Blekkspruten
Gro Dahle og Svein Nyhus
Blekkspruten
Som oftest er Gullet som gull. For Gullet glitrer som ingen andre kan glitre. Også når hun sitter helt stille og leker med dyrene, lyser hun, for det sier mamma, mamma ser henne lyse. – Gullet mitt, sier mamma. For det er hun! Mammas fine, fine gullklump! Og pappas gullskatt!
– Pappa er struts! – Jeg er vel ikke struts! sier pappa og later som om han er sint, men han er ikke sint. Og så er det Apen, for av og til spiser han som en ape, store biter, munnen full, det synes mamma også. – Du kan ikke spise sånn, sier mamma og ler. For Apen er morsom! Ingen er så flink til å tulle som han. Ingen er så flink til å kile og herje. Apen får Gullet til å le av dumme kattevideoer og verdens styggeste hund på YouTube. Og Gullet får klatre opp på ryggen hans. Da blir han en elefant som bærer Gullet helt til Agra.
– Hvilket dyr er jeg, da? spør mamma. Kanskje hun er hare? Kanskje høne? Kanskje bjørn? Eller kanskje bare mammadyret!