HEKTA PÅ HULLSTRIKK
40 TEKNIKKER
OG 30 DESIGN
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018
ISBN 978-82-02-54770-7
1. utgave, 1. opplag, 2018
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Omslag og bokdesign: Laila S. Gundersen
Foto: Sezer Subasi
Diagrammer: Denise Samson
Repro: Narayana Press
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018
Forord 4
Litt historikk 5
Før du begynner 6
Strikkefasthet 6
Forskjellige uttrykk 8
Hvordan lese diagrammer 12
Utstyr 14
Blokking av arbeidet 15
Hvordan rette opp feil 16
DEL 1 – HULLMØNSTRENE 18
Kanter og border 20
NR. 1 BLOMSTERAKS 21
NR. 2 BLONDERIBB 23
NR. 3 BLONDESTRIPER 24
NR. 4 FOSSEFALL 25
NR. 5 KLATREROSER 27
NR. 6 LUPIN 29
NR. 7 VIKINGSKIP 30
NR. 8 REP MED HULLKANT 31
NR. 9 SIKKSAKK-KANT 32
NR. 10 BØLGER MOT STRAND 33
NR. 11 KANT MED OPTISK FLETTE 34
NR. 12 BLONDEKANT 35
Bladmønster 36
NR. 13 LØVFALL 37
NR. 14 BLADRANKE 39
NR. 15 BJØRKELØV 41
NR. 16 TUNTREET 43
Hull på kryss og tvers 46
NR. 17 SIKKSAKK 47
NR. 18 HØNSESPOR 49
NR. 19 HARLEKIN MED HULL 51
NR. 20 GRAN 53
NR. 21 BLOMSTER 55
NR. 22 HJERTE 57
NR. 23 HJERTE PÅ HJERTE 59
Flatemønstre 60
NR. 24 BISVERM 61
NR. 25 SIRUPSSNIPPER 63
NR. 26 PRISMEKRONER 65
NR. 27 BLADLILJE 67
NR. 28 LILJEKONVALL 69
NR. 29 GATSBYBØLGER 71
NR. 30 KORNAKS 73
NR. 31 MEDALJONG 75
NR. 32 BUKTENDE
FORORD
Hullstrikk, eller blondestrikk, har alltid fascinert meg. Da jeg var liten, strikket moren min det ene sjalet etter det andre, dog i svært enkel hullstrikk. Hun lærte meg teknikken da jeg så vidt var i skolepliktig alder, og jeg husker vi avanserte fra sjal til sengejakke, en slags bolero eller sjelevarmer. Den ble strikket i ett stykke fra erme til erme. Mønsteret besto av fire pinner rillestrikk og en hullrad med hvitt garn, og så byttet vi til nytt garn, helst i pastellfarger. Mønsteret kunne minne litt om hullradene på sengeteppet Tuntreet, som du finner på side 137. Moren min inntok frokosten på sengen med Aftenposten hver eneste morgen, og hun hadde alltid sengejakken på. Hun ble aldri noen avansert strikker, men hun gledet mange venninner med sjalene og sjelevarmerne sine.
Å skrive bok er en tidkrevende prosess, og det kan hende at enkelte av garnkvalitetene eller fargenumrene på garnet har gått ut av produksjon i perioden som har gått fra jeg laget designet, til boken gikk i trykken. Med alt det flotte garnet som er tilgjengelig, både i garnforretninger og på internett, skulle det ikke være noe problem å få tak i et annet garn som erstatning. Sjekk banderolen på garnet du vil erstatte og sørg
for at du får riktig strikkefasthet. Det kan du lese mer om på side 6.
I den første delen av boken finner du 40 forskjellige hullmønstre, som kanter, border, motiv og flatemønstere. Alle mønstrene har navn. Noen er kjente og godt innarbeidet gjennom mange år, slik som Havskum og Løvfall, mens andre er helt nye. Jeg har gitt hvert mønster navn etter hva jeg synes det ligner. I del 2 viser jeg hvordan du kan bruke de forskjellige mønstrene – enten alene eller i kombinasjon – slik jeg har gjort med Kjole med bærestykke på side 107 og Tunika med hullmønsterbonanza på side 145. Hvis du aldri har strikket hullmønster tidligere, kan det være lurt å begynne med å strikke noen av de enkleste arbeidene i boken før du gir deg i kast med de større plaggene eller sengeteppet. Men aller først bør du lære deg hva de forskjellige symbolene betyr. Det kommer jeg tilbake til på side 13.
Jeg håper du finner like mye glede i å strikke hullmønster som det jeg gjør. Og én ting er helt sikkert – du vil høste anerkjennelse og ros når du har strikket noe i hullstrikk.
LITT HISTORIKK
Hullstrikk eller blondestrikk finner vi mye av, både i de baltiske landene og på Shetland, men også i SydEuropa. Våren 2017 var jeg en hel uke på Shetland i regi av Sommerakademiet (sommerakademiet.com), derfor er det naturlig for meg å skrive litt historikk derfra. Jeg fikk se de mest fantastiske arbeider, i garn som var spunnet tynt og florlett, og strikket på syltynne pinner.
Man vet ikke sikkert når hullstrikking oppsto på Shetland, men det eldste arbeidet med «spindelvevmønster» man kjenner til, ble strikket der i 1830-årene og var en dåpslue. Kvinnene på Shetland på den tiden hadde lite eller ingen penger til mat, klær og ting til hus og hjem, men de kunne strikke! Og med de vakreste mønstre på tynne pinner med florlett garn, tryllet de fram det ene plagget flottere enn det andre. Jo finere og tynnere man strikket, desto høyere pris kunne kvinnene selge arbeidene sine for. Så kan man jo merke seg de kulturelle forskjellene, som i Italia og Spania, der hullstrikk (eller blondestrikk) opprinnelig var beregnet for kirken, og ble strikket av nonner og kvinner fra aristokratiet som hadde svært god tid. Mønstrene hadde ofte lange repetisjoner, som gikk over 50 masker og 100 rader eller mer. Disse kvinnene var velutdannede og kunne både lese og skrive egne mønstre. De fattige kvinnene på Shetland derimot, var gjerne analfabeter og brukte sin oppfinnsomhet til å lage enkle mønstre som kunne settes sammen til forseggjorte arbeider. Mønstrene hadde sjelden mer enn 10–12 forskjellige masker eller mønsterrader, men plasseringen av de forskjellige rapportene gjorde at arbeidet fremsto som svært avansert. Ofte strikket man hullmønsteret både på retten og vrangen av arbeidet, og hvis et arbeid ble strikket med
kun hullmønster på retten av arbeidet, ble det betegnet som «lazy lace» (lat hullstrikk!) Det mest imponerende arbeidet jeg så på et av museene jeg var innom, var det tradisjonelle bryllupssjalet, som er strikket i garn så fint som sytråd på tynne pinner. Sjalet måler 2 x 2 m og er så tynt at du kan trekke det gjennom en giftering! Det var kun noen få mennesker som kunne spinne garn som var tynt nok til dette formålet, og kun noen få strikkersker som var kapable til å strikke et slikt mesterstykke. Garnet ble spunnet av de fineste fibrene på sauen, nemlig av nakkehårene. Det tok lang tid å få ferdig et slikt sjal. Garnet ble som regel spunnet om vinteren, og sjalet ble strikket om sommeren når det er dagslys ca. 20 timer i døgnet. Ferdigstillelsen av et sjal tok gjerne ett år, fra ulla ble sanket og spunnet til det var ferdig strikket.
Du kan fremdeles få kjøpt lekre sjal og andre arbeider i hullstrikk på Shetland, og med dagens teknologi kan sjalene strikkes på moderne og avanserte strikkemaskiner, som reproduserer eksakt det samme mønsteret som de håndstrikkede. Jeg møtte mange flotte kvinner under mitt opphold på Shetland, noen strikker nå på maskin, men de eldste kvinnene strikker fremdeles nydelige mønstre for hånd.
Og nå er det din tur til å strikke deg noe lekkert av mønstrene jeg har samlet i denne boken.
Lykke til!
Denise Samson på internett: www.andreboller.no
Facebook: Denise Samson Design
Instagram: @denisesamson56
Før du begynner
STRIKKEFASTHET
Husk at du må overholde strikkefastheten for å få et vellykket resultat. Strikk gjerne en prøvelapp før du begynner på et nytt arbeid. En god regel er å lese gjennom hele oppskriften før du begynner å strikke. Ofte er det flere ting som skal gjøres samtidig, og det er ergerlig å oppdage at du har hoppet over noe eller strikket en feil slik at du må rekke opp. På banderolen rundt garnet står det alltid oppgitt anbefalt pinnestørrelse og antall masker på 10 cm. I alle oppskrifter får du også oppgitt en strikkefasthet av designeren, f.eks. 22 m på p nr. 3,5 = 10 cm. Noen ganger får du oppgitt hvor mange pinner/ omganger som skal til for å få 10 cm i høyden, men dette er mindre relevant siden det i de fleste oppskrifter angis centimeter i høyden og ikke antall pinner/omganger. Men er dette referert til i den aktuelle oppskriften, er det selvsagt viktig å sjekke.
Legg opp noen flere masker enn det som er oppgitt på 10 cm og strikk til lappen er kvadratisk. Er det angitt antall pinner eller omganger i tillegg, strikker du 5 cm mer enn det som står angitt på 10 cm. Bruk et målebånd
eller en linjal og mål ut 10 cm i bredden. Sett en knappenål i hver ende. Nå er det enkelt å telle hvor mange masker du har på 10 cm. Får du for mange masker på 10 cm betyr det at du strikker for stramt, og du bør gå opp til neste pinnestørrelse. Får du for få masker på 10 cm betyr det at du strikker for løst, og du bør bytte til tynnere pinner. Det er spesielt viktig å overholde strikkefastheten hvis du strikker noe i én bestemt størrelse. Det er ikke like viktig hvis du strikker et pledd eller et skjerf, et håndkle eller en klut. «Men det er så kjedelig å strikke prøvelapp», tenker du kanskje. OK, men det er kjedeligere å strikke et stort plagg som ikke passer.
Hvis du skal lage et helt nytt design, kan det være morsomt å eksperimentere med andre pinnestørrelser enn det som står anbefalt på garnet. Her ser du en prøve på hvordan et mønster kan forandre seg når du strikker med forskjellig størrelse på pinnene. Jeg har brukt Lille Lerke fra Dale garn, der anbefalt pinnestørrelse er nr. 2,5 til 3.
Pinne nr. 2,5
Pinne nr. 3
Pinne nr. 3,5
Pinne nr. 4
Pinne nr. 4,5
Pinne nr. 5
FORSKJELLIGE UTTRYKK
Enkelte ganger kan det være morsomt å eksperimentere med ett mønster i forskjellige garntykkelser og kvaliteter. Her har jeg strikket det samme mønsteret i fire forskjellige garntyper og pinnestørrelser.
Se også Tøff genser med medaljongmønster på side 157 og Kjole med bærestykke på side 107, som begge er strikket i mønster nr. 31 Medaljong. De har ganske ulikt uttrykk, for kjolen er strikket på pinne nr. 3, mens genseren er i tykt garn på tykke pinner (Anouk på p nr. 10).
Prøven er strikket i Lille Lerke fra Dale Garn på p nr. 3
Prøven er strikket i Gamma fra Lang Yarns på p nr. 5
Prøven er strikket i Kid Seta fra Mondial på p nr. 4
Prøven er strikket i Anouk fra Lang Yarns på p nr. 9
HULLMØNSTRENE
DEL 1
Hullstrikk handler stort sett om å ta et kast og så strikke to masker sammen for at maskeantallet hele tiden skal være likt. Men noen ganger trenger vi flere kast for å forme arbeidet, som for eksempel kanter med buer eller spisser, og andre ganger strikker vi tre masker sammen med et kast på hver side.
I denne oppslagsdelen har jeg samlet 40 forskjellige hullmønstre som vises med symboler, korte forklaringer og diagrammer. Noen av mønstrene egner seg til vrangborder, andre til kanter, og de fleste mønstrene kan brukes til å fylle et helt strikketøy. Du vil finne igjen mønstrene på oppskriftene i del 2, slik at du kan se hvordan de forskjellige hullmønstrene blir når de blir strikket over en større flate eller bare som en detalj på et arbeid.
Mitt håp er at du blir inspirert til å lage egne design, og at du kan skape nye, flotte arbeider ved hjelp av de forskjellige mønstrene du finner i denne boken, gjerne mønstre som er satt sammen av flere diagrammer.
Lykke til!
Kanter og border
På de følgende sidene vil du finne diagrammer du for eksempel kan bruke til vrangborder, og kanter du kan ha på tepper, ponchoer, håndklær osv.
NR. 1 BLOMSTERAKS
Her har jeg lagt opp 37 m. Diagrammet viser 5 rapporter i bredden og 4 rapporter i høyden. En rapport består av 7 m i bredden og 4 m i høyden. På side 15 ser du hvordan mønsteret ser ut før og etter blokking.
R på retten, vr på vrangen
Vr på retten, r på vrangen
Ta 1 m løst av p, strikk 1 r, løft den løse m over
2 r sm
Kast
NR. 2 BLONDERIBB
Her har jeg lagt opp 36 m. Diagrammet viser 4 rapporter i bredden med 4 m glattstrikk mellom hver rapport. En rapport består av 4 m i bredden og 4 m i høyden. Mønsteret er brukt på Klut og håndkle – se side 97.
R på retten, r på vrangen
R på retten, vr på vrangen
Vr på retten, r på vrangen
Ta 1 m løst av p, strikk 1 r, løft den løse m over
2 r sm
Kast
PLAGG, TILBEHØR
DEL 2
På de følgende sider finner du oppskrifter på forskjellige arbeider som er laget med mønstrene fra del 1. De første arbeidene i denne delen er relativt små, slik at de er overkommelige å strikke. Noen av de større arbeidene er satt sammen av flere hullmønstre, og når du først har lært å strikke hullmønster, kan du selv sette sammen kombinasjoner av mønstre og lage dine egne komposisjoner.
