4
BARNAS MILJØVERNORGANI
SASJON
Hjelp kloden! Hva DU kan gjøre for miljøet
Innhold Du og klimaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Rens lufta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Ta vare på havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Bruk mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Spis grønnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Vern om planter og dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Redd regnskogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Ha det gøy ute! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 På lag med planeten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Klimaleksikon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
8
IN N LE DN IN G
Du og klimaet Har du noen gang sett opp på stjernehimmelen og tenkt over at jorda bare er én planet, midt i mylderet av et uendelig antall stjerner og planeter? Det er ikke alle planeter mennesker kan bo på. Faktisk vet vi ikke om noen andre enn akkurat vår planet. Det gjør jorda rimelig fantastisk, ikke sant? Den gir oss alt vi trenger for å leve. Vi får mat, vann og ren luft å puste i. Jorda er full av spennende og flotte steder. Vi har regnskoger, korallrev, fjelltopper, badestrender, isbreer, tundraer, blomster enger, undervannsgrotter og veldige savanner. På jorda er det også et mylder av dyr og planter. Ennå finnes det arter vi ikke har oppdaget og steder vi ikke har utforsket. Men noe er i ferd med å skje på planeten vår. Det blir varmere her. Isen på polene smelter. Havet stiger. Varmere luft skaper kraftigere stormer, mer tørke og flom. Dette er det vi kaller kli maendringer. Blir de enda større enn de er i dag, vil store deler av verden få det vanskelig. Mange mennesker vil miste hjem mene sine, og flere dyrearter vil bli utryddet. I dag er de fleste forskerne enige om at menneskenes for urensing har mye av skylda for klimaendringene. For å stanse klimaendringene er vi derfor nødt til å forurense mye mindre enn vi gjør nå. Årsaken til at vi ennå ikke har slutta å forurense, er at de som styrer verden ikke har greid å bli enige om hvordan dette skal gjøres. Det er ikke alltid voksne klarer å fikse ting så raskt som de burde. Derfor er det viktig at også barn engasjerer seg i klimaet. Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å si sin mening
9
og bli hørt i saker som angår dem. Klimaendringene angår alle, og særlig dere som er barn i dag. Det er dere som skal arve jorda og leve med klimaendringer som kanskje blir mye større dersom vi ikke handler nå. Det er flere ting DU kan gjøre for naturen og klimaet. Kanskje kan denne boka gi deg noen gode ideer?
10
KA P IT T E L 1
RENS LUFTA Har du holdt pusten noen gang? Da vet du at det ikke går særlig lang tid før du trenger luft. Luft inneholder oksygen, som vi tren ger for å leve. Det er viktig at lufta er ren slik at vi holder oss sunne og friske. Etter 1850 kom det flere og flere fabrikker i byene. Etter hvert ble det vanlig å eie biler, og det ble mer trafikk og industri. Alt dette slapp ut gasser som var dårlige for miljøet og klimaet. Etter hvert fikk vi problemer med luf ta vår. I dag har vi dårlig luft flere steder i Norge. Vi har det vi kaller lokal luftforurensing, og det er verst i storbyene. Biler og annen transport er noe av det som forurenser mest. Veitrafikk slipper ut massevis av nitrogenoksid og svevestøv. Nitrogenoksid er en gass som gir oss sur nedbør. Svevestøv er bitte små partikler som blir hengende igjen i lufta en stund, i stedet for å falle rett mot bak ken. Både nitrogenoksid og svevestøv kan gi oss helseplager og sykdommer i luftveiene. Veitrafikken bidrar også til global oppvarming, fordi den også slipper ut klimagassen CO2. CO2 er egentlig ikke far lig for naturen. Den finnes naturlig både i planter og i den lufta som kommer ut av munnen vår. Problemet oppstår når det blir for mye CO2. Store mengder CO2 gjør at vi får større klimaendringer. Vi kan hjelpe til med å gjøre lufta renere ved å gå, sykle el ler reise kollektivt. Da blir det mindre biltrafikk, og lufta blir rene re fordi det blir mindre utslipp av CO2, nitrogenoksid og sveve støv. Da gjør vi noe bra for mennesker og dyr der vi bor, og jordkloden får litt mindre CO2 å hanskes med! 11
Visste du at ... ... 17 % av Norges totale CO2-utslipp kommer fra veitrafikk? Det er personbiler som slipper ut mest.
... mellom 15 og 40 % av CO2-utslippene våre blir værende i lufta i over tusen år? Det betyr at oppvarmingen fra dagens utslipp vil fortsette i hundrevis av år, selv om vi kutter alle utslipp i dag.
... transport står for omtrent 14 % av de totale klimagassutslippene i verden?
... mye av svevestøvet stammer fra bruk av piggdekk, eksos og vedfyring? Derfor er det mer svevestøv om vinteren, når bilene bruker piggdekk og vi fyrer ekstra i hjemmet vårt for å holde varmen. I tillegg kommer en del svevestøv fra slitasje på veien fra tunge kjøretøy uten piggdekk.
12