Alexander ISTAD & Espen Meling sele
Alexander Istad & Espen Meling Sele
Alexander Istad
GUTTA KRUTT og gledesdreperen gledesdreperen
Illustrert av
Espen Meling Sele
KAPITTEL 1 Jeg heter Alex, og er 12 år.
6
Jeg er storebroren til Nikk og Proffen.
7
Nå skal du få høre historien om hvorfor jeg og brødrene mine kalles Gutta Krutt, og hvordan skolen vår ble sprengt i fillebiter.
8
Du lurer sikkert på om det var vår skyld, alt som gikk galt. Les videre, så får du se.
9
Vi bor i en liten by på Sunnmøre som heter Ålesund.
10
Dette er et ekte sted med virkelige mennesker, men av og til føles det som om det vi gjør bare finnes i en bok. Men dette skjedde altså på ordentlig.
Proffen er yngst, og glupere enn en ekte professor. Han er så smart at du kan se det på ham.
12
Han har alltid på seg en vest med masse lommer, der det er plass til alt mulig. Fyrstikker, skrutrekker, leksikon, forstørrelsesglass, reservesjokolade og andre ting man plutselig kan få bruk for.
13
Nikk er mellomst og er ganske forskjellig fra oss to andre. Jentene i klassen hans sier at han er råkjekk, og det er sikkert derfor han har så mange følgere på videobloggen sin.
14
Han har også en turbofunksjon som er ganske herlig å se når han bruker. Han sparer veldig ofte på energien, så plutselig setter han på turboen, men det er bare når han absolutt må.
Turboen gjør ham lynskarp (i tenkemuskelen sin) og raskere enn en voksen elefant på rullebrett i nedoverbakke.
15
Jeg må nesten fortelle noe om meg selv også, for dette er jo første gang vi treffer hverandre.
16
Mest av alt liker jeg å henge med brødrene mine, for vi finner alltid på noe gøy sammen.
17
Når vi ikke er ute og finner på ting, liker jeg å se film. De filmene jeg liker aller best handler om fremtiden. Noen ganger har de eventyr, magi og tankekraft.
18
Jeg har jobbet lenge med å få til sånne tankekraftgreier selv. I en film jeg så en gang, så kunne man bevege på ting med tankene sine, eller liksom hente ting, bare ved å konsentrere seg skikkelig. Det har jeg også lyst til å få til. Jeg har prøvd det hjemme, og det har ikke fungert enda, men kanskje får jeg det til en dag?
19
Vi bor i et hus sammen med mamma og pappa.
20
21
I gamle dager lå det et fjell midt i byen. Dette var fjellet der alle fuglene bodde.
Da man sprengte fjellet for å bygge rådhus, visste ikke lenger fuglene hvor de skulle gjøre av seg, så de fortsatte å komme til den samme plassen, for å bæsje og lage rede. Problemet var bare det at de bæsjet overalt, hele tiden.
22
23
En dag fikk ordføreren en stor, hvit, ekkel klatt midt i hodet, og ble veldig forskrekket.
En annen dame kom på jobb med et lundefugl-rede i hatten sin.
24
Lundefugler er kule de, altså, men et skrikende rede med åtte barn og en mamma som mater dem, kan ofte bli litt mye i åpent kontorlandskap. Noe måtte gjøres.
25
Pappa fikk jobben med å jage bort fuglene og vaske bort bæsjen.
26
Han har hatt denne jobben ganske lenge nå, og det kan man se på ansiktet hans. Han har store svarte ringer rundt øynene sine og kronisk utmattelsessyndrom. Det betyr at han er veldig, veldig sliten.
27
Mamma sin jobb er å bruke samurai-skills på å sy Sunnmørsbunader, miniskjørt og grytekluter.
28
Folk reiser langt og lenger enn langt for å få hjelp av henne.
29
30
Hun kan sy hva som helst på et øyeblikk. En gang så jeg at hun lagde en kjole til seg selv på veien fra sofaen og ut døren. Hun skulle på fest og ville se fin ut.
31
Dette er familien vår, og nå skal du få høre hvordan det hele begynte.
32
33