Nobel-mysteriet
IngeborgDybvig
Nobel-mysteriet
Clara3
©CAPPELENDAMMAS2016 Utgittførstegangi2010.
ISBN978-82-02-52888-1 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsillustrasjon:CathrineSandmæl Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2016 Tryktpå100gMunkenPrintCream1,5.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
1. Flyplassen
Metalldørenegledoppmedetlangsomtsukk.Jeg stopåtærne.Tredamerogtomenntøtutmens dedyttetpåhversinbagasjetralle.Storekoffertervarstabletoppåhverandre,øverstbalanserte rødeogblåplastposer.Enlitenguttvedsidenav megrakkårope«mamma!»førhandrukneti etfavntak.
Pappasnuddesegogkikketendaengangpå skjermenmerket«Ankomst».
«Delandetfornestenenhalvtimesiden.Kanskjedemåventepåbagasjen,»sahanoglaarmen rundtskulderenmin.
Jegsukketutålmodig.Glassveggenebakmeg varsometsvart,våttlerret.Pådenenesiden avmetalldørenlystekioskenhvittogkaldtmed
endeløserekkeravblankeukeblader.Grønnegirlanderesvaietsaktefremogtilbake,oglittlenger unnasattenslitenplastjulenisseunderetjuletre.
Selvomdetvarbegynnelsenavdesember,var detikkemyevinteråskryteav.Bareplussgrader ogingensnø.TanteAnniesønskeomåoppleve ekte,norskvinterogskikkeligjulestemningså ikkeuttilågåioppfyllelse.Detvarlikegrønt hersomiEngland.
Der!Enlangstakemedsvarthårmanøvrerte segrundtdenmasetefamilien.Rettbakham fulgteendamegodtpakketinnietstripeteskjerf ogendigerstrikkelue.
«TanteAnnie!Simon!Her,vistårher!»Jeg hoppetoppognedogvinket.
TanteAnniesansiktsprakkietstortsmil.
«Leo!Clara!Endelig!»
Pappahalteavhenneluenoggahenneetsmellkysspåkinnet.
«Måttebaresjekkeatdetvirkeligvardeg.Du erjokleddsomomduskulletilNordpolen.»
«Vierjoikkesålangtunna?Jeghaddehåpet påskikkeligsnøvær,jeg.»
«Vel,kanskjesnøenkommermensdereerher inord,»sapappa.«Skalvikommeossuti bilen?»
Hanbegynteåplukkeoppbagasjen.Etstort nettvarknyttetigjenmedenrødsløyfe.
«Oops,værforsiktigmeddet,»advartetante Annie.«Deterkakerogdiversegodsakerfrafarmor.HuntrorvisstdereikkeharmatiNorge, ogihvertfallatdereikkeharnoesærliggodtå spisetiljul.»
Jegmåttele.Typiskfarmor.Hunerengelsk, akkuratsomtanteAnnieogSimonogpappa. Hvertårsenderhunenekteengelskjulekake iposten,mendennegangenkunnehunbruke AnnieogSimonsompostbud.
Visnakketengelsksammen.Jegsnakkerdet likegodtsomnorsk,sidenpappaerengelskog jegharværtmasseiEnglandhosfarmorogfarfar.Morenminvarnorsk,menhundødedajeg varliten.
PåveiutibilendyttetSimonbortimeg.
«Fangetnoentyversidensist,eller?Ellertatt engalopptur?»Hansmilteogblunket.
«Harikkedet,nei.Hvameddeg?»
«Mangegaloppturer,meningentyver,dessverre.Barekjedeligskole.OnkelLeoharikke havnetifengseligjen,heller?»
«Haha,veryfunny!»
Detvaregentligikkemorsomt,menjegmåtte smile.Tenkatdetbarevartomånedersiden!
PappaogjeghaddereisttilEnglandfordihan skulletabilderaveteldgammeltmanuskriptpå universitetsbiblioteketiCambridge.Dahanble beskyldtforåhastjåletdetoghavnetifengsel,haddeSimonogjegsattigangvåregen etterforskning.Vigreideåknipetyvene,menjeg haddemåttethoppepåenhestogtaenstrak galopp.
Jeg,somikkekanfordraåri!
Simonplystret.Regnetrantnedoverpannen hans,mendetsåikkeuttilathanbryddeseg omdet.
«Jeghargledetmegnoeskikkeligtildenne turen!Kompisenemineerkjempemisunnelige.»
«Erdusikkerpåatduikkehellervilværemed tanteAnnieogmegpåshopping?»
Hanhimletmedøynene.
«Erdugæren?Kunneikkefallemeginn.»
Pappastuetbagasjeninnibilen.Ikkesårart
Simongledetseg.HanskulleværepappasassistentundernobelprisoverrekkelseniStockholm. Ennorskforsker,HeleneHolden,haddevunnet
Nobelprisenimedisin,ogpappavarblittspurt omålageenfotoreportasjeomhenne.Han haddesagtjamedengangdaetmånedsmagasin bahamomåtabilderfør,underogetteroverrekkelsesseremonieniStockholm.Somtakkfor detektivinnsatseniCambridgehaddepappatilbudtSimonjobbsomassistent.TanteAnnieog jegskulleogsåværemedtilStockholm,menvi skullejuleshoppe.
«Hvisdutennerpåpeisen,skaljeggjøreferdigsuppen,»sapappadadørenhjemmesmekketigjenbakoss.Vihaddesleptbagerogvesker oppdetretrappene.Enregndråperantnedover tanteAnnieskinn.Hunvikletsegutavskjerfet ogtørketsegifjesetmeddet.Såstrentehuninn istuen.Hunhaddeværthosossmangeganger ogkjenteleiligheten.
Snartsattvirundtrykendesuppetallerkener. PappapektemedskjeenmotSimon.
«Nå,harduforberedtdeg?»
«Yes,sir!BarespørmeghvaduvilomNobel-
prisen,AlfredNobelellerStockholm.Jeghar svaret.Kanskje,ihvertfall.Nobelfantoppdynamittenoginnstiftetfemnobelpriser.Dedelesut iStockholmidesemberhvertår,unntattfredsprisen,fordendelesutiOslo.AlfredNobel levde…»
«Okei,okei,jegtrordeg!»Pappalo.«Veldig braatduersåoppdatert,fordakanjojegbare spørredegomjeglurerpånoe.Lesteduom HeleneHoldenoghvorforhunfårmedisinprisen også?»
Simonnikket.
«Ogduforstoalt?»
«Ikkeakkurat.Bareathunfornoenårsiden gjordenoenfunninnenforkreftforskningsom vakteoppsiktverdenoverogsomhunharfortsattåforskepåogsomharførttilveldigviktige nyebehandlingsformer.Menneskerleverlenger pågrunnavhenne.Foråsidetenkelt.»
«Fintatduharlittpeil.Hunerenkjempehyggeligdame,ogdeterutroligmorsomtathunfår nobelprisenforforskningensin.Deterjoenav deallerhøyesteutmerkelsenemankanfå,»sa pappa.
HeltsidendetblekjentatHeleneHoldenvar
blitttildeltmedisinprisen,haddepappasnakket omhenne.Detvarførstegangennorskkvinne fikkden,ogdessutenvarhunganskeungiforholdtilandreprisvinnere.
TanteAnniekikketpåmeg. «Harduspartopppenger?»
«Litt.Menhvispappavilhaenskikkeligjulegave,måhannoksponse.»
«Betaleminegenjulegave?Erduvill,kommerikkepåtale.Dukanhellerstrikkeetskjerf tilmeg.»
«Ellerslips.Rosa,foreksempel.»
«Medguleprikker,»laAnnietil. Pappahimletmedøyneneogreisteseg. «Utpressing,kallerjegdet!»
GrytidligdagenetterdrohanogSimonvideretil Stockholm.HeleneHoldenvarderallerede,sammenmeddeandrenobelprisvinnerne.Dehadde noendagerfyltavmasseprogramførselveprisoverrekkelsen,ogpappaogSimonskullehenge medrundt.Simonsøyneskintedahanvinkettil ossfrafortauet,nedlessetavfotobagerogutstyr.
EtpardagersenerevartanteAnnieogjeg ogsåtilbakepåGardermoen.Dethaddesluttetå
regne,temperaturenhaddefaltgodtundernull ogrullebanenvarhvitavrim.TanteAnnieog jegsattvedgaten.«Boarding»blinketpåskjermen.
Jegfisketfremmobilenmin.
«Flyrsnart,sussc»sms-etjegtilpappa.Ikke noesvar.Hanhaddeadvartmeg.Jegkomikke tilåsemyetilverkenhamellerSimonmensvi variStockholm.ImorgenvardetprisoverrekkelseogfestbankettiStockholmsrådhusogen haugandreting.Mendetgjordeikkemegnoe. JeghaddetanteAnnieistedet.
Hundultetbortimegogblunket.
«Jegharvirkeliggledetmegtilnoenskikkeligejentedager,Clara!»
DrosjenstoppetrettutenforGrandHotel,midti Stockholmsentrum.Vihaltemedosskoffertene innienenormlobby.Detvrimletavfotografer ogpolitifolk.
«Kom,laosssjekkeinn,»satanteAnnie.Hun haddeikkeførsagtdet,førjegbleløftetoppav tosterkearmer.
«Trengsikke!Viharfiksetdetallerede.VelkommentilStockholmogetskikkelignobel-
kaos,»sapappaoggamegendigerbjørneklem.
Simonstorettbakhammedetkameraklistret tilansiktet.Hantokbilderavoss.Jegsatteopp etlidendeansikt.
«Slappavda,deterjoikkevisomerberømte prisvinnere!»Jegdunketbortiham.Hanflirte bredt.
«Såsant,såsant.Mendereerjopåselveste Nobel-hotellet,sådeterikkesårartomnoen trordet.Alleprisvinnereborfaktiskher,»fortaltepappa.«Ognåharjeglysttilatdereskal hilsepåenavdem.HeleneHolden.Hunstårrett herborte.»
Hangikkbortovermotensofagruppe.En kvinnesattaleneogbladdeiethefte.Jegkjente henneigjenfrabilderiavisene.HeleneHolden varlitenogspe.Detbrunehåretvarklippetsom enhjelmrundthodethennes,luggenvarlangog skjøvetbakøret.Etparblankestålbrillerhadde gliddnedpånesenhennes,oghundyttetdem tilbakemedpekefingeren.Klærnevarsvarteog enkle,baremuntretoppavetturkisoggrønt skjerf.
Huntittetoppdavinærmetoss,ogansiktet sprakkietsmildahunsåpappaogSimon.
«Orkerdereåsemegendaengangidag?Jeg troddederevarlutleiavåfølgeettermegnå. Deremåjohatusenbilder.Minst!»sahunpå engelsk.Såsmiltehuntilmeg.
«DuerClara,regnerjegmed?Leofortalteat duogtantendinskullekomme,såjegvillegjerne hilsepådere.»HuntoktanteAnnieihånden. «Kjekksønnduhar,forresten!Ogduverden sådeiligdeteråtreffenoensomikkeerpoliti, sikkerhetsvaktellerjournalist.Ellerfotograf,for densaksskyld.»HunblunkettilSimon.«Høres veldigdeiligutmedjuleshopping,mendetmå jegnokfikseetterataltdetteerover.»
«Gratulerermedprisen!»satanteAnnie.«For enfantastiskanerkjennelse!»
Helenenikket.
«Heltubeskrivelig.Ogutroligogså.Deterdet nokflereennmegsommener.Detvarenkelte somsyntesdetvarmerkeligatjeg,enganske ukjentnorskkvinne,skullefåden.»
«Jammen,duharjogjortnoenveldigviktige oppdagelser,»sajeg.
Pappahaddevistmegnoenavisartikler.Noen medisinskeeksperterfraandrelandhaddeklagetganskehøylydtdadetblekjentatprisengikk
tilHeleneHolden.Andrehaddeoppdagetdet sammeførhenne,bledetsagt.Mensandreigjen haddeforsvarthenne.DesaatdetvarHelene
somhaddeståttbakdestørsteoppdagelseneog setthvordanoppdagelsenekunneblitillivsviktige,nyebehandlingsformer.Atnoenklaget,var sikkertmestmisunnelse,haddepappasagt.
«Joda,»saHelene.Hunsmiltelittbryddog kikketforsiktigpåarmbåndsuretsitt.
«Jegmånestenkommemegopppårommet mittoggjøremegklartilnesteprogrampost.Å vinneNobelprisenerikkeakkuratenferietur! Mennytfridagenederes!»Hunputtetheftetnedi veskensin,vinkettilossoggikkmotheisen.
«Viharikkesåmyefri,viheller,»sapappa.
«Mendeternestentotimertildennesteavtalen vår.Såhvisderefårlempetfraderebagasjen,så kanvikanskjespiselittsammen?Ellerskaldere utogshoppemedengang?»
TanteAnnieristetpåhodet.
«Vigreiernokåventelitt.Sultenerjegogså. Laossmøtesherometkvarter,okei?»
«Avtale.Simonogjegfikseretpartingsålenge. Heisenerderborte,»svartepappaogpektemot detmotsattehjørnet.
TanteAnnievaralleredepåvei.Jeghaltemed megtrillebagenminogfulgteetter.Engjeng mørkkleddemennkominnilobbyen.Flereav pressefolkenebegynteårørepåseg.Jegstirretpå gruppen.Vardetnoenkjendiser,kanskje?Nei, ingenjegkjenteigjen,ihvertfall.
«Clara!»hørtejegpappasstemmebakmeg. Jegsnuddemeg.Hansmiltebredt.
«Jegharnoehyggeligåfortelle.Vierblittinviterttil…»Hanstoppetoglahåndenovermunnen.Såblunkethantilmeg.«Nei,forresten,jeg vilhellerfortelledetnårviersamlet.Detgjelder allefire.»
«Sidetda,såkanjegfortelledettiltante Annie?»
«Niks.Harombestemtmeg.Derefårhøredet senereikveld.»
«Okei,okei,»sajeg,vinkettilhamogsnudde megmotheisenigjen.
Detskullejegikkehagjort.Ensvær,svart skyggeblokkerteveien,noehardtdunketmegi magenoggulvetreistesegmotmegfortereenn flytoget.