

Tilgimeg
HarlanCoben
Tilgimeg
OversattavSisselBusk
HarlanCoben
Originalenstittel: Caught OversattavSisselBusk
Copyright©2010byHarlanCoben
PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB. Allrightsreserved
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2011
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2012
ISBN978-82-02-37588-1
1.utgave,1.opplag2012
Omslagsdesign:JanErikBirkelid Omslagsfoto:UteKlaphake/TrevillionImages
Seriedesign:MiriamEdmunds Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2012
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no

Prolog
Jegvissteathvisjegåpnetdenrødedøren,villelivetmitt bliødelagt.
Jada,detkanvirkebådemelodramatiskogfulltavforvarsler,ogjegeringentilhengeravnoenavdelene.Og dessutenvardetikkenoesomvartruendeveddenrødedøren.Denvarfaktiskusedvanligalminnelig,itreverkmed firepaneler,avdentypensomstårvaktpåforsidenitre avfireforstadshus,medfalmetmalingogibrysthøydeen dørhammersomaldriblebrukt,ogmedetdørhåndtaki uektemessing.
Mendajeggikkmotden,medbareskinnetfraenfjern gatelykttilålyseoppveienformeg,ogmeddenmørke åpningengapendesomenkjeft,klartilåslukemeghel, varfølelsenavdommedaguavvendelig.Hvertskrittframoverkrevdestoranstrengelse,somomjeggikkivåtbetongistedetforpåenlittsprukkengangsti.Kroppenmin vistealledeklassiskesymptomenepåoverhengendefare: Frysningerlangsryggraden?Heltklart.Hårsomreisteseg påarmene?Joda.Stikkingbakinakken?Detogså.Prikkingihodeskallen?Ikketilåtafeilav.
Husetvarmørkt,ikkeetenestelysvartent.Chynna haddeforberedtmegpåatdetvilleværeslik.Boligenvirketpåenmåtelittforordinær,littforkjedelig.Detbekymretmegavenellerannengrunn.Itillegglådettehuset isolert,heltinnerstienblindvei,sammenkrøpetimørket somomdetvillebeskyttesegmotinntrengere. Jegliktedetikke.
Jeglikteikkenoeavdette,mendetersliktjegdrivermed.DaChynnaringte,varjegnettoppferdigmedå treneindrebydelsbasketballagforfjerdeklassinger,NewarkBiddyBasketballteam.Lagetmitt,allesammenungersomilikhetmedmegharkommetfrafosterhjem(vi kallerossIngenEldre,somerenforkortelseforIngenForeldre–galgenhumor),haddeklartåspolereenledelsepå sekspoengdadetbarevartominutterigjenavkampen. Deterpåbanensomdeterellersilivet:IngenEldrefungererdårligunderpress.
Chynnaringteidetjegsamletmineungespilleretilen peptalketterkampen,derjegvanligvisgirdemdiverse livsforandrendeoginnsiktsfullebemerkningersom«Bra jobba»,«Vislårdemnestegang»,eller«Ikkeglematvihar kampnestetorsdag»ogalltidavsluttermed«Frammed hendene»,ogsåbrølervi«Forsvar».Vivelgeråsyngedet ordet,sannsynligvisfordivialdrimakterdet.
«Dan?»
«Hvemerdet?»
«DeterChynna.Værsåsnillogkom.»
Hunskalvistemmen,såjegsendtespillernehjem,hoppetibilen,ognåvarjegher.Jeghaddeikkeenganghatt tidtilådusje.Luktenavgymsvetteblandetsegnåmed luktenavfryktsvette.Jegsaktnetfarten.
Hvavardetiveienmedmeg?
Fordetførsteburdejegnokhadusjet.Jegfølermegikke velutenendusj.Haraldrigjortdet.MenChynnahadde værtsåinsisterende.Vel,hunhaddetiggetmeg.Førnoen andrekomhjem.Såhervarjeg–idengråtrøyensom varmørkavsvette,ogsomklistretsegtilbrystet–påvei motdennedøren.
Somdeflesteavdeungdommenejegjobbermed,hadde Chynnaalvorligeproblemer,ogdetvarkanskjedetsom satteigangvarselklokkenehosmeg.Jeghaddeikkelikt stemmenhennesitelefonen,haddeegentligikketillittil noeavopplegget.Jegtrakkpustendyptogkikketbak meg.Idetfjernekunnejegsenoenlivstegnfradennefor-
stadskvelden–noenhuslys,etflakkendeTV-apparateller kanskjeendataskjerm,enåpengarasjedør–menidenne blindveienvardetingenting,ikkeenlydellerenbevegelse, bareetstummendemørke.
Mobiltelefonenminvibrerteogfikkmegnestentilå skvetteutavmittgodeskinn.Jegregnetmedatdetvar Chynna,mennei,detvarJenna,minekskone.Jegtrykket påsvarknappenogsa:«Hallo.»
«Kanjegbedegomentjeneste?»spurtehun.
«Jegerlittopptattakkuratnå.»
«Jegtrengerbarenoentilåsittebarnevaktimorgen kveld.DukantameddegShellyhvisduharlyst.»
«Shellyogjeghardet,hm,littvanskeligfortiden,»sa jeg.
«Nåigjen?Menhunersåflottfordeg.»
«Jegharproblemermedåholdepåflottekvinner.»
«Detbehøverduikkefortellemeg.»
Jenna,minskjønneekskone,giftetsegigjenforåtteår siden.DennyemannenhenneserenhøytrespektertkirurgsomheterNoelWheeler.Noelgjørfrivillighetsarbeid formegpåungdomssenteret.JeglikerNoel,oghanliker meg.Hanharendatterfraettidligereekteskap,oghan ogJennaharendatterpåseksårsomheterKari.Jeger faddertilKari,ogbeggebarnakallermegonkelDan.Jeg erfamiliensbarnevakt.
JegvetatdettevirkerveldigPollyanna-aktigogsivilisert,ogjeggårutfraatdeterdet.Imitttilfellekunnedet rettogslettdreiesegomendydavnødvendighet.Jeghar ingenandre–ingenforeldre,ingensøsken–ergoermin ekskonedetnærmestejegharavfamilie.Deungenejeg jobbermed,dejegerrådgiverforogprøveråhjelpeog forsvare,ermittliv,ognårdetkommertilstykket,erjeg ikkesikkerpåomjeggjørdetallerminstenytteformeg.
Jennasa:«JordenkallerDan?»
«Jegkommer,»sajegomsider.
«Halvsju.Duerenknupp.»
Jennalagetensmaskelydimikrofonenoglapå.Jegså
påtelefonenetøyeblikkogkomtilåtenkepåvåregen bryllupsdag.Detvaretfeilgrepavmegågiftemeg.Deter etfeilgrepavmegåkommesåtettinnpåfolk,oglikevel kanjegikkehjelpefordet.Gitegntilfiolinenesåjegkan smøretjuktpåogfilosofereoveratdeterbedreåhaelsket ogtaptennikkeåhaelsketidetheletatt.Menjegtror ikkedetgjelderformeg.Detliggerimennesketsnaturå gjentadesammefeilene,selvetteratviburdevitebedre. Såherstårjeg,denstakkarsforeldreløseguttensomarbeidetsegframtilåblidenflinkestegutteniklassenpå eneliteskoleinnenIvyLeague,mensomaldriheltklarteå kvittesegmeddenhanvirkeligvar.Sprøtt,menjegtrengernoenilivetmitt.Menakk,deterikkeminskjebne. Jegerenensomulvsomikkeburdeværealene.
«Vierevolusjonenssøppel,Dan…» Minyndlingsfosterfarlærtemegdet.Hanvarcollegeprofessoroglikteådeltaifilosofiskediskusjoner.
«Baretenkpådet,Dan.Hvahardesterkesteogklokestedrevetmedgjennomhelemennesketshistorie?De førtekrig.Detvarikkeføridetsisteårhundretatdetble sluttmeddet.Førdetsendtevivåreallerbestetilåslåss iførstelinje.Såhvemblehjemmeogformertesegmens debestedødepåfjerneslagmarker?Dehalteogsyke,de svake,deuærlige,defeige–kortsagt,deallerdårligste avoss.Deterdemvierdegenetiskeetterkommerneav, Dan–etteråhaluktbortdebesteiårtusenerogbeholdt vrakgodset.Deterderforviersøppel,allesammen–avfalletfraårhundrermeddårligavl.»
Jeglotdørhammerenværeogbanketlettpådørenmed knokene.Dørenknirketsegopptilenlitenåpning.Jeg haddeikkesettatdenstopågløtt.
Jeglikteikkedetheller.Detvarmyejegikkelikteher. Sombarnhaddejegsettmyepåskrekkfilmer,ogdet varpussig,forjegkunneikkefordradem.Jegavskydde åbliskremt.Ogjegkunneikkeutståfilmgørr.Menlikevelsåjegpådet,ogjegfrydetmegoverheltinnenesforutsigbaretåpeligeoppførsel,ogakkuratnådukketdisse
sceneneoppihodetmitt,derdeførnevntetåpeligeheltinnenebankerpåendør,ogdenåpnerseglittogduskrikerut:«Stikkav,dinhalvnakneskrulle!»,mendetgjorde hunikke,ogdukunneikkefattedet,ogtominutterseneregravdedrapsmanneniskallenhennesogslurpetiseg hjernen.
Jegburdegåmedengang.
Detvarfaktiskdetjeghaddetenktågjøre,mensåkom jegtilåtenkepåoppringningenfraChynna,påordenehun haddebrukt,påskjelvingenistemmen.Jegsukket,stakk ansiktetinngjennomåpningen,kikketinnigangen.
Mørke.
Nokspionoppleggfordennegang.
«Chynna?»
Stemmenmingagjenlyd.Jegventetmegtaushet.Det villeværenestetrekk,ikkesant?Ikkenoesvar.Jegåpnet dørenlittmer,toketprøvendeskrittframover… «Dan?Jegerherborte.Kominn.»
Stemmenvardempet,fjern.Nokengangliktejegdet ikke,menjegkunneikketrekkemegnå.Dethaddekostetmegfordyrtoppgjennomlivetåtrekkemeg.Nølingenvarborte.Nåvisstejeghvasommåttegjøres.
Jegåpnetdørenhelt,gikkinnoglukketdørenettermeg. Andreiminsituasjonvillehatattmedsegenpistol elleretannetvåpen.Jeghaddetenktpådet.Mendetfunkerbareikkeformeg.Detvarikketidtilåbekymreseg overdetnå.Ingenandrevarhjemme.DethaddeChynna fortaltmeg.Oghvisdevardet,villejeghåndteredetnår øyeblikketvarinne.
«Chynna?»
«Gåinnistuen.Jegkommerometøyeblikk.»
Stemmenhørtes…fjern.Jegsåetlysidenandreenden avgangenoggikkmotdet.Nåvardetenlyd.Jegstoppet oglyttet.Hørtessomrennendevann.Kanskjeendusj.
«Chynna?»
«Bareskifter.Kommerometøyeblikk.»
Jeggikkinnidensvaktopplystestuen.Jegsåenavdisse
dimmebryterneoglurtepåomjegskulleskrudenopp, mentilsluttvalgtejegålavære.Øyneneminetilpassetseg ganskeraskt.Rommetvarkleddmedetbilligveggpanel, lagetavnoesomliknetmerpåvinylennnoesomhelst innentreverksfamilien.Detvartoportretterderavtriste klovnermedstoreblomsteriknapphullet,dentypemalerierenkanfinnepågarasjesalgfraekstrabanalemoteller.Detstoenkjempestoråpnet,navnløsvodkaflaskepå bardisken.
Jegsyntesjeghørtenoenhviske. «Chynna?»roptejeg.
Ikkenoesvar.Jegbleståendeoglytteettermerhvisking. Ingenting.
Jegbegynteågåmotdenbakredelenavhuset,motder jeghaddehørtdusjenrenne.
«Jegkommerstraks,»hørtejegstemmensi.Jegbråstoppetogkjenteenfrysning.Fornåvarjegnærmerestemmen.Jegkunnehøredenbedre.Ogsåvardetnoevedden somjegfantsværtmerkelig:
DenliknetslettikkepåChynnasstemme.
Nåstrevdejegmedtreting:Panikk,fordetførste.Dette varikkeChynna.Komdegutavhuset.Detandrevarnysgjerrighet.HvisdetikkevarChynna,hvemihulestevar det,oghvavardetsomforegikk?Dettredjevarpanikk, nokengang.DethaddeværtChynnasomvarpåtelefonen–såhvahaddehendtmedhenne?
Jegkunneikkebarestikkeavnå.
Jegtoketskritttilbakeditjegvarkommetfra,ogdet vardaaltskjedde.Enlyskasterblerettetmotansiktetmitt ogblendetmeg.Jegtumletbakoverogholdthåndenforan ansiktet.
«DanMercer?»
Jegblunket.Kvinnestemme.Profesjonell.Mørkklang. Hørtesmerkeligkjent.
«Hvemerdet?»
Plutseligvardetfleremenneskerirommet.Enmann medkamera.Enannenmednoesomliknetenmikrofon
forTV-opptak.Ogkvinnenmeddenkjentestemmen,en utroligflottkvinnemedkastanjebrunthårogdrakt.
«WendyTynes, NTCNews. Hvorforerduher,Dan?»
Jegåpnetmunnen,meningentingkomut.Jegkjente igjenkvinnenfradetnyhetsmagasinetiTV…
«Hvorforharduhattnettsamtaleravseksuellkarakter medentrettenårgammeljente,Dan?Viharsamtalene duharførtmedhenne.»
…detsomfellerogfangerpedofilemedkameraogviserdetforheleverden.
«Erduherforåhasexmedentrettenårgammeljente?»
Sannhetenomhvasomforegikk,traffmegogfikkmeg tilåstivneheltinnimargen.Andremenneskerfylterommet.Produsenter,kanskje.Endaenkameramann.Topolitimenn.Kameraenekomnærmere.Lysenebleskarpere. Storesvetteperlersprattframipannenmin.Jegbegynteå stamme,begynteånekte. Mendetvarover.
Todagersenerevarprogrammetpålufta.Verdenfikk sedet.
OglivettilDanMercer,akkuratslikjegpåenmåte haddevisstvilleskjedajegnærmetmegdendøren,var ødelagt.
DaMarciaMcWaidoppdagetatdatterenssengvartom, satteikkepanikkeninn.Denskullekommesenere.
Hunhaddevåknetvedsekstiden,tidligtilåværelørdagmorgen,oghaddeføltseghelttopp.Ted,hennesektemannitjueår,sovisengenvedsidenavhenne.Hanlå påmagenmedarmenrundtlivethennes.Tedlikteåsove ibarepysjoverdel,utenbukser.Ingenting.Nakenfralivet ogned.«Girkameratenmindernedeplasstilåvandre,» pleidehanåsimedetflir.OgMarciapleideåhermeetter datterenssyngendetenåringsstemmeogsi:«F-M-I»–For MyeInformasjon.
Marciagledutavgrepethansogsubbetnedtilkjøkkenet.Hunlagetsegenkoppkaffemedenkapselpåden
nyeKeurig-maskinen.Tedelsketnyeduppeditter–gutter ogleketøy–mendennegjordefaktisklittnytte.Entar kapselen,stikkerdeninnimaskinen–vips,kaffe.Ingen videoskjerm,ingentingåtrykkepå,ingentrådløsforbindelse.Marciaelsketden.
Devarnettoppferdigmedåbyggeuthuset–etekstrasoverom,etbaderom,utvidetkjøkkenmedethjørne avglass.Kjøkkenkrokenflommetavmorgensol,ogderfor vardetblittMarciasyndlingsstedihuset.Huntokkaffenogavisen,sattesegistolenvedvinduetogtrakkbena oppunderseg.
Enlitenflikavhimmelen.
Huntillotsegåleseavisenogsmådrikkekaffe.Omnoen fåminuttervillehunblinødttilåsjekkedagenstimeplan. Ryan,tredjeklassingenhennes,haddeentidligbasketballkampklokkenåtte.DetvarTedsomtrentedem.Laget hanshaddeværtutenseireitosesongerpårad.
«Hvorforvinneraldrilagenedine?»haddeMarciaspurt ham.
«Jegplukkerutgutteneettertokriterier.»
«Ogdeer?»
«Hvorhyggeligfarener–oghvorlekkermorener.»
Hunhaddefikettilhampåliksom,ogkanskjeMarcia villehaværtensmulebekymrethvishunikkehaddesett mødrenepåsidelinjenogvisste,heltsikkert,athanspøkte. Tedvarfaktiskenflinktrener,ikkenødvendigvisnårdet gjaldtstrategi,menimåtenhanhåndterteguttenepå.Alle vargladihamoghansmangelpåkonkurranseånd,slikat selvdetalentløsespillerne,desomvanligvismistetmotet ogsluttetiløpetavsesongen,møtteopphveruke.Ted toktilogmedBonJovi-sangenogsnuddeoppnedpåden: «Yougivelosingagoodname.»Ungeneloogheietfor hverballsomgikkikurven,ognårengåritredjeklasse, erdetnettoppslikdetskalvære.
Marciasfjortenårgamledatter,Patricia,skullehateaterøvelsemedetskuespillforførsteklassepåvideregående, enforkortetversjonavmusikalen LesMisérables. Hun
haddefleresmåroller,mendetvirketikkesomomdet haddenoeninnflytelsepåarbeidsmengden.Oghenneseldstebarn,Haley,somgikksisteåretpåvideregående,skulle ha«kapteinenstreningstime»medjenteneslacrosse-lag. Kapteinenstreningstimervaruoffisielle,enmåteåsnikeinn tidligtreningpåinnenforsportsregleneforvideregående skoler.Kortsagtgikkdetutpåkamperutentrener,ikke noeoffisielt,bareenuformellsamling,ensværtpopulær kamparrangertavkapteinene.
SomdeflesteforstadsforeldrehaddeMarciaet hat–kjærlighetsforholdtilsport.Hunvarklaroverdenrelativeirrelevansenpålengresikt,oglikevelklartehunå blifangetinnidet.
Enhalvtimesfredførdagenbegynte.Detvaralthun trengte.
Hundrakkutdenførstekoppen,stakkinnennykapseloglagetsegenkopptil,fantfram«Moterogstil»delenavavisen.Husetvarfortsattstille.Hunrusletopp iannenetasjeforåtaetoverblikkoversinemyndlinger. Ryanlåpåsidenogsov,medansiktetvendtmotdøren, slikathansmorlettkunnesehvorlikhanvarfarensin.
DetnesterommetvarPatricias.Hunogsåsovfortsatt.
«Hei,vennenmin?»
Patriciarørtepåseg,lagetmuligensenlyd.Rommet hennes,akkuratsomRyans,såutsomomnoenstrategisk haddeplassertdynamittgubberiskuffeneogblåstdem opp;noenklærlådødepågulvet,andrelåsåretpåhalvveienogklamretsegtilklesskapetsomdefalnepåenbarrikadeførDenfranskerevolusjonen.
«Patricia?Duharteaterprøveomentime.»
«Jegeroppe,»stønnethunmedenstemmesomantydetathunvaraltannetenndet.Marciagikktildetneste rommet,Haleys,ogtokenraskkikkinn.
Sengenvartom.
Dertilvardenoppredd,mendetvaringenoverraskelse. Imotsetningtilsøsknenesværelservardetteryddig,rent ogipinligorden.Detkunnehaværtetutstillingsromi
enmøbelforretning.Detlåingenklærpådettegulvet,alle skuffervarordentliglukket.Premiene–ogdemvardet mangeav–stoperfektoppstiltpåfirehyller.Tedhadde sattoppdenfjerdenånylig,etteratlagettilHaleyhadde vunnetferieturneringeniFranklinLakes.Haleyhaddeomhyggeligfordeltpremienepådefirehyllene,forhunville ikkeatdennyehyllenbareskullehaénpremie.Marcia skjønteikkehelthvorfor.DetvardelvisfordiHaleyikke villeatdetskulleseutsomomhunbareventetpåflere premier,mendetviktigstevarnokhennesgenerellemotviljemotuorden.Hunhaddeplassertallepremieneilik avstandfrahverandreogflyttetdemtettereetterhvert somdetkomflere,førstsjuogenhalvcentimeterfrahverandre,såfem,såtoogenhalvcentimeter.Althandletom balanseforHaley.Hunvardenprektigejenta,ogselvom detvarflott–enjentesomvariherdig,gjordelekseneuten åblibedtomdet,ikkevilleatnoenskulletenkestygtom henneogvarlatterligkonkurransevillig–haddedetogsået annetanspentaspekt,enslagskonkurransetvangslidelse, sombekymretMarcia.
MarcialurtepånårHaleyhaddekommethjem.Haley haddeikkenoefastklokkesletthunmåtteværehjemme på,rettogslettfordidetaldrihaddeværtnødvendig.Hun oppførtesegansvarlig,gikksisteåretpåskolenogutnyttetaldrisituasjonen.Marciahaddeværttrettoghadde gåttoglagtsegklokkenti.Ted,isinkonstante«kåte»tilstand,fulgtesnartetter.
Marciaskulletilågåvidereogglemmedethele,danoe –hunvissteikkeriktighva–gjordeathunbestemteseg foråstarteenvaskemaskin.HungikkmotbadettilHaley.Deyngresøsknene,RyanogPatricia,troddeat«skittentøykurv»varenomskrivingfor«gulv»,elleregentlig «altannetennskittentøykurven»,mensHaleyselvfølgelig–pliktoppfyllendeogsamvittighetsfulltoghverkveld –ladeklærnehunhaddebruktomdagen,rettiskittentøykurven.OgdetvardaMarciabegynteåkjenneaten hardklumptoktilåformesegibrystet.
Detlåingenklæriskittentøykurven.
KlumpenvokstedaMarciasjekketHaleystannbørste, derettervaskenogdusjen.
Altvarknusktørt.
KlumpenvokstedahunroptepåTedmenshunprøvde åholdepanikkenvekkfrastemmensin.Denvoksteda dekjørtetilkapteinenstreningstimeogfantutatHaley ikkehaddedukketopp.Denvokstedahunringtevennene tilHaleymensTedsendteutetregnave-poster–ogingenvisstehvorHaleyvar.Denvokstedaderingtedetlokalepolitiet,som–tiltrossforMarciasogTedsprotester –troddeatHaleyhaddestukketavogslapputdampen påtenåringsvis.DenvokstedaFBIbletrukketinnisaken førtiåttetimersenere.Denvokstedadetfortsattikkevar kommetnoelivstegnfraHaleyetterenuke.
Detvarsomomjordenhaddeslukthennehel.
Detgikkenmåned.Ingenting.Detgikktomåneder. Fortsattikkeetord.Ogsåendelig,iløpetavdentredje måneden,fikkdehørenoe–ogklumpen,somhaddevokst ibrystetpåMarcia,densomikkelothennefåpusteog somholdthennevåkenomnettene,sluttetåvokse.
DELEN
TREMÅNEDERSENERE
«Loverdupåæreogsamvittighetåfortelledenheleog fullesannhet?»
WendyTynesavgaløftet,gikkivitneboksenogsåutover.Detføltessomomhunstopåscenen,noehunfor såvidtvarvanttilijobbensomnyhetsjournalistpåTV ogaltsomhørtemedtildet,mendennegangenfikkdet hennetilåkrympeseg.Hunsåutogsåforeldrenetil DanMercersofre.Detvarfireforeldrepar.Devarder hverdag.Tilåbegynnemedhaddedehattmedsegfotografieravbarnasine–deuskyldige,selvsagt–ogholdt demfram,mendommerenhaddestansetdet.Nåsattde stilleogsåpå,ogpåenmåtevardetendamerknugende.
Stolenvarvondåsittepå.Wendyforandretstilling,la benaikors,rettetdemutigjen,ventet.
FlairHickory,berømtforsvarsadvokat,reisteseg,og WendyundretsegnokengangpåhvordanDanMercer kunneharådtilåengasjereham.Flairhaddepåsegsin vanligegrådressmedgrove,rosastriper,rosaskjorte,rosa slips.Hangikkoverrommetpåenmåtesom,hvisenvar beskjeden,kunnekalles«teatralsk»,mensomhellerliknet pånoeLiberacekunnehagjorthvisLiberacehaddehatt mottilvirkeligåslåuthåret.
«Ms.Tynes,»begyntehanmedethjerteligsmil.Dette varendelavFlairsstil.Hanvarhomo,jada,menhan
utfoldetsegirettensomenskinnbuksekleddHarveyFiersteinsomkopiererLizaMinellisjazz-bevegelser.«JegheterFlairHickory.Godmorgentildeg.»
«Godmorgen,»sahun.
«DujobberforetluguberttabloidTV-programsomheter’Tattpåfersken’,stemmerdet?»
Aktor,enmannsomhetLeePortnoi,sa:«Protest.Det eretTV-program.Detharikkeværtnoevitneutsagnsom støtterbeskyldningenomatprogrammeterluguberteller tabloid.»
Flairsmilte.«Vilduatjegskalleggeframbevisfordet, Mr.Portnoi?»
«Detblirikkenødvendig,»sadommerLoriHoward medenstemmesomalleredehørtestrett.Hunsnuddeseg motWendy.«Vennligstsvarpåspørsmålet.»
«Jegjobberikkefordetprogrammetlenger,»saWendy. Flairlotsomomhanvaroverrasketoverdette.«Ikke det?Mendugjordedet?»
«Ja.»
«Oghvaskjedde,da?»
«Programmetblestanset.»
«Forlaveseertall?»
«Nei.»
«Ikkedet?Menhvorforda?»
Portnoisa:«Dommer,vikjenneralletilårsaken.»
LoriHowardnikket.«Gåvidere,Mr.Hickory.»
«Dukjennerminklient,DanMercer?»
«Ja.»
«Ogdubrøtdeginnihusethans,ikkesant?»
Wendyprøvdeåholdefastvedblikkethans,prøvdeå ikkeseskyldigut,hvanådetmåttebety.«Detvarikke nøyaktigslik,nei.»
«Ikkedet?Vel,kjæredeg,jegønskeråforsikremegom atviersånøyaktigesomoverhodetmulig,sålaossgålitt tilbake,skalvidet?»Hangikkoverrettslokaletsomom detvarencatwalkiMilano.Hanvartilogmedsåfrekk athansmiltetilofrenesfamilier.Deflesteavdemunnlot
medviljeåsepåFlair,menenavfedrene,EdGrayson, sendtehamdolkeblikk.Flairvirketuanfektet.
«Hvordantraffduminklientførstegang?»
«Hankontaktetmegpåetchatterom.»
ØyebrynenetilFlairgikkheltitaket.«Virkelig?»Som omdetvardetmestspennendenoenhaddesagtnoengang. «Hvaslagschatterom?»
«Etchatteromsomblirbesøktavbarn.»
«Ogduvaridettechatterommet?»
«Ja.»
«Duerikkenoebarn,Ms.Tynes.Jegmener,duerkanskjeikkeetterminsmak,menselvjegkanseatdueren gansketiltrekkendevoksenkvinne.»
«Protest!»
DommerHowardsukket.«Mr.Hickory?»
Flairsmilteogvinkettilunnskyldning.Dettevaren handlemåtesombareFlairkunnetillateseg.«Vel,Ms.Tynes,daduvarinneidettechatterommet,lotdusomom duvarenmindreårigjente,stemmerikkedet?»
«Jo.»
«Duinngikksamtaleridenhensiktålokkemenntilå fålysttilåhasexmeddeg,erikkedetogsåriktig?»
«Nei.»
«Hvordankandethaseg?»
«Jegoverlotalltidtildemåforetadenførstetilnærmelsen.»
Flairristetpåhodetogsmekketmedtungen.«Omjeg haddefåttendollarforhvergangjegsadet…»
Enforsiktiglatterrisletoverrettssalen.
Dommerensa:«Viharutskriftene,Mr.Hickory.Vikan lesedemogvurderedempåegenhånd.»
«Utmerketpoeng,dommer,mangetakk.»
WendylurtepåhvorforDanMercerikkevarder,men detvartroliginnlysende.Dettevaretrettsmøteombevismaterialet,ergovardetikkenødvendigforhamåmøte.
FlairHickoryhåpetåovertaledommerentilåavvise detgrusomme,ekleogkvalmendematerialetsompolitiet
haddefunnetpåMercersdatamaskinogellersgjemtflere stederihuset.Hvishankunnelykkesmeddet–allevar enigeomatdetskullemyetil–villerettssakenmotDan Mercersannsynligvisfordufte,ogensykovergriperville væretilbakepågatenigjen.
«Menforresten»–FlairsnuddesegmotWendyigjen –«hvordanvissteduatdetvarminklientsomvariden andreendenavdissenettsamtalene?»
«Jeggjordeikkedettilåbegynnemed.»
«Jaså?Hvemtroddeduatduchattetmed?»
«Jeghaddeikkenoenavn.Deterendelavopplegget. Pådetstadietvisstejegbareatdetvarenfyrsomvarpå letingettersexmedmindreårigejenter.»
«Hvordanvisstedudet?»
«Hvamenerdu?»
Flairlagetanførselstegnmedfingrene.«’Varpåleting ettersexmedmindreårigejenter’,somduuttryktedeg. Hvordanvissteduatdetvardetpersonenidenandreendenavsamtalendrevmed?»
«Somdommerensa,Mr.Hickory:Lesutskriftene.»
«Å,mendetharjeggjort.Ogvetduhvajegkomfram til?»
DetfikkLeePortnoiopp.«Protest.Vibryrossikkeom hvaMr.Hickorykomframtil.Deterikkehansomer vitneher.»
«Innvilget.»
Flairgikktilbaketilbordetsittogbegynteåblagjennom notatenesine.Wendysåbortmottilskuerne.Dethjalp hennetilbesluttsomhet.Demenneskenederutehaddelidd mye.Wendyskullebistådemiåfinnerettferdighet.Hun kunnelatesomomhunvaruberørtellerhevdeathunbare gjordejobbensin,menegentligbetyddedetganskemye forhenne,detgodehunhaddeutrettet.Mendahunmøtte blikkettilEdGrayson,såhunnoedersomhunikkelikte. Detvarnoesintiøynenehans.Noeutfordrende,kanskje.
Flairlafrasegpapirene.«Vel,lameguttrykkemegpå dennemåten,Ms.Tynes:Hvisenfornuftigpersonleste
disseutskriftene,villedeavgjortogutvilsomttrekkeden slutningenatenavdeltakernevarentiltrekkende,trettiseksårgammelkvinnelignyhetsreporter–»
«Protest!»
«–ellervilledetrekkedenslutningenatdettevarblitt skrevetaventrettenårgammeljente?»
Wendyåpnetmunnen,lukketdenigjen,ventet.DommerHowardsa:«Dukansvare.»
«Jeglotsomomjegvarentrettenårgammeljente.»
«Ah,»saFlair,«oghvemharikkegjortdet?»
«Mr.Hickory,»sadommerenadvarende.
«Beklager,dommer,jegkunneikkedymeg.Vel,Ms. Tynes,hvisdetvarjegsomlestedissemeldingene,kunne jegikkeviteomdubarelotsom,kunnejegvel?Jegkunne troatduvirkeligvarentrettenårgammeljente.»
LeePortnoisloutmedhendene.«Erdetnoespørsmål idette?»
«Herkommerdet,vennenmin,såbarehørnøyeetter: Vardemeldingeneskrevetaventrettenårgammeljente?»
«Alleredebesvart,dommer.»
Flairsa:«Deteretenkeltjaellernei.Varforfatterenav dissemeldingeneentrettenårgammeljente?»
DommerHowardnikketathunkunnesvare.
«Nei,»saWendy.
«Detvarfaktisksomdusa:Dulotsomomduvaren trettenårgammeljente,erdetkorrekt?»
«Deterkorrekt.»
«Ogforaltduvet,lotpersonenidenandreenden somomhanvarenvoksenmannpåletingettersexmed mindreårige.Dukunnelikegjernehasnakketmedenalbinononnemedherpes,ikkesant?»
«Protest.»
WendymøtteblikkettilFlair.«Detvarikkeenalbino nonnemedherpessomdukketoppforåoppsøkesex hjemmehosdetbarnet.»
MenFlairvilleikkehørepådetøret.«Hvilkethusskulle detvære,Ms.Tynes?Husethvorduhaddestiltoppka-
meraenedine?Ellersimeg,boddedetenmindreårigjente der?»
Wendysaikkenoe.
«Vennligstsvarpåspørsmålet,»sadommeren. «Nei.»
«Menduvarder,ikkesant?Kanskjevedkommendesom varidenandreendenavnettsamtalene,ogvivetfaktisk ikkehvemdetvarpådettetidspunkt,menkanskjeden personenhaddesettnyhetsprogrammetditt»–Flairsadet somomselveordet«nyhet»smaktevondtimunnen–«og bestemtesegforåspillemed,slikathankunnetreffeden tiltrekkende,trettiseksårgamleTV-stjernen.Erikkedet mulig?»
Portnoireisteseg.«Protest,dommer.Detteersakersom juryenskalavgjøre.»
«Santnok,»saFlair.«Derkanvidiskuteredenneopplagtesakenomålokkeandreienfelle.»Hansnuddeseg motWendyigjen.«Laossholdeosstilkveldendensyttendejanuar,skalvidet?Hvaskjeddeetteratduhadde konfrontertminklientidettebakholdshuset?»
Wendyventetataktoratetskulleprotesterepåordet «bakholdshus»,menhanhaddetydeligvisskjøntathan haddegjortnok.«Klientendinløpsinvei.»
«Etteratduhaddestyrtetframmeddinekameraerog lysogmikrofoner,stemmerdet?»
Hunventetigjenpåenprotestførhunsvarte:«Ja.»
«Simeg,Ms.Tynes,erdetdenvanligstereaksjonenblant demennenesomgåridinefeller?»
«Nei.Somoftestblirdeværendeforåforklareseg.»
«Ogerdeflesteavdissemenneneskyldige?»
«Ja.»
«Oglikeveloppførteminklientsegannerledes.Interessant.»
Portnoireistesegigjen.«Detteermuligensinteressantfor Mr.Hickory.Forossandreerdissespillfekterienehans–»
«Detergreit,trekkerdettilbake,»saFlairsomomhan ikkeorketbryderiet.«Slappav,aktor,deteringenjury
her.Stolerduikkepåatdommerenklarerågjennomskue mine’spillfekterier’utendinhjelp?»Hanordnetlittmed enmansjettknapp.«Så,Ms.Tynes,duskruddepåkameraeneoglyseneogsprattframmedmikrofonen,ogDan Mercerstakkav,erdetdetduhevder?»
«Deterdet.»
«Hvagjordeduda?»
«Jegbaprodusentenemineomåfølgeetterham.»
IgjenlotFlairsomomhanfikksjokk.«Erprodusentene dinepolitimenn,Ms.Tynes?»
«Nei.»
«Synesduvanligeborgereburdedeltaijaktpåmistenkteutenåfåhjelpavpolitiet?»
«Vihaddeenpolitibetjentmedoss.»
«Å,værsåsnill.»Hickorysåskeptiskut.«Showetditt erbasertpårenogskjærsensasjon.Vrøvlfraendetil annen–»
Wendyavbrøtham.«Vihartruffethverandretidligere, Mr.Hickory.»
Detfikkhamtilåbremselitt.«Harvidet?»
«Dajegvarproduksjonsassistentpå ACurrentAffair. JegengasjertedegsomsakkyndigidrapssakenmotRobertBlake.»
Hansnuddesegmottilskuerneogbukketdypt.«Vel, minedamerogherrer,nåharvifastslåttatjegerenmediehore.Touché.»Endaenforsiktiglatterbølge.«Menlikevel,Ms.Tynes,prøverduåfortellerettenatpolitietgodtok dinejournalistiskesprellidengradatdesamarbeidet?»
«Protest!»
«Jegtillaterdet.»
«Men,dommer–»
«Avvist.Sittned,Mr.Portnoi.»
Wendysa:«VihaddekontaktmedpolitietogmedStatsadvokatenskontor.Detvarviktigforossåholdeosspå denriktigesidenavloven.»
«Jegskjønner.Derejobbetaltsåsammenmedpolitimyndighetene,erdetså?»
«Nei,ikkeegentlig.»
«Vel,hvaerhvaher,Ms.Tynes?Jobbetduheltpåegen håndmeddettebedragerietutenatpolitietvisstenoeom detellervarinnblandet?»
«Nei.»
«Greit.Kontaktetdupolitietogstatsadvokatkontoret angåendeminklientførkveldendensyttendejanuar?»
«Vikontaktetstatsadvokatkontoret,ja.»
«Praktfullt,tusentakk.Nå,dusaatdufikkprodusentenedinetilåjaktepåminklient,stemmerdet?»
«Detvarikkeslikhunordlaseg,»saPortnoi.«Hunsa ’følgeetter’.»
FlairsåpåPortnoisomomhanaldrihaddesettetså irriterendeinsektfør.«Greit–jaktepå,følgeetter,vikan diskutereforskjellenenannengang.Daklientenminstakk av,Ms.Tynes,hvordroduda?»
«Tilboligenhans.»
«Hvorfordet?»
«JegregnetmedatDanMercermuligensvilledukke oppderpåetellerannettidspunkt.»
«Såduventetpåhamder,vedboligenhans?»
«Ja.»
«Varduutenforboligenmensduventet?»
Wendykrympetseg.Nåvardekommetframtildet. Hunsåutoveransiktene,holdtEdGraysonfastmedblikket;sønnenhanspåniårvaretavDanMercerstidlige ofre.Hunkunnekjennevektenavblikkethansidethun sa:«Jegsådetvarlysder.»
«IhusettilDanMercer?»
«Ja.»
«Såmerkelig,»saFlair,ogstemmenhansvarfullavsarkasme.«Jegharaldri,ikkeenenestegang,hørtomnoen somlaretlysståpåmensdeikkeerhjemme.»
«Protest!»
DommerHowardsukket.«Mr.Hickory.»
FlairsåhardtpåWendy.«Såhvagjordedu,Ms.Tynes?»
«Jegbanketpådøren.»
«Åpnetklientenmin?»
«Nei.»
«Vardetnoensomåpnetidetheletatt?»
«Nei.»
«Oghvagjordeduvidere,Ms.Tynes?»
Wendyprøvdeåholdesegmegetroligdahunsadet neste.«Jegtroddejegkanskjehaddesettenbevegelsei vinduet.»
«Dutroddedukanskjehaddesettenbevegelse,»gjentokFlair.«Bevaremegvel,kunneduordleggedeglittmer uklart?»
«Protest!»
«Trekkerdettilbake.Såhvagjordeduda?»
«Jegprøvdedørklinken.Dørenvarulåst,såjegåpnet den.»
«Virkelig?Hvorforskulledugjøredet?»
«Jegvarbekymret.»
«Bekymretforhva?»
«Detharværtsakerderpedofilehargjortskadepåseg selvetteratdebleavslørt.»
«Sierdudet?Såduvarbekymretforatfellendinkunne forårsakeatminklientbegikkselvmord?»
«Noesånt,ja.»
Flairlahåndenmotbrystet.«Jegerrørt.»
«Dommer!»roptePortnoi.
Flairviftethambortigjen.«Såduvillereddeminklient?»
«Hvisdetvartilfelle,ja,daønsketjegåstanseham.»
«Undersendinghardubruktordsom’pervers’,’gærning’,’ond’,’uhyrlig’og’avskum’foråbeskrivedemdu lurerifellen,stemmerdet?»
«Ja.»
«Oglikevelsierduidagatduvarvilligtilåbrytedeg innihusethans–faktiskbryteloven–foråreddemin klientsliv?»
«Jegantaratdukansidetslik.»
Stemmenhansikkebaredryppetavsarkasme,menvirketsomomdenhaddeliggetmarinertidenifleredager: «Såedelt.»
«Protest!»
«Jegvarikkeedel,»saWendy.«Jegønskeratdissemenneneskalblistiltforrettenforatfamilieneskalkunne leggesakenbakseg.Selvmorderenlettvintutvei.»
«Jegskjønner.Såhvaskjeddedadubrøtdeginnihusettilminklient?»
«Protest,»saPortnoi.«Ms.Tynessaatdørenvar ulåst–»
«Javel,gikkinni,brøtseginni,hvasomhelstsom tilfredsstillerherrenderborte,»saFlairmedknyttnevene påhoftene.«Baresluttmedåavbrytemeg.Hvaskjedde, Ms.Tynes,etteratdu gikkinni»–igjenlahanoverdrevenvektpåordene–«minklientshus?»
«Ingenting.»
«Minklientprøvdeikkeåskadesegselv?»
«Nei.»
«Hvagjordehan?»
«Hanvarikkeder.»
«Vardetnoenhjemmeidetheletatt?»
«Nei.»
«Ogden’bevegelsen’dukanskjeså?»
«Jegvetikke.»
Flairnikketogslentretbort.«Duharbekreftetatdu kjørtetilminklientshusnestenmeddetsammehanløp utmedprodusentenedineetterseg.Troddeduvirkeligat hanvillefåtidtilådrahjemogordnemedetselvmord?»
«Hanvillekjennetildenraskesteveien,oghanhadde etforsprang.Ja,jegtroddehanvillefåtidtildet.»
«Jegskjønner.Mendutokfeil,ikkesant?»
«Angåendehva?»
«Minklientdroikkeretthjem,gjordehanvel?»
«Hangjordeikkedet,detstemmer.»
«MendugikkinniMr.Mercershus–førhanellerpolitietankom,stemmerdet?»
«Bareetkortøyeblikk.»
«Hvorlengeeretkortøyeblikk?»
«Deterjegikkesikkerpå.»
«Vel,dumåtteundersøkehvertrom,ikkesant?Forå forsikredegomathanikkedingletfraenbjelkeetterbelteremmensin,riktig?»
«Jegundersøktebaredetrommetsomdetvarlysi.Kjøkkenet.»
«Sombetyddeatduidetminstemåttegåtversigjennomstuen.Simeg,Ms.Tynes,hvagjordeduetteratdu oppdagetatminklientikkevarhjemme?»
«Jeggikkutenforogventet.»
«Ventetpåhva?»
«Påatpolitietskullekomme.»
«Komde?»
«Ja.»
«Ogdehaddemedsegenransakelsesordretilminklientshus,korrekt?»
«Ja.»
«Ogselvomjegskjønneratduhaddeedlehensikter medåbrytedeginniminklientshus,vardetikkeenaldri sålitendelavdegsomvarbekymretoverhvordandenne fellendinvilleståseg?»
«Nei.»
«Ettershowetdensyttendejanuarhardugjortomfattendeundersøkelserangåendeminklientsfortid.Annet enndetsomblefunnetavpolitiethjemmehoshamden kvelden,hardufunnetflerehåndfastebevispåulovligaktivitet?»
«Ikkeennå.»
«Dettarjegsometnei,»saFlair.«Ikorthet,bortsett fradetbevismaterialetsomblefunnetunderpolitiransakingen,harduingentingsomknytterminklienttilnoe ulovlig,erikkedetkorrekt?»
«Handukketoppidethusetdenkvelden.»
«Bakholdshusetderdetikkeboddenoenmindreårig jente.Såegentlig,Ms.Tynes,saken–ogditt,hm,rykte
–handlerisinhelhetommaterialetsomblefunnetimin klientshus.Utendetharduingenting.Kortsagt,duhadde bådemidleneogenpresserendegrunnforåplantedebevisene,haddeduikke?»
DasprattLeePortnoiopp.«Dommer,detteerlatterlig. Detteargumenteterdetjuryensomskaltastillingtil.»
«Ms.Tynesinnrømmeråhagåttinnihusetulovliguten ransakingsordre,»saFlair.
«Greit,»saPortnoi,«såanmeldhenneforforbrytelsen innbrudd,hvisdutrordukanbevisedet.OghvisMr. Hickoryønskeråframsetteabsurdeteorieromalbinononnerellerplantetmateriale,harhanogsåretttildet–underrettssaken.Overforenjuryienrettssal.Ogsåkanjeg leggeframfaktasomviserhvorabsurdeteorienehanser. Deterderforviharrettssalerogrettssaker.Ms.Tyneser enalminneligborger–ogalminneligeborgerestillesikke overfordesammekravenesomrettenshåndhevere.Du kanikkeavvisedatamaskinenogbildene,dommer.Deble funnetunderenlovligransakingmedsignertordre.Noen avdekvalmendefotografienelågjemtigarasjenogbak enbokhylle–ogdetvaringenmulighetforatMs.Tynes kunnehaplantetdisseiløpetavdekorteøyeblikkene, ellertilogmedminuttene,hunkanhaoppholdtsegiboligen.»
Flairristetpåhodet.«WendyTynesbrøtseginnihusetav–ibestefall–lettgjennomskueligegrunner.Ettent lys?Bevegelse?Værsåsnill.Hunhaddeogsåetsterktmotivforåplantebevis,oghunhaddemidlene–samtathun haddekjennskaptilatDanMercershussnartvillebliransaket.Deterverreennfruktenefraetgiftigtre.Ethvert bevissomblefunnetihuset,måunderkjennes.»
«WendyTyneserenalminneligborger.»
«Detgirhenneikkecarteblancheher.Hunkunnemed letthethaplantetdenbærbaredatamaskinenogfotografiene.»
«Someretargumentdukanleggeframforjuryen.»
«Ærededommer,materialetsomblefunnet,erhåpløst
forhåndsdømmende.EtterMs.Tynes’egetutsagnerhun tydeligvisnoemerennenalminneligborgerher.Jegspurte hennefleregangeromhennesforholdtilStatsadvokatens kontor.Hunharinnrømmetathunvaragentfordem.»
DableLeePortnoirødiansiktet.«Deterlatterlig,dommer.Blirenhverreportersomjobbermedenkriminalsak, heretteråbetraktesomenrepresentantforloven?»
«EtterhennesegetutsagnjobbetWendyTynessammen med,oginærtilknytningtil,dittkontor,Mr.Portnoi.Jeg kanfåstenografentilåleseopphøytdendelenomathun haddeenbetjentpååstedetogathunvarikontaktmed statsadvokatkontoret.»
«Detbetyrikkeathunvaransattder.»
«Deterbareordbruk,ogdetvetMr.Portnoi.HanskontorvilleikkehattnoensakmotminklientutenWendy Tynes.Helederessak–alledeforbrytelseneminklient nåbliranklagetfor–stammerfraMs.Tynes’forsøkpå ålokkehamienfelle.Utenhennesengasjementvilledet overhodetikkehablittutstedtnoenransakingsordre.»
Portnoigikktversoverrommet.«Ærededommer,Ms. Tyneskaniutgangspunktethalagtframdennesakenfor vårtkontor,menihenholdtilenslikpåstandskulleethvertvitneellerenfornærmetsomleggerframensak,bli betraktetsomenagent–»
«Jegharhørtnok,»sadommerHoward.Hunslomed klubbenogreisteseg.«Derevilfåminavgjørelseimorgentidlig.»