Heather, hele historien

HEATHER, HELE HISTORIEN

MATTHEW WEINER

HEATHER, HELE HISTORIEN Oversatt av John Erik Bøe Lindgren

Matthew Weiner Originalens tittel: Heather, the totality Oversatt av John Erik Bøe Lindgren, MNO Copyright © 2017, Matthew Weiner All rights reserved Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2018 ISBN 978-82-02-54141-5 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Rafaela Romaya Omslagsfoto, front: Greta Tuckute, Millennium Images Omslagsfoto, bak: Andy Tam, Shutterstock Sats: Type-it AS, Trondheim 2018 Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2018 Satt i 10,1/14 pkt Sabon og trykt på 80 g Ensolux Cream 1,8.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

EN

MARK OG KAREN BREAKSTONE ble gift litt sent i

livet. Karen var nesten førti, hadde gitt opp å finne noen som var like bra som faren og var begynt å bli bitter over det sjuårige forholdet hun hadde hatt med sin tidligere kunstlærer etter college. Da hun ble spleiset med Mark, hadde hun faktisk nesten avlyst stevnemøtet, ettersom Marks eneste fortrinn var hans potensial for å bli rik. Venninnen hennes, som hadde vært gift lenge og var gravid for tredje gang, nevnte ingen andre kvaliteter. Karens gifte venninner lot til å være fiksert på at de aldri hadde ansett penger som viktig i forholdene sine, siden de var så unge da de giftet seg. Nå som de hadde mer livserfaring, gjorde det dem nervøse og søvnløse mens de grublet over sin framtidige trygghet.

Karen var fremdeles ute etter skjønnhet. Hun følte det som et uutholdelig kompromiss å måtte stirre på et heslig ansikt hver dag for å ha råd til de fremtidige barnas tannregulering.

7

MATTHEW WEINER

Men ennå hadde ingen faktisk truffet Mark. Kvinnene visste at han hadde en god stilling og ikke var fra Manhattan, og Karen kunne forhørt seg med noens ektemann som kjente Mark, men i tiden før e-poster og tekstmeldinger var det ingen som hadde tid til den slags etterforskning. Mark hadde telefonnummeret hennes, og hvis han brukte det, skulle hun sannelig ikke la ham havne på telefonsvareren. Stemmen hans var hyggelig nok, og han var litt nervøs, noe som betydde at han ikke var en uforbederlig skjørtejeger.

Så Karen endret datoen et par ganger uten overdreven iver og gikk til slutt ut for å ta en drink med ham, noe som kunne vært et pirrende påfunn hvis ikke det var for at Karen hadde klemt det inn på en søndag kveld.

I barens dunkle lys var ikke Mark uskjønn, han var ordinær: slik en jente er ordinær. Han hadde liksom ingen framtredende trekk, samtidig var de ikke så symmetriske at han var pen. Ansiktet var på alle måter lubbent, ungdommelig, nesen var rund, kinnene var runde, men kroppen var slank og ga ham et utseende man egentlig ikke la merke til.

Mens de vurderte å ta en runde til, fortalte han en historie om en på jobben som hadde spist opp lunsjen han hadde satt i kjøleskapet. Det spilte ingen rolle hvem 8

HEATHER, HELE HISTORIEN

det var, men han hadde en mistanke, for han hadde sett sennep på ermet til en av resepsjonistene. Han fortalte Karen at de fleste sier de skal ut på lunsj med kunder, men de ender i stedet alltid opp på samme sportsbar, noe som er dyrt og bortkastet tid, og han hadde et fortrinn, for han hadde med sin egen mat, og som regel var han den eneste som holdt seg våken ut over ettermiddagen. Hun lo, og han så på henne, ansiktet forandret seg liksom overrasket, og han sa: «Noen ganger skjønner folk meg ikke.» For Karen var dette nydelig.

Kanskje de var skapt for hverandre, for hun syntes han var morsom. Mange av historiene handlet om ham selv, og det var ofte ham det gikk ut over. Det var nesten som om han var svært selvsikker, en som framsto så sterk at han hele tiden følte at han måtte snakke nedsettende om seg selv. Men ansiktet hans signaliserte det motsatte. De ble sammen, og etter tre–fire uker hadde de sex i leiligheten hans, fordi hun kanskje ville gå like etterpå. Men det gjorde hun ikke. Leiligheten var godt utstyrt, men ikke elegant, og hendene hans hadde holdt henne så fast rundt livet at hoftene ble behagelig ømme, og hun la seg ned i dunputene som duftet kjent og kjært av lavendel. Samme natt hadde de sex igjen, og hun kjente at han begjærte henne. Og det var svært tiltrekkende.

9

MATTHEW WEINER

* Marks Far var fotballtrener på videregående i tillegg til at han jobbet i administrasjonen og underviste i samfunnslære, så han hadde en viss status utover det rent sportslige i den øvre middelklasseforstaden Newton i Massachusetts. Blant alle akademikerfamiliene og deres veloppdragne, men opprørske barn, skjønte Mark langsomt hvem han egentlig var: en slags variant av sjåførens sønn. Han hadde det samme som alle andre, bare av litt dårligere kvalitet: gammeldags sykkel med tre gir, ingen samlekort, kjedelige og sjeldne ferieturer og joggesko kjøpt på tilbud på supermarkedet.

Faren hans merket at han manglet aggressivitet og ga til slutt opp å herse med ham, mente han passet bedre til å støtte opp om de ekte krigerne, som en jente.

Mark viste til slutt et visst idrettstalent for langdistanseløping, noe som krevde psykisk disiplin, men var ensomt og stikk i strid med den lagånden Faren satte så høyt. Da han gikk i andre, skjønte Mark at han foretrakk stille konkurranse, og at grunnen til at han ikke kom overens med andre menn, var at han sterkt mislikte den anonyme plassen de henviste ham til når de var flere sammen.

10

HEATHER, HELE HISTORIEN

Kvinner hadde vært et mysterium for Mark. Moren var en evig cheerleader, og hans eldre, smartere Søster hadde innhyllet familien i spiseforstyrrelsenes dramatikk tidlig i tenårene. Kampen for å utsette voksenlivet ble til slutt vunnet da hun fikk hjerteslag etter en behandling som syttenåring og døde. I tillegg oppdaget han at han fullstendig manglet Farens karisma, og hans egen fysikk, særlig ansiktet, var ikke til hjelp når det gjaldt å utvikle selvtillit overfor kvinner.

Den døde Søsteren skaffet ham oppmerksomhet, men for ham var det normalt, og den langvarige sykdommen hennes hadde gjort ham så uavhengig at ingen jenter kunne forestille seg hans ensomhet. Den viktigste konsekvensen av Søsterens endelikt, var at foreldrene var blitt fremmede for ham, i og med at de sjelden snakket til ham. I stedet fokuserte de på det trivielle: rengjøring, maling og oppussing av huset, som var nedslitt etter den årelange, mislykkede redningsaksjonen. Da han gikk siste året på videregående, flyttet de til et område der hagestell tillot dem å bruke all tid på knærne i jorda, ikke ulikt de våte grønnsakene de plukket inn og lot ligge i kurver i gangen og råtne.

Mark lurte på om det fantes noe som kunne lette den tause, travle sorgen og bestemte seg for å bli deres nyttige overlevende, men han visste også at stor økonomisk suksess og en høy stilling ville tillate ham å fødes 11

MATTHEW WEINER

på ny inn i en verden der ingenting av dette noensinne hadde skjedd.

Mark likte Karen fordi hun ikke visste hvor vakker hun var. Hun hadde ravnsvart hår og blå øyne, og kroppen var veltrent, men formfull. Da han spurte kollegaen som hadde spleiset dem, om hvordan han hadde klart å utelate denne lille detaljen, avslørte kollegaen at han ikke hadde sett henne før. Det var kona hans som kjente henne og som hadde sagt at hun var en åtter – egentlig hadde hun sagt sjuer, men det kunne han ikke si til Mark, særlig ikke etter at Mark åpent hadde sagt hun var en tier. Kollegaen var fornøyd, men nysgjerrig, og da han til slutt traff Karen på julefesten, ble han forbauset over å se at hun faktisk var svært vakker, om enn ikke en tier, og hun hadde sannelig fine pupper.

Kvelden Mark og Karen til slutt kledde av seg for hverandre, stirret han på henne mens hun reiste seg for å hente en badekåpe og gå på badet. Det var en månelys natt, og brystvortene hennes var nesten lilla i den blå luften, huden melkehvit, hoftene runde og anklene smale. Han trodde aldri han kom til å bli lei av å ha sex med henne, og den tanken tok han svært alvorlig, han visste de kom til å gifte seg.

12