davidji
HEMMELIGHETEN ved
MEDITASJON E n p rakt i s k g uide t il indre f red og p e rs o nlig fo r vandling
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Originalens tittel: Secrets of Meditation Copyright © 2012 by davidji sweetspot productions Originally published in 2012 by Hay House Inc. USA Tune into Hay House broadcasting at: www.hayhouseradio.com Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2014 ISBN 978-82-02-42200-4 1.utgave, 1. opplag Omslagsdesign: Shelley Noble Omslagstypografi og tittelside: Ingrid Lindemann Sats: Type-it AS, 2014 Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen Satt i 10.7/12.3 pkt. Sabon og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillat gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
«Men alt sammen må vel komme innenfra, skulle jeg tro.» – Jimi Hendrix
DEDIKASJON
D
enne boken er dedisert til min kjære venn, omsorgsfulle bror og nådeløse lærer, David Simon – et enestående menneske som har påvirket livet mitt og hjertet mitt på flere måter enn man noen gang kan forestille seg. Han flommer gjennom meg med hvert åndedrett jeg tar. Han er i hjertet mitt hver dag når jeg mediterer, med hver eneste solnedgang jeg beundrer, hver eneste urt jeg plukker, og hvert eneste kjærlige øyeblikk jeg er vitne til. Han har delt utallige viktige lærdommer med meg – blant annet har han lært meg at i hvert eneste øyeblikk og hver eneste handling vi deler med andre mennesker, dyr og vår elskede moder jord, har vi valget mellom å etterlate oss enten giftig avfall (kjent på sanskrit som ama) eller nærende, vitaliserende nektar (kjent som ojas). Dette er en lærdom jeg fremdeles blir presentert for hver dag, og den har hjulpet meg til å utvikle min emosjonelle intelligens og vekke mitt emosjonelle, fordøyelsesfremmende bål, slik at jeg kunne bevege meg hinsides store deler av min innskrenkende betinging, gjøre flere nærende valg, og dele mer uselvisk med verden. Jeg har alltid stolt på hans hjerte, og det har også lært meg å stole på mitt eget. Når himmelen mørkner og stjernene kommer frem, blir jeg minnet om uskylden og den deilige atmosfæriske vibrasjonen som preget de turene vi gikk sammen, tidlig om mor-
genen og sent om kvelden. Jeg tenker på hvor mye vi delte med hverandre i løpet av hundrevis av dempede samtaler mens vi reiste rundt i verden, fra Dublin til Vancouver, fra Miami til Alaska, fra London til Whistler, fra Oxford til Los Angeles og alle mulige andre steder innimellom – med universet som vitne delte vi følelser, drømmer, alt som var ekte og godt i oss. Stjernene forteller hele historien hver kveld … og det kommer de til å gjøre i all evighet. David presenterte meg for Daniel Ladinskys tolkninger av den store persiske sufilyrikeren Hafiz. Diktet «Det finnes en vidunderlig lek» forteller så vakkert om vår udødelige forbindelse. Jeg ber deg ta imot det med den dypeste ærbødighet. Det finnes en lek vi bør leke. Og den er slik: Vi holder hverandre i hendene og ser hverandre inn i øynene og gransker hverandres ansikter. Så sier jeg: «Fortell meg hvilken forskjell du ser på oss.» Og du svarer kanskje: «Hafiz, nesen din er ti ganger større enn min!» Da ville jeg si: «Ja, kjære du, nesten ti ganger større!» Men la oss leke videre. La oss gå dypere, gå dypere. For hvis vi gjør det, vil sjelene våre omfavne hverandre og flette seg sammen.
Vår sammensmelting vil bli så fullkommen at selv ikke Gud vil klare å se forskjell på oss. Det finnes en vidunderlig lek som vi bør leke med alle mennesker, og den er slik … Til deg, min tidløse sufilærer. Måtte du le og elske i selskap med Hafiz hver dag.
INNHOLD Forord av David Simon, M.D. 13 Innledning 15 DEL I OPPVÅKNING TIL NYE MULIGHETER 19 1 Jakten på guruen 23 2 Hva er meditasjon, og hva angår det meg? 42 3 De positive resultatene av meditasjon 59 DEL II MANGE VEIER TIL UDELT HELHET 81 4 Hemmelighetene ved bodymindmeditasjon 87 • Biofeedback 5 Hemmelighetene ved visuell meditasjon 93 • Drishtimeditasjon • Sri Yantra-meditasjon 6 Hemmelighetene ved lydmeditasjon 104 • Veiledet meditasjon • Tibetanske skåler • Audio lydbølgemeditasjon 7 Hemmelighetene ved energimeditasjon 121 • Chakrameditasjon • Sutrameditasjon 8 Hemmelighetene ved sensorisk meditasjon 141 • Aromameditasjon • Smaksmeditasjon • Massasje • Yoga • Tantra 9 Hemmelighetene ved buddhistisk meditasjon 161 • Metta bhavanaer • Samantha bhavanaer • Vipassana bhavanaer
10 Hemmelighetene ved mantrameditasjon 168 • Bijalyder • Primal lydmeditasjon • Sutrameditasjon (inklusive David Simons universalmantra) 11 Hemmelighetene ved meditasjon med sang 199 • Japa • Bhajan • Kirtan • Namavali DEL III LENGER BORTOVER VEIEN 207 12 Opplevelser under meditasjon 209 13 De fem mytene om meditasjon 224 14 Å innarbeide en daglig meditasjonspraksis 233 15 Spørsmål som ofte blir stilt 249 Etterord 255 Mine intensjoner 257 Anbefalt lesning 259 I takknemlighet 261 Om forfatteren 268
FORORD
D
u har utvilsomt hørt uttrykket «taushet er gull». Men likevel har ikke opplevelsen av et stille sinn vært særlig høyt verdsatt i vår verdens bevissthet i denne moderne tidsalderen. Som meditasjonsutøver gjennom mange tiår, og som lege med spesiell interesse for healing og transformasjon, har jeg innsett at verdien av meditasjon som et redskap til å dempe bevisstheten er uvurderlig. Budskapet som de fleste av oss har mottatt helt fra barndommen av, er at en aktiv hjerne er en verdifull hjerne. Det er klart at vi trenger egenskapene i en våken og kreativ bevissthet for å kunne fungere, skape, prestere, gjennomføre og nyte livet. Samtidig har et fredfullt sinn en umåtelig verdi, selv om det ikke så ofte blir anerkjent eller verdsatt. Når tankene og den støyende skravlingen i sinnet faller til ro, har vi tilgang til dypere nivåer av bevissthet. Og når vi kan kombinere disse to settene med ferdigheter – den aktive hjernen som gjør det mulig for oss å utforske formens og fenomenenes verden, og det stillferdige sinnet som bringer klarhet og balanse inn i bevisstheten vår – har vi det beste utgangspunktet for å bestemme hvilken retning vi skal rette energien vår i, og hvordan vi skal ta de valgene som vil føre til den beste utviklingen for oss selv, menneskeheten og planeten. I denne vakre boken utforsker davidji – elskelig yogi og målrettet lærer – ulike teknikker som kan bidra til å bringe 13
sinnet fra kaos til stillhet. På veien dit vil du bli oppmerksom på dypere nivåer av stillhet i din kropp og sjel, og du vil uten vanskeligheter kunne utvikle en regelmessig praksis. Når vi hver dag tar oss tid til å gå inn i oss selv og ta kontakt med det rene bevissthetsfeltet, går vi samtidig fra aktivitet til stillhet, fra det individuelle til det allmenne, og fra det personlige til det universelle. Meditasjon er som et bad for sjelen – det gjør bevisstheten klar og forfrisket, slik at vi kan se den samme opplevelsen fra en litt annen synsvinkel. Denne endringen øker vår evne til lykke, velvære, kjærlighet og kreativitet. Den informasjonen som er samlet i disse kapitlene med kjærlig hånd, vil hjelpe deg til å finne din vei til ny utvikling. Jeg vil oppfordre deg til å utforske og prøve ut de meditasjonsformene som vekker mest gjenklang hos deg. Da vil du oppfylle hensikten med meditasjon, som er å forvandle din selvfølelse fra begrenset til utvidet. Når du vekker din kropp, ditt hjerte, din bevissthet og din sjel, vil det komme deg selv og alle som er i livet ditt, til gode. – David Simon, M.D. Medstifter av Chopra Center for Wellbeing
INNLEDNING
D
et er mitt håp at du mediterer. Det er min tro at vi kan forandre verden gjennom meditasjon. Det er min oppfatning at ved å oppsøke stillheten og ordløsheten inne i oss kan hver enkelt av oss leve livet med utvidet tilstedeværelse, dypere medfølelse og større fullbyrdelse. Det er min erfaring at den tiden du tilbringer i stillhet og ordløshet, kan åpne hjertet ditt for de virkelige dypene i din universelle essens. Etter at jeg begynte å oppnå regelmessig kontakt med dette dypet av ren, ubegrenset bevissthet, har jeg fått anledning til å se og føle verden med en stadig større åpenhet, dypere empati, mer klarhet og en bredere kontakt med kilden. På dette punktet i mitt liv føler jeg at dette er bra. Aham brahmasmi er et uttrykk på sanskrit som betyr: «Jeg er universet.» Når vi oppnår en reell følelse av at vi ikke er i eller av denne verden, men snarere at hele verden er inne i oss, begynner vi langsomt å integrere dette tankemønsteret i våre ord, våre tanker og våre gjerninger. Når du er kommet dit at du virkelig føler det slik (og daglig meditasjon vil vekke denne forståelsen), kan du uten vanskeligheter koble deg på den ubegrensede forsyningen av alt universet har å tilby deg – et oppkomme av ubesværet overflod, en stadig dypere fullbyrdelse, og en vennligere, kjærligere verden som du kan bevege deg i med større eleganse og letthet. På samme måte som når du befinner deg i en drømmetil15
stand, er hver eneste opplevelse du har i våken tilstand, utledet av deg selv, skapt av deg selv, påvirket av deg selv og motivert av deg selv. Dette betyr ikke at det ikke skjer ting utenfor deg selv – i stedet handler det om hvordan du reagerer på det uventede eller det usikre – hva du gjør med ny informasjon og gamle ritualer. Det er dette som blir til livsveven din. Og vi reagerer på alt – et kyss på munnen, følelsen av vinden mot kinnet, en diagnose, en tekst, et host, en kommentar, et sukk, et ønske, et minne, et kjærtegn, en telefon som ringer, et bilhorn som tuter, et blunk, en flyktig tanke, lyden av skritt et stykke borte, solen i nakken, varselet om en ny e-post, fargen på et annet menneskes hår, og selv innholdet i denne setningen som du leser nå. Likevel finnes det ikke noe slikt som en ytre kraft som kan få oss til å oppleve en bestemt følelse eller reagere på en bestemt måte. Sinnsstemningene, følelsene og emosjonene våre er flerdimensjonale tolkninger basert på den betingingen vi har vært igjennom. Det meste av den ble antagelig preget inn i underbevisstheten vår før vi kom så langt som til tenårene. Resten har utviklet seg i løpet av de siste tiårene mens vi sugde inn livet, forsterket disse tidlige inntrykkene og vevde dem inn i hele vårt vesen. Den reaksjonen vi har på hvert enkelt øyeblikk, er en blanding av denne betingingen, vårt DNA, våre nåværende omstendigheter, vår emosjonelle intelligens og vår sinnstilstand i det øyeblikket. Daglig meditasjon har lært meg at vi alle er herrer over hvert enkelt øyeblikk. Ved å veve denne praksisen inn i hver fiber av mitt vesen, lett og uanstrengt, har jeg fått redskaper og teknikker som hjelper meg til å leve livet med mindre stress og bekymring, mer medfølelse og empati, dypere kjærlighet og hyppigere glede, og et perspektiv som er mer åpent for andres synspunkter, noe som gir meg økte muligheter. Jeg tror at alle som er villige til å gå inn i meditasjon, kan få tilgang til disse redskapene. Du må gjerne betrakte denne boken som din verktøykasse for meditasjon. Takk for at du tar deg tid til å lese denne boken, som kommer rett fra hjertet mitt. Jeg oppfordrer deg til å prøve å 16
meditere og innlede en meditasjonspraksis ved hjelp av den veiledningen du finner her på disse sidene. Jeg håper du vil la meg hjelpe deg til å finne det du leter etter. Jeg ville anse det som et privilegium. Fred.
davidji
DEL I
OPPVÅKNING TIL NYE MULIGHETER Selv om jeg praktiserer en bestemt type meditasjon, har jeg respekt for alle meditasjonsskoler. Den langsomme forflytningen fra utenfor oss selv til inn i oss selv og tilbake igjen er en av de mest storslåtte prosessene et menneske kan oppleve. Etter hvert som tankene dine, åndedrettet ditt og livsprosessene dine sakte, men sikkert dempes til mer subtile uttrykk, vil oppmerksomheten din tilta – først under meditasjonen, og deretter i livet ditt utenfor meditasjonen – og dette vil igjen vekke en verden av uendelige muligheter i hvert eneste øyeblikk. Jeg er ingen munk, og heller ikke evangelist for noen bestemt religion. Jeg lever i den virkelige verden, og meditasjonsopplæringen min fant sted under helt vanlige omstendigheter. Jeg skrev denne boken for å dele min vei til helhet, som jeg fant gjennom meditasjon. Helhet er tilgjengelig for alle som ønsker å oppleve den stillheten og ordløsheten som finnes innvendig. Jeg tilbyr meg selv og denne lærdommen til både nybegynnere og mestere. Jeg føler meg ydmyk ved tanken på at mer enn en million søkende verden over har valgt å delta sammen med meg på denne reisen til dyp gjenforening. Jeg inviterer deg til å delta i feiringen sammen 19
med dem som har funnet større hensikt, klarhet, medfølelse, fullbyrdelse, healing, fleksibilitet, kjærlighet, dharma, kreativitet, fred, overflod, udelt helhet, forvandling og glede gjennom den daglige praksisen med å sitte i stillhet og ordløshet … og dem som tar sitt første skritt akkurat nå.
Slik bruker du denne boken Denne boken er bygget opp som en brukerhåndbok i meditasjon. Jeg foreslår at du leser den én gang fra begynnelse til slutt, og deltar i alle øvelsene og de guidede meditasjonene. Når du er ferdig, har du tilegnet deg en dypere forståelse av meditasjon, du har opplevd mange ulike former for meditasjon, du har fått erfaring langt utover det noen beskrivelse kunne gi deg, og du vil ha følt det rike utbyttet ved en daglig praksis etter hvert som livet ditt utfolder seg med glede og en betryggende letthet som du kanskje ikke har opplevd tidligere. Hvis du føler deg tiltrukket av en bestemt form for meditasjon, vil jeg oppfordre deg til å utforske den nærmere – finn mer stoff om den på Internett, finn et kurs, les mer og se hvor det fører deg. Hvis du er interessert i å ha en personlig guide i primal lydmeditasjon, kan du ta kontakt med meg eller en av de 1500 Chopra Center-sertifiserte instruktørene verden over, og finne en som du er på bølgelengde med. Du kan lese mer informasjon om hvordan du finner en lærer, på mitt nettsted, davidji.com. Ikke ta alt det du blir fortalt av opplevelser, for god fisk, men utforsk saken på egen hånd. Stol alltid på hjertet ditt. Når du kommer over informasjon som forekommer deg viktig, må du gjerne gjøre notater, understreke og brette eselører på de sidene som gir deg veiledning eller opplysninger som gir mening for deg. Og selvfølgelig er du velkommen til å dele kjærligheten med hvem som helst som er klar til å begynne å praktisere.
20
Litt om språk En stor del av denne lærdommen ble først formulert på sanskrit, Indias eldgamle språk, og pali, buddhismens eldgamle språk. Jeg har fått del i den på de opprinnelige språkene, og jeg har også lest oversettelsene og transkriberingene til engelsk. Jeg vil oppfordre deg til ikke å henge deg opp i uttale eller grammatikk. Meditasjon har sitt eget vokabular, og målet for deg er å meditere, ikke å bli et omvandrende leksikon i meditasjon. Litt etter litt vil disse ordene flette seg inn i dagligtalen din, og i mellomtiden kan disse sidene være en nyttig ressurs til å lære å snakke bevissthet som et andrespråk.
kapittel én
JAKTEN PÅ GURUEN «Det som gjør livet så fascinerende, er sjelens konstante kreativitet.» – Deepak Chopra
J
eg begynte å meditere for 31 år siden, mens jeg gikk på college nord i staten New York. Jeg var ung, lett påvirkelig og en nysgjerrig leser som hadde snublet over fem bøker som skulle komme til å forandre livet mitt: 1) Bardo Thodol (Den tibetanske dødeboken); 2) den gamle vediske teksten som kalles Bhagavadgita; 3) Reisen til Ixtlan – Don Juans lære av den mystiske historiefortelleren Carlos Castaneda; 4) klassikeren innenfor bevissthet, Be Here Now av Ram Dass; og 5) The Way of Zen av Alan Watts. Disse fem bøkene, hvorav noen er mer enn 3500 år gamle og noen like nåtidige som denne historien, åpnet øynene mine for nye svar på noen av de grunnleggende livsspørsmålene mine: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Er dette virkelig? Hva er virkelighet? Hvorfor er vi her, alle sammen? Hva betyr det alt sammen? Finnes det noe mer? Lesningen av disse bøkene førte meg også til min første meditasjonsopplevelse – en ukentlig zenmeditasjon som ble tilbudt som bonus til studenter som hadde meldt seg på et eksperimentelt kurs i Østens filosofi, som jeg fulgte. Vi var tolv stykker som satt i en sirkel, og zenmesteren gikk rundt 23
oss, med klokken. Vi hadde fått beskjed om at når vi oppdaget en tanke som drev inn i bevisstheten vår, skulle vi rekke opp hånden. Zenmesteren bar på en 18-tommers bambusstav, kjent som en keisaku. Når han så at en av oss rakte opp hånden, nikket han vennlig, gikk bort til vedkommende uten å si noe, og slo ham eller henne over ryggen med keisakuen. Jeg vet ikke om det stanset tanken, men det skapte i hvert fall en ny. Jeg opplevde dyp stillhet og adskillige kosmiske øyeblikk under disse samlingene, men jeg hadde også mange tanker. Huff! Jeg holdt ikke ut i den meditasjonsskolen i mer enn to uker. Jeg grep meg selv i ikke å rekke opp hånden for å unngå slagene med keisakuen … og når du oppdager at du lyver for zenmesteren din, da er det på tide på gå videre. Som Alan Watts en gang sa: «Når du har mottatt budskapet, kan du legge på røret.» Jeg hadde mottatt budskapet, men jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre med det. Hva nå? spurte jeg meg selv. I løpet av de neste tredve årene utforsket jeg mange andre former for meditasjon, og enkelte av fremgangsmåtene vakte tilstrekkelig gjenklang hos meg til at jeg hadde utbytte av å praktisere dem over lengre perioder. Men like enkelt som jeg kunne gli inn i en praksis, like enkelt gled jeg vekk fra den igjen når arbeid, fritid, forhold, næringslivet og skjebnens egne krumspring sendte meg i ulike retninger, og til syvende og sist alltid kjørte meg i senk.
Reisen fra biofeedback til bevisst tilstedeværelse Etter at jeg forlot zenmeditasjonen, gikk jeg inn for biofeedback i noen år. Biofeedback er en praksis der du konsentrerer deg om å saktne åndedrettet ditt og kontrollere hjerterytmen. Jeg ble svært flink til det, og for første gang noensinne opplevde jeg en dyp fornemmelse av avspenning i livet mitt. Men pulsen min ble så lav at jeg til stadighet besvimte i heisen hver gang jeg kom mer enn ti etasjer opp. 24
Så gikk jeg videre til en rekke teknikker som førte meg fra å lytte til lydbølger til kundalini-dans til å stirre på stearinlys til energihealing til kontemplativ bønn til å følge pusten min til det eksotiske tantra – som er en tekst om meditasjonsmetoder i buddhisme og hinduisme – og til slutt til å meditere med et mantra. Ordet mantra kommer fra to ord i sanskrit: man, som betyr «bevissthet», og tra, som betyr «befordringsmiddel eller instrument». Så mantraet er vårt befordringsmiddel til bevissthet … vårt bevissthetsinstrument. Det er et redskap til å transportere bevisstheten fra en aktiv tilstand til en tilstand der den roer seg ned til stillhet og ordløshet. Så var det den perioden da jeg gikk inn for bevissthetsmeditasjon – Buddhas meditasjon. Jeg tenkte at hvis det var bra nok for Buddha, var det helt sikkert bra nok for meg! I bevissthetsmeditasjon retter vi oppmerksomheten mot alle opplevelser i det nåværende øyeblikk – tanker, lyder, fysiske fornemmelser, pusten vår … alt som kommer til oss … vi følger oppmerksomheten vår dit den går i øyeblikket. Vi kommer hele tiden tilbake til det nåværende øyeblikket – ikke fortiden, ikke fremtiden, men nåtiden – der vi til slutt ender som det tause vitne, et vitne til oss selv, øyeblikk for øyeblikk. Dette tilsvarer den meditasjonsformen der du er oppmerksom på åndedrettet ditt, og det er en av de mest praktiserte meditasjonsformene på kloden, ettersom millioner av buddhister praktiserer den hver dag. Selv ordet mindfulness – bevisst tilstedeværelse – er blitt mer eller mindre trendy i Vesten i de siste tiårene. Det er blitt en positiv omskriving for meditasjon fordi det unnviker de kultpregede misforståelsene og negative oppfatningene som hefter ved tradisjonell meditasjon. Praktisk talt hver eneste yogatime avsluttes med en eller annen form for bevissthetsmeditasjon mens vi ligger på ryggen i savasana (eller død stille), overgir oss fullstendig til øyeblikket, slapper av i kroppen og lar bevisstheten drive inn i takknemlighet over det rike utbyttet av praksisen, som integreres i hver eneste fiber av vårt vesen. 25
I mange år var bevissthetsmeditasjon min foretrukne meditasjonsform. Men akkurat da det begynte å bli moderne, sluttet jeg å meditere.
Som en søvngjenger gjennom livet Jeg arbeidet i mange år i en verden preget av økonomi og næringsliv, midt i det hektiske forretningslivet i New York City. I en periode jobbet jeg til og med i en av de øvre etasjene i Tårn To, på det som i dag omtales som Ground Zero. Men en dag gikk det opp for meg – mens livet mitt var i ferd med å spinne ut av fysisk og emosjonell balanse – at jeg hadde sluttet å meditere. Jeg hadde erstattet min daglige meditasjon klokken 05.00 med et tidlig morgentog inn til dypene i World Trade Center, og jeg hadde erstattet kveldsmeditasjonen med en dobbel whisky. Og dermed hadde meditasjonspraksisen min forsvunnet som ved et trylleslag. Det som også forsvant, var den balansen og den dype tilfredsheten jeg hadde følte den tiden jeg mediterte. Jeg levde for å arbeide, for å fylle en tom del av meg selv som jeg hadde glemt. Det var minst ti år siden sist jeg hadde sovet hele natten igjennom. I stedet våknet jeg ofte ved totiden om morgenen med en smertefull knute i magen, og den ble værende der hele dagen, til langt ut på kvelden. Jeg tok den med meg til sengs hver kveld. Jeg spiste lunsjen min ved skrivebordet mens jeg skrev tekstmeldinger, chattet på mobiltelefonen, skrev e-poster og slukte et smørbrød … alt i løpet av fem minutter. Og det slo meg at jeg hadde holdt på slik i nærmere femten år. Et mylder av overveldende tanker raste ustoppelig og nådeløst gjennom hodet på meg mens jeg forsøkte å sjonglere med alle de mange ulike delene av livet mitt, men det eneste jeg oppnådde, var utilfredshet. Jeg higet etter fred i sinnet. Jeg higet etter en jobb med mening. Jeg higet etter den dybden jeg hadde opplevd i følelseslivet mitt i ungdommen. Jeg var lysår fra dette i øyeblikket. Jeg gikk som 26
en søvngjenger gjennom livet. Mine personlige forhold og relasjonene til kollegene mine var anstrengte og preget av stress. Jeg våknet, raste gjennom dagen, utførte «jobben» min, kom hjem, spiste middag, leste en bok eller så på TV, og sloknet. Karrieren hadde overtatt mitt personlige liv og fritiden min. Og karrieren var blitt overtatt av en eksistens som ble styrt av en zombielignende autopilot. Jeg følte meg tom, jeg hadde drevet vekk fra alle veiledende prinsipper, jeg hadde det vondt, jeg manglet mål og mening, og jeg visste ikke selv hva livet mitt hadde blitt til, og hvor det var på vei. Jeg begynte å sette spørsmålstegn ved alt jeg hadde oppnådd, og jeg tvilte på at jeg tilførte menneskene i livet mitt noe av verdi. Og så en dag da jeg gikk gjennom SoHo, passerte jeg en rekke pappesker der hjemløse mennesker holdt til. En skitten hånd skjøt frem og grep meg i buksebenet, og et nysgjerrig, sotflekket ansikt kikket nysgjerrig opp på meg og spurte: «Hva kommer det til å stå på gravsteinen din?» Jeg bråstanset (mens det ørkesløse blikket mitt vendte tilbake fra intetheten og fokuserte på mannens krystallklare blå øyne) og begynte å reflektere over livet mitt. Han lot hånden gli varsomt ned over ankelen min og videre ned til skoen. Vi var ansikt til ansikt, sjel til sjel – forbundet i et selvoverskridende, kosmisk øyeblikk. Det tok helt pusten fra meg. Jeg stirret inn i Guds ansikt. Å, herregud! Jeg fikk tårer i øynene. Blikkene våre holdt hverandre fast i noe som virket som en evighet, og jeg hvisket ordene til ham: «Jeg vet ikke.» Bevisstheten min var en tsunami av tanker, minner og lengsler. Blikket mitt gled gjennom ham … gjennom alt, helt til det ikke var noe mer. Etterpå vandret jeg formålsløst rundt i timevis, og de presise ordene hans ga gjenlyd gjennom hver celle i kroppen min. Hva kom det til å stå på gravsteinen min? Hva var hensikten med livet mitt? Jeg følte meg som en fange som sitter på avdelingen for dødsdømte til evig tid, fastlåst i en smertefull skjærsild, uten noen grunn til å eksistere. Hjernen min var full av røykfylte bilder av tvillingtårnene 27
da de kollapset, bare noen kvartaler sør for den kontorbygningen i sentrum der jeg og staben min hadde stått på taket som skrekkslagne tilskuere den skjebnesvangre dagen. Så mange vi kjente og var glad i, og så mange flere som vi aldri kom til å bli kjent med. For meg ble den psykologiske ettervirkningen av 11. september en blanding av tomhet, en dyp følelse av emosjonell sorg, og en grunnleggende oppvåkning – det dype behovet for å leve et formålstjenlig liv. Men jeg var lysår fra å vite hva det formålet skulle være, for ikke å snakke om å realisere det i den banen jeg nå beveget meg i. Da jeg fortalte min kone om dagens opplevelse den kvelden, rakte hun meg et ark. Hun hadde merket min daglige smerte, og derfor hadde hun undersøkt noen dypere muligheter som jeg kunne vurdere. En av dem var Seduction of Spirit, en meditasjonsretreat i England med Deepak Chopra. Hun oppfordret meg til å følge hjertet. En av kollegene mine ga meg følgende råd: «Hopp, så kommer nettet til syne.» En av yogalærerne mine foreslo: «Si opp jobben din i dag. Universet vil forsørge deg.» Jeg fulgte hjertet mitt og hoppet. En uke senere lærte jeg meditasjonsmantraet mitt, en måned senere hørte jobben min fortiden til, og to måneder senere dro jeg til Oxford for å treffe Deepak Chopra og lære om begrepet dharma – min hensikt i livet. Det var der jeg lærte at ordet guru er sanskrit for «den som fjerner mørket», altså i bunn og grunn en som sprer opplysning. Men ingen andre enn du selv kan egentlig lære deg å «se». De kan hjelpe deg til å åpne og vekke det som allerede befinner seg i deg, i den forstand at de gir deg tillatelse til å etablere kontakt med sider ved deg selv som du tidligere ikke har gitt deg selv lov til å vekke til live. Kanskje visste du ikke at de var der. Kanskje visste du det, men du var usikker på hvordan du skulle komme i kontakt med dem. Men straks du våkner opp til den stillheten og ordløsheten som hviler under alle lagene med aktivitet i hverdagen din, vil du bli klar over at den er der, og at den alltid er like tilgjengelig for deg. Som et opprørt, turbulent, stormfullt hav som overgir seg til freden og roen i en uberørt, harmo28
nisk dam, setter den aktive bevisstheten langsomt ned farten og går over i mer subtile lag av stillhet når du mediterer. Hver dag, når meditasjonen din er over, vil du være i stand til å «lytte» til livet med større takknemlighet og forståelse, og å leve livet ditt med mer elskverdighet og letthet.
Oppvåkning til stillhet Tidlig i 2002 reiste jeg fra New York City – som jeg ofte hadde omtalt som «universets sentrum» – for å tilbringe en uke sammen med den åndelige rådgiveren Deepak Chopra og meditere i Harry Potters land. Måneden før hadde en indisk meditasjonslærer, bosatt i London, krysset dammen for weekenden og undervist meg og seks andre studenter i en moderne oversettelse av en eldgammel praksis kjent som primal lydmeditasjon. I løpet av tre intense dager lærte jeg om grunnlaget for dette tidløse redskapet, og jeg ble veiledet frem til en forståelse av min fysiske kropp, min subtile (psykologiske) kropp, og min kausale (eller åndelige) kropp. Deretter fikk jeg tildelt et mantra basert på fødselsøyeblikket mitt, og jeg lærte hvordan jeg rent praktisk skulle innordne en meditasjonspraksis i dagliglivet, for å gjøre meg klar til den påfølgende retreaten. Da jeg kom til Oxford for å delta i retreaten som ble arrangert av Seduction of Spirit, fordypet jeg meg intenst i stillheten og tausheten sammen med femogsytti søkende fra hele verden, i håp om å finne klarhet, sannhet, erkjennelse og kjærlighet. De fleste av deltagerne var fra England, Irland, Skottland og Wales, men over tredve av dem kom fra andre europeiske byer som Genève, Rotterdam, København, München, Barcelona, Istanbul, Paris, Milano, Helsingfors, Praha, Brussel og Stockholm … og alle snakket bevissthetens universelle språk! Vi gikk dypt, dypt inn i meditasjonen, fra soloppgang til solnedgang, og etter middagen også. I løpet av bare noen få dager åpnet hjertet mitt seg mer enn det hadde gjort noen 29
gang før, og jeg ga slipp på enhver forutfattet oppfatning jeg noensinne hadde hatt om meditasjon. Jeg overga meg til den prosessen som Deepak Chopra personlig utarbeidet for meg. Jeg fornemmet den fulle kraften i den. Det var som om hjertet mitt var laget av mykt, hvitt lintøy som var blitt dyppet i svart blekk … så tykt og tungt … så svart … så mørkt og smertefullt. Og hver dag av retreaten opplevde jeg det som om jeg trakk dette hvite linhjertet gjennom en strømmende elv, vasket det, renset det, skyllet vekk alt det svarte … kjente at byrden ble lettere … følte litt mindre smerte og litt større klarhet. Etter hvert som jeg skrellet vekk de betingede lagene av livet mitt, dukket det frem nye tanker, utvidede aspekter ved meg selv våknet til live, og for aller første gang kom jeg i kontakt med sjelen min. Jeg gråt. Jeg lo. Jeg kom i kontakt med det kollektive. Jeg sto ansikt til ansikt med mitt ubetingede jeg og opplevde den uendelige, udelte helheten i universet. Jeg forelsket meg igjen – i meg selv, i alle, i livet. Da vi kom til den fjerde dagen, var det svarte forsvunnet. Vi mediterte i mer enn fem timer om dagen, og hvert eneste øyeblikk virket surrealistisk. Jeg følte meg gjenfødt. Jeg fikk kontakt med hjertet mitt igjen etter at det hadde vært lukket i så mange år. Jeg våknet opp til en tilgivelse som lenge hadde vært skjult, og sluttet en lenge påkrevet fred med noen av de dypeste sårene fra fortiden min – ting jeg hadde gjort og ikke gjort som jeg angret på, måter å tenke og leve på som ikke hadde vært til andres beste, forhold som ikke hadde fått næring eller var blitt smertefulle, veier jeg hadde fulgt som hadde endt nede i mørke kaninhuller, og elskelige mennesker med varme hjerter som jeg hadde såret underveis. Og jeg begynte å utforske mitt viktigste forhold – det jeg har til mitt sanne jeg – stillheten og ordløsheten som hviler inne i sjelen min … kjernen i mitt vesen … essensen av meg … ren, ubundet bevissthet. Jeg fant overgivelse. Jeg tok imot løsrivelsen med åpne armer. Jeg kom i berøring med en del av mitt vesen som lenge hadde ligget i dvale, og jeg innså hvor lett det var for meg å få tilgang til kraften i min kilde gjennom meditasjon. 30