Inger Palmstierna Det frodige drivhuset

Det frodige drivhuset

Inger Palmstierna

Det frodige drivhuset Oversatt av Bjørg Raybo

Inger Palmstierna Originalens tittel: Det grönskande växthuset - från krokus til tomat Oversatt av Bjørg Raybo Fagkonsulent for den norske utgaven: Tommy Tønsberg © Opprinnelig utgave Prisma, Stockholm 2007 © Tekst: Inger Palmstierna, 2007 Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2009 ISBN 978-82-02-30369-3 1. utgave, 3. opplag 2016 Published by agreement with Nordstedts Agency Formgivning: Ingegärd Bodén Foto: Markel Palmstierna side 16, 29, 30, 34–35, 56, 61, 85, og 181. Øvrige foto ved Inger Palmstierna Sats: CAPPELEN DAMM AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

INNHOLD

1. Å ANSKAFFE ET DRIVHUS 12 2. DYRKING 16 3. GRØNNE FINGRE ELLER TI TOMMELTOTTER 20 4. SÅING, FORKULTIVERING, PRIKLING 29 5. SOMMERBLOMSTER FOR UTPLANTING 40 6. BREISÅ OG FÅ BLOMSTRENDE BED 59 7. GRØNNSAKER I DRIVHUSET 62 8. GRØNNSAKPLANTER TIL UTPLANTING 82 9. TIDLIG AVLING I DRIVHUSET 89 10. DRIVBENKER 92 11. BLOMSTRENDE DRIVHUS HELE ÅRET 99 12. OVERVINTRING AV PLANTER I DRIVHUSET 110 13. VÅRBLOMSTER, LØKVEKSTER OG STAUDER 117 14. POTTEPLANTER – STIKLINGER OG FRØSÅDDE 129 15. VALG AV DRIVHUS – PLASSERING, REISVERK, MATERIALER 134 16. FUNDAMENTET 150 17. OPPVARMING OG VANNING 156 18. INNREDNING OG BELYSNING 169 19. VEDLIKEHOLD 178 20. BOK- OG INNKJØPSTIPS 183 TAKK 184 REGISTER 185 SLIK GJØR DU – Såing 30 – Prikling 34 – Planting og stell 56 – Breisåing 60 – Grønnsakdyrking 84 – Dyrking i drivbenk 93 – Såing for vårblomstring 118 – Planting av løk 122 – Såing av stauder 124 – Stiklingsformering 129

FAKTARUTER Næring i vannet 36 Tabell – sommerblomster 42–49 Ampelplanter 52 Frø som egner seg for breisåing 60 Grønnsaker som kan fordyrkes 84 Forkultivering og dyrking i drivbenk 95 Så i benk og høst tidlig 95 Overvintring av planter 115 Julens løkplanter 122 Stauder vi kan så 126 Krydder vi kan så 127

1.

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

Forord Drivhuset gir glede.Varmen og duften av jord og planter, følelsen av vår, smaken av sommer og lun beskyttelse mot høstvind – alt er like herlig.

Den praktisk anlagte kan så og dyrke, høste agurker og basilikum, samt skape blomsterprakt i hagens urner og bed. Drivhuset gjør det mulig å dyrke nesten året rundt. Å kjenne nærhet til naturen samtidig som vi har det behagelig i det lune drivhuset.Vi anskaffer vel ikke akkurat et hobbydrivhus for å tjene penger, men alle plantene vi dyrker frem og tomatene vi høster gjør nok likevel at det etter hvert lønner seg.

Livsnyteren kan skape en fredelig oase med dufter og grønt. Det klarer seg med noen få planter for å skape den rette atmosfæren, og da blir det plass til et bord for kaffekoppen og en stol eller to.

Uansett hvordan du vil nyte ditt drivhus, trenger det ikke være verken dyrt eller besværlig, det hender at man gjør det vanskeligere enn nødvendig. Det enkle fungerer som regel godt nok. Bestemmer du deg for hva du vil bruke drivhuset til, og innreder det deretter, kan du få det både blomstrende og lettstelt. Det finnes mange måter å skape frodig, grønn glede i drivhuset. Tidlige snøklokker, pelargonier vi elsker, solvarme tomater, vinranker som gir skygge, og fine sommer­blomstbeplantninger er noen innslag.

Har du allerede et drivhus, vil bokens første halvdel gi deg tips om flere planter du kan dyrke. Fungerer ikke drivhuset slik du tenkte deg, kan du finne årsaken lenger ut i boken. Der handler det om selve drivhuset: størrelse, form, varme og ventilasjon. Har du ennå ikke tatt skrittet og anskaffet deg et drivhus, får du tips og råd om hva du bør tenke på før du bestemmer deg.

Drivhuset er et sted som er varmere og lysere enn både hagen og boligen.

Det gir plantene større muligheter til å vokse, og det gir oss flere muligheter til å dyrke, men det stiller også større krav til jord, vanning, næring og stell.

Noe som kanskje kan virke litt kjedelig, men som i drivhuset er ekstra viktig, og som det er morsomt å lykkes med. Alt dette til sammen blir en fantastisk grønn og blomstrende oase, juvelen i hagen.

10

Inger Palmstierna

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

11

1.

1.

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

1

12

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS Et drivhus er et fantastisk gode og gir mange muligheter. Vi velger selv hvordan vi vil bruke det – alt fra koselige kaffekrok og oppbevaringssted til effektiv grønnsakdyrking – men vi kan ikke få alt samtidig.

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

Beslutning – og flere beslutninger Før vi kommer til selve gleden ved å ha et drivhus, må vi bestemme oss for hva vi vil bruke det til. Det er nok den vanskeligste delen når vi anskaffer et drivhus.Vil du først og fremst ha et hyggelig uterom, planlegger du for det.Vil du dyrke mye, må du bestemme deg for at plantene får legge beslag på mesteparten av plassen.

Selvfølgelig kan du forandre planene fra år til år, men selve drivhusets form og materialer påvirkes av hva vi vil bruke det til.

Vil du både ha et spisested og dyrke tomater, må du inngå kompromisser. Du trenger ikke tillatelse for å bygge et drivhus som er mindre enn 10 kvadratmeter, så sant du følger gjeldende regler. Det gjør ofte at størrelsen på drivhuset begrenses, og derfor krever det planlegging.

Drivhuset består av fundament, reisverk og dekke av plast eller glass. I tillegg kommer enklere tekniske installasjoner for ventilasjon og vanning, samt innredning.

Dette bør du velge og anskaffe samtidig med drivhuset. Ønsker du et drivhus som er oppvarmet året rundt, må du bestemme deg for det før du kjøper det og legger underlaget. Enklere oppvarming som varmevifte kan du komplettere med senere.

Rimelige kostnader

Det er svært lettvint og praktisk å kjøpe et monteringsklart drivhus. Det finnes drivhus i alle mulige modeller, størrelser og stiler. Alt fra viktorianske kruseduller til ultramoderne lekkerheter og vakre modeller i tre.Vil du bygge selv, er det lett å gjøre, på flere måter. Du kan få like stor glede av et enkelt drivhus av gamle vinduer, som et spesialtegnet hus for bestemte ønsker og miljøer.

Det store spørsmålet når du anskaffer drivhus er isolering og oppvarming. Skal drivhuset brukes hele året eller ikke? Skal det varmes opp om vinteren og ha en fast temperatur kommer du opp i en helt annen pris enn om du nøyer deg med vår-, sommer- og høstbruk. Kostnadene ved oppvarming blir ganske betydelige i Nord-Norge. I Sør-Norge er det ikke kaldt like lenge, noe som gir lavere varmekostnader.

Forrige side: Det er plass både til spiseplass og grønne planter i et litt større drivhus.

Til høyre: Monteringsklart eller selvbygd spiller ingen rolle, dyrkingsgleden trives i begge.

13

1.

1.

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

Før du kommer så langt som til selve gleden ved å eie et drivhus, må du bestemme deg for hva du ønsker å bruke det til.

Det er nok det aller vanskeligste.

Uansett om du bruker drivhuset til dyrking eller som uterom, så koster oppvarming.Vil du benytte drivhuset til overvintring av planter, slipper du kostnaden ved å oppbevare dem andre steder. Store oliventrær, flotte engletrompeter, pelargonier og andre favoritter trives svært så bra i et lyst og frostfritt drivhus.Varmekostnadene kan delvis innspares med det at du ikke behøver å kjøpe nye planter hvert år.

Fundamenteringen krever ikke det store arbeidet som mange forestiller seg. Drivhus som ikke varmes opp om vinteren, behøver ikke rare forberedelsene. Selv14

følgelig kan du grave ut, drenere og legge singel, men til mindre drivhus er ikke dette nødvendig. Unntaket er om du ønsker heldekkende gulv. Mindre drivhus kan stå på bjelker som ligger på bakken, uten grunnmur ­eller støpt såle. Drivhus med så enkelt underlag har klart seg gjennom stormer siden 1988. Det kan skje ulykker, men det er svært sjelden at drivhuset raser sammen fordi underlaget er for dårlig.

Skal du bruke drivhuset som uterom hele året, stilles det helt andre krav, og da kreves det også mye mer avansert grunnarbeid til helt andre priser. Da blir det som et tilbygg til huset, og det koster omtrent like mye

Å ANSKAFFE ET DRIVHUS

Et noe større monteringsklart drivhus som hviler på bjelker.

som å bygge et vanlig rom, selv om dette har vegger av glass.

Anskaffelsen av et drivhus er enkel og kostnadene ikke så høye. Det finnes mange rimelige alternativer, og man trenger ikke et luksushus med isolert gulv for å ha glede av det. Det er som med biler: Det er morsomt med en sportsbil, men man kommer fram i en rimelig småbil også. Hovedsaken er at den fungerer.

Hvordan drivhuset fungerer i den årstiden du bruker det avhenger ikke stort av prisen. Men prisen påvirker i hvor stor del av året du kan bruke drivhuset.

Ikke gi opp å anskaffe et drivhus fordi du ikke har råd til «drømmehuset». Drivhus som kan kjøpes rimelig på bygge- og hagesentre gir også utrolig mye glede.

Informasjonen her i boken kan hjelpe deg til å tilpasse dem slik at de blir like bra som et luksushus. Mine egne drivhus har vært billige alternativer, og de har gitt meg stor glede i mange år. Hage, dyrking og å oppsøke naturen er en kilde til helse og mentalt velbefinnende.

I et drivhus, uansett størrelse og modell, kan vi også dyrke vår helse mesteparten av året.

15

1.

2.

DYRKING

2

DYRKING Det som gir drivhuset den helt spesielle atmosfæren er dyrkingen. Planter, vann og jord gir en herlig duft og høy luftfuktighet, men det er mange måter å dyrke på.

Ved å planlegge nøye hva vi vil dyrke og i hvor stor del av året, kan vi få et praktisk og lettstelt drivhus. Legg planer for det som er viktigst – dyrkingen, spiserommet eller det økonomiske resultatet.

En vanlig planløsning er et smalt bed langs drivhusets langside. Her plantes høye planter, f.eks. tomatog agurkplanter. Langs den andre langsiden og/eller eventuelt kortsiden kan det være hyller for såkasser og småplanter.Vil vi utnytte drivhuset mer, er det enkelt å dyrke dill, salat og basilikum i jorda mellom tomatplantene. Paprika- og chiliplanter kan få plass i litt større potter som står langs gangen. Det går også an å dyrke alle plantene i potter. Da er det lett å flytte på dem ved behov, men de krever mer pass med vann og næring.

Er drivhuset større kan den innerste kortsiden brukes til spiseplass kombinert med arbeidsplass. En rekke med potter får plass på svært smale hyller som festes i drivhuskonstruksjonen. Der kan du også samle yndlingsplantene dine, som pelargonier, fuksia og myrt.

Hvordan dyrker jeg?

I drivhus kan vi dyrke på flere måter samtidig.

Vi kan ha planter stående i potter på bakken.Vi kan ha lave kasser med jord som vi sår frø rett i. Dill, persille og salat kan vokse i kasser, bare vi høster dem etter hvert som de blir store nok.

Vi kan også dyrke rett i jorda på bakken i drivhuset.

Det kalles vanligvis for senger. I slike senger kan vi dyrke store planter som tomat og agurk. Først sås de i potter, og når plantene har vokst seg til flyttes de ut på dyrkingsplassen, rett i jorda eller i en større potte.

16

Hva kan jeg dyrke?

De fleste dyrker tomater og agurk i drivhuset sitt, men det er mange muligheter. Her i boken finner du mange forslag. For å gjøre dyrkingen og plantevalget enklere, samler vi planter som trenger samme behandling i grupper. Enten det er en tomat eller en agurk, så dyrkes de omtrent på samme måte. I stedet for å gjenta de samme detaljene for hvert planteslag, gjelder beskrivelsen for alle planter i gruppen.Vil du dyrke mer, er det enkelt å velge planter innen samme gruppe.

Slik blir det ikke så mange detaljer å huske. Etter hvert som dyrkegleden øker, kan vi øke antallet av ulike vekstgrupper.

DYRKING

Nellik, ettårig sommerblomst.

Blomkarse, takknemlig i blomsterbedet.

Tomater trives best i drivhus.

Sommerblomster til utplanting (kap. 5)

Breiså for blomstrende bed (kap. 6)

Grønnsaker i drivhuset (kap. 7)

En del planter rekker ikke å blom­ stre før frosten kommer, eller de blomstrer utrolig sent hvis de ikke forkultiveres i drivhus.Vi vil gjerne ha tidlig blomstring i bed og potter.

Petunia, tagetes, lobelia og flere, rekker kanskje å blomstre om de sås på friland, men det blir veldig sent på sommeren, nesten ikke før høsten har kommet. Får de en måned eller mer i drivhuset først, vil de gi blomsterglede hele sommeren.

Selv mange knollplanter risikerer å fryse før de rekker å blomstre.

Planter i ampler og store potter blir flottere om de får vokse sammen til en enhet før de settes ut.

Det er enkelt å forkultivere blomster­­planter i drivhuset, før de dyrkes videre på friland og i bed.

Det er en takknemlig og lettvint måte å få blomster både til buketter og frodige bed. Såing og formering av planter der vi ønsker å få mest mulig ut av frøene eller planten, er best å gjøre i drivhus. Er det svært dyre frø eller planter som det er vanskelig å få tak i, vil vi helst ikke ta sjansen på å så ute. I drivhuset risikerer vi ikke at frøet råtner, eller at fugler og snegler holder fest på dem, og det er garantert at flere frø spirer her enn ute.

Det som oftest dyrkes i drivhus er planter som ellers ikke rekker å modne, f.eks. tomat, melon, aubergine og slangeagurk. Den norske sommeren er ganske enkelt for kort.Vi dyrker planter fra såing til høsting i drivhuset. Enkelte varme sommere kan det gå bra å dyrke utendørs, men slett ikke alltid, og ikke nord i landet. Avhengig av hvor i landet vi bor, så finnes det flere planter som trenger å få vokse i drivhus hvis vi skal være sikre på at de rekker å modne, slik som physalis (Physalis grisea), paprika og chili.

17

2.

2.

DYRKING

Bønneplanter klar til utplanting.

Plukksalat for tidlig høsting.

Frøplanter og tidligpoteter i drivbenk.

Grønnsakplanter til utplanting (kap. 8)

Tidlig avling i drivhus (kap. 9)

Drivbenker (kap. 10)

Grønnsaker er en delikatesse som vi gjerne vil nyte om sommeren.Vi sår og dyrker fram planter i drivhuset før de plantes ut, og slik kan vi høste tidlig. Det gir også mindre arbeid med tynning og luking, selv om plantene er svært små når de settes ut. Planter som trenger mye varme for å vokse, som basilikum og sylteagurk, bør du forkultivere for få jevn vekst og bra med planter.

Selv tradisjonelle krydderplanter som dill er det bedre å forkultivere før utplanting, for å minske faren for soppsykdommer.

18

Når vi dyrker i drivhus kan vi høste svært så tidlig av planter som vi senere dyrker utendørs. Nyt din egen salat, spede pipeløk og sprø reddiker allerede tidlig på våren.

Den tidlige vårsola varmer opp drivhuset mye raskere enn jorda utenfor. Så i kasser og sett plantene i bed, og du kan høste flere uker tidligere enn i kjøkkenhagen.Varmekrevende krydderplanter som kan høstes tidlig gir maten ekstra krydder om våren.

Drivbenken er et godt supplement til drivhuset. Det finnes en mange hundre år gammel tradisjon med å dyrke fram tidlige grønnsaker i drivbenker. Å så i drivhus og plante ut i drivbenk er enda en måte å øke dyrkingsmulighetene. Frilands­ agurk, squash og dill er eksempler på vekster som trenger varmen i drivhuset for å komme i gang før de dyrkes i drivbenk.

I løpet av sommeren trives melon i den varme jorda. Likeledes kan du få tidlig avling av rødbeter, gulrøtter og andre tidlige grønnsaker på denne måten.

DYRKING

Pelargonier trives i drivhus.

Stemorsblomst kan drives til tidlig blomstring. Vårblomstrende fersken i drivhuset.

Blomstrende drivhus året rundt (kap. 11)

Overvintre planter i drivhus (kap. 12)

Vil du ha blomstring i drivhuset hele året, må du blande flere planteslag.

Planter som fersken, aprikos og nektarin er herdige, men blomstrer så tidlig at blomstene fryser hvis de står på friland. De kan dyrkes i potter eller i bakken. Flerårige vindruer gir skygge om sommeren i tillegg til deilige, søte druer. Sommerblomster, flerårige middelhavsplanter og tradisjonelle hageplanter som roser, bidrar til prakten.

Planter som ikke er herdige og trenger å stå svalt og lyst om vinteren, trives i drivhuset om sommeren. Det er planter som vi ikke kan ha inne, som kamelia, sitrus, oliven, laurbær, rosmarin og myrt. Mange planter trenger et varmere klima skal de kunne utvikle seg og blomstre, som trillingblomst eller bougainvillea og pasjonsblomst.

Drivhuset kan være overvintringssted for mindre herdige planter.

Hvilke planter kommer an på hvor i landet du bor. Planter som dyrkes i potte året rundt blir mer følsomme for kulde. De kan med fordel over­ vintre i drivhuset.

Vårblomster, løkvekster og stauder (kap. 13)

Vil du skape tidlig vårblomstring utendørs, kan du plante løk i potter som overvintrer og drives til tidlig blomstring i drivhuset. Selv andre vårblomster, som primula og stemorsblomst, kan sås om høsten, plantes ut i potter, overvintres og drives til ekstra tidlig blomstring.

Vil du drive fram stauder selv, kan du så om sommeren og overvintre

plantene i drivhuset før utplanting kommende år. Slik kan du lykkes med lekre nyheter og vanskelige planter som ikke tåler kulde og våte vintre.

Potteplanter – formering med stiklinger og såing (kap. 14)

Potteplanter, som også kalles stue­ planter, som vi har i stuer og andre rom inne, trives godt i drivhus.Vil du ta stiklinger eller frø av potte­plantene er drivhuset riktig sted.Yndlinger som pelargonier blir finere i drivhus, og mange planter har godt av en foryngelseskur i drivhusets lyse miljø.

Selv hageplanter som buskmure, roser og andre prydbusker kan du formere selv. Når de skal danne røtter, vil de gjerne stå litt varmere og mer beskyttet, dette gjelder også planter som ellers klarer seg godt ute hele året.

19

2.