Hilde Matre Larsen/ Mari Kanstad Johnsen (ill.) Gutt og jente later som

Gutt og Jente leker.

Gutt later som han er en bjørn.

Jente later som hun er redd.

Det er gøy.

Gutt jager Jente.

Rundt og rundt i ring.

Jente faller. Gutt også.

Det gjør vondt.

Gutt blir en sint bjørn.

Gutt brøler et bjørnebrøl.

Jente blir en sint slange.

Hun snor seg mot bjørnen og hveser.

Bjørnen slår slangen.

Slangen biter bjørnen.

Begge blør.

Begge gråter.

Nå er alt dumt.

– Jeg vil ikke være bjørn mer, sier Gutt.

– Jeg vil ikke være slange mer, sier Jente.

– Jeg vil være bare meg, sier Gutt.

– Jeg vil være bare meg, sier Jente.

Voksen kommer.

Begge får trøst av Voksen.

Begge får plaster av Voksen.

Alt blir bra igjen.

– Er du slange nå? spør Gutt.

– Nei, nå er jeg bare Jente, sier Jente.

– Er du bjørn nå? spør Jente.

– Nei, nå er jeg bare Gutt, sier Gutt.

– Jeg er meg, sier Jente.

– Og du er deg, sier Gutt.

Det er fint.

Men litt kjedelig.

Hva skal de finne på nå?

– Jeg vil late som jeg er deg! sier Gutt.

– Jeg vil late som jeg er deg! sier Jente.

– Skal vi bytte klær? spør Gutt.

– Ja! roper Jente.

Så gjør de det.