Skip to main content

Harlan Coben Tilgi meg

Page 1


Tilgimeg

HarlanCoben

Tilgimeg

OversattavSisselBusk

HarlanCoben

Originalenstittel: Caught OversattavSisselBusk

Copyright©2010byHarlanCoben

PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB. Allrightsreserved

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2011

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2012

ISBN978-82-02-37588-1

1.utgave,1.opplag2012

Omslagsdesign:JanErikBirkelid Omslagsfoto:UteKlaphake/TrevillionImages

Seriedesign:MiriamEdmunds Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2012

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Prolog

Jegvissteathvisjegåpnetdenrødedøren,villelivetmitt bliødelagt.

Jada,detkanvirkebådemelodramatiskogfulltavforvarsler,ogjegeringentilhengeravnoenavdelene.Og dessutenvardetikkenoesomvartruendeveddenrødedøren.Denvarfaktiskusedvanligalminnelig,itreverkmed firepaneler,avdentypensomstårvaktpåforsidenitre avfireforstadshus,medfalmetmalingogibrysthøydeen dørhammersomaldriblebrukt,ogmedetdørhåndtaki uektemessing.

Mendajeggikkmotden,medbareskinnetfraenfjern gatelykttilålyseoppveienformeg,ogmeddenmørke åpningengapendesomenkjeft,klartilåslukemeghel, varfølelsenavdommedaguavvendelig.Hvertskrittframoverkrevdestoranstrengelse,somomjeggikkivåtbetongistedetforpåenlittsprukkengangsti.Kroppenmin vistealledeklassiskesymptomenepåoverhengendefare: Frysningerlangsryggraden?Heltklart.Hårsomreisteseg påarmene?Joda.Stikkingbakinakken?Detogså.Prikkingihodeskallen?Ikketilåtafeilav.

Husetvarmørkt,ikkeetenestelysvartent.Chynna haddeforberedtmegpåatdetvilleværeslik.Boligenvirketpåenmåtelittforordinær,littforkjedelig.Detbekymretmegavenellerannengrunn.Itillegglådettehuset isolert,heltinnerstienblindvei,sammenkrøpetimørket somomdetvillebeskyttesegmotinntrengere. Jegliktedetikke.

Jeglikteikkenoeavdette,mendetersliktjegdrivermed.DaChynnaringte,varjegnettoppferdigmedå treneindrebydelsbasketballagforfjerdeklassinger,NewarkBiddyBasketballteam.Lagetmitt,allesammenungersomilikhetmedmegharkommetfrafosterhjem(vi kallerossIngenEldre,somerenforkortelseforIngenForeldre–galgenhumor),haddeklartåspolereenledelsepå sekspoengdadetbarevartominutterigjenavkampen. Deterpåbanensomdeterellersilivet:IngenEldrefungererdårligunderpress.

Chynnaringteidetjegsamletmineungespilleretilen peptalketterkampen,derjegvanligvisgirdemdiverse livsforandrendeoginnsiktsfullebemerkningersom«Bra jobba»,«Vislårdemnestegang»,eller«Ikkeglematvihar kampnestetorsdag»ogalltidavsluttermed«Frammed hendene»,ogsåbrølervi«Forsvar».Vivelgeråsyngedet ordet,sannsynligvisfordivialdrimakterdet.

«Dan?»

«Hvemerdet?»

«DeterChynna.Værsåsnillogkom.»

Hunskalvistemmen,såjegsendtespillernehjem,hoppetibilen,ognåvarjegher.Jeghaddeikkeenganghatt tidtilådusje.Luktenavgymsvetteblandetsegnåmed luktenavfryktsvette.Jegsaktnetfarten.

Hvavardetiveienmedmeg?

Fordetførsteburdejegnokhadusjet.Jegfølermegikke velutenendusj.Haraldrigjortdet.MenChynnahadde værtsåinsisterende.Vel,hunhaddetiggetmeg.Førnoen andrekomhjem.Såhervarjeg–idengråtrøyensom varmørkavsvette,ogsomklistretsegtilbrystet–påvei motdennedøren.

Somdeflesteavdeungdommenejegjobbermed,hadde Chynnaalvorligeproblemer,ogdetvarkanskjedetsom satteigangvarselklokkenehosmeg.Jeghaddeikkelikt stemmenhennesitelefonen,haddeegentligikketillittil noeavopplegget.Jegtrakkpustendyptogkikketbak meg.Idetfjernekunnejegsenoenlivstegnfradennefor-

stadskvelden–noenhuslys,etflakkendeTV-apparateller kanskjeendataskjerm,enåpengarasjedør–menidenne blindveienvardetingenting,ikkeenlydellerenbevegelse, bareetstummendemørke.

Mobiltelefonenminvibrerteogfikkmegnestentilå skvetteutavmittgodeskinn.Jegregnetmedatdetvar Chynna,mennei,detvarJenna,minekskone.Jegtrykket påsvarknappenogsa:«Hallo.»

«Kanjegbedegomentjeneste?»spurtehun.

«Jegerlittopptattakkuratnå.»

«Jegtrengerbarenoentilåsittebarnevaktimorgen kveld.DukantameddegShellyhvisduharlyst.»

«Shellyogjeghardet,hm,littvanskeligfortiden,»sa jeg.

«Nåigjen?Menhunersåflottfordeg.»

«Jegharproblemermedåholdepåflottekvinner.»

«Detbehøverduikkefortellemeg.»

Jenna,minskjønneekskone,giftetsegigjenforåtteår siden.DennyemannenhenneserenhøytrespektertkirurgsomheterNoelWheeler.Noelgjørfrivillighetsarbeid formegpåungdomssenteret.JeglikerNoel,oghanliker meg.Hanharendatterfraettidligereekteskap,oghan ogJennaharendatterpåseksårsomheterKari.Jeger faddertilKari,ogbeggebarnakallermegonkelDan.Jeg erfamiliensbarnevakt.

JegvetatdettevirkerveldigPollyanna-aktigogsivilisert,ogjeggårutfraatdeterdet.Imitttilfellekunnedet rettogslettdreiesegomendydavnødvendighet.Jeghar ingenandre–ingenforeldre,ingensøsken–ergoermin ekskonedetnærmestejegharavfamilie.Deungenejeg jobbermed,dejegerrådgiverforogprøveråhjelpeog forsvare,ermittliv,ognårdetkommertilstykket,erjeg ikkesikkerpåomjeggjørdetallerminstenytteformeg.

Jennasa:«JordenkallerDan?»

«Jegkommer,»sajegomsider.

«Halvsju.Duerenknupp.»

Jennalagetensmaskelydimikrofonenoglapå.Jegså

påtelefonenetøyeblikkogkomtilåtenkepåvåregen bryllupsdag.Detvaretfeilgrepavmegågiftemeg.Deter etfeilgrepavmegåkommesåtettinnpåfolk,oglikevel kanjegikkehjelpefordet.Gitegntilfiolinenesåjegkan smøretjuktpåogfilosofereoveratdeterbedreåhaelsket ogtaptennikkeåhaelsketidetheletatt.Menjegtror ikkedetgjelderformeg.Detliggerimennesketsnaturå gjentadesammefeilene,selvetteratviburdevitebedre. Såherstårjeg,denstakkarsforeldreløseguttensomarbeidetsegframtilåblidenflinkestegutteniklassenpå eneliteskoleinnenIvyLeague,mensomaldriheltklarteå kvittesegmeddenhanvirkeligvar.Sprøtt,menjegtrengernoenilivetmitt.Menakk,deterikkeminskjebne. Jegerenensomulvsomikkeburdeværealene.

«Vierevolusjonenssøppel,Dan…» Minyndlingsfosterfarlærtemegdet.Hanvarcollegeprofessoroglikteådeltaifilosofiskediskusjoner.

«Baretenkpådet,Dan.Hvahardesterkesteogklokestedrevetmedgjennomhelemennesketshistorie?De førtekrig.Detvarikkeføridetsisteårhundretatdetble sluttmeddet.Førdetsendtevivåreallerbestetilåslåss iførstelinje.Såhvemblehjemmeogformertesegmens debestedødepåfjerneslagmarker?Dehalteogsyke,de svake,deuærlige,defeige–kortsagt,deallerdårligste avoss.Deterdemvierdegenetiskeetterkommerneav, Dan–etteråhaluktbortdebesteiårtusenerogbeholdt vrakgodset.Deterderforviersøppel,allesammen–avfalletfraårhundrermeddårligavl.»

Jeglotdørhammerenværeogbanketlettpådørenmed knokene.Dørenknirketsegopptilenlitenåpning.Jeg haddeikkesettatdenstopågløtt.

Jeglikteikkedetheller.Detvarmyejegikkelikteher. Sombarnhaddejegsettmyepåskrekkfilmer,ogdet varpussig,forjegkunneikkefordradem.Jegavskydde åbliskremt.Ogjegkunneikkeutståfilmgørr.Menlikevelsåjegpådet,ogjegfrydetmegoverheltinnenesforutsigbaretåpeligeoppførsel,ogakkuratnådukketdisse

sceneneoppihodetmitt,derdeførnevntetåpeligeheltinnenebankerpåendør,ogdenåpnerseglittogduskrikerut:«Stikkav,dinhalvnakneskrulle!»,mendetgjorde hunikke,ogdukunneikkefattedet,ogtominutterseneregravdedrapsmanneniskallenhennesogslurpetiseg hjernen.

Jegburdegåmedengang.

Detvarfaktiskdetjeghaddetenktågjøre,mensåkom jegtilåtenkepåoppringningenfraChynna,påordenehun haddebrukt,påskjelvingenistemmen.Jegsukket,stakk ansiktetinngjennomåpningen,kikketinnigangen.

Mørke.

Nokspionoppleggfordennegang.

«Chynna?»

Stemmenmingagjenlyd.Jegventetmegtaushet.Det villeværenestetrekk,ikkesant?Ikkenoesvar.Jegåpnet dørenlittmer,toketprøvendeskrittframover… «Dan?Jegerherborte.Kominn.»

Stemmenvardempet,fjern.Nokengangliktejegdet ikke,menjegkunneikketrekkemegnå.Dethaddekostetmegfordyrtoppgjennomlivetåtrekkemeg.Nølingenvarborte.Nåvisstejeghvasommåttegjøres.

Jegåpnetdørenhelt,gikkinnoglukketdørenettermeg. Andreiminsituasjonvillehatattmedsegenpistol elleretannetvåpen.Jeghaddetenktpådet.Mendetfunkerbareikkeformeg.Detvarikketidtilåbekymreseg overdetnå.Ingenandrevarhjemme.DethaddeChynna fortaltmeg.Oghvisdevardet,villejeghåndteredetnår øyeblikketvarinne.

«Chynna?»

«Gåinnistuen.Jegkommerometøyeblikk.»

Stemmenhørtes…fjern.Jegsåetlysidenandreenden avgangenoggikkmotdet.Nåvardetenlyd.Jegstoppet oglyttet.Hørtessomrennendevann.Kanskjeendusj.

«Chynna?»

«Bareskifter.Kommerometøyeblikk.»

Jeggikkinnidensvaktopplystestuen.Jegsåenavdisse

dimmebryterneoglurtepåomjegskulleskrudenopp, mentilsluttvalgtejegålavære.Øyneneminetilpassetseg ganskeraskt.Rommetvarkleddmedetbilligveggpanel, lagetavnoesomliknetmerpåvinylennnoesomhelst innentreverksfamilien.Detvartoportretterderavtriste klovnermedstoreblomsteriknapphullet,dentypemalerierenkanfinnepågarasjesalgfraekstrabanalemoteller.Detstoenkjempestoråpnet,navnløsvodkaflaskepå bardisken.

Jegsyntesjeghørtenoenhviske. «Chynna?»roptejeg.

Ikkenoesvar.Jegbleståendeoglytteettermerhvisking. Ingenting.

Jegbegynteågåmotdenbakredelenavhuset,motder jeghaddehørtdusjenrenne.

«Jegkommerstraks,»hørtejegstemmensi.Jegbråstoppetogkjenteenfrysning.Fornåvarjegnærmerestemmen.Jegkunnehøredenbedre.Ogsåvardetnoevedden somjegfantsværtmerkelig:

DenliknetslettikkepåChynnasstemme.

Nåstrevdejegmedtreting:Panikk,fordetførste.Dette varikkeChynna.Komdegutavhuset.Detandrevarnysgjerrighet.HvisdetikkevarChynna,hvemihulestevar det,oghvavardetsomforegikk?Dettredjevarpanikk, nokengang.DethaddeværtChynnasomvarpåtelefonen–såhvahaddehendtmedhenne?

Jegkunneikkebarestikkeavnå.

Jegtoketskritttilbakeditjegvarkommetfra,ogdet vardaaltskjedde.Enlyskasterblerettetmotansiktetmitt ogblendetmeg.Jegtumletbakoverogholdthåndenforan ansiktet.

«DanMercer?»

Jegblunket.Kvinnestemme.Profesjonell.Mørkklang. Hørtesmerkeligkjent.

«Hvemerdet?»

Plutseligvardetfleremenneskerirommet.Enmann medkamera.Enannenmednoesomliknetenmikrofon

forTV-opptak.Ogkvinnenmeddenkjentestemmen,en utroligflottkvinnemedkastanjebrunthårogdrakt.

«WendyTynes, NTCNews. Hvorforerduher,Dan?»

Jegåpnetmunnen,meningentingkomut.Jegkjente igjenkvinnenfradetnyhetsmagasinetiTV…

«Hvorforharduhattnettsamtaleravseksuellkarakter medentrettenårgammeljente,Dan?Viharsamtalene duharførtmedhenne.»

…detsomfellerogfangerpedofilemedkameraogviserdetforheleverden.

«Erduherforåhasexmedentrettenårgammeljente?»

Sannhetenomhvasomforegikk,traffmegogfikkmeg tilåstivneheltinnimargen.Andremenneskerfylterommet.Produsenter,kanskje.Endaenkameramann.Topolitimenn.Kameraenekomnærmere.Lysenebleskarpere. Storesvetteperlersprattframipannenmin.Jegbegynteå stamme,begynteånekte. Mendetvarover.

Todagersenerevarprogrammetpålufta.Verdenfikk sedet.

OglivettilDanMercer,akkuratslikjegpåenmåte haddevisstvilleskjedajegnærmetmegdendøren,var ødelagt.

DaMarciaMcWaidoppdagetatdatterenssengvartom, satteikkepanikkeninn.Denskullekommesenere.

Hunhaddevåknetvedsekstiden,tidligtilåværelørdagmorgen,oghaddeføltseghelttopp.Ted,hennesektemannitjueår,sovisengenvedsidenavhenne.Hanlå påmagenmedarmenrundtlivethennes.Tedlikteåsove ibarepysjoverdel,utenbukser.Ingenting.Nakenfralivet ogned.«Girkameratenmindernedeplasstilåvandre,» pleidehanåsimedetflir.OgMarciapleideåhermeetter datterenssyngendetenåringsstemmeogsi:«F-M-I»–For MyeInformasjon.

Marciagledutavgrepethansogsubbetnedtilkjøkkenet.Hunlagetsegenkoppkaffemedenkapselpåden

nyeKeurig-maskinen.Tedelsketnyeduppeditter–gutter ogleketøy–mendennegjordefaktisklittnytte.Entar kapselen,stikkerdeninnimaskinen–vips,kaffe.Ingen videoskjerm,ingentingåtrykkepå,ingentrådløsforbindelse.Marciaelsketden.

Devarnettoppferdigmedåbyggeuthuset–etekstrasoverom,etbaderom,utvidetkjøkkenmedethjørne avglass.Kjøkkenkrokenflommetavmorgensol,ogderfor vardetblittMarciasyndlingsstedihuset.Huntokkaffenogavisen,sattesegistolenvedvinduetogtrakkbena oppunderseg.

Enlitenflikavhimmelen.

Huntillotsegåleseavisenogsmådrikkekaffe.Omnoen fåminuttervillehunblinødttilåsjekkedagenstimeplan. Ryan,tredjeklassingenhennes,haddeentidligbasketballkampklokkenåtte.DetvarTedsomtrentedem.Laget hanshaddeværtutenseireitosesongerpårad.

«Hvorforvinneraldrilagenedine?»haddeMarciaspurt ham.

«Jegplukkerutgutteneettertokriterier.»

«Ogdeer?»

«Hvorhyggeligfarener–oghvorlekkermorener.»

Hunhaddefikettilhampåliksom,ogkanskjeMarcia villehaværtensmulebekymrethvishunikkehaddesett mødrenepåsidelinjenogvisste,heltsikkert,athanspøkte. Tedvarfaktiskenflinktrener,ikkenødvendigvisnårdet gjaldtstrategi,menimåtenhanhåndterteguttenepå.Alle vargladihamoghansmangelpåkonkurranseånd,slikat selvdetalentløsespillerne,desomvanligvismistetmotet ogsluttetiløpetavsesongen,møtteopphveruke.Ted toktilogmedBonJovi-sangenogsnuddeoppnedpåden: «Yougivelosingagoodname.»Ungeneloogheietfor hverballsomgikkikurven,ognårengåritredjeklasse, erdetnettoppslikdetskalvære.

Marciasfjortenårgamledatter,Patricia,skullehateaterøvelsemedetskuespillforførsteklassepåvideregående, enforkortetversjonavmusikalen LesMisérables. Hun

haddefleresmåroller,mendetvirketikkesomomdet haddenoeninnflytelsepåarbeidsmengden.Oghenneseldstebarn,Haley,somgikksisteåretpåvideregående,skulle ha«kapteinenstreningstime»medjenteneslacrosse-lag. Kapteinenstreningstimervaruoffisielle,enmåteåsnikeinn tidligtreningpåinnenforsportsregleneforvideregående skoler.Kortsagtgikkdetutpåkamperutentrener,ikke noeoffisielt,bareenuformellsamling,ensværtpopulær kamparrangertavkapteinene.

SomdeflesteforstadsforeldrehaddeMarciaet hat–kjærlighetsforholdtilsport.Hunvarklaroverdenrelativeirrelevansenpålengresikt,oglikevelklartehunå blifangetinnidet.

Enhalvtimesfredførdagenbegynte.Detvaralthun trengte.

Hundrakkutdenførstekoppen,stakkinnennykapseloglagetsegenkopptil,fantfram«Moterogstil»delenavavisen.Husetvarfortsattstille.Hunrusletopp iannenetasjeforåtaetoverblikkoversinemyndlinger. Ryanlåpåsidenogsov,medansiktetvendtmotdøren, slikathansmorlettkunnesehvorlikhanvarfarensin.

DetnesterommetvarPatricias.Hunogsåsovfortsatt.

«Hei,vennenmin?»

Patriciarørtepåseg,lagetmuligensenlyd.Rommet hennes,akkuratsomRyans,såutsomomnoenstrategisk haddeplassertdynamittgubberiskuffeneogblåstdem opp;noenklærlådødepågulvet,andrelåsåretpåhalvveienogklamretsegtilklesskapetsomdefalnepåenbarrikadeførDenfranskerevolusjonen.

«Patricia?Duharteaterprøveomentime.»

«Jegeroppe,»stønnethunmedenstemmesomantydetathunvaraltannetenndet.Marciagikktildetneste rommet,Haleys,ogtokenraskkikkinn.

Sengenvartom.

Dertilvardenoppredd,mendetvaringenoverraskelse. Imotsetningtilsøsknenesværelservardetteryddig,rent ogipinligorden.Detkunnehaværtetutstillingsromi

enmøbelforretning.Detlåingenklærpådettegulvet,alle skuffervarordentliglukket.Premiene–ogdemvardet mangeav–stoperfektoppstiltpåfirehyller.Tedhadde sattoppdenfjerdenånylig,etteratlagettilHaleyhadde vunnetferieturneringeniFranklinLakes.Haleyhaddeomhyggeligfordeltpremienepådefirehyllene,forhunville ikkeatdennyehyllenbareskullehaénpremie.Marcia skjønteikkehelthvorfor.DetvardelvisfordiHaleyikke villeatdetskulleseutsomomhunbareventetpåflere premier,mendetviktigstevarnokhennesgenerellemotviljemotuorden.Hunhaddeplassertallepremieneilik avstandfrahverandreogflyttetdemtettereetterhvert somdetkomflere,førstsjuogenhalvcentimeterfrahverandre,såfem,såtoogenhalvcentimeter.Althandletom balanseforHaley.Hunvardenprektigejenta,ogselvom detvarflott–enjentesomvariherdig,gjordelekseneuten åblibedtomdet,ikkevilleatnoenskulletenkestygtom henneogvarlatterligkonkurransevillig–haddedetogsået annetanspentaspekt,enslagskonkurransetvangslidelse, sombekymretMarcia.

MarcialurtepånårHaleyhaddekommethjem.Haley haddeikkenoefastklokkesletthunmåtteværehjemme på,rettogslettfordidetaldrihaddeværtnødvendig.Hun oppførtesegansvarlig,gikksisteåretpåskolenogutnyttetaldrisituasjonen.Marciahaddeværttrettoghadde gåttoglagtsegklokkenti.Ted,isinkonstante«kåte»tilstand,fulgtesnartetter.

Marciaskulletilågåvidereogglemmedethele,danoe –hunvissteikkeriktighva–gjordeathunbestemteseg foråstarteenvaskemaskin.HungikkmotbadettilHaley.Deyngresøsknene,RyanogPatricia,troddeat«skittentøykurv»varenomskrivingfor«gulv»,elleregentlig «altannetennskittentøykurven»,mensHaleyselvfølgelig–pliktoppfyllendeogsamvittighetsfulltoghverkveld –ladeklærnehunhaddebruktomdagen,rettiskittentøykurven.OgdetvardaMarciabegynteåkjenneaten hardklumptoktilåformesegibrystet.

Detlåingenklæriskittentøykurven.

KlumpenvokstedaMarciasjekketHaleystannbørste, derettervaskenogdusjen.

Altvarknusktørt.

KlumpenvokstedahunroptepåTedmenshunprøvde åholdepanikkenvekkfrastemmensin.Denvoksteda dekjørtetilkapteinenstreningstimeogfantutatHaley ikkehaddedukketopp.Denvokstedahunringtevennene tilHaleymensTedsendteutetregnave-poster–ogingenvisstehvorHaleyvar.Denvokstedaderingtedetlokalepolitiet,som–tiltrossforMarciasogTedsprotester –troddeatHaleyhaddestukketavogslapputdampen påtenåringsvis.DenvokstedaFBIbletrukketinnisaken førtiåttetimersenere.Denvokstedadetfortsattikkevar kommetnoelivstegnfraHaleyetterenuke.

Detvarsomomjordenhaddeslukthennehel.

Detgikkenmåned.Ingenting.Detgikktomåneder. Fortsattikkeetord.Ogsåendelig,iløpetavdentredje måneden,fikkdehørenoe–ogklumpen,somhaddevokst ibrystetpåMarcia,densomikkelothennefåpusteog somholdthennevåkenomnettene,sluttetåvokse.

DELEN

TREMÅNEDERSENERE

«Loverdupåæreogsamvittighetåfortelledenheleog fullesannhet?»

WendyTynesavgaløftet,gikkivitneboksenogsåutover.Detføltessomomhunstopåscenen,noehunfor såvidtvarvanttilijobbensomnyhetsjournalistpåTV ogaltsomhørtemedtildet,mendennegangenfikkdet hennetilåkrympeseg.Hunsåutogsåforeldrenetil DanMercersofre.Detvarfireforeldrepar.Devarder hverdag.Tilåbegynnemedhaddedehattmedsegfotografieravbarnasine–deuskyldige,selvsagt–ogholdt demfram,mendommerenhaddestansetdet.Nåsattde stilleogsåpå,ogpåenmåtevardetendamerknugende.

Stolenvarvondåsittepå.Wendyforandretstilling,la benaikors,rettetdemutigjen,ventet.

FlairHickory,berømtforsvarsadvokat,reisteseg,og WendyundretsegnokengangpåhvordanDanMercer kunneharådtilåengasjereham.Flairhaddepåsegsin vanligegrådressmedgrove,rosastriper,rosaskjorte,rosa slips.Hangikkoverrommetpåenmåtesom,hvisenvar beskjeden,kunnekalles«teatralsk»,mensomhellerliknet pånoeLiberacekunnehagjorthvisLiberacehaddehatt mottilvirkeligåslåuthåret.

«Ms.Tynes,»begyntehanmedethjerteligsmil.Dette varendelavFlairsstil.Hanvarhomo,jada,menhan

utfoldetsegirettensomenskinnbuksekleddHarveyFiersteinsomkopiererLizaMinellisjazz-bevegelser.«JegheterFlairHickory.Godmorgentildeg.»

«Godmorgen,»sahun.

«DujobberforetluguberttabloidTV-programsomheter’Tattpåfersken’,stemmerdet?»

Aktor,enmannsomhetLeePortnoi,sa:«Protest.Det eretTV-program.Detharikkeværtnoevitneutsagnsom støtterbeskyldningenomatprogrammeterluguberteller tabloid.»

Flairsmilte.«Vilduatjegskalleggeframbevisfordet, Mr.Portnoi?»

«Detblirikkenødvendig,»sadommerLoriHoward medenstemmesomalleredehørtestrett.Hunsnuddeseg motWendy.«Vennligstsvarpåspørsmålet.»

«Jegjobberikkefordetprogrammetlenger,»saWendy. Flairlotsomomhanvaroverrasketoverdette.«Ikke det?Mendugjordedet?»

«Ja.»

«Oghvaskjedde,da?»

«Programmetblestanset.»

«Forlaveseertall?»

«Nei.»

«Ikkedet?Menhvorforda?»

Portnoisa:«Dommer,vikjenneralletilårsaken.»

LoriHowardnikket.«Gåvidere,Mr.Hickory.»

«Dukjennerminklient,DanMercer?»

«Ja.»

«Ogdubrøtdeginnihusethans,ikkesant?»

Wendyprøvdeåholdefastvedblikkethans,prøvdeå ikkeseskyldigut,hvanådetmåttebety.«Detvarikke nøyaktigslik,nei.»

«Ikkedet?Vel,kjæredeg,jegønskeråforsikremegom atviersånøyaktigesomoverhodetmulig,sålaossgålitt tilbake,skalvidet?»Hangikkoverrettslokaletsomom detvarencatwalkiMilano.Hanvartilogmedsåfrekk athansmiltetilofrenesfamilier.Deflesteavdemunnlot

medviljeåsepåFlair,menenavfedrene,EdGrayson, sendtehamdolkeblikk.Flairvirketuanfektet.

«Hvordantraffduminklientførstegang?»

«Hankontaktetmegpåetchatterom.»

ØyebrynenetilFlairgikkheltitaket.«Virkelig?»Som omdetvardetmestspennendenoenhaddesagtnoengang. «Hvaslagschatterom?»

«Etchatteromsomblirbesøktavbarn.»

«Ogduvaridettechatterommet?»

«Ja.»

«Duerikkenoebarn,Ms.Tynes.Jegmener,duerkanskjeikkeetterminsmak,menselvjegkanseatdueren gansketiltrekkendevoksenkvinne.»

«Protest!»

DommerHowardsukket.«Mr.Hickory?»

Flairsmilteogvinkettilunnskyldning.Dettevaren handlemåtesombareFlairkunnetillateseg.«Vel,Ms.Tynes,daduvarinneidettechatterommet,lotdusomom duvarenmindreårigjente,stemmerikkedet?»

«Jo.»

«Duinngikksamtaleridenhensiktålokkemenntilå fålysttilåhasexmeddeg,erikkedetogsåriktig?»

«Nei.»

«Hvordankandethaseg?»

«Jegoverlotalltidtildemåforetadenførstetilnærmelsen.»

Flairristetpåhodetogsmekketmedtungen.«Omjeg haddefåttendollarforhvergangjegsadet…»

Enforsiktiglatterrisletoverrettssalen.

Dommerensa:«Viharutskriftene,Mr.Hickory.Vikan lesedemogvurderedempåegenhånd.»

«Utmerketpoeng,dommer,mangetakk.»

WendylurtepåhvorforDanMercerikkevarder,men detvartroliginnlysende.Dettevaretrettsmøteombevismaterialet,ergovardetikkenødvendigforhamåmøte.

FlairHickoryhåpetåovertaledommerentilåavvise detgrusomme,ekleogkvalmendematerialetsompolitiet

haddefunnetpåMercersdatamaskinogellersgjemtflere stederihuset.Hvishankunnelykkesmeddet–allevar enigeomatdetskullemyetil–villerettssakenmotDan Mercersannsynligvisfordufte,ogensykovergriperville væretilbakepågatenigjen.

«Menforresten»–FlairsnuddesegmotWendyigjen –«hvordanvissteduatdetvarminklientsomvariden andreendenavdissenettsamtalene?»

«Jeggjordeikkedettilåbegynnemed.»

«Jaså?Hvemtroddeduatduchattetmed?»

«Jeghaddeikkenoenavn.Deterendelavopplegget. Pådetstadietvisstejegbareatdetvarenfyrsomvarpå letingettersexmedmindreårigejenter.»

«Hvordanvisstedudet?»

«Hvamenerdu?»

Flairlagetanførselstegnmedfingrene.«’Varpåleting ettersexmedmindreårigejenter’,somduuttryktedeg. Hvordanvissteduatdetvardetpersonenidenandreendenavsamtalendrevmed?»

«Somdommerensa,Mr.Hickory:Lesutskriftene.»

«Å,mendetharjeggjort.Ogvetduhvajegkomfram til?»

DetfikkLeePortnoiopp.«Protest.Vibryrossikkeom hvaMr.Hickorykomframtil.Deterikkehansomer vitneher.»

«Innvilget.»

Flairgikktilbaketilbordetsittogbegynteåblagjennom notatenesine.Wendysåbortmottilskuerne.Dethjalp hennetilbesluttsomhet.Demenneskenederutehaddelidd mye.Wendyskullebistådemiåfinnerettferdighet.Hun kunnelatesomomhunvaruberørtellerhevdeathunbare gjordejobbensin,menegentligbetyddedetganskemye forhenne,detgodehunhaddeutrettet.Mendahunmøtte blikkettilEdGrayson,såhunnoedersomhunikkelikte. Detvarnoesintiøynenehans.Noeutfordrende,kanskje.

Flairlafrasegpapirene.«Vel,lameguttrykkemegpå dennemåten,Ms.Tynes:Hvisenfornuftigpersonleste

disseutskriftene,villedeavgjortogutvilsomttrekkeden slutningenatenavdeltakernevarentiltrekkende,trettiseksårgammelkvinnelignyhetsreporter–»

«Protest!»

«–ellervilledetrekkedenslutningenatdettevarblitt skrevetaventrettenårgammeljente?»

Wendyåpnetmunnen,lukketdenigjen,ventet.DommerHowardsa:«Dukansvare.»

«Jeglotsomomjegvarentrettenårgammeljente.»

«Ah,»saFlair,«oghvemharikkegjortdet?»

«Mr.Hickory,»sadommerenadvarende.

«Beklager,dommer,jegkunneikkedymeg.Vel,Ms. Tynes,hvisdetvarjegsomlestedissemeldingene,kunne jegikkeviteomdubarelotsom,kunnejegvel?Jegkunne troatduvirkeligvarentrettenårgammeljente.»

LeePortnoisloutmedhendene.«Erdetnoespørsmål idette?»

«Herkommerdet,vennenmin,såbarehørnøyeetter: Vardemeldingeneskrevetaventrettenårgammeljente?»

«Alleredebesvart,dommer.»

Flairsa:«Deteretenkeltjaellernei.Varforfatterenav dissemeldingeneentrettenårgammeljente?»

DommerHowardnikketathunkunnesvare.

«Nei,»saWendy.

«Detvarfaktisksomdusa:Dulotsomomduvaren trettenårgammeljente,erdetkorrekt?»

«Deterkorrekt.»

«Ogforaltduvet,lotpersonenidenandreenden somomhanvarenvoksenmannpåletingettersexmed mindreårige.Dukunnelikegjernehasnakketmedenalbinononnemedherpes,ikkesant?»

«Protest.»

WendymøtteblikkettilFlair.«Detvarikkeenalbino nonnemedherpessomdukketoppforåoppsøkesex hjemmehosdetbarnet.»

MenFlairvilleikkehørepådetøret.«Hvilkethusskulle detvære,Ms.Tynes?Husethvorduhaddestiltoppka-

meraenedine?Ellersimeg,boddedetenmindreårigjente der?»

Wendysaikkenoe.

«Vennligstsvarpåspørsmålet,»sadommeren. «Nei.»

«Menduvarder,ikkesant?Kanskjevedkommendesom varidenandreendenavnettsamtalene,ogvivetfaktisk ikkehvemdetvarpådettetidspunkt,menkanskjeden personenhaddesettnyhetsprogrammetditt»–Flairsadet somomselveordet«nyhet»smaktevondtimunnen–«og bestemtesegforåspillemed,slikathankunnetreffeden tiltrekkende,trettiseksårgamleTV-stjernen.Erikkedet mulig?»

Portnoireisteseg.«Protest,dommer.Detteersakersom juryenskalavgjøre.»

«Santnok,»saFlair.«Derkanvidiskuteredenneopplagtesakenomålokkeandreienfelle.»Hansnuddeseg motWendyigjen.«Laossholdeosstilkveldendensyttendejanuar,skalvidet?Hvaskjeddeetteratduhadde konfrontertminklientidettebakholdshuset?»

Wendyventetataktoratetskulleprotesterepåordet «bakholdshus»,menhanhaddetydeligvisskjøntathan haddegjortnok.«Klientendinløpsinvei.»

«Etteratduhaddestyrtetframmeddinekameraerog lysogmikrofoner,stemmerdet?»

Hunventetigjenpåenprotestførhunsvarte:«Ja.»

«Simeg,Ms.Tynes,erdetdenvanligstereaksjonenblant demennenesomgåridinefeller?»

«Nei.Somoftestblirdeværendeforåforklareseg.»

«Ogerdeflesteavdissemenneneskyldige?»

«Ja.»

«Oglikeveloppførteminklientsegannerledes.Interessant.»

Portnoireistesegigjen.«Detteermuligensinteressantfor Mr.Hickory.Forossandreerdissespillfekterienehans–»

«Detergreit,trekkerdettilbake,»saFlairsomomhan ikkeorketbryderiet.«Slappav,aktor,deteringenjury

her.Stolerduikkepåatdommerenklarerågjennomskue mine’spillfekterier’utendinhjelp?»Hanordnetlittmed enmansjettknapp.«Så,Ms.Tynes,duskruddepåkameraeneoglyseneogsprattframmedmikrofonen,ogDan Mercerstakkav,erdetdetduhevder?»

«Deterdet.»

«Hvagjordeduda?»

«Jegbaprodusentenemineomåfølgeetterham.»

IgjenlotFlairsomomhanfikksjokk.«Erprodusentene dinepolitimenn,Ms.Tynes?»

«Nei.»

«Synesduvanligeborgereburdedeltaijaktpåmistenkteutenåfåhjelpavpolitiet?»

«Vihaddeenpolitibetjentmedoss.»

«Å,værsåsnill.»Hickorysåskeptiskut.«Showetditt erbasertpårenogskjærsensasjon.Vrøvlfraendetil annen–»

Wendyavbrøtham.«Vihartruffethverandretidligere, Mr.Hickory.»

Detfikkhamtilåbremselitt.«Harvidet?»

«Dajegvarproduksjonsassistentpå ACurrentAffair. JegengasjertedegsomsakkyndigidrapssakenmotRobertBlake.»

Hansnuddesegmottilskuerneogbukketdypt.«Vel, minedamerogherrer,nåharvifastslåttatjegerenmediehore.Touché.»Endaenforsiktiglatterbølge.«Menlikevel,Ms.Tynes,prøverduåfortellerettenatpolitietgodtok dinejournalistiskesprellidengradatdesamarbeidet?»

«Protest!»

«Jegtillaterdet.»

«Men,dommer–»

«Avvist.Sittned,Mr.Portnoi.»

Wendysa:«VihaddekontaktmedpolitietogmedStatsadvokatenskontor.Detvarviktigforossåholdeosspå denriktigesidenavloven.»

«Jegskjønner.Derejobbetaltsåsammenmedpolitimyndighetene,erdetså?»

«Nei,ikkeegentlig.»

«Vel,hvaerhvaher,Ms.Tynes?Jobbetduheltpåegen håndmeddettebedragerietutenatpolitietvisstenoeom detellervarinnblandet?»

«Nei.»

«Greit.Kontaktetdupolitietogstatsadvokatkontoret angåendeminklientførkveldendensyttendejanuar?»

«Vikontaktetstatsadvokatkontoret,ja.»

«Praktfullt,tusentakk.Nå,dusaatdufikkprodusentenedinetilåjaktepåminklient,stemmerdet?»

«Detvarikkeslikhunordlaseg,»saPortnoi.«Hunsa ’følgeetter’.»

FlairsåpåPortnoisomomhanaldrihaddesettetså irriterendeinsektfør.«Greit–jaktepå,følgeetter,vikan diskutereforskjellenenannengang.Daklientenminstakk av,Ms.Tynes,hvordroduda?»

«Tilboligenhans.»

«Hvorfordet?»

«JegregnetmedatDanMercermuligensvilledukke oppderpåetellerannettidspunkt.»

«Såduventetpåhamder,vedboligenhans?»

«Ja.»

«Varduutenforboligenmensduventet?»

Wendykrympetseg.Nåvardekommetframtildet. Hunsåutoveransiktene,holdtEdGraysonfastmedblikket;sønnenhanspåniårvaretavDanMercerstidlige ofre.Hunkunnekjennevektenavblikkethansidethun sa:«Jegsådetvarlysder.»

«IhusettilDanMercer?»

«Ja.»

«Såmerkelig,»saFlair,ogstemmenhansvarfullavsarkasme.«Jegharaldri,ikkeenenestegang,hørtomnoen somlaretlysståpåmensdeikkeerhjemme.»

«Protest!»

DommerHowardsukket.«Mr.Hickory.»

FlairsåhardtpåWendy.«Såhvagjordedu,Ms.Tynes?»

«Jegbanketpådøren.»

«Åpnetklientenmin?»

«Nei.»

«Vardetnoensomåpnetidetheletatt?»

«Nei.»

«Oghvagjordeduvidere,Ms.Tynes?»

Wendyprøvdeåholdesegmegetroligdahunsadet neste.«Jegtroddejegkanskjehaddesettenbevegelsei vinduet.»

«Dutroddedukanskjehaddesettenbevegelse,»gjentokFlair.«Bevaremegvel,kunneduordleggedeglittmer uklart?»

«Protest!»

«Trekkerdettilbake.Såhvagjordeduda?»

«Jegprøvdedørklinken.Dørenvarulåst,såjegåpnet den.»

«Virkelig?Hvorforskulledugjøredet?»

«Jegvarbekymret.»

«Bekymretforhva?»

«Detharværtsakerderpedofilehargjortskadepåseg selvetteratdebleavslørt.»

«Sierdudet?Såduvarbekymretforatfellendinkunne forårsakeatminklientbegikkselvmord?»

«Noesånt,ja.»

Flairlahåndenmotbrystet.«Jegerrørt.»

«Dommer!»roptePortnoi.

Flairviftethambortigjen.«Såduvillereddeminklient?»

«Hvisdetvartilfelle,ja,daønsketjegåstanseham.»

«Undersendinghardubruktordsom’pervers’,’gærning’,’ond’,’uhyrlig’og’avskum’foråbeskrivedemdu lurerifellen,stemmerdet?»

«Ja.»

«Oglikevelsierduidagatduvarvilligtilåbrytedeg innihusethans–faktiskbryteloven–foråreddemin klientsliv?»

«Jegantaratdukansidetslik.»

Stemmenhansikkebaredryppetavsarkasme,menvirketsomomdenhaddeliggetmarinertidenifleredager: «Såedelt.»

«Protest!»

«Jegvarikkeedel,»saWendy.«Jegønskeratdissemenneneskalblistiltforrettenforatfamilieneskalkunne leggesakenbakseg.Selvmorderenlettvintutvei.»

«Jegskjønner.Såhvaskjeddedadubrøtdeginnihusettilminklient?»

«Protest,»saPortnoi.«Ms.Tynessaatdørenvar ulåst–»

«Javel,gikkinni,brøtseginni,hvasomhelstsom tilfredsstillerherrenderborte,»saFlairmedknyttnevene påhoftene.«Baresluttmedåavbrytemeg.Hvaskjedde, Ms.Tynes,etteratdu gikkinni»–igjenlahanoverdrevenvektpåordene–«minklientshus?»

«Ingenting.»

«Minklientprøvdeikkeåskadesegselv?»

«Nei.»

«Hvagjordehan?»

«Hanvarikkeder.»

«Vardetnoenhjemmeidetheletatt?»

«Nei.»

«Ogden’bevegelsen’dukanskjeså?»

«Jegvetikke.»

Flairnikketogslentretbort.«Duharbekreftetatdu kjørtetilminklientshusnestenmeddetsammehanløp utmedprodusentenedineetterseg.Troddeduvirkeligat hanvillefåtidtilådrahjemogordnemedetselvmord?»

«Hanvillekjennetildenraskesteveien,oghanhadde etforsprang.Ja,jegtroddehanvillefåtidtildet.»

«Jegskjønner.Mendutokfeil,ikkesant?»

«Angåendehva?»

«Minklientdroikkeretthjem,gjordehanvel?»

«Hangjordeikkedet,detstemmer.»

«MendugikkinniMr.Mercershus–førhanellerpolitietankom,stemmerdet?»

«Bareetkortøyeblikk.»

«Hvorlengeeretkortøyeblikk?»

«Deterjegikkesikkerpå.»

«Vel,dumåtteundersøkehvertrom,ikkesant?Forå forsikredegomathanikkedingletfraenbjelkeetterbelteremmensin,riktig?»

«Jegundersøktebaredetrommetsomdetvarlysi.Kjøkkenet.»

«Sombetyddeatduidetminstemåttegåtversigjennomstuen.Simeg,Ms.Tynes,hvagjordeduetteratdu oppdagetatminklientikkevarhjemme?»

«Jeggikkutenforogventet.»

«Ventetpåhva?»

«Påatpolitietskullekomme.»

«Komde?»

«Ja.»

«Ogdehaddemedsegenransakelsesordretilminklientshus,korrekt?»

«Ja.»

«Ogselvomjegskjønneratduhaddeedlehensikter medåbrytedeginniminklientshus,vardetikkeenaldri sålitendelavdegsomvarbekymretoverhvordandenne fellendinvilleståseg?»

«Nei.»

«Ettershowetdensyttendejanuarhardugjortomfattendeundersøkelserangåendeminklientsfortid.Annet enndetsomblefunnetavpolitiethjemmehoshamden kvelden,hardufunnetflerehåndfastebevispåulovligaktivitet?»

«Ikkeennå.»

«Dettarjegsometnei,»saFlair.«Ikorthet,bortsett fradetbevismaterialetsomblefunnetunderpolitiransakingen,harduingentingsomknytterminklienttilnoe ulovlig,erikkedetkorrekt?»

«Handukketoppidethusetdenkvelden.»

«Bakholdshusetderdetikkeboddenoenmindreårig jente.Såegentlig,Ms.Tynes,saken–ogditt,hm,rykte

–handlerisinhelhetommaterialetsomblefunnetimin klientshus.Utendetharduingenting.Kortsagt,duhadde bådemidleneogenpresserendegrunnforåplantedebevisene,haddeduikke?»

DasprattLeePortnoiopp.«Dommer,detteerlatterlig. Detteargumenteterdetjuryensomskaltastillingtil.»

«Ms.Tynesinnrømmeråhagåttinnihusetulovliguten ransakingsordre,»saFlair.

«Greit,»saPortnoi,«såanmeldhenneforforbrytelsen innbrudd,hvisdutrordukanbevisedet.OghvisMr. Hickoryønskeråframsetteabsurdeteorieromalbinononnerellerplantetmateriale,harhanogsåretttildet–underrettssaken.Overforenjuryienrettssal.Ogsåkanjeg leggeframfaktasomviserhvorabsurdeteorienehanser. Deterderforviharrettssalerogrettssaker.Ms.Tyneser enalminneligborger–ogalminneligeborgerestillesikke overfordesammekravenesomrettenshåndhevere.Du kanikkeavvisedatamaskinenogbildene,dommer.Deble funnetunderenlovligransakingmedsignertordre.Noen avdekvalmendefotografienelågjemtigarasjenogbak enbokhylle–ogdetvaringenmulighetforatMs.Tynes kunnehaplantetdisseiløpetavdekorteøyeblikkene, ellertilogmedminuttene,hunkanhaoppholdtsegiboligen.»

Flairristetpåhodet.«WendyTynesbrøtseginnihusetav–ibestefall–lettgjennomskueligegrunner.Ettent lys?Bevegelse?Værsåsnill.Hunhaddeogsåetsterktmotivforåplantebevis,oghunhaddemidlene–samtathun haddekjennskaptilatDanMercershussnartvillebliransaket.Deterverreennfruktenefraetgiftigtre.Ethvert bevissomblefunnetihuset,måunderkjennes.»

«WendyTyneserenalminneligborger.»

«Detgirhenneikkecarteblancheher.Hunkunnemed letthethaplantetdenbærbaredatamaskinenogfotografiene.»

«Someretargumentdukanleggeframforjuryen.»

«Ærededommer,materialetsomblefunnet,erhåpløst

forhåndsdømmende.EtterMs.Tynes’egetutsagnerhun tydeligvisnoemerennenalminneligborgerher.Jegspurte hennefleregangeromhennesforholdtilStatsadvokatens kontor.Hunharinnrømmetathunvaragentfordem.»

DableLeePortnoirødiansiktet.«Deterlatterlig,dommer.Blirenhverreportersomjobbermedenkriminalsak, heretteråbetraktesomenrepresentantforloven?»

«EtterhennesegetutsagnjobbetWendyTynessammen med,oginærtilknytningtil,dittkontor,Mr.Portnoi.Jeg kanfåstenografentilåleseopphøytdendelenomathun haddeenbetjentpååstedetogathunvarikontaktmed statsadvokatkontoret.»

«Detbetyrikkeathunvaransattder.»

«Deterbareordbruk,ogdetvetMr.Portnoi.HanskontorvilleikkehattnoensakmotminklientutenWendy Tynes.Helederessak–alledeforbrytelseneminklient nåbliranklagetfor–stammerfraMs.Tynes’forsøkpå ålokkehamienfelle.Utenhennesengasjementvilledet overhodetikkehablittutstedtnoenransakingsordre.»

Portnoigikktversoverrommet.«Ærededommer,Ms. Tyneskaniutgangspunktethalagtframdennesakenfor vårtkontor,menihenholdtilenslikpåstandskulleethvertvitneellerenfornærmetsomleggerframensak,bli betraktetsomenagent–»

«Jegharhørtnok,»sadommerHoward.Hunslomed klubbenogreisteseg.«Derevilfåminavgjørelseimorgentidlig.»

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Harlan Coben Tilgi meg by Cappelen Damm AS - Issuu