Trond Vidar Vedum
Gled deg med fuglene Trond Vidar Vedum Fuglekasser og fuglefôring
Hovedfotograf: Thor Østbye
CAPPELEN DAMM FAKTUM
Gled deg med fuglene_materie.indd 5
16.01.14 13:53
Flaggspetten er glad i meiseboller.
© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-44175-3 3. utgave, 1. opplag 2014 Denne boken ble først utgitt i 1996 av J.W. Cappelens Forlag as under tittelen Fuglekasser og fuglefôring Alle tegninger: Rune Roaldkvam, med unntak av s.80 og s.82, Bioforsk Design: Ingrid Skjæraasen Layout: Kristin Gjestrum Fotografier, se s.140 Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
6
www.cappelendamm.no
Gled deg med fuglene_materie.indd 6
16.01.14 13:53
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Tårnfalk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Naturen vår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Tårnseiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Vi kan hjelpe fuglene. . . . . . . . . . . . . . . . 13
Linerle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
Hakkespettene som byggmestere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Fossekall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Snøspurv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Fuglekasser erstatter hakkespettreir. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Teist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Hvordan skal fuglekassene se ut? . . . . . . . . . . . . . . . 18
Kvistreir for rovfugler. . . . . . . . . . . . . . 86
Meisene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Sikring av fuglekasser mot katter og mår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
Spettmeis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Svarthvit fluesnapper . . . . . . . . . . . . . . 26 Gråspurv og pilfink. . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Tjeld, fiskemåke og krykkje . . . . . . . . 84
Fuglekasser i skole og barnehage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
Rødstjert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Kontroll av fuglekasser med speil og kamera. . . . . . . . . . . . . 96
Vendehals. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Fotografering ved og i kasser. . . . . . 100
Stær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Oversikt over hullrugende arter . . . 103
Trekryper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Hvem har vært på besøk? Reirmateriale, egg og andre sportegn i fuglekasser . . . . . . . . . . 104
Gråfluesnapper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Perleugle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Spurveugle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Kattugle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Haukugle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Lappugle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Slagugle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Kaie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Skogdue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Hullrugende ender. . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Erfaringer med fuglekasser . . . . . . . 106 Fuglefôring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Hva slags mat skal vi gi fuglene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Oppskrifter og tips til fuglefôring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Registrerings- og observasjonsskjemaer. . . . . . . . . . 134 Bilderettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7
Gled deg med fuglene_materie.indd 7
16.01.14 13:53
8 Perleugle
Gled deg med fuglene_materie.indd 8
16.01.14 13:53
FORORD Har du lyttet til ei perleugle som synger en måneskinnsnatt i februar? Det har jeg – mange ganger – og det er alltid en like stor opplevelse. Størst var det første gang jeg hadde satt opp ei perleuglekasse og skjønte at perleugla sang i akkurat mitt område. Jeg glemmer aldri da jeg listet meg fram og strøk med skistaven på stammen. Og der satt perleugla i åpningen og så på meg med store øyne. Jeg hadde lyst til å rope et høyt hurra, så glad var jeg. Med bankende hjerte listet jeg meg forsiktig vekk. Glad og fornøyd, jeg hadde lyktes. Jeg glemmer heller aldri da jeg fikk min første lappmeis i kasse, eller min første trekryper. Du verden så morsomt det var. Og siden har jeg snekret hundrevis av kasser og hengt opp. Jo mer du driver med denne hobbyen, desto morsommere blir den. Jeg former ut kassa, og gjør kanskje en liten forandring siden sist. Så går jeg ut i hagen eller skogen og plasserer kassa i akkurat det treet som jeg har valgt meg ut. Om vinteren fôrer jeg fuglene. Da kommer mange av de samme artene som bor i fuglekassene inn i hagen. Det er også spennende. Alltid skjer det noe nytt og uventet på en fôringsplass. Dette skrev jeg i forordet til første utgave av denne boken, som kom i 1996. I arbeidet med den andre utgaven av boken Fuglekasser og fuglefôring, som utkom i 2012, tok jeg kontakt med mange av de mest sentrale ornitologene i Norge. Alle stilte opp med sine erfaringer og mange sendte over bilder fra kasser og kunstige reir. På mange måter ble derfor den nye utgaven en oppdatert «oppskriftbok» fra det norske fuglemiljøet. Kasser for blant annet teist og snøspurv, og hekkeplattformer for bl.a. lappugle, fiskemåke og tjeld ble tatt med i den nye utgaven, og det ble også bygging av kvistreir for rovfugler og nye aktiviteter, som fotografering og overvåkning av livet inne i kassene. Vi byttet ut de aller fleste tegningene med fotografier. At vi kunne bruke så mange fargebilder skyldes naturfotografen Thor Østbye, som stilte hele sitt bildearkiv til disposisjon. En stor takk til Thor. Takk for bilder og gode råd også til Johan Åge Asphjell, Paul Eric Aspholm, Georg Bangjord, Jon Bekken, Trond Berg, Bjørn Aksel Bjerke, Bjørg Brøske, Even Dehli, Alv Ottar Folkestad, Bjørn Foyn, Bjørn Frantzen, Jan Erik Heggelund, Carl Knoff, Terje Kolaas, Lars Løfaldli, Jon Rudolf Moen, Gunnar Nyhus, Per Nøkleby, Oddvar Olsen, Lene Kristin Pettersen, Pål Usterud Rønningen, Roar Solheim, Kjell Mork Soot, Eiliv Størdal, Jon Suul, Knut André Tronsen, Steinar Wikan, Trond Øigarden, Ole Mads Øvergaard og Rune Aae. Nå foreligger boken i 3. utgave, denne gangen under en ny tittel; Gled deg med fuglene – Fuglekasser og fuglefôring. Fugleinteressen er stor i Norge. Fôrer vi fuglene og setter opp kasser, skaper vi liv rundt huset og i hagen. På hytta kan vi henge opp kasser for ugler og andre eksotiske arter. Som forfatter av denne boken får jeg mange spørsmål og ikke minst tips og ideer fra mennesker som har stor glede av å legge til rette for fuglene etter at de ble pensjonister. Jeg får mange spørsmål fra barnehager og skoler om oppskrifter på fuglemat og ikke minst på meiseboller. I denne utgaven har vi derfor skrevet noen sider om dette og også gitt tips om at epler og pærer kan være god fuglemat for sidensvans og troster. Takk til Sigmund Lie, Gunnar Nyhus, Kjell Ivar Fossnes, Dag Norman Sværi og Marit Mørk Enger som har bidratt med bilder og oppskrifter til denne nye utgaven.
Hamar, januar 2014, Trond Vidar Vedum 9
Gled deg med fuglene_materie.indd 9
16.01.14 13:53
Naturen vår Norge har en spennende og variert natur. Et næringsrikt hav gir livsmuligheter for mengder av fisk og sjødyr. Fra store fuglefjell svermer tusener av krykkjer, lunder, alker og lomvi ut over havet på jakt etter mat. I kulturlandskapet trives rådyr og hjort, piggsvin og grevling. I de store barskogene mot Sverige rusler bjørn og gaupe omkring. På Hardangervidda trekker store reinflokker på opptil tusen dyr avgårde fra sommer- til vinterbeite. På Dovrefjell overlever moskus og jerv på forblåste fjellvidder.
– og Norge har et rikt fugleliv I den varmekjære løvskogen synger hagesangeren sin pludrende sang, og i de øverste steinurene i høyfjellet sitter snøspurvhannen og markerer sitt revir. På forblåste rabber leter fjellrypa etter mat. Det er funnet over 250 hekkende fuglearter i Norge. Noen bare et enkelt sted, mens andre hekker tallrikt over det meste av landet. Løvsangeren regnes som Norges vanligste fugl. Hvor mange løvsangere vi har i Norge vet ingen. Kanskje har vi 2 millioner, kanskje 10 millioner par. Det vi vet er at løvsangeren overvintrer i Afrika, og når våren er i anmarsj her nord, bryter flokkene opp og setter kursen mot Norge. Kan du se for deg himmelen fylt med millioner av små, grønne løvsangere med stø kurs mot Norge? Lappmeisen er en fugleart som har utviklet en kropp og et levevis slik at arten kan overleve i et polarmiljø. I kalde vinternetter senkes kroppstemperaturen for å spare energi. Løvsangeren og lappmeisen har på hver sin måte utviklet en teknikk for å overleve vinteren. De to fugleartene løser dette forskjellig, men om sommeren finner vi dem i det samme miljøet.
10
Gled deg med fuglene_materie.indd 10
16.01.14 13:53
Haukugleunge
Gled deg med fuglene_materie.indd 11
11
16.01.14 13:53
12 Grønnfinker på fôringsautomaten.
Gled deg med fuglene_materie.indd 12
16.01.14 13:53
Vi kan hjelpe fuglene Interessen for natur og spesielt for fugler har vokst sterkt de siste årene. Vi er mange som gleder oss over livet på fôringsplassen en vinterdag, fuglesangen en vårmorgen og som spent følger med i livet ved fuglekassene en sommerdag. Økt kunnskap om fuglelivet har også ført til større interesse for å legge forholdene til rette for fuglene. Vern av områder er en mulighet, oppbygging og tilrettelegging av nye fuglelokaliteter er en annen. Dette er oppgaver som politikerne og miljøorganisasjonene arbeider med. Men hver enkelt kan legge forholdene til rette for fuglene ved å sette opp kunstige reirplasser og ved å gi dem mat om vinteren. Det er gjennom aktive studier ute i naturen du kan møte de forskjellige fugleartene. Ta med fuglebok og kikkert, og du har mange spennende opplevelser i vente. Det er viktig å kjenne til hvilke dyr og fugler som finnes i nærmiljøet. Kunnskap om natur er en forutsetning for å kunne si fra den dagen ikke alt er som det skal. Det at naturen sakte «visner» uten at vi merker det, er farlig. En sommer er det kanskje lenger mellom hver syngende løvsanger, kanskje er det færre svaler i lufta. Da er det viktig at noen registrerer det. En vinter kan det være færre fugler på fôringsplassen. Hva er årsaken til dette? I Norge har vi en kald og lang vinter. Ved å fôre fuglene kan vi hjelpe dem til å klare seg bedre gjennom vinteren. Fôringsplassen gir oss også muligheten til å trekke fuglene til oss slik at det blir lettere å studere dem og lære artene bedre å kjenne. Vi kan hjelpe de hullrugende fuglene med reirplasser. Bruk av fuglekasser gir livs muligheter for mange fuglefamilier der det ikke finnes naturlige hulltrær. Vi kan også legge til rette for enkelte arter ved å plante busker og trær og skape miljøer som vi vet fuglene trives i.
13
Gled deg med fuglene_materie.indd 13
16.01.14 13:53
Hakkespettene som byggmestere SVARTSPETT · GRØNNSPETT · FLAGGSPETT · GRÅSPETT HVITRYGGSPETT · TRETÅSPETT · DVERGSPETT
I Norge har vi åtte hakkespettarter. Syv av disse hakker ut hulrom i trestammer for å skape seg en god og trygg hekkeplass. Vendehalsen, som også hører til spettene, hakker ikke ut hulrom selv. Den leter heller etter hulrom som de andre spettene har laget. Det at hakke spettene lager nytt hull hvert år, gjør at andre fuglearter kan benytte de gamle boligene. Vi kaller disse fugleartene for hullrugere. Vi har ca. 25 fuglearter som er avhengige av å finne et ledig hakkespetthull for å bygge reir og få fram unger. Hakkespettartene lever i ulike miljøer, de velger forskjellige reirtrær og hakker ut hull med ulik størrelse. Svartspetten, som er den største av hakkespettene våre, trives i barskogen og trekker sjelden langt vekk fra denne. Reirhullet hakker den ut i furustammer, men den kan også plassere reiret i løvtrær som osp og bjørk. Svartspettens hull er ovale, ca. 12 cm høye og 10 cm brede, og tas i bruk av ugler og hullrugende ender. Skogdue, kaie, ekorn og mår søker også til svartspettens boliger. Grønnspetten er knyttet til løvskogen og reirhullet hakker den ut i osp som har relativt løs ved. Hullet er tilnærmet rundt med en diameter på ca. 5 til 6 cm. Fuglearter som stær, vendehals, rødstjert og en sjelden gang spurveugle bruker disse som hekkeplass. Flaggspetten, som er Norges mest tallrike hakkespett, trives i løvskog, blandingsskog og nær bebyggelse hvis den finner egnede reirtrær. Reirhullet hakker den helst ut i osp, or eller rogn, og diameteren på hullet er ca. 5 cm. Arter som stær og kjøttmeis trives i flaggspettens reirhull. En hard konkurrent til meisene er svarthvit fluesnapper. Gråspetten er utbredt først og fremst langs vestkysten og i høyereliggende barskog, men finnes spredt nord til Trøndelag. Den er stillfarende og gjør lite av seg i hekketida, derfor er den lite kjent. Den lager hull på størrelse med flaggspettens. 14
Gled deg med fuglene_materie.indd 14
16.01.14 13:53
Grønnspett
Flaggspett
Svartspett
Dvergspett
Hvitryggspetten er den mest sjeldne hakkespettarten vår. På Vestlandet finnes det fortsatt en livskraftig stamme, men den er forsvunnet fra Østlandet. Den hakker fortrinnsvis ut reirhullet sitt i osp eller bjørk, diameteren er ca. 5 cm. Tretåspetten finner vi som oftest i gammel barskog med innslag av tørre trær. Mest vanlig er arten fra Trøndelag og nordover, men med unntak av Vestlandet hekker den spredt over det meste av landet. Tretåspetten velger oftest gran som reirtre, i motsetning til de andre hakkespettene. En sjelden gang kan den også hakke ut hulrom i osp. Reirhullet har en diameter på 4,5 cm. Dvergspetten er den minste hakkespettarten og den foretrekker litt morken ved i bjørk og gråor til reirhullet sitt. Reirhullet er betydelig mindre enn flaggspettens og blir brukt av de mindre meisene som løvmeis og blåmeis.
Jo mindre hull en fugl kan presse seg inn i, desto sikrere er den mot konkurranse fra andre hullrugere. Den er også tryggere overfor eventuelle fiender. Spurveugla presser seg inn i hull som er 3,5–4 cm i diameter. Da er den trygg for at måren ikke klarer å komme inn. Blåmeisen kommer seg inn gjennom et hull som måler 2,8 cm i diameter. Gjennom dette hullet kommer ikke svarthvit fluesnapper, som kan være en hard konkurrent. 15 Spurveugle
Gled deg med fuglene_materie.indd 15
16.01.14 13:53
Fuglekasser erstatter hakkespettreir I naturen er det hard konkurranse om ledige hakkespetthull. Moderne skogbruk og overdreven rydding langs jorder og vassdrag har ført til at mange naturlige hulltrær forsvinner. Setter vi opp fuglekasser, hjelper vi de hullrugende fuglene. Gjennom en rekke forsøk er det registrert at oppsetting av kasser har ført til større fuglebestand. Tydeligst har en sett dette ved oppsetting av store kasser for perleugler. I smågnagerår kan perleugla synge tallrikt i områder med kasser, mens den helt mangler i områder der den ikke finner hulltrær eller kasser.
Plassering og opphenging av kassa Valg av miljø der kassene skal henge, er viktig. Ei perleuglekasse som henger inne i et tett gransnar vil neppe bli brukt. Ei kasse som henger åpent til i utkanten av ei myr eller ei hogstflate, tilfredsstiller bedre perleuglas krav til hekkeplass. Ei kjøttmeiskasse som henges opp på en husvegg langt vekk fra trær og busker, er lite egnet. Kjøttmeisen foretrekker å bo nær frodig vegetasjon. Stæren er sosialt anlagt, og føler ikke tilværelsen truet om flere familier hekker i samme tre. Kjøttmeisparet fôrer ungene sine med insekter, og vil derfor ha et område rundt reiret for seg selv. Det må være så god tilgang på insekter at ungene får energi nok til å komme på vingene. Et annet kjøttmeispar som forsøker å etablere seg i ei kasse 30 meter unna, vil derfor møte sterk motstand fra de som føler konkurranse i matfatet. Perleugleparet som i et smågnagerår godtok et annet hekkende par 300 meter unna, må det året smågnagerbestanden er tynnere forsvare et større område for å få nok mat til ungene. Det er slike forhold vi må ha i tankene når vi skal henge opp kasser. Det har ingen hensikt å henge opp flere meisekasser i samme tre, eller perleuglekasser med 100 meters mellomrom. Det kan derfor være viktig å skaffe seg litt kunnskap om fuglene før en begynner å henge opp kasser. Fuglekasser for de mindre hullrugerne kan henges så lavt at en kan kikke opp i kassene fra bakken. Stæren foretrekker kassene sine 3–4 meter oppe på en trestamme, og de store kassene for ender og ugler bør henge minimum 4–5 meter oppe i et tre. Plasseringen i treet er også viktig. Kassene bør henge lyst og åpent, men ikke for værhardt til. Bruk heller ikke spiker når du henger opp kasser i trær. Spikrene skader treet og er svært lite populære på sagbruket. Ståltråd eller nylontau er en bedre løsning. Sett gjerne pinner mellom tråden og stammen slik at treet ikke skades. Når treet vokser, kan
16
Gled deg med fuglene_materie.indd 16
16.01.14 13:53
Kassa er hengt opp så lavt at det er lett å kikke oppi. Helst skulle den ha vært festet med en ståltråd til nederst.
ståltråden sprenges, eller den kan gnage seg inn i trestammen. Du bør derfor kontrollere kassene jevnlig for å være sikker på at de henger skikkelig. Store uglekasser og andekasser kan med fordel hvile på en solid grein, da blir påkjenningen på ståltråden mindre.
Tid for opphenging Uglekasser bør settes opp senest i desember/januar, fordi uglene etablerer seg svært tidlig i smågnagerår. Kasser for småfuglene bør være på plass tidlig i april. På denne tiden vil meisene jakte på sin nye bolig.
Kontroll av kassa Fuglene er sårbare i etableringsfasen og i reirbyggingstiden. Du bør derfor avstå fra fristelsen til å kontrollere i kassene før fuglene har lagt egg. En forsiktig kontroll ved å kikke ned i kassene vil da ikke skade fuglene. Rugende fugler vil i de fleste tilfeller bli liggende på reiret.
17
Gled deg med fuglene_materie.indd 17
16.01.14 13:53