I hverandres verden
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 1
25.06.2021 09:25
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 2
25.06.2021 09:25
Penelope Lea i samarbeid med Synne Lea
I hverandres verden 11 samtaler om klima, natur, aktivisme, politikk og menneskerettigheter.
Illustrert av
Kristian Hammerstad
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 3
25.06.2021 09:25
4
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 4
25.06.2021 09:25
Penelope Lea ble valgt inn i styret i Miljøagentene i Oslo da hun var 11 år. Senere har hun også ledet Barnas Klimapanel. Penelope har i en årrekke arbeidet både med nasjonale og internasjonale organisasjoner. I 2018 vant hun Frivillighetsprisen som yngste vinner noensinne. I 2019 ble hun den første miljøaktivisten som er valgt som ambassadør i Unicefsystemet. Synne Lea debuterte med diktsamlingen Alt er noe annet i 2003 og har siden skrevet lyrikk og barnebøker. Hun har arbeidet ved Norsk barne bokinstitutts forfatterutdanning, og bøkene hennes er oversatt og solgt til en rekke land.
5
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 5
25.06.2021 09:25
Innhold
innledning:
I hverandres verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Mer enn vi tror er mulig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 christiana figueres: «Mer enn noe handler det om holdninger.»
Å ville verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 bjørn hallvard samset: «Vi har alle lov og rett til egne meninger, men ikke egne fakta.»
Å ville hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 jerónimo zarco: «Alt har fått flere detaljer og nyanser.»
Moralsk mot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 kumi naidoo: «Det er mye kjærlighet i å bekjempe undertrykkelse.»
Barnerettighetskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 kirsten sandberg: «En plikt myndighetene har.»
Nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 alexandria villaseñor: «Det ett land gjør, kan påvirke barn i hele verden.»
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 6
25.06.2021 09:25
Å være en del av noe viktig, vakkert og vanskelig . . . . 103 kelsey juliana: «Hvis vi nekter å ta fordommer med oss.»
Å velge historier, men ikke historien? . . . . . . . . . . . . . . . . 117 david boyd: «Det er en grunnleggende menneskerett å leve under trygge klimatiske forhold.»
Ingen framtid uten fortid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 ronald jumeau: «Hvis vi våger å gjøre det personlig, vil vi handle raskere.»
Vet vi hva vi mister når vi mister det? . . . . . . . . . . . . . . . . 145 dag hessen: «Alt liv har rett til å leve.»
Innenfor og utenfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 gro harlem brundtland: «Alt henger sammen med alt.» avslutning:
Stemmeseddel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 7
25.06.2021 09:25
8
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 8
25.06.2021 09:25
I hverandres verden
Jeg begynte å arbeide med denne boken i september 2019, og jeg gjorde det fordi jeg var glad. Menneskene jeg møtte, tankene de delte med meg og følelsen jeg fikk av å få se verden gjennom deres erfaringer og drømmer, ga meg krefter og besluttsomhet, en fin og tydelig utålmodighet, og en sterk glede jeg ville dele og gi videre. I over åtte år nå har jeg fått møte fantastiske mennesker gjennom arbeidet mitt. Det er noe av det aller fineste jeg vet om. Jeg har fått snakke med politikere, statsministre, organsiasjoner og næringsliv. Jeg har reist på klimatoppmøter og seminarer og snakket med pressen. Jeg har møtt barn fra andre deler av verden og lyttet til hvordan de opplever klimaendringer. Jeg har lest hundrevis av innspill fra barn i hele Norge som sendes Barnas Klimapanel hvert år. Jeg har vært med på å skrive rapporter om innspillene og delt dem med så mange som mulig, både i Norge og i resten av verden. Jeg har laget intervjuserier og skrevet avisinnlegg. Jeg har plukket søppel og åpnet utstillinger, stått på stand, holdt appeller, demonstrert, rekruttert, sittet i utvalg og arrangert innsamlinger. Jeg har bidratt i serier og deltatt i dokumentarfilm. Jeg har støttet klimasøksmål og andre ungdomsorganisa sjoner fra ulike steder i verden, i deres arbeid. Jeg har streiket og jeg kom mer til å streike igjen. Jeg er en del av Natur og Ungdom, og medlem av Press, Changemaker og Miljøagentene. Jeg er også Unicef-ambassadør.
9
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 9
25.06.2021 09:25
I denne boken finner du elleve intervjuer med internasjonale og nasjonale frontfigurer innenfor politikk, klima-, natur- og menneskerettighetsarbeid. I intervjuene har jeg forsøkt å formidle litt av erfaringen og kunnskapen disse menneskene har. Jeg har også prøvd å finne ut hvordan kunnskapen påvirker dem, hva den gjør med måten de ser seg selv på, arbeidet sitt og verden rundt seg. Jeg får ofte spørsmål om jeg har håp. Spørsmålet kommer alltid nesten alltid i slutten av en samtale, en debatt eller et intervju. Litt som en avslutning, eller som å bli avbrutt. Ofte opplever jeg at det kommer med en forventning om at jeg skal gi et svar som kan avrunde samtalen på en oppløftende måte. Et svar som vil gjøre det mulig å legge de skremmende faktaene om klima- og naturkrisen til side en stund, og kanskje til og med fortsette som før. Jeg har aldri følt at håp, i alle fall ikke mitt håp, er viktig eller relevant. Og om jeg har håp eller ikke, er sjelden noe jeg tenker på når jeg arbeider. Som oftest har jeg derfor svart at jeg velger å ha håp. For valg er viktig for meg. Det siste året har jeg likevel tenkt på håp på en annen måte enn før. Jeg har kjent at jeg trenger håp, kanskje mer enn jeg var klar over. Aldri for å avslutte samtalen. Aldri for å gå tilbake til å leve som før. Aldri for å slippe å forholde meg til forskning og forandring. Jeg trenger håp nettopp for å fortsette arbeidet. Jeg trenger et håp som virker. Et håp som er utholdende, effektivt, relevant og handlingskraftig. Under pandemien forsto jeg at det er arbeidet jeg får gjøre, og mennes kene jeg får møte, som gir meg et slikt handlekraftig håp. Det var likevel en periode under pandemien der jeg ga opp arbeidet med boken. Jeg fikk ikke til å skrive den ved siden av skole og annet arbeid. Men jeg klarte ikke å slutte å tenke på menneskene jeg ville ha med i den, 10
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 10
25.06.2021 09:25
jeg klarte ikke slutte å savne både dem, tankene deres og håpet de ga meg. En kveld, etter uker med hjemmeskole, tok jeg fram lydfilen til et av intervjuene igjen, bare fordi jeg trengte å løftes litt. Den kvelden bestemte jeg meg for å ikke gi opp boken likevel. I stedet spurte jeg moren min om hun kunne hjelpe meg. Denne boken har moren min, Synne Lea, og jeg skrevet sammen. Vi håper begge at du vil finne noe i disse samtalene som gjør deg utålmodig, og vi håper at vi kan dele utålmodigheten, føle den også på vegne av andre, for vi er i hverandres verden. Hilsen Penelope Oslo 18.mai 2021
11
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 11
25.06.2021 09:25
12
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 12
25.06.2021 09:25
Om Parisavtalen:
Parisavtalen er en av de viktigste internasjonale avtalene om klimatiltak vi har. Den ble inngått i 2015 under klimatoppmøtet i Paris (COP21) og signert av 175 land, blant annet Norge, under en offisiell seremoni i 2016. Avtalen skal sørge for at vi reduserer klimagassutslippene våre og dermed minsker klimaendringer, og at vi ikke overstiger en temperaturstigning på 2 grader – aller helst ikke mer enn 1,5. Målene og tiltakene i Parisavtalen baserer seg blant annet på hovedrapportene til FNs klimapanel (IPCC). Verdens klimapolitikk skal ta utgangspunkt i Parisavtalen, men samtidig er det opp til hvert enkelt land å avgjøre hva de skal bidra med. Alle for pliktelser som skrives inn i Parisavtalen, skal det være enighet om. Fram til nå har det vært umulig å komme til enighet om store nok endringer til å nå målene. Gjennom Parisavtalen er det bestemt at alle land skal høyne sine klimamål hvert femte år, men første gang dette skulle skje, på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) i 2020, ble møtet avlyst på grunn av korona-pande mien. Neste møte skal etter planen avholdes i november 2021.
13
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 13
25.06.2021 09:25
christiana figueres
«Det mest underkommuniserte aspektet ved klimakrisen, er frykt» christiana figueres
14
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 14
25.06.2021 09:25
christiana figueres
Mer enn vi tror er mulig
Da det ble enighet om Parisavtalen under klimatoppmøtet i Paris i 2015, var det første gang verden klarte å enes om en større klimaavtale. Jeg hadde nettopp fylt 11 år. Jeg så bilder i nyhetene av jublende og dansende mennesker, både inne i forhandlingsrommene, i møterommene rundt og i gatene utenfor. Jeg så Christiana Figueres, som ledet forhandlin gene i Paris, holde andre ledere i hendene og sammen løfte dem høyt. Jeg hadde jobbet med klima- og miljøspørsmål i snart tre år, men jeg hadde aldri vært på et klimatoppmøte. Vennen min, Gina, som er litt eldre enn meg, var i Paris under møtet. Da hun kom hjem, fortalte hun meg alt hun kunne om turen. Vi satt med føttene trukket opp under oss i sengen hennes mens hun snakket om menneskene hun hadde møtt og markerin gene hun hadde deltatt på. Der og da bestemte jeg meg for at jeg også en gang skulle delta på et klimatoppmøte. Gina tok noe med til meg fra Paris. Et silkebånd. Hun tok det fra et tre på utsiden av konferansehallene. Hundrevis av mennesker hadde skrevet setninger med håp, forpliktelser og frykt på silkebånd og knyttet dem fast til greinene på treet. På den ene siden står det skrevet: «I NEVER lose the energy to fight for a better world.» På den andre siden står det: «Every day counts»
15
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 15
25.06.2021 09:25
christiana figueres Første gang jeg møtte Christiana Figueres var på en konferanse arrangert av Nobels Fredssenter. Konferansen handlet om hvordan klimaendringer påvirker og forsterker kriger og konflikter. Før arrangementet startet, var jeg litt nervøs. Jeg var akkurat ferdig med lydprøvene. Jeg hadde fått det samme spørsmålet jeg alltid får, om jeg kan sjekke lyden i mikrofonen ved å holde litt av innlegget mitt. Jeg liker ikke at noen hører det jeg vil si før jeg står på scenen og skal snakke. Likevel sa jeg ja da de spurte. Jeg leste starten på talen min, før jeg gikk ned fra scenen igjen. Så kom Christiana Figueres. Hun skulle ha lydprøve, hun også. Hun gikk opp på scenen og fikk det samme spørsmålet som meg. Hun tok mikrofonen og sa: «Til frokost i dag spiste jeg et stykke brød med gulost og litt frukt, det var veldig fint, det, trenger jeg å si mer?» Nå gjør jeg også det når jeg skal ha lydprøver. Flere ganger underveis på seminaret, både på scenen og bak scenen, begynte Figueres å gråte. Oftest opplever jeg å måtte «kjempe» for å få fram den frykten mange unge føler. Men Figueres gråt. Hun viste helt tydelig at hun forsto redselen, frustrasjonen og sorgen. Hun delte den. Figueres deler smerten, men bruker den til å arbeide. Det er mitt mål også. Å være ærlig og åpen om følelsene mine, og hva det gjør med meg, men bruke det for å skape samhold, skape handling. Etter tre lange dager med seminarer og arbeid fikk hun hele salen til å danse sammen. Mange lo, mens andre gråt. Det er viktig, tror jeg, å gjøre noe sammen, danse, dele en opplevelse. Det skaper tillit og nærhet, og kanskje nettopp derfor kan det også skape samarbeid. Jeg har silkebåndet jeg fikk av Gina ennå. Og ofte har jeg det med meg. Jeg liker å kjenne det når jeg stikker hånden i lomma. Hver gang jeg holder det, tenker jeg på hvor mange som vet hva som skjer med verdens klima og natur, og som arbeider for å ta vare på vår felles framtid. Jeg tenker på alle som står utenfor hallene og rommene der beslutningene tas. Jeg tenker på 16
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 16
25.06.2021 09:25
christiana figueres hvem som har skrevet på akkurat det silkebåndet jeg så ofte har i lomma. Et menneske, et sted i verden, gammel eller ung. Jeg vet at jeg deler noe med det mennesket. Og jeg vet at hvis vi står sammen, kan vi klare mer enn vi tror er mulig. Christiana Figueres klarte det nesten ingen, selv ikke hun selv, trodde var mulig. Hun tok over etter at forhandlingene brøt sammen under kli matoppmøtet i København i 2009. Mange var slitne og skuffet og motløse da. Under Figueres’ ledelse klarte de likevel å arbeide videre, hente krefter og se framover, forsøke igjen.
karen christiana figueres olsen har vokst opp og bor i Costa Rica. Hun er diplomat, og var sjef for FNs klima konvensjon, UNFCCC, fra 2011–2016. Hun blir kalt Parisavtalens mor, fordi hun ledet forhandlingene som førte til avtalen. Christiana Figueres er grunnlegger av Global Optimism og nestleder i Global Covenant of Mayors for Climate and Energy, ClimateWorks-styremedlem, Verdensbankens klima leder, Senior Fellow for Conservation International og medlem av Economic Council for Rockefeller Foundation Economic Council on Planetary Health. Da hun var liten, var pappaen hennes, José Figueres Ferrer, president i Costa Rica.
17
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 17
25.06.2021 09:25
christiana figueres
18
Materie_IHverandresVerden_3k.indd 18
25.06.2021 09:25