BRONSENØKKELEN
BRONSENØKKELEN
Medillustrasjonerav
ScottFischer
Oversattav
JohnGrande
HollyBlackogCassandraClare
Tekst©2016HollyBlackogCassandraClareLLC Illustrasjoner©2016ScottFischer Originalenstittel: TheBronzeKey OversattavJohnGrande Allrightsreserved.Published2016byScholasticPress,animprintofScholasticInc. Publishedbyagreementwiththeauthors,c/oBarorInternationalInc., Armonk,NewYork,U.S.A.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-39564-3 1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:ChristopherStengel Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TILJONAHLOWELLCHURCHILL, SOMGODTKANVÆREDENONDETVILLINGEN
FØRSTEKAPITTEL
CALLGJORDENOEN sistejusteringerpåroboten
sinførhansendtedenuti«ringen»–etområde avgarasjegulvetsomvartegnetoppmedblåttkritt.Dette varvalplassenhvordeskullegåidyst,derobotenehanog Aaronmøysommelighaddekonstruertavbildeler,metallmagi ogstoremengdergaffateip.Herpådetbensinstinkendegulvet villeénavrobotenetragiskblirevetistykker,mensdenandre villeseire.Denenevilleinntamaktenstinder,denandrestyrtesiavgrunnen.Deneneville–
Aaronsrobotgjordeetrykkfremover.Enavdesmåarmene skjøtfremogdirretlittførdenkappethodetavCallsrobot. Gnistenespraketogsprutet.
«Urettferdig!»ropteCall.
Aaronfnøs.Hanhaddeenoljeflekkpåkinnet,oghåretsto retttilværsderhanfrustrerthaddedrattfingrenegjennom det.DennådeløsevarmeniNord-Carolinahaddegjortham solbrentpånesenoggitthamfregnerpåkinnene.Hanlignet
overhodetikkedenglattstrigledemakarensomhaddegåtti hageselskaperogpratetmedkjedeligeogviktigevoksnehele sommerenåretfør.
«Jegervelbarebedreenndegtilåbyggeroboter,da»,sa Aaronhenslengt.
«Åjaså?»svarteCall,dyptkonsentrert.Robotenhanssatte segibevegelse–førstlangsomt,såraskereograskereetter hvertsomdenhodeløsekroppenfikklivettilbakemedmetallmagi.«Ta den.»
Callsrobotløftetarmen,ogenstrømavildskjøtutsom vannfraenhageslangeogsprutetnedAaronsrobot,sombegynteåryke.Aaronprøvdeåkveleflammenmedvannmagi, mendetvarforsent–gaffateipenhaddetattfyr.Robotenfalt sammenienhaugavrykendedeler.
«Ha-haaaa!»ropteCall–hanhaddealdritatttilsegfarens rådomåværeengodvinner.Valdsverk,denkaosbitteulven hans,bråvåknetdaengnistlandetpåpelsenhans.Hanbegynteåbjeffe.
«Hei!»ropteAlastair,Callsfar,idethankomløpendeutav husetogstirretrundtseg,letterevilliblikket.«Ikkesånærbilenmin!Jegharakkuratreparertden!»
Selvomfarenhansstoogkjeftetpåham,følteCallsegrolig. Hanhaddeføltsegganskerolighelesommeren.Hanhaddetil ogmedsluttetågisegselvond-fyrste-poeng.Såvidtomverdenenvisste,varDødensfiende,KonstantinGalen,dødetterat Alastairhaddebeseiretham.DetvarbareAaronogTamara, vennefiendeJasperdeWinterogCallsfarsomkjentesannheten –atCall var KonstantinGalenigjenfødtskikkelse,menuten minnenehans,ogforhåpentligvisogsåutendeondetilbøyelighetene.
SidenomverdenentroddeKonstantinvardødogvennenetil Callikkebryddeseg,kunneCallslappeav.Aaronkunnekaste
borttidenpåtullsammenmedCalligjen,selvomhanvarmakar.SnartskulledetilbaketilMagisteriet,ognåskulledegå påbronsetrinnetogkomtilålæreendelskikkeligkulmagi, somkampmagiogsvevemagi.
Altvarbedre.Altvarheltsupert.
PåtoppenavdethelelåAaronsrobotdersometrykende vrak.
Callklartevirkeligikkeåforestilleseghvordandetkunne blibedre.
«Jeghåperdereikkeharglemt»,saAlastair,«atdeteri kvelddeterselskappåKollegiet.Detselskapetdeskalhafor åhedreoss,altså.»
AaronogCallsåforferdetpåhverandre.Selvfølgelighadde deglemtdet.Dagenehaddesustforbimensdehaddeståttpå skateboard,spistis,settfilmogspiltspill,ogdethaddehelt forsvunnetfordematmagusrådetskulleholdeenseiersfestpå KollegietforåfeireatDødensfiendevarovervunnetettertrettenlangeårmedkaldkrig.
Rådethaddevalgtutfempersonerdevillehedre:Call, Aaron,Tamara,JasperogAlastair.Callvarblittoverrasketda Alastairhaddesagtsegvilligtilågåpåfesten,forhanhadde hatetmagi,Magisterietogaltsomhaddemedmaguserågjøre, sålengeCallkunnehuske.CallhaddemistankeomatAlastair haddesagtjabarefordihanhaddelysttilåserådsforsamlingenklappeforCallogenesomathanvarpådetgodesside. Athanvarenhelt.
Callsvelgetogføltesegbråttnervøs.«Jegharikkenoeåha påmeg»,innvendtehan.
«Ikkejegheller.»Aaronvirketbekymret.
«MenTamaraogfamilienhenneskjøptejomasseråflotte klærtildegifjor»,påpekteCall.ForeldrenetilTamarahadde værtsåbegeistretforatdatterenderesvarvennermedenma-
kar,enavdesjeldnemagusenesomkunnebrukekaosmagi,at desååsihaddeadoptertAaron,latthamflytteinnhosdem ogbruktpengerpåkostbarefrisørtimer,klærogselskaper.
CallskjøntefortsattikkehelthvorforAaronhaddevalgt åbohjemmehoshamdennesommeren,ogikkehosRajavifamilien,menhanhaddeværtveldigbestemt.
«Jegharvokstutavdem»,svarteAaron.«JegharbareolabukserogT-skjorter.»
«Deterderforviskalutoghandle»,saAlastairogviftetmed bilnøklene.«Komigjen,gutter.»
«ForeldrenetilTamaratokmegmedtilBrooksBrothers», saAaronmensdegikkmotAlastairssamlingavrenovertebiler.«Detvarganskesært.»
Calltenktepådetlillelokalekjøpesenteretoggliste.«Gjør degklarforenannenslagssærhet»,sahan.«Viskalreisetilbakeitidheltutenmagi.»
«Jegtrorkanskjejegerallergiskmotdettestoffet»,saAaron derhanstoforanhelfigursspeiletinnepåaltmuligsjappa.De solgtevirkeligaltmulig–traktorer,klær,billigeoppvaskmaskiner.Alastairkjøptealltidkjeledressenesineder.Call kunneikkefordrastedet.
«Denersåfin,så»,saAlastair,somhaddeplukketmedseg enstøvsugeretellerannetstedpåveiengjennombutikkenog nåstoogundersøkteden,antageligforåseomhankunne brukedelenetilnoe.Hanhaddeogsåfunnetenjakketilseg selv,menhanhaddeikkeprøvdden.
Aaronsåpådenurovekkendeblankegrådressenigjen. Buksebeinalåsomposerrundtanklenepåham,ogjakkeslageneminnetCallomhaifinner.
«Javel»,saAaronspakt.Hanvarsegalltidveldigbevisstat allesomkjøptenoetilham,gjordehamentjeneste.Hanvar klaroverathanikkehaddepengerellerforeldresomkunne skaffehamting.Hanvaralltidtakknemlig.
BådeAaronogCallhaddemistetmorensin.FarentilAaron varilive,mensattifengsel,noeAaronhelstikkevilleatfolk skullevite.Callskjønteikkeatdetkunneværesåfarlig,men detvarnokfordihansegenhemmelighetvarsåveldigmye større.
«Jegvetikkehelt,jeg,pappa»,saCallogmysteinnispeilet. Hanhaddepåsegenmørkeblåpolyesterdresssomstrammet underarmene.«Jegtrorkanskjeikkedeeririktigstørrelse.»
Alastairsukket.«Endresserendress.Aaronkommertilå vokseinnisin.Ogdu,tja–dubørkanskjeprøvenoeannet. Detharingenhensiktåkjøpenoedubarefårbruktikveld.»
«Jegtaretbilde»,saCallogdrofremtelefonensin.«Tamara kanværerådgiver.Hunvethvamanskalhapåsegpåsånne stivemagusarrangementer.»
DetlødetsvosjidetCallsendtebildettilTamara.Etternoen fåsekunderkomdetenmeldingtilbake: Aaronserutsomen svindlersomharhavnetienkrympestråle,ogduserutsomen elevpåenkatolskskole.
AaronkikketCalloverskulderputenogskarengrimasetil meldingen.
«Nå?»spurteAlastair.«Vikanbrukegaffateippåbuksebeinaforåfådemtilåsekortereut.»
«Eller»,saCall,«såkanvigåienannenbutikkogikke dummeossutforRådsforsamlingen.»
AlastairlotblikketglifraCalltilAaronførhangaettermed etsukkoglafrasegstøvsugeren.«Greit.Kom,sådrarvi.»
Detvarenlettelseåkommesegutavdenvarme,innestengte lufteninnepåhandlesenteret.EtterenkortbilturstoCallog
Aaronforanenbruktbutikksomsolgtealleslagsgamlegreier, frapyntebrikkertiltoalettbordogsymaskiner.Callhadde værtherførsammenmedfarensinoghusketatinnehaveren, MirandaKeyes,elsketvintageklær.Hungikkalltidigamle klær,utenåbrysegnevneverdigomåpassepåatstileneller fargenepassetsammen,såmankunneoftesehennesprade rundtibyeniførtsvingskjørt,go-go-støvlerogenpaljettsinglet medsintekatterimønsteret.
MendetvissteikkeAaron.Hankikketrundtsegmedetnølendesmil,ogCallkjenteathjertetsankibrystet.Dettekom tilåbliendaverreennaltmuligbutikken.Detsomførsthadde værtlittmorsomt,begyntenååfåCalltilåføleseglittuvel. Hanvissteatfarenhansvar«eksentrisk»–enhøfligmåteåsi «sær»på–ogdethaddeegentligaldrigjorthamnoe,mendet varurettferdigatAaronogsåskulleværenødttilåse«eksentrisk»ut.TenkomMirandabarehadderødefløyelssmokinger ellernoeendaverre?
DetvarillenokatAaronhaddeværtnødttilådrikkepulverlimonadehelesommeren,istedenfordenferskpressedelimonadensomalltidbleserverthosTamara;athanhaddesovet påenmilitærfeltsengsomAlastairhaddeslåttopppårommettilCall;athanhaddemåttetspringegjennomvannetfra enplenvannersombarevarenhageslangedehaddestukket hulli,ogspisegammeldagsfrokostblandingistedenforomeletter,speileggellereggerøresomenkokktilberedtepåbestilling. HvisAaronblenødttilåseutsomendustiselskapet,kom dettilåblidråpen.Callstoifareforåtapebestevennkrigen éngangforalle.
Alastairgikkutavbilen.CallfulgtefarenogAaroninnibutikkenmedenuroligfølelse.
Dressenehangbakerstirommet,bakbordenemedsnodige messingblåsereogjadeittskålermedrustnenøkler.Detminnet
veldigomAlastairsegenbutikk, Nåogda,bortsettfraatdet hangfulltmedsilkesjalogkåpermedpelskraveitaket,mens Alastairhadderettetsegmerinnmotdenindustrielledelenav antikvitetsmarkedet.Mirandakomutfrabakrommet,oghun bleståendeenstundsammenmedAlastairogfortelleomalt hunhaddekjøptpåBrimfield–endigerantikvitetsmessenord ilandet–oghvemhunhaddemøttder.UroenvoksteiCall.
OmsiderklarteAlastairåfåfortalthennehvadetrengte. Hunmønstrethveravgutteneskarptmedblikket,somomhun såtversigjennomdemoggransketnoeannet.Hungjordedet sammemedAlastair,medsmaleøyne,førhunforsvantinnpå bakrommet.
AaronogCallmoretsegmedågåomkringibutikkenog prøveåfinnedenrarestetingen.AaronhaddefunnetenvekkerklokkesomvarformetsomBatmanogsa«OPPOGHOPP, VIDUNDERGUTT»nårmantrykketpåknappen,ogCall haddeoppdagetengenserlagetavispinnersomvarteipetsammen,daMirandakomutigjenmenshunnynnetforsegselv oglafrasegenhaugmedklærpådisken.
Detførstehundrofremfrahaugen,varenpenjakketilAlastair.Densåuttilåværelagetavsatengmedetdiskré,mørkegrøntmønsterogsilkefôrienkraftigerefarge.Denvarhelt klartgammelogsær,menpåenikke-pinligmåte.
«Nå»,sahunogpektepåCallogAaron,«erdetderestur.»
Hungademensammenbrettetlindresshver.Aaronsvar kremfarget,mensCallsvarduegrå.
«Sammefargesomøynenedine,Call»,saMiranda,somså uttilåværesværtfornøydmedsegselv,mensguttenetokdressenoverT-skjortaogshortsen.Hunklappetihendeneogvinketdemborttilspeilet.
Callbleståendeogstirrepåspeilbildetsitt.Hanvissteikke såmyeomklær,mendressenpasset,oghansåikkebisarrut.
Faktisksåhanpåenmåtevoksenut.DetsammegjordeAaron. Delysefargenefikkdembeggetilåvirkesolbrune.
«Erdettilenspesiellanledning?»spurteMiranda.
«Detkandusi.»Alastairhørtesfornøydut.«Deskalfåtildeltutmerkelser.»
«For,ehm,samfunnsnyttigarbeid»,saAaron.Hanmøtte blikkettilCallispeilet.Detvarvelbaredelvisløgn,tenkte Call,selvomsamfunnsnyttigarbeidvanligvisikkegikkutpå åkappehodetavfolk.
«Fantastisk!»saMiranda.«Desersåkjekkeut,beggeto.»
Kjekke .Callhaddealdritenktpåsegselvsomkjekk.Detvar Aaron somvardenkjekkeavdem.Callvardensomvarlav, somhaltet,somvarforintensoghaddeforskarpetrekk.Men nårmansolgteklær,varmanvelnødttilåfortellefolkatdeså braut.PåeninnskytelsefantCallfremtelefonen,toketbilde avsegselvogAaronispeiletogsendtedettilTamara.
Etteretminuttstidkomsvaret. Fine. Sammenmedmeldingenkomenkortvideosnuttavenpersonsomramletavstolen avsjokk.Callklarteikkeåholdelatterentilbake.
«Erdetnoemerdetrenger?»spurteAlastair.«Sko,mansjettknapper…ellernoeannet?»
«Ja,detrengerihvertfallenskjortehver»,saMiranda.«Jeg harmassefineslips…»
«Dutrengerikkekjøpenoemertilmeg»,saAaronmeden engsteligmine.«Jegmenerdet.»
«Å,ikketenkpådet»,saAlastairmedoverraskendeubekymretstemme.«Mirandaogjegerisammebransje.Viklarer nokåblienigeomenbyttehandel.»
CallkikketbortpåMirandaogsåathunstoogsmilte.«Det varenlitenviktorianskbrosjeibutikkendinsomjeghadde settmegut.»
Alastairblelittstivimaska,menmyknetstraksoppigjenog
humretlitt.«Greit,isåfallskalviihvertfallhademansjettknappene.Ogskoogså,hvisduhar.»
Dadedrofrabutikken,bardepåflerestoreposerfulleav klær,ogCallføltesegganskeoppstemt.Dekjørtehjemog haddebaresåvidttidtilådusjeoggrehåret.DaAlastairkom utavsoverommet,stinkethangammeltetterbarberingsvann, oghansåfiksutidennyejakkenogetparsvartebukserhan måttehagravdfreminnerstiskapet.Hanbegyntestraksålete etterbilnøklenesinemenshanmumletforsegselv.Callkjente knaptigjendenfarensomalltidjobbethjemmeiførttweedog snekkerbukseridongeri,denfarensomhaddebrukthelesommerenpååhjelpedemmedålageroboteravbildelersomvar tilovers.
Hansåutsomenfremmed,ogdetfikkCalltilåbegynneå tenkeordentligoverdetsomsnartskulleskje.
Helesommerenhaddehangåttomkringogværtselvtilfreds etterDødensfiendesfall.KonstantinGalenhaddeværtdødi årevis,menkroppenhaddeliggetbevartietekkeltgravkammeripåventeavatsjelenhansskulleblirførttilbaketillegemet.Mensideningenhaddeværtklaroverdette,haddehele magussamfunnetgåttogventetpåatKonstantinskullesettei gangtredjemaguskrigigjen.DaCallumhaddekommettilbake tilMagisterietmedFiendensavkappedehode,etbevispåat hanvarugjenkalleligdød,haddehelemagussamfunnetpustet lettetut.
Detdeikkevisste,varatKonstantinssjellevdevidere–i Call.Personendetmagiskesamfunnetskullehedreikveld,var ivirkelighetenDødensfiendeselv.
SelvomCallikkehaddenoeønskeomåskadenoen,var trusselenomentredjemaguskrigslettikkeborte.Konstantinsnestkommanderende,mesterJosef,haddekontrollover Konstantinshæravkaosbitte.Hanhaddedenmektigealka-
hesten,somkunnetilintetgjørekaosbrukeresomAaron–og Call.HvishanbleleiavåventepåatCallskullegåovertil hansside,kunnehanangripeheltpåegenhånd.
Callsanknedienstolvedkjøkkenbordet.Valdsverk,som haddeliggetunderbordetogsovet,kikketoppmeddeurovekkende,regnbueskimrendeøynene,somomhanfornemmet atCallvarbekymret.DetburdekanskjehafåttCalltilåføle segbedretilmote,menhanføltesegbareendalittverre.
DetvarnestensåhankunnehøremesterJosef. Snedigavdeg åfåhelemagussamfunnettilåtroatfarenerover,Call.Du kanikkeunnslippedinegennatur.
Hanskjøvtankenresoluttfraseg.Helesommerenhadde hanprøvdåslutteåseettertegnpåathanvariferdmedå bliond.Helesommerenhaddehansagttilsegselvathanvar CallumHunt,somhaddevokstopphosAlastairHunt,ogat hanikkekomtilågjøredesammefeilenesomKonstantin Galenhaddegjort.Hanvaretannetmenneske.Han var det.
EnlitenstundsenerekomAaronutavrommettilCall,stiligidenkremfargededressen.Hanhaddekjemmetdetblonde hårettilbake,ogdetglimtetimansjettknappene.Hanvirket akkuratlikefornøydsomhanhaddeværtidesignerdressene hanhaddefåttavTamarasforeldre.
HanvirketihvertfallfornøydhelttilhanfikkøyepåCall.
«Gårdetbrameddeg?»spurteAaron.«Jegsynesduerlitt blekomnebbet.Duharikkesceneskrekk,vel?»
«Kanskjedet»,saCall.«Jegerikkevanttilatfolksersåmye påmeg.Altså,folkserjopåmegpågrunnavbeinetiblant, menikkepåen bra måte.»
«Prøvåtenkepådetsomsluttsceneni StarWars, deralle jublerogHanogLukefårmedaljeravprinsesseLeia.»
Callhevetetøyenbryn.«HvemerdetsomerprinsesseLeia idetbildet,da?MesterRufus?»
MesterRufusvarlærerentillærlingegruppenderespå Magisteriet.Hanvargrovskåren,grettenogklok,oghan haddelangtmindrehårpåhodetennprinsesseLeia.
«Littutpåkvelden»,saAaronalvorlig,«kommerhantilå skiftetilgullbikini.»
Valdsverkbjeffet.Alastairviftettriumferendemedbilnøklene.«Blirdetlettereforderehvisjegloveratdetkommertilå blienkjedeligogbegivenhetsløskveld?Desieratfestenertil ærefoross,menjegloverdereatdetermestforatRådetskal fåfeiresegselv.»
«Dethøresutsomomduharværtmedpådettefør»,saCall ogreistesegfrabordet.Hanglattetengsteligpådressen–lin blefortkrøllete.HangledetsegalleredetilåfåpåsegolabukserogT-skjorteigjen.
«DereharjosettarmbåndetKonstantinhaddedavigikkpå Magisterietsammen»,saAlastair.«Hanfikkmassepriserog utmerkelser.Helelærlingegruppenvårgjordedet.»
DetstemteatCallhaddesettarmbåndet.Alastairhadde sendtdettilmesterRufusdetførsteåretCallgikkpåMagisteriet.Alleelevenepåskolenfikktildeltetarmbåndavlærog metall.Metalletbleskiftetuthvergangelevenbegyntepået nyttskoleår,ogiarmbåndetvardetogsåinnfeltsteinersom stoforbragderogevner.IKonstantinsarmbåndsattdetflere steinerennCallhaddesetthosnoenannen.
Calllahåndenpåsittegetarmbånd.DetvarfremdelesutstyrtmedmetalletsomvisteatCallvarelevpåandreklassetrinn,kobbertrinnet.SomhosAaronglimtetdetiensvartmakar-stein.CallmøtteblikkettilAaronidethanflyttethånden, oghansåatAaronskjøntehvahantenktepå–herskullehan fåenutmerkelse,hanskullehedresfordetgodehanhadde gjort,ogsåvardetbareendaentingsomfikkhamtilåligne påKonstantinGalen.
Alastairristetpåbilnøklene,ogklirrelydenvekketCallfra grubleriene.«Komigjen»,saAlastair.«Rådetlikerikkeatde deskalhedre,kommerforsent.»
Valdsverkfulgtedemtildøren,derhandumpetnedog hvintespakt.«Kanhanblimed?»spurteCallfarenidetdegikk utdøren.«Hanskalværesnill.Hanfortjenerenutmerkelse, hanogså.»
«Kommerikkepåtale»,saAlastair.
«VilduikkeslippehaminærhetenavRådsforsamlingen?» spurteCall.Idetspørsmåletvarute,varhanikkesåsikkerpå omhanvillevitesvaret.
«JegvilikkeslippeRådsforsamlingeninærhetenav ham », svarteAlastairmedalvorligmine.Sågikkhanut,ogCall haddeikkeannetvalgennåfølgeetter.