Tore Henriksen
I mors liv Svangerskap, fosterliv og helse
Takk fra forlaget Varm takk til de flotte fotomodellene som har stilt opp, samt til Hanne Breide, Frogner helsestasjon, Ann Holstvoll, assisterende avdelingsjordmor ved Rikshospitalet og Cecilie Melli, som har lånt ut den fine kjolen på bildet s. 230.
© CAPPELEN DAMM AS 2010 ISBN 978-82-02-30888-9 1. utgave, 1. opplag 2010 Illustrasjoner: Elisabeth Bjone, unntatt s. 37: Bente Cecilie Bergan og s. 38–39: StandUpGirl.com Design, layout og sats: Bente Cecilie Bergan Forsidebilde: Nils-Erik Bjørholt Foto: s. 10 og 91: Lisbeth Michelsen, s. 21: Mike Agliolo/Corbis/SCANPIX, s. 48: Lennart Nilsson/SCANPIX, s. 96–97: foodandwinephotography/iStockphoto, s. 103: brandxpictures.com, s. 121 øverst og i midten: Ultralydklinikken AS, Senter for tredimensjonal ultralyd, nederst: Nasjonalt senter for fostermedisin, s. 134–135: Kjersti Gjems Vangberg (bildene har tidligere vært publisert i bladet Gravid), s. 173: Robert Zuchniewicz/iStockphoto. Alle andre bilder er tatt av Nils-Erik Bjørholt. Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2010 Satt i Myriad Pro 10,3/14 og trykt på 130 g Arctic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold Innledning 11
Del 1: Fosterutviklingen, svangerskapet og fødselen 15 Den aller første tiden i mors liv 16 Den fundamentale byggeklossen i alt liv er cellen 16 Genene bestemmer mye, men de er gode lyttere! 18 Kjønnscellene – ingen likner på dem 20 En ny og unik celle oppstår ved befruktningen 20 Fra én celle til en celleklump i egglederen 22 Blastocysten fester seg 26 Den videre utviklingen av fosteret 27 Fra noen få celler til et fullbårent barn 28 Kjønn – hva og hvorfor? 28 Morkake, navlesnor og fosterhinner 29 Når utvikles ulike anlegg, evner og egenskaper? 35 Hjerte og blodomløp 35 Barnets utvikling uke for uke 36 Blod og blodlegemer 40 Nyrene 41 Lungene 42 Fordøyelsessystemet 43 Hjernen 43
innhold
5
Huden 47 Hørselen 49 Smak og lukt 50 Synet 51 Læring i mors liv 51 Bevisstheten 53 Kan det ufødte barnet føle smerte? 54 Hva bestemmer fødselsvekten? 55 Mors kosthold og ernæringstilstand 56 Morkakens betydning 57 Fosterets evne til å nyttiggjøre seg næringsstoffer 58 Sykdom hos mor 58 Fosterlivet og barnets helse senere i livet 59 Hva betyr ernæringen i mors liv? 59 Blir fosteret påvirket av mors stress? 63 Arv og miljø 65 Mors kropp i svangerskapet 66 Blod og stoffskifte 67 Matlyst og stresstilpasning 67 Gjør svangerskapet mor smartere? 69 Vanlige forandringer og plager i svangerskapet 70 Alder og svangerskap 94 Kosthold og bevegelse 96 Litt ernæringslære 98 Vektøkning i svangerskapet 99 Praktiske råd om kosthold, fysisk aktivitet og mathygiene 101 Svangerskapskontrollene 109 Første kontroll: Svangerskapsuke 8–12 109 Andre kontroll: Svangerskapsuke 17–20 111 Tredje kontroll: Omkring svangerskapsuke 24 111 Fjerde kontroll: Omkring svangerskapsuke 28 111
6
I mors liv
Femte kontroll: Omkring svangerskapsuke 32 111 Sjette kontroll: Omkring svangerskapsuke 36 112 Syvende og åttende kontroll: Svangerskapsuke 38 og 40 112 Terminbestemmelse og overtid 113 Fastsettelse av termin 113 Overtid 115 Prenataldiagnostikk 117 Ultralyd 118 Fostervannsprøve 120 Morkakeprøve 122 Duotest og trippeltest 122 Preimplantasjonsdiagnostikk 123 Stamceller fra navlestrengsblod 124 Fosterdiagnostikk i fremtiden 125 Medisiner under svangerskapet 126 Medikamentgrupper 128 Vaksinering 129 Fødselen 129 Forberedelser 129 Hva setter i gang en fødsel? 130 Hvor lenge varer fødselen? 132 Hvordan kan jeg vite at fødselen er i gang? 132 Selve fødselen 133 Partnerens rolle under fødselen 140 Smertestillende 141 Å sette fødselen i gang 142 Tvillinger og flere 144 Toeggede tvillinger 145 Eneggede tvillinger 146 Hvordan kan jeg vite om tvillingene er eneggede eller toeggede? 147 Trillinger og firlinger 148
innhold
7
Ulik fostervekst 148 Tvilling-til-tvilling-transfusjonssyndrom 149 Oppfølging av flerlingsvangerskap 149 Flerlingfødselen 150 For tidlig fødsel 151 Barnet er født 152 Normale psyksiske reaksjoner etter fødselen 152
Del 2: Komplikasjoner og sykdom i svangerskapet 155 Svangerskapskomplikasjoner 156 Blødninger 156 For tidlig fødsel 159 Svangerskapsforgiftning 166 Sykdom hos mor 170 Om kroniske sykdommer 170 Planlegging 170 Veiledning før svangerskapet 170 Diabetes 172 Blodpropp 175 Epilepsi 176 Stoffskiftesykdommer 178 Hjertesykdom 181 Tarmsykdom 182 Sykdom i nyrer og urinveier 183 Lungesykdom 184 Infeksjoner 184 Reumatiske sykdommer 192 Kreft 194 Alvorlige psykiske tilstander 194 Utviklingsavvik hos fosteret 195 Hjertet 195 Nyrene 197
8
I mors liv
Lungene 197 Leppe-ganespalte 198 Tarmene 199 Hjerne og ryggmarg 200
Del 3: Komplikasjoner under og etter fødselen 203 Komplikasjoner under fødselen 204 Fastsittende skuldre 204 Keisersnitt 205 Vakuum og tang 214 Seteleie 215 Hjerneskade og andre fødselsskader 216 Komplikasjoner etter fødselen 218 Unormale blødninger 218 Rifter 220 Depresjon og psykose 221 Traumatiske fødselsopplevelser 223 Når barnet dør 227 Avsluttende betraktninger 231 Barnet 232 Litteratur 234 Register 236
10
I mors liv
Innledning Fra vi er født formes vi, sjelelig og kroppslig, av et komplisert samspill mellom medfødte egenskaper og omgivelsenes påvirkning. Barndommens betydning for oss som mennesker er studert av de lærde og erfart av de fleste gjennom generasjoner. Men hva med erfaringer vi gjør i mors liv, hva med disse første 38 ukene av vår eksistens? Går det et skarpt skille ved fødselen for hva som setter spor i oss? Fosterlivet er en tid som ikke likner noen annen periode i våre liv. I løpet av denne tiden utvikler vi oss fra én enkelt celle til et individ bestående av over 10 000 milliarder celler, satt sammen på en slik måte at vi straks kan lære, forme et språk, utvikle tanker, vokse, balansere kroppens ulike funksjoner, bekjempe sykdom og bringe frem neste generasjon. Hvilken rolle spiller fosterlivets miljø, i videste forstand, for hvem vi blir, i kropp og sjel? Vi forestiller oss gjerne at fosterlivet er en periode der alt i kroppen dannes, så fødes vi til den ytre verden og starter med helt «blanke ark». Men er det ikke rimelig å tro at fosterlivet kan prege oss, også utover det at hjertefeil kan oppstå eller to fingre mangle? Mange har tenkt den tanken før – for eksempel Freud. Men det er først nå, de siste 20–30 år, at vi har fått grunnlag for å kunne si at miljøet i fosterlivet setter spor i oss senere i livet. Det gjelder ikke bare for mennesket, men også for en rekke dyrearter, og det forteller oss at det dreier seg om noe grunnleggende. Hva menes så med miljøet i fosterlivet? Det dreier seg ikke bare om miljøgifter, som røyk, alkohol, rusgifter og kjemikalier. Fosterets ernæring er en del av dets miljø. Et foster kan etter hvert registrere berøring, lyd og smak, og stressfaktorer kan påvirke fosteret. Noe av dette kan virke positivt, noe kan være negativt. For mennesket står hjernen i en særstilling. Det er den som i vesentlig grad skiller oss fra alle andre arter, og som gjør oss til mennesker. Ny forsk-
innledning
11
ning tyder på at erfaringer i fosterlivet kan påvirke helse, personlighet og mentale funksjoner senere i livet. En hensikt med denne boken er å fortelle om fosterutviklingen og betydningen av tiden i mors liv. I egne avsnitt diskuteres utviklingen av sansene og hjernen, læring i fosterlivet og spørsmålet om fosterets bevissthet om seg selv. Svangerskapet medfører også en rekke endringer i mors kropp og sinn. Disse er gitt plass i et eget kapittel. Det samme gjelder morkakens sentrale rolle som svangerskapets sjefsorgan, som ernæringsformidler og som lunge og nyre. Mors levevaner, ernæringstilstand, helse og erfaringer kan påvirke fosteret og barnets helse senere. Dette er et svært aktuelt tema som jeg har gitt forholdsvis bred behandling, etterfulgt av praktiske råd om kost, vekt, fysisk aktivitet og levevaner generelt. I moderne svangerskapsomsorg kan barnet i mors liv undersøkes på en rekke ulike måter. Dette er gitt egen omtale, og jeg har forsøkt å reflektere noe over de vanskelige valgene slike undersøkelser kan innebære. Hva som setter en fødsel i gang, er et spennende tema som jeg har berørt i lys av nyere forskning. De ulike fasene av fødselen er gjennomgått. Jeg har valgt å ikke gi noen detaljert omtale av barseltiden. Det skyldes delvis at omsorgen for den normale barseltiden i hovedsak hører til jordmorens kompetanseområde, delvis at jeg har prioritert å gi plass til de mer medisinske sidene av svangerskapet og fødselen. Til de medisinske sidene av svangerskapsomsorgen hører blant annet sykdom hos mor, samt komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel og til forløsning med keisersnitt. Jeg har gitt disse sidene av svangerskapsomsorgen relativt mye plass, fordi gravide i økende grad ønsker informasjon også på disse områdene. Dagens mødre og fedre møter via Internett og en rekke andre kilder en overflod av informasjon, råd, advarsler, kommentarer og tips. Mange gravide etterlyser en oversikt over hva som er norsk praksis i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Denne boken er ment å bidra til en slik oversikt. Boken er i stor grad basert på nær 28 års erfaring som norsk fødselslege og som mangeårig universitetslærer i fagene fødselshjelp og ernæring, samt på egen forskningskunnskap.
12
I mors liv
Boken er først og fremst skrevet for den blivende mor og far eller annen partner. I teksten har jeg for enkelhets skyld brukt ordet «partner» i stedet for «far eller annen partner». Jeg ville tro at boken også kan være av interesse for andre med behov for informasjon om svangerskap og fødsel. Det kan gjelde helsepersonell, lærere, helsebyråkrater, jurister, journalister og andre. Boken ville ikke blitt til uten hjelp fra andre. Forlagsredaktør Lise Galaasen, som tok initiativet til boken, har gitt meg uvurderlige råd og veiledning gjennom hele prosessen. Min kone, jordmor Unni Haga Henriksen, og psykomotorisk fysioterapeut Aggi Heen har begge bidratt med både viktige faglige innspill og språklig hjelp. Jeg skylder alle tre stor takk. Takk fortjener også de tusenvis av gravide jeg har møtt gjennom årene. De har vært mine beste læremestere.
14
I mors liv
Del 1
Fosterutviklingen, svangerskapet og fødselen
✿ I mors liv
15
Den aller første tiden i mors liv Utviklingen av barnet i mors liv er en fortelling om én celle som blir til et individ med 10 000 milliarder celler, der alle de enkelte cellene har funnet sin plass og spiller en egen rolle. Denne fortellingen ender opp med det store spørsmålet: Hvordan kan en samling på 10 000 milliarder celler bli til, eller være, et menneske med språk, tanker, følelser og kreativitet? Fosterlivet kan også sees på som en kortversjon av hvordan livet har utviklet seg på jorden. 3500 milliarder års utvikling med prøving og feiling har muliggjort at det mest kompliserte av alle vesener, mennesket, kan utvikle seg på bare på noen uker!
Den fundamentale byggeklossen i alt liv er cellen Vi kan ikke forklare et fosters utvikling uten å si noe om celler. Det blir like overfladisk som å beskrive samfunnet vårt uten å nevne at det består av mennesker. Det å kalle cellen en byggekloss kan lett gi et forenklet bilde, fordi hver celle er minst like komplisert som hele kroppen vår. Cellen likner en knøttliten, myk, formbar, væskeholdig ballong. Den er stappfull av spennende ting og, ikke minst, noe skjer hele tiden! I forhold til et voksent menneske er cellen ikke større enn et sesamfrø ved foten av Eiffeltårnet – men likevel er den altså minst like komplisert som hele mennesket! Cellen kan anta høyst ulike former, alt etter hvor i kroppen den er plassert og hvilke oppgaver den har. Den kan være rund, flat, firkantet, formet som en pølse, en spole eller stjerne, eller som en lang streng med fortykket ende. Cellen ble oppdaget for ca. 350 år siden, men likevel forstår vi ennå bare hovedtrekkene ved dens struktur og funksjon.
16
i mors liv
Figuren nedenfor viser to celler. Veggen i cellen kalles cellemembran, og den er mer formbar enn gummien i en ballong. Cellemembranen er bygget opp av fettstoffene som kalles kolesterol og fosfolipider, og som ligger som et mykt lag «olje på vann» rundt cellens innhold. Fettstoffene hindrer at cellen går i oppløsning av vannet som finnes både innenfor og utenfor cellemembranen (prøv selv å få løst opp fett med bare vann!). Dessuten er cellemembranen en effektiv tollstasjon for stoffer som skal ut og inn av cellene, for eksempel næringsstoffer. Cellen Cellen Grunnenheten i alt liv. iFosterets utvikling skjer ved kommunikasjon Grunnenheten alt liv. Fosterets utvikling skjer ved kommunikasjon mellom celler fra mellom og med to-cellesstadiet timerbefruktningen, etter befruktningen, ogceller med fra to-cellesstadiet 30 timer30etter til fosteret er ferdig – bestående til fosteret ferdig beståendeceller av ca. 10 000 milliarder celler – 38 uker senere. av ca.er10 000 –milliarder – 38 uker senere.
Kommunikasjon: Ved direkte kontakt og ved tusenvis av
Mitokondrier: Energifabrikker der oksygen brukes
Endoplasmatisk retikulum: Proteinfabrikk
Cellekjerne med DNA: (ca. 30 000 gener i 46 kromosomer)
kommunikasjon mellom cellen og omgivelsene
Inne i cellen finnes cellekjernen, en ballong inne i ballongen, der nærmest alt arvestoffet er samlet. Herfra styres i siste instans alt cellen foretar seg, også utviklingen av et foster. Cellekjernen blir noen ganger kalt den enkelte celles hjerne. På mange måter er den imidlertid mer enn en hjerne, blant annet fordi den kan dele seg, og sammen med resten av cellen bli til to nye celler. Uten at cellen kan dele seg, kan det ikke bli noe nytt menneske. Cellen er det fundamentale prinsipp i alt liv på jorden. Enhver feil i
den aller første tiden i mors liv
17
utviklingen av et foster skyldes i siste instans svikt i én eller flere celler. Mennesket består, som sagt, av ca. 10 000 milliarder celler. Men det var som enkeltceller at livet først tok form, i havet en gang for 3,5–4 milliarder år siden. Dette er lang tid sett i forhold til vår egen art (homo sapiens), som har levd på jorden omkring 200 000 år, det vil si ca. 0,1 promille av den tiden det har vært liv på jorden. Vår tilstedeværelse er altså på ingen måte nødvendig, et snev av ydmykhet kan være på sin plass i disse tider med menneskeskapte klimaendringer. Hvordan cellen opprinnelig oppsto for 3,5 milliarder år siden, er langt fra klarlagt. Sannsynligvis skjedde det som følge av en sammensmelting av to andre, enklere former for celler, og hvordan disse oppsto, er en komplisert historie for seg. Men i alle tilfeller starter alle menneskers liv også som én enkelt celle, den befruktede eggcellen. Den er også et resultat av en sammensmelting mellom to celler, eggcellen fra mor og sædcellen fra far, som kalles kjønnscellene. Kjønnscellene har spesielle egenskaper. Allerede når fosteret er bare noen dager gammelt, lenge før organene er utviklet, velges noen få celler ut til å bli kjønnsceller. Neste generasjon blir altså planlagt nærmest før mor og far selv har begynt å utvikle seg! Det merkelige er at de første kjønnscellene finnes på plommesekken (vi har alle hatt en plommesekk), og derfra vandrer de målrettet til bakre bukvegg, der de ender i det som blir til eggstokk eller testikkel. I jentefosterets eggstokk deler disse ganske få innvandrende kjønnscellene seg, inntil det blir ca. to millioner av dem. Omtrent 500 000 av disse starter prosessen for å bli modne eggceller, men bare 400 blir til fullmodne egg som løsner ved eggløsning, ett egg hver måned. I guttefosterets testikler er det i fosterlivet ca. 600 000 forstadier til sædceller. Når en gutt når puberteten, har tallet økt til 120 millioner. I puberteten eksploderer dannelsen av ferdige sædceller. Om lag én milliard spermier produseres hver dag til mannen er godt opp i høy alder.
Genene bestemmer mye, men de er gode lyttere! Genene eller arvestoffet finnes i cellekjernen i alle celler i kroppen, også i kjønnscellene. På skolen lærte vi at arvestoffet kjemisk består av DNA-baser. Det er fire typer baser, og de er hektet til hverandre som perler i milelange kjeder. Vi ser for oss disse lange perlekjedene, der perlene har én av fire ulike
18
I mors liv
Sammenhengen mellom DNA, gener kromosomer Sammenhengen mellom DNA, gener ogogkromosomer Kromosom: DNA-kjeden rullet tett sammen
DNA To lange «perlekjeder» tvinnet i hverandre (dobbelheliksen). Fire typer «perler»: basene G, C, A og T. Flere hundre millioner baser i hvert kromosom.
Ett gen: En kort del av DNA-kjeden
Kromosomer (23 x 2) Cellekjernen
En sukkerart og fosfat holder basene sammen i kjede
T
A
A
T
G
C G
C
Celle
farger (egenskaper), tilsynelatende helt tilfeldig fordelt. To slike kjeder tvinner seg om hverandre i en dobbeltkjede som da blir til den kjente dobbelheliksen. Det er vanskelig å begripe helt, men få vitenskapelige oppdagelser har fått eller kommer til å få så store konsekvenser som oppdagelsen av dobbelheliksen. Den har gitt oss en helt ny innsikt i genene og deres virkemåte, og blant annet er alle gentester basert på denne innsikten. Hos hvert enkelt individ er rekkefølgen av de fire basene på de to kjedene unik. Ett enkelt gen utgjør et mindre område på kjeden og inneholder vanligvis noen tusen baser eller perler. Mennesket ser ut til å ha mellom 25 000 og 30 000 gener, det vil si at vårt arvestoff inneholder ca. 3 milliarder perler (baser) på hver av de to kjedene i dobbelheliksen. De tvinnede kjedene av DNA-baser kan pakkes tett sammen i det vi kaller kromosomer. Mengden av DNA er imidlertid så stor at pakkingen må fordeles på flere enkeltpakker. Hos mennesket finnes det 46 slike pakker av DNA-kjeder, og vi sier at mennesket har 46 kromosomer. Egentlig er det bare 23, for naturen har laget et dobbelt sett av DNA, så kromosomene finnes i to identiske par som vi nummererer fra 1 til 23. Det kan gå feil i pakke- og ryddeprosessen, for eksempel kan det noen ganger bli en
den aller første tiden i mors liv
19
pakke for mye i en celle. Ett eksempel på en slik feil ser vi ved Downs syndrom, der det vanligvis er blitt tre pakker i stedet for to av kromosompar nr. 21. Derfor kalles også Downs syndrom for Trisomy 21, som egentlig betyr «tre kropper på nr. 21». Genene bestemmer mye, men vi vet nå at de er underlagt streng styring. Alle gener er ikke aktive hele tiden; mange er i dvale, andre er «på call», mens noen er i full virksomhet. Dette er mulig fordi genene er «gode lyttere», det vil si at de har antenner for hva som skjer i omgivelsene, og modererer seg deretter. Dette skal vi komme tilbake til under gjennomgangen av fosterutviklingen. Der spiller styring av genene en helt sentral rolle, med en logistikk vi bare aner konturene av.
Kjønnscellene – ingen likner på dem Det som skiller kjønnscellene (både egg- og sædceller) fra alle andre celler, er at mengden av arvestoff i cellekjernen er halvert. Halveringen skjer ved at kromosomparene skiller lag (for alltid!) når egg- og sædcellene utvikler seg i eggstokken og testiklene. Hver kjønnscelle har derfor bare ett kromosom av hvert slag, altså bare 23 til sammen. Ved befruktningen smelter eggcellen og sædcellen sammen til én celle. Hadde kjønnscellene hatt dobbel mengde arvestoff, ville neste generasjon fått firedoblet mengde, og slik ville det fortsette. Det hadde ikke gått.
En ny og unik celle oppstår ved befruktningen Ved befruktningen treffer hvert av de 23 single kromosomene en ny partner. Når sædcellen smelter sammen med eggcellen, finner hvert kromosom sin rette partner, og den befruktede eggcellen er blitt en vanlig celle med 46 kromosomer. Nå er grunnlaget for et nytt liv lagt! Hos kvinner løsner det vanligvis ett egg hver måned, ca. to uker etter påbegynt menstruasjon. Egget fanges straks opp av den anemoneliknende egglederen. Der omgis eggcellen av næringsrik væske i påvente av at noe skal skje. Egget overlever bare et døgn eller så hvis det ikke blir befruktet. Etter samleie vil sædcellen bokstavelig talt svømme fra vagina, gjennom livmoren og inn i egglederen. Dette er et res tøffere enn Vasaloppet! Bare noen få av de millioner av sædceller som startet turen, kom-
20
I mors liv
I mors liv
21
mer frem. Blant de få som når bort til egget, er det bare en eneste sædcelle som trenger inn i eggcellen og smelter sammen med den. Grunnen er følgende: Alle sædceller har en «nøkkel» på snuten, og på eggcellens overflate finnes en rekke tilsvarende «nøkkelhull». Den sædcellen som får puttet nøkkelen i et hull, på brøkdelen av et sekund før de andre, går av med seieren. Da stenges alle andre nøkkelhull umiddelbart. Nå kan de 23 enkeltkromosomene fra sædcellen i ro og mak finne sine partnere blant de 23 inne i eggcellen, og sammen både planlegger og styrer de utviklingen av det nye individet. For, som nevnt, det er i kromosomene genene sitter, og til syvende og sist er det genene som sikrer rekkefølgen av, og ikke minst samspillet mellom, de millioner av enkelttrinn som nå skal forme et nytt menneske på bare noen uker. Det forunderlige er ikke at dette av og til kan gå galt, men at det nesten alltid er vellykket! Vi skal etter hvert se litt nærmere på dette. Det tar bare noen timer for kromosomene å finne sine partnere og legge øvrige ting på plass i den nye cellen. De 23 kromosomparene som oppstår nå, er helt nye par. Denne nye cellen har aldri før i historien hatt sin like, og vil heller aldri komme til å få det. Det gjør at det mennesket som nå skal utvikle seg, også er unikt.
Fra én celle til en celleklump i egglederen Hvordan er det mulig at én eneste celle kan bli til et individ som består av milliarder av celler, der hver enkelt celle har funnet sin plass, sin form og ikke minst tilegnet seg spesialferdigheter? Mange vil si: «Dette kan ikke være tilfeldig, her er det noe som styrer.» I løpet av de siste 10–20 årene har forskning på dette feltet gitt oss helt ny innsikt i hva som styrer utviklingen av et foster. Og selv om mange spørsmål fremdeles gjenstår, er én ting i alle fall sikkert – tilfeldig er ikke fosterets utvikling. Alt foregår etter en plan. Det er alminnelig enighet i fagmiljøene om at de helt grunnleggende prinsippene i de første fasene av utviklingen gjelder i det meste av dyrerekken, fra menneske til bananflue. Først noe senere i fosterutviklingen kommer forskjellene mellom de ulike artene frem. Videre ser vi at jo nærmere en dyreart står oss, jo senere i fosterlivet kommer forskjellene frem. For eksempel er fosteret hos en rhesusape og et menneske svært like til langt ut i svangerskapet. Det
22
I mors liv
er kanskje ikke så rart når vi vet at genene hos menneske og ape er 98–99 prosent like. Fra en enkel, rund, befruktet eggcelle dannes det altså høyst ulike celletyper med spesialferdigheter, alt fra en nervecelle som er så lang at den når fra ryggmargen til stortåa, til små immunceller som alltid er på vandring rundt i kroppen på jakt etter skadelige inntrengere, det være seg bakterier, virus, giftstoffer eller kreftceller. Utviklingen fra et befruktet egg til et helt individ er mulig fordi celler kan kommunisere med hverandre. Fra første stund «snakker» og «lytter» de til hverandre, gir beskjeder videre og husker hva som er avtalt. Et annet fremtredende trekk i utviklingen av et foster er at det er like mange celler som dør som de som overlever. Dette kalles for naturlig celledød (apotose). Noen celler ofrer seg for helheten. Cellene kommuniserer i hovedsak på to måter med hverandre og med omgivelsene for øvrig. Den ene måten kan sammenliknes med vanlig brev og postkasse. På cellens overflate finnes et stort antall ulike «postkasser» eller «nøkkelhull» (reseptorer), der hver enkelt bare tar imot «brev» eller «nøkler» av én bestemt type (se figuren på s. 17). Når et brev droppes i postkassen, får cellen straks varsel om det. Brevet blir lest, og cellen vil umiddelbart vurdere om den beskjeden som er gitt, skal følges. En celle kan få hundre- til tusenvis av slike meldinger hver dag. Eksempelvis kan cellen bli bedt om å dele seg, eller den kan få beskjed om å bevege seg forbi nabocellene på høyre side. Brevene er i virkeligheten hormoner (for eksempel insulin), vekstfaktorer (for eksempel insulin-liknende vekstfaktorer), næringsstoffer (vitaminer, flerumettede fettsyrer), betennelsesfaktorer (for eksempel cytokiner), stoffer som formidler kontakt mellom nerveceller (transmittorsubstanser som acetylcholin eller glutamat) og så videre. Den andre måten cellen kommuniserer på, er at den strekker ut en rekke «armer» med «hender» som føler seg frem i omgivelsene. Disse hendene tar ikke fatt i hva som helst, men fester grepet først når de finner noe som hånden og fingrene passer til. Det cellen har grepet fatt i, kan være nabocellen eller rett og slett «buskas» mellom seg og naboen (som mellom husene i en by finnes det alltid ulik mengde buskas mellom celler). Deretter gis det beskjed gjennom armen til cellen om hva som er funnet. Meldingene kan for eksempel være at cellen bes om å slippe ut enzymer
den aller første tiden i mors liv
23
som kan rydde vei i buskaset, eller at den skal begynne å bevege seg litt fremover mot nabocellene. Når den er kommet frem, kan den for eksempel få beskjed om å begynne å strekke seg ut og bli avlang. Alt dette begynner allerede de første dagene i fosterutviklingen, og det fortsetter helt til fødselen – ja, egentlig livet ut! – raskt, presist og avstemt. Men hvordan styres dette, hvordan kan det hele bli så velordnet? Her kommer genene tungt inn. Gener blir ofte fremstilt som en slags diktatorer som bestemmer alt. Det er feil. Som nevnt består genene av DNA, som kan sammenliknes med lange perlekjeder med millioner av perler (baser) med fire ulike farger (egenskaper). Hvert gen har noen tusen baser i en helt bestemt rekkefølge som skiller det fra alle andre gener. Genet har én hovedoppgave, og det er å bruke de kodene som bestemmes av basenes unike rekkefølge til å lage et tilsvarende unikt protein som bare dette genet kan lage. Et protein består også av lange kjeder, men her er de enkelte leddene aminosyrer. Hvert protein har altså sitt modergen og kan betraktes som genets unike avkom. Selv om det gjerne er genene som får oppmerksomheten, er det disse proteinene som er de faktiske aktørene. Et eksempel på et protein tidlig i fosterutviklingen er graviditetshormonet HCG, som er det hormonet som slår ut på en vanlig graviditetstest. Genet til dette proteinet er aktivt i fosteranlegget så snart det har festet seg i livmorslimhinnen, slik at HCG straks blir produsert. HCG går derfra over i mors blod for å stimulere hennes eggstokker til å fortsette å produsere hormonet progesteron, slik at det ikke inntrer en abort. Litt av HCG havner i mors urin, noe som gjør at det kan brukes som graviditetstest. Men de fleste proteinene forblir inne i fosteranlegget for å være med på å styre fosterutviklingen, og det er tusenvis av dem. Som nevnt ovenfor er ikke alle genene aktive hele tiden. Hele grunnlaget for fosterutviklingen er at gener slås av og på avhengig av hvilke oppgaver de ulike cellene til enhver tid skal utføre. Genene må derfor være gode lyttere, og hvert gen har rundt seg flere sett av baser som er sensorer for situasjonen i cellen. Hele familier av proteiner har som eneste oppgave å gi genene beskjed om situasjonen gjennom disse sensorene, slik at genene stopper, senker eller øker aktiviteten. Andre proteinfamilier har til oppgave å melde fra i form av brev og nøkler til andre celler, slik som nevnt ovenfor. Disse slippes derfor ut av cellen for å gå til andre celler, der de hekter seg på reseptorer (postkasser eller nøkkelhull) på overfla-
I mors liv
ten. En egen gruppe av proteiner er enzymene. Disse spesialarbeiderne er overalt. Noen bryter ned næringsstoffer som glukose og danner energi (ATP) ved hjelp av oksygen, noen bygger opp proteiner og andre cellekomponenter, mens andre enzymer går ut av cellen for å rydde i buskaset i omgivelsene. Når morkaken fester seg og vokser inn i livmorveggen, er det nettopp slike buskas-enzymer som er i virksomhet. Straks den befruktede eggcellen har fått de nye kromosomparene (genene) og andre komponenter på plass, settes hele dette maskineriet av gener og proteiner i gang. Den befruktede eggcellen begynner med å doble arvematerialet (DNA), og en rekke andre komponenter settes i beredskap. Dette er imidlertid mer enn et maskineri, for i et maskineri er de enkelte komponentene plassert på et bestemt sted og forblir der. I en celle byttes komponenter ut hele tiden, de flyttes til et annet sted, og de har ulike oppgaver avhengig av situasjonen. En avansert datamaskin blir en statisk konstruksjon sammenliknet med en celle. Omkring 20 timer etter befruktningen gis en overordnet beskjed: Den befruktede eggcellen skal dele seg for å bli to celler. Denne første celledelingen tar bare noen timer, og det doble arvematerialet fordeles på de to nye cellene. Fosterutviklingen er startet! Dagene fra befruktning til blastocysten fester seg Dagene fra befruktningen til blastocysten fester seg Eggleder
30 timer To celler
3 dager 4 dager 4,5–5 dager Blastocyst (ca. 110 celler) Befruktning 12–24 timer
Eggstokk
5,5–6 dager Egget (blastocysten) har festet seg
Løsnet egg
Blastocyst Ytre cellemasse: blir til morkake
Livmorslimhinnen Indre cellemasse: blir til foster
den aller første tiden i mors liv
25