Jaget av Gestapo av Arnfinn Haga

Arnfinn Haga

Jaget av Gestapo

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-58975-2 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Miriam Edmunds Sats: Type-it AS, Trondheim 2018 Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2018 Satt i 10,4/14 pkt. Sabon og trykt på 80 g Ensolux Cream 1,8.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Flukten til Bømlo – og videre . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 Sommeren 1941 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 Stigende uro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 Natt uten ende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Finn Billy Forthun! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Fra fengsel til lasarett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 «Femte etasje, takk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Bremnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Til havs uten kompass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 I dekning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Blindpassasjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 En lyd av «femti Wichmann» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Gestapo snører nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Siste utvei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Med god manns hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 I krinkel og krok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Med sekk over eksosrøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Kart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

«… så lenge dere har friheten, så gled dere, gled dere over all måte – over alle grenser!»

Irene Sæverud i brev smuglet ut fra et fengsel

Flukten til Bømlo – og videre

Opprullingen av den såkalte Stein-organisasjonen i Bergen høsten 1941 er en av de store provokatørsakene fra krigens tid. Hvordan organisasjonen ble sprengt etter angiveri, skrev jeg ei bok om for vel 30 år siden.

Det er én side ved historien som det ikke ble så mye plass til i ei bok der «alt» skulle med, og i denne beretningen samler jeg meg om hvordan selve flukten artet seg for fem av de impliserte.

En av dem har alltid interessert meg i særlig grad i den tiden jeg har arbeidet med tildragelser i okkupasjonsårene 1940-1945, nemlig unge Billy Forthun, en pioner innen motstandsbevegelsen i Bergen. Lenge har jeg hatt et ønske om å gå nærmere inn på ham og hans historie.

Ved hjelp av en dyktig oppbygd eksportorganisasjon i Bergen ble han og de fire andre sendt til Sunnhordland, nærmere bestemt til det som i dag heter Bømlo kommune, men som den gangen var delt i tre kommuner.

Særlig de to første okkupasjonsårene ble området en svært viktig mellomstasjon for folk som prøvde å berge seg over til England. Mangt er skrevet om denne trafikken, men jeg har her ønsket å legge vekt på hvordan de hemmelige kanalene løp og hvordan forbindelsen var mellom dem som 7

stakk ut fluktrutene til øyene og dem som derfra la til rette for den videre ferd.

I dag kan vi fastslå at her til lands skal det vanskelig gjøres å finne maken til innsats som den innbyggerne i dette øyriket i sitt slag stod for, vi kan nesten si samlet. De som ikke deltok direkte i virksomheten, visste å tie om det de så.

Som vi skal se, ble konsekvensen for en del av de involverte at de selv måtte ta Nordsjøen fatt.

Høsten 1941 ble særlig krevende, først og fremst på grunn av tragedien med Stein-organisasjonen.

Gjennom de fem flyktningene har jeg her konsentrert meg om den høsten.

Heidarusti, Os, i mai 2018 A. H.

Definisjoner

Babord er venstre side av et fartøy sett aktenfra.

Bolsjevisme bygger på et russisk ord som egentlig betyr flertall, og var tidligere et ofte benyttet navn på den politiske retningen som ellers kalles kommunisme.

Båe er et blindskjær som sjøen bryter over.

Draft er et ord for sjøkart.

Gestapo er forkortelse for Geheime Staatspolizei, det hemmelige tyske nazipolitiet.

Hirden var Nasjonal Samlings politiske tropper og betegnelse på bevegelsens harde kjerne. Blant annet var hirden livvakt for føreren Vidkun Quisling.

Kuøye er lysventil i skipsside.

Kvartmil er det samme som nautisk mil, 1852 meter.

Låring er bakerste del av skipsside.

Mesan er benevnelsen på aktre mast (og mesanseil) på mindre fartøyer. Opprinnelig stod begrepet for «den midterste».

Nasjonal Samling var navnet på det eneste lovlige politiske parti i Norge under okkupasjonen.

Sipo (Sicherheitspolizei) var fellesbetegnelse på Gestapo og Kripo (Kriminalpolizei).

SD er forkortelse for Sicherheitsdienst, nazipartiets sikkerhetstjeneste.

9

SIS er forkortelse for Secret Intelligence Service, den britiske etterretningstjenesten.

Skylight er overlysvindu i skipsdekk.

SS står for Schutz-Staffel (beskyttelsesavdeling), fra først av en væpnet tropp med oppgave å være livvakt for Adolf Hitler. SS utviklet seg til å bli førende i politisk terror og mønstret etter hvert store militæravdelinger. Konsentrasjonsleirene ble for eksempel administrert av SS. Stapo er forkortning for Statspolitiet, det norske nazipolitiet. Ordet statspolitimann ble ofte forkortet til stapo.

Styrbord er høyre side av et fartøy sett aktenfra.

Særmelding i denne sammenhengen var en kodet melding sendt over BBC til underjordiske grupper i nazikontrollerte land, uforståelig for andre enn avsender og mottaker.

Sommeren 1941

Ingebrigt Valderhaug var fra Ålesund og bodde i Oslo da Hitler-Tyskland angrep Norge 9. april 1940.

Fra januar samme år var han ansatt som førstetelegrafist i Forsvarsdepartementet. Før det seilte han på langfart et halvt års tid, men på grunn av sine gode papirer ble han oppfordret til å gå i land og ta den stillingen. Han var på post den første invasjonsdagen, men reddet seg ut av bygningen rett før tyskerne inntok hovedstaden.

Utdannelsen til telegrafist tok Ingebrigt ved Sjømannsskolen i Oslo vinteren 1938/39, kurset varte i åtte–ni måneder. Sammen med ham gikk en god venn som i studietiden fristet tilværelsen rett og slett i et hønsehus i Ekebergåsen ikke så langt fra selve skolen.

Kort etter at tyskerne hærtok landet, slo de seg sammen i motstandskampen. Vennen fikk tak i et krypinn i Brannfjellveien lenger oppe i Ekebergåsen, og på oppdrag satte de der i gang med å bygge både sendere og mottakere for flere slags motstandsgrupper. En sender ble levert ei gruppe som tilhørte Norges Kommunistiske Parti.

Stedet de hadde valgt viste seg å være ideelt, de fikk virke uforstyrret i flere måneder, men etter at de fryktet for at de hadde vært litt uforsiktige, tok de en natt og flyttet alle sine remedier til hønsehuset og fortsatte der.

11

Siste gangen de to så hverandre, skulle Ingebrigt ta toget hjem til Ålesund og hadde med seg en koffert med radiokomponenter. Før avgang gransket de vognene og så lite og ingenting til tyskere.

Ingebrigt reiste til Bergen fra Ålesund i februar 1941, med blant annet en radiosender i bagasjen. Han innlosjerte seg i Nygårdsgaten 4. Bygningen ble kalt Damenes Hus fordi det var så mange på spinnesiden som leide hybel der. Han ble boende i andre etasje.

Et par ganger var han tilbake i Ålesund og etablerte kontakter den veien.

I fjerde, som var loftsetasjen, bodde en ung mann som han straks ble kjent med: Billy Forthun.

Kafé Nobel ble drevet der i huset, i andre etasje, og der var en Soldatenheim der tyske soldater tråkket støtt. Et forhold som ingen snakket høyt om, bare knapt halvhøyt, var at en mann ansatt i Gestapo «til stadighet» besøkte to av de kvinnelige leieboerne.

Ingebrigt meldte seg inn på Skipperskolen for å ha et troverdig svar når folk spurte hva han gjorde på. I realiteten kom han til å leve i en av okkupasjonens dødssynder: etterretning i den militære sektor. Han ble tidlig tilknyttet den såkalte Stein-organisasjonen, en av de virkelig store, underjordiske pionerorganisasjonene i Norge. Det er regnet på at den omfattet omtrent femten hundre mann. Foruten etterretning gikk det her i våpenøvelser, avisproduksjon og organisering av englandsfart. Både lederen, Kristian Stein, og flere i den indre krets var ansatt i postetaten. Ingebrigt mottok etterretninger fra bestemte personer innenfor organisasjonen med tanke på å sende dem videre trådløst. Hans nærmeste medarbeider ble nettopp Billy Forthun.

Billy hadde slått seg ned i Bergen allerede i 1940, ene og 12

alene i den hensikt å sette kjepper i hjulene på det tyske krigsmaskineriet. Han var høyere enn folk flest, mørkhåret og kraftig, «veldig pen» og «veldig sjarmerende» sa mer enn én grånende dame senere i livet når de mintes ham.

Hans fødested var Ulvik i Hardanger, men han vokste opp i Fjaler i Sogn og Fjordane. Da han var ni år gammel, døde moren hans.

Billy var sendt av folk fra Oslo. Før den tid arbeidet han en periode på Aker Mekaniske Verksted som maskinlærling. I Bergen hadde han ingen fast jobb å gå til, uten at folk reagerte spesielt på det. Det var så mange ungdommer, både sjøgutter og andre, som periodevis hadde det på samme måten. Mange kvidde seg for å blande betong på tyske anlegg.

Billy hadde personlig kontakt med postfolk på Jernbanen, og gjennom dem stod han i forbindelse med motstandskretser i Oslo. Han var støtt på farten i hele bergensdistriktet for å sikre seg mot at tyskerne fant på noe som han ikke kunne hviske i ørene på telegrafist Ingebrigt. Selv om Billy hadde ordnet med kode for sambandet med England, er det i dag vanskelig å finne belegg for at stasjonen virkelig oppnådde kontakt den veien.

Avisene fra den gangen forteller at sommerhalvåret 1941 særlig kom til å stå i syklistenes og fotturistenes tegn. Så var det nok heller ikke noe påfallende i at Billy tråkket rundt.

Ikke rent sjelden hadde han med seg en niese og hennes kjæreste som begge tok aktivt del i aktiviteten. Kjæresten var ansatt hos Beyer, bokhandel i Strandgaten. Der stjal han både kart og draft så de nøyaktig kunne tegne inn tyske stillinger og forlegninger og alt de ellers observerte av disposisjoner som kunne ha interesse for britene.

13