Issuu

KOBBERHANSKEN

OversattavJohnGrande

HollyBlackogCassandraClare

Allrightsreserved.Published2015byScholasticPressmanimprint ofScholasticInc.

Publishedbyagreementwiththeauthors,c/oBarorInternationalInc, Armonk,NewYork,U.S.A.

Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-39562-9

1.utgave,1.opplag2016

Sats:Type-itAS,Trondheim2016

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016 Satti10/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TILURSULAANNABELLINKGRANT, HALVTFEMÅRING,HALVTILD

FØRSTEKAPITTEL

CALLTOKENFETTGLINSENDE pepperoniskive frapizzastykketogsmøgdennedunderbordet.Det varteikkelengeførhankjenteetvåttslafsoverhåndenidet Valdsverk,denkaosbitteulvenhans,glefsetisegmatbiten. «Ikkematdentingender,»safarengrettent.«Denkommer tilåbiteavdeghåndaenvakkerdag.»

CallklappetValdsverkpåhodetutenåbrysegomhvafarensa.AlastairhaddeikkeværtsærligfornøydmedCallidet siste.HanvilleikkehøreomalthanhaddeopplevdpåMagisteriet.HanvarrasendepåRufus,somhaddeværtmesteren hansogså,forathanhaddevalgtCallsomlærling.Ogetterat Callkomhjemmedenkaosbittulv,haddehangåttomkring ogværtpånippettilåriveavseghåret.

SålengeCallkunnehuske,haddedetbareværthamogfaren–ogallehistorienefarenfortalteomhvorondskapsfull dengamleskolenhansvar,densammeskolensomCallgikk pånå,tiltrossforathanhaddegjortaltsomstoihansmakt

foråunngååkommeinn.Callhadderegnetmedatfarenkom tilåværesintnårhankomhjemetterdetførsteskoleåretpå Magisteriet,menhanhaddeikkeskjønthvordandetville føles åhaenfarsomvarsåsint.Førhaddedealltidkommetså naturligoverens.Nåvaraltbareså…anstrengt.

CallhåpetatdetbarevarpågrunnavMagisteriet.Forden andremulighetenvaratAlastairvissteatCalliallhemmelighetvarond.

HeledennegreiameddenhemmeligeondskapenplagetCall også.Veldig.Hanhaddebegyntåføreenlisteihodet–altsom tydetpåathanvarondskapensfyrste,førtehanopppådenene siden,ogpådenandresattehanaltsomtydetimot.Hanhadde gjortdettilenvaneåtenkepålistenhverganghanskulleta denminstelillebeslutning.Villeondskapensfyrstehatattden sisteskvettenmedkaffeikanna?Hvilkenbokvilleondskapensfyrstehalåntpåbiblioteket?Vardetåklesegheltisvart etopplagtond-fyrste-trekk,ellervardetenakseptabeltingå gjørenårskittentøykurvenvarfull?Detverstevarathanvar rimeligsikkerpåatfarenhansholdtpåpåsammemåte,athan telteogsummerteCallsond-fyrste-poenghverganghankastet etblikkihansretning.

MenAlastairkunnebarehamistanke.Hankunneikkevære sikker.DetvarnoentingsombareCallvissteom.

CallklarteikkeåslutteåtenkepådetmesterJosefhadde fortaltham:athan,CallumHunt,barisegsjelentilDødens fiende.Athan var Dødensfiende,skjebnebestemtforondskapen.Selvherinnepådethyggelige,gulmaltekjøkkenethvor hanogfarenhaddeinntatttuseneravmåltidersammen,kimet ordeneiørenepåCall:

CallumHuntssjelerdød.Etteratdenvartvungetutav kroppendin,visnetsjelenhenogdøde.KonstantinGalenssjel harslåttrotogvokst,nyoguskadet.Heletidenhartilhengerne

hansståttpåforågiskinnavathanfremdelesvarmedoss, slikatduskulleværetrygg.Beskyttet.Slikatduskullefåtid tilåmodnes.Slikatdukunneleve.

«Call?»safarenhansogsårartpåham.

Ikkesepåmeg,haddeCalllysttilåsi.Mensamtidighadde hanlysttilåspørre: Hvaserdunårduserpåmeg?

HanogAlastairdelteenpizzamedpepperoniogananas, somvarCallsfavorittpizza,ogvanligvisvilledehasmåpratetomCallssisteeventyribyenellermekkeprosjektetAlastair haddepågangigarasjenfortiden,menAlastairvartaus,og Callkomikkepånoeåsi.Hansavnetbestevennenesine,AaronogTamara,menhankunneikkenevnedemforfaren,sidendehørtetildenmagiverdenenAlastairavskyddesåsterkt.

Callskjøvsegoppavstolen.«Kanjeggåutibakhagenmed Valdsverk?»

Alastairrettetetmorsktblikkmotulven,somhaddevokst frabedårendevalptilethengsletetenåringsmonstersomopptokstoredeleravplassenunderbordet.Ulvenkikketopppå Callmedkaosbitteøynemenstungendingletframunnen.Han klynketforsiktig.

«Javel,»saAlastairmedetoverbærendesukk.«Menikke blisålenge.Ogholddegunnafolk.Detbestevikangjøreforå hindreatnaboenebegynneråklage,eråkontrollerehvaslags situasjonerValdsverkblirsetti.»

Valdsverksprattopppåbeinaogtrippetmotdørenmens klørneklakketmotgulvbelegget.Callgliste.Hanskjønteat dennesjeldnehengivenhetenhanfølteoverforetkaosbittdyr, gahammangeond-fyrste-poeng,menhanklarteikkeåangre påathanhaddebeholdtham.

Dettemåttejoværeetproblemmedåværeondskapens fyste:Manangretikkepåderettetingene.

Callgikkutavdørenogforsøkteåtenkepånoeannet.Det

varenvarmsommerettermiddag.Bakhagenvarovergroddav tykt,grøntgresssomhaddevokstsegaltforlangt.Alastairvar ikkesåflinktilåslåplenen;hanvarensånnpersonsomvar merinteressertiåholdenaboenepåavstandennåutveksleråd omhagearbeid.CallmoretsegmedåkasteenpinnetilValdsverkogsepånårhansatteetterdenmedlogrendehaleogtindrendeøyne.HanskullehaløptsammenmedValdsverkomhan kunne,menhankunneikkebevegesegsåfortpågrunnavskadenibeinet.DetvirketsomomValdsverkskjøntehvordandet var,forhansprangsjeldensåaltforlangtavsted.

EtteratValdsverkhaddeapportertnoenganger,gikkde overveientilenpark,ogValdsverkløpavstedmotnoenbusker.Callkjenteetteromhanhaddenoenhundeposerilommene.Ondefyrsterplukketdefinitivtikkeoppbæsjetterhundenesine,såhvergangdegikktur,gadetpoengpådenriktige sidenavtabellen.

«Call?»

Callbråsnuddeseg,overrumplet.Endameroverrumpletble handahansåhvemdetvarsomsnakkettilham.KylieMyles haddesattoppdetblondehåretmedtospennerformetsom enhjørninger,ogihåndenholdthunetrosahundebånd.Iden andreendenavbåndetbefantdetsegnoesomsåutsomenliten,hvitparykk,mendetkunneogsåværeenhund.

«Vet…øh,»saCall.«Vetduhvajegheter?»

«Jegsynesdetersålengesidenjegharsettdeg,»svarteKylie,somtydeligvisvalgteåoversehvorperplekshanvirket. Hunsenketstemmen.«Harduskiftetskole?Gårdupåballettskolennå?»

Callnølte.Kyliehaddeogsåværtmedpåjernprøven,opptaksprøventilMagisteriet,menhanhaddekommetinn,og hunhaddestrøket.Magusenehaddetatthennemedinnpået annetrom,ogsidenhaddehanikkesetthenne.Detvartyde-

ligathunhusketCall,forhunsåpåhammedetforundretuttrykk,menhanvissteikkehvahuntroddehaddeskjeddmed ham.Dehaddegarantertbearbeidetminnenehennesførde slapphenneløsblantvanligefolkigjen.

Ietskjødesløstøyeblikkvurdertehanåfortellehennealt.

Fortellehenneatdetvaren magiskoledehaddeprøvdå kommeinnpå,ikkeen ballett skole,ogatmesterRufushadde valgthamsomlærlingselvomhanhaddegjortdetmyedårligereennhenne.Komhuntilåtrohamhvishanfortaltehvordandetføltesåkunneformeildmellomhendeneogåflyiløse luften?Hanvurderteåfortellehenneatbestevennenhans,Aaron,ogsåvarmakar,ogatdetvarveldigmyeoppstyromdet, sidendetinnebarathanvarenavdefåmagikernesomkunne utøvemagimedkaoselementet.

«Skolenergreinok,den,»mumlethanogtrakkpåskuldrene,usikkerpåhvaannethankunnesi.

«Jeghaddeikketroddduskullekommeinn,»sahunogkastetetliteblikkpåbeinethansførhuntiddebrydd.

Hankjenteatsinnetjogoppihamslikdethaddegjorttusen gangerfør,forhanhusketnøyaktighvordandethaddeværtå gåpådengamleskolen,deringenhaddetroddhankunnevære godtilnoensomhelstformforfysiskaktivitet.SålengeCall kunnehuske,haddevenstrebeinethansværtkortereogsvakereenndetandre.Detgjordevondtåtråpådet,ogingenav detalløseoperasjonenehanhaddeværtigjennom,haddehjulpetstort.Farenhanshaddealltidsagtathanvarfødtslik,men mesterJosefhaddefortalthamenannenhistorie.

«Altdreiersegomstyrkeioverkroppen,»saCallsvevende, utenheltåvitehvadetbetydde.

Menhunbarenikketoggjordestoreøyne.«Hvordanerdet der?Påballettskolen?»

«Detertøft,»sahan.«Alledansertildestuper.Deteneste

vifåråspise,ersmoothiermedråtteggoghveteprotein. Hverfredagharvidansekonkurranse,ogdensistesomstårpå beina,fårensjokolade.Ogsåmåvisedansefilmeriettkjør.»

Hunskulletilåsvare,menbleavbruttidetValdsverkbrøytetsegveiutavbuskene.Hanholdtenpinnemellomtennene, ogøynenevarstoreogskimretmedforskjelligenyanserav oransje,gultoghelvetesrødt.Kyliegloddesåøyneneholdtpå åspretteutavhodetpåhenne,ogdetgikkoppforCallhvor storValdsverkmåttevirkeforhenne,hvoropplagtdetmåtte væreathanikkevarenhundellernoenannenformforalminneligkjæledyr.

Kyliehylte.FørCallfikkfremetordtil,haddehunlagt beinapånakkenogfórutavparkenognedgata,ogdetvar baresåvidtdenhvitehårdott-hundenhennesklarteåholde tritt.

Snakkomågjøresegtilvennsmednaboene.

PåhjemveienregnetCallutatnåsomhanhaddeskremtKylieogløyettilhenne,måttehanbarestrykealleplusspoengene hanhaddefåttforåplukkeoppetterValdsverk.

Ondskapens-fyrste-sidenvariferdmedåstikkeavmedseierenfordagen.

«Altiorden?»spurtefarendahansåansiktettilCallidet hanlukketdørenbakseg.

«Jada,barebra,»saCallmotfallen.

«Bra.»Alastairkremtet.«Jegtenktekanskjevikunnetaen turutikveld.Påkino.»

DetvarnestensåCallskvattlitt.Detvarikkestortdehadde gjortetterathankomhjemforsommeren.Dagetterdaghadde Alastairgåttnedsunketidysterhet,oghanhaddeslittspori gulvetmellomtv-stuaoggarasjen,derhanrestaurertegamle bilerogfikkdemtilåskinnesomomdevarnye,førhansolgte demtilsamlere.EngangiblanthaddeCallfunnetfremska-

teboardetogskatethalvhjertetrundtibyen,mennåsomhan haddeMagisterietåsammenlignemed,vardetliksomingentingsomvarnoesærliggøylenger.

Hanhaddetilogmedbegyntåsavnelavendespistepåskolen.

«Hvilkenfilmhardulysttilåse?»spurteCallmenshan tenkteatondefyrsterneppebryddesegomhvilkefilmerandre haddelysttilåse.Detmåttejotelle.

«Deterennyensomgår.Medromskip,»safarenogoverrasketCall.«Ogsåkanvikanskjesettefraossdetuhyretditt påhundehjemmetpåveien.Byttedetmotenfinpuddel.Eller fordensaksskyldenpitbull.Hvasomhelstsomikkeharrabies.»

ValdsverkkikketskulendeopppåAlastairmensfargene virvletideuhyggeligeøynene.Calltenktepåparykkhundentil Kylie.

«Hanharikkerabies,»saCallogrufsetValdsverkinakkepelsen.Ulvenglednedpågulvetogveltetsegoverpåryggen medtungendinglendeframunnen,sånnatCallkunnekløham påmagen.«Kanhanblimed?Kanskjehankansitteibilenhvis virullernedvinduene.»

Alastairskarengrimaseogristetpåhodet.«Kommerikke påtale.Dufårtjoredenfastigarasjen.»

«Hanerikkenoen den.Ogjegskalveddepåathanliker popkorn,»saCall.«Oggelémark.»

Alastairkikketpåklokkenogpektemotgarasjen.«Ok,kanskjedukantamedlitthjemtilden,da.»

«Ham! »CallsukketoggeleidetValdsverkutiverkstedet Alastairhaddeigarasjen.Detvaretstortrom,størreenndet størsterommetinneihuset,ogdetluktetoljeogbensinog gammelttreverk.UnderstellettilengammelCitroënvarstilt opppånoenklosser,utendekkogmedsetenetattut.Påan-

tikkestolerlådetstablermedgulnedevedlikeholdshåndbøker, ogfratakbjelkenehangfrontlykterogdinglet.Overetutvalg avskiftenøklerhangentaukveil.Calltoktauetogknytteten løsknuterundthalsbåndettilulven.

HansattesegpåhukforanValdsverk.«Viskalsnarttilbake tilskolen,»hviskethan.«TilTamaraogAaron.Ogdabliralt somførigjen.»

Hundenklynketsomomhanforsto.Somomhansavnet MagisterietlikemyesomCall.

Callstrevdemedåkonsentreresegomfilmen,tiltrossforalle romskipene,romveseneneogeksplosjonene.Heletidentenkte hanpåhvordandetvaråsefilmpåMagisteriet,derenluftmagusprojisertebildenemotengrottevegg.Sidendetvarmagusenesomstyrtefilmen,kunnehvasomhelstskje.Hanhadde sett StarWars medseksforskjelligeavslutninger,ogfilmer dereleverfraMagisterietbleprojisertopppåskjermenforå kjempemotuhyrer,suseomkringiflyvendebilerogblitilsuperhelter.

Tilsammenligningvirketdennefilmenlitttam.Calltenkte mestpåhvilkescenerhankunnehagjortannerledesmenshan sattderogtømteisegtresureslushermedeplesmakogto storebøttermedpopkornmedsmør.Alastairstirretpåskjermenmedetlettereforferdetuttrykkogsnuddesegikkeengang daCallbødhampåpeanøttsjokolade.Sidenhanblenødttilå spisealtgodterietselv,varCallheltsukkersvimmeldadekom tilbaketilbilen.

«Hvasynesdu?»spurteAlastair.

«Denvarganskebra,»saCall,somikkevillegiAlastairinntrykkavathanikkesatteprispåathantvangsegtilågåpå

enfilmhanaldrivillehafunnetpååsepåegenhånd.«Detvar utroligkultdadesprengtedenromstasjonen.»

Deblesittendetauselitt,menikkesålengeatdetblepinlig, førAlastairåpnetmunnenigjen.«Dutrengerikkeådratilbake tilMagisteriet,vetdu.Duharlærtdetviktigste.Dukanøve hjemmenå,sammenmedmeg.»

Callkjenteathjertetsankibrystet.Dehaddeværtigjennom dennesamtalen,ellerforskjelligevarianteravden,hundregangerallerede,ogdetendtealdrigodt.«Jegtrordeterbestatjeg drartilbake,»saCallsåsakligsommulig.«Jegharallerede gåttgjennomdenførsteporten,såjegbørnokfullføredetjeg harbegyntpå.»

Alastairblemørkiansiktet.«Deterikkebraforbarnåvære underbakken.Stengtinneimørketsomlarver.Dublirblekog gråihuden.DufårforliteD-vitamin.Livskraftensiverutav kroppen…»

«Serjeg grå ut?»Callbryddesegsjeldenomutseendet,ut overdetheltgrunnleggende–athanikkegikkmedbuksenepå vrangaellermedhårettilallekanter–menåvære grå hørtes ganskeilleut.Hankastetetstjålentblikkpåhåndensin,men densådauttilåhadenvanligerosabeigefargen.

Alastairknugetfrustrertomrattetdadekjørteutigata. «Hvaerdetdulikersågodtpådenskolen?»

«Hvavardet du likteder,da?»spurteCall.«Duhargåttder selv,ogjegvetatduikkesyntesaltvarforferdelig.Dumøtte mammader…»

«Ja,»saAlastair.«Jeghaddevennerder.Detvardetjeg likte.»Callkunnealdrihuskeåhahørtfarensiathanhadde liktnoepåmagiskolenfør.

«Jegharogsåvennerder,»saCall.«Herharjegingen,men detharjegder.»

«Alledejegvarvennermedpåskolen,erdødenå,Call,»

saAlastair,ogCallkjenteathårenereisteseginakken.Han tenktepåAaron,TamaraogCelia–menmåttebaregiseg.Det varforfælt.

Ikkebaretankenpåatdekunnedø. Mentankenpåatdekunnedøpågrunnavham.

Pågrunnavhemmelighetenhans.

Ondskapenhanbariseg.

Kuttut,saCalltilsegselv.Devarfremmeutenforhuset nå.Detvaretellerannetsomsåfeilut,syntesCall.Hanble sittendeogstirreenlangstundførdetgikkoppforhamhva detvar:HanhaddelukketgarasjeportendahantjoretValdsverkderinne,mennåvardenåpen,etstort,svartgapiveggen.

«Valdsverk!»Callgrepetterhåndtaketogmerellermindre ramletutpåfortauet,ogetsmertestøtskjøtoppgjennomdet vondebeinet.Hanhørteatfarenroptepåham,mendetkunne væredetsamme.

Hanhalvthaltet,halvtløpborttilgarasjen.Tauetvarder fortsatt,mendeneneendenvarfiltretopp,somomnoen haddesagetgjennomdetmedenkniv–ellerskarpeulvetenner.CallprøvdeåseforsegValdsverkheltaleneimørketi garasjen,athansattderogbjeffetogventetpåatCallskulle høreham.Callkjenteenkuldesombegynteåbreseggjennom brystet.Valdsverkhaddeikkeståtttjoretsåoftehjemmehos Alastair,oghanhaddesikkertfåttpanikk.Kanskjehanhadde gnagdovertauetogkastetsegmotgarasjeportenhelttilden gikkopp.

«Valdsverk!»ropteCalligjen,høyerenå.«Valdsverk,vier hjemme!Dukankommetilbakenå!»

Hansnuddesegrundt,menValdsverkkomikkeutavbuskene,komikkefremfraskyggenesombegynteåtetnemellom trærne.

Detbegynteåblisent.

FarenkomogstiltesegbakCall.Hansåpådetoppflisede tauetogdenåpneportenogsukketmenshandrohåndengjennomdetgråsvartehåret.«Call,»sahanmildt.«Denerborte, Call.Ulvendinerborte.»

«Detkanvelikkeduvite!»ropteCallogbråsnuddesegmot Alastair.

«Call…»

«DuharhatetValdsverkheletiden!»snerretCall.«Duer sikkertbaregladforathanerborte.»

Alastairblestrengiansiktet.«Jegerikkegladforatduer leideg,Call.Menja,denulvenskullealdrihablittnoekjæledyr.Denkunnehatattlivetavnoenellerskadetdemstygt.En avvennenedineeller,gudforby,degselv.Jeghåperbareden springeravstedinniskogenogikkebegirseginnibyenog begynneråforsynesegavnaboene.»

«Holdkjeft!»saCall,selvomdetvarenslagstrøstitankenomathvisValdsverkspistenoen,kunneCallkanskjefinne hamioppstyret.Callskjøvtankenbestemtutavhodetogned påond-fyrste-sidenavlisten.

Dethjalpikkeåtenkesånn.HanvarnødttilåfinneValdsverk før detskjeddenoegrusomt.«Valdsverkharaldriskadet noen,»sahanisteden.

«Jegerleifordet,Call,»saAlastair.TilCallsoverraskelse hørtesdetutsomomhanmentedet.«Jegvetatduharhattlyst påetkjæledyrveldiglenge.Hvisjeghaddelattdegbeholdeden nakenrotta,såkanskje…»Hansukketigjen.Callspurteseg omhanhaddehindrethamiåhakjæledyrfordidetikketok segutforondefyrsteråhakjæledyr.Fordiondefyrsterikke vargladinoesomhelst,ogallerminstuskyldigevesener,slik somkjæledyr.SliksomValdsverk.

CallsåforseghvorreddValdsverkmåttevære–han

haddeikkeværtoverlatttilsegselvsidenCallfanthamsom valp.

«Værsåsnill,»trygletCall.«Værsåsnilloghjelpmegmed åfinneValdsverk.»

Alastairnikketéngang,etskarptrykkmedkjeven.«Gåog settdegibilen.Vikanropepåhammensvikjørersakterundt kvartalet.Deterikkesikkerthanharkommetsålangt.»

«Ok,»saCall.Hankikketbortmotgarasjenmedenfølelse avatdetvarnoehanoverså,avathanvillefåøyepåulvensin hvishanbarestirretlengenok.

Menuansetthvormangegangerdekjørterundtkvartalet, oguansetthvormangegangerderopte,såsådeikkesnurten avValdsverk.Detblemørkereogmørkere,ogtilsluttdrode hjem.Alastairlagdespagettitilmiddag,menCallklarteikkeå fåisegnoenting.HanfikkAlastairtilåloveåhjelpehammed ålageplakatermed hundsavnet nestedag,selvomAlastair troddedetvillegjøremerskadeenngavnåhengeoppbilder avValdsverk.

«Kaosbittedyrerikketilforåblikjæledyr,Callum,»sa AlastairetterathanhadderyddetborttallerkenenCallikke hadderørt.«Debryrsegikkeommennesker.Deerikkeistand tildet.»

Callsvarteikke,mengikkoglasegmedenklumpihalsen ogangstisinnet.

EthøythvindroCallutavdenuroligesøvnen.Hanfóroppi sengenoggrepetterMiri,knivenhanalltidhaddeliggendepå nattbordet.Hanlotbeinaglinedfrasengenogkrympetseg idetføttenetraffdetiskaldegulvet. «Valdsverk?»hviskethan.

Hansynteshanhørteetnytthvin,langtborte.Hanmysteut avvinduet,menkunneikkeseannetennskyggefulletrærog mørke.

Hansneksegutigangen.Dørentilfarenssoveromvarlukket,ogdetvarmørktisprekkenmellomdørenoggulvet.Men Callvissteathangodtkunneværevåkenallikevel.Dethendte atAlastairvaroppehelenattenogreparertetingnedeiverkstedet.

«Valdsverk?»hvisketCalligjen.

Detkomikkeenlydtilsvar,menCallkjentegåsehudenbre segoppoverarmene.Hanfornemmetatulvenvarinærheten, atValdsverkvarengstelig,redd.Callbegynteågåidenretningenfornemmelsenførtehami,selvomhanikkekunneforklarehvadenkomav.Denførtehambortovergangentiltoppenavkjellertrappa.Callsvelgettungt,strammetgrepetom Miriogbegynteågåned.

Hanhaddealltidsyntesatkjellerenvarlittskummel,full somdenvaravgamlebildeler,ødelagtemøbler,dukkehus, dukkersomtrengteåblireparert,ogantikketrekkoppleker sombråttkunnevåknetilliv.

Enstrimemedgultlystittetutunderdørentilenannen avAlastairskjellerboder,somvarfullavmerskrothanikke haddefåttsurretsegtilåreparereennå.Callmannetsegopp førhanhaltetgjennomrommetogtokidøren.

Denrikketsegikke.Farenhanshaddelåstden.

HjertetbegynteåbankefortereibrystetpåCall.

Detvaringengrunntilatfarenhansskullelåseinnenhaug medgamle,halvreparerteting.Ingengrunnoverhodet. «Pappa?»ropteCallgjennomdøren.HanlurtepåomAlastairavenellerannengrunnvarderinne.

Mendethanhørterøresegpådenandresiden,varnoehelt annet.Raserietflammetoppihammedengrusomogkvelende

fornemmelse.Hantokdenlilleknivensinogforsøkteåtvinge deninnidenlillesprekkenmellomdørenogkarmen,prøvde åskyveopplåsen.

DetgikketspentøyeblikkførtuppenavMiritraffriktigsted oglåsensaklikk.Dørengikkopp.

DetinnerstekjellerrommetvarikkelengerslikCallhusket det.Altrotetvarborteoghaddegittplasstilnoesomsåut sometsværtspartanskinnredetmaguskontor.Detstoetskrivebordiethjørne,ogrundtbordetlådetstablermednyeog gamlebøker.Idetandrehjørnetstoenfeltseng.Ogmidtpå gulvet,bundetmedlenkerogmedenredselsfullmunnkurvav skinnrundtsnuten,stoValdsverk.

UlvenkastetsegmotCallmedetklynk,menblerykkettilbakeavlenkene.CallsanknedpåknemenshanrufsetValdsverkipelsenpåjaktetterspennentilhalsbåndet.Hanvarså gladforåseValdsverkogsårasendeforatfarenhanshadde gjortdette,athanetøyeblikkikkeregistrertedenviktigstedetaljen.

Mendahanlotblikketgligjennomrommetforåsehvor Alastairhaddelagtnøkkelen,fikkhanomsiderøyepådethan burdehasettmedéngang.

Detvarlenkerpåveggenbortevedsengenogså.

Lenkeriakkuratriktigstørrelseforenguttsomsnartble tretten.