Værpåvakt
HarlanCoben
Værpåvakt
OversattavSisselBusk,MNO
HarlanCoben
Originalenstittel: FoolMeOnce OversattavSisselBusk
Copyright©2016byHarlanCoben
PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-53412-7
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:1.KarinaVegas/ArchangelImages,2.AlamyStockPhoto Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon10/14,4ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilCharlotte: Detspilleringenrollehvorgammeldublir, duerfortsattdenlillejentami.
Kapittel1
DebegravdeJoetredageretterdrapet.
Mayavarkleddisvart,slikdetsømmersegforensørgendeenke.Solenhamretnedpådemmedetuforminsket raserisomminnethenneommånedeneiørkenen.Familiens pastorøsteutavsegklisjeene,menMayahørteikkeetter. Blikkethennesgledovertilskolegårdentversovergaten. Ja,gravstedethaddeutsikttilenbarneskole.
Mayahaddekjørtforbiherutalligeganger,gravlunden tilvenstre,barneskolentilhøyre,oglikevelhaddehun egentligikkelagtmerketildetsære,forikkeåsidet obskøne,vedbeliggenheten.Hunlurtepåhvasomhadde kommetførst,skolegårdenellergravlunden.Hvemhadde bestemtatdetskullebyggesenskolevedsidenavengravlund–elleromvendt?Ogspiltedenegentlignoenrolle, dennemotsetningenmellomlivetssluttoglivetsbegynnelse,ellerhaddedenfaktisketpoeng?Dødenersånær, alltidbareetåndedragunna,sådetvarkanskjekloktåforberedebarnpådentankenitidligalder.
Mayafyltehodetmedslikeørkesløsetankermenshunså atJoeskisteblesenketijorden.Væropptattmednoeannet. Detvarnøkkelen.Komdeggjennomdet.
Densvartekjolenklødde.Iløpetavdetsistetiårethadde Mayaværtimerennhundrebegravelser,mendettevar
førstegangenhunhaddeværtnødttilågåisvart.Hun kunneikkefordradet.
TilhøyreforhennestoJoesnærmestefamilie–moren Judith,brorenNeilogsøsterenCaroline–utmattetavkombinasjonenavekstremvarmeogdypsorg.Tilvenstrefor hennestohennes(ogJoes)toårigedatter,Lily,sombegynte åblirastløsogbruktearmentilMayasometslengtau. Oppdragelsesklisjeenfastslåratdetikkefølgernoenbruksanvisningmedbarn.Detkunneikkeværtmersantenni dag.Mayahaddelurtpåhvasomvarmestpassendeien situasjonsomdenne.Lardudintoårigedatterblihjemme –ellertarduhennemedtilfarensbegravelse?Detvaret problemdeikkehaddetattopppådisseallvitendemammasidenepånettetderinnholdetskullepasseforalle.Iet anfallavsorgogsinnehaddeMayaværtpånippettilå posteetspørsmålpånettet:«Hei,allesammen!Mannen minblenyligmyrdet.Burdejegtamedmintoårigedatteri begravelsenellerlahenneblihjemme?Oghardereforrestennoenforslagtilantrekk?Tusentakk!»
Detvarhundrevisavmenneskeribegravelsen,ogiet dunkeltopplystområdeavhjernenskjøntehunatJoeville hasattprispådette.Joeliktefolk.OgfolklikteJoe.Men selvfølgeligvardetikkebarepopularitetsomvarårsaken tildettestoreoppmøtet.Desørgendevartiltrukketavdet besnærendevedåværenærtragedien:enungmannsom kaldblodigbleskuttned,densjarmerendeætlingenavden rikeBurkett-familien–ogektemannentilenkvinnesom sattdyptieninternasjonalskandale.
Lilyslobeggearmenerundtbeinettilmoren.Maya bøydesegnedoghvisket:«Detersnartferdig,skatten min.»
Lilynikket,medholdtendahardere.
Mayastrammetsegoppigjenogglattetmedbeggehenderoverdenkløende,svartekjolenhunhaddelåntav Eileen.Joevilleikkehaliktathungikkisvart.Han haddealltidforetrukketåsehenneidengallauniformen hunhaddebruktdengangenhunvarmilitærkapteinMaya Stern.DadetraffhverandreførstegangpåenveldedighetsgallasomfamilienBurkettholdt,haddeJoe,iførtkjoleog hvitt,gåttrettborttilhenne,sendthennedetfandenivoldskesmilet(Mayahaddeikkevissthvafandenivoldskvarfør hunsådetsmilet)ogsagt:«Oi,ogjegsomtroddeatdetvar menn iuniformsomvarsexy.»
Detvarenteitsjekkefrase,akkuratteitnoktilåfåhenne tilåle,noesomvardenenesteinnledningenenfyrsomJoe trengte.Gud,hanvarsåforbannetkjekk.Minnetomdet fikkhennetilåsmile,selvnå,selvderhunstoidennekvelendeogklebrigehetenmeddendødekroppenhansbare etparmeterbortenfor.EttårsenerevarMayaogJoegift. Lilykomikkelengeetterdet.Ognå,somomnoenhadde hurtigspoltsamlivetderesframover,stohunheribegravelsentilsinmannogsittenestebarnsfar.
«Allekjærlighetshistorier,»haddefarentilMayasagtfor mangeårsiden,«enderitragedie.»
Mayahadderistetpåhodetogsagt:«Herregud,pappa, detvardadystert?»
«Ja,mentenkoverdet:Entendørkjærligheten,ellerså, hvisduhørertildevirkeligheldige,leverdulengenoktilå seatdinsjelselskededør.»
Mayakunnefortsattseforsegfaren,derhansattoverfor hennevedkjøkkenbordetavgulnetrespatexihusetderes iBrooklyn.Pappahaddepåsegsinvanligestrikkejakke
(alleyrker,ikkebaredetmilitære,gårmedenslagsuniform),omgittavcollegebesvarelsenehanmåtterette.Han ogmammadødeformangeårsiden,barenoenmåneder etterhverandre,mendetvarfortsattikkeklartforMaya hvilkenkategoriitragediendereskjærlighetshistoriehørte innunder.
Menspastorenpratetvidere,grepJudithBurkett,Joes mor,takihåndentilMayaogklemtedenhardt–densørgendesdødsgrep.
«Dette,»mumletdeneldrekvinnen,«erendaverre.»
Mayabaikkeomnoenforklaring.Detvarikkenødvendig.DettevarandregangenJudithBurkettvarblittnødttil åbegraveetbarn.Toavhennestresønnervarnåborte,den eneangiveligientragiskulykke,denandremyrdet.Maya kikketnedpåsittegetbarn,påissentilLily,ogundretseg påhvordanenmorkunnelevemedensliksmerte.
SomomdeneldrekvinnenvisstehvaMayatenkte,hviskethun:«Detkommeraldritilåblibraigjen.»Deenkle ordeneskargjennomluftensomenljå.«Aldri.»
«Determinskyld,»saMaya.
Hunhaddeikketenktåsidet.Judithsåpåhenne.
«Jegskulleikkeha…»
«Dukunneikkehagjortnoenting,»saJudith.Mendet lålikevelnoeimåtenhunsadetpå.Mayaforstodet,for andretenktetroligpåsammemåte.MayaSternhaddereddetsåmangetidligere.Hvorforkunnehunikkehareddet sinegenmann?
«Tiljordskaldubli…»
Oi,vardetvirkeligpastorensomhaddelirtavsegden utslittefrasen,ellerhaddeMayainnbiltsegdet?Hunhadde ikkefulgtmed.Hungjordealdridetibegravelser.Hun
haddeværtikontaktmeddødenformangegangertilikke åforståhvordanhunskullekommegjennomdet.Blifølelsesløs.Ikkefokuserpånoesomhelst.Laallelyderogsynsinntrykkbliuklare,nestentildetugjenkjennelige.
KistentilJoetraffbunnenmedetdunksomhangfor lengeigjenidenstilleståendeluften.JudithsvaietmotMaya ogstønnetlavt.Mayabeholdtsinmilitæreholdning–løftethode,rakrygg,retteskuldre.Ganskenylighaddehun lestenavdisseselvhjelpsartiklenesomfolksenderrundtpå e-post,omkroppsholdninger–«powerposes»–oghvordandevilleforbedreutførelsenavnoemangjorde.Militærethaddeoppfattetdenlillegodbitenavpopulærpsykologi langttidligere.Somsoldatstårduikkeigivaktfordidetser pentut.Dustårigivaktfordidetpåetellerannetnivåenten girdegstyrke,eller–noesomerlikeviktig–fårdegtilåse sterkutoverforbådekameraterogfiender.
EtøyeblikklotMayatankenegåtilbaketilparken–til glimtetavmetall,lydenavskudd,Joesomstupte,skjorten tilMayasombledekketavblod,hvordanhunsnubletgjennommørket,gatelykterlengerbortesomgafraseguklare lysglorier…
«Hjelp…værsåsnill…mannenminer…» Hunlukketøyneneogskjøvdetfraseg.
Holdut, sahuntilsegselvnå. Komdeggjennomdet. Ogdetgjordehun.
Såvardetoppstillingenforåtaimotkondolanser.
Deenestetostedeneduståroppstiltpådennemåten, eribegravelserogbryllup.Detlåsannsynligvisnoebetydningsfulltidet,menMayakunneikkeforestilleseghvadet skullevære.
Hunhaddeingenanelseomhvormangemenneskersom passerteforanhenne,mendettokeviglangtid.Desørgendesubbetframoversomienscenefraenellerannen zombiefilmderdudreperén,menstadigfleredukkeropp.
Bareholdrekkenibevegelse.
Deflestesalavt:«Kondolerer»,noesomvardetheltriktigeåsi.Andresnakketformye.Debegyntemedhvortragiskdethelevar,hvorunødig,hvordandetgikktilhelvete medhelebyen,hvordandeselvnestenbleranetogtruet medvåpenengang(regelnummerén:Ikkesnakkomdeg selvienkondolansekø),hvordandehåpetatpolitietville finnedeudyrenesomhaddegjortdette,hvorheldigMaya var,hvordanGudmåttehapassetpåhenne(hungjettetat detantydetatGudikkehaddeværtlikegladiJoe),hvordandetalltiderenstyrelsemedting,atdetalltidfinnesen grunnforalt(rartathunklarteålaværeåslåtildemmidt ifleisen).
FamilientilJoebleetterhvertslitneogmåttesettesegda devarhalvferdige.IkkeMaya.Hunstoheletiden,opprettholdtdirekteøyekontakt,hilstehversørgendemedetfast håndtrykk.Hunbruktesubtiltogikke-så-subtiltkroppsspråkforåavvisedemsomvilleuttrykkesinsorgmedkyss ogklemmer.Uansetthvortåpeligeordenederesvar,lyttetMayaoppmerksomt,nikket,sa:«Takkforatdukom», meddetsammealvorligetonefallet,forderetteråhilsepå dennesteikøen.
Andrestrengeogviktigereglerforenkondolansekøved enbegravelse:Ikkesnakkformye.Korteplattheterfungererbrafordiharmløseuttrykkerbedreennoffensive.Hvis duharbehovforåsimer,kommedethyggelig,kortminne omavdøde.GjøraldridetsomJoestanteEdithgjorde.Ikke
gråthysteriskogståframsomdenmestteatralske«sepå meg,jeglider»-sørgende–ogsialdrinoesåhåpløstdumt tildensørgendeenkensom:«Stakkarsdeg,førstsøsteren din,ognåmannendin.»
VerdenstoppetoppetøyeblikkdatanteEdithgastemme tildetsommangeandretenkte,særligdaMayasungenevø, Daniel,ogendayngreniese,Alexa,varinnenforhørevidde.
BlodetdundretiårenepåMaya,ogdetkrevdealthun haddeavselvkontroll,åikkekastesegfram,gripetante Edithrundthalsenogrøskeutstemmebåndenehennes.
IstedetsaMayamedalvorsstemttone:«Takkforatdu kom.»
SeksfraMayastidligeremilitæreenhet,deriblantShane, stoibakgrunnenogholdtetvåkentøyemedhenne.Detvar detdegjorde,entenhunliktedetellerikke.Vakttjenesten sovaldrinårdevarsammen.Destiltesegikkeikøen.De visstebedre.Devarhennestausevaktposter,alltid,ogderes nærværvarhennesenestesannetrøstpådenneforferdelige dagen.
AvogtilsyntesMayaathunkunnehøresindatterslatteridetfjerne–henneseldstevenninne,EileenFinn,hadde tattmedsegLilytillekeplassenpåbarneskolenrettover gaten–mendetvarkanskjebarenoehuninnbilteseg.
Lydenavleendebarnføltesbådeuanstendigoglivgivendei ensliksammenhengsomdette:Hunbådelengtetetterden ogholdtikkeutåhøreden.
DanielogAlexa,barnatilClaire,vardetosisteirekken.Mayafangetdeminniarmenesine;somalltidønsket hunåbeskyttedemmotatmervondtskullehendedem.
Eddie,svogerenhennes…Vardetdethanvar?Hvakaller mandenmannensomvargiftmedsøsterendinførhunble
myrdet?«Ekssvoger»hørtesmerutsomenskilsmisse.Sier du«tidligere svoger»?Ellerfortsetterduåkalleham «svoger» ?
Fleretåpeligetankerforåavledeoppmerksomheten. Eddienærmetseglittnølende.Hanhaddehårtusteri ansiktetderhanhaddebommetmedbarberingen.Eddie kyssetMayapåkinnet.Luktenavmunnvannogpeppermyntevarsterknoktilåfjernedunstenavannetsomkunne væreder,menvarikkedetnettopphensikten?
«JegkommertilåsavneJoe,»mumletEddie.
«Detvetjeg.Hanvarordentliggladideg,Eddie.»
«Hvisdeternoevikangjøre…»
Dukantabedrevarepåbarnadine,tenkteMaya,men hennesnormaleergrelseoverhamvarbortenå,oglekket utsomavengummibåtmedetknappenålshulli.
«Takk,menviklarerossbra.»
Eddiebletaus,somomhanogsåkunnelesetankenehennes,noehantroligkunneidettetilfellet.
«Beklageratjeggikkglippavdensistekampendin,»sa MayatilAlexa,«menjegkommerimorgen.»
Alletresåplutseligbekymretut.
«Å,dubehøverikkedet,»saEddie.
«Deterheltgreit.Detblirenhyggeligatspredelse.»
Eddienikket,tokmedsegDanielogAlexaoggikkmot bilen.Alexakikketsegtilbakeidethungikkbortover. Mayasendtehennedettryggesmilet. Ingentingerforandret,sasmilet. Jegkommeralltidtilåværeherfordeg,akkuratsomjeglovtemorendin.
MayafulgtefamilientilClairemedøynenedadesatteseg ibilen.Daniel,denlivligefjortenåringen,sattesegiforsetet. Alexa,sombarevartolv,sattaleneibaksetet.Ettermorens
dødvirketdetsomomhunheletidenvergetsegmotneste slag.Eddievinket,sendteettrettsmiltilMayaogsmattinn påførersetet.
Mayaventettilbilenkjørtelangsomtavgårde.Da denforsvant,lahunmerketilNYPD-etterforskerenRoger Kierce,somstolengerborteoglentesegmotettre.Tilog medidag.Tilogmedher.Hunvarfristettilågåbort ogkonfrontereham,forlangenoensvar,menJudithgrep henneihåndenigjen.
«JegvillegjerneatduogLilyblemedosstilbaketilFarnwood.»
Burkett-familienomtaltealltidhusetsittvednavn.Det burdeantakelighaværtdetførstetegnetpåhvahunville blitildersomhungiftetseginnienslikfamilie.
«Takk,»saMaya,«menjegtrorLilytrengeråvære hjemme.»
«Huntrengeråværesammenmedfamiliensin.Dettrengerderebegge.»
«Jegertakknemligfordet.»
«Jegmenerdet.Lilykommeralltidtilåværebarnebarnetvårt.Ogdukommeralltidtilåværedatterenvår.»
Judithgahåndenhennesetekstratrykkforåunderstreke betydningen.DetvarhyggeligavJudithåsidette,somnoe hunlesteoppfraenteleprompterpåenavveldedighetsgallaenesine,mendetvarikkesant,ihvertfallikkedetsom gjaldtMaya.IngensomgiftetsegmedenBurkett,blenoe annetennentolerertutenforstående.
«Enannengang,»saMaya.«Jegersikkerpåatduforstårmeg.»
Judithnikketoggahenneenoverfladiskklem.Det sammegjordeJoesbrorogsøster.Huniakttokdesønder-
knusteansiktsuttrykkenederes,derdevakletmotlimousinenesomvilleføredemtilherskapshusettilfamilien Burkett.
Detidligeremilitærkameratenehennesvarfortsattder. HunmøtteblikkettilShaneoggahametlitenikk.Deoppfattetdet.Deavtrådteikkeakkurat,medsnareregledstille utogforstyrretingenundermanøveren.Deflesteavdem varfortsattitjeneste.Etterdetsomskjeddeinærhetenav grensenmellomSyriaogIrak,varMayablitt«oppfordret» tilåvelgeenærefulloppsigelse.Fordihunikkesånoen annenreellmulighet,godtokhundet.Ognå,istedetforå hakommandoenover–elleridetminsteundervise–denye rekruttene,gadenpensjonertekapteinMayaStern,somen kortperiodehaddeværtdennyehærensansikt,fortiden flyleksjonervedTeterboroAirportidetnordligeNewJersey.Noendagergikkdetheltgreit.Mendeflestedagene savnethunlivetimilitæretsterkereennhunnoengang kunnehaforestiltseg.
Mayastoendeligalenevedjordhaugensomsnartskulle dekkeektemannenhennes.
«Å,Joe,»sahunhøyt.
Hunforsøkteåfølenærværet.Hunhaddeprøvddette før,iuendeligmangesørgesituasjoner,åkjenneetterom hunkunnefølenoensomhelstlivskraftetterdøden,men hunhaddealdrimerketnoe.Noentroddeatdetvarnødt tilåværeenaldrisålitenkrafttilbake–atenergienog bevegelsenaldridørheltut,atsjelenleverevig,atdualdri heltkanødeleggenoefullstendig,altdetder.Kanskjedet varsant,menjofleredødeMayavarinærhetenav,jo merføltehunatingenting,absoluttingenting,blehengende igjen.
HunbleværendepågravstedettilEileenkomtilbakefra lekeplassenmedLily.
«Klar?»spurteEileen.
Mayasåendaengangpåhulletibakken.Hunønsketå sinoedypttilJoe,noesomkunnegidembegge–huff–en avslutning,meningenordkomtilhenne.
Eileenkjørtedemhjem.Lilysovnetietbarnesetesomså utsomnoesomvardesignetavNASA.Mayasattipassasjersetetforanogstirretutavvinduet.Dadekomfram tilhuset–Joehaddefaktiskvilletgidetogsåetnavn,men Mayahaddesattsegimotdet–klarteMayafaktiskåløsne denkomplisertelåsmekanismenoglirkeLilyutavbarnesetet.HunholdtLilyiarmeneforikkeåvekkehenne.
«Takkforskyssen,»hvisketMaya.
Eileensloavtenningen.«Noeimotatjegblirmedinnen stund?»
«Viklarerossfint.»
«Tvilerikkepådet.»Eileenløsnetbilbeltet.«Mendeter noejeghartenktågideg.Dettarbareetparminutter.»
Mayaholdtdenihånden.«Endigitalfotoramme?»
Eileenvarrødligblondmedfregnerogetbredtsmil.Hun haddeetsåntansiktsomlysteoppetromnårhunkominn, noesomvarenstorartetmaskeforåskjulesmertenbakenfor.
«Nei,deteretspionkameraforkleddsomendigitalfotoramme.»
«Hvasadudetvar?»
«Nåsomdujobberfulltid,blirdunødttilåskaffedeg bedreoversiktoversakerogting,ikkesant?»
«Jegantardet.»
«HvorlekerIsabellamedLilydetmesteavtiden?»
Mayavistetilhøyreforseg.«Itv-stuen.»
«Komher,såskaljegvisedeg.»
«Eileen…»
HuntokrammenutavhåndentilMaya.«Barefølg meg.»
Tv-stuenlårettinnenforkjøkkenet.Denhaddehvelvet takogmyelysttreverk.Enstorflatskjermhangpådenene veggen.DetvartokurverfylttilrandenmedLilyspedagogiskeleker.Enkombinertseng-og-lekegrindstoforan sofaenderdettidligerehaddeståttetnydeligmahognisalongbord.Menakk,salongbordethaddeikkeværtbarnevennlig,sådetmåttevikeplassen.
Eileengikkmotbokhyllen.Hunfantenplasstilrammen ogsattestøpsletienkontaktinærheten.«Jegharallerede lastetinnnoenavfamiliebildenedine.Dendigitalefotorammenvilautomatiskblagjennomogvisedem.LekerIsabellaogLilyvanligvisveddensofaender?»
«Ja.»
«Bra.»Eileendreiderammenidenretningen.«Kameraet somermontertinnidenne,harvidvinkel,slikatdukanse helerommet.»
«Eileen–»
«Jegsåhenneibegravelsen.»
«Hvem?»
«Barnepikendin.»
«IsabellasfamiliehararbeidetforJoesfamilieilangtid. MorenhennesvarJoesdadda.Brorenhenneserfamiliens gartner.»
«Påor’ntlig?»
Mayatrakkpåskuldrene.«Rikfolk.»
«Deernoeforsegselv.»
«Detskalværesikkertogvisst.»
«Sådustolerpåhenne?»
«Hvem,Isabella?»
«Ja.»
Mayatrakkpåskuldreneigjen.«Dukjennermeg.»
«Detgjørjeg.»Eileenhaddeopprinneligværtvenninnen tilClaire–detovarblittsattopptilådeleromdetførste åretpåVassar–menalletrefikksnartgodkontakt.«Du stolerikkepånoen,Maya.»
«Jegvilleikkesidetakkuratsånn.»
«Bra.Mennårdetgjelderbarnetditt.»
«Nårdetgjelderbarnetmitt,»saMaya,«vel,dastoler jegikkepånoen.»
Eileensmilte.«Deterderforjeggirdegdette.Hørher,jeg trorikkedukommertilåfinnenoe.Isabellavirkerkjempegrei.»
«Menbedreførevarenn…»
«Nettopp.Jegkanikkesihvormyetryggerejegføltemeg nårjeglotKyleogMissyværeigjenmedbarnevakten.»
Mayalurtelittpådet–omEileenbarehaddebruktdet pågrunnavbarnevakten,elleromhunhaddebygdoppen sakmotenannen–mendentankenholdthunforsegselv.
«Harduetminnekortpådatamaskinendin?»spurte Eileen.
«Deterjegikkesikkerpå.»
«Spilleringenrolle.JegharskaffetdegenlesersompasserinnialleUSB-porter.Baresettdeninnidinbærbare ellerimaskinen.Detkanikkeblienklereenndette.Dutar minnekortetutavrammennårdagenerover–detstårbak her,serdu?»
Mayanikket.
«Såsetterdukortetinnileseren.Videoenkommerfram påskjermendin.Minnekorteterpåtrettitogiga,sådet burdelettkunneholdeifleredager.Detharogsåenbevegelsessensor,sådetblirikketattoppnoehvisrommeter tomtellernoesånt.»
Mayakunneikkeholdetilbakeetsmil.«Sepådeg.»
«Hvada?Forvirrerrollebyttetdeg?»
«Litt.Jegburdehatenktpådetteselv.»
«Jegeroverrasketoveratduikkegjordedet.»
Mayasånedogmøttevenninnensblikk.Eileenvarkanskjelittunderénmeterogseksti,Mayavarnærmereénåtti, menmeddenrankeholdningenvirkethunendahøyere.«Så dunoengangnoepåspionkameraetditt?»
«Dumenernoejegikkeskullehasett?»
«Mhm.»
«Nei,»saEileen.«Ogjegvethvadutenkerpå.Hanhar ikkeværtherigjen.Ogjegharikkesettham.»
«Jegbebreiderdegikke.»
«Ikkeengangbittelitt?»
«Hvaslagsvenninnevillejegværtomjegikkebebreidet degbittelitt?»
EileengikkbortogsloarmeneomMaya.Mayagjengjeldteklemmen.Eileenvarikkenoenliksomvenninnesom barevistesindeltakelse.DethaddeendtmedatMaya begyntepåVassaråretetterClaire.Detrekvinnenehadde boddsammenidenbekymringsløsetidenførMayabegynte påFlyvåpenetsskolevedFortRuckeriAlabama.Eileenvar fortsatt,ilikhetmedShane,hennesnærmestevenn.
«Duvetjegergladideg.»
Mayanikket.«Ja,jegvetdet.»
«Sikkerpåatduikkevilatjegskalbliher?»
«Duhardinegenfamilieåtadegav.»
«Detergreit,»saEileenogpektepådendigitalefotorammenmedtommelen.«Jegholderfortsattøyemeddeg.»
«Morsomt.»
«Ikkeegentlig.Menjegvetatdutrengertidfordegselv. Ringmeghvisdutrengernoe.Forresten,ikketenkpåmiddag.JegharalleredebestiltkinamattildegfraLookSee. Denkommeromtjueminutter.»
«Duvetjegergladideg.»
«Jo’a,»saEileenoggikkmotdøren.«Jegvetdet.»Hun stanset.«Oi.»
«Hvaerdet?»
«Duharbesøk.»
Kapittel2
Besøketvariformavdenkortvokste,håreteNYPD-drapsetterforskerenRogerKierce.Kiercevaggetinnihusetdet bestehanhaddelært,menshansåsegomialleretninger, sliksnutergjør,ogsa:«Fintsted.»
Mayarynketbryneneoggaddikkeskjulesinirritasjon.
Kiercevarenslagshuleboerimitasjon.Hanvarkraftig ogbred,ogarmenevirketforkorteiforholdtilkroppen.
Hanhaddedentypenansiktsomserubarbertutisamme øyeblikkhanhaddebarbertseg.Debusketeøyebrynene liknetpåetsistestadiumavtusenbeinmetamorfose,ogen skulletrohanhaddebruktkrølltangpåhåretpåhåndbaken.
«Håperdeterokatjegstakkinnom.»
«Hvorforskulledetikkeværeok?»saMaya.«Åja,riktig,dengreiamedhar-nettopp-begravd-mannen-min.»
Kiercelotsomomhanbeklagetdet.«Jegerklaroverat timingenkunneværtbedre.»
«Dusierikkedet?»
«Menimorgenerdutilbakeifulljobb,ogegentlig–når villedetpasse?»
«Godtpoeng.Hvakanjegståtiltjenestemed,betjent?»
«Noeimotatjegsettermeg?»
Mayavistemotsofaenitv-stuen.Ennifstankesloned
ihenne:Dettebesøket–faktiskhvertenestebesøkidette rommet–villeheretterblifilmetavdetskjultekameraet.
Ganskeunderligåtenkepå.Hunkunneselvsagtslådetav ogpåmanuelt,menhvemvillehuskepådetellerønskeå hadetstyrethverdag?Hunlurtepåomkameraettokopp
lydogså.DetmåttehunspørreEileenom,ellerhunkunne venteogsetilhunsjekketinnholdet.
«Fintsted,»saKierce.
«Mhm,dusadetpåveiinn.»
«Hvilketårbledetbygd?»
«Enellerannenganginittentjueårene.»
«Dinavdødemannsfamilie.Deeierhuset,ikkesant?»
«Jo.»
Kiercesatteseg.Mayablestående.
«Hvakanjeghjelpedegmed,betjent?»
«Barelittoppfølgingogsånneting.»
«Oppfølging?»
«Prøvåholdeut,ok?»Kiercesendtehennedethanantakeligtroddevaretavvæpnendesmil.Mayakjøptedetikke. «Hvorerdennå…?»Hangravdeiinnerlommenpåjakken ogtrakkframenfilletenotatblokk.«Hardunoeimotatvi gårgjennomdetteengangtil?»
Mayavarikkesikkerpåhvordanhunskulleoppfatte ham,ogdetvarvelnettoppdetKierceønsket.«Hvaerdet dugjernevilvite?»
«Laossbegynnemedbegynnelsen.»
Hunsattesegogsloutmedhendenesomforåsi: Setti gang.
«HvorforskulleduogJoemøtesiCentralPark?»
«Hanbamegomdet.»
«Overtelefonen,ikkesant?»
«Ja.»
«Vardetnormalt?»
«Viharmøtthverandredertidligere,ja.»
«Nårda?»
«Jegvetikke.Mangeganger.Detfortaltejegdeg.Deter etfintområdeavparken.Vipleideåleggeutetteppe,og dethendteatvispistelunsjpåBoathouse…»Huntokseg idet,tiddeogsvelget.«Detvarbareethyggeligsted,deter dethele.»
«Omdagen,ja.Mendetliggerlittisolertomkvelden, synesduikke?»
«Viharalltidføltosstryggeder.»
Hansmilte.«Jegskalveddepåatdufølerdegtryggde flestesteder?»
«Hvamenerdumeddet?»
«Sidenduharværtderduharvært,menerjeg.Nårdet gjelderfarligesteder,måvelenparkliggelangtnedepåskalaen.»Kiercehostetinnineven.«Menihvertfall,mannen dinringtedegogsa:’Laossmøtesder’,ogsågjordedere det.»
«Detstemmer.»
«Bortsettfraat»–Kiercekikketinotatene,slikketpåfingerenogbegynteåbla–«hanikkeringtedeg.»
Hansåopppåhenne.
«Hvamenerdu?»
«DufortalteatJoeringtedegogsadereskullemøtes der.»
«Nei,dusadet.Jegsaathanforesloovertelefonenatvi skullemøtesder.»
«Mensåfulgtejegoppmed:’Hanringtedeg’,ogdusa: ’Detstemmer.’»
«Dulekerordlekenmedmeg,betjent.Duharsikkerttelefonregistreringenfordenkvelden,harjegrett?»
«Jeghardet,ja.»
«Ogdenviserentelefonsamtalemellomminmannog meg?»
«Detgjørden.»
«Jeghuskerikkeomjegringteham,elleromhanringte meg.Menhanforesloatviskullemøtespåvårtyndlingsstediparken.Jegkunneogsåhaforeslåttdet–jegserikke relevansenher–ogdetvillejegmuligenshagjort,hvisikke hanhaddeforeslåttdetførst.»
«KannoenbekrefteatduogJoepleideåmøtesder oppe?»
«Dettvilerjegpå,menjegkanikkeseatdeterrelevant.»
Kiercesendtehenneetlikegyldigsmil.«Ikkejegheller,så kanvidagåvidere?»
Hunlabeinaoverkorsogventet.
«Dubeskrevtomennsomkommotderefravest.Stemmerdet?»
«Ja.»
«Degikkmedfinlandshetter?»
Hunhaddeværtgjennomdettefleregangerallerede. «Ja.»
«Svartefinlandshetter,erdetriktig?»
«Deterdet.»
«Ogdusaatdenenevaromtrenténmeterogåttitrehøy –hvorhøyerdu,Mrs.Burkett?»
Hunvarpånippettilåsmelletilmedathanskullekalle hennekaptein–hunkunneikkefordraåblikalt«missus»–mendenstillingsbetegnelsenvarikkeaktuelllenger.«Vær
såsnillåkallemegMaya.Ogjegeromtrenténmeterog åttitre.»
«Såmannenvarlikehøysomdeg.»
Hunprøvdeålaværeåhimlemedøynene.
«Duvarganskepresisidinbeskrivelseavoverfallsmennene.»Kiercebegynteålesefranotisblokken.«Enavmennenevarénmeterogåttitrehøy.Denandreantakelig énsyttisju.Denenegikkmedsvarthettegenser,jeansog rødeConverse-joggesko.DenandrehaddepåsegenlyseblåT-skjorteutenlogooghaddeenbeigeryggsekk,svarte løpesko,menenkunneikkesehvilketmerke.»
«Detstemmer.»
«MannenmedderødeConverse-skoa–detvarhansom skjøtmannendin.»
«Ja.»
«Ogsåløpdu.»
Mayasaikkenoe.
«Ifølgedinforklaringvillederanedere.DusaatJoevar tregmedågifraseglommeboken.Dinmannhaddeogså påsegetkostbartarmbåndsur.EtHublot,trorjeg.»
Hunbletørrihalsen.«Ja,detstemmer.»
«Hvorforgahandetikkebarefraseg?»
«Jegtror…jegtrorhanvillehagjortdet.»
«Men?»
Hunristetpåhodet.
«Maya?»
«Hardunoengangfåttetskytevåpenstukketoppi ansiktet,betjent?»
«Nei.»
«Daforstårdudetkanskjeikke.»
«Forstårhva?»
«Munningen.Åpningen.Nårnoenpekerpådegmed den,nårnoentruermedåklemmepåavtrekkeren,blirdet svartehulletuhorveligstort,somomdetkommertilåsluke deg.Noenmenneskerstivnerfullstendignårdeserdet.»
StemmentilKiercevarlavnå.«OgJoe…hanvarenav dem?»
«Etkortøyeblikk.»
«Ogdetvarforlenge?»
«Idettetilfellet,ja.»
Deblesittendetauseenstund.
«Kunnevåpenethagåttavvedetuhell?»spurteKierce. «Dettvilerjegpå.»
«Hvorforsierdudet?»
«Avtogrunner.Fordetførstevardetenrevolver.Vetdu noeomdem?»
«Ikkenoesærlig.»
«Foråskytemåduentenspennehanenellerklemmeveldighardt.Skuddetgårikkeavvedetuhell.»
«Jegskjønner.Ogdenandregrunnen?»
«Denermerinnlysende,»sahun.«Mannenskjøttogangertil.Duskyterikketreganger’vedetuhell’.»
Kiercenikketogsjekketnotatenesineigjen.«Denførste kulentraffmannendinivenstreskulder.Denandretraffi denhøyredelenavkragebeinet.»
Mayalukketøynene.
«Hvorlangtbortevarmannendahanskjøt?»
«Tremeter.»
«Vårrettsmedisinersaatingenavdisseskuddenevar dødelige.»
«Ja,dufortaltemegdet,»sahun. «Såhvaskjeddevidere?»
«Jegprøvdeåholdehamoppreist…» «Joe?»
«Ja,Joe,»sahunskarpt.«Hvemellers?»
«Beklager.Hvaskjeddeså?»
«Jeg…Joesanknedpåkne.»
«Ogdetvardamannenfyrteavdettredjeskuddet?» Mayasaikkenoe.
«Dettredjeskuddet,»gjentokKierce.«Detsomdrepte ham.»
«Detharjegalleredefortaltdeg.»
«Fortaltmeghva?»
Mayahevetblikketogmøttehans.«Jegsåikkedettredje skuddet.»
Kiercenikket.«Detstemmer,»sahanlittforlangsomt. «Forførdetløpdudinvei.»
«Hjelp…værsåsnill…mannenminer…«
Hunbegynteåfåvondtforåpuste.Lydene–avskudd, rotasjonenavhelikoptervinger,smerteskrikene–overveldethenneplutselig.Hunlukketøynene,trakkpustendypt noenganger,holdtansiktetrolig.
«Maya?»
«Ja,jegløp.Greit?Tomennmedvåpen.Jegløp.Jeg løpoglotmannenminbliigjen,også,kanskjefemellerti sekundersenere,hørtejegskuddetsomgikkavbakmeg,og nå,fordiduharfortaltmegdet,vetjegatetteratjegløp, sattedensammefyrenrevolverenmothodettilmannenmin –somfortsattstopåkne–ogtrakkav…»
Huntidde.
«Ingenbebreiderdeg,Maya.»
«Jegspurteikkeomnoengjordedet,betjent,»sahun sammenbitt.«Hvaerdetduvil?»
Kiercebegynteåblainotatene.«Itilleggtilsværtdetaljertebeskrivelseravgjerningsmennenevarduistandtilå
fortelleossatmannenmedderødeConverse-skoabarpå enSmith&Wesson686,menspartnerenhansvarbevæpnetmedenBerettaM9.»Kiercekikketopp.«Determeget imponerende.Åkunneidentifiserevåpenpådenmåten.»
«Deterendelavopplæringen.»
«Ogdamenerdudinmilitæreopplæring,stemmerdet?»
«Laosssiatjegerobservant.»
«Å,nåtrorjegduerbeskjeden,Maya.Vikjenneralletil dineheltedåderiutlandet.»
Ogminenederlag,varhunpånippettilåtilføye.
«Belysningenidendelenavparkenernoksådårlig.Bare noenfågatelys.»
«Detertilstrekkelig.»
«Tilstrekkeligtilåkjenneigjenspesiellevåpenmerker?»
«Jegkjennervåpen.»
«Ja,selvfølgelig.Duerfaktiskbestemanniskarpskyting, stemmerdet?»
«Bestekvinne.»
Rettelsenkomautomatisk.Detsammegjordedetnedlatendesmilethans.
«Beklager.Mendetvaruansettmørkt–»
«Smith&Wesson-revolverenvarirustfrittstål,imotsetningtilsvart.Lettåseimørket.Jegkunneogsåhøreathan spentehanen.Detgjørdupåenrevolver,ikkeethalvautomatiskvåpen.»
«OgBerettaen?»
«Jegerikkesikkerpånøyaktigtype,mendenhaddeet løpsomenBeretta.»
«Somduvetfantvitrekulerikroppenpåmannendin.
Trettiåtte-kaliber,sammenfallendemedenSmith&Wesson.»Hangnedsegoveransiktetsomomhanvaridype tanker.«Dueierflerevåpen,gjørduikke,Maya?»
«Detgjørjeg.»
«SkulleettavdemtilfeldigvisværeenSmith&Wesson 686?»
«Detvetdusvaretpå,»sahun.
«Hvordanskullejegvitedet?»
«LovenforNewJerseykreveratjegregistrererallevåpen somerinnkjøptheridelstaten.Sådukjennertilaltdette.
Medmindreduerfullstendiginkompetent,betjentKierce, noeduheltsikkertikkeer,villeduøyeblikkelighasjekket våpentillatelsenemine.Såkanvisluttemeddettespilletog gåvidere?»
«Hvorlangtvilledusiatdeterfradermannendinfalt, ogtilBethesdaFountain?»
Skiftetavtemaforvirrethenne.«Deterjegsikkerpåat dereharmåltallerede.»
«Ja,vihardet.Deteromtrenttrehundremetermedalle kroksvingene.Jegløpstrekningen.Jegerikkeisågodform somduer,mendettokmegomtrentetminutt.»
«Javel.»
«Vel,deternettoppdet.Flerevitnersaatdehørteskuddet,menatdudukketoppminstetminuttellertosenere. Hvordankanduforklaredet?»
«Hvorforskullejegtrengeåforklaredet?»
«Deterikkenoeurimeligspørsmål.»
Hunblunketikkeengang.«Trordujegskjøtmannen min,betjent?»
«Gjordedudet?»
«Nei.Ogvetduhvordanjegkanbevisedet?»
«Hvordan?»
«Blimedmegpåskytebanen.»
«Hvorfordet?»
«Somdusaerjegbestekvinneiskarpskyting.»
«Jegharhørtomdet.»
«Daskjønnerduselv.»
«Skjønnerhva?»
Mayalentesegframoverogsåhaminniøynene.«Jeg villeikkehatrengttreskuddforådrepeenmannpåden avstandenomjegsåhaddehattbindforøynene.»
Kiercesmiltefaktisknå.«Blink.Ogjegbeklageralle spørsmålene,fornei,jegtrorikkeatduskjøtmannendin. Jegkanfaktiskbeviseatduikkegjordedet.»
«Hvamenerdu?»
Kiercereisteseg.«Oppbevarerduvåpnenedineher?»
«Ja.»
«Hardunoeimotåvisedemtilmeg?»
Førsttokhunhammedtilvåpensikringsskapetikjelleren.
«SkalveddepåatduerensterkforsvareravDenandre grunnlovsendringen,»saKierce.
«Jegblandermegikkeipolitikk.»
«Menduergladivåpen.»Hansåpåsafen.«Jegserikke noenkombinasjonslåsher.Kandenåpnesmednøkkel?»
«Niks.Denkanbareåpnesmedtommelfingeravtrykk.»
«Ah,jegskjønner.Sådenerinnstiltslikatbaredukan åpneden?»
Mayasvelget.«Ja,nåerdetslik.»
«Å,»saKierceoginnsåbommerten.«Mannendin?»
Hunnikket.
«Erdetnoenandreennderetosomharadgang?»
«Ingen.»Hunsattetommelenmotåpningen.Døren åpnetsegmedethørbartklikk.Hungikktilside.
Kiercekikketinnogkommedenlavplystring.«Hva trengerdualledissetil?»
«Jegtrengerikkenoenavdem.Jeglikeråskyte.Deter hobbyenmin.Deflestelikerdetikkeellerskjønnerdetikke. Ogdetergreitformeg.»
«OghvorersådinSmith&Wesson686?»
Hunpekteinniskapet.«Her.»
Hanmyste.«Kanjegtadenmedmeg?»
«MinSmith&Wesson?»
«Ja,hvisdetikkeernoeproblem?»
«Jegoppfattetdegdithenatduikketroddeatjeghadde gjortdet?»
«Jegtrorikkehellerdet.Menvikanjolikegodtutelukke bådedegogvåpenetditt,synesduikke?»
MayatokutsinSmith&Wesson.Somdeflestegode skytterevarhunoverpertentlignårdetgjaldtpussingog lading/tømmingavvåpnenesine,noesombetyratmanalltidsjekkeromigjenforåforsikresegomatvåpenetikkeer ladd.Detvarikkeladd.
«Jegskalgidegenkvitteringfordet,»sahan.
«Jegkunneselvfølgelighabedtomenrettskjennelse.»
«Ogdetvillejegsannsynligvishafått,»sahan.
Santnok.Hungahamvåpenet.
«Betjent?»
«Hvaerdet?»
«Deternoeduunnlateråfortellemeg.»
Kiercesmilte.«Jegtarkontaktigjen.»