HansOlavLahlum
Defemstegn
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-55554-2
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:AndersBergesen
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Tidagår,fortelerdei.Mendetervisomgår.Tidablir liggandeattho,oglathenneligge.»
OlavDuun,1932(iromanen Ettermæle)
Denneromanentilegnesdeutalligemenneskenefra ulikelandsomheltinnivårtidharfåttsine livpregetavopplevelsersomdeselvellernære familiemedlemmerhaddeunder2.verdenskrig.
Asker,onsdag31.desember2003
Jegvoksteoppoglevdemestepartenavmittvoksnelivi entidhvormennikkeskullegråte.Troligblejegpregetav det.Ganskesikkertvarjegogsåheltfrabarneåreneuvanlig alvorligogkontrollertavnatur.Etterminefireførsteleveår gråtjegihvertfallsjeldenibarneåreneognestenaldrii ungdomsårene.
Selvomnestenalledageneimittvoksnelivharværtpregetavsorgogsavn,kanjegetter1945barehuskeåhagrått treganger.Kanskjehardetskjeddflereganger,menjegtror ikkedet.Minhukommelsevarsærdelesgodiyngreår,og sålangtjegharkunnetkontrollere,fungererdenfortsatt megetgodt.Jegharoftetenktatdenfungererforgodt.
Detregangeneetterkrigenjegkanhuskeåhagrått,er alleknyttettilOleMartin.Førstegangvaronsdag2.mai 1990.Detvarlikeførjegavsluttetminyrkeskarrieresom ingeniør.Jegsattalenehjemmemedmiddagenetterenlang arbeidsdag,datelefonenringte.Detvarminellerssindige sønnJens,somopprømtfortalteatjegskulleblibestefar. Jeggaminegratulasjonertilhamoghanskone,oguttrykte minuforbeholdnegledeoverbarnet.Etteråhalagtpårøret begyntejegplutseligågråteuhemmetavglede,derjegsatt vedtelefonbordet.Jensvarmittenestebarn,ogjeghadde gittopphåpetomathanskullebringeslektenvidere.Våren 1990varJens44oghanskone42.Dehaddegjennomtolv årsekteskapsterktønsketsegetbarnutenålykkesmedå fådet.Atjegnålikevelskullefåseslektenettermeggåvi-
deremedennygenerasjon,varetundersominoentimer nestengjenopplivetdenkristnebarnetrojeghaddegittopp femtiårtidligere.
DenandregangenjeggråtforOleMartinvarsøndag9. desember1990,noentimeretteratjegtraffhamforførste gang.Hankompåallemåtersent,mengodt.Detsnødde dendagenhankomtilverden,menformegkomhansom verdensvakrestelillehøstbarn.Jegvarsågladsomjegaldri haddeværtimittvoksneliv,alleredeførjegfikkseham oghørehvilketnavnhanskullefå.Sidenblejegstående lengederpåsykehuset,foråstrykeforsiktigoverdetmyke ogvidunderligelillebabyhodet.Detkjentessomjegfløyut gjennomsykehusgangeneetterpå.Likevelklartejegåbeherskemeg.JeggråtminegledestårerforOleMartinden dagenhanblefødt,menogsådagråtjegbarealeneimitt hjem.
Pågrunnavminsønnesønnoghansutviklingilivet,ble mittlivmeningsfyltogsåetteratjeggikkavmedpensjon høsten1991.Detkomeniskaldjanuardagi1993,daJens ringteogfortalteomsinkreftdiagnose.Endatyngrebledet enmarsdagåretetter,fådageretterdenstorefolkefesten medOLpåLillehammer,dajegbesøkteJenspåsykehuset ogfikkhøreatutgangenvaruunngåelig.Menjeggråtverkendaellerihansbegravelsenoenukersenere.
Derimotgråtjegfortredjegangimittvoksnelivsøndag14.desember2003.Detvarfrabegynnelsenenlykkeligdag.OleMartinoghansmorkompåetavtaltsøndagsbesøk,somogsåskulleværevårfeiringavOleMartins 13-årsdag.Jeghaddeventetvedvinduetietkvarterforå fåsehamdahankom,ogvarblittbekymretforateteller annethaddeskjedddadetgikkfemminutteroveravtalttid. Jegkangodthuskelettelsendajegsåhansmorsbilkomme rundtsvingen–oggledendaOleMartinsprattutogvinket opptilmeg.
Somvanligvarpåbursdagsfeiringene,tokjegetnyttfargefotoavham.Detskullehengesoppsammenmedallede
andrepåhansveggistuen.DegamlebarnebildeneavJens pakketjegnedienskuffetterhansdød.Istedetlagetjeg daenbildeveggistuenforOleMartin.Detvarendelav mineanstrengelserforåtenkepåminlevendesønnesønni stedetforpåminavdødesønn.14.desember2003såvipå bildeneavOleMartin,oglosammenavhvorlitenogtroskyldighanhaddeværtisineførsteleveår.Nåvarhanfor alvoriferdmedåskyteiværet,ogvarmedsine1,70nestenlikehøysommeg.
OleMartinblejublendegladfordenførstepakkenmed fotballskoene,somlåklarpåbordetdahankom.Deretter blehanendagladerefordetobokgavene,somjegsenere hentetfremfrasittgjemmestedundersofaen.
JegkjentemegstadigmerigjeniOleMartin.Hanhadde detvisstsommegbådeibenaogihodet.Likesommegi mineyngreårvarhanseriøsogvitebegjærlig,mensamtidig alltidenmunterfremtidsoptimist.Visnakketoverlunsjen bådeomfotballagetogskolen.Jegforstoatdetgikkbra medbeggedeler,ogblealdrileiavåhørehamfortelleom tingsomingenandreiverdenkunnefåttmeginteresserti.
EtternyheteneklokkentrespiltedeLouReedssang«PerfectDay»iradioen.Jegvarganskelitebegeistretfordenne ReedførstegangminsønnkomhjemmedenavLP-platene hans.Men14.desember2003lotjegmegbegeistreavmelodien,dajegforførsteganghørtedensammenmedmin sønnesønn.JegfortalteOleMartinathansfarhaddelikt densangen,oglodaminsønnesønnspøkefulltbemerketat tittelenkunnepassepåvåregendag.
Etterensorgløsbiffmiddagkomdettiletubekvemtavbruddmidtidesserten.OleMartinspurteforførstegang omdetstorefemkantedebrennmerketpåbrystetmitt,som hanhaddemerketsegdavisolteossihagenendagisommer.Hanmastelittomhvordanjeghaddefåttdettemerket,ogomdethaddenoensammenhengmedatjegmangler høyrelillefinger.Heldigvislothansegdriveoverpåfotballenigjendahanforstoatjegikkevillesvareidag.Enen-
keltgangforsøkteOleMartinsegmedetspørsmålomsin farmor.Hanavfantsegheldigvismedmittsvaromathun haddeværtensterkoghjertensgodkvinnesomfikken vondskjebneienhardtid,ogathanburdeventenoenår tilmedåfåhøremeromdetogså.
OleMartinvarenomgjengeligogtålmodigungdom, somvissteågisegitideutenåprovoserevoksne.Hanslo segtilromedmittløfteomathanendagskullefåsvarpå allesinespørsmål.Detvarlikeveltydeligathansnysgjerrighetrundtfamiliehistorienblestadigsterkereogmerutålmodig.
OleMartinsmorogjegveksletetparblikkdendagen, ogtenktevelbeggeatdetkunneblivanskeligåavgjørenår hanvargammelnoktilåfåsvarpåsinespørsmål.Hvor myehansmorvissteomdet,haddejegforøvrigaldrispurt henneom.JeghaddealltidantattatJensmåttehafortalt hennenoe,menneppealthanvisste.Forøvrigkjentehan hellerikkehelehistorien.Pregetavsinvanskeligestartpå livet,forbleminsønnhelesittlivenstilleoglitepågående mann.Hanvisstehvordanmorendøde,menhusketbareet uklartomrissavhenne.Omhendelsenesomhadderammet hansforeldreforutforhansfødsel,visstehannesteningenting.Minsønnogjeghaddetidligavfunnetossmedatvi ikkevillesnakkemeromhansmoroghennestristeskjebne.
SpørsmåletomhvormyeOleMartinskullefåvite,og nårhanskullefåvitedet,plagetmegunderdenengelske fotballkampenvisådenettermiddagen14.desember2003. Menellersvardetvirkeligenperfektsøndag.Fotballkampenblestadigmerspennende.OleMartinlevdesegmeden 13-åringsherligegledeinnidagenvår–utenåuroesegmer forfamiliehemmeligheterifortiden.
Deskullekjørthjemklokkenseks,mendacupkampen stouavgjortvedfulltidvardetknaptpraktiskmuligå flytteOleMartin.HansådemonstrativtstivtpåTV-skjermen,holdtkrampaktigfastrundtarmenmin,ogfikkbli sittendederisofaentilkampenbleavgjortiekstraomgan-
gene.Morenvillegjerneavstedtiletavtaltmøtemeden venninne,menbådeOleMartinogjegvillegjerneathan skulleblilengstmulig.Deterfrykteligåtenkepåhvor annerledesaltkunneblitthvisbaredenfotballkampenikke haddeblittTV-sendt,hvisdenikkehaddegåtttilekstraomganger,ellerhvisOleMartinogjeghaddeaksepterthans morsønskeomådraførkampenvarferdig.
Somvanligblejegståendederivinduetogfølgedemmed øynene,mensdegikknedoppkjørselenogsattesegibilen. JegvarspentpåomOleMartinendagitrassigeungdomsår villesluttemedåsnusegogvinketilmegførhansatteseg innibilen.Detskjeddedefinitivtikkedennedagen:Den naknehåndenhansveivetgladoglengeopptilmeg,tross vinterkuldenrundtham.Somvanligblejegståendeivinduetogfølgebilenmedøynene,mensdentrilletutigaten ogmotsvingen.
Detvarmensjegstoderivinduetdenkveldenogsmilte formegselv,atjegplutseligblelammetavmittlivsmest skremmendesyn.Detvarnoesåvanligsomenvarebil.Men dennekomialtforstorfartrundtsvingen,påis–ogpå frontalkollisjonskursmedbilentilminsvigerdatter.
MaktesløsognærmestparalysertsåjegatbilenOleMartinsatti,bråbremsetogsvingtemotgrøfta,menikkerakk åkommesegavveienførvarebilensmaltinniden.
Smelletlødgjennomdetåpnevinduetsomenkanonavfyrtlikeinniørenemine.Endaverrevarlikevellydenesom gjennomdetåpnevinduetkomumiddelbartettersmellet: Singlingenavglass–ogsåetskjærendehøytskrik.Jegså atførersetetpåbilenvarsmadret,ogforstoatskriketmåtte hakommetfrapassasjersetetvedsidenav.
Etterpåhuskerjegingentingmerførjegselvstodernede pågaten.Jegkjenteenuvantkaldogirriterendesmertei bena,menforstoførstikkeatdetvarfordijeghaddeløpt nedoppkjørselenogutpåasfaltenutensko.
Frontruteglassetvarsmadret.Gjennomdetfikkjegførst bareetutydeligglimtavOleMartin.Medbareneveneog
utennoentankeformuligeskader,slojegløspåresteneav glassetmellomosstildetfaltut.Jeghuskeretkortrykkav lettelsedajegsåatOleMartinkunnebevegeseg,ogathan varbevisstnoktilåstrekkehåndenoppmotmeg.Ogjeg huskeretnyttogendamerlammendeslagavangst,dajeg kjentehvorkaldogskjelvendehåndenhansvar.Detbletil ennagendevisshetdajegsåblodetsomrantframunnen hansmenshanforsøkteåsnakketilmeg.
SidenblejeggrepetavenpaniskangstforatOleMartin villedøhvisjegslapptaketihåndenhans.Derforblejeg bareståendederogholdeiden,helttilaltlivvarsluknet.
Mensjegstoder,gråtjegfortredjegangimittvoksneliv. Dennegangengråtjegpååpengate,utennoentankefor allemenneskenesomhaddeflokketsegrundtmeg–oguten åkunneslippetaketiOleMartinshånd.
OleMartinsmorvarengodkvinneavensykeligfamilie.Hunhaddeverkensøskenellerforeldreilivevedsin død.Detvarenvondogkrevendetimeibegravelsen,da jegtredagerførjulaftensattderaleneigjenpåførstebenk. Jegharaldriimittlivføltmegmerensom,selvomdetvar ethundretallandremenneskerirommet.Detfulgteenrørendeseanseutenforkirkenetterpå,daheleklassentilOle Martinmarsjerteforbiogtokmegihånden.Degråtnesten allesammen.Menjegselvgråtverkenikirken,utenforden, elleretteratjegkomhjem.Minetankervaralleredelangt borte.
JegtenktemedsorgpåOleMartinhverdaggjennom juleferien,ogjegdrømteomhamnestenhvernatt.Menhan varborteforalltid,ogdetvaringenverdenstingjegkunne fågjortmeddet.Detstoverkenigjennoenspørsmåleller noenansvarligeetterulykken.Sjåførenavvarebilenvaren alkoholisertvinningsforbrytersomhaddestjåletbilen.Han omkomselvavskadenehanpådroseg,fåtimeretterulykken.DetatjegselvhaddesettOleMartindø,gjordedet helemerdefinitivt.Jeggjenopplevdeulykkenutalligegangeridrømmer,menhandødeframeghvergang.
Dengangenminkonedøde,klartejegåfokuserepåden optimistiskefremtidensomminsønnutgjorde,merennden tristefortidenminkonebleiløpetavfådagerettersindød. Jeglevdedepåfølgendetiåreneforminsønn.Dahan45år seneredøde,klartejegpåenlignendemåteåomstillemeg tildenfremtidensomminsønnesønnrepresenterte.Menda minsønnesønndøde,haddejegingenfremtidshåpigjenå levefor.Medetbrutaltslagblejegkastettogenerasjoner ogsekstiårtilbakeitid.Mørkeromsomimangeårhadde værtnestenfullstendigavstengtiminhjerne,åpnetseg.På etmerkeligvisblejegselvsperretinneidem.Ukenettermin sønnesønnsdød,begynteminetankeråkretserundthendelseneframineungdomsårunderkrigen.Jegbegynteigjen åtenkepåminkonestragiskeskjebne,påhvorforjegmistethennesåtidlig,ogpåhvorforvibarefikkettavdefire barnavihaddeønsketoss.
Minetankerkomstadigofteretilåkretserundtdefem menneskenesomhaddeskyldenforallemittlivstidligere ulykker,ogdermedogsåforatjegnåsattaleneigjenuten noehåpforfremtiden.
Detbegyntesometønskeomåfåvitehvordandethadde gåttmeddem.Plutseligfikkjegetsterktbehovforåvite hvordanlivenehaddeartetsegetterkrigenforminefemfiender–forEberhard,Franz,Vincent,PaolaogBruno.Jeg undretpåhvordandehaddelevdvideremedsineavskyeligehandlingerfraungdomsårene,påomdevarilive,og påomdeisåfallhaddemeråsefremtilennmeg.Detble alleredeførOleMartinsbegravelseenbesettelseformegå fåvitesannhetenomhvordandethaddegåttvideremedde femsomhaddeødelagtlivetmitt.
Dadetitillegggikkoppformegattidenogteknologien haddeåpnetnyemulighetertilåoppnådenvisshetsomjegi mangetiårhaddefortjent,menaldritidligerehaddekunnet få,kjentesdetsomomutgangenvargittentenavenhøyere maktelleravennådeløsskjebne.Detgjaldtbådefordesom haddeødelagtlivetmittogformegselv.
Gjennomjuleferienkjempetjegfortsattmot,ogmotsto standhaftigtrangentilåstartejaktenpåhistorienomde femdjevleneframinungdomskrigshelvete.Menjegblestadigofterehjemsøktavfortidensmarerittopplevelsermens jegsov,ogtenktestadigofterepåmineminneromdem mensjegvarvåken.
IkveldstojegheralenevedsidenavbildeneavOle Martin,mensfyrverkerietlysteoppnabolagetutenfor.Da haddejegforståttatspørsmåletikkevaromjegidetnye åretvillestarteminjaktpåsannhetenomfortiden,mennår jegvillegjøredet–oghvordetvilleledemeg.
Del1.Eberhard
Trondheim,lørdag23.desember1944
Femtårnavmynterstostabletopppåbordflaten.Vedsiden avmynttårnenelåensersjantluemedfempapirlapper.Fem parmedølglassogvinglassstooppstiltpåbordet.Femunge menneskersattrundtbordet,medblikketvendtisamme retninginnmotmidtenavrommet.
Enavdefemvedbordetvarenkvinneihvitsykepleieruniform.Defireøvrigevarmenniførtgrågrønnesoldatuniformer.Enavdemhaddesersjantstriper.Hanvardensom reistesegogtokordet.
«Daerviklarforvårlilleførjulsfeiring–ogalleerenige omforutsetningene.Vårfellesoppgaveeråovertalefangen tilåutleverenavnenepåsinetremedsammensvorne,som hanstandhaftigharnektetågifrasegunderinnledendeforhørtidligereidag.Vierherpåfrivaktogutenformellfullmakt,menvilsikkertblitilgittogkanskjeforfremmethvis viimorgentidligkangiminGestapo-onkelennavnelistei julegave.Vifåriturogordenénsjansetilåovertalefangenvårogstårfrittivalgavetthjelpemiddel,menfårbare brukeéntorturmetodehver.Loddtrekningavgjørrekkefølgen.Ærenogpengenevinnesavdensomførstfårfangen tilåoppginavnetpåsinetremedsammensvorne.Ervialle enigeomforutsetningene?»
Defireandresvarteikorethøylytt«Ja!».
«Duoppsummerermegetgodt,minkjæreVincent.Men kanviværesikrepåatfangenikkenarrerossvedåoppgi
feilaktigenavn?»,sakvinnenoghevetølglassetmotsersjanten.
Sersjantennikket,skåltetilbake,ogtrakkfrementresidersmaskinskrevetlistefralommen.
«Ingenfare.Vivetatdetremedsammensvornearbeidet påsammefabrikksomfangen,ogjegharherenalfabetisk listeoverarbeiderneder.Fangenvilumiddelbartavsløresin løgnhvishanoppgirandrenavnenndesomstårpålisten,oghanvilneppeønskeatuskyldigearbeidskollegerblir henrettet.»
Defemskålteogskrålte.Dentettbygdeungemannen lengsttilvenstrevedbordetropte«HeilHitler!»,ogde andrestemtemedvarierendestyrkeihyllestentilføreren. Idetsammebegyntegjøkuretpåveggenåslåtislag.De femloogspøkteomgjøken.Datrefuglenettersitttiende kokoforsvant,senketalvoretogstillhetensegirommet. Vincentløftetsersjantluenogholdtdenfremmotkvinnen.
«Duskalfåærenavåtrekkehvemsomfårførsteforsøk, minskjønnePaola»,sahantilgjortgalant.
Kvinnenisykepleieruniformhevethånden,snappettil segenlappogbrettetdentilgjortlangsomtut.
«Førsteforsøkgåraltsådatildeg–Eberhard»,sahunog lalappennedpåbordet.
Denungemannennestlengsttilvenstrevedbordetnikket,mensmilteikke.Kinnenehansvarglattbarberteogkjevennestenrettvinkletskarp.
«Jegkanlaenavdereandreovertaførsteforsøk»,sahan langsomt.
«Nei!»,roptedefireandreikor.
«Reglenevarklareogbleakseptertavalle.Deterbåde dinrettogdinpliktågjøreførsteforsøk!»,presisertemannenmedsersjantstripene.
Eberhardnikketettertenksomt.Hanblesittendetankefullogkonsentrertistolensinetlitehalvminuttførhan reisteseg.
Rommetdebefantsegivarrundttimeterlangtogfem meterbredt,utenvinduer,ogmedhvitmaltemurvegger. Medsinsparsommemøblering,kjentesdetstortogtomt medbareseksmenneskerder.Ildenluetfrisktfrakubbene ienpeislikebakbordet,ogtemperaturenstegstadig.Sidemannenveddenvenstrebordendentokavsegfrakkenidet Eberhardreisteseg.
Eberhardgikkborttiletskaplikevedinngangsdøren, åpnetdet,kastetnoenblikkinnidet,ogtokmedenlangsomhåndbevegelsenedengjenstandfradennestøverste hyllen.
Dahansnuddesegmotdem,sådeandreatdethan haddetattfremvarettodesimeterlangttrehåndtakmed femlangeogknutefyltelærreimer.
Eberhardgikkmedlangsommeskrittforbidefiremenneskeneogdefemstolenevedbordet,ogstoppetforanden sjettepersonenirommet.
Fangenvarenmannpåomtrentsammealdersomdefem andre,ibegynnelsenavtyveåreneetsted.Hansattbakbundetpåenpinnestol,medryggenmotveggenlengstunna inngangsdøren.Øynenevarblåoghåretblondt.Dethøyre øyetvaromkransetavenblåveis,menellersvarhanidet ytreuskadet.
«Dinmorvartysk.Duforstårgodthvavisierogdermedalvoretidinsituasjon.Viønskerikkeåslådegihjel. Vivilbarefådinetremedsammensvornevekkfragatene. Hvisdunekteråoppginavnenederes,tvingerdumegtilå gjørealthvajegkanforåfådegtilåsnakke»,saEberhard alvorlig.Fingrenehansstrammetsegompiskeskaftetmens hansnakket.
Fangenstirretopppåmannenmedpiskeninoenlange sekunder,menristetbarelangsomtpåhodetutenåsvare medetord.
Eberhardrevsegløsfrafangensblikk,gikktilbaketil bordetoglafrasegpisken.Såtokhandetiskrittenefremtil fangensstol.Medsvaktskjelvendefingrekneppethanopp
knappeneiskjortentilfangen,ogbrettetdentilbakeslikat denbakbundneblesittendemednakenoverkropp.
Fangenvarenslankogvelbyggetmann,menikkespesielt kraftig,ogmedsparsomhårvekstpåoverkroppen.Under detskarpelysetfraenlampelikeoverham,pustetfangen nestenlydløstogutensynligbevegelseidenblekeoverkroppen.
Eberhardgikktilbaketilbordetogløftetpiskenoppi denvenstrehånden.Hanlotblikketglifremogtilbakeover defireandre.Allevartauseogalvorligenå.Eberhardgikk etteretlitehalvminuttbortogstiltesegtoskrittforanfangen.
«Dutvingermegtilåbrukepiskenpådeghvisdunekterågiossnavnenepådinetremedsammensvorne»,sa Eberhardlangsomt.Hanflyttetidetsammepiskenovertil høyrehånd.
Detostirretpåhverandreinoensekunder.Uventetble detfangensomførstbrøtstillheten.Hansnakketmedhøy ogklarstemme,pågrammatiskperfekttysk.
«Jegkjemperogsåformittfedrelandidennekrigen.Men tilforskjellfraderekjemperjegikkeforetnazistiskdiktatur»,safangen.
Detkomidetsammeetrasendeutbruddogetnytt«Heil Hitler»framannenvedvenstrebordende.Eberhardsåikke denveien.Hantiddeogtrakkpustendypt.
Derettertokhanplutseligtostegfremoghevetpisken overskulderen.
Eberhardhaddenøltlengeførhanbruktepisken,men blegrepetavetvoldsomtraseridahangjordedet.Femgangersvingtehanpiskentilbakeogslomedfullkraft.Såbråstoppethan.
Detvarstilleitorturkammeretdenestesekundene.De femandrestirretpåfangen.Overkroppenhansvarikkelengerhvit;denvarblittrødflekket.Blodetrantfraetutallsmå ogstørresårpåbrystet,magenogskuldrene.Menhanpustetlikejevntogstirretlikefastogtausopppåsinfiende.
Eberhardtrakkpustendypttogangermenshangjenvant fatningen.Derettervendtehanblikketbortfrafangenog tverrvendtepåhælene.Hangikkborttilskapetvedveggen, åpnetdetoglapiskentilbakepådennestøverstehyllen.
Sersjantluenmeddefiregjenværendelappenestoigjen midtpåbordet.Eberhardløftetluenoppoverhodetsitt meddenhøyrehånden,ogtrakkenavlappeneoppmed denvenstre.Detvarsåstilleirommetogsåanspentiluften,atlydenavluensomblesattnedpåbordet,smaltsom etskudd.
«Dintur,Franz»,saEberhardidethanlalappenned forandenlittlavereogtyngresidemannenvedvenstre bordende.
Asker,torsdag15.januar2004
Ettermittnotatfranyttårsaften,klartejeghelttilidagå motståfristelsentilåskriveennydagboknotis.
Helttilidagklartejegogsååmotståenstadigsterkere trangtilåfinneutomminefemfienderkunneoppspores viainternett.Detvaretstortsprang,somjegiflereukerhar bådegruetoggledetmegtil.Idagtokjegdetendelig.
Fireavdefemhaddeforvanligenavn,ogbleusynligei nettetsmyriadeavukjentemennesker.
Eberhardvardensominteressertemegminst.Dessuten varhandød.Atjegfantham,blelikeveletinspirerende førsteglimtinnihistorienomminefemfiender.
EberhardvonWeinstadtvardenførsteavdefemsom torturertemeglillejulaften1944.Detfremgikkavsamtalen deresathansammenmedsinvennFranzarbeidetsomvakt forGestapo,ogatdetvarslikdehaddeskaffetsegnøkler tilcellenmin.
JegansloatEberharddengangvariførstehalvdelavtyveårene,ogfølgeligfødtpåbegynnelsenav1920-tallet.Det stemtegodt.Endatterhaddelagtuttekstogbilderfra«80årsdagentilenelsketfar,bestefarogoldefar»12.november 2002.Detvaretubehageligsyn,somjeglikevelikkeklarte åløsrivemegfra.Dengamlemannenmidtpåbildetvaren hårløs,rundereogmyeeldreversjonavdenungemannen jeginoenredselsfulletimermøtteunderkrigen.Mendet varudiskutabeltham.Jegkjenteigjendenrettvinkledekjevenalleredeførjegskimtettatoveringenpåunderarmen.
IfølgetekstenhaddeEberhardstudertkjemiiVest-Berlin deførsteåreneetterkrigen,ogsenereblittansattsomstipendiatvedetuniversitetder.Derhaddehanfullførtsin doktorgradi1954ogblittprofessori1968.Eberhardgiftet segi1947ogbleenkemannalti1979.Hanvarikkesynlig pregetavdetderhanpåbildetsattmedsittførsteoldebarn påfanget,omkransetavfirebarnognibarnebarn.Ifølge bildetekstenvarhandafortsattvedgodhelsebådefysisk ogmentalt.
Eberharddødeforbarefiremånedersiden,14.september2003.Hanhaddeværtenhøytverdsattkollegaifølge enuniversitetskollegasnekrolog,ogenuvurderligstøtteog veiviserforallesineetterkommereifølgedatterens.Detsto ikkenoestednevntathanhaddeværtsoldatiNorgeunder krigen,eihellernoeomnoenvennerfraungdomsårene. Skullemantronekrologene,startetlivethansmedstudiene i1946.
Jegsøkteitimevispåhansnavnsammenmednavnenetil hveravdefireandre,menfantingentingavinteresse.Det behøvdejoikkeåbetyathanikkehaddehattnoenkontakt meddemsenere.Eberhardforblemittbestesportildefire andre.Menhanselvhaddemednoenfåmånedersmargin unnsluppetalleminespørsmål.SermanEberhardisolert, erdetgodttilålevemed.Haddehistorienomminekrigsopplevelsersluttetmedhanspiskeslag,villejegforlengstha lagtdenbakmeg.Eberhardhatetjegmindreforhvahan selvgjordemotmeg,ennforhvahanetterpåsåpåatde andregjorde.
Eberhardhaddetydeligviskunnetlevegodtvideremed sineugjerningerfrakrigen,ogklartesegbrabådeiyrkeslivetogfamilielivet.Jegblesittendederlengeforåsepå bildetavhamogallehansetterkommere.Deretternoterte jegnavnetoge-postadressentildatterensomhaddelagt uttekstenogbildenefra80-årsdagen.HunheterManuelaSchäfer,oghartydeligvistattsinektemannsetternavn. Navnetgirmegnoenubehageligeassosiasjoner.Tyskerne
kommedschäferhunderdenmorgenendetokmegi1944. DenneManuelaerimidlertidenmiddelaldrendekvinne somservennligutpåfamiliebildenenåi2004.Fristelsentil åtakontaktforåfinneuthvahunkanfortelleomfarenog hansmedsammensvorne,blirstadigstørre.
Asker,tirsdag20.januar2004
Klokkenblehalvfireførjegsovnetiforgårsnatt.Dahadde jegendeligtattminbeslutning.Denstofastigårmorges. Førfrokostsattejegmegned,opprettetennyfiktive-postadresseogkladdetene-postpåtysk.
Jegvoksteoppiethjemhvordetålyvevarensyndbåde motGudogandremennesker.Etterkrigenharjegnoktiet ommye,menaldriløyetomnoe.Detvaretsmertefulltsteg åtadajegidaggamegselvetfalsktnavnogsendteframeg ene-postfullavløgn.Jegkommeggjennomdetvedåsitil megselvatnoenhviteløgnermåkunneforsvaresnårhensikteneråfinnesannheten.
AndersJansenheterjegifølgedennyee-postadressen min.Ifølgedenenestee-postensendtderfraerjegaltsåen aldrendenorsktysklandsympatisør,sommøtteEberhard davibeggevarimilitærtjenesteiNorgeunderkrigen.Jeg haroftelurtpåhvordandetgikkmedhamvidereilivet. Etteråhasøktpåinternett,oppdagetjegnåathannylig erdød.Ettersomjegogsåhaddegledenavåmøteflereav hansmedsoldater,erjegtakknemligforåfåviteomhanbeholdtkontaktenmednoenavdem.Jeghartilfeldigvistenkt megtilBerliniåretspåskeferie,ogspørEberhardsdatter omhunkanavsetidtilenkortsamtalemedmegda.
Jeglottekstenidene-postenståoppepådataskjermeni nestenenhalvtimeførjegsendteden.Deførsteminuttene etterpåvarjegitvilomhvorvidtjegvirkeligønsketnoe svar.Senerebledetsvaretimidlertidenbesettelse.Resten
avdagenigårsjekketjege-postenhverheletime.Idag harjeghattcomputerenståendepåheledagen,medden tommee-postboksenoppepåskjermen.Jegkjentemegstadigmerensomogmotløsdajegsattheraleneutenåfånoe svarutoverformiddagenogettermiddagenidag.Menden tommee-postboksenvarethåpogenmeningsomjegikke klarteågiopp.
E-postboksenpåskjermenvarennåtomdajeggikkutpå kjøkkenetforålagemiddagklokkenhalvfem.Menakkuratidetjegetteråhasattkjelenemedpoteterogkjøttboller påovnengikkutistuenigjen,såjegensvarmeldingsprette opppåskjermen.Jegløpborttilcomputeren,ogklikket medsvaktskjelvendehåndoppsvaretfraManuelaSchäfer.
KjæreHerrJansen
MangetakkforDeresvennligee-postogforkondolanseri anledningminfarsdød.Mineyngresøskenogjegvissteat vårfarhaddeværtiNorgeunderkrigen,menhansnakket aldrimednoenavossomsineopplevelsersomungsoldat. Sålangtvikjennertil,haddehanhellerikkenoenkontakt medvennerfradengang.Detkanværeinteressantfoross åfåvitemeromdenneperiodenivåravdødefarsliv,ogvi viluansettbesvareDeresspørsmålomhanslivetterkrigen.
JegstillergjernetiletmøtedersomDekommertilBerlini påsken.MineyngresøskenboriandredeleravTyskland, menjegkanspørreomderesmulighetertilåkommedersom Deønskerdet.
Medvennligehilsener
Dr.ManuelaSchäfer
Avadressennederstpåe-postenfremgikkdetatEberhards datterhaddeendoktorgradimedisin,ogvarprofessorved sammeuniversitetsomfarenhaddearbeidetved.Detvar umuligformegikkeåblirørtavvennlighetenoghjelpsom-
hetenhennes.Littpåsammemåtesomminsønn,varkanskjehunblittetintetanendeoffer,somlevdesittlivlykkeliguvitendeomsineforfedressynderfrakrigen.Eberhard hadde,littpåsammemåtesommegselv,valgtfortielsen somstrategiforålevevidereetterkrigen.Forskjellenvar bareatjeghaddefortietenavskyeligforbrytelsejegvarblitt offerfor,menshanhaddefortietenavskyeligforbrytelse somhanselvhaddebegått.
Jegtvangmegtilåventeinoentimer.Derettersendtejeg ikveldennye-posthvorjegtakketforhennessvar,foreslo atviskullemøtestorsdagipåskeuken,oglatilatjegkunne kommedagenførelleretter,hvisdetpassetbedreforhenne.
Jegfantennyroetterdet,menergretmegutoverkvelden stadigmeroveratdetersenpåskeiår.Ventetidenfårjeg fordrivesombestjegkan–medåsøkevidereetterdeandre påinternett,oglesemegbedreopppåBerlinogkrigshistorien.
Berlin,torsdag8.april2004
MinmorvarfødtogoppvokstiHamburg.Menmormor komegentligfraBerlin,varmegetgladibyenogflyttettilbakeditdahunbleenkemotsluttenavlivet.Jeg kanennåhusketobesøkhoshenneiBerlinframinebarneår.Planenhaddevisstværtatjegskullestudereher. Tyskernevarverdensledendeirealfagpå1920-tallet.Men morvarsosialistoganti-nazistpåsinhals,oggjordedet klartatbesøkiTysklandvarutelukketetterHitlersmaktovertakelsei1933.Derformøttejegaldrimormorigjen. Hundødeavsykdomogalderdomsommeren1936,midt undersommer-OLiBerlin.Mortroddeatmormordødei protestmotatnazisteneforvandletOLtiletpropagandaarrangement,mendetvarkanskjeønsketenkning.Uansett understreketmortildetsisteatBerlinvarenrødogliberalbysomnazistenemedvoldhaddeerobretogmisbrukt. Detstemmergodtmedhvajegdesistemånedeneharlest. BerlinvarenliberaloginternasjonalbysommangekonservativeognasjonalisteriTysklandmislikteintenstpå 1920-tallet.
Detblealdrinoeavplanenomatjegskullestudereimors hjemland.MineingeniørstudiertokjegistedetvedNorges tekniskehøgskoleiTrondheim,iløpetavdetosisteårene førkrigenogdetførstekrigsåret.Dakrigenvaroverog tyskernefordrevet,varogsåmordød.Jegforsøkteålegge bådeminmorsfamilieoghistorienfrakrigenbakmeg,og svorpåatjegaldrivillesetteminebeniTysklandigjen.
Igårstojeglikevelherpåtyskjordigjen–ogdahadde jegiflereukerventetmedungdommeligutålmodighetpå avreisen.Altgikketterplanenbådemedflyturenhitogmed togetinntilsentrum.Jegvarusikkerpåhvordandetville følesåhørefolksnakketyskrundtmeg,mendetgikkoverraskendegreit.Språketeristorgraddetsamme.Jeglærte megdetavminmorsombarn,oggjørmegfortsattenkelt forstått.
Altannetvarselvsagtannerledes.Jegvisstepåhvilken adresseminmormorboddedengangogpåhvilkenkirkegårdhunnåliggerbegravet,mengjordeikkenoeforsøk pååfinnedemellernoenavstedenejeghusketfrabarneårene.Igårdrojegdirektetilhotelletogspistemiddagi restaurantender.Trossvakkertvårværmedsolskinn,har jegetterfrokostenidagikkeværtutenforhotelletførjeg gikkhit.
Detkjentessymboltungtatdetvarpåskjærtorsdagjeg sattherogventetpåEberhardsdatter.Jegventetpåenkafé noenfåhundremeterunnahusethvorhandøde.Detvar samtidigbarefåkilometerunnahusethvorminmormorble født.IenannenretningvarvibarefåkilometerunnabunkerenhvorHitleriapril1945endeligsattesluttstrekfor sineugjerningermedådrepesegselv.
Eberhardsdatterhaddegjestfritttilbudtmegåmøte henneifarensgamlehjem,oggjentattsitttilbudomåinnkallenoenavsøsknene.Menjeghaddehøfligtakketneitil beggedeler,ogsagtatjeghelstvillemøtehenneunderfire øynepåenkafé.Manskulletroatjeg,medallemineubesvartespørsmålomEberhard,villehainteresseavåsehvor hanbodde.Mendetkjentesformyesomjegtrengtemeg påhansuvitendeetterlatte.Jegvardessutenforusikkerpå hvordanjegvillereagert,hvisjegmåttesehampålykkelige familiebildersammenmedbarnogbarnebarn.
InntrykketerklartnokatEberhardetterkrigenlevdeet fremgangsriktogharmoniskliv,bådeisittarbeidogmed sinfamilie.Jegharundretmyepåomhannoengangang-
retellergjordesegnoenettertankeromdethanhaddevært medpåunderkrigen.Menjegkomhitmestpågrunnav håpetomåfåopplysningersomkansettemegpåsporet avhansfiremedsammensvorne.Utfrahvadatterenhadde skrevet,regnetjegsjansenforsærdelesliten.Likevelerden altsåstornoktilatjegbrøtmittforsettomaldriåbesøke Tysklandigjen,ogreistehitforåmøtehenne.
Dr.ManuelaSchäferankommedtyskpresisjonogirask fartettminuttføravtalttid.Jegkjentehenneumiddelbart igjenfrainternettbildene.Hunhaddeikkeendretsegnoe frademogminnetpåingenmåteomenschäferhund.Håret varbruntogansiktshudenhvit.Hunsåyngreutennsine 55år.
Jeghaddebehendigunngåttåsendehennenoebildeav megselv,menhunfantmeglikevelpåførsteforsøk.Det varingenheksekunst;jegvardenenesteensligemannen blantdefågjestene.Jeghaddeinnprentetmegselvatjeg fornoentimerheterAnders,ognikketidethunsadetnavnet.
Hunsåmegrettinniøyneneogtrykkethåndenminmed etfastgrep.JegsåingentingavEberhardihenne,ogfikk umiddelbartetgodtinntrykk.Blikkethennesblehengende noensekundervedfingerprotesenpåminhøyrehånd.Som legelahunselvsagtmerketilden.Jeghaddetenktålyve ogsiatdetvarenarbeidsulykkehvishunspurteomfingerprotesenhaddenoemedkrigenågjøre.Heldigvisslappjeg det.Hunspurtemegikkeomden,ogkomplimentertemeg istedetformingodetysk.Jegfortalteutenvideredetaljer atminmorvartyskavfødsel,ogatjegderforlærtespråket sombarn.
ManuelaSchäferfortaltemegathunavsinfarmorfikk høreatEberhardhaddeværtsoldatiNorge.Hanble tvangsutskrevethøsten1943ogsendttilNorgevåren1944, ifølgefarmoren.Farmorenhaddeværtfrasegavredselda hennesenestesønnbletvungetutimilitærtjeneste,oghoppetitaketavglededahanstoderheloglevendeidøren
envårdagi1945.Dettebetroddehunsitteldstebarnebarn korttidførsindødi1960.Mendabarnasenerespurteom tideniNorge,svarteEberhardbareatdetvarenvondtid somhannåhaddelagtbakseg.Hanvillelevelivetinåtid, forsittarbeidogsinebarn,sahan.Dehadderespektert hansønskeomikkeåsnakkeomungdomsårene,mensegi mellomhaddedediskutertdetogundretpåhvasomkunne skjulesegifarenskrigshistorie.
Eberhardhaddeselvvokstoppitryggeoverklassekårher iBerlin.Deneldstedatterenunderstreketatfamilietradisjonenvarliberal,ogatingenavbesteforeldrenehvahun visstehaddehattnoenforbindelsetilnazipartiet.Morfaren varenkontorsjefsomhaddeliggetsyksistedelavkrigen, ogmorenhaddepleiethamidereshjemtilhansdødvåren 1946.
Eberhardhaddeværtenebarnmedalleforventningerpå seg,ogalltidønsketsegenstørrefamilie.Hanhaddevært enforsintidmegetoppmerksomfar,somaldrislosinebarn ogalltidlyttethvisdetvarnoedevillesnakkeom.Hans konestidligedødhaddegåttsterktinnpåham.Hanhadde tilgjengjeldgittstoregavertilbarnogbarnebarn,ogbrukt uvanligmyetidpådemdenestetiårene.
Manuelaspurtehvajegkunnefortelleomminemøter medfarenhennesunderkrigen.Detgamegetdilemma somjegheldigvishaddeforberedtmegpå.Jegbeskrevførst hvordanEberhardsåutfysisk.Hunnikketogsaatdet stemtegodtbådemeddefåbevarteungdomsbildeneav farenogmedhvordanhunhuskethamfrasinebarneår. Uoppfordretnevntehunatfarenfraungdomsårenehadde enmystiskfemkantettatoveringpåunderarmen,menat hanikkevillefortellenoemeromden.
Jegsvarteatjeghellerikkeharnoekjennskaptiltatoveringen.Detvarenubehageliggrovløgn.Skjultunder klærnebarjegdetsammefemkantedemerketistørreformat påbrystet.Menjegvilleselvsagtikkeavslørenoeomtatoveringenhansellerbrennemerketmitt.
IstedetfortaltejegManuelaatfarenhennesvarmenig soldatdajegmøttehami1944,athanvarendelavokkupasjonsstyrkeniTrondheim,ogathanhangmyesammenmedengruppepåtrejevnaldrendesoldaterfraden tyskehæren.Devaroftesammenmedenkvinneligitaliensksykepleier,somvarkjærestentilenavdeandresoldatene.
Hunsaatdeandredessverrevarukjenteforhenne.
JegvissteikkemyemeromhvaEberhardgjordeiNorge, ogvillenødiglyvemerennnødvendigforhansdatter.Såjeg fortaltelittomhvaslagstjenestehanvarioghvordanforholdenevariTrondheimanno1944.Hangikkmednazisymbolpåuniformen,menjeghørteellersåaldrinoesom tydetpåathanpersonligvarnazist,lajegtil.
Hunpustetutognikketivrigmensjegsadet.
«Takk,detvarenlettelseåhøre.Vimerkethelleraldri noetilathanskullehaslikesympatier.Minfarstemtepåde liberalefridemokrateneialleår,ogjegharaldrihørtham sietvondtordomverkenjøderellermenneskeravnoen andreraser.Jegerreddvikanhjelpedegmindreenndukan hjelpeoss.FarsnakketaldriomhvasomhendteiNorge underkrigen.Verkenminesøskenellerjegkanhuskeåha hørthamnevneetenestenavnpåmedsoldaterellerandre hanmøtteder.Jeghaddeenkortsamtalemedhamomdette heltpåslutten…»
Hunstoppetetøyeblikkder,menfortsattesåmedlavere ogmerfortroligstemme.
«Minfarvarsvakfysiskdesistemånedene,menforbletil detsisteklarmentalt.Jegflyttettilbaketilmittbarndomshjemforåtamegavham,sådetvarmeghansnakketmest med.Tredagerførhandødesajegatdetvarviktigfoross etterkommereåvitemestmuligomhvahanhaddegjort underkrigen.Jegspurteomhanidetminstekunnegioss etsvarpåomhanhaddedreptmennesker.Minfarsåmeg iøynene,ogsvarteathanaldriisittlivhaddedreptnoe menneske.Menderettervekblikketunna,oghangjentok
atungdomsåreneunderkrigenhaddeværtenvondtidhan aldrimervillesnakkeom.Kandusiomminfarløyformeg dahansaathanikkehaddedreptnoen?Snakkfritt,jeger forberedtpåaltnå!»
Hunvaruventetdirekte,oggamegdermedetnyttdilemma.Jegsvartesomsantvar.
«Jegkjennerikketilatdinfarpånoetidspunktdrepte mennesker,ogtrorhansnakketsantdahansaathanikke haddegjortdet.DerimotvetjegathanienperiodearbeidetsomvaktforGestapo,ogathanvedminstenanledning selvdeltokitortur.»
Jegsadetmeddempetstemme.Hunrykketlikeveltili stolenidetjeguttalteordettortur.
«Detteerjoforferdelig,menlikevelomtrentsomvi trodde,ogmindreilleennvifryktet.Takkforatdufortelleralt.Kanjegspørreomdusådettemedegneøyne,oghva slagstorturfarisåfallutførte?»
Hunsåpåmegmedbådeundringogennyskepsisda hunsadet.Blikkethennesstreifetigjenoverhøyrehånden min.
Igjengahunmegetdilemma.Sannhetenvillejegselvsagtikkefortellehenne,oglyvevillejegikkehvisjegkunne unngådet.Jegsvarteunnvikendeatjegselvaldritorturerte noen,menatjegvedenanledningvartilstededahennes farognoenavhansmedsoldatertorturerteennorskmotstandsmann.Jeglatilathennesfarlangtfravardenverste avdem,ogatjegnærmestfikkinntrykkavathanmotvillig varblittdrattmedditavdeandre.
Hunraktemegspontanthåndenigjen,ogtakketforat jegharkommethitogværtsååpen.
«Detervondtåviteatvårfardeltokitortur,menuansett erdetenlettelseforossåviteatsannhetenikkevarenda verre»,sahunmeddempetstemme.
Jegsamegenigidet.Deretterlajegtilatdetformeg ogsåvarfintåviteatEberhardkomoversineopplevelser frakrigenogfikketgodtlivmedjobbogfamilie.
Jeginnsåmensjegennåsnakketatjegikkeskullehasagt detsiste.Detvarfeilikkebarefordidetvarenløgn.Som denhøfligetyskerenhunvar,spurteEberhardsdatteretter detteselvsagtomhvorgammeljegvarogomjegselvhadde familie.
Omalderensvartejegsomsantvar,atjegetparmånedertidligerefeiretmin81-årsdag.Jegnevnteselvsagtikke atdatoenvar20.februarogatjegselvvardenenestetilstedeværendepåfeiringen.Hungratulertemedatjegdamå væreimegetgodformforalderen.
Jegnøltelittforlenge,menvilleikkelyveomminegen familie.Tilslutthoppetjegidet,medåfortelleatjeg ogsåhaddeblittenkemanntidlig,atminenestesønndøde avsykdomogatmittenestebarnebarnnyligdødeien ulykke.
Hunrykkettil,lentesegfremoverbordetoglaspontant håndensinpåmin.Saatdetvarmegettriståhøredet,og atdetvarsyndogskamathunikkekunnehjelpemegmer medåfinnehennesfarsvennerfrakrigsårene.
Hunnølteetsisteøyeblikketteråhatrukkettilseghånden.Derettertokhunfremengulnotisbokaventypejeg såvidtkanhuskeframineungdomsår.
«Minfarvarenordensmannoglagetseghvertfjerdeår adressebøkermedadresserogtelefonnummertilkolleger, vennerogfamiliemedlemmer.Detteerdeneldsteadressebokenhanhartattvarepå.Kanskjedukanfinnenoenav deandredumøtteunderkrigeniden?»,sahun.
Jegtakkethennehjertelig,ogtrakkpåtattfinfølendepå megetpartynnehvitehanskerførjegtokimotnotisboken. Inneihanskenskalvhåndenminsomifebermensjegåpnet boken.
Eberhardvartydeligvisenordensmannmedenstor vennekretsselvisineungeår.«AdressebokforkjemistudentEberhardvonWeinstadt,1949»stodetmedsirlig skriftpåforsiden.Inneibokenhaddehanførtoppethundretallnavnalfabetisketteretternavn.
JegsloførstopppåSchneider,menfantingenBrunoder. Nyeskuffelserfulgteslagislag.UnderbokstavenWfant jegtoWagner,meningenavdemhetVincenttilfornavn. UnderbokstavenMfantjegenFredrikMüller,meningen FranzMöller–ogingenPaolaMazzoni.
AdressebokentilEberhardsåuttilåværeetblindspor. Menjegklarteikkeågidenoppsåfortetteråhareistså langt.Jegbladdemegderformøysommeliggjennomboken sideforside,fraAtilZ.
JeghaddeetlitehåpomatkvinnensomhetPaolaMazzonidengangjegmøttehenne,kunneståderskjultunderet annetetternavn,dersomhunhaddegiftetseg.MendetfantesverkennoenfruellerfrøkenPaolanoestediEberhards adressebokfra1949.Samtligenavnibokenvarukjenteog uinteressanteformeg.
Helttilsluttidengulegamleadresseboken,påsistesides sistelinje,stodetimidlertidenmystisklitenanmerkning somgjordeatjegbaresåvidtklarteåblisittenderoligistolen.
«F.M.,Erlevvej98,Haderslev,Danmark.»
Detvarikkenoenavnogikkenoetelefonnummer–bare toinitialerogen55årgammeladresseietannetland. Likevelvarjegidetsammejeglestedet,sikkerpåatjeg haddefåttdetenesporetjegtrengteforåkommemegvidere.Dettekunnebareikkeværeentilfeldighet.Initialenevardeenesteiadressebokenogstemteperfekt.Franz MöllersattpåstolenvedsidenavEberharddenkveldeni 1944.Hansnakkettysk,menmedenuvanligaksentsom fikkmegtilåundrepåomhankomentenfraetannet landellerfraetavsidesstedmedenformegukjentdialekt.
JeggabokentilbaketilEberhardshjelpsommedatter.Sa atingenavnavnenedervarkjentformegogathennesfar velneppehaddeholdtnoenkontaktmedsinesoldatkamerateretterkrigen,menatdetuansettvarhyggeligavhenne åmøtemeg.
Hunsvarteatdetbareskullemangleogathunsattestor prispåhvajeghaddefortalthenneomfaren.
Idetsammetokhunfremetlitefotoapparat,ogspurte omvikunnetaetbildeavosssammen.Jegharaldrilikt åblitattbildeav,selvikkesammenmednærefamiliemedlemmer.Jegliktedetendamindrenåsomjegreisteunder falsktnavn,oghelstviletterlatemegfærrestmuligspor. Menjegerkjenteatdetvillevirkeikkebareuvennlig,men ogsåutakknemligogmistenkelig,dersomjegsaneinå.Jeg svarteja,ogvitokmedkelnerenshjelpetbildeavosssammen.
Deretterskiltesviienvennligtone.Huntilbødsegto gangeråbetaleregningen,lovteåsendemegene-postdersomhunskullefåhørenoemeravinteresseomfarenskrigshistorie,ogvinketnestenmunterttilmegdahungikkforbi påutsidenavvinduet.
Jegvilleløpeutoghjemforåforfølgedettenyesporet etterFranzsåsnartsommulig.Likevelblejegsittendeigjen noenminutteriselskapmedtotommekaffekopper.Selvom utalligedetaljeråpenbartvargåtttaptbådeforhansdatter ogformeg,kjentesdetsomomEberhardsdelavhistorien isinehovedtrekkvaroppklart.
Eberhardhusketlivetutsinesynderfrakrigen,menbrøt allkontaktmedsinemedsammensvornefradengang.Hva dehaddegjortsammen,fortiethanialleårsenereforalle rundtseg.
JegkunnefortsattikketilgiEberhardforhvahanselv gjorde,ogendamindreforhvahansåpåatandregjorde. Menjegkunne,etteråhamøtthansdatter,endeligforsone megmedatEberhardbarevardenhalvtufrivilligemedløperenjegalltidhaddetroddathanvar.Såreneogarrene etterpiskeslagenehanssvedfrykteligdenestedageneogvar synligedeførsteåreneetterkrigen.Menallefysiskesmerterogsporetterdemerforlengstbortenå.Jeghusketmens jegsnakketmedEberhardsdatteratjegpåettidspunkt,like førhennesfarløftetpiskenforåslåmeg,såopppåhamog
undretpåomdetvarhanellerjegsomegentligvarfangen her.
KortsagtkanjegnåendeligleggeEberhardsdelavhistorienbakmeg.Mensamtidigharjegblittendamerivrig etteråfinneuthvasomskjeddemeddefireandre.