Advarsel
Ikkeblienhemmeligagent.Aldritakkjatilåblispion forregjeringenellerundercoverpolitibetjentienmafiaorganisasjon,ogabsoluttaldri–undernoenomstendigheter–takkjatilåblidelavenunderjordiskgjengav magiskeopprøreresomkjemperforåvelteenverdensomspennendeeliteorganisasjon.
Minstoredrømvaralltidåblienmagiker,ogsåendag dukketdettremagiskenisseropppådøramiogfortalte megatjegfaktiskvardet–envaskektemagiker.Etterlitt fremogtilbakeendtejegogsåoppmedåtropådet,mest avaltfordidetvistesegatjeghaddedenmagiskeegenskapentilåsesystemerinaturenogpåvirkedemtilåjobbe formeg.SYSJ,somdetheter.
Denmagiskeevnenbruktejegtilåbekjempekaptein Flerre,enlivsfarligagentfradetondeOrdenssystemet (ogsåkaltOS,enverdensomspennendeeliteorganisasjon), sammenmedbestevennenemineMariogHussein.Deer ikkemagiske,mendeer«magiske»,fordideredderbåde megogalleandresomtrengerdet.
Også–etteratvihaddereddaalleelevenepåSellemstad barneskolefraåblibrentopp–måttejeggåunderjorden (bokstaveligtalt)forågjemmemeghosopprørsbevegelsen
oglæremegendamerSYSJ,slikatjegkunneblienagent fordem.
Dutenkerkanskjeatdetvarnoeavdetbestesomkunne skjeentolvåring?Tenkhardtomigjen.
Nyklasse
D«etkanjegdessverreikkeavsløre»,saGeneralenogså påmegmedetnedlatendeblikk.Hunvarengammelogsøt litendamesom,såvidtjegkunneskjønne,alltidhaddehatt minebesteinteresserforøye.Sådetvarnoklitturettferdig avmegåsiatdetvaretnedlatendeblikk.Egentligvardet nokomtenksomtogforståelsesfulltogaltmuligbra,men detvarbaredetathunsvartedetsammepåALTjegspurte om.
«DumådakunnesiNOE?»pressetjeg.
Jeghaddeværtiopprørernesundergrunnsbaseito måneder.Bortsettfraenlitenturtiloverflatenheltibegynnelsenavoppholdet,foråavklaretingmedminfar(GordonF.Andersen),haddejegbareværther.Minfarvisste atsysjingfantes–ogatmorenminvarlederenforOS.Ja, detstemmer.Morenminerskurkenoveralleskurker(mer omdetlittsenere).
Jegtroddekanskjedetatmorenminvarenerkeskurk, ogatjeghaddeværtdelavoperasjonensomhaddeknust kapteinFlerre,ogatjegTROSSALTvarenanomali,ville gimegnoenprivilegierhernede,mendengangei.
NåstodjegnokengangpåkontorettilGeneralen.Eller detvilsiinneienveldigkoseligstalagmittsomvarinn-
redettilåseutsomenstue:medtosofaer,enpeisog etskrivebordavgammelt,mørkttreverk.Hithaddejeg kommetnestenhverdagforåhørehvordandetgikkmed kampen.Detvarihvertfalldetsomvarpåskuddet.Jeg prøvdeegentligåfinneutmerommamma.Omdetvarnoe dekunnefortelleomhvahungjordeakkuratnå,somfor eksempel:«Harderenoenoversiktoverhvemlederenfor OSsnakkeromellertenkerpåfradetgamlelivetsitt?Tenkerhunpåsønnensin,foreksempel?»DetvardetspørsmåletjegakkurathaddestiltGeneralen.
Generalenlentesegfremisofaenogløftetkoppenmed varmsaftsomstodforanhenne.Selvomhunvarpåstørrelsemedenførsteklassing,haddehunenaurarundtseg somgjordeatdenstoresofaensåutsomentrone.
«Einar,jegharsagtdettildegsikkertfemtigangersnart. Duskalfåvitenårduerklarfordet.Oginntilvihar løstproblemetmedTiamat,erdetdessverrelagtlokkpå alt.»
«MenTiamatharikkenoemedmegågjøre»,protestertejeg.
«Tiamatharbombetenavvårebaser.Selvfølgelighar detnoemeddegågjøre»,saGeneralen.
Tiamatvarenavdestoretruslenesomhaddedukketopp desistemånedene.Dethaddestartetmedetstortangrep påenavbasenetilOSiMannheim.Eneksplosjonsom formyndigheteneiTysklandhaddesettutsomenterroraksjon,menallesomkjentetilsysjing,skjønteatdetvar etangreppåOrdenssystemet.Lengetroddeopprørerneat dehaddefåttuventetstøttefraennyfraksjon,menså haddeenlignendeeksplosjonrammetenopprørsbasei Sør-Afrika.Altsåenavvårebaser.Engruppesomkalteseg Tiamat,haddetattpåsegansvaret.Allebleforståelignok
ganskepåtuppaetterdet.Menlikevel–dethaddeikkenoe medMEGågjøre.
Generalentokenslurk,ogsåsattehundebruneøynene imeg.Devarikkenedlatende.Tvertimot,devarveldig tydelige.
«KjæreEinar.Selvomdetgjørvondtåikkevite,betyr ikkedetatsannhetenermindresmertefull.»
Jegskjønteathunmentedetgodt,mensørenhellerså leijegvaravåikkefåsvar.
«KanikkedetværeopptilMEGåavgjøre?»
Smiletbredtesegoveransiktetigjen.Nedlatendedenne gangen.
«Begynnerikkedupåskolenidag?»
Åbegynnepåennyskoleerenskjøraffære.Trårmanfeil istarten,kanmanendeoppmedåværesosialtutstøttrestenavskolegangen.(SånnsomTuridFruuseiB-klassen, somuheldigvishaddetattpåsegmorenstruseistedetfor enlue,ogblekaltTuridTrusefremtilfemteklasse).Ikke minstsiermanrimeligmyemedhvordanmanmøteropp førsteskoledag.
Kommermantidligogstårrettoppognedmedstriglethårognystrøkenskjorte,blirmanrasktstempletsom KlassensKjedeligste.Kommermanskrensendepåsykkel idetsisteringpåskoleklokkadørut,ermangodtigang medåbliKlassensKuleste.Kommerduklissnaken,med ansiktettillærerentegnapåmagensånnattissendinser utsomnesatillæreren–dahardugodesjanserpååbli KlassensKlovn(menmestsannsynligblirdukastautav skolen).
Detallerbesteeråkommesammenmednoen.Åvære endelavetteamgansketidlig.ISellemstadhaddejegden bestegjengen:MariogHussein.Minebestevenner.Her
nedeiunderverdenenhaddejegbareminetrenissevenner, somibestefallkomtilåværelærernevåre,meningenågå påskolenmed.MinplanvarderforåbliKlassensKuleste.
Skolenvarenuthuletstalagmittiutkantenavbyen,ogjeg haddetimetankomstenminperfekt!Detvaringenutenfor dajegankom.
Yes !tenktejeg.
Jeggikkroligognonchalantinnihula. Helsike! tenktejeg.
Klasserommetvartomt.Ingenlærere,ingenelever.Det betødat…jegvarførst! Neineinei! Jegbråvendteog sprangutigjen.Omjegkommegtilbaketilbyen,kunne jeggjemmemegdertildeandrekom–ogsåkunne jegkommebittelittforsent.OgfortsattværeKlassens Kuleste.
«Hvafanden?»saenstemmeidetjegkomutdøra. Jegmåtteblinkeflereganger.Forderstodtokarersom såutsometmerkeligspeilbildeavhverandre.Dehadde heltrødthår,ogansiktenederesvardekketavtatoverte symbolerogtegn.Pønkere,tenktejeg,tvilling-pønkere medveldigdårligsmak.
«Se,Henry.Neimen,erdetikkeKlassensKedeligstei egenhøjeperson?»sadenene.Hanoverrasketmegstort medåhøresutsomhanvardenmestfornemmeherreni milsomkrets.Detjegantokvarbrorenhans,lohøytogla tilmedsammehøytideligespråk:
«Ja,sedet,Andy.Nå,ungeherre–erDeligeklarfor ågiLærerinnenatgiveLærerindenetæbleogensusspå hendeskind?»
Andy,hansomhaddesnakketførst,haddelittdypere rødfargeihåretogdetsomsåutsomenfalkiangrep,tatovertoverhalveansiktet. Neivent–detvarikketatovert!
Mensjegsåpå,vendtefalkenhodetsittmotmeg. Jøsses –hvavardette?
Henryshårvarlysere,oghoshamvaransiktetdekketav fotspor.Degikkfrahalsenogopptilhåret,mendetendret seghvilkensideavnesadegikkpå.Detvarheltsnåltå sepå.Beggehaddedetsammeglisetommunnen,somom ingentingiverdennoensinnehaddevært,ellerkomtilåbli, alvorlig.
«Såså,kæreveningengrundtildemørkefolderiopsynet.Vispilunkerkun»,saAndy,denførsteavdem,ogla håndasipåskuldrami.Devarklassiskemobbere.AkkuratsomSebastianoggjengenhans.DengamleEinarhadde settnedigulvetogsmiltfåreteimøtemedtosånnekarer. Mennå–nåskullejegbliKlassensKuleste!
JegvissteikkeakkuratHVAjegskullegjøre,menjeg skjøvhåndatilAndyhardtbortfraskuldramioggrep hamijakkeslaget.Hansperretoppøynene.
«Vildugjentadet?!»sajegmedinnbittetenner.
«H-hvad?»sadennåforskrekkedepønkeren,mensfalkenifjesethanssåuttilågjemmesegoppeipanna.
«Trekkinnpiggene,dinkråkebolle.Debaretullermed deg»,saennystemmevedsidenavmeg.Nei.Overmeg. Dethaddenemligankommetenbredskuldretjentemed tjuktblondthårsomragetoveross.
Jegsåopppåhenneogderetterpåhåndami,ogsåpå Andy,somsåletteresjokkertut.
«V-vispilunkerkun»,stotrethan.
Åslåssstodvirkeligikkehøytoppepåminønskeliste. BortsettfrakampenmotkapteinFlerre(derjegstrengttatt barehaddelurtham)haddejegaldrislåssihelemittliv. Mennåstodjegidenkinkigesituasjonenåskulledefinere
megforklassen.Hvordanskullejegangripedette?Måtte jegsettemegirespektvedåknuffelitt?Skulledenblonde jentamed…fiskekroker(?)ihåretfåbestemmeovermeg?
«Hallo?Svømmerdetnoenderinne?»sahunogsåned påmeg.DetklirretidetsomfaktiskVARenmassefiskekrokerogskjellsomvarvevdinnihårethennes.
«Jajaja»,sajegoglopåtattmensjegklappetAndypå brystet.«Jegspirunkerbare,jegogså!»
«Spilunker»,saHenry,denandreveltalendepønkeren, tørt.
«Spilunker»,sajeg.
Utenåskjenkemegetenesteblikkforlotdeoss.
«OgjegheterF’warrrwd»,sadenhøyeblondejenta, «mendukankallemegFlower–forduklarerikkeåsi F’warrrwd.»
Dethaddehunheltretti.
«Hvaskjermeddepønkerne?»sajegogsåetterdeto brødrene.
«HardualdrisettnoenfraIldøyene?»saFlower.«Hva meddeg?Duserutsomentørkettangkvastsomaldrihar SETThavetengang?»
«JegkommerfraSellemstad»,sajeg.«DeteriNorge.»
«Aldrihørtom»,saFlower,«Nårhe?» «Norge.»
«Huh.Nyttformeg.AldrihørtomNorgle?»sahun.
«Detharjeg»,saenstemmefraingensteder.Bådejegog Flowerskvatttil,ogdahunflyttetseg,såvienlitenkar medrundtansiktogstorefortennerstårettbakhenne.
«Biscotti!»saFlower.«Hvaharjegsagtomåsnikeseg innpåmegpådenmåten?!»
«Jegharikkesneketmegencentimeter»,smattetBiscotti, menshankastetisegnøtterfraenposehanholdtihånda.
«Jeghargåttsammenmeddegheltfrabrakkene,mendu harikkelagtmerketilmegfordidugårogseroppitaket heletiden.»
«Feiteflyndre!»bannetFlowerogsåpåtaketmedfrykt iblikket.«DeterHELTunaturligåværeinnieihule.Det kanjofallenednårsomhelst!»
«Calma.Viharsnakketomdette»,sanykommeren Biscottiogtømtesisterestavnøtterimunnen,førhanpakketposenpentsammen,ladenihåndami(avallesteder) ogtokfremennypakkefradenstiligedressensin,«deter ikkefarlig.»
«Feiteflyndre»,saFlowerigjenogskulteoppmottaket. «Vifårfinneossenplass–sålangtunnaKlassensKjedeligstesommulig.»
Hunhaddeikkeengangprøvdåskjuleathunsnakket ommeg.Biscottiloåpenlyst.Førjegrakkåsinoe,gikkde ogsåinn.
Detvarlittavenkvartettjegskullegåpåskolensammen med.Torødhåredepønkere,enslagsvikingfisker-jenteog enlitendresskleddekorn-gutt.Endrittgjeng,syntesjeg. MenuansetthvaFlowersa–jegvarfortsattKlassens Kuleste–vimangletnemligdensisteeleven.Jegsnudde megmotbyenforåseetterhenne,ogvips,såvaraltødelagtforalltid.
Hunvarlikehøysommeg,medlysebrunhud,sortlangt hårogintensegrønneøyne.Hunsåutsomhungaett hundreprosentblaffenihvilkenrollehunbletildeltiklassenskarakterkabal.(SelvomhunåpenbartvarKlassens Kuleste,såseintsomhunkom.)
Dahunstegutavskyggenefranærmestestalagmitt,var detsomomhunsmeltautavmørket.Detmørkehåret dansetienplutseligbrisoglasegperfektoverdeteneøyet.
Detvarsomomnoenhaddeputtaenstøvsugerrettinni brystetmittogskruddpåmax.Verkenlungeneellerhjernenfungerte.
«Hei»,sahunroligoguinteressert,menshunflyttetde sortehårstråenebortfradevakre,vakreøynene.Jegstod bareogsåpåhennemedmunnenhengendeåpen,somom dethaddesattsegfastensokkirøretogluftverkenkunne kommeseginnellerut.
Sågikkhunforbimegogforsvantinnihula.
Detvarsomomstartskuddetpåetløphaddegåttav –mensåhaddeskuddettruffetMEG.Rettihjertet.For jegskjøntealleredenåatdettevaruoppnåelig,ogkomtil ågjøreveldigveldigvondt–veldig,veldiglenge.
Undervisningshulavårsåutsomenkopiavetklasserom fra1920-tallet.Dehaddefåtttakiseksgamletre-pulter, derstolenvarendelavkonstruksjonen(denkunnevippes oppogleggesoverbordet).Trepulterpåførsteradogtre påandrerad.Foranpultenevardetentavle,festetrettpå huleveggen,ogetlitebordtillæreren.Rundtpultenevar det100%hule.Steinvegger,mose,vannsompiplet.Det føltessomåhagåttinnienulovligbunkersunderførste verdenskrig.
Denfølelsenforsvantikkedajegsåhvemstodfremme vedkateteret.Kiisa.Nestkommanderendeoveropprørshæren,datterentilGeneralen,oguttaltlederianti-fanklubbenmin.
«Duersentutepåførstedag,Andersen?»sahunkort. Ansiktet,somvanligvisvarblått,varalleredeennyanse merrødt,slikdetalltidble,jomerirriterthunvarpåmeg.
«Beklager,jegvarfaktisktidlig…»begyntejeg.
«Spardeg–duerudugeligallerede.Settdegnedoghold kjeft»,avbrøthun,førhunsnuddesegtiltavlaogbegynte åskrive.
Deandrerykketførsttilavdenhardetonen,menså snuddedesegmothverandreogbegynteåknise.Detgikk etlitejordskjelvgjennommeg.Etgrøssblandetsammen
avalledetimenemedgymlærerTrineTorturogallede timenejegsåformegsammenmedKiisa.Hvordanialle dagerskullejegkommemeggjennometåravdette?
«Snakketjegikkeforståelignokforoverflateørene dine?»saKiisa,somforåunderstrekepoenget.
Kanskjealthaddeblittbedreomjegbarefulgtemageoghode-følelsenogforlotundervisningenderogda?Men dengangei.Jegskulleblienmagiker.Dessutenlajeg merketilatdenmørkhåredejentaikkeknistesammenmed deandre.Detsåegentligutsomhungablankeialtogalle, mendetvargodtnokformeg.Såjegsattemegnedrett bakhenne,ogdaluktenavhårethennestraffneseborene mine,varaltannetborte.
«Viharaltså…HenryogAndyfraIldøyene?»leste Kiisafraetark.
«Detersguheltkorrekt,frøken»,saHenryogAndyi kor.Desattforanmeg,vedsidenavdenmørkhåredejenta.
«KallmegkapteinKiisa»,saKiisastrengt.Basertpå ansiktsfargenhennestrorjegdetåkallehennefrøkenigjen varåsigneresinegendødsdom.
«SåharviFwaaarg…Fargwwaa…Fawr…»stotretKiisa, menshuntokarketbådenærmereoglengerunnaøynene sine.
«FLOWER!»saFlowerhøytogtydelig.«Deterhelt umuligåuttaleomduikkekommerfraG’bast,frøk… kapteinKiisa!Morrami,Glawwriech,kallermegogså bareFlower,medmindrejeghargjortnoegæli.Daroper hun‘F’warrrwd!’avfullhals.Farenmin…»
«Takk!Deternok»,saKiisa,ogsåuttilålageenmental huskelappomåaldrispørreFloweromnoeigjen.
«Såharvideg–Biscotti?FraItalia,stemmerdet?»sa hunogsåpåBiscotti.
«Stemmer»,smattetBiscotti,hanhaddemunnenfullav nøtterigjen.«BiscottiStianinidelaGullinofraParmina.»
«ForeldrenedineerLuigiogMaria?»saKiisa,ognoeav dennormaleblåfargenkomtilbakeiansiktethennes.
«Si! Dukjennerdem??»saBiscottioglysteopp.
«KjennerTILdem»,saKiisa.«Dehargjortetfantastisk arbeidforopprørsbevegelsen.»
«Millegrazie! »saBiscottiogbukkettilhenne.
«Såharvi…ja…»saKiisaogsåpåverdensvakreste jentesomsattforanmeg.«Deterikkesåofteviharnoen frasteppeneher.»
Hunsvarteikke.Barenikketbekreftendeogventet.
«…ja»,saKiisalittforfjamset.«Che,vardetdet?»
Hunnikketigjen.Detgikkenbølgegjennomdetmørke håret.Hjertetmitthoppetoveretslag.
«FraMongolia.»
Nikk.Nybølge.Nytthopp.
«Ogsåharvideg,Andersen?»saKiisabrått. «Che»,svartejeg.
Heleverdenstoppetoppinoensekunderforåtenke overomjegfaktiskhaddesagtdetjegsa.Ogsåbrøythele klassen,Kiisainkludert,utihikstende,snørrflyendelatterbrøl.
Allebortsettfrahenne.
Che.
Stramstrikk
«inar,kandublimedmeg?»
EDetvarSantsobersineord,ogdetersjeldenjegharblitt sågladforåblitilkalt.Jegskalforklare.
Jeghaddekommetmeggjennomførstetime.Kiisahadde gjortdesammeøvelsenesomSantsober,AlberogGibro haddegjortmedmegibegynnelsen,dajegskullelære sysjhjemmeiSellemstad.Pustingogfokuseringpåmentalebilder.Påsluttenavdagenskullevisurreentjukk gummistrikkrundtenpinneutenåtapånoenavdelene. Jeghaddesåvidtklartåhengemedfremtildetpunktet, mendabegyntedetåblivrient.Detvarfremdelessånnat jegegentligikkeklarteåsysjesåbra,medmindrejegvar sintellerengasjertpåenellerannenmåte.Dessverrevar deandremyebedre,spesieltChe.Hverenesteganghun fikkenoppgave,gikkdetfemsekunder,ogsåspurtehun omdenneste.DetvarnestensomomKiisafikkentredje ansiktsfargeavåsepåChe,noegyllentogopplyst.Som omhunsåpåengavefrahimmelen.Jegskjøntehenne godt. Datimenvarover,haddeChefåttstrikkenavogpåpinnen sinsikkerttjueganger.Jeghaddesåvidtfåttstrikkentilå