Forord
«Furiererogsåkvinner»,saAastaHansteenisintid.Oghunburde vitehvahunsnakkerom.Somenavdestørstekvinnesaksforkjemperne sentpå1800-tallet,varhunsmerteligklaroveratmanikkeoppnårreell forandringvedåværemedgjørligogføyelig.Nei,manmåttehaspisse albuer.Settidetperspektivetbliraltkvinnerharoppnåddienverdendominertavmenn,såuendeligmyemerimponerende.MenAasta Hansteenogdeandrekvinnesaksforkjempernestårpå«riktig»sideav historien.Vihyllerdemforderesbetydningsfullebidragtilåfremme likestilling,menneskerettigheterogdemokratiskeprinsipper.Menhva medkvinnenesomgikkibresjenforregimer,bevegelserogideologier på«feil»sideavhistorien?Erderesbidragtilkvinnesakenheltutenhistoriskverdi,fordidehandletpåvegneavhensynsløseideologieristedet foridetgodestjeneste?
Enkelteblirnokoverrasketoveratkvinnerkanværelikenådeløse oggrusommesommenn.Deteringentingikvinnersbiologiskenatur somtilsieratdeermindrekapableellertilbøyeligetilondskap.Derfor erdetenselvfølgeatdetfinneskvinneligeaktørerinnenforbådenazistiske,kommunistiske,fascistiskeogislamistiskeregimer,bevegelserog ideologier.Noenkvinnerhaddedessutenledenderollerinoenavverdenshistoriensmestbrutaleregimer.
Påtrossavdetteblirkvinnergjerneoversettihistoriebøkene.Kanskjefordihistorienoftestharblittskrevetavmenn.Menselvomman oppgjennomhistorienharansettkvinnersommindreviktigeihistorieutviklingen,erdetnoenhistoriskekvinnersomrettogslettharvært
vanskeligåoverse,somforeksempelMarieCurie,RosaParksogMor Teresa–forånevnenoen.Kvinneneduvilblikjentmedidenneboken ervanskeligereåhylle,menburdeikkebliforvisttilhistoriensglemsel avdengrunn.Mangeavdemkanvisetilbemerkelsesverdigsuksessiå nåsinemål,selvomgrusomheteneutførtavregimeneellerbevegelsene destøttet,naturlignokoverskyggerdette.
Dettebokprosjektetforsøkerpåingenmåteåforsvaredissekvinnene oghandlingenederes,menhelleråbelysekvinnersdeltakelseitotalitærebevegelser.Historienharskjøvetdissekvinnenetilside,ogikke ansettdemsommedaktører–noedeiallerhøyestegradvar.
Menførvigårigang,erdetpåsinplassåforklarehvavimenermed totalitærebevegelserogregimer.
Ikjølvannetavdenførsteverdenskrigsåverdenutviklingenavnye politiskeforestillinger,pregetavsværtekstremeideer.Denyeideologiene somvoksteframidenneperiodeneriettertidenblittomtaltsom«totalitære»,ogomfatternazismen,kommunismen,islamismenogfascismen.
Deterblittlansertenrekkedefinisjonerpåtotalitarismeiårenes løp.Begrepeteromdiskutert,ogulikeforskerevektleggerforskjellige kjennetegnvedtotalitæresystemer.Dennebokentarutgangspunkti historikerenØysteinSørensensdefinisjonavtotalitæreideologier,som hanfremleggeri Drømmenomdetfullkomnesamfunn (Aschehoug, 2010).Sørensensdefinisjonbeståravåttepunkter:
1.Totalitærebevegelser–sombærereavtotalitæreideologier –meneråhafunnetenoppskriftpådetfullkomnesamfunn.
2.Deforkasterdeteksisterendesamfunnaggressivtogtotalt.Dette gjelderiprinsippetalletypereksisterendesamfunn,menav historiskeogandregrunnererdominerendeliberal-demokratiske samfunniVestenspesieltutsatt.
3.Deerrevolusjonære–devilhaetrent,revolusjonærtbruddmed detbestående.
4.Deergrunnleggendeoverbevistomatdeharrett,atdehar funnetdenenestesannheten.Totalitærebevegelserogideologierer prinsipieltogkonsekventantipluralistiske.
5.Deoppfatterikkepolitikkogpolitiskeideersomnoesomangåren avgrensetdelavmenneskelivetogsamfunnet.Detarkonsekvensen avatalthengersammenmedalt.Deresideerharambisjonerom åværemerellermindrealtomfattende.Deharløsningerpåalle typerproblemer,ogdevilstyreogkontrollereallefasetterav menneskenesliv.
6.Innsikteniideologiener,idetminsteientidligfase,forbeholdten utvalgtelite.Ifølgedenneelitenleverdeflestemenneskerienfalsk forestillingsverden.Deskjønnerikkehvordanverdenegentliger skruddsammen.
7.Demeneråharetttilåtaibrukallevirkemidlerforånåsinemål. Omnødvendigoghensiktsmessigvoldogterror.Måletersåstort, såoverordnetaltannet,atdetikkekanværenoenmoralskeeller ideologiskesperrerforhvaslagsvirkemidlersomerlegitimeforå nådet.
8.Altogallesomståriveienformålet,eråbetraktesomfiender. Detdreiersegomtilhengereav,ogdesomnytergodtav,det beståendesamfunn.Mendetdreiersegogsåomtilhengereav andre–rivaliserende–totalitæreideer.
Detotalitæreideologieneeristorgradblittensbetydendemedondskapoglidelse,ogforbindesoftemedbegrepsomfolkemord,politisk undertrykkelseogfanatisme.Alledetotalitæreideologieneblefrontet avsterkemannligelederskikkelsersomAdolfHitler,BenitoMussolini, JosefStalinogenhåndfullislamistiskeledere.Dettekanikkekalleshistoriskunormalt,mendetsomkanoverraskemange,erhvorbetydelig kvinnersbidragogsåharværtidissebevegelsene.
Kvinneneviomtaleridenneboken,varalleoverbevistaventotalitær ideologi.Trossatideologieneerganskeulike,vildennebokenviseat dissekvinnenedelerflerelikhetstrekk.Kvinnerharistorgradglimret medsittfraværitidligerelitteraturomdettotalitære.Denskjeveframstillingenhåperviåretteoppmeddenneboken.
idetondestjeneste
Bokenbegynnertidligpå1900-talletogfølgerutviklingentildetotalitæreideologienegjennometårhundrepregetavkriger,storeideerog radikalomveltning,heltfremtilsluttenavårhundret,dersporeneetter altdettefortsattmerkes.
Oppvekst
DetvarenmørkogstormfullaftendaAleksandraDomontovitsjkom tilverden.Trossatkalenderenviste31.mars,rastedetensnøstorm utenforfamiliehjemmetiSt.Petersburg.Enavjordmødrenespåddeat uværetvarettegnpåatdenlillejentavillefåetstormfulltliv.Hun skullevisesegåfårett.Dennoedystrestemningenskullederimotikke varelenge.DaprestenkomforådøpeAleksandradagenetter,hadde handetsågøyathandrakksegfullogtokfeilavbarnetskjønn.De neste36årenevarAleksandradermedoffisieltoppførtsomAleksander. Åretvar1872.IRusslandvartsareneneveldighersker,selvom imperietsfundamenthaddebegyntåslåsprekker.Industrialiseringen ogrevolusjonærestrømningervariferdmedåendresamfunnet–og ikkenødvendigvisbaretildetbedre.Aleksandrasfamiliebefantsegpå mangemåtermedenfotihverleir.Aleksandravarfødtinniaristokratiet,hvorfarenvargeneralitsarenshær,ogmorenstammetfraenvelstående,finskslekt.Samtidigvarforeldreneogsåveldigliberale–noe somkanskjevarspesielttydeligidereskjærlighetshistorie.Morenvar nemligalleredegiftdahunmøtteAleksandrasfar,MikhailDomontovitsj.Totingvaruhørtblantrussiskeadeligepådennetiden:Skilsmisserogkjærlighetsbaserteekteskap.Aleksandrasmorgjordesegskyldig idembegge.HunskiltesegogflyttetinnhosDomontovitsj.Aleksandra vardereskjærlighetsbarn.
«Barndommenminvarsværtlykkelig»,skrevAleksandraimemoarenesine.Aleksandra,ellerSjura,somhunblekaltifamilien,varalles kjæledegge.Hunhaddeetgodtforholdtilsinesøskenogvarhøytelsket avbeggeforeldrene–selvommorentidvisførteensværtstrengdisiplin mothenne.
DaAleksandravarseksår,blefarenutnevnttilkansellisjefvedden russiskeadministrasjoneniBulgaria.I1878flyttethelefamilienderfor tildenbulgarskehovedstadenSofia,hvorfarenarbeidetmedåformulerelandetsnyestatsforfatning.Bulgariabefantsegdaienovergangsfase,nyligfrigjortfraDetosmanskeriketogiferdmedåbyggeopp
sinførstemodernestat.Aleksandrashalvsøstre,somvarnoenåreldre ennhenne,varopptattmedåblikurtisertavrussiskeoffiserer–mens yngstejentavarmeropptattavsinenyelekekamerater.DetvariSofia hunmøttesinlivslangevennZoja.LivetiSofiavaretspennendeeventyr forhelefamilien,menalleredei1879blefarenkalttilbaketilRussland. Tsarenvarmisfornøydmeddenliberaleforfatningenhanhaddeutarbeidet,dadenfremmetideenomatdetbulgarskefolkskullefåstyre segselv.SelvstendighetvarpåingenmåtehvatsarAleksanderIIhadde itankenefordetbulgarskefolk,mestavaltfordihanvarbekymret foratdeliberaleholdningeneistatsforfatningenkunnesmitteovertil Russland.Helefamilienfaltiunåde,bleutstøttfradetgodeselskap, oggikkensværtutryggframtidimøtedadereturnertetilSt.Petersburg.
Overraskendenokfordenlillefamilien,gikklivetpåmangemåter sinvantegang.Tsarenssinnefikkingenmerkbarefølger–utoverat Aleksandrasfarbleendameroverbevistomsineliberaleideer.Huset deresiSt.Petersburgbleetsamlingspunktforfarensliberalevenner,og selvomAleksandrablejagetutnårdevoksneskullediskuterepolitikk, lyttethunofteveddøren.
Hunfikkmedandreordpolitiskopposisjonogenkritiskinnstilling tiltsarennærmestinnmedmorsmelken.Aleksandravartidligopprørt overdestoreklasseforskjellenesomvarsåtydeligeidetrussiskesamfunnet.Morenførtekanskjeenstrengdisiplin,menhunnektetaldri Sjuraålekemedfattigebarnelleråtilbringetidmedtjenerskapet,slik andreadeligeforeldreoftegjorde.Detvarhelleringenbøkeridetstore bibliotekethunikkefikklovålese.Vitebegjæretfikkderimotikke utløpinoenskolegang,damorenvarreddforatAleksandravillebli påvirketavdefarligerevolusjonærekreftenesomoftevaråfinneved landetsskoler–hunmentenemligatSjuravaretspesieltlettpåvirkelig barn.MenAleksandramottoknoenprivattimerispråk,oghunvokste oppietflerspråklighjem.Søstrenesnakketfransktilhenne,barnepiken engelsk,hunsnakketfinskmedmorensfamilie,ogdessutenlærtehun tysk.
Aleksandraskullesenereilivetbeskriveungdomstidensinsom
ganskedeprimerende.Detvardadetvirkeligbletydeligforhenneat overklasselivethunlevde,kunvarforbeholdtdefåisamfunnet:«Jeg opplevdedenstoremotsetningidetfaktumatjegblegittalt,mens myeblenektetandrebarn.»Hunskulleogsåopplevedepresjonikjærlighetslivet.DahunvarfemtenmøttehunnittenårgamleVanya,og debleforelsket.Detungeparetmøttesihemmelighetogskrevlange kjærlighetsbrevtilhverandre.Selvomhunvardyptforelsketiham, menteVanyaselvhanvarhenneuverdig.Underetavdehemmelige møtenederes,deltedeetspesieltlidenskapeligkyss.Dagenetterfikk AleksandrabeskjedomatVanyahaddeskuttseg.Hanetterlotetselvmordsbrevtilhenne,hvorhanskrev:«Nårdufårdettebreveterjeg ikkelengerilive.Detsomskjeddeidagviserhvilkenavskyeligusling jeger,oghvorliteselvkontrolljeghar.Værlykkelig,engelenmin,og glemmegaldri.Farvelforalltid.»
VanyasselvmordsjokkertedenungeAleksandra,ogforeldrenehennessådetnødvendigåtahennemedtildetfinskelandstedetderesi Kuusaforåkommeseg.Aleksandrabruktelangtidpååkommeseg oversjokket,ogskullehellerikkefåmyetidtilåsørge.HunvarnågammelnoktilåtreinniselskapslivetiSt.Petersburg.Familienvartilbake ivarmen,ogblestadiginviterttiltsarensvinterpalass.Aleksandravar envakkerungkvinne,ogvedtsarenshoffventetdetmangefriere.Men ingenavdemskulleinteresserehenne.
Dahunvar19årblehunmedfarenpåenforretningsturtilGeorgia,hvorhunmøttedenungeingeniørstudentenVladimirKollontaj. Hunblehodestupsforelsketidensnillemannensomfikkhennetilå le–menforeldrenevarikkelikebegeistret.DementeKollontajvaren spesieltdårligmatch,sidenhanvarfattigogikkepåAleksandrasintellektuellenivå.DevarbekymretforatKollontajkunønsketågifteseg tilrikdom.Farenforsøkteåovertalehennetilågiftesegmedeneldre general,mendableAleksandrarasende.Hvordanvågetfarenåkomme medetsliktforslag?Hanvisstejoathunhatettsarenoghelehanshoff –ogdessutenvargeneralenengammelmann.Hunutbrøttilfarensin athunvillegiftesegmedensomvarjevnaldrende,omhanvarfattig ellereispilteingenrolleforhenne.Ogdaforeldrenestrittetimot,ble
AleksandrabaremeroppsattpåatdetvarVladimirhunskullegifteseg med.
Etterhvertbegynteforeldreneåfrykteatdatterenvillerømmesinvei medKollontaj,ogbestemtesegforåtamedAleksandrapåeneuropareise,slikungekvinnergjordepådentidenforåfådannelseogikke minstforåfinnesegenektemann.Dagenetterhunfylte20årdroAleksandraogforeldrenetilBerlin.DetteførtehennekanskjevekkfraVladimir,menlitevissteforeldreneatdatterenskullebliintrodusertforto heltandremenn:KarlMarxogFriedrichEngels.
IBerlinfantAleksandranemligveieninnienbokhandel,ogkomtilfeldigvisover Detkommunistiskemanifest. Lesingenvarsåpassinspirerendeathunstraksfantuthvordettyskesosialdemokratiskepartiet pleideåmøtesiBerlin,ogsneksegutforådeltapåmøtenederes.Da familiensenerebesøkteParis,sørgethunforatførsteutfluktblelagttil nærmestebokhandel,foråfinnebøkeravfranskesosialister.Gjennom verkenetilMarx,EngelsogandreeuropeiskesosialisterbleAleksandra introdusertfortankenometklasseløstsamfunn.Imarxismenlådet dessutenenkritikkavpatriarkatetsomnokappellertesterkttilenung kvinne.Aleksandraskulleblistadigmeroverbevistomatdetkunvar ietklasseløstsamfunnkvinnenvirkeligkunneoppnåfrihet.Detteeri storgradentotalitærtankegang:forestillingenomathunhaddefunnet oppskriftenpådetfullkomnesamfunnet,ogatfrihetkunkunnespringe utavénbestemtmodell.Desomikkeønsketetklasseløstsamfunn,stod iveienforkvinnersfrigjøring,ogbleihennesøynefienderavdenne friheten.
OppholdetideeuropeiskestorbyenehaddeikkegjortAleksandra mindreoppsattpåågiftesegmedVladimir,slikforeldrenehaddehåpet. DadenlillefamilienreturnertetilSt.Petersburg,såforeldrenesegnødt tilåaksepteregiftermålet.NåvarVladimirKollontajdessutenferdig utdannetogansattsomfabrikkinspektør.Protesteneframorenvarte derimotheltinntilbryllupsdagen,hvorhunnektetåtapåsegsinfineste kjoleogskalhauttalt:«Detteerikkeenstordag.Deterbareensta jentungesdumhetogobsternasighet.»Hunadvartesvigersønnenomat hunvilledrepehamomhanlåmeddatterenhennespåbryllupsnatten,
menikkenokmeddet:Prestenhaddeogsåinnvendinger.Hannektet nemligiutgangspunktetåvieekteparet–daAleksandrafremdelesvar oppførtsomenmannvednavn«Aleksander»ikirkebøkene.
TrossdrapstruslerfraAleksandrasmorflyttetekteparetKollontaj inninærhetenavAleksandrasforeldre–omenninoemerbeskjedne kår.Aleksandramottoknoeøkonomiskstøtteavfaren,forVladimirs lønnalenegjordedempåingenmåterike.Morenhaddederimotsendt meddemhushjelpenAnnusjka,dahunmistenkteatAleksandraikke villemestrehusmorrollen.
DettokikkelangtidførAleksandrablegravid,ogi1894fødtehun sønnenMikael,somfikkkallenavnetMisha.Aleksandraelsketsønnen sinhøyt,menlivetsomhusmorpassethennedårlig.Senereskrevhun: «Morsrollenvaraldrikjernenavmineksistens.Jegelsketdenlilleguttenminogoppdrohammedstoromsorg,menetbarnklarteikkeå gjørebåndeneiekteskapettettere.Selvomjegfremdeleselsketektemannenmin,kjentesdetskjermedelivetsomkoneoghusmorsomet fengsel.»Aleksandrafølteathunhaddeenstørreoppgaveilivet.
Vladimirhaddenokhåpetatkonaskulleslutteåengasjeresegpolitisknårhunblemor.Aleksandrapåsinsidehaddehåpetatektemannen skulleblimerliberal.Selvomdeelskethverandre,blederespolitiske forskjellerstadigmermerkbareiforholdet.Idenneperiodenbegynte ogsåSjuraåundervisevedsøndagsskoleneforfabrikkarbeiderneiSt. Petersburg.Mendetvarikkelærergjerningensomtrakkhennetildenne stillingen,søndagsskolenevarnemligfyltmedrevolusjonære.Aleksandrahåpetåkommeikontaktmeddenillegalerevolusjonærebevegelsenher.OffisieltforelesteAleksandraomgeografi,menhunpasset pååsnikeinnnoensetningeromRusslandssosialeutfordringerogså. Ogetterhvertkomhunikontaktmedderevolusjonære.
DetvarElenaStasovasomtokAleksandramedpåsittførsteillegale møte.Stasovavaretframtredendemedlemavmarxistbevegelsen,men dethemmeligemøtetvaretstortantiklimaksforAleksandra.Detminnethennemerometteselskap,ogdetenestesomblediskutertvarhvordandeskullefåtakimerpengerforåstøttedetvidereillegalearbeidet. Aleksandrafikketterhvertnoenmindreoppgaveribevegelsen.Samti-
digskulleenannenlivsendrendeopplevelsefinnestediAleksandrasliv, dahunblemedVladimirpåetoppdragiNarva.Herskullehaninspisereetnyttventilasjonsanleggpåbyensstørstetekstilfabrikker.Under besøketbleAleksandradyptpregetavforholdenevedfabrikken,men hunbleendamerrystetovermylderetavsmåbarnsomlektepåfabrikkgulvet.DahunbøydesegnedoveretlitebarnpåMishasalder,somlå stillepåbakken,oppdagethunatdetvardødt.Enlitenjentesompassetbarna,sa:«Detskjernoengangeratdedøriløpetavdagen.Tante kommerklokken6oghenterham.»
«EtbesøktildenstoreogberømteKrengholmtekstilfabrikkforandretlivetmittforalltid.Jegkunneikkeleveetlykkelig,fredeligliv, nårarbeiderbefolkningenvarsågrusomtundertrykket.Jegmåttesimpelthenblimedidennebevegelsen»,skriverAleksandraidagboken sin.Hunbegyntenååutførestadigflereoppgaverforderevolusjonære,somblantannetådistribuereillegallitteratur.Hundeltokogsåi flereforelesningerpåuniversitetet,ogskrevparalleltsinegenlitteratur. VladimirhaddeinnsettatAleksandraslykkevaravhengigavathun fikkutforskesineinteresseområder.Hanstøttethenne,kjøptebøker tilhenneoglyttetinteressertmenshunfortalteomskriveprosjektene sine.Menstadigofterelukkethunseginnepåsoverommetforåskrive. OgselvomVladimirikkegjordenoefeil,varengodogomsorgsfull ektemannogfar,begynteAleksandraåanseekteskapetsomethinder forhennesegentligelivsoppgave;sosialismenogetlivsomuavhengig kvinne.
EtterfemårsekteskapforlotAleksandraektemannen,bare26år gammel:«Jegforlothamikkefornoen.Jegvarsimpelthenrevetmedav revolusjonenskraft.»Hunfortaltehamathunelsketham.«Jegmåtte reise.Jegmåttebrytemedmannenjeghaddevalgtmeg,ellers(dettevar enunderbevisstfølelseimeg)villejegståttifareforåmistemegselv.»
Detbleingenstorkrangel.Vladimirsaatoppbruddetikkevaruventet ogathanstøttethennesvalg–nåogiframtiden.
Sommeren1898tokAleksandraetavgjørendevalg.Hunønsketå fortsettestudieneavMarxogEngels,mendetvarvanskeligåfåtili Russland.IZürichderimot,vardetetstørrerevolusjonærtmiljø.Alek-
sandravillespesieltstudereunderprofessorHerkner,enkjentmarxist somforelesteompolitiskøkonomi.Hunklarteåovertalefarentilå finansierestudiene,selvomhanikkelikteideen.Aleksandrasegentlige motivasjonbakZürich-reisenbleholdtskjultformorenogVladimir, dahuniaugust1898stegomborditogetfraSt.Petersburg.
Revolusjonær
IZürichutvidetAleksandrabådehorisontenogkontaktnettverketsitt. IkkebareblehunkjentmedfleremedlemmeravdettyskesosialdemokratiskepartietSPD,somvardatidensstørstesosialistiskeorganisasjon,menhunmøtteogsåflereandrerussiskekamerater.
DahunreturnertetilRusslandi1899,blehunstraksmedlemav Detrussiskesosialdemokratiskearbeiderparti(RSDLP),ledetavVladimirLenin.Hunflyttetinnienlitentreromsleilighetmedvenninnen Zoya,ogarvetenmindresumdaforeldrenedødeihenholdsvis1900 og1901.Aleksandraskrevdessutenflereartikler,ogdaspesieltmed utgangspunktiarbeiderforholdeneog-kampenimorenshjemland,Finland.FlereavdisseblepublisertidetrevolusjonæremagasinetIskra, hvorLeninvarredaktør.Spesieltskulleartikkelen«Definskearbeidernesliv»i1903skapestorbegeistringblantderevolusjonære,ogAleksandrableansettsomenekspertpåFinland–ogikkeminst;hunfanget Leninsinteresse.
Aleksandramøttebolsjeviklederenforførstegangdetteåret.«Det somgjordestørstinntrykkpåmegvarøynene,detdype,oppmerksommeblikket.Detvirketsomomhansåtversgjennomen.Detmåttevære umuligålyveforLenin»,skriverAleksandraimemoarenesine.
Sammeåroppstodetstorestridigheterblantkommunistene,somnå vardeltitofraksjoner:Bolsjevikenevariflertall(deravnavnet,som betyr«majoritet»)ogmensjevikene(sombetyr«minoritet»)stopå motsattside.Aleksandrasympatisertenokmestmedmensjevikene,da hundeltederessynpåatsamfunnetvarbesttjentmedengradvisover-
gangtilsosialismen–imotsetningtilbolsjevikene,somhaddeenmer radikaltilnærmingtiltankeromrevolusjonen.Aleksandratokderimot ingensideikonflikten,menerfaringenehungjordesegidekommende åreneskullekommetilåradikaliserehenneiretningavbolsjevikene.
Ijanuar1905haddestorestreikerbruttutifabrikkeneiSt.Petersburg,ogisluttenavmånedenmarsjertebyensarbeideremotVinterpalassetforåkreveennygrunnlov.Aleksandravarblantde hundretusenvisavarbeideresommarsjertegjennomgateneisinefineste klærdennesolrikesøndagen.DademonstrantenekomtilVinterpalasset,hilstetsarenssoldaterdemvelkommenmedskudd.«Bildetavtroppenesomskjøtpådevåpenløsearbeiderneeruutsletteligrissetinnimin erindring.Blodpølenepådenhvitesnøen,detsaristiskegendarmenes knuttpisker,dedrepte,desårede,demyrdedebarna»,skrevhunsenere imemoarenesine.Hvormangesomfaktiskbledreptdennedagen, senerekjentsom«Denblodigesøndagen»,erusikkert,menmananslår atioverkantavtusenmenneskerbledreptellersåret.
ForAleksandraogdenrussiskearbeiderbevegelsenmarkerte1905 startenpåetnyttliv.Ikkebarehaddebevegelsenmistetmangekamerater,menDenblodigesøndagenhaddeogsåknusthåpetomåoppnå reelleendringerundertsarensregime.Ettersomstreikenefortsatte,og tsarenikkeklarteåslådemned,innsåhanatfolketmåttebliinnvilgetnoengoderforåroesegned.DermedbleDumaen,denrussiske nasjonalforsamlingen,etablert.Menforsamlingenhaddeirealiteten ingenreellmakt.TrassdetteliktemensjevikeneDumaen,dademente denåpnetforsamarbeidpåtversavklasse-ogpartitilhørighet.Bolsjevikene,påsinside,hatetden.Dementedenvilledistraherefolketfra denegentligekampen,nemligrevolusjonen.Aleksandravarenigmed bolsjevikeneomatDumaenvarenbløff–samtidigforstohunatden gaarbeiderneetforumtilåhevdesinekrav.DabolsjevikeneboikottetDumaen,bestemtehunsegforåståpåmensjevikenesside.KanskjevalgteikkeAleksandranoensideifraksjonsstridighetenefordihun haddeetannetmålforøye–nemligåfåderussiskearbeiderkvinnene medidenrevolusjonærebevegelsen.
Kvinnebevegelserhaddeblittstadigmerframtredendeimangeeuro-
peiskelandidenneperioden.Aleksandramentederimotatdenborgerligerussiskekvinnebevegelsenkunvarinteressertiåsikresineegne, overklassekvinnenes,rettigheter,ogikkekjempetforarbeiderklassekvinnene.Aleksandrastankerbringerfaktiskikkenoenytt,menplukkeropptrådenfradenmarxistisketradisjonen:Rotentilkvinnelig undertrykkelselåiklassesamfunnet,ogkvinnenesfrigjøringvaruløseligknyttettilfrigjøringenavhelearbeiderklassen.Menhennestanker skulleførehenneikonfliktmeddenbolsjevikiskeogmannligemajoriteten,somfryktetatetforstortfokuspåkvinnersfrigjøringvilleskape splittelsemellomkvinneligeogmannligearbeidere.Partiledelsenfryktetnokatdersomkvinnenekjørteetforstortfokuspåkvinnefrigjøring, såkunnedetpotensieltødeleggesamholdetmellomarbeiderne,akkurat dadementedetvarviktigstatarbeidernestosamletforåklareåoppnå revolusjonen.
Aleksandravarnådyptinneidenrevolusjonærebevegelsen,såpass athunvarblittutnevnttilkassereriSt.Petersburg-sovjetet.Sovjeter vardetnyenavnetpådetidligerestreikekomiteenesomfagforeningene opprettetpå1890-tallet.AleksandrahaddeikkeenlettjobbsomkassereriSt.Petersburg-sovjetet,ledetavLevTrotskij.Partiethaddealdri myepenger,ogAleksandramåtteheletidenseettermuligheterforå skaffemer.Bokføringenvarheldigvislettere;ulovligarbeidblirjosjeldenbokført.Dessutenmåttehunpassepåatleilighetenhennesvarfri forpartimateriell,itilfellehunbleutsattforenhusransakelse.Trass dettemangletdetikkepåinkriminerendedokumenterileilighetenhennes,dahunvarenflittigbidragsyterirevolusjonærpresseogitillegg stobakflereoppropogflygeblader.Endaggikkdetsomdetmåttegå: Tsarenspolitigjennomførteenoverraskenderassiaileilighetenhennes. BakgrunnenforpolitietsinteressevaratmyndighetenementeAleksandraoppfordrettilrevolusjoniutgivelsen«Finlandogsosialismen». HeldigvisforAleksandravarhunikkehjemmedapolitietsloinndøren, ogunngikkdermedåbliarrestert.Detblerasktutstedtenarrestordre ogetterlysning,derhunbleanklagetforåhaagitertifagforeningene, oppmuntrettilvæpnetopprøriFinland,ogforåværemedlemaven ulovligorganisasjon.
MendennetrusselenstansetikkeAleksandrasaktivisme.Hunfortsattearbeidetmedårekruttereflerearbeiderkvinner,ogtokibruk ganskekreativemetoder.Blantannetstartethunenkvinneklubb,som utadtilbødmusikkvelder,syklubberogforedrag–mensomivirkelighetenskullediskuterepolitiskespørsmål.Menpolitiethaddesinemistanker.Underhvertenestemøtesendtepolitietenbetjentforåkontrollere atkvinneneikkekostesegmedpolitiskinnhold.Dafikkofteunge, vakrepartimedlemmerdetubehageligeoppdragetmedåforførepolitimannenutavsalenogoppholdehamlengenoktilatdeandrefikk diskutertpolitikkogfattetulikevedtak.
AleksandrahaddedessutenlengearbeidetmedåfåistandenkvinnekongressiSt.Petersburg,oghunskulleikkelaenusselarrestordre hindrepromoteringsturneen.MellomoktoberogdesembertalteAleksandraoffentlig52ganger,ogofteendtedetmedathunhaddepolitiet ihælene.Mangeadvartehennemotåmøteoppvedkvinnekongressen, menhunklarteselvsagtikkeåholdesegunna.Hundeltokiforkledning oghaddeikkeplanlagtåholdeinnlegg.Mendadiskusjoneneblespesieltopphetet,klartehunikkeådyseg.Huninntoktalerstolenunder pseudonym,menbleavslørtogmåttenokengangrømme.Nåfølte nokAleksandraathellethennessnartvilletaslutt.Allerededagenetter kongressensattehunsegpåetekspresstogtilBerlinunderhemmelig identitet–ogskulleikkereturneretilhjemlandetpååtteår.
Landflyktighet
«Denførstetidenieksilføltejegmegensomogforlatt.Zoyavarlangt borte,ogguttenminhosvenneriPetersburg»,skriverAleksandrai memoarenesine.Menhunskullesnartoppdageatrussiskerevolusjonæreblesværtgodtmottattidettyskesosialistpartiet.Hunskulleblant annetstiftenærebekjentskapmedKarlLiebknecht,RosaLuxemburg, KarlKautskyogClaraZetkin.OgiBerlinskulleAleksandraogsåfået romantiskforholdtilenanneneksil-russer.PjotrMaslovvarenrespek-
tertøkonomogfemåreldreennAleksandra,somvar36.Menaffæren varpregetavmyeskyldfølelse.Maslovvarnemliggiftoghaddefem barn,ogselvomhanenrekkegangertilbødsegåskillesfrakona,var detuaktueltforAleksandra.Maslovskonevarnemligveldigsykogavhengigavektemannen–dessutenvisstenokAleksandraathunvillefå ansvaretfordefembarnahansomhandøde.Detenklestevarående forholdet.
AleksandraforlotBerlin,kanskjeforåfåsattetendeligpunktumfor forholdet,ogslosegnedienanneneuropeiskhovedstadhvormange eksil-russereoppholdtseg–Paris.Detvarher,iLeninsleilighet,hun møtteAleksanderSjljapnikov.HanvarennærvennavLenin,ogmed singodehumorvarhanenstorkontrasttildennoestiveMaslov.Han vardessuten,ilikhetmedhenneselv,heltuinteressertimaktpolitikk. SenereskulleAleksandraskildrehvordanengnistbletentmellomdem, allerededenneførstekvelden.Denestetreårenevarhunkonstantpå farten,ogkjærlighetsforholdettilSjljapnikovbestonestenutelukkende avbrevveksling.VedåflyttetilParis,knyttethunogsånærmerekontaktmedLenin.Noenvillekanskjehabenyttetdennemulighetentilå innsmigreogposisjonereseg.MenAleksandrahaddeingenslikeambisjoner:«Jegblealdrioppildnetavbegjæretetteråskaffemeg‘enpost’. Formegvardetmindreviktig‘hvajeger’enn‘hvajegkangjøre’,det vilsi,hvajegfaktiskkunneutrette.»
AtdetviktigsteforAleksandravaråhareellpåvirkning,hellerenn maktogære,varikkepånoeannetområdemertydeligennihennesarbeidforåfremmearbeiderkvinnenesrettigheter.I1909utga hunpamfletten«Detsosialegrunnlagetforkvinnespørsmålet»,somfor alvorskullegjørehennetiletavdestorenavneneinnenformarxistisk feminisme.HergjentarhunpoengenehunhaddefremmetforpartifelleneiSt.Petersburgførhunmåttedraieksil,nemligatkvinnersundertrykkelseikkestammetframenn,menfradetmoderneøkonomiske systemet.
Selvomhennesideerkanskjeikkefikkgehørblantderussiskepartikameratene,stoderimotandreeuropeiskesosialistpartierogkvinneorganisasjonerikøforåbrukehennesomtaler.Aleksandrableetterhvert
kjentiEuropasomenavderussiskekommunistenesstørstetalertalenter,ogikkeminstsompartietsekspertpåkvinnespørsmålet.Samtidig somhunarbeidetforåfremmekvinnersrettigheterpåkontinentet,var Aleksandraogsåenaktivmotstanderavverdenskrigensomsåuttilå nærmesegutover1910-tallet.
Førsteverdenskrigbrøtutijuni1914,menførstden4.augustskulle dentyskeriksdagenstemmeovereteventueltkrigsbudsjett,altsåom hvorvidtdeskulletadelikrigen.Detyskesosialdemokratenehaddei likhetmedAleksandraværtveldigimotkrigen,mennårdenførstvar her,haddestandpunktetderesendretseg.Aleksandrabefantsegpågallerietidentyskeriksdagenogvarvitnetilatdetyskesosialdemokratene nestenenstemmigstemtejatilkrig.Hunvarsjokkert.
«Jeglytterogtrorknaptmineegneører:Hardemistetforstanden allesammen,ellererdetjegsomikkeernormallenger?»
KrigenvarenrealitetiTyskland,ogsomrussiskborgerblehunoffisieltutvistfralandet.Detyskemyndighetenevillevitehvilkennasjon hunskullesendestil.ValgetfaltpålandethvorLenintrengtehenne mest:Sverige.MendetvarikkebarehensyntilLeninsbehovsom sendtehennetildensvenskehovedstaden.DetvarogsåderSjljapnikov befantseg.Degamleelskernegjenopptoksittgamleforhold,ogsnart visstealleiStockholm-kretsenatdetovaretpar.SelvLeninrefererte tilAleksandrasom«Sjljapnikovskone».AleksandraelsketStockholm, somhaddekanskjeEuropasstørsteansamlingavrevolusjonærepådet tidspunktet.HunogSjljapnikovskulleværeetbindeleddikontakten mellomLeniniSveits,marxisteneiRusslandogderevolusjonærei Skandinavia.
Meninovember1914banketdetplutseligpåhotelldørenhennes. Detvardetsvenskepolitietsomstopåandresiden.Aleksandrable arrestert,mistenktforåhaspionertfortsaren,mensamtidigogsåfor åbedriveagitasjonmotkrigen.Hunbletilsluttfengsletforanti-krigspropaganda.Arrestasjonenvaktestoroppmerksomhet,bådeipressen –menogsåiregjeringen.Undertrontaledebatteni1915vararrestasjonenogdenpåfølgendeutvisningenavAleksandraenavdestorekritikkenemotregjeringen.Den26.november1914fikkhunbeskjedomat
svenskemyndigheterhaddebeordrethennepermanentutvistfraSverige.DetteførtetilathunbleeskorterttilbaketilKøbenhavn,hennes sisteutreisested,hvorSjljapnikovseneresluttetsegtilhenne.Debodde idendanskehovedstadenitomåneder,ogdetvarenmiserabelaffære.
Nesteningenvilleansetteellerleieutromtilrussere,ogdetdanske kommunistpartietnektetdemåholdetalerogdeltapåmøter.Hunvar derforikkespesieltvanskeligåbe,daengruppenorskekvinnerinvitertehennetilKristianiaifebruar1915.Deforsikrethenneomathun villebligodtmottattogathunikkevillefåproblemermeddetnorske politiet.HunogSjljapnikovreistetilKristianiaoginnlosjertesegpå Holmenkollenhotell.
«JegmerketmedengangatNorgevilleværeriktigformeg»,skrev hunherfra.Fleregangersenereilivetvillehunogsåbemerkeathun aldriføltesegsåhjemmeinoelandutenforsitteget,somiNorge.Aleksandrakastetsegrasktinniarbeidetmeddenlille,ogsværtukoordinerte,anti-krigsbevegelseniNorge.Den8.mars1915arrangertehun blantannetenstoranti-krigsdemonstrasjonianledningkvinnedagen, hvorhuntaltefordeframmøtte.
Imotsetningtildensvenskeregjeringen,lotdennorskeregjeringen Aleksandrareisefrittrundtilandetogholdetalerombådeanti-krigspropagandaogomLenin.Huntilbrakteogsådagenemedåoversette artikleravLenin,møteagenterpåkafé,ogåsmuglepostogrevolusjonærlitteraturtilRussland.Sjljapnikovkunnederimotikkefinnearbeid iKristiania,oghandroetterhverttilLondonforåprøvelykkender. DettegjordeAleksandralettet.Endeligkunnehunslappelittavogfå arbeidetordentlig,forbeggedelervarvanskeligmedhaminærheten.
Nåkunnehunforalvortafattpåarbeidetmed Samfunnetogmoderskapet, 1 etverksomsammenliknetrettighetenetilkvinneligearbeidere iflereeuropeiskeland.Hunsammenliknetstatistikkomspontanabort, dødfødsler,barnedødsfall,såvelsomåsenærmerepårettighetenetil kvinneligearbeidere,gravideogmødre,ogsammenliknetaltfraføde-
1 Detteverketerikkeoversatttilnorsk.Hererdenengelsketittelen, SocietyandMotherhood, direkteoversatttilnorsk.
penger,sykeforsikringogpermisjonsordninger.Idetteverketframla hunogsåetomfattendeprogramforålettebyrdeneformødreneiarbeiderklassen.Detendeligeverketvarpånærmere600sider,oggrunntankenvaratsamfunnethaddeansvarformorogbarn.
Paralleltmedarbeidetmed Samfunnetogmoderskapet begyntehun arbeidetpådetsomskulleblihenneskanskjemestpopulæreverk, Hvemtrengerkrig?. Dettevarenlitenpamflettskrevetfortyskeogrussiskearbeidereogsoldater,somskullebliumåteligpopulæroglestav millioner.Athunvarenenormtdyktig,ogumåteligpopulær,skribent ogtaler,gårtydeligframavbrevethunmottokfradetamerikanske sosialistpartiet:Deinvitertehennepåenfiremånederlangforedragsturnéistatene,foråtaletilamerikanskesosialisteromdeneuropeiske krigen.«Detersåutroliggodenyheteratjeggisperavgledeogerredd foråtropådet»,skrevhun,ogaksepterteumiddelbart.Hunvarbookettilhele123byer,blantannetLosAngeles,SanFrancisco,Seattleog Boston.DenestetoåreneskulleAleksandrareiselandetrundtietapper ogtalepåtysk,russiskogengelsk.HunreturnertetilenpauseiOslo februar1917.EnmånedsenerebrøtrevolusjonenutiRussland.
Februarrevolusjonen
1917førtemedsegetnyttoppsvingfordenrevolusjonærebevegelsen iRussland.Befolkningenvarkrigstrøtt,ogimidtenavfebruarbrøt detigjenutmassestreikeroverhelelandet.2 Streikeneførtetilattsaren abdiserteogatarbeidernedelvisovertokmaktengjennomarbeiderrådene(sovjetene).
AleksandrabefantsegpåHolmenkollbanendahunmottoknyheten. Huntittetoverpåavisentilsidemannen,hvoroverskriftenlystemot henne:«RevolusjoniRussland».Hunkjentehjertetslåsombesatt.
2 Forordensskyld:Etterrussiskkalenderfantstreikenstedifebruar,mensinternasjonaltvardet mars.MenopprøretskulleforettertidenblikjentsomFebruarrevolusjonen.
Kunnedetværesant?Stemtedetvirkeligatrevolusjonenhunhadde arbeidetsåhardtforisåmangeår,nåvarenrealitet?
Aleksandraskulleiettertidleggestorvektpåkvinnenesinnflytelse pårevolusjonen.«Vi,dekvinneligearbeiderne,vardeførstesomhevet detrødebanneretidenrussiskerevolusjonensdager,ogdeførstetilå gåutpågatenepåkvinnedagen»,skrevhuni Våreoppgaver i1917. DetvarnemligdekvinneligetekstilarbeidernesomhaddestartetstreikeniPetrograd3.Hele90000arbeiderkvinnertoktilgateneistreik,og fikkdrattmedsegsinemannligekolleger,desomikketjenestegjordei krigen.Snartgjordeogsåtsarenssoldatermytteri,studenteneblemed, ogstreikenspredtesegoverhelelandet.Sovjetene,ellerarbeiderrådene, somvarblittdannetunder1905-revolusjonen,organisertesegrasktpå nytt,ogfemdagersenereabdiserteNikolajII.Sovjetenehaddederimot ikkenokkapasitettilågripemaktenalene.DerfordannetDetsosialrevolusjonærepartietogmensjevikeneenprovisoriskregjering.De ønsketådanneetkonstitusjoneltmonarki,medtsarensomoverhode. Dettenektetbolsjevikeneågåmedpå.DerforblemakteniRusslandi denneperiodendeltmellomdenprovisoriskeregjeringenogsovjetene (styrtavbolsjevikene).
Dettokikkemangedagerførnokengledelignyhetfrahjemlandet nåddeAleksandraiOslo–denprovisoriskeregjeringenhaddeerklært amnestiforallerussereieksil.Aleksandrabegyntestraksåforberede segpååreisehjem.Leninbaietbrevinnstendigomåikkereisetilbake, dahanfryktetatamnestietvarenfelle.MenAleksandratrossetdette rådet,ogbleenavdeførstebolsjevik-emigrantenesomvendtetilbake tilRussland.
3 ByenbyttetnavntilLeningradi1924,ogseneretilSt.Petersburgi1991.
