Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen - HVIT

Det er tidlig morgen og helt stille utenfor hos Sky og Skare.

Men inne er det ikke stille i det hele tatt.

Skare er presis og blåser i fløyta si.

Sky kommer løpende etter, litt for sein … som alltid.

Hver dag pusser de tenner, vask

er h

.

sen vei

rs

kse fi g

no

ann

v ter

kas

ise i fle

Støvlene på — så er de klare for arbeid og en ny dag.

end

er,

Ut fra et av rørene spretter det en hvit liten dings.

Skare tar imot og sjekker den nøye.

«Godkjent!»

Sky løper for å plassere dingsen der dingsen passer.

«På plass!»

Så mange rør og så mange dingser!

Alt som puttes i maskinen forsvinner uten spor. Kanskje ut i evigheten?

Sky og Skare sorterer sirkler, trekanter og firkanter — noen store og andre små.

«Ukjent», sier Skare.

«Denne har ikke rette nok kanter!»

Dingsene som ikke passer kastes i ubrukelig-boksen.

Skare blåser i fløyta. Endelig er det lunsjtid!

Det beste med arbeidsdagen, synes Sky. Lunsjen gomles og gnages, slurpes og smattes, men plutselig høres en merkelig lyd.

«Skrangle-rangle-plopp!»

Hvor kommer lyden fra?

Der! Høyt der oppe, i det aller minste røret, har det satt seg fast en dings Sky og Skare aldri har sett maken til.

Det er ikke en sirkel, ikke en trekant og i alle fall ikke en firkant.

Sky og Skare ser på hverandre med store øyne. Men hva med fargen?