MarianKeyes Godkarma
OversattavLindaMarieVikaune
Kanjegbarefågjøreéntingklart:Uansetthvaduharhørt –ogduharsikkerthørtmassevis–såerjegingenfanatiskKarma-fornekter.Kanskjedeneksisterer,kanskjeikke, jegmener,hvordaniallverdenskaljegkunnevitedet?Det enestejeggjør,eråfortelleminversjonavdetsomhendte.
MenhvisKarmafaktiskeksisterer,såmåjegvirkeligsiat denharenfantastiskPR-maskin,detskaldenha.Vikjenner alletil‘historien’:Karmasittermedendigerregnskapsbok ihimmelen,oghverenestegodegjerningetmenneskegjør, blirførtopp,ogpåetseneretidspunkt–ettidspunktKarma selvvelger(Karmaerslusånn,holderkortenetettinntilbrystet)–vilKarmarefunderedengodegjerningen.Kanskjetil ogmedmedrenter.
Såvitrorathvisvigirpengertilnoenungdommersom bestigerenåstilinntektfordetlokalehospicet,ellerhvisvi skifterbleierpåniesenvårselvomvimyehellervillehastukketenknivivårtegethode,såvildet,påetellerannettidspunktiframtiden,skjenoegodtmedoss.Også,nårdetskjer noegodtmedoss,siervi:Ah,deternokvårgode,gamle vennKarma,sombetalermegtilbakeformintidligeregode gjerning.«Hei,takkskalduha,Karma!»
Karmaharenlistemedfornøydekundersålangsom Amazonas-elven,selvomjegmistenkerKarmaforåhagjort denkonseptuelleversjonenavåsitteogslengepåsofaeni underbukserogsepåsportpåTV.
LaosstaentittpåKarma‘iaksjon’.
Endagforfireogethalvtårsidenvarjeguteogkjørte
ibilenmin(enhalvbilligHyundaiSUV).Jegbevegetmegi enjevnstrømavtrafikk,oglengerframmesåjegenbilsom prøvdeåkommeinnfraensidevei.Etpartingfortaltemeg atdennemannenhaddeprøvdåkommesegutavdennesideveienganskelenge.FaktumA)mannensattbøydoverrattetmedetuttrykkavtrett,bønnfallendefrustrasjon.Faktum B)hankjørteenRangeRover,ogbarefordihankjørteen RangeRover,komalletilåtenke:Å,sepåhander,denstore, selvgodeRangeRover-fyren,jegslipperikkehamut.
Såjegtenkte:Å,sepåhander,denstore,selvgodeRange Rover-fyren,jegslipperikkehamut.Ogsåtenktejeg–og altdetteskjeddeveldigfort,forsomsagtsåbevegetjegmeg ienjevnstrømavtrafikk–jegtenkte:Ah,nei,jegskalslippe hamut,detersikkert–ogmerkmineordher–detersikkert godKarma.
Såjegsakketfarten,blunketmedlyseneforåindikere overfordenstore,selvgodeRangeRover-fyrenathankunne fåslippeut,oghansendtemegettrettsmilogbegynteå bevegesegforover,ogjegføltealleredeenslagsvarmglød oglurtevagtpåhvaslagsformdenkosmiskebelønningen minvilleta,dabilenbakmeg,somikkevarforberedtpåat jegskullesakkefartenforåslippeRangeRoverenut–siden dettrossaltvarenRangeRover–plogetrettinnibakenden minogdultetmegforovermedslikkraftatjegslingretrett innisidenpåRangeRoveren(dentekniskebetegnelsenpå enslikmanøverer‘T-trøkk’),ogplutseligvardetentrebils elskovsstundpågang.Bortsettfraatdetselvfølgeligikkevar noenkjærligefølelsermedibildet.Langtderifra.
Formegskjeddealtisaktekino.Fradetøyeblikketbilen bakmegbegynteåfoldeseginniminsomettrekkspill,var detsomomtidennestenstoppet.Jegkjentehjulenepåmin egenbilundermeg,kjentedembevegesegutenminpåvirkning,ogjegstirretinniøynenetilmannensomkjørteRange Roveren,vilåsteblikkeneihverandreavskrekk,forenti enunderligintimitetfordivivissteatvivariferdmedå skadehverandre,ogikkehaddenoensomhelstmulighettil åunngådet.
Såkomdenfrykteligerealitetenidetbilenminvirkelig traffhans–lydenavmetallsombletryktsammenogglass sombleknustogsammenstøtetsknokkelrystende,brutale gru…
…etterfulgtavstillhet.Bareetsekund,menetsekundsom varteenlang,langstund.Jegogmannensåpåhverandre, målløseoglamslått.Hanvarbarenoencentimeterframeg –krasjethaddeflyttetossslikatbilenestonestensideved side.Sidevinduethansvarknust,ogsmåglassbiterglitreti hårethansogreflekterteetsølvaktiglyssomhaddesamme fargesomøynenehans.Hansåendatrettereutenndahan ventetpååblisluppetutfrasideveien.
Erduilive? spurtejegmedtankene. Ja,svartehan. Enndu?
Ja.
Passasjerdørenminblerevetopp,ogtrolldommenble brutt.«Gikkdetbra?»spurtenoen.«Klarerduåkommedeg ut?»
Medskjelvendelemmerkravletjegmegborttildenåpne døren,ogdajegvarutenforoglentemegmotenvegg,så jegatRangeRover-mannenogsåvarfri.Jegregistrertemed omtåketlettelseathanstooppreist,såskadenehans,omhan haddenoen,kunneikkeværealvorlige.
Utavdetblåkomenlitenmannfarendemotmegog skrek:«Hvaihelveteerdetduholderpåmed?Detderer ensplitternyRangeRover!»Detvarsjåførenfradentredje bilen,densomhaddeforårsaketulykken.«Dettekommertil åkostemegenformue.Deterennybil!Hanharikkeengang skiltpådenennå!»
«…men,jeg…»
RangeRover-mannensteppetinnogsa:«Stopp.Rodeg ned.Slappav.»
«Mendeterensplitternybil!»
«Detblirikkenoeannerledesavatduroperogskriker.»
Ropingenavtok,ogjegsatilRangeRover-mannen:«Jeg prøvdeågjøreengodgjerningvedåslippedegut.»
«Detergreit.»
Plutseliginnsåjegathanvarveldigsint,ogietbrøkdels øyeblikkskjøntejeghvemhanvar–enavdissekjekke,bortskjemtemennenemeddyrbilogpenfrakkogenforventning omatlivetskullefarepentmedham.
«Ingenbleskadet,ihvertfall,»sajeg.
RangeRover-mannentørketlittblodavpannen.«Nei. Ingenbleskadet,ihvertfall…»
«Jegmente,ikkealvorlig…»
«Jegskjøntedet.»Hansukket.«Gikkdetbrameddeg?» «Jada,»sajegstivt.Jegvilleikkehaomsorgenhans.
«Jegbeklageromjegvar…duvet.Detharværtendårlig dag.»
«Javel.»
Detvarkaosoveraltrundtoss.Trafikkenstobomstillei beggeretninger,‘hjelpsomme’forbipasserendetilbødmotstridendeøyevitneskildringer,ogdenhøylyttemannenbegynteå ropeigjen.
Envennligpersonførtemegborttilentrapphvorjeg kunnesettemegnedmensviventetpåpolitiet,ogenannen vennligpersongamegenposemedgodteri.«Forblodsukkeretditt,»sahun.«Duharfåttsjokk.»
Politietdukketoppveldigrasktogbegynteådirigere trafikkenogskrivenedvitneutsagn.Denhøylyttemannen ropteenheldeloghyttetmedpekefingerenmotmeg,og RangeRover-mannensnakkettrøstende,ogjegbetraktet dembeggesomomjegsåpåenfilm.Derstårbilenmin, tenktejegsomiørske.Trekkspill.Totalvrak.Detvaretsant mirakelatjeghaddekommetmeghelskinnetutavden.
DetvarDenhøylyttemannensomvarårsaktilulykken, ogforsikringsselskapethansblenødttilåhosteoppforalt sammen,menjegkomikketilåfånoktilåkjøpemegen nybil,forforsikringsselskaperbetaltealltidutforlite.Ryan komtilåflyiflint–tiltrossforathangjordedetbra,var vikonstantnestenblakke–mendentid,densorg.Forøyeblikketvarjegtilfredsmedåsittepådennetrappenogspise godteri.
Ventnålitt!RangeRover-mannenvaribevegelse.Han
komstrenendemotmegsåfrakkenflagret.«Hvordanføler dudegnå?»spurtehan.
«Utmerket.»Fordetgjordejeg.Sjokk,adrenalin,noe sånt.
«Kanjegfåtelefonnummeretditt?»
Jeglohamoppiansiktet.«Nei!»Hvaslagskrypvarhan, egentlig,somprøvdeåsjekkedamerpååstedetforentrafikkulykke?«Dessutenerjeggift!»
«Tilforsikringen…»
«Å.» Herregud.Såpinlig. «OK.»
Sålaosssepådenkarmiskeuttellingenfradengodegjerningenmin–trebiler,alleødelagt;énskadetpanne,mye sinne,roping,hevetblodtrykk,økonomiskebekymringerog dyp, dyp,rødmeframkallendeydmykelse.Ikkebra,ikkebra, slettesikkebra.
14.49
Vetdu,hvisduhaddegløttetopppåvinduetmittakkurat nå,villeduhatenktmeddegselv:«Sepådenkvinnen.Se hvorflittigograkryggethunsittervedskrivebordet.Sehvordandeiherdigehendenehennesliggerklareovertastaturet. Hunjobberåpenbartsværthardt.…menventnålitt…er detStellaSweeney?HjemmeiIrland?Iferdmedåskriveen nybok?!Jegtroddehunbarevarendøgnflue!»
Ja,jeg er StellaSweeney.Ja,jeg er (tilminstoreskuffelse, menvitrengerikkeågåinnpådetnå)hjemmeiIrlandigjen.
Ja,jeg er iferdmedåskriveennybok.Ja,jeg var bareen døgnflue.
Menjegskalikkeværenoendøgnfluestortlenger.Ånei, du.Forjegjobber.Dutrengerjobareåsepåmegherjegsittervedskrivebordet!Ja,jegjobber.
…bortsettfraatdetgjørjegikke.Åseutsomdujobber, erikkeheltdetsammesomåfaktiskjobbe.Jegharikkeskrevetetenesteord.Jegkanikkekommepånoeåsi.
Likevelharjegetlitesmilommunnen.Bareitilfelledu serinn.Manblirsånnavåværeioffentlighetenssøkelys.Duernødttilåsmileogoppføredegpentheletiden, ellerskommerfolktilåsi:«Berømmelsengikktilhodet påhenne.Oghunvarjoikkesærliggodiutgangspunktet.»
Jegmåskaffemeggardiner,beslutterjeg.Jegkommerikke tilåklareåopprettholdedennesmilingen.Ansiktetmittver-
kerallerede,ogjegharikkesittethermerennfemtenminutter.Tolv,faktisk.Så sent tidengår!
Jegtasterettord: Dritt.Detbidrarikketilåløseproblemet,mendetfølesgodtåskrivenoe.
«Begynnmedbegynnelsen,»haddePhyllissagttilmegden frykteligedagenpåkontorethennesiNewYorkfortomånedersiden.«Presenterdeg.Minnfolkpåhvemduer.»
«Hardeglemtdetallerede?»
«Åja.»
JeghaddealdriliktPhyllis–hunvarenskremmende, litenbulldogavenskapning.Mendetvarikkemeningenjeg skullelikehenne–hunvaragentenmin,ikkeenvenninne.
Denførstegangenjegmøttehenne,haddehunveivetmed bokenminiluftenogsagt:«Vikankommelangtmeddenne. Gånedfemkilo,såharduenagent.»
Jegkuttetutkarbohydrateroggikknedtoogethalvtav destipulertefemkiloene,ogsåhaddevietkrigsrådhvorhun lotsegovertaletilånøyesegmedtreogethalvtkilo,motat jeggikkihold-inn-truserhvergangjegvistemegpåTV.
OgPhyllishadderett:Vi kom faktisklangtmedden boken.Førstlangtopp,ogsålangtsidelengs,ogsålangtuti periferien.SålangtutiperiferienatjegsitterhervedetskrivebordidetlillehusetmittiFerrytown,enforstadtilDublin,somjegtroddejeghaddeunnsluppetforalltid,ogprøver åskriveennybok.
OK,jegskalskriveenpresentasjon. Navn:StellaSweeney. Alder:41ogenkvart.Høyde:Gjennomsnittlig.Hår:Langt, krølleteogsågodtsomblondt.Nyligelivsbegivenheter:Dramatiske.
Nei,detgårikke,deterforknapt.Detmåværemerpratsomt,merlyrisk.Jegprøverigjen.
Heisann!StellaSweeneyher:Slanke,38årgamleStella Sweeney.Jegvetatduikketrengeråbliminnetpåhvemjeg er,menbareforsikkerhetsskyldsåvardetjegsomskrevden inspirerende,internasjonalebestselgeren Ettblunkavgangen.JegvarpåprateprogrammerpåTVogaltmulig.Deslet megheltutpåflerebokturneersomdekket34amerikanske
storbyer(hvisduregnerMinnesota-StPaulsomtosteder). Jegfløyietprivatfly(éngang).Altvarnydelig,heltnydelig, bortsettfradedelenesomvarforferdelige.Jeglevdevirkeligetdrømmeliv!Bortsettfradajegikkegjordedet…Men skjebnenshjulhardreidigjen,ognåbefinnerjegmegisvært annerledes,merbeskjedneomstendigheter.Prosessenmedå tilpassemegdennenyevrienpålivetmittharværtsmertefull,mentilsyvendeogsistgivende.Inspirertavminnyeinnsikt,forikkeåsnakkeomatjegerskåleblakk…
Nei,dårligidéånevneblakkhet,beståstrykedet…Jeg trykkerpåslettetastenhelttilpengepratenharforsvunnet, ogsåbegynnerjegåtasteigjen.
Inspirertavminnyeinnsiktprøverjegåskriveennybok. Jeganerikkehvadenskalhandleom,menjeghåperathvis jegbarekasternokordopppåskjermen,såskaljegnok klareåsnekresammennoe.Noeendamerinspirerendeenn Ettblunkavgangen! Utmerket.Detfårholde.OK,dennest sistesetningentrengerkanskjelittoppstramming,menpoengeteratjegerigang.Såflinkjeger.Ogsombelønningskal jegbaretaenørlitentittpåTwitter…
…utrolighvordandukanmistetretimerbare sånn.JegdukkerøroppfraTwitter-hulletmitt,oppdageratjegfremdeles befinnermegvedskrivebordet,fremdelesinnepådetbitte lille‘kontoret’mitt(aliasdetminstesoverommet)idetgamle husetmittiFerrytown.ITwitterlandhaddevienfantastisk samtaleomatsommerenendeligharkommet.Oghvergang detvirketsomomdiskusjonenholdtpåådabbeav,komdet noennyetilogfikkfartpådetheleigjen.Vidiskutertefalsk brunfarge,romanosalat,skammeligeføtter…Detvarpokkermegfantastisk.FANTASTISK!!!
Jegfølermegsåbra!JeghuskerjeglesteetstedatkjemikalenehjernenprodusereriløpetavenlengreTwitter-seanse, lignerpåvirkningenavkokain.
Plutseligbristerboblenmin,ogjegmåsedentryllestøvfriesannheteniøynene:Jegskrevfemsetningeridag.Deter ikkenok.
Jegskaljobbenå.Jegskal,jegskal,jegskal.Oghvisikke blirjegnødttilåstraffemegselvvedåkoblefrainternettpå dennePC-en…
…erdetJeffreyjeghører?
Deterdet!Herkommerhan,slamrerigjenytterdørenog kasterdenforbaskedeyogamattensinpågulvetigangen.Jeg kjennerpåmeghverenestebevegelsedenyogamattengjør, jegeralltidbevisstpåden,slikmanernårmanhaternoe.Og denhatermegogså.Detersomomvikjemperomrettentil åeieJeffrey.
Jegspretteroppforåsihei,selvomJeffreyhatermegnestenlikemyesomyogamattenhansgjør.Hanharhatetmegi evigheternå.Omtrentfemår,merellermindre,ganskenøyaktigfradetøyeblikkethanfyltetretten.
Jegtroddedetvarjentersomskulleværetenåringenefra helvete,ogatgutterbareganskeenkeltblestummetildet gikkover.MenBetsyvarikkesåilleidetheletatt,mensJeffreyharværtfullav…vel… traumer.Nåskaldetriktignok siesattilværelsenhans,grunnetathanharmegtilmor,har værtreneberg-og-dal-banen,såtildegraderathanbaomå bliadoptertbortdahanvarfemten.
Menjegerbarehenryktoveratjegkanslutteålatesom jegjobber,enlitenstund,ogjegløpernedtrappene.«Elskling!»roperjegogprøverålatesomomfiendtlighetenmellomossikkeeksisterer.
Derstårhan,énåttihøy,tynnsomenpiperenserogmed etadamseplepåstørrelsemedenmuffins.Hanserakkurat utsomfarenhansgjordepådenalderen.
Jegsynesjegmerkerlittekstramotviljefrahamidag. «Hvaerdet?»spørjeg.
Utenåsepåmegsvarerhan:«Klipphåretditt.»
«Hvorfordet?»
«Baregjørdet.Duerforgammeltilåhadetsålangt.» «Hvaerdetsomforegår?»
«Duser…annerledesutbakfra.»
Jeglirkeroglokkerhistorienutavham.Detvisersegati formiddagvarhan‘nedeisentrum’sammenmedenavyoga-
vennenesine.Utenforbilligbutikkenhaddevennenhansfått øyepåmegbakfraogkommetmedbeundrendelyder,og Jeffreyhaddesagtmedblodløselepper:«Determorenmin. Huner41ogenkvartårgammel.»
Jegresonnerermegframtilatbeggetovaralvorligrystet overdetinntrufne.Jegburdekanskjehablittsmigret,men sakeneratjegvetjegikkesersåverstutbakfra.Fronten, derimot,erikkelikegod.Jeghardenunderligefasongen hvoraltjegleggerpåmeg,leggersegrettpåmagen.Selvda jegvartenåringogalleandrebekymretsegoverstørrelsenpå bakenogbreddenpålårene,holdtjegetengsteligøyemed midtpartiet.Jegvissteatdetkunnefinnepåågåsineegne veier,oglivetmittharværtenenestelangkampforåholde detunderkontroll.
Jeffreysvingerenplastposemedpaprikamotmegmednoe somikkekankallesannetennenaggressivgest.(«Hantruet megmedcapsicum,ærededommer.»)Jegsukkerinneimeg. Jegvethvasomkommer.Hanvillagemat.Igjen.Detteeren ganskenyforeteelse,ogtiltrossforatdetmotsattegjentatte gangererbevist,menerhanselvathanergenialpåkjøkkenet.Isinsøkenettersinrettehylleilivetkombinererhan ingrediensersomslettikkehørersammen,ogtvingermegtil åspiseresultatet.Kanin-ogmangostuing,foreksempel,det vardetvihaddetilmiddagigår.
«Jegskallagemiddag.»Hansernådeløstpåmegogventerpåatjegskalbegynneågråte. «Flott,»sierjegmuntert.
Detbetyratdetblirfôringrundtmidnatt.Jammengodtat jegharetlagermedjaffakjeksoppepåsoverommetmitt,så stortatdetnestendekkerenhelvegg.
19.41
Jeglistermeginnpåkjøkkenet,hvorjegserJeffreyståubevegeligogstirrepåenboksananassomomdetvaretsjakkbrettoghanvarenstormestersomplanlasittnestetrekk.
«Jeffrey…»
«Jegkonsentrerermeg.Eller,jeggjordeihvertfalldet,» svarerhantonløst.
«Harjegtidtilåbesøkemammaogpappaførmiddag?» Serduhvajeggjordeder?Jegsaikkebare:«Nårfårjeg mat?»Jegfikkdettilåikkehandleommeg,menombesteforeldrenehans,noesomforhåpentligviskangjøredetsinte hjertethanslittmilderestemt.
«Jegvetikke.»
«Jegblirbareborteentime.»
«Middagenblirferdigførdet.»
Detblirdenikke.Hanholdermegfanget.Jegblirnødttilå taoppdennepassiv-aggressivekrigføringenpåettidspunkt, menjegfølermegsånedslåttetterdenmeningsløsedagenog detmeningsløselivetmittatjegikkefikserdetakkuratnå.
«OK…»
«Værsåsnillåikkekommeinnhitmensjegarbeider.»
Jeggåroppigjenogønskeratjegkunnetvitre#jobber#hulletmittmenenkelteavvennenehansfølgermegpå Twitter.Dessuten,hvergangjegsenderentvitring,minner detfolkpåatjegikkeernoenlenger,ogatdeterpåtide åav-følgemeg.Deteretreeltogmålbartfenomensomjeg avogtiltester,itilfellejegikkefølermegtilstrekkelignedtrykt.
JegvarriktignokaldriinærhetenavLadyGagamedsine mangemillionerfølgere,menjegvar,påmittegetlillevis,en Twitter-størrelseimintid.
Nåsomjegharblittnektetågiutløpfortungsinnet,fjernerjegenmursteinfrajaffakjeks-murenminogliggerpå sengenogspisermangeavdesmå,rundeskivenemedsjokolade-og-appelsin-lykke.Såmangeatjegkanikkefortelle degantallet,fordijegbevisstvalgteåikketelle.Menmassevis.Detkanduværehelttryggpå.
Imorgenskaldetbliannerledes,sierjegtilmegselv.Imorgenerdet nødt tilåbliannerledes.Detskalblimasserav skrivingogmasseravproduktivitetogingenjaffakjeks.Jeg
nekteråblienkvinnesomliggerpåsengenmedbrystetdekketavsvampaktigesmuler.
Enogenhalvtimesenereerjegfremdelesenmiddagsfri kvinne,oghørerenbildørslamreigjenogfølernoenskynde segoppdenlillehellegangenvår.Idettepapphusetkandu ikkebarehøre,men føle altsomskjerinnenfemtimeters radius.
«Pappakommer.»DetvarengstelseiJeffreysstemme. «Hanserlittkokout.»
Detbegynteåringefrenetiskpådøren.Jegskyndtemeg nedtrappenogåpnetdøren,ogderstoRyan.Jeffreyhadde rett–han så faktisklittkokout.
LamegfortelledegomRyan,eksmannenmin.Hanvilkanskjefortelledetannerledes,ogdetmåhangjerne,mensiden detteerminhistorie,fårduminversjon.
Viblesammendajegvarnittenoghanvartjueenoghan haddevyeromåblikunstner.Ogsidenhanvarveldiggodtil åtegnehunder,ogfordijegikkevisstenoeomkunst,syntes jeghanvarsværttalentfull.Hankominnpåenkunsthøyskole,hvorhan,tilvårfellesmisnøye,ikkevistenoentegnpå åblisingenerasjonsstorestjerne.Vipleideåhalangesamtalertillangtpånatthvorhanfortaltemegomalledeforskjelligegrunnenetilatlærernehansvarhåpløse,ogjegpleideå strykehamoverhendeneogværeenigmedham.
Etterfireårgikkhanutmedmiddelmådigekarakterer ogbegynteåmaleforåtjenetillivetsopphold.Meningen kjøptemalerienehans,såhanbestemtesegforatmalingvar ut.Hansnustepåforskjelligemedia–film,graffiti,døde undulateriformaldehyd–mendetgikketårutenatnoe avdettokav.Ryan,somerenpragmatiskmannnårdet kommertilstykket,sårealiteteneiøynene:Hanlikteikke åværekonstantpengelens.Hanvarikkelagetfordettesulte-for-kunsten-tulletsomdeflestekunstneresåuttilådrive med.Dessutenhaddehanskaffetsegenkone(meg)ogen litendatter(Betsy).Hanmåttefåsegenjobb.Menikke
enhvilkensomhelstjobb.Hanvarjotrossaltenkunstner.
Omtrentpådennetidenfikkpappasglamorøsesøster, tanteJeanette,kloainoenpengerogbestemtesegforåbruke dempånoehunhaddehigetettersidenhunvarlitenjente –etvakkertbad.Hunvilleataltskullevære(sahunmeden luftighåndbevegelse)«Fabelaktig.»Jeanettesstakkarsektemann,onkelPeter,somdesistenittenårenedesperathadde forsøktåskaffetilveiedenneglamourensomJeanetteåpenbarthigetetter,spurte:«Hvordanfabelaktig?»MenJeanette kunneikkesettefingerenpådet.«…bare,duvet, fabelaktig.»
Peter(innrømmethansenereoverforfarenmin)opplevde etfrykteligøyeblikkdahantroddehanskullebegynneå hulkeogaldriklareåstoppe,dahanblereddetfradenne ydmykelsenavetbråttinnfall.«KanskjeviskalspørreStella omhunkanspørreRyan?»sahan.«Hanerkunstnerisk anlagt.»
Ryanbleforferdetoveråblikonsultertpåetsåverdslig prosjektogbamegomåbetanteJeanetteomådriteogdra, forhanvarkunstner,ogkunstnere‘bryddesegikkefilla’om plasseringenavhåndvasker.Menjeghaterkonfrontasjonog varreddforåsåsplidinnadifamilien,såjegpakketinn Ryansavslagivagereord.SåvageatenhelfavnfullavbaderomsbrosjyrerbleoverlevertRyantilgjennomsyn.
Delåpådetlillekjøkkenbordetvårtioverenuke.Avog tilplukketjegoppenavdemogsa:«Herregud,deterhelt nydelig,»eller«Hardusettpådette?Såfantasifullt.»
Duskjønner,detvarjegsomholdtdenlillefamilienvår flytendemedjobbenminpåskjønnhetssalongen,ogjegville haværtsværttakknemligomRyanhaddebegyntådrainn littpenger.MenRyannektetåbitepåkroken.Helttilen kvelddahanbegynteåblagjennomsidene,ogplutseligvar haninteressert.Hanfantenblyantognoemillimeterpapir, oginesteøyeblikkkastethanseghodestupsutidet.«Hvis deterfabelaktighunvilha,»mumlethanforsegselv,«så skalhunjammenmegfåfabelaktig.»
Iløpetavdefølgendedageneogukenejobbethanmed planløsningogdesign,hansattitimevisogfinkjemmetKjøpesogselges(dettevarførEbay)ogsprattoppavsengen midtpånattenfordidetkunstneriskehodethanssydetav kunstneriskeideer.
NyhetenomRyansengasjementbegynteåspresegifamilienmin,ogfolkvarimponert.Farenmin,somaldrihadde værtspesieltgladiRyan,begyntemotvilligårevurderesin oppfatning.Hansluttetåsi:«RyanSweeneysomskapende kunstner?Skapkunstner,iverstefall!»
Resultatet–ogallevarenigeidette,tilogmedpappa, somerenskeptiskarbeiderklassemann–varganskeriktig fabelaktig:RyanhaddeskaptetStudio54iminiatyr.Siden hanblefødtiDublini1972,haddehanaldrihattærenavå besøkedenikoniskenattklubben,såhanmåttebasereinteriørdesignetpåfotografieroganekdotiskmateriale.Hanskrev tilogmedtilBiancaJagger.(Hunsvarteikke,menlikevel, detviserhvorlangthanvarvilligtilågå.)
Såsnartdusattefoteninnpåbadet,lystegulvetopp,og DonnaSummers«LoveToLoveYouBaby»begynteåspille lavt.Altnaturliglysvarbannlystogerstattetmedenstemningsfull,gyllenglød.Skapene–ogdemvardetmangeav, fortanteJeanettehaddemyegreier–vardekketmedglitter.AndyWarholsMarilynvargjenskaptiåttetusenørsmå mosaikkfliserogdekketenhelvegg.Badekaretvareggformetogsvart.Toalettetbefantsegietbedårende,liteavlukke isvartlakk.Sminkebordethaddenokteateraktigelyspærer tilålyseoppheleFerrytown(Jeanettehaddebedtom‘brutal’belysning,hunvarstoltavsineevnertilåblandeunderlags-ogdekkrem,menhunkunneikkegjøredetidårliglys.)
OgdaRyansomkronenpåverkethengteenlitendiscokuleitaket,visstehanatmesterverkethansvarfullkomment.
Detkunnehaværtglorete,detvarbarenoenmillimeter fraåværekitsch,mendetvar–sombestilt–‘fabelaktig’. TanteJeanettesendteutinvitasjonertilvennerogfamilietil denstoreåpningen,ogkleskodenvarDisco.Ryankjøptepå
spøkentrettigramsposemedbukkehornkløverpulveriFerrytownhelsekostforretningoghakketdettilstriperpåden elegantehåndvasken.Allesyntesdetvar’skøy’.(Bortsettfra pappa.«Narkotikaerikkenoeåspøkemed.Ikkeengangpå liksom.»)
Anledningenvarfeststemt.Alle,bådeungeoggamle, haddetrukketisinediskoesteklærogstimletsammenog dansetpådetlille,lysflakkendegulvet.OgsidenjegvarhenryktoveratA)enfamiliesplidvarforhindret,ogB)atRyan haddegjortbetaltarbeid,varjegsannsynligvisdenlykkeligsteavallesomvartilstede.JeghaddepåmegetparårgangsslengbukserfraPucciogenmatchendetunikasomjeghadde funnetienveldedighetssjappeogvasketsjuganger,ogenfrisørvenninnehaddefønethåretmittienFarrah-frisyreibytte motenmanikyr.«Dusernydeligut,»fortalteRyanmeg. «Detgjørduogså,»svartejeg,muntersombaredet.Ogjeg mentedetogså,fordetvarikketilåstikkeunderenstakkat detåplutseligværeinntektsbringendevillefåselvdenmest gjennomsnittligutseendemanntilåstråle.(IkkeatRyanvar gjennomsnittligutseende.Hvishanhaddevaskethåretlitt oftere,haddehanværtfarlig.)Detvar,altialt,ensværtlykkeligdag.
PlutselighaddeRyanenkarriere.Ikkedenhanhaddeønsketseg,riktignok,meninoehanvarsværtgodi.Hanfulgte oppStudio54-suksessenmedågåienheltannenretning –hanskapteetbadsomvarengrønnfiltret,fredelig,skoglignendeoase.Mosaikkeravtrærdekkettreavveggene,og ektebregnerklatretoppdenfjerde.Vinduetbleerstattet medgrøntglass,oglydsporetbestoavfuglekvitter.IanledningdenstoreavdukingenoverforklientenstrøddeRyan furukonglerrundtomkring.(Denopprinneligeplanenhans haddeværtåfåtakietekorn,mentiltrossforatCaleb, elektrikerenhans,ogDrugi,fliseleggeren,bruktestoredeler avformiddagenpååristemednøtterogrope:«Kom,kom, ekornet!»uteiCroneWoods,klartedeikkeåfangeeteneste et.)
Hakkihælpåskogsbadetkomprosjektetsomskaffet
Ryanhansførsteoppslagietmagasin–Smykkeskrinet.Det vareteventyrlandavspeil,Swarovski-fliserogburgunderrødogfløyelslignende(menvanntett)tapet.Skapknottene varibøhmiskkrystall,badetvarlagetavglassmedsølvspetter,ogdethangenMurano-lysekronefrataket.Lydsporet (Ryansvalgavmusikkvariferdmedåblihanssignatur),var «Sukkerfeen»,oghvergangduskruddepåkranene,snurret enørlitenmekaniskballerinayndigrundt.
RyanSweeneyarbeidetsammenmedetlite,påliteligteam ogbledenførstemanoppsøktenårmanvillehaetfantastisk bad.Hanvarfantasifull,grundigogskamløstdyr.
Livetvargodt.Detvarenogannenglipp–daBetsyvar tremånedergammel,blejeggravidmedJeffrey.Mentakket væreRyanssuksesskunnevikjøpeossetnybygd,fireroms hussomvarstortnokforossallefire.
Tidengikk.Ryantjentepenger,hanlagetvakrebad,han gjordemennesker–hovedsakeligkvinner–lykkelige.På sluttenavhvertenesteprosjektutbrøtRyansklient:«Duer enkunstner!»Dementedet,ogRyanvisstedet,menhan varfeiltypekunstner:HanvilleværeDamienHirst.Han villeværeberømtogberyktet,hanvilleatfolkpåkunstdiskusjonsprogrammersentpåkveldenskullekjefteogkrangle medhverandreomham,hanvilleatnoenskullesiathanvar ensvindler.Eller,hangjordeikkedet.Hanvilleatalleskulle siathanvaretgeni,mendenbestesortengeniskaperkontrovers,såhanvarberedtpååaksepterelittskittkastingnå ogda.Nokomdet,altvarvelhelttilendagi2011,datragedienrammetham.Strengttattvardetmegdenrammet.Men kunstnere,selvuforløstekunstnere,harforvaneåfåalttil åhandleomdemselv.Ogtragedien,enlangvarigen,brakte ossikkesammen,forliveterikkeensåpeopera.Tragedien endtemedatjegogRyangikkhvertilvårt.
Nestenumiddelbartbegyntedetåskjespennendetingmed meg–mendetkommervitilsenere.Detenestedutrengerå viteakkuratnå,eratBetsy,JeffreyogjegflyttettilNewYork ogbosatteossder.
RyanbleværendeiDublin,ihusetvihaddekjøptsomen
investeringmidtpånittitallet,daalleiIrlandlenketframtidensintilfasteiendom.(Jegfikkdetopprinneligehjemmetvårtiskilsmisseoppgjøret.Selvdajegboddeientiroms, toetasjesleilighetpåUpperWestSide,beholdtjegdet–jeg stoltealdripåatdenyeomstendigheteneminevillebli varige,jegvaralltidreddforåfyketilbaketilfattigdommen somenbumerang.)
Ryanfikksegkjærester–såsnarthanbegynteåvaske håretlittmerjevnlig,vardetingenmangelpådem.Han haddejobbensin,hanhaddeenfinbilogmotorsykkel –hanmangletingenting.Samtidigmanglethanalt;hanfølte segaldritilfreds.Ufullkommenhetensgnagendesmertegikk underbakkenavogtil,mendendukketalltidoppigjen.
Ognåstårhanherigangenmin,villiblikket,mensjegog Jeffreyserbekymretpåham.«Detharskjedd,detharendeligskjedd!»sierRyan.«Minstorekunstneriskeidé!» «Kominnogsettdeg,»sierjeg.«Jeffrey,settpåvannkokeren.»
Ryanbablerutenstansmenshanfølgermeginnistuen, ogfortellermeghvasomharskjedd.«Detbegynteforetår siden…»
VisitterrettoverforhverandremensRyanbeskriversitt storegjennombrudd.Noehaddebegyntårøresegdyptinne iham,ogiløpetavårethaddedetsvømtoppmotbevisstheten.Detbesøktehamivageformeridrømmer,iflimrende øyeblikkmellomtanker,ogdenneselvsammeettermiddagen haddedenbriljanteideenhansendeligbruttoverflaten.Det skullenestentjueårshardtarbeidmedeksklusivtitaliensk sanitærutstyrtilførgeniethansbrøtutifullblomst,men langtomlengehaddedetaltsådet.
«Og?»sierjeg.
«JegkallerdetProsjektKarma:Jegskalgibortaltjegeier. Hverenestebidigeting.AlleCD-enemine,alleklærnemine, allepengenemine.HverenesteTV,hvertminsteriskorn, hvertenesteferiebilde.Bilenmin,motorsykkelen,huset»
Jeffreystirrerpåhammedavskyiblikket.«Dindumme drittsekk.»
Detskalhanha,JeffreyseruttilåhateRyanlikemye somhanhatermeg.Hanerenlikestillingshater.Hankunne hagjortdetsombarnavskilteforeldregjøravogtil,åspille foreldreneoppmothverandre,latesomhanharenfavoritt, menforåværeærligskulledetgodtgjøresåsihvemavoss hanhatetmest.
«Dukommerikketilåhanoestedåbo!»sierJeffrey. «Feil!»Ryansøynefunkler(mendeterfeiltypefunkling, dennifsevarianten).«Karmavilsørgeformeg.»
«Menhvaomdenikkegjørdet?»Jegfølermegfrykteligurolig.JegstolerikkepåKarma,ikkenålenger.Engang itidenskjeddedetnoeveldignegativtmedmeg.Etdirekte resultatavdenveldignegativetingenvaratdetskjeddenoe veldig,veldigpositivt.JegvarenstortilhengeravKarmapå dettidspunktet.Mensometdirekteresultatavdenveldig, veldigpositivetingen,skjeddedetnoeveldignegativt.Også endaennegativting.JegstofortidenforturtilåfåetoppsvingiKarma-syklusen,mendetsåikkeuttilåskje.Forå væreærligsåhaddejegfåttnokavheleKarma.
OgpåetmerpraktisknivåvarjegreddforathvisRyan ikkehaddenoenpenger,blejegnødttilågihamnoen,ogjeg haddenesteningenselvheller.
«JegskalbeviseatKarmaeksisterer,»sierRyan.«Jegskaperåndeligkunst.»
«Kanjegfåhusetditt?»spørJeffrey.
Ryanvirkerforbløffet.Hanhaddeikkeforventetenslik forespørsel.«…eh,nei.Nei.»Ogmenshansnakker,blirhan merogmeroverbevist.«Definitivtikke.Hvisjeggadettil deg,kandetseutsomjegikkegjørdetpåordentlig.»
«Kanjegfåbilendin?»
«Nei.»
«Kanjegfånoesomhelst?»
«Takkskaldufaenmegha.»
«Jeffrey,ikkebann,»sierjeg.
Ryanersåoppgløddathanknaptnokleggermerketil Jeffreysforakt.«Jegskalbloggeomdet,dagfordag,sekund forsekund.Detkommertilåblienkunstnerisktriumf.»
«Jegtrornoenhargjortnoelignendeallerede.»Etminne ometellerannet,etellerannetsted,flimrer.
«Værsåsnill,Stella,»sierRyan.«Ikkeundergravmeg.Du harhattdinefemtenminutter,lameghamineifred.»
«Men–»
«Nei,Stella.»Hanerpånippettilårope.«Detskulleha værtmeg.Detvarjegsomskullehaværtberømt.Ikkedu –jeg!Duerkvinnensomstjallivetmitt!»
Detteeretvelkjentsamtaletema;Ryantrekkerdetframså godtsomdaglig.
Jeffreyklikkeriveipåmobilensin.«Noen har gjortdet før.Jegfåroppmassevisher.Hørpådette.‘Mannensom gabortalthaneide.’Oghererenannenen:‘Enøsterriksk millionærhartenktågibortallepengeneogeiendelene sine.’»
«Ryan,»sierjegforsiktig,såjegikkeskalsetteigangenny tordentalefraham.«Kandettenkesatduer…deprimert?»
«Virkerjegdeprimert?»
«Duvirkergal.»
Selvførhansiernoe,vetjegathankommertilåsvare: «Jegharaldriværtmindregal.»Ogganskeriktig,Ryansier akkuratdet.
«Jegtrengerdinhjelp,Stella,»sierhan.«Jegtrengerpublisitet.»
«Duerjoibladenekonstant.»
«Interiørmagasiner.»Ryanavfeierdemmedforakt.«Deer ubrukelige.Duerkompismedpopulistiskmedia.»
«Ikkenålenger.»
«…åjo,deterdu.Denærerfremdelesenvissømhetfor deg.Selvomalthargåttadundas.»
«Hvordanskaldutjenepengerpådette?»spørJeffrey.
«Kunsthandlerikkeomåtjenepenger.»
Jeffreymumlernoe.Jegoppfatterbareettord:Rasshøl.
EtteratRyanhardratt,serJeffreyogjegpåhverandre.
«Sinoe,»sierJeffrey.
«Hankommerikketilågjennomføredet.»
«Erdusikker?»
«Sikker.»
KlokkenblerundttiførJeffreyogjegsatteossnedforan TV-enogspistepaprika-,ananas-ogpølsegrytenvår.Jeg gjordesombestjegkunneforåtvingenednoenmunnfuller–dissemiddagenetilJeffreyutgjordeengrusomoguvanligformforavstraffelse–ogJeffreyhaddeansiktetbegravd imobilen.Plutseligsahan:«Faen.»Detvardetførsteordet vihaddeutveksletpåengodstund.
«Hva?»
«Pappa.Hanharkommetmedenerklæringomprosjektetsmålogvisjon.…og…»Rasktasting.«Sinførstevideoblogg.OghanharbegyntnedtellingentilDagNull.Deter mandagnesteuke,omtidager.»
ProsjektKarmavarigang.