Krabben
Dødsmeldingenlåilommenminietpartimerførjeg fikklestden.Alleredeunderseminaretforstyrretden megmedsittpinligepling,såjegmåttefomleforåsette telefonenpålydløs.Daseminaretendeligvarover,trakk studenteneoppmotkateteret.Desåpassemisfornøyde ut.Jeggjordemegklartilåunnskyldemegmedatdet varførstegangjegholdtetseminar,mendesaingenting omtelefonen.Istedetstiltedemegspørsmålenedeikke haddevilletstilleunderveis.ÉnspurteomNeuilly-surSeine-traktaten,somminsykmeldtekollegahaddenevnt førsommeren;enannenspurteomLukács’rolleiden ungarskerådsrepublikken.Jegsvartedemtankespredt. DetvarnoeomLenin-guttenetilBélaKun,ogomaktivitetenetildenindremakedonskerevolusjonæreorganisasjonetter1919.DetvaretKomintern-vedtakfra1934 omdetmakedonskespørsmålet.Studentenefulgtealtfornøyemed.Jeghaddelysttilåspørrehvilkenrolle detegentligspiltefordem,menlotdetværeforikkeå dummemegutigjen.
Degikk.
OnkelMonerdød,skrevmor.
Jegringtehenne,menhuntokikketelefonen.Detvar kanskjedetsamme.Hunhaddetattsensommerferiefra eksiletsittforenukesidenogvaralleredeiGjakova, derfamilienhenneserfra,ogderonkelMonbodde. Ellerikkenålenger.Jegvissteikkeathanhaddevært sykengang.Påmorssidenminvarhandensisteavsin generasjon.Jegsjekkettelefonenminogladentilbakei lommen.FørsteflytilPrishtinagikkikkeføromenuke. Ellersintetnytt.IngenlydfraMadeleine.Jeggikkhjemover.
PåveifraBlinderngikknoenavstudentenefraseminaretforbi.Denikketmotmeg.Etøyeblikkhaddejeg inntrykkavatdenikketforåkondolere,mendehadde forrestenikkelestmeldingenframor.Jegstakkhendene ilommen,vendteblikketbortienfart,nedpåføttene mine.Deoverrasketmeg.Detraffbakkenmedentyngde jegikkekunneståinnefor.Denenefotenfremforden andre;devarsløve,uunngåelige.Hvertstegligneten skjebne.Jegstodimotogsåopp.Plutseligvarjegomgitt avførsteårsstudenterogopprømtkalabalikk.Plutselig vardegåttvidere,halendeettersegetslepavstemmer. Idetsammesummetdetfralommenmin.Detvarmor somringtetilbakeogsaathuffdethaddekommetså bråttpå.
Jegspurteomhanhaddeværtsyk.
Neinei,sahun.Ikkesåvidthunkunnese.Hunbe-
søktehampåmandag,barefiredagersiden.Såhørte hunikkemerfraham,menhunhaddeikkeheftetsegved det.Overhodetikke.
Duvetjohvordanhanvar,sahunoginhalertesomav ensigarett.Hunhaddeellerssluttetårøykeforetparår siden.Legenhaddesattnedfotenetterdenfemterunden medbronkittpålikemangemåneder.
Jegsaatjegfikkikkereist.Detgåringenflyfør–. Hunavbrøtmeg.
Mendetmådudaikketenkepå,vennenmin.Far kommerikkehanheller.Deskulleordnealtsammen, altsåhunogtanteVjosa.Monhaddejoingenandreenn demiverden.Hanhaddeingenbarn.
Dahunsadet,skralletenstemmeibakgrunnen,og morsa:Ingenting,ingenting.
Hva?
DetertanteVjosa,sahun.
Ventlitt,jegsnakkeritelefonen. Etøyeblikk,etøyeblikk.
Hvorvarvi?
Stille.
Hunfortalteathandødedagenetterathunbesøkte ham.Hanhaddeværtfullstendigsegselv,sahun.Han haddestektrikeligmedløkpølseogdeltloffenito;en halvtilsegselv,enhalvtilmor.Medfingreneskrapte hanutinnmatensåhanslappåtyggegjennomskorpen.
Detvarsåsnåltåtenkepånå,sahun.Naboenefant hamogringtetanteVjosa.Begravelsenvarimorgenallerede.Detvarskikken.Dessutenhaddedetværtlummert
iværet,ogMonvarblittliggendeetpardagerførnaboeneluktetham.
Ikketenkpådet,sahun.
Jegsavisnakkes,latelefonentilbakeilommen,og gikkvidere,utenåbrymegomhvilkenveielleromvei jeggikk.
Jegkomopppådeberghamrenehvormanengang haddereistAkerkirke.Jeggikkbakkirkenoggjennomkirkegårdenmedlettetrinnforikkeåforstyrreden skjøreverdender,sombærernagtilallesomikkeoppriktigtrorpådøden.Nårmanståroverforkirken,erdet vanskeligåseforsegatdet,bakden,liggerensåstor kirkegård.Denstrekkersegnedoverberget,oppårestene avenmiddelaldersksølvgruve.Jegfulgtefortidenened tilveiensomfortsetteropptilMargaretakirke.Nedenforberget,langselven,møttejegenprosesjonavfolk somdyrkethelgenogsommeren.Devarungeogstilige ilinogdongeri,ellersprekeistrålendenylonogpolyamid,ellerverdigegamleparmedetevigeresnitt,lutende somhester.Debevegetsegtaktfast,ilagoggeleddlangs elveleiet,ogdenmuntrelydenavåhanoenåsnakke medtraffmegfraallekanter.Jeghaddeknaptslåttmeg tiltålsmedmylderetførjegsåeneldredamesnubleog fallenesegrusibakken.Hunfaltmedethultdunkog fargetgangveienrød.Meddetsammeblehunomringet avredningsmenn,ogjeggikklettetborttilbroen.
DetvarvedHjulafoss.
Jegså:Hjulaveverimedtrappegavlene.Detstegopp
fraelvebreddensometforvillethansekontor.Jegførteen rykkendehåndoverrekkverketpåbroen.Damenreiste segigjen.Tohøyemennisvartoggråtttreningstøystod ogsnakketmedhenneenlitenstund.Jeghørteingenting forfossen.Pannenederesgnistretiettermiddagssolen. Jegbleståendeoglurepåhvadesa.Deforsikretsegvel omatdetgikkbramedhenne.Etterhvertsadeikkemer, mengikkhvertilsitt.Jegfikkgåviderejegòg.Ikkestå ogstirre.
Jegstodidetgrågulehalvmørketutenfordørenvår, mednøkkelenihånden,dajegfikkmeldingenjeghadde ventetpå.DetvarMadeleinesomskrevomhunkunne kommeinnomnestesøndag.Hunhaddeglemtigjenen bag.Førstmoretdetmegathunhaddeglemtenbag,når hunbareskullehamedsegto.Menså–såmoretdetmeg mindre.Jeglåstemeginnileilighetenogsvarteatdet selvfølgeligvargreit.SåbestiltejegflybilletttilPrishtina, tilenvoldsomoverpris.Avreisenestelørdag,enukeetter begravelsen.Defikkklaresegutenmegpåinstituttet.Og Madeleine–.Hunkunnelåseseginnselv.
Jeglamegtidlig,menfikkikkesove.Førstlåjegen stundogstirretitaketmedhendenefoldetoverbrystet.Sålukketjegøyneneogvarisammeblunkurørlig. Rommetblevarmtsomenundergrunnsvogn,menvinduetvaruoppnåelig,enfantasi.Barepustenlåoghevog pepibrystkassen,ogtankenedukketoppsomdeville, kløyvdesegogsamletsegigjen,klemtesegoppoverspi-
serøretogetsetbådestrupeoggane.Igårvarhanòg død,mendagjordedetmegingenting.Idagvardetsom omheleminmorsslektvargjorttilintet.Jegfikkdem aldrimeritale.Aldri.Imorgenskulledealleredelegge hamtilbakeijorden.Detvarnokbest.Dethaddejovært sålummertiværet.
Timenegikk.
Nærmeremidnattkunnejegrørepåhøyrelillefinger. Jegutnyttetdenlillerørelsenogspredtedengjennom kroppen.Langsomt,forikkeåværeovermodig,reiste jegmegoggikkgjennommørket,defem–seksskrittene borttilvinduet.Feiendestakkjeghåndenundergardinet ogkikketut.Detregnetetbevisstløstregn.Kveldenvar nakenogblankogbarpåtusensmågjenskinnsomgav denennyutstrekning,envidereproporsjon.Dernede, ibunnenavkvelden,låfossenblekogubevegeligsom etsovendebarn.Ognedenforfossenvarelvenmørk, lasete,utslyngtsomenbarnsligtrette.Jeglirketavhaspeneogåpnetvinduetensmule.Fossenvåknetsommeg oppfrasinstilling.Densmøginngjennomdetførste gløttetsomenørlitenluftning.Sågavdensegtilkjenne somennyfoldigardinet.Medetnyttrykkåpnetjegvinduetheltopp.Dabrustefossenmedenuventetfortrolighet.Denbrustedyptogbrusteinnirommet.Jegble ståendeidetbruset.Detangikkmeg.Dettrøstetmeg.Jeg troddedetkunnebrusemegisøvn.Menpådefem–seks skrittenefravinduettilbaketilsengen,stilnetfossenav
tilenlaveresumming.Någjemtedensegbakgardinet. Umerkeligstegdenistoffet;umerkeligsankdenigjen. Jegsloøyneneoppitaket,mendervarintettak,bare mørke.Etmørkesomutelukketsøvnen.
Jeghørte:Etnyttbrus.Ikkefossen,men.Derhvorsøvnenskullehavært,brustedetsomavsmåregnbekker ifjelletsomikkevethvordeskal,ogikkehvordehar vært.Mendetbrustefremfordet.Detbrusteomgeitramsogryllik,omfrihet.DetbrusteomonkelMon. ManhaddefortaltmegatonkelMonvarhodsjaist,og atdetvarfeiltypekommunisme.Manhaddefortaltmeg atsliktfikkmandengangbøtefor.Athanbleseiltuttil enøy,ogatmenneskenederikkevaravdegode.Man haddefortaltmegatmorfar,storebrorenhans,kunneha hjulpetham.MenformegvaronkelMonaldriannet ennenkrum,litenmannutentenner.Sistjegbesøkte hamvarhanliketaussomhanalltidhaddevært,ogpå sintausemåtevartethanmegoppitredagerførjegdrog videre.
Detvartreårførhandøde.
Enheftigeimrevmegineseborene,lokketmegfra søvnensblassebilder,gavikkeslipp,ogjeglotdenvekke meg.Jegkleddepåmeg,gikkgjennomensmalogmørk gang,innistuen.Sattemegpågulvet,vedsidenavonkel Mon,mingrandonkelogfadder,somklippethåretmitt dajegvarsped.Hanhaddebredtetpleddutovergulvet ogdekketpåmedløkpølseogloff.
Jegspurte:Onkel,skaljeghentegebissetditt?
Forhantyggetmedtannkjøttetpølsenogloffen,og lydenvarulidelig.
Nei,vennenmin,detgårbra.
Mensvispiste,slodetmegathanlignetlittpåen krabbe,armeneikrokernedover,desmåøynene,den spøkelsesaktigelillemunnen,denmanglendehaken.Jeg harikkenoegreiepåhvordandeteråværeenkrabbe, menvondtmådetvære,somåværealtannet.Nårman erenkrabbe,kommermåkenogplukkerenopp,ogman erprisgittmåken.Måkenerloven.Såjegprøvdeåoverhørelyden.Dyppetbrødetmittipølsefett.
Detvarførstedagjegvarhosham.
Denandredagenservertehankålsuppe.Hanhentet kålenpåbasarenogbegynteåkokedennedpåformiddagen,endaførjegvarståttopp.Luktengnedlekent ryggenmotkjøkkenskapeneogstraktelodne,letende labberutistuen,uttilmegpågjesterommet.Denpresset snutenmotmegogmol,gjordesegstoroglunogfylte heleleiligheten,meddenlistigehalenskuttutioppgangen.Forenkjælenduft!Monhaddekoktensværgryte, ogdetvarsåmyekåligjenetteratvihaddespistetpar digreporsjoner,atvimåttegåenrundeioppgangenfor åhøreomnaboenehaddelystpå.Dethaddedeselvsagt.
Dehaddejoluktetoglengtetitimevis.
Dentredjedagenlagethansuppemedhvitebønnerogrestenavløkpølsen.Enlivrett,bådeforhamog meg.Pølsenogbønnenevargåttioppløsning,løstopp ienhøyereenhet.Dessutenloff,mykogdeiligogporøs somtorv,somforekommendeogpåetblunksugetseg
sprengmettpåsuppe,såMonikketrengteåtyggenoen ting.Handyppetogsa:Farenminlagetenskikkeligløkpølse.Disseungeslakterne–.Hanavbrøtsegselvmeden munnfullloff,mettetavbønnerogpølsefett,ogsaikke mer.Enskjeihøyrehånd,enskivebrødivenstre.Slurpingensomennålødiøremuslingenemine.
Sidendrogjegvidere.
Endaetbrus,ogsøvnenvarfortrengt.Detbrusteetsvirr avøyenstikkereoverstillevann.DetbrusteDrin-elven iflom.DethandletombrorentilMon,ommorfar.Jeg vartolvårdahanfaltgjennomjorden.Detvaretparår etterkrigen.Sommerenetterathandødeavbrøtmorog fareksiletvårt,ogvivarblantannethosmormoriPrishtina.PåflyetfraGardermoensnakketmorogfarom hvorrartdetskullebliåværeiPrishtinanåsommorfar vardød.Jeglamerketilatdegråtmensdesnakketom det.Davivarkommetfrem,gjentokdedetformormor, ogdegråtalletre.Jeggråtjegogså.Detvirketriktigst. Da,underetavsvelleneisnufsekvartetten,påveimellomstigningenogdenflauebeherskelsen,forstodjegat morfarikkebarevarfaltgjennomjorden,menogsåut avminnetmitt.
Jeggikkutpåmormorogmorfarssoverom,sattemeg påsengekantenogprøvdeåkallehamfrem.Jegknep sammenøyneogmunn.Jegknepsammenkroppenog prøvde.Mendørentilsoverommetgikkoppogmormor kominn.Viskvattbegge,oghunspurtehvajeggjorde. Jegsa:Jegkjenneretterommorfarerher.Hunnærmet
segslikmannærmersegnoenmanerusikkerpåomman harmøttfør.Hunholdtrundtmeg,mensaingenting.Da sajegatjegkunnemerkeatmorfarvarher,forjegtrodde detvillegjørehenneglad.Menhunbegyntebareågråte igjen.
Dajegsyntesathunhaddegråttnok,gikkjeguttil morogfaristuen.Jegspurtemorhvordanhunhusket morfar,oghunsaathunhuskethambestpåførstemai nårhanvaroppstemtognyraketoghaddepomadei håret.Nårhunbareprøvdenok,kunnehunsehamfor seg,fremforseg,meddresspåogenrammesøkerover skulderen,påveiutforådokumenterefestlighetene.Så falthunitanker,somhunsågjernegjør,ognåkunnejeg bareforestillemegrestenselv:
Allerededamorfarstodoppsynteshanatstemningen iPrishtinabyvaroppløftetsomenkårdemotrevolusjonensfiender,oghannynnetpåenmarsjmenshan stodforanspeiletogbarberteseg.Hendenehansdirret avspenning.Frihetenstrikolorerbleheistfradenene ogdenandreflaggstangenuteibyen,oginneileilighetensattemorfarsegtilbords.Dervarmormor.Dervar døtrenederes,minmorogtante,ogbordetvardekket. Mormorhaddekokteggtilalle,ogsåvardetgårsdagens loff(somdettakkoglovennåvarlivi),ogdetvarhvitostogkaimakogløkpølse.Mendamorfarsatteseg,sa mormor:
Hvor?
Neimenpåhalsenda.
Oghansåibaderomsspeiletatdetvarsant.Blodet haddestørknetrasktoppådesmåhårenehanaldriklarte årakebortogsomhvirvletogsnurrettilallekanterog groddesomdevillebådeoverogunderhuden.Nåvaskethanbortblodetmedetfuktighåndkle.Nårantdet fersktogfortfremogdekketdesammesmåhårene.Men hvishanbarelotdetværeslik–enørlitenstørknetblodflekkpåhalsen–dakunnehangåtilbakeogspisefrokostmedsinkoneogsinevakredøtre,ogimellomtiden kunneriftentørkeheltut.Hanmåttebarehuskeåvaske bortflekkenførhangikkut.Ogslikbledet:Hangikk tilbaketildem,tilsinkoneogsinevakredøtre…
Dahanhaddespistoppsinetreutmålteegg,ogovertattettfrahveravdøtrene,somennåvarforsmåtilat svovelenfaltismak,ogdahanhaddesluktenhalvmeter løkpølseogdrukketlittagurklakesomsaft,ogderfor varmonneligforsynt,reistemorfarsegfrabordet.God ogrundogtilfredsgikkhanutavleiligheten,nedgjennomoppgangen,ogdahankomnedtilhoveddøren, åpnetdenogvarutepågaten,dastodformannenibeboerforeningen,HasanHasani,der,ogmorfarsa:
KameratHasan!
Godførstemai!brøltehantilsvar.
Derødefanenevaietsomblodigerisppåbyenshals.
HasanHasanivarenstuttogbredmann,menhadde jevne,lysetrekk,blåøyneogmørkeblondthår.Hanvar nabolagetsyndling.Tiltrossfornavnetvarhankato-
likkfralandsbyenBishtazhinpåDrin-sletten.Hanvar ingeniørpåkullkraftverket«KosovoA»;barnahansvar flottepionerer;hanhaddesjubrødresomallevarmedlemmeravpartiet;femavdemboddeiPrishtina,var ingeniøreridennyevannforsyningen,politimenneller lærere,ogenavdemsattibystyret;avdetosomikke boddeiPrishtinavardenenetannlegeiNoviSadogden andresolgteiskremiSplit.Idetheletatt.Enslikfamiliekunneenikkesinoepå.Jordenhaddeøstdemutfra deforunderligekoordinatene,Bishtazhin,enliten,ubetydeliglandsbymedenliten,ubetydeligkirkeviettilVår FrueavRosenkransen–ogfradekoordinatenevarhele familiendrattutiverdenogblittgodekommunister,og formennibeboerforeninger.Devarikkesommorfarsfar oglillebror,sombeggedrevendeløstomkringpåhodsjaismensuslefarkost.
NåsmilteHasanHasani,formannenibeboerforeningen,stortogbredtogvitendetilmorfar,somlittfortumletgikkforbiham.Mendamorfarvarkommetetstykke unna,hørtehannoenropeetterham.Hansnuddeseg. DetvarkameratenfraBishtazhinsomropte:Hei,duhar skåretdeg!Duharskåretdeg!Heiheihei!Duharskåretdeg!Hankomsmåløpendesomtilunnsetning.Morfarsnuddesegigjen,slikketpåpekefingerenogprøvdeå vaskebortblodflekkenmedspyttetsitt.Hankunneikke seomhanlyktes,menetterhverthørtehanikkelenger mannenfraBishtazhinogihjertetsitthaddehanaldri førværtsålettet.ForkameratHasanvisste;hanvisste dethele.
Klokkenmåhaværttredajegreistemegigjen.Jegfølte meglittkatolsktilmote,gikkutpåkjøkkenetogfikk imegnattmat.Toastmedostogskinkeoggastromat. Jegsyntesjegkunnehørehenne:Duogdengastromatendin…Jegkunnehøredetertendesmilet.Jeggikk tilbakepåsoverommet,lukketvinduetoghektetpåhaspenebådeoppeognede.JeglukketvinduetfordiMadeleineikkefikksovenårdetvaroppe.Jeglukketvinduet selvomhunikkevarher.
Nestemorgenvåknetjegoghaddeglemtalt.Eller:tomhetenileilighetenvarikketilåglemme.Detvaringen duftavbalsam,elleringenluktavmakrellitomat.Det varenbråogfrastøtendebag.Detvardensusendelyden avkjøleskapet,somnåvilleværeminfortrolige.Mendet varførstdabrødskivenebegynteåsvisegibrødristeren atjeghusketatonkelMonvardød.Jegåpnetmeldingen morhaddesendtdagenfør.Budskapetvardetsamme. Jegforsøkteåtrøstemegvedtankenomatjegsnart skulledra.TilMonsland,Monsby.Værederhvorhan haddevært.HvorKrena,LlukacogEreniksammensvergersegforårennenedtilHviteDrin.Væreikkeher.
Deskullebegravehamidag.
Jegringtemor,menhunsvarteikke.
Foråkommevekkfraaltsammentokjegfergenut tilhvitebrødrenesøy.Førstvrengtefjordensegmot meggjennomtyktfergeglass.Såkiltedenmegdeiligi
