompåbordplanenefordesmåmiddagsselskapenesine.Detblirbareenkjærkommenutfordringforhenne.»
Hanlotsegfallenedpåryggenigjenogstirretoppitaket. «Detdergjørdualltid.»
«Hvada?»Jegskulleikkehasagtnoe.
«Rakkernedpåvenneneminefordideikkeharlikeviktigeellermeningsfullejobbersomdeg.»
«Ærligtalt…»
«Deterikkeallesomeruteetteråreddeverden,Maeve.»
«Neida,dererminstlikeviktigåfådentilåsepenut,»sa jegskarptogangretmegmeddetsamme.Camillavarhyggeligogoppriktig,enstorøydogtroskyldigpersonsomvekketbeskyttelsesinstinktetiallesomkjentehenne,herunder meg.Somregel.Skarphetenminskyldtesdelsutmattelseog delsskyldfølelse;jeg hadde lurtpåådroppemiddagsselskapet hennes.DetvarikkedetatjegikkeliktevennenetilIan,det varbaredetatjegikkeholdtutspørsmålenederes. Noeninteressantesakeridetsiste?HvorforhardereikketattIldmannen ennå?Hvaerdetallerversteduharsettitjenesten?Skulledu ønskevifortsatthaddedødsstraff?Kunneduhjulpetmegmed enfartsbot? Detvartrettendeogforutsigelig,ogjegopplevde detsomekstremtpinligårepresentereScotlandYardoverfor Iansvenner.Jegvarbareénperson,ogtrafikkbøtervardefinitivtikkeminskål.
«Ian…»
«Haddeikkedudettravelt?»
Jegsåpåklokken.«Jo.Vikommertilbaketildettesenere, ok?»
«Jeggledermeg.»
Jegfikklysttilåpåpekeatdetikkevarjegsomhadde kommetinnpådetiutgangspunktet,menbøydemegistedetoversengenogplantetetkysspådendelenavkinnet hansjegenkeltkunnenå.Ingenrespons.Medetsukksatte jegkursenforkjøkkenetogfantmegenbanan,førjegpluk-
ketmedmegveskeogkåpeogløpnedtrappen.Jeglåste ytterdørenmednøkkelensåjegikkeskullevekkenaboene, skjønthaddedesovetseggjennomdusjenminogkjærestekranglingen,villedesikkertikkelagtmerketildørslamring heller.Hvisdevarhjemme,da,ogikkepåførjulsshoppingi NewYorkellervinterferiepåBahamas.
Påtrappenutestansetjegoppetøyeblikkogkikketibakkenmenstankenekvernet.
«Hvaerdetjegdrivermed?Hvafaenerdetjegdriver med?»
Jeghaddeikkementåsidethøyt,ogjegsiktetikketiljobben.Jobbentakletjeg.Davardetnoeannetmedkjæresten min.Vihaddeværtsammeniåttemånederogboddsammen iseks,ogkranglingenhaddetatttilisammestundsomjeg haddeflyttetinnhosham.Jeghaddefaltfordetstoresmilet, debredeskuldreneogenjobbsomikkehaddenoemedforbrytelserågjøre.Hanhaddepåsinsidesagtathanlikteden aktiveogtravleetterforskerenmedlangebeinogingenbaktanker.Jegvarikkeuteetterenektemannsomkunnevære fartilminebarn–foreløpig,ogjegfikkikkestjerneriøynene dajegfikkhøreathanjobbetinnenfinans.Dethelevarså enkelt.Vitraffhverandrenårvihaddetid,snektilossnoen timerisengenhjemmehoshamellermeg,fikklagtinnen ogannenmiddag,ogdajegskullefornyeleieperiodenmin, haddeIantattensjanse,enrisikoavsammetypesomhadde gjorthamrik,oginvitertmegtilåflytteinnhoshamiden kostbareoglatterligforseggjorteleilighetenhansiPrimrose Hill.Dethaddeikkeværtnoengodidé.Dethaddeværten katastrofe.Ogjegvissteikkehelthvordanjegskullekomme megutavden.Ettertomånederhaddevijoikkekjenthverandre,bortsettfraibibelskbetydning.Vihaddeikkefunnet uthvavihaddetilfelles,ellerhvaviskullefinnepåilange
vinterkveldernårværetgjordedetbeståholdeseginne.Det endtemedatvibleværendeisengenellerkranglet.Detfantesingenmellomting.Jegbegynteåværelengerpåjobb,dro hjemmefratidligereommorgenenogstakkinnomstasjonen iløpetavhelgenselvnårjegikkehaddevakt.Deneneste bonusenvarovertidsbetalingen.
Natteluftenvarskarp,ogjeggrøssetderjegskyndtemeg nedoverveienmeddetkaldehåretmotnakken.JegvartakknemligforkåpenIanhaddekjøpttilmeg.Denvarlangog karamellfargetogifinull,ogvaregentligvarforfintilåfarte rundtpååstederi,menhanhaddeinsistert.Detskortetikke pågavmildhet–faktiskvarhannestenforspandabel.Selv meddenekstraovertidsbetalingenminhaddejegikkesjans tilåkommeopppåhansnivå.Vivarikkejevnbyrdige,ogdet varfåfengtåskullelatesom.Detvarenmistrøstigsituasjon.
Fremmevedbilen,somstoparkertderjeghaddefunnet enplasskveldeniforveien,ikkespesieltnærleiligheten,ble jegståendeogfyllelungenemeddenkaldeluftenmensjeg prøvdeåfinnefokusoglahodetfyllesavstillheten.Detvar ihvertfalldetsomvartanken.Etellerannetstedrusteen motoroppidetennabokjørteavgårde.Trafikkstøyenvari ferdmedåbyggesegoppalleredesåtidlig.Menjeghadde ikketidtilåståher.Nokzen-meditasjonfornå.Jegsatte megibilenogkommegigang.
Skritteneminerungetmotflisegulvet,ogRobsåmegkomme pålangavstand.Hansattpåenpinnestolmedbeinastrukket utforansegoglabeslagpådetmesteavkorridorenutenfor intensivavdelingen.
«Godmorgen.»
«Erdetmorgen?»sahaninteressertoggamegetpappkrus medplastlokk.«Jegtroddedetvartorsdagkveldfremdeles.»
«Niks.Deterfredag.Dentjuesjuendenovember.Hele dagen,omdetertilhjelp.»Robsmilteoppmotmeg.Ansiktetvarfulltavmørkskjeggstubbsomalleredevarhalvveistil etordentligskjegg.Walisiskeanerhaddegitthamsvarthår, blåøyne,lyshudogrikeligmedsjarm,menhanvaravhengigavåbarberesegtogangeromdagenforåholdeettervekstenisjakk.Hanklartealdriåseheltstrøkenut,mennå virkethanekstrauflidd,ogjeglamerketilatskjortenvar densammesomhanhaddehattpåsegdagenfør.
«Durakkikkehjem.»
«Niks.»
«Duharsittetherifleretimer.»
«Jepp.»
«Hvordanharduklartdet?»
«Det,»sahanogviftetmedpekefingeren,«villehavært avslørende.»
Jegsattemegpåstolenvedsidenavhamogtokavlokket påkruset.Dunstenavglohettmetallframaskinbryggetkaffe traffmeginesen.«Hvormangesånnehardudrukket?»
Istedetforåsvareholdthanfremhåndenslikatjegkunne sehvordandenskalv.
«Herregud.Ikkemerkoffeinpådeg.»
«Mamma,da…»
Jegnippettilkaffenogmåttesmileinnmotkrusetidet Roblentehodetbakovermotveggenoggjespet.
«Detgikkkjapt.Jeghadderegnetmedatdetvilletagodt ogvelentimeførdukomdegoppavsengenoghit.»
Detburdeegentlighatattlengretid,menjeghaddekjørt godtoverfartsgrensenmestepartenavveienoghaddeslengt meginnpåenledigplasspåsykehusparkeringenutenåbry megomåretteoppbilenettermeg.
«Dukjennerjomeg:fullavfutt.»
«Særlig.HvordanstårdettilmedIan?»
Jegnøltesåvidtførjegsvarte;jeghaddeabsoluttikkelysttil åbetrokollegaeneminedetaljerfrakjærestekranglenemine, mendethaddeikkenoeforsegålyve.RobhaddetruffetIan etpargangeroggjortsegoppsinegenmening.
«Hanblekjempegladforåblivekket.»
«Beklagerdet.Menhanskjøntesikkertatdetvarviktig.»
Jeghevetdeteneøyenbrynetsakteogmegetsigendeogtok enslurkavkaffen.
Robfnyste.«Sådetersånnståaer.»
«Detvifaktiskburdesnakkeom,»skyndtejegmegåsi, «erhvasomskjermeddennesaken.Hvorersjefen?»
Hannikketmotdedobledørenebakseg.«Derinneet sted.Driverogmaserpålegene.»
«Devilfremdelesikkelaosssnakkemedofferet?»
«Offerogoffer.DasynesjegmersyndpåstakkarsVic. Hanerstabil.Hanvartretimerpåoperasjonssalen,ogdet varvisstkritisk.»
«Hjertetmittblørforham.»
«Jaha,ja,hankantrengedetblodethvisduervilligtilå avsedet.Hanholdtpåådøpåveitilsykehuset.Hunlot hamvirkeligfågjennomgå.»
«Ogderforerhuniliveogkanfortelleossomdet,»påpektejeg.
Robflirtemotmeg.«Jaså,dudriverogkommeriden rettestemningen,Maeve?Dubegynneråidentifiseredeg medhenne?Bestevenninnerinnenklokkati,erdetdetsom erplanen?»
«Oghvaså?»Kaffenminhaddekjølnetnoktilatjegkunne drikkedeniordentligeslurker,ogkoffeinetvariferdmedå gjøresinvirkning.Jegvilleværeklarnårdegaosstillatelsetil åsnakkemedjenta.Daskullejegværepåtåhev.Jegskullefå
svarenevitrengte,ogleggedemfremforsjefenmin,Charles Godley,slikenkattdrarinnendødfuglsomenkjærligpresangtileierensin.Delangearbeidsdageneogdenabsolutte lojalitetenhankrevdeavteametsitt,gjordemegingenting. Jegvisstehvorheldigjegvarsomtilhørtedenindrekretsen. DetvarsekstitjenestemennpåOperasjonMandrake,ogde flesteavdemvillealdrifåmulighetentilåsnakkemedGodleyansikttilansikt.Hanhaddesittegetsystem:Ordregikk utfratoppenogblevidereformidletavfolkenehanstoltepå, tildereskollegaer,sombletildeltoppgaverogarbeidsstokk tilågjennomføredem,forsååblisluppetløsmedbeskjed omikkeåvendetilbakeførdevarimål.Hanvaransvarlig foretterforskningensomhaddeblittårets–omikketiårets –mediesak,ogbruktealtformyetidpååhanskesmedreporteretilselvåkunnetasegavalleaspekteravsaken.Han haddevalgtmegutfrabydelenoginnlemmetmegiavdelingensin.Jegvisstefortsattikkehvorfor,menvarfastbestemt påikkeåskuffeham.
«Såingenting.»Robhaddemistetinteressenforåerte meg.Hanfantfremtelefonensinogbegyntegjespendeåbla gjennombeskjedene.Jeglothamfåsitteifred,gladforlitt stillhet.Ventingenpåetgjennombruddisakenhaddevært pinefullogutmattende.Nåsomdethaddeskjedd,haddejeg rådtilåutvisetålmodighet.
Likevelblejegsittendeogfiklenervøst.
Jegtrengteikkeåventesålenge,foretterbareetparminuttergikkdeneneavdetostoredørenesomførteinntil intensivavdelingen,opp.Robogjegsnuddeossbeggetoog fikkseensykepleierlenesegutavdøråpningen.Hunvar ungoghaddehonningfargedestriperihåretogkunstigsolbrunhud.Jegvarimponertoverglamour-faktorenhennes såtidligpåmorgenen.Megavfeidehunetteretraskt,grans-
kendeblikkpådetfuktigehåretogsminkefrieansiktetmitt, ogkonsentrertesegsmilendeomRob. Herharvivisstendu harrukketåsjarmere…
«Sjefendinspøretterdeg.»
Vireisteosspålikt.Robvarentankeovermiddelshøy, mensjegbleekstrahøyipumpsenemine,ogvivarakkurat iøyenhøydeforhverandre.Robrynketbrynene.
«Hanvilsnakkemedmeg,ikkedeg.»
«Hanvetikkeatjegerher,»sajegblidt.«Haddehangjort det,villehanhaønsketåsnakkemedmeg.»
«Jegskalsiatdusitterogventer.»
«Jegkansidetselv.»
Detvarsånndetvar.UansetthvorgodtjeglikteRob,og uansetthvorgodtvikomoverens–nårdetgjaldtåkonkurrereomsjefensoppmerksomhet,varviomtrentlikemodne ogforstandigesombarnsomslossomenleke.
«Somduvil.»Hanslengtejakkenoverskulderen,gikkforbi megogdyttetoppdørenemedetsmell.Hanventetikkefor åseomjegfulgteetter,ellerforåholdeoppdørenformeg. Ikkeatjegforventetspesialbehandling–detvarikkesånn atjegmasteomatjegvillebehandlessomendame–men jegforventethellerikkerenogskjæruhøflighet.Jegsattefra megkaffekrusetpåstolenogskyndtemeggjennomdøren etterhamsåtettatjegpraktisktalttråkkethampåhælene. Detvarikkeinnbilningathansatteoppfarten,oppsattpåå kommeførstfrem.Haddejegvisstnøyaktighvor«derinne» var,haddejegværtfristettilåtaoppkampen,mensidenjeg ikkegjordedet,nøydejegmegmedåliggeettskrittbakder hanbanetsegveigjennomavdelingen.
Jegbleavenellerannengrunnikkeoverrasketoveråse atstasjonssjefGodleyhaddeokkupertetavventeværelsene oginstallertsegder.Detlåoppslåttedokumentmapperpå
bordet,ogenlaptopstoogduretlavt.Bøydoverdensatten tynn,mørkmannmedbrillerogetforpintansiktsuttrykk –overbetjentThomasJudd.Detvaringenoverraskelse:Dit CharlieGodleygikk,fulgteTomJuddetter,ogselvomjeg ikkehaddespesieltsansforham,skullehanlikevelharespektformåtenhanhittilhaddeorganisertdenpraktiske delenavetterforskningenpå.Godleylentesegbakoveriden lavestolenmedhendenebakhodetogoppbrettedeskjorteermer.Hansåsliten,menkonsentrertut.Hanhaddeblitt tidliggrå–håretvarnestenhvitt–menhansåikkegammelutavdengrunn,tvertimot.Blandingenavsølvfarget hårogblåøynevarsværtkledelig,ogsærligibetraktningav athanogsåvarhøyogbredskuldretogaltforfotogentilat mediaklarteåmotståham.Mennåvarhanblekogvirket rødogsliteniøynene.Jegmåtteleggebåndpåmegforikke åsmekkemedfølendemedtungen.Tilbedelseavsjefenble ikkeoppmuntret.Hanhaddeikkenoeønskeomåledeen kultavtilhengere.
Robknakketpådørkarmen.«Duvillesnakkemedmeg, sir?»
Godleykikketadspredtopp.«Ja.Bra.Ogduerogsåher, Maeve.Utmerket.»
«Robringtemeg,»sajegoverskulderenhans.Jegvisste athanvillebligladoveråblitildeltdenhederen.Kanskje kunnedetogsåtabroddenavdetatGodleyhaddesmilttil meg.MenRobhaddeikkeegentlignoebehovforhjelpfra meg.Hanvariferdmedåskaffesegetsolidomdømmehelt påegenhånd.
NåvarGodleykommetpåhuggetigjen.«Erhuninformert?»
Robnikket.
«Sådavetduatviharenmistenkt.Ogetvitne.»
Detvarnullsjanseforatjegvillefåkommeinærhetenav denmistenkteengang.Jeghaddeøvdmegpåikkeåønske megdetjegikkekunnefå.Detvartoppfolkenesomkomtil åsnakkemedhamnårhanvaristandtildet.Menvitnetvar mitt.Medfaststemmesajeg:«Jegvilgjerneavhørehenne. Jenta,altså.Deterantageligenklereformegåvinnetilliten hennes.»
«Viharventetpåathunskullesisegvilligtilåavgiforklaring,ogbliedru.Derevilsikkertkommegodtoverens.» Juddsattstadigbøydoverskjermenogtastetsomengal, menhanlotaldriensjansegåfrasegtilåydmykenoen,og dasærligmeg.Ogvips,sågikkdenlettenervøsitetenjegalltidfølteinærværavsjefen,overirentsinnemotJudd.Jeg haddeikkearvetminfarsrødehår,mendetvaringentvilom atjeghaddefåtttemperamentetsomsiesåfølgemeddet.
«Hvamenerdumeddet,sir?»
«Akkuratdetjegsa.»Tonefalletvarnøytralt,menøynene bakbrilleglasseneglimtet;hanvisstelikegodtsomjeg–like godtsomalleirommet–athannettoppmerellermindre haddekaltmegenfyllebøtte.Detsammegamletulletfor n-tegang:Detvarklartjegdrakk,jegvarjoire.Jegbestilte selvfølgeligtohalvliteremedGuinnessogenwhisky-shoti slengen.Blåsiatbeggeforeldreneminevartotalavholds,og atjegikkehaddesmaktalkoholførjegvartjue,ogatjegnår jegdrakk,helstforetrakkrødvin.
«Detkommertilågåfint,»saGodleyutenålasegmerke medspenningensomknitretgjennomdetinnestengtelille rommet.«DukantameddegRob.Jegvilgjernehagreie påhendelsesforløpetfremtilhunknivstakkham.Jegvilvite hvordanhanfikkkontaktmedhenne,oghvordanhanfikk hennemedseginnibilen.Dethangjorde,gahennefullpanikk.Jegantarforeløpigathansaellergjordenoesomgjorde
henneoverbevistomathunbefantsegibilensammenmed drapsmannenvår,menjegvetikkehvadetvar,ogjeghar ikkelysttilåsnakkemedhamførjegharfåtthennesversjon.»
«Nettopp.»Detvarikkeakkuratastrofysikk;detburde væreukomplisert.
Burde.
«Detteeretsentraltvitne,»saGodley.«Jegvilikkehanoe avathungårivranglås.Behandlehennemedrespekt.»
Jegvarrimeligsikkerpåatdensistebemerkningenikke varrettetmotmeg.Jegtrengteikkeåblifortaltdet,ogdet håpetjegGodleyvisste.DavardetnoeannetmedJudd.
«Nårkanvigåinntilhenne?»
«Nåmedengang.Hunerivrigetterådrahjem.Hunhar sagtsegvilligtilåavgiforklaring,menspørdumeg,blirhun ikkelengeher.Sådeteringentingåventemed.»
Jegsnuddemegforågå,menstansetdaRobtokordet. «Hørtnoemerombilen?Erdetfunnetnoe?»
Juddsvartestramommunnen:«Ikkeforeløpig.»
«Hva?»Jegvaroppriktigforvirret.
«Bilenerren.Ingensporavnoeavdetvikunnehaforventet.Ingenknivellervåpenavnoeslag.Ikkenoebrennstoff.»
«Kanhanhakvittetsegmeddet?TattenSutcliffeoggjemt detetsteddahanskjønteathankomtilåblipågrepet?Han blejoværendederenstundførhanblefunnet.»Detvarikke førstegangTheYorkshireRippervarblittnevntiforbindelse meddrapsmannenvår,menjegbleoverrasketoveratRob gjordedet.VardeténtingsomirriterteGodley,såvardet sammenligningermellomhansegenetterforskningogden kompliserte,uorganiserteogisisteinstansforgjevesjakten påPeterSutcliffe,sombletattnærmestvedflaks.Oghervar
enannenparallell.Detvarikkepolitiarbeidsomhaddeført osstilVicBlackstaff,ogmediakomtilågiosshardmedfart. Godleyspilteutneseborene,mensaikkenoe,overlotdettil Judd.
«Vihargjennomsøktsmugetogområdetinærheten.Men legenemenerhanikkekanhaværtistandtilåbevegeseg noesærlig.Hanvarbevisstløsdaambulansenkom.»
«Såda…»sajegsakte.
«Sådagjenstårdetåfinneuthvasomegentligskjedde,» avsluttetJuddformeg.«Forakkuratnåharviikkedenfjernesteanelse.»
DetvardenpenesykepleierensomvisteossinnpåKelly Staples’værelse,ellersnarerevisteRob,somflørtetmereller mindreuavbrutt.Jegfulgtebakdemmenstankenesvirret. Dettevaretstortøyeblikkformeg.Stillederettespørsmålene.Fåderettesvarene.Ikkeirriterhenne.Vinntilliten hennes.Ikketroatduvethvahunkommertilåsi.Lytttil henne.Oglyttogsåtildethun ikke sier.
Lett.
Sykepleierenvisteossdørentilværelsetogvrikketsegav gårdeigjen.JegtrakkRobtilside.«Dutarnotater,ok?Og ingenbråutfall.Jegvilståforsnakkingen.»
«Slådegløs,søta.SomJuddsa,kommerderesikkerttilå hamyetilfelles.»
«Detvarikkedethansa.»Jegløduvilkårligdefensiv. Ikke duogså,Rob…
«Hvaerdethanharimotdeg?»
«Haneretrasistisk,kvinnehatendesvin–harduikkefått meddegdet?Hankommerheletidenmedspydigekommentarerommeg.»
«Syneshanvirkergrei,jeg.»
Jegdultettilhamogstansetsåvidtogristetpåhodet,som omdetvilleklarnetankene,stokkeompåkaosettileneller annenformforsammenhengendemønster.«Duharmednotisbok?»
«Alltid,»sahanogholdtdenopp.«Ogpenn.Ogenreservepennitilfelledenstreiker.»
«Flinkgutt.»Tilverket.Jeglaansiktetidetjeghåpetvar roligeogvennligefolderogåpnetdøren.
DetførstejeglamerketilvedKellyStaples,varathun haddegrått,detandreathunvarsværtung.Hunsattved sidenavsengeniførtenmønstretesykehuskittel.Beinavar bare,blekeoglubnemedrødegnagsårpåtærneoghælene. Hunsåblekogfalmetut,ogdetlysehårethangslaptned rundtansiktet.Øynenevarrødeogsmaleavtretthet.Hun varovervektigogtydeligvisutilpassidenkortekittelen,for hunprøvdeådradennedoverknærneforåfådentilåvirke lengre.Munnensårødogsårut,somomhunhaddetygd påleppene.
Jegsattemegnedpåsengekantenogsmilte,prøvdeåse såmildutsommulig.
«Kelly?JegerkriminalbetjentKerrigan;dukanbarekalle megMaeve.Ogdetteerkollegaenmin,kriminalbetjentLangton,somskaltanoennotaterformeg.»
Robhaddediskréplassertsegpåenpinnestolihjørnetav rommet.Hunkikketbortpåhamogsåtomtopppåmeg. «Vetdunårmorenminkommer?»
«Nei,dessverre.Menhunerheltsikkertpåvei.»
«Hunskaltamedklærtilmeg.Jegharingenklær.Detok dem.»
«Demåtilkriminaltekniskanalyse,»forklartejeg.Forikke åsnakkeomatdemåttehaværttilsøltavVicBlackstaffs blodogsåledesubrukelige.
«Jegvilhjem.»
«Snart.»Jegvarmildistemmen,somomjegsnakkettil etbarn.Ja,aproposdet:«Hvorgammelerdu,Kelly?»
«Tjue.»
Bra.Vitrengtemedandreordikkeventepåatenforesatt skulleinnfinneseg.«Erdustudent,ellerjobberdu?»
«Student.Kokkeskole.»Hunlysnetlittopp.«Jeggårsiste året.»
«Duharkanskjelysttilåblikjøkkensjefnårduerferdig?»
Huntrakkpåskuldrenemedetforfjamsetuttrykk.«Vet ikke.»
Nokvennlighet.Tilbaketildenegentligeårsakentilatvi villesnakkemedhenne.
«Jegvilgjernesnakkemeddegomdetsomskjeddeinatt. Viharnoenspørsmåltildeg,ognårduharsvartpådem, skaldufådrahjem.»
Hunhimletmedøyneneutenåsinoe.
«Fordetførstekanjegberoligedeg;duharikkenoeå frykte.Dubliravhørtsomvitne,ikkesommistenkt,sådu måikkeføleatdumåleggebåndpådeg.Viønskerbareåfå greiepåhvasomhendteførdu–eh,komdegunna.»«Kom degunna»lødavenellerannengrunnbedreenn«knivstakk enmanngjentattegangerimagen».
Hunrettetsegopp.«Såhanerdød?»
«Nei.Hanliggerpåovervåkningen,menhanerilive.»
«Detvarsynd.»Hunsattehakentrassigiværet,ogjeg tenkteathunhåpetåsesjokkiblikketmitt.Isåtilfelleble hunskuffet.
«Greit.Kandunåmeddineegneordfortellemeghvasom skjedde?Begynnfrabegynnelsen.Nårdroduutpåpuben?»
DetvilleværefeilåpåståatKellyStaplesvarlettåavhøre. Fryktgjordehennevrangvillig.Deførsteparminuttenesatte
hunsegpåbakbeinaogsvarteknaptpåspørsmålenemine. Menetterhvertsomhunkomigangmedåfortelleomkveldensin,vardetsomomnoekomoverhenne,ogenstavelsesordenebletilsetninger,somsågenerertenyesetninger,og detgikkikkelengeførhunsnakketfritt,ogordenerantut avhennesomvannienrennestein.JeghåpetRobklarteå holdetritt.
«Såjegtenktesåklartatjegvillesparepenger,ogsåville jegkommemegforterehjem.Altså,hanvarjogammel. Somfarenminellernoe.Stille,liksom.Bare…hjelpsom. Jegtenkteatjegkanskjeminnethamomdatterenhans,og athanvillesørgeforatjegkommegtrygthjem.Sådumjeg var.Totaltidiot.Jegskullehalagtpåsprang–ikkeatjeg haddeklartdetidestøvlettene;jegkunneknaptnokgå.»
«Hvaskjeddedaduhaddesattdeginnibilen?»
Ordenefortsatteåstrømmeutavhenne.Ombilenhans oghvahunhaddelagtmerketilvedden–ensvakeimav bensinsomhaddegjorthenneurolig,ogdestomerjomer huntenktepådet.Athanhaddevilletkjøreenannenvei hjemtilhenne.Smugethanhaddefunnet,derhanhadde lovetåsnu.Hvormørktdethaddevært.Athanhaddeprøvd åoppholdehenne,sagtatdørenikkelotsegåpnefrainnsiden.Athanhaddesvettet.Atdetbarevarfeil,ogatdethan haddesagtvarfeil,ogathunbarehaddevisstatdetvarham, Ildmannen,såhunhaddetattaffæreførhanrakkågjøremot hennedethanhaddegjortmotdeandrejentene.
«Jeghaddeenknivistøvletten,skjønnerdu,tilselvforsvar. Detgjelderåpassepåfortiden,salillebrorenmin.»Hunutstøtteenlattersomvarskingrendeavnervøsitet.«Ja,detviser jodetteher,ikkesant?Altså,hvisjegikkehaddehattden, hvemvethvorjegdahaddeendtopp?Pålikhuset,kanskje.»
Kanskje,kanskjeikke.Jegbegynteåfølemegurolig.«Tenk
tilbaketilførdutokfremkniven,Kelly.Hvavardethansa ellergjordesomgjordedegsikkerpåathanvarendrapsmann?»
«Hanstansetbilenogsaathanskulleslippemegav.» «Og?»
«Ogikkenoe.Idethanstansetbilen,barevisstejegdet.» Jegventet.DenenestelydenirommetvarRobspennsom skraptemotpapiret.Dalydenopphørte,sajegmildt:«Hva vardetduvisste,Kelly?»
«Athanvarenmorder.Denmorderen.Ildmorderen,ikke sant.»
Jegtvangmegtilåsetteoppetblidtogforståelsesfulltansikt.Menihodetmittvardethelttomtbortsettfraettord somgjentoksegmonotontomogomigjen: Faen…faen… faen…
Hungjordesegferdigmedforklaringensin,saathunhadde tatthamførhanrakkågjørehennenoe,athunhaddetatt hampåsengen,ogavsluttetmed:«Ognåharjegværtnødt tilåsitteherpådetterommetitotimerutenåfåmegen røyk,såerdetgreitomjeggårnå?»
«Dublirnødttilåholdeutlitttil,»sajegogprøvdeå høresvennligut.«Dukommernokdessverretilåmåtteavgi ennyforklaring.Oglegeneharikkeskrevetdegutfrasykehusetennå.»
Detsåutsomomhunvarpånippettilågråte.«Jegvil barehjem.»
«Jegskjønnerdet.»Jegreistemeg,bråttilletilmote.Jeg kunneikkelyveogsiathunsnartkomtilåfådrahjem; tokjegikkemyefeil,komhunomikkelengetilåbliarrestert.Påbakgrunnavhennesegenforklaringforelådetklar grunntiltiltaleetterparagraf18:forsettligforøvingavgrov legemsbeskadigelse.
Kellygnedsegiøyneneogsmurtefuktogresteravsminkenoverdeblekekinnene.Frabakhendenekomdet:«Jeg vilbareatmammaskalkomme.»
Jeghaddenåddborttildøren,ogjegrevdenoppogdyttetRobutforanmeg.«Takkforhjelpen,Kelly.Vikommer tilbaketildeg.»
Lydenavgråtblekuttetoveridetdørengikkigjen.Irriterendenokvardetensånntypedørdetikkegikkanåsmelle med.Jegsåmegrundtetternoeåsparketilistedet,hvasom helstforåfåutløpforfølelsene.
«Forenyndigjente.»
«Dutrengerikkeåværeekkel.»Jegfølteentrangtilåbeskyttestakkars,uheldigeKelly,tiltrossforatjegvarrasende påhenne.
«Ekkel?»
«Ja,ogdetvetduveldiggodt.»
«Jegsabareathunvaryndig.»Robblunketuskyldigmot meg.«Ikkeavdentypenmanharlysttilånærmeseguten videre,mensøtuansett.»
«Blackstaffplanlaetellerannetsnuskete.Hvavardethan tenkteågjøremedhenne,tro?»
«Detfårvialdrivite.Ogdetvifaktiskvet,rettferdiggjør velikkeakkuratdethungjordemotham?»
Jegmåttegihamrett.«Utfraforklaringenhennesgjorde hanikkenoesomhelst.Javel,hanvarlittskummel–hun gjordesikkertrettiåværemistenksom.Kanskjehantrodde hunvarforfulltilåvitehvahungjorde,ogathankunne utnyttedet.Menhunoverreagertesåtildegrader.Detfinnesikkefnuggavbevissomknytterhamtildeandredrapene,ikkeénkonkrettingsomkanbekreftehistorienhennes omathanerdrapsmannen.Ogærligtalt–historienhennes kommeraldritilåholdeiretten.»
«Hunkanhahattrett.Kanskjehankvittetsegmedtingeneførvikomdit.»
«Hvaforno’,enbensinkanneogminstettslagvåpen?Og hvamedstøtpistolen?Detvarikkenoeavdetibilen,vardet vel?Ellerrundtden?Nei,vierfullstendiguteåkjøre.»
«Jepp.OgdeterdusommåfortelledettilGodley.»
«Somomjegikkevetdet.»Jegkikketpåham.«Dudriter idet,hva?Detteertotalkatastrofe,ogdukunneikkebrydd degmindre.»
Hantrakkpåskuldrene.«Ikkenoeågjøremeddetnå. UflaksforBlackstaff.Menviliggerikkenoeverreannåenn før.»
«Åneida,viklarerossstrålende.Firedødekvinnerogingen ledetråder.Neida,detteerbareenubetydeligglipp.Ellerser vibriljante.»Jeglukketøyneneogkløpmegsukkendeover neseryggen.
«Vondtihodet?»
«Noesåinnmari.»
«Jegskalseomjegikkekanfåsykesøstertilågimegen aspirinellerto.»Robklappetmegpåarmen.«Deterdet minstejegkangjøre.»
«Ikkefåmegtilåsetteigangmedhvadukangjøre;da blirjegaldriferdig.»
«Å,jegvetnokhvaduskulle ønske atjeghaddegjort.»
«Aldriievighet,Langton.»
«Ikkenoeåskammesegover,det,Kerrigan.Duvilleikke haværtdenførstetilåfalleformeg.Detbesteernokbare ågietter.»
«Forhvada?Trangentilåkasteopp?»
Vigikktilbakebortovergangen,småkranglendeheleveien. Detvarpåetvisenlettelse;detgjordeatjegfikkannetå tenkepåennhvajegskullesitilstasjonssjefGodley.Koretav
banneordbakihodethaddestegetethakkiintensitet,noe somtilførtelittvariasjon,omikkeannet. Faen,helvete,jævla drittogpiss…
Virundethjørnet,ogjeglouvilkårligavnoeRobhadde sagt,medblikketrettetmothamsnarereennhvorvigikk,så detvarførstdaansiktethansgikkovertilnøytralt,såusikkertogtilsiststramt,atjegsluttetåsmileogsnuddemeg. GodleyogJuddstoogventetpåossmedjakkenepåogmorskeansiktsuttrykk,ogjegkjentemittegetansiktgjenspeile deres.Jegvarklartilåinformeredemomdetverste.
«Deterikkeham.»
JegstirretforfjamsetpåJudd.«Detvardetjegskulletilå si.Hvordan–»
«Deterfunnetetnyttlik.Ennyungkvinne.Hanhar slåtttiligjen.»Godleylødutmattet.«VicBlackstaffkunne ikkehagjortdet.Detharmestsannsynligskjeddiløpetav detresistetimene–mensBlackstaffvarherogbleoperert.»
Jegnikket.«UtfraKellyStaples’forklaringvardetingentingsomtydetpåathanvardrapsmannen,selvomdetriktignokkanvirkesomomhanpønsketpånoemuffens.Dessverre forVictorblehunskremtoggikktilangrep.Hunmisforsto, rettogslett.»
«Hunvarikkedeneneste,»saGodleybryskt.
Juddtokover.«Detmåreisestiltalemothenne.Menvi kommerikketilåkasteborttidenpådet.Jegkontakterbydelspolitietogfårvakthavendebetjenttilåoverta.Dufårgi megenbrifing,Kerrigan.»
Jegburdehaværttakknemligoverathanikkehaddegitt megoppdragetmedåorienterebydelspolitietomdennye sakenderes,menklarteåstyreminbegeistring.Ikkeminst fordidetinnebaratjegblenødttilåsnakkemedham.Jeg smilteblidt.«Denergrei.»
«Settigang,»saGodley.«Såseesvipådetnyeåstedet.»
OgsåvarviutenvidereferdigemedKellyStaples;hennes skjebnevardetnåopptilnoenandreåavgjøre.Jegmåtte uvilkårligtenkeathunvarendaetofferforIldmannen,enda etbiproduktavforbrytelsenehans.
Vivarnødttilåfåtattham,ogdetsnart.Mendetatvi nåvarpåveiforåbeskueetnyttlik,bevistebareatviikke varinærhetenengang.