Forbedringsindustrien
HansErikNæss
Forbedringsindustrien
Etoppgjørmedprestasjonskulturen
DennebokaharmottattstøttefraNorskfaglitterærforfatter-og oversetterforening.
ISBN978-82-02-52303-9
1.utgave,1.opplag2016 Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Anna-JuliaGranberg/Blunderbuss.no
Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti11/14pkt.Sabonogtryktpå80gHolmenBookCream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Forord... ............................
1.Oppdagelsen .........................
2.Forhistorien .........................
3.Gjennombruddet .....................
4.Vendepunktet... .....................
5.Frigjøringen
Forord
Åfinnesegselverikkelett.Ogdeterhellerikkelett åvitehelthvamanskullegjortdersommanfantdet manletteetter.Kanskjeerdetjaktensomermerinteressant,oghvamangjørunderveis?Dessverreharflere ogflerebegyntåblandesegidenneprosessen,både nårdetgjeldermålogmidler–såpassmye,faktisk,at detkankallesen forbedringsindustri.
Foråforståhvadettehandlerom,erdetlitehensiktsmessigbareårettepekefingerenmottilbyderne avforbedringstiltaksomselvhjelpsbøkerellermoralisereoverforindustrienskunder.Idenneessayistiske utforskningenavfenomeneterfokusetistedetpå hvorforbedringsindustrienkommerfra,hvilkekulturelleforutsetningersomhargjortatdenfortsatt erher,oghvordandeneventueltkangjøresoverflødig.
TakktilCappelenDammvedIngridSchibsted JacobsenogLineKristiansenforderestropådette prosjektetogkonkreteutfordringertilforfatterensom definitivtgjordemanusetbedre.Ellersviljegtakke FinnSkårderudogKristianBjørkdahlforfruktbare innspill,CarlJoakimGagnonforhyggeligesamta-
lerombokenstemaer,LindaMarieVikauneforkyndigveiledningutavspråkligeblindveier,ogNorsk faglitterærforfatterforeningforstipendslikatboken kunneferdigstilles.
Oppdagelsen
Våren2016gikkfleretankevekkendedokumentarserierpånorskTV.I Syktperfekt,somgikkpå TV2,møttevienrekketenåringsjenterogfikkhøre deresrefleksjonerompressrundtkropp,karakterjagogselvfølelse.NRKkunneskiltemedserien Jeg motmeg,derungdommerbruktevideodagbøkertilå beskrivesinepsykiskehverdagsutfordringer,somfor flerehandletomåmøteforventninger.Totalbildetvar skremmende.Pliktoppfyllende,greieogseriøse,javel, menogsåfarligkravstoretilsegselv.Samtidigsomde likeråspisemiddagmedforeldrenesine,erdeneglebitendeopptattavåforberedesegtilnesteutfordring.Enavjentenefra Syktperfekt erforeksempelså besattavåværedethunkallerfremgangsrikathun blirulykkeligavikkeåytebedreogbedre.Jagetgår utovervenner,familieogikkeminsthenneselv,psykiskogfysisk.Enannenjentefølerathunmåha godekarakterer,sidenhun«ikkeharutseendetmed seg».
Ikkeuventetskapteserienedebatt.Psykologer,forskereogungdommerytretsegraskt.Detvariertehvem somfikkskyldenfordissepersonenesproblemer.Der
noenpektepåmedier,skolesystemogkjendiskultur, anklagetandrejentenei Syktperfekt rettogslettfor åværeselvopptatt.Selvfundertejegpåomdetvar måten ungdommenetakletutfordringenepå,ogikke selveproblemene,somvarårsakentildebattenom seriene.Menuavhengigavhvasomerforklaringen, representererTV-programmeneenoppdagelsesom ikkekanforenklestilhvaaviskommentatorermener omdem,ellerdetatpubertalekomplikasjoneridag tydeligvisvarerframanertitilseksti,ellerendebatt om«i-landsproblemer».Idennebokaargumenterer jegforatdetallespørsmålenerundtdettehartilfelles,eratdeharenellerannenrelasjontil forbedringsindustrien.Tiltrossfornavnethandlerdetikke bareom«uærlighetskulturen»somfremmesavde sompromotererskjønnhetsprodukter,plastiskkirurgi ellertrening,entendeharforedragsholderdresseller redaktørhatt.Derimothandlerdetomutbredelsenav etkulturtrekk,entenkemåte,enidéomhvasomskal tilforatviskaltrivesmedossselv,sombørsettesiet kritisklys.
Desomstårispissenfordennetenkemåten,eren mangfoldiggruppemenneskerbeståendeavcoacher, motivatorer,mentaltrenere,selvhjelpsguruer,inspiratorer,livsgnistrere,personligetrenere(PT,blantvenner),veiledereogandresomstadigutviklernyeråd, formaningerogløsningerpåhvordanviskalbliden besteutgavenavossselv.Utopienomatdumåbli dittbesteselvogværedethverenestedagforåha detfintmeddegselv,erblittetvanligbudskap.Fel-
lesfordissepersoneneogselskapeneerideenomat hvisduikkesøkeretteråbli dittbesteselv,erduikke tromotdenduegentliger.Sidenallemuligheterliggeråpneogmateriellnødetterhverterblittsjelden vare,dreierforbedringsindustrienspredikanterfokusetoverpåhvilkemenneskeligebehovdekanskape ogderettertilbyløsningerpå.Somviskalse,handler detteistorgradommentaleutfordringersomskiller segfrapsykiskelidelser–altsåpsykiskeplagermeden intensitetsomgjøratdekandiagnostiseresihenhold tilICD-10,deninternasjonalestatistiskeklassifikasjonenavsykdommerogbeslektedehelseproblemer.1
Harmanforeksempelangst,skalmanhakyndig hjelp.
Viskalikkesebortifraatforbedringsindustrien kanfangeopppersonersomerpåveimotreellepsykiskelidelser.Noenfårdetheltsikkertbedremed segselvetteråhafåtthjelpavforbedringsselskapene.
Andrevilkanskjemeneatdeungeselvmåtamer ansvar.Ogjegskalgidemlittrett:Detatmange ungeklageroveratsamfunnetstillerforstorekrav tildem,nårdeselvermedpååskapedissekravene, blirinoentilfellersomåkjørekarusellogderetter skyldepåkarusellenforatdeblirkvalme.Forbedringisegselverhelleringenulempe,verkensom fenomenellerpersonligprosjekt.Ingenerperfekte.
Enkelteselvhjelpsbøkererforskningsbaserteogtilbyr enkvalifisertsannsynlighetforatdetåtenkesegtil enbedretilværelseenndenmanhadde,fungerer.2 Jeg meneraltsåikkeatforbedringsindustriensomsådan
erdirektefarligfordidentilbyrfolkenmåteåløse problemerpå.Pådenannensideerdetendelsiderved forbedringsindustriensomgjøratjegtvilerpåatden eristandtilåoppfyllesineløfter.
Tildettevilsikkertnoeninnvendeatdetikkeer ulovligåtjenepengerpååhjelpeandre.Menvimå spørreossselvomhvorgrensengårmellomdetåha etdårligselvbilde,utløstavkulturelleforventninger tilhvemmanbørvære,ogdetåtrengehjelpfraprofesjonelthelsepersonell.ITV-serien Jegmotmeg forklarerenavdeltagerneathanharangstforåfåangst. Hansegnekravtilprestasjonerødeleggermuligheten tilåleveetlivutenåhakontrollheletida.Responsenpåhansproblemer,erenterapeutiskbehandlingssituasjonderdeungedeltagernesitteriensirkelog snakkermedhverandreogmedenpsykolog.Jegvil ikkehevdeatprogrammeterproblemet,menstøtter detubevisstoppunderforbedringsindustrienslogikk omatdetfinnesenblå-resept-kurmoteksistensielle utfordringer?Deterdettespørsmåletogdiskusjonen rundtdetdennebokaskalsenærmerepå.Jegtror derforatvibegynnerifeilendevedåkjeftepåmentaltrener,TV-programlederogforfatteravflerepopulæreselvhjelpsbøker,ErikBertrandLarssen,ellerå gjørenarravdeltagerneiseriersom Syktperfekt,slik mangeavkommentarfeltenesskribenterseruttilå foretrekke.
Idennebokaermåletmedandreordåløfteblikketfraenkeltplagerogenkeltpersonertilenforståelseavhvaslagskulturelleforutsetningersomskaffer
forbedringsindustrienkunder.Retorikkeni,oginnpakningenav,forbedringsindustriensbudskaperselvsagtendelavdensmeningsgrunnlag.Vedåspillepå folkssårbarhetnårdetgjelderriperiegetselvbilde, harforbedringsindustrienetablertenforestillingom selvetderdetålykkesmednoeerblittsynonymt meddetåværelykkelig.Somviskalseutoveridenne boka,erdetmangeogdystrestatistiskefaktaomsærligungdommersreaksjonerpåetsamfunnderdetå værebraikkeerbranok.Mendetteerunderordnet denkulturelleutviklingensomharskaptgrunnlaget forfenomenetoglogikkensomforbedringsindustrien videreførerigodtroomatdegjørdetmotsatte.Istedethandlerdetomhvordanviskalforståidentitetog hvorforviikkeerossselvnokdersomnokikkeerbra nok.Slikegrunnleggendeperspektiverblirettermitt synoversettidebatterom«GenerasjonPrestasjon»og tilsvarendekallenavnpådagensunge.Detteerikkeet generasjonstrekk,menetkulturellsystemfeilidagens Norge.
Grunntilbekymring
Myeavdennebokahandleromungdomsforholdtil detåblivoksen,ogalledefysiskeogmentalestrabasenemanmåigjennomfradeførstetenårenetil manrundertretti.Disseungdommenehararveten forståelseavhvasomangiveligmåtilforåhadet braidagenssamfunn,somdegjenskaperogforster-
kervedåaksepterepremisseneforhvordanviskal løseutfordringeneveddette.Viskallikevelmerke ossatforbedringsindustriensmarkedikkeharnoen aldersgrense.Tilbudenerettersegmotbarnogungdom,voksneogeldre,derproblemdefinisjonogløsninghengertettsammen.Barnmedmaurirumpa fårbokstavdiagnoserogspesialundervisning.Nervøseungemøtesmedkursiåtakleeksamensstress. Voksnekastersegover Blibestmedmentaltrening avErikBertrandLarssenoggårpåseminarerforå takleomstillingeriarbeidslivet.Eldrehåperåfinne ropåtilrettelagtegolfferier.Mendereldrefinnerpå selvrealiseringstingførstetteratdeharsegsikretseg materielltrygghet,3 ogvoksneflestharlivserfaring noktilåforståatgalevalgikkebetyrverdensundergang,vilyngregenerasjonergjørealtrettpåførsteforsøk.Ogjoyngrefolker,jomindretilbøyeligevirkerde tilåtålemangelpåsuksesspåalleplan.Nårforbedringsindustrienførstbidrartilådefinereproblemetog deretterstrømlinjeformerløsningenepådem,oppstår detensituasjonsomerforviktigtilatvikanleden bort.
Årsakentilatforbedringsindustrienlikevelkan dekkebehovene,innbiltellerikke,tilensåpassbred kundegruppe,berorpåatdeutnytterenforståelseav identitetsomikketarhensyntilmenneskeligmangfold.Detteerikkenoedeharfunnetopp,menet resultatavnoenkulturelleutviklingstrekkdetsiste århundret.Foråtaeteksempel:Iarbeidetmeddenne bokaharjegforsøktågimegselværligesvarpåhva
somerdenbesteutgavenavmegselv.Uansetthvordanjegvrirpåogvenderpådetjegbesitteravsannheter,speilbilderogselvforståelser,klarsynteøyeblikk ogmisforståelser,ersvaret:Detavhengeravsituasjonen.Ikkebaredet;mittselvslykkenivåavhengerav dagsformen.Detavhengeravhvorjegerilivet.Det avhengeravhvemjegsammenlignermegmed.Likevelforsøkerforbedringsindustrienåinnprentemegen typeforståelseavmegselvsombestemmesavmin responspåandresmeningeromlivskvalitet,uavhengigavtid,stedogomstendigheter.Slikjegskalkomme tilbaketilikapittel2,gjørdendetsammeoverfor andrekundegrupper.Oppfordringenfraforbedringsindustrienertydelig:Hvisduikkestrekkerdegmot nyemålogformerdinidentitetetterpremissenesom vileggertilgrunn,vildualdrifinneuthvorharmonisk dukanblimeddegselv.
Lamegunderstrekeatjegikkeharnoeimotfolk sombrukerforbedringsindustrienstjenester.Voksne harnokmilikroppentilågjørehvadevil.Blirde lykkeligeavåhørepåetforedragellergjøreyoga –fintfordem!Detsomskillerungdomfraandre brukergrupper,eratderesutforskingsprosessavlivet ermeråpenogikkesåknyttettiljobb,familieog bosted.Detteburdegiromforfantasieromhvade kanfyllelivetmed,menmangeoppleverdetheller somenstafettavbekymringer.Detgjørdemmersårbare,ogderforogsåmertilbøyeligetilåtvilepåsine valgennandregrupper.Ellersomdetblesagtiforbindelsemedenstudiefra2015av«GenerasjonPre-
stasjon»:«Altjegvileråsove,menistedetliggerjeg våkenogplanleggermorgendagennedtilhverminste lilledetalj».4 Spørsmåleneraserinn:Hvabetyrdette utsagnet?Hvaslagspresserdetsomliggerbakungdommenesvåkenetter?Ellerbetyrdeatdeungehar forfåekteutfordringerknyttettilreellebehov,ogi sinvelstandhenfallertilåklagepåalt?Utakknemlighetensomkantolkesinniungdommenesuttrykk kanvirkevoldsomhvismansammenlignermedandre tiderogandreland.Erdetslikidagatdennorske ungdommenhardetforgodt,atdemåtasegsammen?
Særlignæringslivsledereseruttilåmeneatnorsk ungdomerenflokklatsabbersomermeropptatt avØyafestivalenogsineegneliksomdemoner,enn avnorskkonkurransekraft.Iaugust2015saavtroppendeTelenor-sjefJonFredrikBaksaasdetslik:«Jeg synesdeterforfåungeiNorgesomgripersjansen.Dehardetforgodt.»5 Noerettharhan.Målti formavlevestandardsindikatorerharnorskungdom liteåklageover.Stadigetopptre-plasseringerpåFNs levekårsindekssiersitt.6 Sammenlignetmedtidligere generasjonerkandagensklagevolumvirkerelativt høytogmoralenlavereennhosSverre,hovedpersoneniHalvdanSivertsens(f.1950)nidvise«Sverre nordiverret»,somholdtpåågånedmedfiskebåten ienfælstorm:
Sålåhanderogkavaogvaklartellågåigrava
Menomsiderblehanbergaavenbåtpåveimotsør
Såblehanintervjua:«Vadureddogmistatrua?»
Nei,menækanikkehuskatænå’nganghavorr’iså dårlighumør
Sivertsensvisesettermuligensbådeleserenav Blibest medmentaltrening ogGenerasjonPrestasjoniet annetlys.Hvisvisernærmerepåferskforskning,er detimidlertidgrunntilåblibekymret.Prosentandelenungdomsomoppgaåværeveldigplagetavfem ulikedepressivesymptomer,økteforbeggekjønnmellom1992og2002.7 Ien2009-rapportfraFolkehelseinstituttetstårdet:«Påethverttidspunktharrundt 15–20%avbarnogungepsykiskevansker,medså myesymptomeratdettegårutovertrivsel,læring, dagligegjøremålogsamværmedandre».8 EnUngi Oslo-rapportfra2012visertilenøkningblantungdomsomføltehåpløshetmedtankepåfremtiden,fra 15prosenti1996til26prosenti2012.9 EnUngi Stavanger-undersøkelsefra2014visteaténavtrejenterermisfornøydmedmåtendeleverlivetsittpå, moténavfiresomsvartedetsammei2010.Hele 39prosentavjentenefortelleratdeofteerskuffet oversegselv,mot30prosentfireårtidligere.IStudenteneshelse-ogtrivselsundersøkelsefra2014,som omfattersvarfraover13600studenter,sierhver femtestudentatdeharalvorligepsykiskeplager. Forekomstenavsymptomerpåpsykiskeproblemerer ogsådobbeltsåhøyblantstudentersominormal-
befolkningenisammealdersgruppe.Andelenunge medalvorligepsykiskesymptomplagerharøktblant beggekjønnsidenundersøkelsensistblegjennomført i2010,menøkningenertregangerstørreblantkvinnerennmenn.10
Deteringenproblemeråfortsette.I2015-utgaven avUngdata-rapporten,sombaserersegpåsvarfra 156000ungdommerialderen13til19år,fordelt påde260kommunenesomtokibrukUngdatai perioden2012–2014,kanvileseatnær25prosent avjentenefra15–16-årsalderenslitermeddepressive symptomer.11 Énavfire,altså.Enannenrapportfra 2016visertilatstressoghelseplagerblantelever påungdomsskoleogvideregåendebareharøktsiden undersøkelsenstarteti1983.12 Atsmertestillende midlersomParacetiøkendegradbrukesavungemellom15–24årmotopplevelsenavikkeåstrekketil,er derforikkeoverraskende.13 Forandreerdetendamer alvorlig.Samtidigmedantalletungemedpsykiskeog helserelaterteplagervokser,blirdetflereogfleremed udiagnostiserbaresmerter,noesomførtetilatBarnesmerteteametbleopprettetvedOslouniversitetssykehusi2011.Selvomplageneermedisinske,ogantall ungesomsøkerbehandlingbareøker,menerIngrid Grasdalfradetteteametatdethandleromsosialeforhold.
Mangeharforventningertilegneprestasjonersom ikkestårisamsvarmedvirkeligheten.Defårhøreat baredejobberhardtnok,såkandenåallemålene.
Menslikerdetikke.Kroppentålerikkemengden ogsierifra.14
ImotsetningtilGrasdalsteambasererUngdata-tallenesegpådeltagernesselvrapportering.Detkan overdramatiserebildetavdeungespsykiskehelsetilstand.I2014-utgavenavUngdata-rapporten,som baserersegpåsvarframerenn63.000ungdomsskoleeleverfra150kommuneroverheleNorge,stårdet sågaratviharmed«enveltilpasset,hjemmekjær,men kanskjelittstressaungdomsgenerasjonågjøre».15 Dessutenerdetvanligsomtenåringiblantåføleat «alteretslit»(sliketavsvaralternativeneispørreskjemaeterformulert).I2007saenhelsesøsteriOslo, MeretheLunde,somhaddeomkring1200konsultasjonermedungdomiåret:«Vimåikkesykeliggjøre detåværeung.Deternaturligåværeusikkerogåslite littidenalderen».16 Såselvsagtkanvireflektereover omviharglemthvordandetvaråvære16år.Eller hardetskjeddendringerpåkorttid?Erdetikkelenger tidtilåværehormonell,eksperimentereoghautferdstrang?Harungdommenvirkeligikkelengerrådtilta omveierellertråfeil,erkonkurransenomfremtiden blittsåskjerpetatfemtenåringermåliggeomnatten ågrubleforåtadetriktigevalget?Isåfallerdeten tungutfordringforensomennåikkeerferdigformet.
Dennebokaharikkesommålåsvarepådisse spørsmålene.MenmåtendehåndterespåavsamfunnetsinstitusjoneroverheleNorge–skole,helsevesen,ogisærdeleshetdenvoksendefloraenavaktører
iforbedringsindustrien–tyderpåatfenomenetmå diskuteresfraenmersammensattinnfallsvinkel.Det atUngdata-statistikkenbaserersegpåungdomsegne erfaringer,redusererikkenødvendighetenavåtaverkenutbredelsenavmentaleutfordringerellerløsningenepådempåalvor.Forskningsprosjektet«Ungdom iSvevet»vedUniversitetetiNordland,somharsamarbeidspartnereoverhelelandet,kanvisetilbred innsiktiungestilpasningsvanskermedforbedringsindustriensinntog.Opplæringstilbudetkalt«Broen»i Ålesundtilbyrhjelpforungdomialderen16–19år somikkemestrerdenordinæreskolen.Tilbydernes teknikkerbunnerinoesomerlangtmerfundamentalt ennpotensielleresultater:MargarethUlsteinVikenes, teamlederi«Broen»,beskriverhvordanungdommenesfølgesoppslik:«Deførstedagenehjelpervidemå forserehinderesom:Hvorskaljeghengejakken,hvor ertoalettet,nårkanjegtapause?Dethandleromå kjennesegtrygg».17 Fellesformangeavtiltakenetil «UngdomiSvevet»erungdommenesønskeomåvære normaleoghatrygghetihverdagen.Detervelogbra dersomalternativeterfamiliekaos,kriminalitet,likegyldighetellertotalmangelpåøkonomisksans.Men hvisforbedringsindustriensetterpremisseneforhva somernormalt,ellerforhvasommåtilforåvære trygg,ervilikelangt.