Hennesstørstefrykt
PeterSwanson Hennesstørstefrykt
Oversattav
KariEngen,medlemMNO
PeterSwanson
Originalenstittel: HerEveryFear OversattavKariEngen
Copyright©2017byPeterSwanson.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-53621-3
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsfoto:RobinBeckham/BEEPstock/AlamyStockPhoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxcream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Everyfearisadesire.Everydesireisfear. Thecigarettesareburningunderthetrees. WheretheStaffordshiremurdererswaitfortheir accomplices Andvictims.Everyvictimisanaccomplice.
–jamesfenton:«astaffordshiremurderer»
DELI
FARERSOMLURERINATTEN
denraskestemåtenåtasegfralogan lufthavntil sentrumavBostonpåerviaenhalvannenkilometerlang tunnelsomheterSumner.Tunnelenermørk,fuktigogtrang, ogdetfølessomomdenblebyggetforhundreårsiden, noesomikkeerlangtfrasannheten.Fredag24.april,en varmvårkveld,komenstudentvedBostonUniversityhalvveisgjennomtunnelendahangikktomforbensin,noesom tvangrushtrafikkeninniénsaktegåendefilistedetforde vanligeto.KatePriddy,somaldrihaddeværtiBostonfør, ogsomikkeanteathunskulleendeoppientunnelunder BostonHarbor,sattibaksetetpåenstilleståendedrosjeog begynteåfåpanikk.
Detvarikkedetførstepanikkanfallethennes,ikkeengang detførstedendagen.Hunhaddehattettidligere,dahun komutavleilighetensiniBelsizeParkiLondontilenkald, gråmorgenogplutseligfølteatheleideenmedleilighetsbyttetvardetdummestehunnoenganghaddegåttmedpå. Menhunhaddegjortpusteøvelsenesineoggjentattmantraetsitt,ogsagttilsegselvatdetvarforsentåtrekke segnå.Tremenningenhennes,somhunaldrihaddetruffet, haddealleredesattsegpåetflyfraBostontilLondon.Han skulleboihennesleilighetiseksmånedermenshunskulle boihansiBeaconHill.
Likevelvardetteanfallet,idrosjensomstofastiden mørketunnelen,myeverreennnoenhunhaddehattpå ganskelenge.Deglinsendeveggeneidenendeløsetunnelen buetsegioverkant.Detvarsomåbefinnesegibukentilen
enormkvelerslange,ogKatekjentedetknytesegimagenog munnenblitørr.
Drosjensnegletsegfram.Detluktetkroppsodøravbaksetetitilleggtilblomsterparfymenfraetellerannetbilpleiemiddel.Katehaddelysttilååpnevinduet,menhun vissteikkehvasomvarskikkogbrukiamerikanskedrosjer.Magenvrengtesegigjensomikrampe. Nårvarjegsist pådo? tenktehun,ogpanikkenskruddesegoppethakk. Følelsenvarsåvelkjent:hjertetsomslofortere,hendene ogføttenesomblekalde,verdensombleskarpereforan øynenehennes.Menhunvisstehvahunskullegjøre.Stemmentilpsykologendukketoppihodethennes. Deterbare etpanikkanfall,entilfeldigfrigjøringavadrenalin.Detkan verkenskadedegellertalivetavdeg,ogingenleggermerke tildet.Bareladetskje.Flytmeddet.Ridetav.
Mendetteerannerledes,saKatetilsegselv.Farenføltesreell.OgplutseligvarhuntilbakeihusetiWindermere, derhunkrøpsammeninneidetlåstekottetiennattkjole somvarvåtavurin,mensGeorgeDanielsstoutenfor.Hun føltesegnestensomhunhaddeføltsegdengangen,med kaldefingreinnvendigsomvredogvendtepåmagenhennes somomdenvaretfuktigkjøkkenhåndkle.Deretterskuddetfrahaglgeværetogdenetterfølgendeskremmendestillhetensomvarteitimeettertime.Dahunomsiderblehaltut avkottet,heltstivialleleddogmedstemmebåndsomvar hudløseavåskrike,skjøntehunikkehvordanhunfortsatt kunneværeilive,atfryktenikkehaddedrepthenne.
Lydenavetbilhornbraktehennetilbaketildrosjen.Hun skjøvfrasegtankenepåWindermereogGeorge,ogpustet innsådypthunklarte,tiltrossforatdetføltessomomnoe tungtpressetmotbrystet.
Konfronterdet.Aksepterdet.Flytmeddet.Latidengå. Ordenevirketikke,oghunkjentestrupenlukkesegtil etknappenålshullmenslungenedesperatforsøkteåhente oksygen.Nåluktetbaksetetavdrosjenakkuratsomkottet haddeluktet,avmuggogforråtnelse,somomnoehadde døddinniveggeneformangesomresiden.Huntenktepåå
flykte,ogdentankenfyltehennemedbareendamerpanikk. Huntenktepåpillenesine,pådereseptbelagte,angstdempendemidlenesomhunnestenaldritoklenger,mensom hunlikefullthaddetattmedseg,påsammemåtesomet barnsomikkelengertrengerkoseteppetsitt,fortsetterå hadetinærheten.Menpillenelåikofferten,somlåidet hersensbagasjerommetpådrosjen.Hunåpnetdentørre munnenforåsinoetilsjåføren,foråbehamomååpnebakluken,mendetkomingenord.Ogdetvaridetøyeblikket –somsåmangegangerfør–hunbleoverbevistomathun virkeligdøde. Panikkanfalltarikkelivetavdeg.Selvsagt gjørdeikkedet,tenktehun,menhunknepøynenehardt igjen,somomettognærmetsegihøyhastighet.Detvardet dummestehunkunnegjøre.Verdenbletiletbelgmørktkott derdødentokkvelertakpåhenne,oginnvollenebegynteå gåioppløsning.
Konfronterdet.Aksepterdet.Flytmeddet.Latidengå. Drosjengjordeetbyksframoverførdenstoppetigjen,og denlillebevegelsenvarnoktilathunfølteseglittbedre,som omdetåsimantraethaddefåttbilentilåflyttepåseg.Hun gjentokdetsamtidigsomhunfortsattemedpusteøvelsene.
SjåførenristetpåhåndenmedsprikendefingreogmumletnoetildenskitnefrontrutenpåetspråkKateikkeforsto. Avenellerannengrunnhaddehuntroddatdrosjesjåfører iUSAskulleværestereotypiskamerikanske–små,kapskleddemennmedsigaroghøyestemmer.Mendennedrosjesjåførenhaddeturbanogkraftigskjegg,ogbortsettfraat hansattpåvenstresideibilen,kunnehunlikegjernehavært iLondon.
«Hvorlangerdennetunnelen?»klarteKateåfåspurtom gjennomskilleveggen.Hunsyntesselvatstemmenhennes lødsprukkenogfryktsom.
«Deteretellerannetlengerframme.» «Erdetalltidsomdette?»
«Dethender,»svartesjåførenogtrakkpåskuldrene. Kategaoppogskjøvsegbakoverisetetigjen.Hungned hendenemotlårene.Bilenfortsatteårykkefram,énmeter
omgangen,mendadenhaddepassertdenbensintomme Chevyen,åpnetbeggefilenesegigjen.Katepustetinngjennomnesenogutgjennommunnen.Hunåpnetdenknyttede hånden,ogenavknokenegafrasegenknekkelyd.Hun pressettommelfingerenmotdeandrefingertuppeneiturog orden.Knappenålshulletihalsenvidetseglittut.
Dekomutavtunnelen,ogKatefikketglimtavhimmel medsvulmendeskyerførdrosjendukketnediennytunnel,menendertrafikkenfløtsomdenskulle.Drosjesjåførenhaddetattigjenforsinkelsenførhankjørteutpåenda engjennomfartsveisomslyngetseglangsCharlesRiver.Det varnokdagslysigjentilathunkunneskjelnebaksidenav mursteinsgårdersomforforbipåvenstrehånd.Utepåelven gledenroeriensculleroverdenstilleoverflaten.
Sjåførensvingtebråttoguventettilvenstreførhankjørte tilbakeisammeretningsomdevarkommet,oginnien smalgatemedkvadratiskemursteinshuspåbeggesiderog blomstrendetrærpåfortauet.
«BuryStreet,»erklærtehan.
«Deternummer101.»
«Greit.»Sjåførenøktefartenigjen,førhanbremsetned ogbråstoppetmeddetenehjuletpåfortauetforanen porthvelvingdertallet101varinngravertienavsteinene. Katekunneseinnietlitegårdsrommedenlavfontenei midten.Selvegårdenvaritreetasjerogbyggetrundttre sideravdenåpneplassen.Katehaddelittvondtimagen. Noeskyldtesdettidligerepanikkanfallet,menhunfikklitt dårligsamvittighetnårhuntenktepåCorbinDell,som haddeankommetdenhøystordinæreleilighetenhennesi Nord-Londontidligerepådagen.Samtidigvisstehanhva hangikktil.Dehaddeutveksletfleree-poster.EttromsleilighetenhennesvarkoseligoglåpraktisktilrettvedenT-banestasjon,mensstedettilCorbin–hunhaddesettbildene–var somhentetfraenHenryJames-roman.Likevelhaddehun ikkeværtforberedtpåinngangentilgårdsrommet,somvar veldigitaliensk,ogsomvirketheltannerledesenndetlille hunhittilhaddesettavBoston.
Hunventetpåfortauettilsjåførenhaddefåttutbagasjen hennes–enstortrillekoffertogenendastørresportsbag. HunhaddetattutdollaribankensiniLondonukenfør, ogbetaltehammedtynnepapirsedler,usikkerpåhvahun skullegiidriks,slikathunantageliggaaltformye.Dahan haddekjørt,plassertehunsportsbagenoppåkoffertenog fortsatteinngjennomporten.
Hunvarkommethalvveisovergårdsplassen,sombesto delsavbrosteinogdelsavheller,dahoveddørengikkopp ogenpæreformetportnerkomvinkendeut.
«Hallo,hallo,»sahan.Hanhaddeenlang,brunregnfrakkoverdressenogskyggeluepåhodet.Underluenhadde hanbrillermedmørkinnfatningogtjukkeglass.Huden hansvarheltsvart,ogdenkritthvitebartenvarlittfyldigere pådenenesiden.
«Hei,»saKate.«JegheterKatherinePriddy.Jegskalboi leilighetentilCorbinDell.»
«Javisst.Detteerjeginformertom.Mr.Dellharflyttet tilLondonforethalvtår,ogduskalflyttehit.Ettapfor LondonogheldigforBoston,anerdetmeg.»Hanblunket, ognoeavanspenthetensomfortsattstrammetmotbrystet, løstesegopp.
«Jegvetikkedet,»saKate.
«Jegtarsjeldenfeil,»sahan.Katehaddelestetstedat Boston-folkvarkjentforsinmangelpåvarme,menportnerengjorderyktettilskamme.
«Jegserduhartattmeddegaltdueier,»fortsattehanog gransketdetobagenehennes.Kateante,merennhunså,en kvinnegåforbidemogfortsetteinnibygningen.Detvirket ikkesomomportnerenlamerketildet.
«Hvisdukantakofferten,tarjegbagen,»saKate,og sammenklartedeåkommesegoppdetreslittemarmortrinnenesomførtetilvestibylen.Hansattefrasegkofferten pådetfliselagtegulvetogflyttetsegrasktinnbakresepsjonsdisken.Tilåværeensåtungmannvarhanlettpå foten.
«JeglovetMrs.Valentineatjegskulleringestraksdu
kom.Hunerlederileilighetsforeningenogvilgjernevise degdennyeleilighetendin.»
«Å,ok,»saKateogsåsegomkring.Vestibylenvarliten, menpen.Itakethangdeteninnglasset,firearmetlysekrone, ogveggenevarmaltienblankkremhvitfarge.
«MissPriddystårnedeivestibylen,»saportnerenitelefonenførhanlapårøretigjen.«Hunkommermedengang. Laossfåbagasjendininniheisen.Duboritredjeetasjei nordfløyen.DuharfinutsikttilCharlesRiver.Harduvært iBostontidligere?»
MensKatefortaltehamathunfaktiskaldrihaddeværti USAfør,komenhøy,radmagerdameisyttiårenenedenav sidetrappenepåskosomklaprettaktfastmotdefliselagte trinnene.Hunhaddepåsegenlang,svartkjoleogrundt halsenetblomstreteskjerf.Detsølvgråhåretvarsattoppi ensirligknute.Katelurtepåomhunalltidgikkkleddpå denmåten,elleromhunkanskjeskullebortsenere.Kvinnen presentertesegsomCarologhilstepåKate.Håndenhennesvarsometknippespisepinnerdekketavettyntlagmed kreppapir.
«Jegersikkerpåatduvillehaklartågjøredegkjentmed Corbinsleilighetpåegenhånd,Kate,menjegtenkteatdet ikkekunneskadeåfåenvelkomstkomité.»EtteratportnerenhaddesattKatesbagasjeiheisen,tokCarolfraham nøkkelenoggikkforanKateoppdensmaletrappen.«Du harikkenoeimotågå,vel?Deterdendagligemosjonen min.»
Katesvarteathungjernetoktrappen,ogvarlettetover athunslappåkjøreheis.
ItredjeetasjesvingteCaroltilvenstre,ogKatefulgteetter hennebortoverenmørk,teppebelagtkorridormedéndør tilvenstre,éntilhøyreogénienden.EnkvinnepåKates alderstoogbanketpådørentilvenstre.Katetroddedetvar densammekvinnensomhaddehastetforbihennepågårdsplassentidligere.
«Kanjeghjelpedeg?»spurteCarolhøyt.
Kvinnensnuddeseg.Hunvarkleddijeansogenrund-
halsetgenser.Detmørkehåretvarklippetienbob,oghun varnestenpen,haddedetikkeværtfordenmanglende haken.DetvarsåpåfallendeatKateetøyeblikklurtepåom hunkanskjehaddeværtutsattforenellerannenforferdelig ulykkesomhaddetilintetgjorthakenhennes.
«Jobberduher?Gårdetanåfåennøkkeltildennedøren?
Jegerbekymretforenvenninneavmeg.»Stemmenhennes varnasaloglittskingrende.
«Hvorforerdubekymret?»spurteCarol.«Hvahar skjedd?»
«Jegfårikketakihenne.Viskullehaspistlunsjsammen, ogjegringtehennepåjobben,oghunharikkedukketopp derheller.Ognåerjegbekymret.»
«Hardusnakketmedportneren?»
«Nei,jeggikkbarerettopp.Detlignerikkehenne,skjønnerdu.Jeghartekstethennesikkerttusenganger.»
«Beklager,»saCarol.«Jegharikkenøkkel,mendubør nokhøremedportnerenvår,Bob.Hanvetsikkertbeskjed. Hvahetervenninnendin?»Carolhaddebegyntågåvidere, ogdetsammegjordeKate.
«AudreyMarshall.Kjennerduhenne?»
«Jeghartruffethenne,menjegvetikkesåmyeomhenne. TaenpratmedBob.Hanhjelperdeg.Han burde hahjulpet degdadukom.»
Kateoppdagetathungikkheltiytterkantenavkorridorensåskulderenhennesnestenkombortipaneletpåveggen.Denopprørtevenninnenmeddenskjærende,paniske stemmenhaddefåttbrystethennestilåsnevreseginnigjen, ogpanikkeninnvendigvarsomenvoksendeballong.Hun tenktepåpillenesomlåitoalettveskenikofferten,ogsom foreløpigvarutenforrekkevidde.
«Deterhøystuvanlig,»saCarolidethunstakkennøkkelidøreniendenavgangen,«atnoenerherinneutenåha snakketmedportnerenførst.Jegersikkerpåatdetikkeer noesomhelstgalt.»Hunsadettesomomdetaldrihadde skjeddfæletingmednoennoested.Detvarensånntåpelig,menvelmenendekommentarsomfarentilKatekunne
kommemed.Katehaddederimotvisstfradetøyeblikket hunsådenbekymrendekvinnenbankeiherdigpånaboens dør,atenellerannenvardød.Detvarsånnhjernenhennes varskruddsammen.Ogvisshetenomathjernenhennesvar skruddsammenpådenmåten–atdenalltidtøydelogikkentildensversttenkeligekonklusjon–gjordehenneikke mindresikker.BareiløpetavdendagenhaddeKate visst at denungeguttenmeddensvettepannenogpistretebarten iavgangshallenpåflyplassenhaddeenhjemmelagetbombe isekkensin.Oghunhadde visst atområdetmedturbulens overAtlanterhavetvilleøkeistyrkehelttildetrevenvinge avflyetlikelettsometsadistiskbarnrivervingeneaven sommerfugl.Ingenavdelenehaddeskjedd,mendetbetydde ikkeatdetikkelåendødellerdøendekvinneinnenfordøren isammeoppgangsomhenne.Fordetgjordedetselvsagt.
KatevendteoppmerksomhetenmotCarol,somfortsatt drevogfikletmednøkkelen.Hunlurtepåomboltenilåsen bleforhardforCarolsfuglelignendeknokler,mensåhørte huntilsinstorelettelsedetoljeteklikketidetlåsengikkopp. SelvomhunaldrihaddeværtinneiCorbinsleilighetfør, haddehunmentalttattdenibesittelse.Hunfølteetstort behovforåkommeinnogkjennetrygghetenavethjem. Detføltessomomdetvarflereårsidenhunhaddeforlatt sinegenleilighetogdobbeltsjekketlåsenpåytterdørenmens endrosjeventetvedfortauskanten.AkkuratidetCaroldyttetdøreninnover,hørteKatestemmerigangenigjen.Hun snuddesegogfikkseBobkommebærendemedbagenhennes,mensdenhakeløsekvinnengikkvedsidenavhamog forklarteærendetsitt.«Lamegfåtamegavdenneunge damenførst,såskalvisehvordandetermedvenninnen din,»sahan.
CarolvisteKateinnidetnyehjemmethennes,ogdet førsteKategjorde,varåspørreettertoalettet.«Selvsagt, kjæredeg,dufinneretitilknytningtilsoverommet,»sa Carol.Kateskyndtesegvidereidenretningenhunpekte, nestenutenåleggemerketildeekstravaganteomgivelsene, oginnpåetenormtbadmedsvarteoghvitefliser.Hunsatte
segpåtoalettsetet,ogselvomhunvissteatpilleneikkevar der,åpnethunlikevelvesken.Der,ienavsidelommene,lå plastboksenmeddeangstdempendetablettene.Strakshun såden,huskethunathunhaddeflyttetmedisineneover frakoffertentilveskentidligerepådagen.Hvordanhadde hunklartåglemmedetalleredenå?Medskjelvendehender skruddehunavlokketogtørrsvelgetentablett.Enfølelse avuhygge–nestenverreennpanikken–komoverhenne.
HunskullealdrihareisttilUSA.
selvomleilighetenvarenorm, burdeikkeCarol Valentinebruktenhalvtimepåomvisningen,mendettevar tydeligvisenoppgavehunhaddestorgledeav.Hunframheveteikegulvenebeisetivalnøttfarge,nisjetakene,denfungerendepeisen,ogdethunkalteJulie-balkongen,somi virkelighetenbarevarfranskedøreruttilethoftehøytrekkverksomstakkenhalvmeterutfrafasaden,ogsomKate visstehunaldrikomtilååpne.Leilighetenlåikkesåveldig høytoverbakken,mendetvarhøytnok.
«Likerduden?»spurteCaroldahunvarferdig,ogtil trossforatKatehaddegittuttrykkforbeundringensin minsttrettigangerallerede.
«Detgjørjeg.Virkelig.Koselig.»
«Denernydeliginnredet,synesduikke?Manskulletro atenungmannsomCorbin…»Carollotsetningenhenge iluftenogsmiltemedbaremunnen.Denpergamenttynne hudeniansiktetstrammetsegpåenmåtesomgjordeat Katesynteshunkunneseallekontureneavkraniethennes. «Hvordanerdinbolig–leilighet–iLondon?»
«Heledenvillefåttplassistuenher,»saKate.«Jegharlitt dårligsamvittighet.Deterjegsomkommerbestutavdette byttet.»
«Ja,menLondon…»
Kategjespetogskyndtesegåleggehåndenovermunnen. «Kjæredeg,dumåjoværeheltutslitt.Jeghaddehelt glemttidsforskjellen.»
«Jegertrøtt,»saKate.«Detvilleværtleggetidformeg hvisjegvarhjemme.»
«Dufårprøveåholdedegvåkenlittlengerennduvanligvisgjør,sådublirvanttiltidenher.Ogsåfortduharbodd deginn,mådukommepåendrink.Jegborpådenandre siden,rettoverfordeg.Leilighetenvårharsammeplanløsningsomdin.Disseendeleiligheteneerdeabsoluttfinestei gården.Dinspesielt,ettersomduharutsikttilbyen og til elven.»Hunsenketstemmensomomdeandreleilighetene kunnehørehvahunsa.
«Denernydelig,»saKate.
«Bygningenherbleoppførtettermønsteravenvenetianskbygård,skjønnerdu.»
«Jegsyntesnokdetsåitalienskut.Gårdsrommet.»
«ArkitektenvarfraBoston,menhanbesøkteItaliaog komtilbakehitigjen.Detteermangeårsidenselvsagt.Mannenminvilmerenngjernefortelledegmeromdettenårdu kommerpåbesøktiloss.»
Carolgikk,ogKatelukketdørenetterhenne.Etøyeblikk blehunbarestående,fortsattforvirretavdetsomhadde skjeddinnepåbadet–athunfantpilleneiveskenetteråha glemtathunhaddelagtdemder.Likevelhaddehunklartå snakkeseglittgjennomdet,oghunhadderoetsegned.Eller kanskjedetganskeenkeltvartablettensomgjordejobben sin,ogspredtesineberoligendefingreoverhudenhennes.
Huntokennyrundegjennomleilighetenmenshunmerketsegalledetaljene–deinnebygdebokhyllene,maleriene påveggene.Hvertromvarnydelig,omennlittupersonlig,innredet,somomallegjenstandenevarvalgtutaven interiørarkitekt,noedeantageligvisvar.Innepåsoverommet,rettoverfordenbrededobbeltsengenmedstofftrukket hodegjerde,stoenlavkommodemedfemteninnrammede fotografierpå.Detvarfamiliebilder,stortsettisvart-hvitt ogstortsettfraferier.Båterogstrender.Katestudertedem. HunkjenteigjenCorbinsfar,morensfetter,menbarefra andrefotografierhunhaddesett.Hanvarmedpåmestepartenavbildene,somregelsammenmedCorbinogKates andretremenning,Philip.HunundretsegoveratCorbin ikkehaddenoenbilderavmorender,mensåhuskethunat
detvarCorbinsfraskiltefarsomhaddeeidleilighetenfram tilhandøde,ogatdettemåtteværefarensbilder,ikkesønnens.
Hunlurtepåhvormyeavrestenavleilighetensomvari farensstil.Hungjettetpåmesteparten.Etterhvahunhadde fåttviteavmorensin,haddeRichardDellflyttettilBoston engangpå1970-talletforåværesammenmedsinamerikanskekone.Jobbenhanshaddenoemedfinansågjøre («flytterundtpåveldigmyepenger,»haddeLucyPriddy fortaltdatteren),ogiløpetavåttiårenehaddehantjenten formue.RichardoghanskoneAmandahaddeboddiNorth Shore,ietherskapshusikystbyenNewEssex.Deskilteseg dabarnaderesvaritenårene;AmandabeholdthusetiNew Essex,mensRichardkjøpteleiligheteniBuryStreetiBoston.DaRicharddødeetterenbadeulykkemenshanferierte påBermuda,haddeCorbinarvetleiligheten.
AltdettehaddeKatefåttvitetomånedertidligere,dahun spistesøndagsmiddaghosforeldrenesine.
«TremenningendinCorbinharkontaktetmeg,»hadde morenLucysagt.Desattivinterhagenogvarferdigemed åspise,mendrakkfortsattvin.FarentilKate,Patrick,var uteogluftetborderterrierenAlice.
«Å,»saKate.
«Jegtroraldriduharmøttham.Hardumøttham?»
«HanersønnentildinfetterRichard,ikkesant?Hansom dødefornoenårsiden?»
«Handruknet,ja.DuharfaktiskhilstpåRichard,ibryllupettilCharlotte.Jegvetikkeomduhuskerdet.Jeg traffCorbinførstegangifarensbegravelse.»Katesforeldre haddereistheledenlangeveientilMassachusettsforådelta ibegravelsen,selvomdehaddekombinertdetmedenkjøreturlangskystenavMaine,noebeggealltidhaddehattlyst til.
«Hanvirketveldigsnill.Oghanvarveldigkjekk.Hanlignetnestenlittpåham–hvaheterdenskuespillerenduliker i Spooks ?Rupertetellerannet.»
«RupertPenry-Jones.Hvorforfortellerdumegdette?Det
følessomomduerpånippettilåsiatduharfåttistandet arrangertekteskapformegmedtremenningenmin.Harvi reisttilbakeitid?»
Lucylo–denspontanevarianten,ikkedentilgjorte,klokkeklirrendelatterensomnoengangerdukketoppisosiale sammenhenger.«Ja,vennenmin.Alteriboks.Nei,mendet erengrunntilatjegfortellerdegdette.Jegharikkeblitthelt senilennå.CorbinDellskalflyttetilLondon–deternoei forbindelsemedjobben–iseksmåneder,oghansendtemeg ene-postfordihanvissteatduboddeder.»
«Hanspurteikkeomåfåbohosmeg,vel?»
«Nei,nei.Selvsagtikke.Menhansaathanvillehøre omdukunneværeinteressertiåbytteleilighet.Hansa hangjernevillehanoenboendeihansleilighetiBoston,så kunnehanboddidin.Pådenmåtensparerhanpenger,og dufårmulighetentilåtilbringeethalvtåriUSA.»
Katetokenslurkavvinen.Denvarhvitogaltforsøt. «HvaskullejeggjortiBoston?»
«Dukunnejohagåttpåskole,sånnsomduharsnakket om.Demådahautdanningerinnenforgrafiskdesignder. Ogdufortsetterselvsagtåtegne.»
«Hvamedjobbenmin?»Katehaddeakkuratgåttoppfra deltidtilheltidienbutikksomsolgtekunstnermaterielli Hampstead.
«Detervelikkeakkuratnoenkarriere,erdetvel?»
SelvomKatevarenigmedmorenidet,blehunirritert, oghunsaingenting.Endelavhennevissteatdettevaren mulighetdetvilleværetåpeligåtakkeneitil.Seksmånederietannetland.HunhaddealdriværtiUSA,ogBoston gikkforåværeenhyggeligby.Enoverkommeligby,etter hvahunhaddehørt,ikkesomNewYorkellerChicago,eller London,fordensakensskyld.Hunvillehaetstedåbo. Antageligetveldigpentstedåbo.Ogjoflereavdisseargumentenesomdukketoppihodethennes,destomerurolig blehun,klaroverathunsannsynligviskomtilåsinei.Det varfortidlig.Hunvarbedre,menhunvarikkeheltfrisk ennå.
«Detfølessomomjegakkuratbegynneråfinnemegtil retteiLondon,ogaltgårsåfint.Jegvetikkeomjegbørgjør noesomforstyrrerdet.»
«Foralldel,Kate.Hanspurte,såjegsyntesjegmåttehøre meddeg.Jegforstårdegveldiggodt.»Menshunsnakket, gikkdetoppforKateatmorenaldrihaddetroddatKate faktiskvillegripemulighetentilåboiBostoniethalvtår. Detvardennetankensomfortsatteåplagehennerestenav ettermiddagen.FarenkomtilbakefralufteturenmedAlice, ogdebestemtesegforåtaetsisteglasspåWhiteSwaninne iBraintreesentrum,førKatemåttetatogettilbaketilLondon.UndertogturenhjemvarKatelittfull,oghunsåfor segaltsomkunnegåhennesveiiBoston,ogderetteraltsom kunnegågalt.Oghunfortsatteåtenkepåmorenstonefall, påmåtenhunsåtydelighaddevisstatKatekomtilåsinei. Detvardet,merennnoeannet,somfikkhennetilåringe demdahunkomhjemtilsegselv,foråsiathunhadde ombestemtseg.
«Å,»samoren.
«Jegtrordetvilværetåpeligavmegikkeåslåtil.Deter ingentingsomholdermegherakkuratnå.Bortsettfradeg ogpappa,selvsagt.»
«Vikankommepåbesøk.»
«SitilCorbinatjeggjernevil.Ellerendabedre,sendmeg e-postadressenhans,såsierjegfraselv.»
HunhaddeskrevettilCorbinsammekveld,førhunrakk åmistemotet.Hanvarblittstrålendeglad.Deavtalteå byttefrasluttenavapriltilbegynnelsenavoktober.Kate haddesagtoppjobbensinogfunnetenskoleigrafiskdesign somtilbødkursiInDesignogIllustrator.Ognåvarhun her,ogførstekursdagvarmandagettermiddag.Kategikk tilbakegjennomgangensomførtetilstuen,derportneren Bobhaddesattfrasegbagasjenhennes.Hunvissteathun burdepakkeut,mentrøtthetenspredteseggjennomkroppen.Dessutenvarhunsulten.Hunfortsatteutpåkjøkkenet meddetsbenkeplaterigranittoghvitevarerirustfrittstål. Detsåutsomomdetaldrivarblittbrukt.Hunåpnetkjø-
leskapet.Heltalenepådenmidterstehyllenlådetenflaske sjampanjemedengulPost-it-lapppåderdetstoskrevetmed knudreteskrift: Velkommen,Kate–kosdeg! Medetstikk avskyldfølelsetenkteKatepåathunikkehaddesattigjen noetilCorbinileilighetensin,selvomhunhaddeskrevet enmyelengrebeskjed,derhunønskethamvelkommenog fortaltelittomnabolagetsitt.
Bortsettfrasjampanjenogetutvalgavsauserogsyltetøy varkjøleskapetomtrenttomt.Hunåpnetfryserenogoppdagetenstabelmedfrossenmiddagerfraetstedsomhet TraderJoe’s.Etteråhalestanvisningenbakpåenboeuf bourguignonbestemtehunsegfordetvarnoehunkunne klare.Emballasjenvarkjentoglikevelfremmedartetmed eninnholdsdeklarasjonsombrukteunseristedetforgram ogkalorieristedetforenergi.Hunfantutavmikrobølgeovnenogbegynteåvarmeoppmiddagen.Deretterfylte hunogdrakketglassvannfraspringen,førhunspurteseg selvomdetgikkanådrikkevannet.Detsmakteheltgreit, menannerledesenndetvannethunvarvanttilådrikke. Mermineraler.Etteråhaskjenketsegetglasssjampanje gikkhunborttilytterdøren,pressetøyetmotkikkhulletog lurtepåhvasomvarskjeddmeddensavnedejentalenger borteigangen.HaddeBobsluppetinnvenninnen?Antageligikke,tenktehun,oglurtepåhvavenninnenkomtilå gjøreda.Hospolitietvardetneppenoesærlighjelpåfå. Katehaddesettnokamerikanskepolitiprosedyrerpåfilmtil åviteatmanikkekunnemeldenoensavnethvisvedkommendehaddeværtborteimindreennetdøgn.Gangenvar tom.KanskjeKatehaddeoverreagert,ogatingentinghadde skjedd.Kanskjenaboenhennesvarblittleiavdenpågående, hakeløsevenninnensin.
KatesattesegpåenavkrakkenesomstorundtdenL-formedegranittøyapåkjøkkenet,ogspistemiddagen,somvar overraskendegod.Hunskjenketiendaetglassmedsjampanje,tokenlitenslurkogkjenteigjenhvorslitenhun var.Hodetføltestungtpånakken,oghunvarlittkvalm. Hunhaddetenktåpakkeutogsetteopplaptopensåhun
kunnesendee-poster,oghunhaddehåpetåsepålittamerikansktv.Menistedettrillethunkofferteninnpåsoverommet,rotetrundttilhunfanttoalettmappen,boksershortsen ogT-skjortenhunlikteåsovei,klarteåfåpussettennerogvaskesegiansiktet,førhunlasegmellomdekjølige,glattelakenene.Endasåtrøtthunvar,låhunvåken engodstundoglyttettildeknapthørbarelydeneileiligheten:detfjernedrønnetfratrafikken,delaveklikkelydene fraetvarmeanlegg,noeannet–enlavhvesing–hunikke klarteåidentifisere.Sengen,tenktehunførhunsovnet,var denbehageligstehunnoenganghaddeliggeti.Hunlotseg synke.
Hunvåkneténgang.Uregelmessigeblålysbevegetsegblinkendeoveretdiagonaltfeltitakethøytoverhenne. Hvor ersirenene? tenkteKate.Deretter: Hvorerjeg? Også,endelig,ettertoforvirredesekunder,huskethundet.Hunvar tørrimunnenogvanvittigtørst.Idetfjernehørtehunnoe huntroddevarettog.Hunsnuddesegbeggeveierforåse etterdeglødendetallenepåetvekkerursomkunnefortelle hennehvormyeklokkavar,menbortsettfrapolitilysene somtrengteinngjennomdefortruknegardinene,varrommetbekmørkt.
Hunsattesegoppoglasegnedigjen.Hunvaraltfor trøtttilåletesegframtilbadetforådrikkevann.Hvavar navnetpådennaboenigjen?Hunsomvarforsvunnet?Så huskethundet.AudreyMarshall.Katevarflinkmednavn. Georgehaddesagtatdetvarsuperkraftenhennes.Han haddekalthenneJenta-som-aldri-glemmer-et-navn.Kate lukketøynene,hørtenoenhvisketilhenneiendrømog bråvåknetigjen.Stemmeneforsvant,ogrommetvarmørkt igjen.Haddehundrømtpolitilysene? Jegfinnerutavdeti morgen,tenktehunogfaltidypsøvnigjen.
hunfantutavdet, menikkeførsentnestedag.
Hunvåknettidlig,mensrommetfortsattvarmørkt.Hun vissteathunburdeforsøkeåsovelittlengerogvennesegtil Boston-tid,menhunvarlysvåkenogveldigkaffetørst.
Dettokenstund,menhunfantkaffetrakterenoglittkaffe ogklarteåfinneutavhvordanaltvirket.Menskaffenble traktet,gikkhunrundtidenstoreleilighetenigjen.Detsparsommemorgenlysethaddebegyntåfinneveientilvinduene. Detstørsterommetileiligheten,stuen,haddeutsiktmot CharlesRiver,somfløtstilleigrålysningenmedtåkedotter hengendeoverdenroligevannflaten.Engangbroførteover bådeelvenogveienvedsidenav.
Stuensåutsomdenvarklarforetcocktailparty.Flerestolerstospredtutover,itilleggtiltostoresofaermedetlavt salongbordiglassmellomseg.Katekunneikkefordraglassbord.Nårnoensattetingpåetglassbord,varhunsikkerpå atglassetkomtilåknuseselleridetminstesprekke.Hun levdealltididetnesteøyeblikket,idettragiskeøyeblikket. Avsammegrunnmisliktehunlaverekkverk,åkryssetrafikkertegaterogkelneresombarfleretallerkenerpåsamme tid.Altdettehaddeværtbesværlige,irriterendefobier,men så,femårtidligere,inntraffepisodenmedGeorge,ogdermedvarlivethennesugjenkalleligforandret.Ioveretår haddehunikkeværtistandtilåforlatehuset.Ellerenda verre:Hunklarteikkeengangåforestillesegathunnoen gangskulleklaredet,fordifryktenogsorgenhaddegjort hennehandlingslammet.Sakte,mensikkerthaddeforeldreneogpsykologenhjulpethenneutavdetmørkehullet,og
livetvarblittbedre.Detvaregentligufatteligathunhadde klartåkommeseghelttilUSA,tildenneenormeleilighetenmeddetsglassbord.Hunlikteikkeglassbordet,menhun kunnelevemeddet.
Detvaringentvistuen,oghunlurteforskrekketpåom leilighetenvartv-fri.SåkomhunitankeromdetCarol Valentinehaddekalt«kontoret»,etmørkpaneltrommeden skinnsofa.Etøyeblikkhuskethunikkehvorkontoretvar, mendetlåidenandreendenavgangensomførtetildeto gjesterommene.Detvistesegåstemme;derinnevartv-en –engigantiskskjermskjultbaktoskapdørerienbokhylle. Påbordet–somheldigvisikkevaravglass–foransofaen lådetenfjernkontrollogunderdenetlaminertarkderdet varlistetoppminsthundrekanaler.
PåetstortskrivebordoppdagetKateenklistrelappfestet tilbordplatenmednavnetpådettrådløsenettverket(«Angel Face»)ogetpassord.Detminnethennepåathunburdegi lydfrasegtilforeldrene,ogogsåtilCorbin,foråforsikre segomathanvarvelframmeileilighetenhennes.
Hunhentetlaptopenogadapterenikofferten,skjenket segetkrussvartkaffepåkjøkkenetoggikktilbaketilkontoret.Igjenforundrethunsegoverhvorstorleilighetenvar. Hunsattesegvedskrivebordetienskinnstolsomknirket autentisk.Detvarkommetengoddele-poster,mestsøppel, menogsåenframorenogenfraCorbin.HunåpnetmeldingenfraCorbinførst:
Kate
Sjåførenkjørtefeilbareetparganger,menvifantomsider dennydeligeleilighetendin,ogjeglestedenutroligomtenksommebeskjedenfradeg.Jegerreddjegikkeharskrevetnoe lignende,ogjegharingenunnskyldning,mensåfortjeghar ventmegtiljetlagen,skaljegsendedegenutførliglisteover godebarerogrestauranterinærhetenavleilighetenmin.Det loverjeg.
Rasktspørsmål:Jegserduharvaskemaskin,menjegseringen tørketrommel.Harjegoversettnoe?
Mersenere.Jeggledermegtildenesteseksmånedene.
Corbin Kateskrevtilbake:
Detsammegjørjeg.Dajegkominnileilighetendin,tenkte jegatjegmåttehagåttfeil.Såfantastisk.Jegskammermeg dyptoverminegenusleboligmedenvaskemaskinsomogså trordenertørketrommel.Den er ogsåtørketrommel,deter derfordubleforvirret.Jegtrordetliggerenbruksanvisningi skuffentilvenstreforvasken.Mittråderimidlertidathvisdu setterigangenvaskemaskin,såikkeforventdegtørreklær føretterminstendag.Ikkenølmedåkontaktemeghvisdu harflerespørsmål.Jegbareelskerleilighetendin.Altgodt, Kate
PSTakkfordennydeligesjampanjen,somselvsagterdrukket opp.
Etterdetlestehune-postenframoren–«såstoltavdeg,vennen»–ogsvartepådenogså.Hundrakkkaffen,somvar myebedreennpulverkaffenhunvarvanttilådrikke.Hun kunnehøreenpolitisireneidetfjerneogkomplutseligtilå tenkepåkveldenfør,athunsovnet,ogathunhaddesettblålysitaket.Haddedetvirkeligskjedd,ellervardetendelav endrøm?Etøyeblikkvarhunitvil,oguhyggengrephenne igjen,densammefølelsensomdahunfantpillenesineivesken,endahunvarsikkerpåatdeikkelåder. Begynnerjeg åbligal? tenktehun.Førhunsatilsegselv: Nei,detvar ingendrøm. Dethaddedefinitivtværtvirkelig.Kanskjedet faktiskhaddeskjeddnoemedjentavedsidenav.
Katepakketuttoalettsakeneogdusjetinnepåbadetved sidenavsoverommet.Dusjenvarenorm,ogdusjhodetvar
montertrettitaketderdetsendteutkaskaderavvann.Igjen tenkteKatepåleilighetensiniLondon,påbadekaretsom vargjortomtildusj,ogsomhaddeenslangeigummisom alltidramletutavholderen.EtterdusjentokKatepåseg mørkestrømpebukserogkjoleogbestemtesegforågisegi kastmedverdenutenfor.FørhunkomtilBoston,haddehun gransketGoogleMaps-bilderavnabolagetogfunnetnærmesteapotekognærmestematbutikk.Planenvarågåut oghandledethuntrengtetildenærmestedagene.Mandag skullehunbegynnepåGraphicsInstituteiCambridge,som låfemholdeplasserunnamedT-banen.Hungledetsegikke tildenførsteturen,menhunvissteathunkomtilåklare det–terapeutenhennesiLondonhaddefåtthennetilåta undergrunnsbanenfleregangerforåøveseg.
«Undergrunneneretvalg,»haddeKatesagttilTheodora. «Jegkantadrosjeoveralt.»
«Alterveletvalg,erdetikke?»varterapeutenssvarpå det.DenmildenordengelskedialektenhaddeirritertKate grenseløstdahuntraffTheodoraførstegang,menhunvar blittvanttilden,påsammemåtesomhunvarblittvanttil glorienavkrølletehårogdelillagenserne.
«Menjegharikkevalgtådrivemedfallskjermhopping heller.Duharikketenktåtvingemegtilågjøredet,vel?»
«Nei,jegskalikketvingedegtilåhoppeifallskjerm,men jegkommertilåtvingedegtilåtaundergrunnen,ogkjøre heisogfly.Altdeterendelavetlivduønskerdeg,stemmer ikkedet,Kate?»
Hunhaddeselvsagtrett.Livetvarfulltavtrangestederog lukkedeutganger.Hunmåttelæresegåtakledem.
Kateforlotleilighetenoglåstedørenetterseg.Hunsaktnetskrittenedahunpassertedørentildensavnedejenta, menshunlyttetetterlyder,mendetvaringentingåhøre. Huntoktrappenenedtilvestibylen,gikkforbiportneren ogrettutpågårdsplassen.Himmelenvargråmedmakrellskyer,oglysetminnetsåmyeomskumringatKateetforskrekketøyeblikklurtepåomhunhaddesovetgjennom heledagen.Enluktavsigarettrøyknåddenesenhennes.Selv
omhunhaddesluttetårøykeetteruniversitetet,nøthun fortsattlukten.Hunsåsegomogfikkøyepåenmannsom sattpåkantenavfontenenmidtigårdsrommet.Hanvari ferdmedåstumpesigarettenmotensteinhelle.Katevarpå veiforbiidethanreisteseg.
«Beklager,»sahanogvistetildenslukkedesigarettstumpenmellomfingrenesine.
«Detgjørikkemegnoe,»saKateogstoppetforåsepå ham.Hanvartynn,pågrensentilmager,menmedbrede skuldre.Enstor,krumnesedominertedetsmaleansiktet. Øynenevargrågrønneoginnsunkne,oghudenarreteetter tidligerekviser.Hanburdehasettstyggut,menvardetikke. Samletbledelittforstoretrekkenetiletbedrøvetogpent ansikt.
«Jegrøykeregentligikke.Jegharsluttet.Mensåfantjeg énsigarettiskuffenogtenktejegfikkrøykeden,bareforå minnemegselvpåhvormotbydeligdeter.»
Stemmenhansvardypogvennlig,ogKate,somfortsatt varplagetavjetlagogikkeheltvisstenårpådøgnetdetvar, kjenteathunblelittskjelvenibeina.«Vardetmotbydelig?» spurtehun.
«Selvsagtikke.Detvarherlig.»
«Røykingerherlig,»saKate.Hvorforsnakketdesammensomgamlevenner?Vardetsånnfolksnakketmed fremmedeiAmerika?
«Røykerdu?»
«Harrøykt.Jegsluttet.Detvarikkelett.»
«Hvordanklartedudet?»
«Vedikkeårøyke.»
Mannenlo.Tennenehansvarurovekkendehvite,rette iovermunnenmensdedelvisoverlappethverandrenede.
«JegheterAlanCherney.»
«JegheterKate.Jegborhermidlertidig.»Hunfølteseg plutseligsjenertogsaikkeetternavnetsitt.
«Erduengelsk?»spurtehan.
«Detstemmer.Jegborileilighetentiltremenningenmin her,oghanboriminleilighetiLondon.»
«Hvilkenleiligheterdet?»AlanCherneysøynegledover bygningen.
Katevredhodetiretningavfløyenhennes.«Eh,Corbin Dells.Deroppe.»
«Åja.Nordfløyen.Jegboridenandresidefløyen,itredje etasje.JegkjennerCorbin.Litt.»
«Dukjennerhambedreennmeg.Viharaldritruffethverandre.»
«Såunderlig,»saAlan.«Hvordanhardetseg?»
Katefortaltehamhistorien,menlotværeåsinoeomat turenforhenneidetminstedelvisvarinspirertavbehovet foråkommeovertidligeretraumaer.
«Dahardugjortengodhandel,»saAlan.«Leilighetene hererganskefine.»
«Hvorlengeharduboddher?»
«Ilittoveretår.Jegflyttetinnmedenkjæreste–enrik kjæreste–oghunflyttetut.Jegharegentligikkerådtil åboherlenger,såjegmåbegynneåsemegometternoe annet.»
«Beklagerdet.»
«Beklagerhvada?»sahan.«Beklagerduatjegmistet kjærestenmin,ellerbeklagerduatjegblirnødttilåflytte?»
Katelo.«Jegvetikke.Jegbeklagerbeggedeler.»
Hanglistelittogsa:«Beklageratdutidligerehaddeenrik kjæresteogennydeligleilighet,oginestemånedsitterdu aleneienellerannenrønne.»
«Noesånt.»
Etvindkastskrelletetvått,gultbladavbrosteineneogfestetdetpåKatesstøvel.Hunbøydesegnedforåfjernedet. Dahunrettetsegoppigjen,bledeståendedertause,ogdet gikkoppforhenneathunhaddesnakketmeddennefremmedemanneninestenetkvarter.
«Jaja,»sahun,menutenåfortsette.Blikkethennesflyttetsegfrahans,oghunkjenterødmenbrenneikinnene.Iet kort,skremmendeøyeblikkvisstehunathaddehanspurt, villehunblittmedhamoppileilighetenogretttilsengs. Hanvarkjekk,selvmeddenstore,krummenesen,menhun
villehablittmedhamfordidetføltessomomdehaddekjent hverandreiårevis.
«Duernødttilågå,»sahanoguttaltetankenhennes høyt.
«Ja.»Delobeggeto.
«Jegborileilighet3L,»sahan.«Jegflytterikkemeddet første.Vikommertilåses.»
«Ok,»saKate.
Hungjordeminetilåfortsette,mensåstoppethun. «KjennerdunoensomheterAudreyMarshall?Hunbor her.»
Alanspannerynketseg.«Ja,jegkjennerAudrey.Detvil si–jegvet hvem huner.Jegkjennerhenneegentligikke.»
«Dajegkomigårkveld,vardetenvenninneavhenneher. HunspurteetterAudreyogsaathunvarforsvunnet.»
Kateregnetmedathanskulleavfeiedetsiste,menistedet sahan:«Dethøresikkebraut.Hunerikkedentypensom forsvinner.»
«Hvamenerdumeddet?»
«Å,jegvetikke.Jegmenervelbareathunalltiderher.Jeg serhenneher.Ofte.Jegersikkerpåathundukkeropp.»
Katehaddetattmedetkartoverområdet,menhunhadde studertdetsåmangegangerdesisteukeneathunikke trengteåtadetoppavvesken.HunfulgteBuryStreettil CharlesStreet,derhunkjøpteenfrokostsandwichogen kaffetilpåenoverfyltStarbucks.Denandrekaffenvaret feilgrep.Hunvarskjelvenoganspentikroppendahun skullehandleiendelikatessebutikkhvordetvarmyefolk ogtrangtmellomhyllene.Hunhaddetenktåkjøpeingrediensertilenpastaretthunlikteålagemedrøkelaks,men denbegynnendepanikkengjordeathunbarefikkmedseg etsurdeigsbrød,littcheddarost,melkogtoflaskerrødvin. Dahunstoutepågatenigjen,haddevindenfåttfølgeavet varmt,lettregn.Detføltesgodtmothudenetterdetaltfor varmebutikklokalet,oghunspasertelangsomttilbakelangs CharlesStreetmenshunmerketsegenbarsomvargodt
opplystogsåhyggeliguttilensenereanledning,itilleggtil enkafésomvarmyeroligereennStarbucksen.
Dahunkomtildengassbelystesidegatensomvilleført henneoppbakkentilBuryStreetigjen,fortsattehunvidere motBostonPublicGarden.Handleposenvartung,men hunvilleidetminstesedenberømtebyparken.Dethadde begyntåregnekraftigere,ogflereforeldreleidebarnasine bortfraenradmedbronseender.Skimrendepiletræromga detlillevannet.Hunvarpånippettilåfortsetteinniparken,menbestemtesegforålavære.Hunskulleboheriseks måneder.Detvartidnok.
Kateskjøvoppdørentilvestibylen.Hunpresenterteseg forportneren,entynnmannmedhøyekinnbeinogravnsvarthårsomhetSanibel.Hantilbødsegåhjelpehennemed varene,oghunsa:«Neitakk»,akkuratidetenhvitkattsom haddesittetpåresepsjonsdisken,hoppetnedpågulvetog gnedsegmotleggenhennes.
«DetteerSanders,»saportneren.
«ErSandersdinkatt?»
«Nei,nei.HantilhørerMrs.Halperin.Overher.»Sanibel nikketnestenumerkeligiretningavKatesleilighet.«Men hanlikeråvandreomkring.Overalt.ImotsetningtilMrs. Halperin.»
KatefortsatteopptrappenemedSandersetterseg.Carol ValentinehaddenevntFlorenceHalperin;hunboddeiden andreleiligheteniKatesoppgang.Idethunpassertedøren, såhunatdenstopågløtt,antageligpågrunnavSanders, menkattenfulgteetterKateheltborttilhennesegendørog klarteåsmetteinn,endahunforsøkteåsperreveienforham medfoten.
HunryddetvekkmatvareneoggikkforåfinneSanders. Hanhaddehoppetoppienavvinduskarmeneogsattog kikketutpåregnet.Kateløftethamoppogventetsegmotstand,menhanlabakbeinaoverunderarmenhennesogforbeinamotskulderenogmaltestillemothalsenhennes.Kate, somellershaddeetambivalentforholdtilkatter,kjenteen bølgeavhengivenhet.Hunbarhamutientreenogsa:«Feil
leilighet,Sanders.»Såslapphunhamnedpåteppetigangen ogskyndtesegålukkedøren.
Kategikkinnpåsoverommetogfantskissebokenhun haddetattmedfraLondon.Denvarflunkendeny,enmåte åmarkerebegynnelsenavoppholdetietfremmedlandpå. Huntokutenkullblyantfraennyeskeogsattesegnedpå detmyke,flosseteteppetmedenplanomåtegneSanders. IstedettegnethunansiktettilAlanCherney,ogfikkdetnestenperfekttil.Detvaretellerannetsomikkestemtehelt. Øynenesattfortettsammen,oghårfestetvarlittforlavt,så hunrettetpådetmedetmyktviskelær.Hunbruktelengre tidpååretteennhunhaddebruktpååtegne,mentilslutt bledetham.Hunskrevnavnethansogdatoenunderog føydetilBOSTON,MASSACHUSETTS.Huntegnetnesten utelukkendeportretter,ogskissebøkenehennesvarfyltmed ansiktenetilpersonerhunnylighaddetruffet.Hunhadde stableravdissebøkene,ogdetidligstestammetfrabarneskolen.Åblagjennomdem–noehungjordeganskeofte, ikkeminstidenperiodendahunikkevågetsegutavhuset –varsomåleseendagbok.Hunfantansiktertilnærevennersomhunhaddetegnetbaretimeretterathuntraffdem førstegang,oghunfantansiktertilmenneskerhunhelt haddeglemt.MenshunbetraktetportrettetavAlan,lurte hunpåomhuntiårfranåavidetheletattkomtilåhuske hvemhanvar.Ellerkanskjedetvillevisesegåværetegningenhunhaddelagetrettetterathunmøttesinframtidige ektemann.Antageligdetførste.
Hunbladdeomtilennyside,lukketøyneneogforsøkteå seforsegCarolValentine,deneldrenabodamensomhadde visthenneleiligheten.Hunhusketøynene,pannen,håretog halsen,menklarteikkeheltåseforsegnesenogmunnen. Istedetforåtegnehennetegnethunsegselv;hunhusket hvordanhunhaddesettutsammemorgenibaderomsspeilet.Håretsomvarnyklippetogstrøketbakdeteneøret. Øynenesomvarlittmerhovneennvanligetterdenlange, dehydrerendeflyturen.Menhungasegselvetlitesmil,som endtemedåseutsomdetskremtesmilettilennervøsforlo-
veridethunskalholdetale.Detgaikkeetheltriktigbildeav sinnsstemningenhennes,menhunlottegningenværesom denvar.Hunendretnestenaldrinoeiselvportrettenesine.
PådetnestearkettegnethunSanibel,portnerenhun akkurathaddehilstpå.Istedetforbareansiktettegnethun hamståendevedsidenavresepsjonsdisken,oghuntegnet innSandersvedbeinahans.Hunvarikkevanttilåtegne katter,ogSandersbleheltfeil,ondskapsfulltiltrossforat hanvaraltannetenndet.
Hunskjøvskissebokeninnundersengenogreisteseg. Hunvarsultenigjenoggikkutpåkjøkkenet,derhunspiste littbrødogost;hunvurderteååpneenflaskevin,menlot detvære.Nåpisketregnetmotrutene,oghuntenktefraværendepåenkunstnersomskvettermalingutoveretlerret.Hunstirretpåkjøkkenvindueneenstund,ogkomfram tilathunliktedennyeleilighetensin,ikkefordidenvar luksuriøs,menpågrunnavhøydenundertaketogdestore vinduene.Herkunnehunpuste.Hunbestemtesegforålage te,oginnsåathunikkehaddekjøptte,menfanteneske medRedRoseietavoverskapene.Hunfyltevannpåen kjele,sattdenpågassplatenoggikkutistuen.Enavveggene haddeinnebygdebokhyller,oghunkikketgjennomlittav utvalget.Mestepartenvarfaglitteratur,mendetfantesogså enhelhyllemedpocketbøkeravJohnD.MacDonald.Hun tokuten. DarkerThanAmber. EnTravisMcGee-historie. Etsmakløstbildeavensexyjenteimagekorttoppprydet forsiden.Boksidenevargulnetavelde.DissemåttehatilhørtCorbinsfar,tenkteKate.SåhvorvarCorbinsbøker? Haddehannoen?UnderMacDonald-bøkenevardeten hyllemedannenpocketkrim.HuntokutenDickFrancis – Bonecrack –somhuntroddehunikkehaddelest,ogla segidenlange,beigesofaenunderdetstørstevinduetirommet.Hunlestedeførsteavsnittene,lukketøyneneogsovnet umiddelbart.
Hundrømteomparken,omdammensombølgetogkrusetsegidetkraftigeregnet.Hunstounderetavpiletrærne meddetsguleblader.GeorgeDanielsstopådenandresiden
avdammen.KatevarikkeoverrasketoverathanvariBoston–hunvarhellerikkeoverrasketoverathanfortsattvar ilive–foridrømmenehennesvarhanalltidilive,oghan fulgtealltidetterhenne.Hanoppdagetgjemmestedethennesundertreetogbegynteåsvømmeover.Katehaddemed segetgevær,ogdaGeorgekomoppavvannet,dryppende ogsmilende,skjøthunhamflereganger,ogkulenelagetgroperiskjortenhans,menikkestortmer.Enavkulenetraff hakenhans,oghanviftetdenunnasomomdetvarenhestebrems.Heletidenkomhanmothenne.
Dahunvåknet,varhalsenogbrystetdekketavsvette,og hunkjenteensur,bitterlukt.Hunhusketkjelen,sprattopp avsofaensåDickFrancis-bokengikkigulvet,ogløputpå kjøkkenetforåskruavgassen.Kjelenhaddekokttørrog begyntåose.Hunåpnetdetenevinduetsåmyehunklarte, oglaetkjøkkenhåndkleunderdenulmendekjelenikarmen.Regnettraffkjelenmedskarpe,hvesendelyder.Noe vednestenkatastrofenfikktårenetilåpressepå.Såhusket hundrømmenhunhaddehatt.Georgeiparken,kulenesom knaptnoktrengtegjennomskjortenhans.HunmåttenestensmileavathanhaddefulgtetterhennehelttilUSA.Selvsagthaddehandet.Hvisdrømmenehennesvaretrike,var Georgekongederpålivstid.
Etteratkjelenhaddekjøltsegned,fjernethundenfravinduskarmen.Bunnenvarheltsvart;hunblenødttilåkjøpe enny.Metalletvarfortsattvarmt,såhunsattedenioppvaskkummenoglasegisofaenigjen.Dennegangenleste hunhalvebokenførhunsovnet.
Hunblevekketavatdetbanketpådøren.Hunblunket segvåken,usikkerpåhvormyeklokkavar.Detvarfortsatt dagslysutenfor,meninneileilighetenvardettussmørkt.Det banketigjen,høyereogmeriherdig.Knærnehennesgafra segetkneppdahunreisteseg.Hvorlengehaddehunsovet?
Hungikkborttildørenogtittetgjennomkikkhullet.Hun ventetnestenåseAlan,menfiskeøyelinsenvisteframen kvinnemedkortklippethår,kaffefargethudogmørkebrune
øyne.Detrolige,nøytraleuttrykketiøynenefikkKatetil åtenke politi. AudreyMarshallerdød,hvisketenstemme. DetvarGeorgeDanielssomsnakketihodethennes.Kate åpnetdøren.