Grisaldo
Bjørn F. Rørvik
GRISALDO Illustrert av Per Dybvig
4
1
Reven og Grisungen sto på den lille sletta foran revehiet. Reven hadde en fotball under armen. – Hvem vil du være i dag? spurte Reven. – I dag skal jeg være Grisaldo, sa Grisungen. – Verdens beste fotballspiller. Hvem skal du være, da? – Det vanlige, vel, sa Reven. – BERTIL FOX! Reven slapp ballen ned på bakken og satte i gang spillet. Han førte ballen oppover, fintet seg forbi en kongle og så bort på Grisungen. – Prøv å ta fra meg ballen, da! ropte Reven. – Du kan ikke bare stå der. – Bare pass deg, du, Bertil Fox! sa Grisungen. – Nå kommer Grisaldo! Grisaldo stormet fram, men Bertil Fox bare rullet ballen unna. Så sendte han den mellom beina på Grisaldo og spratt forbi. – Han tar tunnell! ropte Reven. – Se på Bertil Fox! Et lite tupp med labben … og lekende lett, 1-0 på Reveløkka! 5
Reven lot ballen trille inn mellom to steiner de hadde lagt opp som mål. – Du kan ikke bare drible forbi meg når jeg er Grisaldo! sa Grisungen. – Det kan jeg vel, sa Reven. – Jeg er god, ikke sant. Her! Du kan få begynne med ballen! Selv om Grisaldo fikk starte, mistet han ballen igjen ganske kjapt. Bertil Fox lurte den til seg og var i gang igjen. Han driblet Grisaldo forlengs og baklengs, mens skravla gikk. – Bertil Fox LEKER med forsvaret! ropte Reven. – Stakkars Grisaldo kan bare stå og se på. Stjernegrisen er en gedigen skuffelse!
6
På stillingen 5-0 lot Bertil Fox plutselig ballen ligge helt fri. Han hadde sparket den litt foran seg og kikket ertende bort på Grisungen. – Komme da, lille Gissi! lokket Reven. – Nå kan Gissi ta ballen! – Du får ikke kalle Grisaldo for lille GISSI! hylte Grisungen. – Bare pass deg du, Bertil FROSK! Grisungen løp mot ballen og sparket til. Bertil Fox rakk akkurat å pirke ballen unna før han ble truffet på leggen av et knallhardt grisetupp. – AAAAAAA! AAAAAAAAAAA! Fox gikk skrikende overende. Han rullet rundt og lagde de forferdeligste grimaser. – STRAFFE! ropte han. – Du var ALTFOR sein! 7
– Pøh! sa Grisungen. – Det var du som satte fram beinet. Det var bare så vidt Reven klarte å reise seg igjen. Han plukket opp ballen og haltet bortover. Så skrapte han opp et straffemerke på bakken foran målet. – Gjør deg klar! sa han. – Du får lov å være keeper på straffa. – Er det ikke veldig nærme? spurte Grisungen. – Skal det ikke være elleve meter, eller noe? – Ikke på Reveløkka, sa Reven. – Her blir elleve meter til to meter, for banen er så liten. Kom igjen, still deg i mål, da. Reven la ballen til rette og tok fart, men Grisungen sto fortsatt på samme sted. – Skal du ikke stå i mål? spurte Reven. 8
– Nei, sa Grisungen. – Da kan jeg jo bare trille ballen inn i mål, da? sa Reven. – Det gjør ikke meg noe, sa Grisungen. – Jeg er ikke med lenger. Fotball er ikke noe morsomt. – Det er det vel! sa Reven. – Nei, sa Grisungen. Han snudde ryggen til og begynte å gå. Men han gikk ikke mot mål, han gikk ut av banen og bortover mot skogen. 9
– Men du er jo Grisaldo! ropte Reven. – Du kan ikke GÅ midt i kampen! – Jo, svarte Grisungen. – Jeg har lagt opp! Han var alt på vei inn mellom trærne. – Gissi er en feiging! Gissi er en feiging! ropte Reven. Grisungen bare fortsatte å gå. – TAPER! ropte Reven. – Det er ikke noe moro å spille med deg uansett! Da stanset Grisungen og snudde seg. – JEG SKAL ALDRI SPILLE FOTBALL MER! skrek Grisungen. – Bare så du veit det! – Det skal du vel, det! ropte Reven. – Nei! hylte Grisungen. – Og i hvert fall ikke med deg! Din tiss og bæsj og promp!
10