Holdtett
Forfatterenskommentar
Teknologiensomerbeskrevetidenneboken,erifulloverensstemmelsemedvirkeligheten.Ikkebaredet,menall softwareogaltutstyrsomerbeskrevet,ertilgjengeligfor publikumgjennomsalg.Produktnavneneerblittforandret,menhvemkommertilålasegstanseavdet?
HarlanCoben
Holdtett
OversattavSisselBusk
HarlanCoben
Originalenstittel: HoldTight OversattavSisselBusk
©2008byHarlanCoben
PublishedbyarrangementwithLennartSaneAgencyAB
Allrightsreserved
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010
ISBN978-82-02-33351-5
1.utgave,1.opplag2010
Omslagsdesign:JanErikBirkelid Omslagsfoto:TolandedeKort/TrevillionImages Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Ikjærerindringomminebarnsfirebesteforeldre:
CarlogCorkyCoben
JackogNancyArmstrong Visavnerderealle.
MARIANNEkjæltemedsitttredjeglassmedCuervo tequilamenshunfunderteoversinegenuoppsliteligeevne tilåødeleggealtsomvaravdetgodeietellerssørgeligliv, damannenvedsidenavhenneropte:«Hørher,småjenter. Skapelsesberetningenogevolusjonsteorienlarsegfulltut kombinere.»
SpyttethanslandetpånakkentilMarianne.Hungjorde engrimaseogkastetetkjaptblikkpåmannen.Hanhadde enstor,busketebart,somtattrettutavenpornofilmfra syttiårene.Hansatttilhøyreforhenne.Blondinen,med sterktblekethårsomliknettørthøy,ogsomhanprøvdeå imponeremeddennestimulerendeertingen,satttilvenstre forhenne.Mariannevardetuheldigekjøttpåleggetsomlå inneklemtidenneelendigesandwichen.
Hunprøvdeåoversedem.Hunstirretnediglassetsom omdetvarendiamanthuntokmålavtilenforlovelsesring.Mariannehåpetatdetvillefåbartemannenoghøysåtedamatilåforsvinne.Detgjordedetikke.
«Duersprø,»saHøysåta.
«Lamegfåsnakkeferdig.»
«Javel,jegskalhørepådeg.Menjegtrorduer sprø.»
Mariannesa:«Vilenavderebyttekrakkmedmeg,så derekanfåsittevedsidenavhverandre?»
Bartemannenlaenhåndpåarmenhennes.«Bareheng med,lillefrøken,jegvilatduogsåskalhørepådette.»
Marianneskulletilåprotestere,mendetkunneseuttil
atdetvarenklereålavære.Hunsnuddesegmotdrinken sinigjen.
«Ok,»saBartemannen,«derekjennertilAdamogEva, ikkesant?»
«Klartdet,»saHøysåta.
«Trordupådenhistorien?»
«Denmedathanvardenførstemannenoghunden førstekvinnen?»
«Akkurat.»
«Nei,forpokker,gjørdu?»
«Ja,selvfølgelig.»Hanklappetbartensomomdenvar enlitengnagersommåtteberoliges.«Bibelenfortellerjo hvasomskjedde.FørstkomAdam,ogsåbleEvalagetav hansribbein.»
Mariannedrakk.Hundrakkavfleregrunner.Somoftest vardetforåfåkontakt.Hunhaddeværtpåaltformange stedersomdette,påutkikketterenmannogmedhåpomat detskulleblitilnoemer.Menikveldvarhunikkeinteressert inoenmann.Hundrakkforåblisløv,ogjammenvirket det.Dentåpeligepratenvaravslappende.Dempetsmerten.
Hunhadderotetdetskikkeligtil.
Somvanlig.
Helelivethenneshaddeværtenspurtbortfraaltsom varsømmeligogriktig,påjaktetterdennesteuoppnåelige partneren,enevigtilstandavkjedsomhetpunktertavpatetiskeoppturer.Hunhaddeødelagtnoegodt,ognå,da hunprøvdeåvinnedettilbakeigjen,vel,dahaddehun jammenødelagtdetogså.
Tidligerehaddehunsåretdemsomstohennenærmest. Desomhunvarmestgladi,tilhørtehenneseksklusive klubbavmenneskersomhunpåførteemosjonelleskader. Mennå,takketværedennesisteblandingenavidiotiog egoisme,kunnehunføyetilheltfremmedemenneskerpå listenoverofreforMariannesMassakre.
Avenellerannengrunnvirketdetverreåsåreenfremmed.Forallesårerdemdeergladi,ikkesant?Mendet erskjebnesvangertåsåreenuskyldig.
Mariannehaddeødelagtetliv.Kanskjeflereennett. Forhvada?
Foråbeskyttebarnetsitt.Detvardethunhaddetrodd. Toskehode.
«Ok,»saBartemannen,«AdambefruktetEva,ellerhvordannåterminologienvar.»
«Mannssjåvinistisksprøyt,»saHøysåta. «MenGudsord.»
«Somermotbevistavvitenskapen.»
«Ventnålitt,smukka,lamegsnakkeferdig.»Hanløftetdenhøyrehånden.«ViharAdam»–såløftethanden venstre–«ogviharEva.OgviharEdenshage,riktig?»
«Riktig.»
«AdamogEvafårtosønner,KainogAbel.OgsådreperAbelKain.»
«KaindreperAbel,»rettetHøysåta.
«Erdusikkerpådet?»Hanrynketpannenogtenkte seglittom.Såtrakkhanpåskuldrene.«Sammadet.Enav demdør.»
«Abeldør.Kaindreperham.»
«Sikker?»
Høysåtanikket.
«Ok,dasitterviigjenmedKain.Såkommerspørsmålet:HvemfikkKainbarnmed?Jegmener,denenestetilgjengeligekvinnenerEva,oghuneralleredeoppeiårene. Såhvordanklartemenneskehetenåformeresegvidere?»
Bartemannentidde,somomhanventetpåapplausen.
Mariannehimletmedøynene.
«Skjønnerdudilemmaet?»
«KanskjeEvahaddeetbarntil.Enjente.»
«Oghanhaddesexmedsøsterensin?»spurteBartemannen.
«Klartdet.Dengangenhaddeallesegmedalle,ikke sant?Jegmener,AdamogEvavardeførste.Detvarnødt tilåblilittincestibegynnelsen.»
«Nei,»saBartemannen.
«Nei?»
«Bibelenforbyrincest.Svaretliggerivitenskapen.Deter detjegmener.Vitenskapogreligionkanvirkeligeksistere sideomside.DethelehandleromDarwinsevolusjonsteori.»
Høysåtavirketoppriktiginteressertnå.«Hvordandet?»
«Tenkdegom.Ihenholdtilalledissedarwinistene,hva nedstammervifra?»
«Primater.»
«Akkurat.Aper.MenihvertfallerKainkastetut,og hanvandreromkringpådennevidunderligeklodenhelt alene.Hengerdumed?»
BartemannenprikketMarianneiarmenforåforsikre segomathunfulgtemed.Hunsnuddeseglangsomtmot ham.Fjerndenpornobarten,såkanskjeduharnoeder.
Mariannetrakkpåskuldrene.«Hengermed.»
«Flott.»Hansmilteoghevetetøyebryn.«OgKaineret mannfolk,stemmer?»
Høysåtavillepåbanenigjen.«Stemmer.»
«Mednormalemannligebehov,stemmer?»
«Stemmer.»
«Såhanvandreromkring.Oghankjennerdriftene.Den naturligetrangen.Ogendagmenshangårgjennomskogen»–endaetsmil,endaenklappingavbarten–«kommerKainoverentiltrekkendeape.Ellergorilla.Ellerorangutang.»
Mariannestirretpåham.«Dutuller,ikkesant?»
«Nei.Tenkdegom.Kainfårøyepånoenfraapefamilien.Deterdesomernærmestmenneskene,ikkesant?Han gårløspåenavhunnene,ogde–vel,duskjønnerhvajeg mener.»Hanklappethendenestillesammenitilfellehun ikkeskjøntedet.«Ogsåblirapengravid.»
Høysåtasa:«Såufyselig.»
Mariannesnuddesegmotdrinkensinigjen,menmannenprikkethenneiarmenengangtil.
«Duskjønnervelhvorsannsynligdeter?Apenfåren unge.Halvtape,halvtmenneske.Denliknermyepåapene, mengradvis,overtid,kommerdedominerendemenneske-
egenskapeneiforgrunnen.Skjønner?Voilà!Evolusjonog skapelsesberetninggårihverandre.»
Hansmiltesomomhanventetpåengullstjerne.
«Lamegforstådetteriktig,»saMarianne.«Guderimot incest,menhantillaterbestialitet?»
Bartemannengahenneetnedlatendeså-så-klapppåskulderen.
«Detjeggjørher,eråforsøkeåforklareatalledesmartingenemeduniversitetsgradirealfagsomtroratreligion ikkeharnoenforbindelsemedvitenskap,manglerfantasi. Deterdetsomerproblemet.Vitenskapsmennserbarei mikroskopenesine.Religionsfolkserbareordenepåpapiret.Ingenavdemserskogenforbaretrær.»
«Denskogen,»saMarianne,«skulledettilfeldigvisvære skogenmeddentiltrekkendeapen?»
Daforandretstemningenseg.Ellerkanskjedetvarnoe Marianneinnbilteseg.Bartemannensluttetåprate.Han stirretlengepåhenne.Marianneliktesegikke.Detvarnoe annetder.Noesomikkestemte.
Øynenehansvaravsvartglass,utenlys,somomnoen tilfeldigvishaddestappetdeminnder,somomdevarhelt livløse.Hanblunketogflyttetsegnærmere. Studertehenne.
«Jøss,søta.Hardugrått?»
Mariannesnuddesegmotkvinnenmedhøymanken.Hun stirretogså.
«Jegmener,duerjorødiøynene,»fortsattehan.«Jeg menerikkeåværenærgående,menhardudetbra?»
«Heltfint,»saMarianne.Huntroddestemmenhennes muligensvarlittsløret.«Jegønskerbareåfådrikkeifred.»
«Jegforstår.»Hanløftethendene.«Menteikkeåforstyrredeg.»
Marianneholdtblikketpådrinken.Hunventetpåbevegelseideytresynsfeltene.Ingentingskjedde.Mannenmed bartenstofortsattder.
Huntokendypslurktil.Bartenderenvasketetkruspå enmåtesomvisteathanhaddegjortdetteimegetlangtid.
Hunventetnestenathanskullespytteidet,somenlevningfraengammelwesternfilm.Belysningenvardempet. Bakbarenvardetvanligespeiletavsvaktfargetglassder enkunnesedeandrebargjesteneietrøykfyltogdermed flatterendelys.
MariannekikketpåBartemannenispeilet.
Hangloddepåhenne.Hunblelåstfastavdelivløseøyneneispeilet,uteavstandtilårøreseg.
Blikketgikkgradvisoverietsmil,ogMariannekjente frysningernedovernakken.Hunsåathansnuddesegog gikk,ogdahangjordedet,sukkethunavlettelse.
Hunristetpåhodet.Kainsomfårbarnmedenape,du lissom.
Huntoketterdrinken.Glassetristet.Denidiotisketeorienhaddeværtendeiligatspredelse,mentankenehennes klarteikkeåholdesegbortefraaltdetvondesærliglenge omgangen.
Huntenktepådethunhaddegjort.Haddehunvirkeligsyntesatdetvarsålurtdengangen?Haddehunvirkeligtenktigjennomdet–hvadetvillekostehenne,hvilke konsekvenserdetvillefåforandre,hvilkelivsomvillebli forandretforalltid?
Antakeligikke.
Dethaddeskjeddskadeligeting.Opplevelseavurettferdighet.Ogavblindtraseri.Hunhaddehattetbrennende, primitivtønskeomhevn.Ogikkenoeavdennebibelske (ellerforpokker,utviklingsteoretiske)«øyeforøye»-filosofien…hvilkenbetegnelsevardetdepleideåbrukepå dethunhaddegjort?
Massivgjengjeldelse.
Hungnedsegiøynene.Detbegynteårumleimagen hennes.Stress,antokhun.Hunåpnetøyneneigjen.Baren virketmørkerenå.Hodethennesbegynteåsvirre.
Altfortidligfordet.
Hvormyehaddehundrukket?
Hungreptakibardisken,slikdugjørpåkveldersom dettenårduleggerdegetteratduhardrukketformye,og
sengenbegynneråseile,ogduklamrerdegfastfordisentrifugalkraftenkommertilåslyngedegutgjennomnærmeste vindu.
Uroenimagenbleverre.Øynenesperretsegopp.En lynsmerteflerretgjennomunderlivet.Hunåpnetmunnen, menskriketkomikke.Blindsmerteholdtdettilbake.Mariannekrøketsegsammen.
«Erdetbrameddeg?»
StemmentilHøysåta.Hunvarsværtlangtborte.Smertenvarfryktelig.Denverstehunhaddekjentsiden,vel,sidenhungjennomgikkenfødsel.Barnefødsel–Gudslille prøve. Ogtenkdeg–denvesleskapningenskalduliksom elskeogbrydegmeromenndubryrdegomdegselv?
Nårdenførstkommerut,vildenforårsakefysiskesmertersomduikkeengangkanklareåforestilledeg.
Finmåteåbegynneetpersonligforholdpå,ikkesant?
LurerpåhvaBartemannenvillefåutavdet.
Barberblader–detvarslikdetkjentes–klorteiinnvollenehennessomomdekjempetforåkommeut.Allrasjonelltankegangforsvant.Smertenfyltehenne.Hunglemte tilogmeddethunhaddegjort,skadenhunhaddeforvoldt, ikkebarenå,idag,menoppgjennomhelelivet.Foreldrenehenneshaddevisnetogvarblitteldetpågrunnav hennesgalskaperitenårene.Hennesførstemannvarblitt ødelagtavhenneskonstanteutroskap,hennesandremann avmåtenhunbehandlethampå,ogsåvardetbarnethennes,defåpersonenesomhaddeværthennesvennerimer ennnoenfåuker,mennenehunhaddebruktførdebrukte henne…
Mennene.Kanskjedetogsåhandletomgjengjeldelse. Gjørdemvondtførdegjørvondtmotdeg.
Hunvarsikkerpåathunkomtilåkasteopp. «Toalettet,»klartehunåsi.
«Skjønner.»
Høysåtaigjen.
Mariannekjenteathunfaltavkrakken.Sterkehender greptakunderarmhulenehennesogholdthenneoppreist.
Enellerannen–Høysåta–førtehennemotbakrommet. Hunsnubletmottoalettet.Halsenkjentesusannsynligtørr. Smertenimagengjordedetumuligåstårett.
Desterkehendeneholdthennefast.Mariannefestetblikketpågulvet.Mørkt.Hunsåbaresineegnesubbendeføtter,deklarteknaptåløftesegfragulvet.Hunprøvdeå kikkeopp,sådørentiltoalettetlikeforanseg,lurtepåom hunnoengangvillekommefram.Hungjordedet.
Ogfortsattevidere.
Høysåtaholdthennefortsattunderarmene.Hunstyrte Marianneforbidørentiltoalettet.Marianneprøvdeåsette påbremsene.Hjernenhennesvilleikkelystre.Hunprøvde årope,sitilredningsdamaatdehaddegåttforbidøren, menmunnenvillehellerikkefungere.
«Utdenneveien,»hvisketkvinnen.«Detblirbedre.»
Bedre?
Hunkjentehvordankroppenbleskjøvetmotmetallstangenpåennødutgangsdør.Dørengaetter.
Bakdøren.Fornuftig,tenkteMarianne.Såslapphunå grisetiltoalettet.Bedreågjøredetientrangbakgate.Og fålittfriskluft.Kanskjefriskluftvillehjelpe.Friskluft kunnefåhennetilåfølesegbedre.
Dørengikkheltopp,traffytterveggenmedetsmell.Mariannesnubletut.Luftengjordefaktiskgodt.Ikkestorartet.Smertenvarderfortsatt.Mendetvardeiligåkjenne kjøligluftmotansiktet.
Detvardahunsåkassebilen.
Bilenvarhvitmedsotfargedevinduer.Bakdørenevar slåttoppsomenkjeftsomvilleslukehennehel.Ogrett veddissedørenestohansomtoktakiMarianneogdyttet henneinnibilen,mannenmeddenbusketebarten.
Marianneprøvdeågjøremotstand,mendetnyttetikke. Bartemannenslengtehenneinnsomomhunvarensekk medtorv.Hunlandetpågulvetikassebilenmedetdump. Hankrabbetinn,lukketdørenebaksegogstiltesegover henne.Mariannekrøketsegsammenifosterstilling.Magenverketfortsatt,menfryktenfikkovertaketnå.
Mannenplukketavsegbartenogsmiltetilhenne.Bilen begynteåkjøre.DetmåtteværeHøysåtasomkjørte.
«Hei,Marianne,»sahan.
Hunklarteikkeårøreseg,klarteikkeåpuste.Hansatte segvedsidenavhenne,trakknevenbakoverogslohenne hardtimagen.
Somomsmertenikkehaddeværtillenoktidligere,gikk denoverienannendimensjonnå.
«Hvorertapen?»spurtehan.
Ogsåbegyntehanågjørehennevondtforalvor.
«Erderesikkerpåatderevilgjøredette?»
Detfinnessituasjonerderviføleratvihopperutfra etstup.DetersomenavdisseLooneyTunes-tegnefilmene derWileE.Coyoteløperalthanorkerogfortsetteråløpe etterathanharhoppetutfrastupet,stanser,sernedogvet athankommertilåstyrteogatdetikkeernoehankan gjøreforåhindredet.
Mennoenganger,kanskjesomoftest,erdetikkesåtydelig.Determørkt,ogduerlikevedkantenavstupet,men dubevegerdeglangsomt,usikkerpåihvilkenretningdu faktiskgår.Skrittenedineernølende,mendugårfortsatt videreistummendemørke.Duskjønnerikkehvornærdu erstupet,hvorlettdenbløtejordenkangietter,athvis duglirbarelitegrann,kanduplutseligstyrtenedimørket.
DetvarnåMikeskjønteathanogTiavarpådetstupet–dadenneinstallatøren,denneungejyplingen,med etrottereiravethåroglangeskitneneglerogtungttatovertearmerutenmuskler,kikketbortpådemogstiltedet forbannedespørsmåletmedenstemmesomvaraltforillevarslendeforenfyrpådenalderen.
Erderesikkerpåatderevilgjøredette…?
Ingenavdemhørtetilidetterommet.Joda,Mikeog TiaBaye(uttalt bai)befantsegisittegethjem,etnivådelt McMansion-husienavLivingstonsforsteder,mendettesoverommetvarblittfiendelandfordem,adgangstrengtforbudt.Mikeregistrerteatdetinneholdtoverraskendemange
levningerfrafortiden.Hockeypremienevarikkelagtbort, menmensdetidligerehaddedominerthelerommet,hadde denåenmerusynligtilværelseinnerstpåhyllen.Plakater avJaromirJagrogdenallersenesteRanger-helten,Chris Drury,hangfortsattoppe,mendevarblittfalmetavsolen,ellerkanskjedethellervaravmangelpåoppmerksomhet.
Mikelotsegfangeavminnene.Hanhuskethvordan Adam,sønnenhans,haddepleidålese Goosebumps og MikeLupicasbokomidrettsguttersomovervantumulige hindringer.Hanpleideålesesportssidenslikenskriftlærd leserTalmud,særlighockeyresultatene.Hanskrevtilyndlingsspillernesineforåfåautografer,oghengtedisseopp medheftmasse.NårdedrotilMadisonSquareGarden, pleideAdamåinsisterepåatdeskulleventevedspillerutgangenpå32.StreetvedEightAvenueslikatdekunnefå autograferpåpuckenesine.
Altdetvarbortenå,omikkefradetterommet,såfra sønnensliv.
Adamhaddevokstfraslikesakernå.Detvarnormalt. Hanvarikkenoebarnlenger,knaptnokenunggutt,egentlig,menhanbevegetsegaltforfortinnivoksenlivet.Men soverommethansfulgtebaremotvilligetter.Mikelurtepå omdetvarenslagsbindingtilfortidenforsønnen,om Adamfortsattfanttrøstibarndommen.Kanskjeendelav Adamfortsattlengtettilbaketildentidendahanønsket åblilege,akkuratsompappa,dengangenMikevarsønnenshelt.
Mendetvarønsketenkning.
Jyplinginstallatøren–Mikekunneikkehuskenavnet hans,Brett,ellernoe–gjentokspørsmålet:«Erderesikker pådette?»
Tiastomedarmeneikors.Ansiktetvarhardt–ikke noenettergivenhetder.Hunsåeldreut,syntesMike,men ikkemindrevakker.Detvaringentvilistemmenhennes, bareenanelseoppgitthet.
«Heltsikker.»
Mikesaikkenoe.
Sønnenssoveromvartemmeligmørkt,baredengamle skrivebordslampenstopå.Debruktehviskestemme,selv omdehverkenkunneblisettellerhørtavnoen.Jill,den elleveårgamledatterenderes,varpåskolen.Adam,sekstenåringen,deltokpåskolensovernattingstur.Hanhadde ikkehattlysttilådra,selvsagt–såntvaraltfor«tamt»for hamnå–menskolengjordeturenobligatorisk,ogselvde slappesteavdeslappevennenehanskomtilåværeder, slikatdekunnebeklagesegovertamhetenikor.
«Dereforstårhvordandettevirker,ikkesant?»
TianikketsamtidigmedatMikeristetpåhodet.
«Dennesoftwarenkommertilåregistrerehverteneste tastetrykksomsønnenderesgjør,»saBrett.«Hverdagblir deninformasjonensamlet,ogene-postblirsendttildere. Denkommertilåvisederealt–hvertenestenettstedsom blirbesøkt,hvere-postsomblirsendtellermottatt,hver beskjed.HvisAdamlagerenPowerPointelleretWorddokument,fårderesedetogså.Alt.Derekanseham’levende’også,hvisderevil,barevedåklikkepådenneher.»
HanpektepåetliteikonmedordeneLIVESPY!skrevet medrødt.Mikesblikkvandretrundtirommet.Hockeypremienegjordenarravham.Mikevaroverrasketoverat Adamikkehadderyddetdembort.Mikehaddespiltpå hockeylagettilDartmouthcollege.Hanbleplukketuttil NewYorkRangersogspiltepåHartford-lagetderesiett år,spiltetilogmeditoNHL-kamper.Dennekjærligheten tilhockeyhaddehanoverførttilAdam.Adambegynteå gåpåskøyterdahanvartreårgammel.Hanblemålvakt påjuniorlaget.Derustnemålstengenestofortsattutenforioppkjørselen;nettetvarfilleteavværogvind.Mike haddetilbraktmangehyggeligetimermedåsendepucken tilsønnen.Adamhaddeværtfantastisk–heltopplagten potensiellcollegespiller–menforethalvtårsidensluttet han.
Baresånnutenvidere.Adamhaddelagtnedhockeykølle ogputerogmaskeogsagtathanvarferdigmeddet.
Vardetderdetbegynte?
Vardetdetførstetegnetpånedturen,påtilbaketrekningen?Mikehaddeprøvdåhevesegoversønnensbeslutning,prøvdikkeåværesomdisseoverivrigeforeldrene sombetraktetfysiskeferdighetersometmålpåsuksessher ilivet,mensannhetenvaratdethaddegåtthardtinnpå ham.
MendethaddeværtendaverreforTia. «Vimisterham,»sahun.
Mikevarikkesåsikkerpådet.Adamhaddeværtigjennomenenormtragedie–envennsselvmord–ogjo,han strevdemedenslagsungdomsangst.Hanvarnedforog stille.Hantilbrakteallsintidpårommetsitt,fordetmeste meddenneforbannededatamaskinen,spiltefantasyspill ellersendtemeldingerellerhvadetnåvar.Mendrevikke deflestetenåringermedslikt?Hansnakketnestenikke medforeldrene,svartesjelden,ognårhangjordedet,var detbaremedgrynt.Menvardetsåunormalt?
Detvarhennesidé,dettemedovervåkingen.TiavaradvokatforkriminalsakerhosBurtonogCrimsteinpåManhattan.Enavsakenehunhaddejobbetmed,handletom hvitvaskingavpengerogenmannsomhetPaleHaley. HaleybletattavFBIdadehaddespionertpåInternettkorrespondansenhans.
Brett,installatøren,varteknikerpåjobbenhosTia.Mike stirretpådeskitneneglenehans.NeglenerørtevedtastaturettilAdam.DetvardetMiketenktepå.Dennefyren meddeavskyeligeneglenevarirommettilsønnenderes, oghangjordenoemeddengjenstandensomAdamsatte allerstørstprispå.
«Ferdigometøyeblikk,»saBrett.
MikehaddeværtinnepånettstedetforE-SpyRightog settintroensomstoskrevetmedstore,fetebokstaver:
BLIRBARNETDITTANTASTETAVBARNEMISHANDLERE?
STJELERARBEIDSTAKERNEDINEFRADEG?
ogderetter,iendastørreogfeterebokstaver,komargumentetsomTiafaltfor:
DUHARRETTTILÅFÅVITEOMDET!
Nettstedethaddeenlistemedanbefalinger:
«Produktetderesreddetdatterenminfraforeldresverste mareritt–enseksualforbryterpårov!Tusentakk,E-SpyRight!»
Bob–Denver,CO
«Jegoppdagetatminmestbetroddemedarbeiderstjalfra kontoretvårt.Jegvilleikkehaklartdetutensoftwarefra dere!»
Kevin–Boston,MA
Mikehaddeprotestert.
«Hanersønnenvår,»haddeTiasagt.
«Jegvetdet.Trorduikkejegvetdet?»
«Erduikkebekymret?»
«Selvfølgeligerjegbekymret.Men.»
«Menhvada?Vierforeldrenehans.»Også,somom hunlesteannonsenomigjen,sahun:«Viharretttilåfå viteomdet.»
«Viharretttilåinvadereprivatlivethans?»
«Foråbeskytteham?Ja.Hanersønnenvår.»
Mikeristetpåhodet.
«Viharikkebarerett,»saTiaogkometskrittnærmere. «Viharansvaretforham.»
«Vissteforeldrenedineomaltdugjorde?»
«Nei.»
«Hvamedaltdutenkte?Hversamtaleduhaddemed vennenedine?»
«Nei.»
«Deterdetvisnakkeromher.»
«TenkpåforeldrenetilSpencerHill,»varsvarethennes.
Detbraktehamtiltaushet.Desåpåhverandre.
Hunsa:«Hvisdekunnehagjortdetomigjen,hvisBetsy ogRonhaddefåttSpencertilbake–»
«Dukanikkegjøredet,Tia.»
«Jo,hørpåmeg.Hvisdehaddekunnetgjøredetom igjen,hvisSpencervarilive,trorduikkedehaddeønsket atdehaddeholdtbedreøyemedham?»
SpencerHill,enklassekameratavAdam,haddebegått selvmordforfiremånedersiden.Dethaddeværtforferdelig,selvfølgelig,dethadderammetAdamogklassekameratenehanshardt.MikeminnetTiapådettenå.
«TrorduikkedetkanforklareoppførselentilAdam?»
«Spencersselvmord?»
«Selvfølgelig.»
«Tilenvissgrad,jo.Menduvetathanalleredevari ferdmedåforandreseg.Detsattebarefartisakene.»
«Såhvisvigirhamlittmertidogrom…»
«Nei,»saTia,ogstemmenhennesskaravenhverdiskusjon.«Dentragediengjørdetmuligenslettereåforstå Adamsoppførsel–mendengjørdenikkemindrefarlig. Snareretvertimot.»
Miketenkteoverdet.«Viburdesidettilham,»sahan. «Hva?»
«FortelleAdamatviovervåkernettbesøkenehans.»
Hunskarengrimase.«Hvaervitsenveddet?»
«Såhanvetathanblirovervåket.»
«Detteerikkesomåsetteensnuttilåskyggedegslik atduikkekjørerforfort.»
«Jo,deterakkuratsånn.»
«Hankommerbaretilåfortsettemeddethandriverpå med,hjemmehosenvennellerbrukeenInternett-kaféeller noesånt.»
«Oghvaså?Duernødttilålahamfåvitedet.Adam leggerinnsineprivatetankerpådendatamaskinen.»
Tiagikketskrittnærmereoglaenhåndpåbrystet hans.Selvnå,selvettersåmangeår,haddeberøringenhennesfortsattenvirkningpåham.«Hanerivanskeligheter,
Mike,»sahun.«Skjønnerduikkedet?Dinsønnerivanskeligheter.Determulighandrikkerellergårpåstoffeller hvasomhelst.Sluttmedåbegravehodetisanden.»
«Jegbegraverikkenoesomhelstnoested.»
Stemmenhennesvarnærmestbønnfallende.«Duønsker åkommeenklestmuligutavdet.Hvahåperdupå,at Adambareskalvoksedetavseg?»
«Jegsierikkedet.Mentenkdegom.Detteernyteknologi.Hanleggerinnsinehemmeligetankerogfølelser idennemaskinen.Villeduhaønsketatforeldrenedine visstealtomdeg?»
«Verdenerannerledesnå,»saTia.
«Erdusåsikkerpådet?»
«Hvilkenskadekandetgjøre?Vierforeldrenehans.Vi ønskerbarehansbeste.»
Mikeristetpåhodetigjen.«Duønskerikkeåkjennetil enpersonsinnerstetanker,»sahan.«Noeburdefålovtil åværeheltprivat.»
Huntrakkhåndenvekkfraham.«Dumenersomen hemmelighet?»
«Ja.»
«Menerduåsiatfolkskalhalovtilåhasinehemmeligheter?»
«Selvfølgeligskaldehalovtildet.»
Dasåhunpåhampåenunderligmåte,oghanliktedet ikkenoesærlig.
«Harduhemmeligheter?»spurtehun.
«Detvarikkedetjegmente.»
«Harduhemmeligheterformeg?»spurteTiaigjen.
«Nei.Menjegvilikkeatduskalkjennetilallemine tankerheller.»
«Ogjegvilikkeatduskalkjennetilmine.»
Beggestanset,pådenstreken,førhuntoketskrittbakover.
«Menhvisjegharvalgetmellomåbeskyttesønnenmin ellerlahamhaprivatlivetsittifred,»saTia,«velgerjegå beskytteham.»
Dennediskusjonen–Mikeønsketikkeåklassifiseredet somenkrangel–pågikkienmåned.Mikeprøvdeålokke sønnentilbaketildem.HaninviterteAdammedpåhandletur,tiletspillesenter,tilogmedpåkonserter.Adamnektet.Hanvarhjemmefratilalledøgnetstider,gapokkeri påbudteklokkeslett.Hansluttetåkommenedforåspise middag.Karakterenehansdalte.Deklarteåfåhamtilågå tilenterapeuténgang.Terapeutentroddedetkunnevære etdepresjonsproblem.Hanforeslomedisiner,menhanville gjernesnakkemedAdamengangtilførst.Adamnektet bestemt.
Dadeinsistertepåathanskulletilbaketilterapeuten, stakkAdamavogvarborteitodøgn.Hanvilleikkesvare påmobiltelefonen.MikeogTiavarheltfraseg.Detviste segathanbarehaddeholdtsegskjulthjemmehosenvenn.
«Vieriferdmedåmisteham,»saTiaigjen.
OgMikesaingenting.
«Nårdetkommertilstykket,erviikkeannetennethjelpemannskapfordem,Mike.Vihardemenlitenstund,og såleverdesineegneliv.Jegønskerbareåholdehamilive ogvedgodhelsetilvigirslipppåham.Resteneropptil ham.»
Mikenikket.«Javel,da.»
«Sikker?»sahun.
«Nei.»
«Ikkejegheller.MenjegtenkerpåSpencerHill.» Hannikketigjen.
«Mike?»
Hansåpåhenne.Hunsendtehamdetskjevesmilet,det hanhaddesettforførstegangenkaldvinterdagpåDartmouth.Detsmilethaddeskruddseginnihjertethansog blittder.
«Jegelskerdeg,»sahun.
«Jegelskerdegogså.»
Ogmeddetbledeenigeomåspionerepåsitteldste barn.