God jul. Hvor er du?

Ursa Minor

D r ac

o

Ursa

Corona

Major

Borealis

es Can ici t a Ven Leo or Min Arct

uru

s

Com Bere a nice

s

Leo Stjernehimmelen over Wadi Rum-ørkenen i Jordan natt til 1. juledag 2010.

Materie_5k.indd 2

Re g

– 2 –

22.10.12 10.16

ulus

Ca

me

lo

pa

rd

al

is

Castor

P o ll u x

Leo or Min

u Re g

lus

G e m in i

Ca

nc

er

– 3 –

Materie_5k.indd 3

22.10.12 10.16

– 4 –

Materie_5k.indd 4

22.10.12 10.16

Jeg, søsteren min og kylling.

Materie_5k.indd 5

22.10.12 10.16

– 6 –

Materie_5k.indd 6

22.10.12 10.16

Beate Grimsrud

GOD JUL Hvor er du?

Julaftener jeg har levd, steder jeg har sovet og søsteren min F OR T E L L I NG

– 7 –

Materie_5k.indd 7

22.10.12 10.16

– 8 –

Materie_5k.indd 8

22.10.12 10.16

Det er julaften to tusen og elleve. Storesøster Torunn og jeg ligger i hver vår sovepose i sanden i Wadi Rum-ørkenen i Jordan.

Jeg ligger begravd, som de julepresangene jeg ikke ville ha som barn, og som jeg sparte til sommeren i en rosemalt kiste og siden gravde ned i en grop i hagen. De uønskede presangene tok opp hele plassen i kroppen min og overskygget det fine. Å få noe uønsket var så smertefullt, siden det var så mye jeg ønsket meg. En gang fikk jeg et broderi som var festet til en ramme, der det var forventet at jeg skulle brodere bokstaven B med ørsmå sting. Og jeg fikk et syskrin og en nålepute som jeg siden leste at også Selma Lagerlöf hadde fått.

Hvor galt var ikke det, når alle ens drømmer handler om bevegelse og fantasi. Jeg ville ha sportsutstyr og Lego, Selma Lagerlöf ville ha bøker. Begge drømte vi om å bli berømte forfattere. Men noen der ute syntes at vi skulle lære oss å sy.

Selma Lagerlöf lyktes i å bli en stor forfatter, til tross for syskrinet og forventningene om hva en pike skulle drive med. Jeg fikk alwdri hoppski, men hoppet likevel og fant veien til forfatterskapet gjennom gleden ved å fortelle. Man skal alltid gi barn det de ønsker seg. Og er det umulig, skal man hjelpe barnet til ikke lenger å ønske seg det umulige.

Gropen i hagen ble en grav. Jeg ville ikke at sånt jeg ikke – 9 –

Materie_5k.indd 9

22.10.12 10.16