IngeborgDybvig
ForfulgtiLondon
©CAPPELENDAMMAS2016
Utgittførstegangi2015. ISBN978-82-02-52890-4 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsillustrasjon:CathrineSandmæl Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2016 Tryktpå100gMunkenPrintCream1,5.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Påtur
«Hardubillettenogpasset,Clara?»
Pappakikketpåmeg.
Jegnikket.
«Ogpengeneogbankkortet?Ogmobilen?Og hvamed…»
«Pappa,slappav!Duharspurtmegtusenganger!»
JegristetpåhodetogdultetbortiEmilie.
«Hvameddeg?Hardupenger,billettog pass?»
Emiliepektepåveskensin.
«Altsammen.»
Vistovedinngangentilsikkerhetsslusenepå Gardermoen.
«Ok,ok.Sorry,»sapappaogdrohåndengjennomhåret.Detstoalleredetilallekanter.
«Farmormøterderepåflyplassen,sammested somvialltidmøtes.Hvishunikkestårder,bare venterdere.Ellerringerhenne.»
Jeggloddepåham.
«HarduglemtatjegharreisttilLondonhaugevisavganger?Detgårbra,selvomduikkeer med!»
Pappasukketogsmilteunnskyldende.
«Joda.Jegvetjodet.»Hankikketpåklokken.
«Jegforeslåratderegårigjennomnå.Såhar deretidtilåtaencola.»
Emiliesendtehametsmil.Jeggapappaenrask klem,ogsågikkviinnovermotsikkerhetskontrollen.
«Boardingkortet,»roptepappaetteross.«Har deredet?»
Jegsendtehametlangtblikkogvinketensiste gang.
«Perfektpåskeferie-start,»sukketEmiliefornøyd.
«Duogjeg,Londonoghester.Kunneknaptvært bedre.»
Jegnikket.
«Igrunnenveldigbraatpappaplutseligmåtte blihjemme!»
Vanligvisdrojegtilutlandetsammenmed ham,somoftestnårhanmåtteavgårdemedfotografjobbensin.Pappaerengelsk,ogipåskener vinestenalltidhosfarmorogfarfar.Meniårfikk pappaplutseligetviktigfotooppdraghjemmei Oslo.Hanskullekommeetteronsdagførskjærtorsdag.
Emilieogjeghaddealdriværtpåutenlandstursammenfør,selvomviharkjenthverandre sidenbarnehagen.Jegsåpåhenne.Likehøysom meg,bruneøyne,verdensfinestehårdekketryggenhennes,tyktogbølgeteognestensvart.Noe heltannetennminbrunehestehale.Superpen, varhun.Ogbestekompis.Alltidder,ilivetmitt, detvarEmilie. Detpepimobilenmin.
«Cusoon.Londonwaiting.S» Jeghentetfremen ogsendtedentilbake. «MeldingfraSimon.Duvet,fetterenmin,»forklartejegtilEmilie.«HansieratLondonventer påoss.»
«Trorduvifårdrainntilbyenalene?»
«Farmorernokikkesuperbegeistretfordet. Simonharsagthankanblimedossinnpåsøndagihvertfall,menjegtvilerpåathanersærligklarforsminkeavdelinger.»
«Erhankjekk?»
Simon?Kjekk?Jegtenktemegom.Simonvar… BareSimon.
«Jo,kanskje.Jegvetikke.Hanerliksombare fetter.»
2.
Enoverraskelse
«Landet?S»
«Venterpåbagasjen.C»
Bagenevårevardeførstesomkomseilende bortoverbagasjebåndet.Visiktetossinnmotden grønneutgangen.Jegkikketmegrundt.
Detstomangeogventet,noenhaddeskiltmed navnpåihendene,enmannholdtenstorblomsterbukett,tresmåbarnhoppetoppogned.Ingen farmor.
«Visetterossbarederpåkafeensålenge.»Det stonoenbordogstolerrettvedsidenavutgangen.«Vilduhanoe?»
Emilieristetpåhodet.
Fraplassenminkunnejegseheleankomst-
området.Detvilleværelettåfåøyepåfarmor nårhunkom,sannsynligvisifullfart,sidenhun varlittsen.Vanligvispleidehunåværealtfor tidligute.
Jegsjekketmobilen.Ingennyebeskjeder.
«Jegringerhenneogsieratvisitterher.Hun ersikkertbareforsinketitrafikken.»
Detringte.Lenge.Jegklikketavbryt,såtastet jegnummerettilfarfar.Sammeresultat.
«Rart.Verkenfarmorellerfarfarsvarer.»
Emiliesåpåmeg.
«Deharvelikkeglemtoss?»
TypiskEmilie-spørsmål.Littmerforsiktig,av ogtilnestenengstelig.
«Detkanduværeheltsikkerpåatdeikkehar.
Jegtipperpåkø,elleratdetskjeddenoemedhesteneellernoe,sånnathunbleforsinket.Erdu sikkerpåatduikkevilhaenfrappuccino?Deer kjempegode.»
«Ok,da.Jegkankjøpe,såholderduutkikk. Jordbærellersjokoladesmak?»
«Sjokolade.»
Emiliegikkborttildisken.Jegslonummerettil farmorengangtil.Fremdelesikkesvar.Skullejeg
ringepappa?Nei,detvillebareværedumt.Han
villestraksbegynneåbekymreseg,ringeonkel Peterogsetteigangenmassestyr.Meldingsboksenvarfremdelestom.Kanskjefarmorregnet medatvivillebrukelengertidpååfåbagasjen, ellerkanskjehunhaddemisforståttnårvilandet.
Emiliekomtilbakemedfrappuccinoeneog raktedenenetilmeg.
«Egentligfintathunerforsinket,fordafikk vitidtildisse,»sajeg.
Vislurpetisdrikkenioss.Denstoreklokken påveggenvisteatdethaddegåttomtrententime sidenviplukketoppkoffertene.
Veldigrart,faktisk.Farmoreraldriforsen, oghunblirsuperirritertpåallesomikkeholder avtaler.JegscrolletmegfremtiltanteAnnies nummer.Skullejegringehenne?ElleronkelPeter. Noenmåttejotatelefonen.
Emiliekikketpåmeg.
«Kanduveiendersomingenkommer?»
Jegtenktemegom.Jeghaddealdrireistalene fraflyplassentilSaffronWalden,landsbyender farmorogfarfarbor.Mendetgikkbuss.Ihvert falltilCambridge,somvarrettved.
Jegtrakkpåskuldrene.
«Vifikserdet.Jegvetdetgårbuss.Menhun kommernoksnart.»
«Fikkduikkenettoppentekstmeldingfra Simon,da?Spørham!»foresloEmilie.
«Luring.»DetvarogsåEmilie.Smart.Alltid. Vel,nestenda.
Jegtrykketmegfremtilmeldinger.Idetsamme komenmannløpendemotoss.Håretstorett opp,jakkenflagretrundtham,ogidethannærmetsegoss,bredtehanarmeneut.Øyeblikket ettervarjegfangetienbjørneklem.NoensekundersenerevardetEmiliestur.Såsankfarfarned påenkaféstologhevetterpusten.
«Pleaseforgiveme!Jegskulleselvfølgeligvært herførdere,hardereventetlenge?»
«Neida,»løyjeg.«Menvardetikkefarmor somskullekomme?»
Farfarnikket.Hanbegynteåfåigjenpusten.
«Uff,jegvissteikkeatjegvarisådårligform,» stønnethanogtørketsvettenavpannenmed håndbaken.
«Jo,detvarfarmorsomskullekomme.Men dennedagenbleikkeheltsomviplanla.Jegtror
jegtrengerenstorkoppkaffeogetglassiskaldt vannførjegfortellerhelehistorien,»sahanog reisteseg.
«Vilderehanoe?»
Viristetpåhodetbeggeto.
Etteråhadrukkethalveglassetmedvannogtatt enstorslurkavkaffen,lentehansegbakoverpå stolenogsåpåoss.
«Altså,deteringentingfarlig.Meniformiddag, ikkesålengeførfarmorskulledraforåhente dere,blehunkastetavenhest,også…»
«Farmor?Hunramlerdaaldriavhesten?» avbrøtjeg.
«Deternokderforvialleblesåoverrasket.Det måvære40årsidensist.Minst.Menidaggikk hunibakkenmedetsmell,ogdetsåikkehelt pentut.Dukjennerfarmor,»safarfarognikket motmeg,«hunerjostaereennalleeslertilsammen.Hunmentedetvarnokomlandsbydoktorentokentitt.Hansendtehennerettpåsykehus. Bruddibenet.Akkuratnåventerhunpååbli operert.»
«Uff,stakkars!»saEmilie.
«Joda,mendettegårnokbra.Alttokselvføl-
geliglangtid,ogdajegomsiderkommegav
gårdeforåhentedere,greidejegåleggeigjen mobilenmin.Detoppdagetjegibilen,menda vardetforsentåsnu.Hardereringtmangeganger?»
«Ikkesåmange.Menrettførdukom,hadde jegtenktåringetanteAnnieelleronkelPeter. Ellershaddevibaretattbussen,jegvetjohvor dengår.»
Farfarsmilte.
«Tvilerikke.»
Jegreistemeg.
«Komigjen.Laossdra.Såkandusetteavoss hjemmeogreiseretttilsykehusetetterpå,»foreslojeg.
«Godidé,»safarfar.Hangrepbeggebagene våreognikketmotutgangen.«Bilenstårrettder ute.»
Detplingetframobilenmin.
«Homenow.Youfaraway?S»
Farfarplassertebagasjenvårifarmorsgamle Landroverførhanhoppetinnbakrattetog startetopp.Denhostetogharketsomensliten traktor.Jeglentemegbakover.EndeligEng-
landigjen.MedEmilie.Jegkjenteforventningene sildregjennommeg.
JegkikketpåmeldingenfraSimonogtastetet kjaptsvar.
«Inthecar,leavingairport.C»