FortellingenomPamodoroerpåmangemåter fortellingenomlandetvårt.Detlille,langelandet hvormantilenhvertidentenkanseenmåkeelleretfjell,ogsomoftestbeggedeler.Pamodoro kalteosstilogmedformåkenesine,ogvielsket hamfordet,dervisattpåtribunenogsåhvordan hanledettyrettertyridøden.Vivarumettelige. Detvardenførstetyrefekterfestivalenetteruavhengighetserklæringen,ogdetvarliksomsåpassendeatenlitenrundstallgutt,somingenhadde hørtomfør,skulletalandetvårtmedstorm.Han kunneværthvemsomhelst,menhanvarenav oss,ogvihyllethamsomenhelttilhanetterlot ossiskyggenavdethanhaddevekket.
IløpetavfestivalensinnledendedagervistePamodorosegsomenformidabeltyrefekter.Etter åhalagttretyreribakkendenførstedagenvar navnethanspåalleslepper,ogdenestedagene vistehanmagiensinfremtildeoppmøtteiarenaengangpågang.Festivalenfantstedhvertår ipotetferien,ogforvandletbyenfullstendig.Det
fantesikkeenhusveggellerteltduksomikkevar dekorertmedtepper,flaggogplakater,ogom mangikkrundtutenetoransjetørkle,fikkman rasktknyttetetomhalsenavenfremmed.Hvis manmøtteentyrefekterpågatenistøvetelyseblå drakt,hilstemanogønsketlykketil.Haddeman enblomst,gamandenvekk,ogtyrefekterensom tokimot,spistekronbladeneoggastilkentilbake. Hvertårvardetnoensommistetlivet,ogdet skullemanære.
Festivalenvaråretsstørstebegivenhet.Mens kampenepågikk,vargatenesåtommeatingen såhvortommedevar.Allevarstuetsammeniog rundtarenaen,derduftenavraspeballerogspekemathangiluften.Barnehagene,sykehuseneog skolenestosågodtsomtomme.Detvartilog medenegeninngjerdetseksjonpåtribunentil politietogdeinnsattefrafengselet.Helebyen stodienstorsirkelrundtPamodoro,ogresten avlandetfulgtemedpåradioogfjernsyn.Det vardettesamholdetPamodorokjentepånårhan
stodiarenaen.Dethanfikktil,varuhørt.En enkelbondesønn,ikkeengangenodelsgutt,og utentidligeremeritter.Hanvarlitenogelegant. Denrødesverdfiskenblehankalt,denrundeenhjørningen,blodappelsinen.Detvarførstegang rikskringkastingensendtedirektefrafestivalen, ogPamodoroføltevirkelighankunnekjenneallesblikkpåsegnårhanlokketoglurtetyretter tyr,framogtilbake,rundtogrundtiarenaen,til skrikogbegeistring.Hantraffhvergang,ogstakk demnedénetterén.Detvarvanligågisegetter endagellertomedsuksess,menPamodorobare fortsatte.«Deterblikkenederessomstyrermin lanse.Takk.Takk»,sahanpådirektesendtfjernsyn,ogmorgenenetterstodordenetryktpåforsidenavlandetsaviser.Hanbleelsketfordisseordene,ogdesomvartilstede,kjentehvorsannede var.Hverganghanstakk,gikkdetfrysningerog frydgjennomarenaen.Hanvarikkeendirigent slikdetkunneseuttil,menhellerikkeenmarionett.Hangikkiettmedalleosssomsåpå.Vifantesallesammenibevegelsenehans,ogdetvarslik
hanlyktesigjenogigjen,detvarslik vi lyktesigjen ogigjen.Delangeøyenvippeneogdesmåøreflippenehansdirretderhanstodogbukkettiljubelensomikkevilletasluttførhanløftethånden oglukketden.Stillebledet,ogdetvarenstillhet ingenavosshaddeopplevdmakentil.Denvokste ogvokstetildenblebruttavetspedbarnsgråt,og medgråtenfulgteennyrundemedapplausfor Pamodoro.
Dasøndagenkom,varfestivalenslutt.Festlighetenehaddevartnattenigjennom,ogfolksamletsegrundtparaderutentilPamodoroogeselet hans.Folklentesegutavvinduerogbalkonger, oghankunneikkeseannetennhenderogansikter.Aviseneansloatovertjuetusenhenderrørte vedeseletogPamodoroiløpetavturengjennom byen.Låreneogunderarmenehansvarvarmeog numnedahanredutgjennombyporten.Tusenvisavsøvnigeoglurvetefestivaldeltakerefulgte hamgjennomporten,ogparadengikklangsomt ioppløsningetterhvertsomfolktokavmotøst
ellervest.ForPamodoroføltesdetsomomhan haddeværtendelavenstorkroppsomnågikki oppløsningutenatdetvarnoehankunnegjøre.
Dahanlasegpåsengenisuiteniøversteetasjeav HotelSentralnestekveld,varhanheltalenefor førstegangsidenfestivalensstart.Detvarlikevel førstdahanlesteavisennestemorgen,atensomhetenbleoverveldende.Eneldredamehaddesittetalenehjemmeogfulgtsendingenpåsittnye åttetommersfjernsyn,ogdahunskulleutforå røyke,haddehunblittrystetoveråsehvortommegatenevar,ogsnubletitrappen.Hunbleførst funnetskjelvendeutenfordørensinavengruppe lærerstudenterpåveihjemfrafestlighetenemorgenenetter.
DaPamodorolestenotisenomdamen,låstehan seginneisuitensin.Førstforstodhanikkehvorforhungjordesåsterktinntrykkpåham,menså begyntehanåtenkepåalledemsomikkehadde tattdeliopptredenenhanspåfestivalen.Hanfikk opptakenefrafjernsynssendingenebraktopppå
rommetsitt,ogsågjennomdemfrastarttilslutt menshanlåibadekaret.Hankunneikkefinne magienhanhaddeføltiarenaen,igjenidehurtigebevegelsenepåsort-hvitt-bildene.Avisoverskrifteneomhambleknetiforholdtildenlille notisen.Detfantesingenbilderavdetommegatene,menhankunnesedemklartforseg.Enavis haddeskrevet:«Etheltfolklyseropphansrøde kinn».OverskriftenfikkPamodorotilåtenke påparfymelampeniporselenhanhaddehattpå nattbordetsittsomliten,avetgjeterbarnsomsov inntilensau.Detvaretsliktdustlyshanhadde forestiltsegikinnenesine.
Uansetthvormanvarihovedstaden,kunneman sebrannen.DetnybygdeHotelSentralvarden høyestebygningendengang,ogdetsomgikk igjeniintervjueneiavisennestemorgen,varat flammenehaddeværtrødesomensolnedgang, somkinnenehans,somtyreblod,ogsåvidere.
Eseletblefunnetgressendepådennærmeste gravplassen,mendetvaringensporetterPamo-
doro,ogsammekveldbledeterklærtlandesorg.
Dadetbleklartatbrannenmestsannsynligstartetisuitenhans,begynteaviseneåspekulere.
Rykteneogteorieneflorerte.Haddehanoverlevd brannen?Varpressetblittforstort?Levdehaniro ogmakietannetland?Haddehanværthomofil,ellerkanskjehanegentlighaddeværtkvinne? Hverdagstodennyetterlignerframogpåstodat han vardenektePamodoro.Folkmentedehadde setthambådeherogder,mendetvarumulig åvitehvilkehistoriersomfaktiskvarsanne.«Å møteenPamodoro»blerasktinnlemmetidenellerskonservativelistenoverlandetsordspråk.
Detskullegåovertrettiårførvifikkvitehvasom egentlighaddeskjeddmedPamodoro.Imellomtidenvardetmangesommenteåhamøttham bådeiøstogvest.Aviseneslomedjevnemellomromoppkornetebildermedvoldsommeoverskrifter,mendetvarumuligåvitehvasomvar santogikke.Selvomdetbleholdtenstoroffentligbegravelseforham,vardetlikevelsomomvi
vissteathanikkevardød.Pamodorohaddekommetsegutitide,ogkjørtfrahovedstadenien stjåletbil,utenåtablikketfradetbrennendehotelletibakspeilet.Dahannåddeenlitenlandsby vedgrensenutpåettermiddagen,fyltePamodoro sekkensinmedproviantframarkedet,ogbegynte ågå.Grenseovergangenevarstrengtbevoktetpå dentiden,såhanvarnødttilåkryssefjellenetil fots.Detblefortmørkt,oghanhaddeikkemed segnoenlykt.Dahanskullefinneetstedåsove iskumringen,mistethanfotfestetogfaltnedi enbergsprekk.Hanblesåforslåttathannesten ikkeklarteåbevegeseg.Hvishanikkehaddehatt medsegproviant,ognoenflaskeråsamleregnvanni,villehannokikkeklartseg.Dajournalistenespurtehvordanhanhaddekommetsegover grensen,trettiårsenere,fortaltehanatenedel ulvhaddetrukkethamnedfrafjelleneibyttemot høyrearmenhans.Ogselvomdeterlitesomkan slåsfastmedsikkerhet,måPamodorohamistet armensinpåenellerannenmåte,fordenmangletdendagenhankomtilbaketillandetvårt.
Utenforenbarneskoleienlitengrensebyvarfaktiskenulvblittskuttavenlærer,noendageretter brannenihovedstaden.
VihaddekanskjealdrifåttsePamodoroigjen,ellerhøreberetningenhans,omikkeenungjournalisthaddekjenthamigjenienbarpåandresidenavklodenmenshunskrevenreportasjeom denlokalemotstandenmotvindmøllerilandet. Dahanbestilteetglassvinfrahjemtraktenesine, gikkhunborttilham,ogfortalteathunhadde vokstoppmedfjernsynsopptakeneavPamodoro iarenaen.Hunfortalteathanhaddeværtetlyspunktforhenneogsåmangeandreioppveksten. Athanrepresenterteensvunnentidforlandet deres,somnåvarpregetavhøyinflasjon,boligkrise,ogkuttifolketrygden.Pamodorohaddelyst tilåfortellehenneatfestivalenikkehaddevært slikhunforestilteseg,menhanfikksegikketil det.Hanklarteikkeåfortellesinsannhetnår hennesstodsåklartforham.Hanvilleathun skulletropådethuntroddepå.Despistesam-
men,ogsnakkettillangtpånatt.Hunstilteen rekkespørsmålsomstartetmed«Vardetvirkelig sånnat…»og«Erdetvirkeligsantat…»,ogPamodorosvarteogspurtehenneomhvordandet gikkihjemlandet.Desnakketomaltsomhadde skjedd,omattyrefektingnåvarforbudt,ogom parkensomvarbyggetpåtomtentilHotelSentral.Pamodorohaddelestomaltdetteiavisene, mendetvarførstnåhanforstodatordenefaktiskhaddebeskrevethendelserilandethans.Han kunnesedetsåtydeligforsegnå,oggruetseg tilspørsmålethanvisstenærmetseg.Hanhadde blittgjenkjentfør,ogendtealltidoppmedåbli spurtomåkommetilbake.Dajournalistentilbød hamåtasammeflysomhennenestedag,føltes detforførstegangmuligåreise,ogsamtidigsom omhanikkehaddenoevalg.Hanvarliksomnødt, ogførhanfikktenktsegom,satthanpåflyetog såutoverfjellpassethanenganghaddekryssettil fots.
DaPamodorotråddeutavflyet,varsolenvedå ståopp,ogselvomhanikkehaddeværtihjemlandetpåovertrettiår,vardetlikevelnoekjent medluftendahangikknedoverflytrappen.Noen snakketsammen,mensandresåneditelefonene sine.Hanforstodhvadesa,mendetvarsomom desnakketendialekthanaldrihaddehørtfør. Inneifølelsenavåværehjemmesvulmetenfornemmelseavåværekommettiletheltfremmed sted.Dahansatteføttenepårullebanen,lothan deandrepassasjerenegåforbiogbleståendelitt imorgensolen.Påasfaltenlånoesomligneten tann.Hanbøydesegforåplukkedenopp,men dahanrørtevedden,vistedetsegåværeetvissentkronblad.Hangnedbladetmellomfingrene tildetgikkioppløsning.Journalistenkomtilbake, tokhamunderarmen,ogdegikksammenborttil terminalen.Skyvedørenegikkopp,blitzeneknitret,ogPamodorovinketogsmiltesågodthan barekunne,menendtemedåsenedigulvetda depressetmikrofonerogtelefoneroppiansiktethans.Heltsidenfluktenhaddehanforsøktå
finneordforaltsomhaddeskjedd,mendetvar førstnådetføltesmulig.Hanklarteikkeåløfte blikket,menmunnvikeneskalvoppietsmilhan ikkeselvforstod.
