Bareendag
GayleForman Bareendag
OversattavGryWastvedt
GayleForman
Originalenstittel:JustOneDay OversattavGryWastvedt
Opprinneligutgave:Copyright©2013byGayleForman,Inc
PublishedbyarrangementWithLennartSaneAgencyAB.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2014
ISBN978-82-02-41908-0
1.utgave,1.opplag2014
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2014 Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2014 Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilTamar:søster reisekamerat,venn–somtilfeldigvisgiftetseg medsinnederlender
Allverdenerenscenehvormennogkvinnerkunersmå aktørersomkommeroggår.Enenkeltmannmåspille mangerollerisittliv…
FraWilliamShakespeares Somderevilhadet (tilnorsk vedAndréBjerke)
Del1
Endag
AUGUST
England,Stratford-upon-Avon
KanShakespearehatattfeil?
Åværeellerikkevære:déterspørsmålet. Deterfra Hamlets–kanskjeShakespeares–mestberømtemonolog.Jegmåttepuggeheleutenatiengelskandreåretpå highschool,ogjeghuskerfremdeleshvertenesteord. Jegtenkteikkestortoverdemdengangen.Jegvillebare lærealleordeneriktigsåjegkunnefåenA.Menhva omShakespeare–ogHamlet–stiltefeilspørsmål?Hva omdetegentligespørsmåletikkeer å være,men hvordan manskalvære?
Sakeneratjegikkevetomjegvillehastiltmegselv detspørsmålet– hvordan manskalvære–omdetikke haddeværtfor Hamlet.Kanskjejegvillefortsattåvære denAllysonHealeyjeghaddevært.Oggjortakkuratdet somvarforventetavmeg,somidettetilfelletvarågåfor åse Hamlet. «Herregudsåvarmtdeter.Jegtroddeikkedetkunne væresåvarmtheriEngland.»MinvenninneMelanietvinnerdetblondehåretoppientoppogvifter
motdensvettenakken.«Nåråpnerdedørene,egentlig?»
JegkikkerbortpåMs.Foley,somMelanieognestenhelerestenavgjengenihemmelighethargitttilnavnetVårfryktløseleder.MenhunsnakkermedTodd,en historiestudentsomermedsomlederpådenneturen. Hunkjeftersikkertpåhamforetellerannet.Idenflotte brosjyrenom«TeenTours!–fantastiskekulturreiserfor ungdom»,somforeldreneminegamegdajeggikkutav highschoolfortomånedersiden,blealleTodd-enepresentertsom«historierådgivere»,ogdetvarmeningenat deskulleforsterke«dannelsesaspektet»påturen.Menså langthaddeToddbidrattmertilkuppelhuene,forhan tokallemedutforådrikkenestenhverenestekveld. Jegerganskesikkerpåatallevilbliekstravilleikveld. Detteertrossaltvårtsistestopp.Stratford-upon-Avon, enbyfullavkultur!Noesomseruttilåbetyekstra mangepuberoppkaltetterShakespearesomfrekventeresavfolkiblendendehvitejoggesko.
Ms.Foleyharogsåpåsnøhvitejoggesko–sammen medenvelpressetjeansogenpoloskjortemedTeen Tours!på–menshunkjefterpåTodd.Avogtil,om kvelden,nåralledeandreerutepåbyen,sierhuntilmeg athunburdeklagepåhamtilhovedkontoret.Menhun gjørvisstaldrialvoravdet.Jegtrordetkanskjeskyldesatnårhunkjefter,flørterhan.SågarmedMs.Foley. SærligmedMs.Foley.
«Jegtrordetbegynnerklokkasju,»sierjegtilMelanie.Jegserpåklokken,ogsådeneneksamensgave.Den hartykkgullenke,ogpåbaksidenerdetinngravertErpå vei.Denertungrundtdetsvettehåndleddetmitt.«Den erhalvsjunå.»
«Dæven,engelskmennerjammengladiåstilleseg
opp.Elleråståikø.Ellernoe.Deburdelæreavitalienerne,sombarestårienklump.Ellerkanskjeitalienerne burdelæreavengelskmennene.»Melaniedrariminiskjørtetsitt–bandasjeskjørtet,somhunkallerdet–og retterpåsingleten.«Herregud,Roma.Detfølessomet årsiden.»
Roma?Erdetseksdagersiden?Ellerseksten?Hele Europaeretvirvaravflyplasser,busser,gamlebygningerogrestaurantermedtreretters-menyertilfastpris beståendeavkyllingiforskjelligesauser.Daforeldrene minegamegdennereisenipresangforatjeghaddebeståtthighschool-eksamen,haddejegikkesærliglysttil ådra.Menmammaforsikretmegomathunhaddegjort grundigeundersøkelser.TeenTours!haddegodtrykte, særligfordethøyedannelsesaspektetogforatdetok sværtgodtvarepåalledeltagerne.Jegvillebligodtpassetpå.«Dukommerikketilåværealeneetøyeblikk,» lovteforeldrenemine.OgMelanieskulleselvfølgelig ogsåværemed.
Ogdefikkrett.JegvetatalleandremislikeratMs. Foleyholdersågodtøyemedoss,menjegsetterprispå athunalltidtellerhoder,jegertilogmedgladforathun mislikerdeutfluktenetillokalebarerhverenestekveld, selvomdeflesteavossergamlenoktilådrikkealkoholheriEuropa–mendetervisstuansettingenhersom bryrsegomsliketing.
Jegerikkemedutpåbar.Jeggårsomregelbaretilbaketilhotellrommet,somjegdelermedMelanie,ogser påtv.Mankannestenalltidfinneenamerikanskfilm,en sånnfilmsomMelanieogjegpleieråsesammenihelgene,ogspisemassepopkorn,entenpåmittellerhennes rom.
«Jegholderpååforgåavvarme,»klagerMela-
nie.«Detervarmtsommidtpåettermiddagenfremdeles.»
Jegseropp.Solenervarm,ogskyeneraseroverhimmelen.Jeglikeratdegårsåfort,ingentingeriveienfor dem.MankansepåhimmelenatEnglanderenøy.«Det striregnerihvertfallikkeslikdetgjordedavikom.»
«Harduenhårstrikk?»spørMelanie.«Nei,dethar duvelikke.Jegvedderpåatduerkjempefornøydmed håretdittnå.»
Håndenmingliroppinakken,somfremdelesføles ubehageligbar.FørstestoppestedpårundreisenvarLondon,ogdenandreettermiddagenfikkvietpartimerfri tilåshoppe,ogdetkanvelogsåregnessomenkulturaktivitet.OgdaovertalteMelaniemegtilåklippehåretien bob-frisyre.Detvarendelavhennesidéomatvimåtte forandreossførviskullebegynnepåcollege.Hunforklartedethelepåturenover:«Ingenpåcollegevetatvi harværtrenenerdersomalleredeharprøvdosspåcollegepensum.Jegmener,vierjoforpenetilbareåvære smarte,ogpåcollegeerjoallesmarte.Sådakanvivære kule og smarte.Detotingeneutelukkerikkehverandre lenger.»
ForMelaniebetyddedennenyskapningenathunbegynteågåveldiglettkleddetteråhasviddavhalvpartenavlommepengenepåTopshop,ogathunforkortetnavnetsittfraMelanietilMel–mendethuskerjeg nestenaldriatjegskalkallehenne,uansetthvormange gangerhunsparkermegunderbordet.Formegbetydde detdennenyehårfrisyrenhunhaddeovertaltmegtilå få.
Jegfikkhelthettadajegsåmegselv.Jeghaddehatt langt,svarthårutenpanneluggsålengejegkunnehuske, ogjentasomstirrettilbakepåmegfraspeiletisalon-
gen,lignetikkepåmegidetheletatt.Dahaddevibare værthjemmefraitodager,menmagenminblehelthul avhjemlengsel.Jeglengtethjemtilrommetmitt,tilde velkjenteferskenfargedeveggeneogsamlingenavgamle vekkerklokker.Jeglurtepåhvordanjegskulleklaremeg påcollegehvisjegikkeengangklarteåtakledette.
Menjegharblittvanttilhåret,oghjemlengselenhar stortsettgliddover,ogselvomdenikkeerheltborte, erviheltpåsluttenavrundreisen.Imorgenskalnesten alledeandretabussenretttilflyplassenogflyhjem.MelanieogjegskaltatogettilLondonogbohossøskenbarnethennesitredager.Melaniesnakkeromatviskal dratilbaketilsalongenhvorjegklippetmeg,forhunvil fargeenrosastripeihåretsitt,ogsåskalvise LetItBe iWestEnd.Påsøndagskalviflyhjem,ogsnartskalvi begynnepåcollege–jeginærhetenavBoston,Melanie iNewYork.
«SlippShakespearefri!»
Jegseropp.Engruppepåenti-tolvmenneskergår langsmedkøenibeggeretningerogdelerutnoenfargerikebrosjyrer.Jegskjønnermedengangatdeikkeer amerikanere–ingenkritthvitetennisskoellerknelange shortseråse.Alleerutrolighøyeogtynneogserhelt annerledesut,påenmåte.Detersomomtilogmedbeinbygningendereserannerledes.
«Å,jegvilhaen.»Melaniestrekkerhåndenutetteren brosjyreogbrukerdentilåvifteseginakkenmed.
«Hvastårdetpåden?»spørjegogseropppågruppen.HerituristfellenStratford-upon-Avonskillerdeseg utsomknalloransjeblomsterpåengrønneng.
Melaniekasteretblikkpåbrosjyrenogrynkerpå nesen.«Guerilla-Will?»
EijentemedsånnesjokkrosastripersomMelanieøns-
kerseg,kommerborttiloss.«DeterShakespearefor massene.»
Jegkasteretblikkpåkortet.Detstår: Guerilla-Will. Shakespeareutengrenser.Shakespearesluppetfri.GratisShakespeare.Shakespeareforalle.
«GratisShakespeare?»leserMelanie.
«Ja,»sierjentamedsjokkrosahår.Hunsnakkerengelskmedaksent.«Ikkeforåoppnåkapitalistiskutbytte.SlikShakespearevillehaønsketdet.»
«Trorduikkeathanfaktiskvilleatfolkskullekjøpe billettersånnathankunnetjenepengerpåskuespillene sine?»Jegmenerikkeåværefrekk,menjeghuskerat ifilmen ShakespeareinLove skyldtehanpengertilen ellerannen.
Jentahimlermedøynene,ogjegbegynneråfølemeg dum.Jegserned.Enskyggefallerovermegogskygger forsolenetøyeblikk.Ogsåhørerjegatnoenler.Jegser opp.Jegkanikkesedensomstårforanmeg,forhanstår medryggenmotdenvarmekveldssolen.Menjegkan høreham.
«Jegtrorhunharrett,»sierhan.«Deterikkesåromantiskåværeensultendekunstnernårmankanskje faktisksulter.»
Jegblunkernoenganger.Øyneneminevennersegtil lyset,ogjegseratfyrenerhøy,kanskjetretticentimeter høyereennmeg,ogtynn.Håretharhundrevisavblonde nyanser,ogøyneneersåbruneatdenestenersvarte.Jeg måleggehodetlittbakoverforåsepåham,oghanbøyer hodetlittframforåsepåmeg.
«MenShakespeareerdød;hankanikketaimot royaltyfragraven.Ogvi,vilever.»Hanslårutarmene somomhanvilomfavneheleuniverset.«Hvaskaldere se?»
«Hamlet,»svarerjeg.
«Ah, Hamlet.»Hansnakkersågodtengelskatdet nestenerumuligåhøreathanharaksent.«Jegmener atmanikkemåsløsevekkenkveldsomdennepåtragedie.»Hanserpåmegsomomdetvaretspørsmål.Så smilerhan.«Ellerpååværeinne.Viskalspille Helligtrekongersaften.Ute.»Hangirmegenbrosjyre.
«Viskal tenke pådet,»sierMelaniekokett.
Fyrenheverdeneneskulderenogleggerhodetned motdenslikatøretnestenerbortidenganskesåkanteteskulderen.«Gjørsomderevil,»sierhanogserpå meg.Såvandrerhanavstedsammenmedrestenavtruppen.
Melaniefølgerdemmedøynenenårdegår.«Jøss, hvorforharikkeTeenTours!sattdemopppålistenover kulturopplevelser?Deterentypekulturjegkunnebli interesserti.»
Jegseratdegårogkjenneretmerkeligsugimagen. «Jegharsett Hamlet før,jeg,altså.»
Melanieserpåmeg.Øyenbrynene,somersånappet atdebareerentynnstrek,spretteropp.«Jegogså.Det varpåtvriktignok,menlikevel…»
«Vikunnejogåpå…detteher.Jegmener,detville væreannerledes.Enkulturopplevelse,ogdetvarjoderforforeldrenevåresendteosspådennerundreisen.»
Melanieler.«Hørpådeg,da.Duerjoskikkeliguskikkelig!MenhvamedVårfryktløseleder?Detseruttilat hungjørsegklartilendaenhodetelling.»
«Jo,menduerjosåplagetavheten…»begynner jeg.
Melanieserpåmegetøyeblikk,såfallernoepåplass. Hunslikkersegpåleppene,gliser,oglarøynenegåi kryss.«Å,ja.Jegharjoheteslag.»Hunsnursegmot
Paula,somerfraMaineogalltidharneseniFodors guide.«Jegerheltsvimmeljeg,Paula.»
«Deterveldigvarmt,»nikkerPaulamedfølende.«Du børdrikkenoe.»
«Jegtrorjegkommertilåbesvimeellernoe.Jegser svarteprikker.»
«Ikkeoverdriv,»hviskerjeg.
«Deterbraåleggeetgodtgrunnlag,»hviskerMelanie,ognånyterhunsituasjonen.«Å,jegtrorjegbesvimer.»
«Ms.Foley,»roperjeg.
Ms.Foleyseroppfralistenhvorhunkrysseravnavnene.Hunkommerbort.Ansiktetsersåbekymretutat jegfårdårligsamvittighetforålyve.«JegtrorMelanie, jegmenerMel,harheteslag.»
«Erdudårlig?Deternokikkelengeåventenå.Og deterdeiligogkjøliginneiteatret.»Ms.Foleysnakker enmerkeligblandingavengelskmedenaksentframidtvestensomallegjørnarravfordidethøressåpretensiøst ut.MenjegtrorbaredetkommeravathunerfraMichiganogtilbringermyetidiEuropa.
«Detkjennesutsomjegmåkasteopp.»Melaniegir segikke.«JeghåperjegikkegjørdetinneiSwanTheatre.»
Ms.Foleysansiktsnurpersegmisbilligende,menjeg vetikkeomdetkommeravtankenpåatMelanieskal spyinnepåSwanTheatreellerathunsa«kasteopp» inærhetenavtheRoyalShakespeareCompany.«Å,du verden.Deterbestjegfølgerdegtilbaketilhotellet.»
«Jegkanfølgehenne,»sierjeg.
«Kandu?Å,nei.Jegkanikkeladeggjøredet.Dumå jofåse Hamlet.»
«Deterheltgreitformeg.Jegkanfølgehenne.»
«Nei!Determittansvaråfølgehenne.Jegkanikke overlatedetansvarettildeg.»Jegkanseathundiskuterermedsegselvmenshunsnurperansiktet.
«Detgårheltfint,Ms.Foley.Jegharsett Hamlet før, oghotelletliggerjorettovertorget.»
«Menerdudet?Å,detvilleværefint.Kandutroat påalledeårenejeghargjortdetteher,harjegaldrisett Shakespeares Hamlet spiltavtheRSC.»
Melaniestønnersvaktforågienteatralskeffekt.Jeg dulterforsiktigbortihennemedalbuen.Jegsmilertil Ms.Foley.«Ja,mendaerdetklartatduikkemågåglipp avdet.»
Hunnikkeralvorlig,somomvisnakkeromalvorligetingher,arverettentiltronenellernoe.Såtarhun håndenmin.«Detharværtsåhyggeligåhadegmed pådenneturen,Allyson.Jegkommertilåsavnedeg. Tenkomalleungdommeridaghaddeværtsomdeg.Du er…»Huntieretøyeblikk,leteretterdetretteordet. «Ensånnsnilljente.»
«Takk,»sierjegautomatisk.Menkomplimentenføles tom.Jegvetikkeomdetskyldesatdetvardethyggeligstehunkunnesiommeg,elleratjegikkeersåsnillakkuratnå.
«Snilljente,duliksom,»lerMelaniesåfortvihar kommetossvekkfrakøenoghunkanslutteålatesom hunskaldåne.
«Tistille.Jeglikerikkeålatesom.»
«Nei,menduerveldigflinktildet.Dukunneselvhatt enlovendeskuespillerkarriereforandeg,detmenernå jeg.»
«Jegbryrmegikkeomhvadumener.Menhvor erdettestedet?»Jegleserpåbrosjyren.«CanalBasin? Hvorerdet?»
Melaniedraroppmobilen,somimotsetningtilmin mobilvirkeriEuropa.Hunåpnerenkart-app.«Deter visstetbassengvedenkanal.»
Noenfåminuttersenereerviframmevedkanalen. Detersomåværemidtietkarneval,fulltavfolksom baredriverrundt.Kanalbåteneliggerfortøydpårekke ograd,ogherkanmanfåkjøptaltfraistilmalerier. Mendetviikkekansenoested,ernoensomhelstform forteater.Ellerscene.Ellerstoler.Ellerskuespillere.Jeg serpåbrosjyrenigjen.
«Kanskjeviskalopppåbroen?»undrerMelanie.
Vigårtilbakeoverbuebroenframiddelalderen,men dererdetbaremeravdetsamme:Turistersomoss,som vandrerrundtdennevarmekvelden.
«Desavelatdeskullespilleikveld?»spørMelanie. Jegtenkerpådenfyrenmeddeutroligmørkeøynene. Hansaheltklartat enkveldsomdenne varforfintilå sløsesbortpåtragedie.Mendajegsermegrundt,erdet tydeligatdetikkeforegårnoeskuespillher.Detvarsikkertenslagsspøk–ågjørenarravteiteturister.
«Kom,såspiservienis,såerikkekveldenheltbortkastet,»sierjeg.
Viståriiskødajeghørerdet,etbrusfraakustiskegitarerogekkofrabongotrommer.Jegspisserørene,sonarenstiger.Jegstillermegpåenbenklikevedforåfå oversikt.Deterikkesånnatensceneplutselighardukketopp,mendetsomhardukketopp,ertilskuere,og ganskemangeogså,undernoentrær.
«Jegtrordetbegynnernå,»sierjegogtarMelaniei hånden.
«Menisen,»protestererhun.
«Etterpå,»sierjegogdrarhennemedmegbortmot publikum.
«Hvismusikkerkjærlighetensføde,spillvidere.»
FyrensomspillergrevOrsino,serikkeutsomnoen Shakespeare-skuespillerjegharsettnoengang,muligens medunntakavfilmversjonenav Romeo+Juliet medLeonardoDiCaprio.Hanerhøy,svart,hardreadlocksog erkleddsomenglamrockstjerneitrangeplastbukser, spisseskoogenslagsnettingsingletsommanserdenveltrentebrystkassengjennom.
«Å,gjettomvivalgteriktig,»hviskerMelanieiøret mitt.
IdetOrsinoframføreråpningsmonologentillydenav gitarerogbongotrommer,kjennerjegatdetgrøssernedoverryggen.
Viserheleførsteaktogjageretterskuespillernelangsmedkanalen.Nårdeflytterseg,flyttervioss,ogdetføles somom vi erendelavstykket.Ogkanskjedeterdet somgjørdetsåannerledes.ForjegharsettShakespeare før.SkoleoppsetningerognoenstykkerpåPhiladelphia ShakespeareTheatre.Mendetvarsomålyttetiletfremmedspråksomjegikkeskjøntestortav.Jegmåttetvinge megtilåfølgemed,menofteendtedetmedatjegmåtte leseprogrammetmangeganger,somomjegdavilleforståstykketsdyperemeningetterpå.
Dennegangenbarefalleraltpåplass.Detersomom ørenemineerinnstiltpådetrarespråket,ogjegblirhelt oppsluktavfortellingen.Jeg følerdet,akkuratsomnår jegserenfilm.DaOrsinolengteretterdenavvisende Olivia,kjennerjegdenfølelsenjegharhattimagenalle degangenejegharværtavstandsforelsketogheltusynlig fordenutkårede.OgdaViolasørgeroverbroren,føler jeghennesensomhet.OgdahunfallerforOrsino,som trorhunerenmann,erdetfaktiskbådemorsomtogrørende.
Han dukkerikkeoppføriandreakt.HanspillerSebastian,Violastvillingbrorsomalletrorerdød.Ogden kjøperjeg,fordahanendeligdukkeropp,harjegbegyntåtroathanaldrihareksistert,athanbarevaren jeghaddediktetopp.
Dahankommerspringendegjennomparkenmedden eviglojaleAntonioihælene,jagervietterham.Etteren stundtarjegmottilmeg.«Kom,sågårvinærmere,»sier jegtilMelanie.Håndihåndgårviheltframtilforreste rekkeakkuratidetOliviasklovnkommerforåhenteSebastian,ogdekranglerførSebastiansenderhambort. Rettførhangjørdet,virkerdetsomomhanfangerblikketmittiethalvtsekund.
DadenvarmedagengliroveriskumringogjegstadigsugeslengerinnidenoppdiktedeverdeniIllyria,er detsomomjeghargåttoverienslagsmerkeligannen verdenhvorhvasomhelstkanskje,hvoridentiteterbyttessomomdevarsko.Hvordesommanhartroddvar døde,eriliveigjen.Hvorallefårlevelykkeligallesine dager.Jegskjønneratdeterlittsprøtt,menluftenermyk ogvarm,ogtrærnefrodigeogsvulmende,ogsirissene synger,ogdetvirkersomomdetforengangsskyldkan skje.
Menaltforforterstykketover.SebastianogViolaer gjenforent.ViolaavslørerforOrsinoathunfaktisker eijente,ogselvfølgeligvilhandagiftesegmedhenne. OgOliviaforståratSebastianikkeerdenhuntrodde hungiftetsegmed–mendetbryrhunsegikkenoeom; hunelskerhamlikevel.Musikernespilleroppigjenda klovnenframføreravslutningsmonologen.Ogsåkommerskuespillerneframogbukker,ogallegjørnoelitt småteitnårdebukker.Enslårsalto.Enspillerluftgitar. DaSebastianbukker,larhanblikketfareoverpublikum
ogbråstansernårdetfallerpåmeg.Hansmilerskjelmsk, somhanpleier,taroppenliksommyntfralommenog knipserdentilmeg.Deterblittganskemørkt,ogmyntenerliten,menjegklareråtaimotden,ogfolkklapper formegogså,følesdetsom.
Jegklappermedmyntenihånden.Jegklappertiljeg harvondtihendene.Jegklappersomomdetkanforlengekvelden,kanforvandledennehelligtrekongersaftentilhelligtrekongersfjortenaftener.Jegklapperforå holdepådennefølelsen.Jegklapperfordijegvethva somvilskjenårjegslutter.Deterdetsammesomskjer nårjegslåravenveldiggodfilm–ensomjegharblitt heltoppsluktav–nemligatjegslengestilbaketilmin egenvirkelighet,ogjegkjennerenslagstomhetibrystet. Noengangerserjegenfilmomogomigjenbareforå gjenskapefølelsenavåværemedpånoevirkelig.Ogjeg erklaroveratdeterheltmeningsløst.
Menikveldkanjegikkespilleomigjen.Publikumeri ferdmedåforsvinne;skuespillernebegynnerågåsinvei.
Deenestesomerigjenetterforestillingen,eretparmusikeresomsenderrundtenhattmankanleggepengeri. Jegtarframenti-pundseddelfralommeboken.
Melanieogjegblirståendetause.«Herregud,»sier hun.
«Ja,herregud,»svarerjeg.
«Detvarganskekult,altså.OgjeghaterShakespeare.»
Jegnikker.
«Vardetbaremeg,ellerprøvdehankjekkefyrenfrai stad,hansomspilteSebastian,åsjekkeossopp?»
Oss?Detvarjo meg hankastetmyntentil. Ellervar detbaredetatjegtilfeldigvisklarteåtaimotden?Det villejoikkeværtmerkeligomdetvarMelaniemeddet
blondehåretogdentrangesingletenhanønsketåsjekke opp.Mel2.0somhunkallersegselv,ogdeterjomye spenstigereennAllyson1.0.
«Jegvetikkehelt,»sierjeg.
«Dessuten kastethanmyntentiloss!Bratattimot, forresten.Kanskjeviskalgåogseomvifinnerdem. Hengelittsammenmeddemellernoe.»
«Dehargått.»
«Ja,men de erjofremdelesher.»Hungestikulerermot demsomsamlerinnpengene.«Vikanspørrehvorde pleieråhenge.»
Jegristerpåhodet.«Jegtvilerpåatdegidderåhenge medetparteite,amerikansketenåringer.»
«Vierikketeite,ogdeflesteavdemerikkesærlig eldreennoss.»
«Nei.OgdessutenkandetjohendeatMs.Foleykikkerinntiloss.Vibørdratilbaketilhotellet.»
Melaniehimlermedøynene.«Hvorforgjørdualltid sånn?»
«Hvada?»
«Sierneitilalt.Detvirkersomomduerimotaltsom ergøy.»
«Jegsierdaikkeneitilalt.»
«Niavtiganger.Viskalsnartbegynnepåcollege.Vi målevelitt.»
«Jegleverganskebra,takk,»snerrerjeg.«Ogdessutenhardetaldriplagetdegfør.»
Melanieogjegharværtbestevennersidenfamilien hennesflyttetinntohusbortenforvårtsommerenfør andreklasse.Sidendaharvigjortaltmuligsammen; vimistettennersamtidig,vifikkmensensamtidig,til ogmedkjærestenevårekomitandem.Jegblesammen medEvannoenfåukeretterathunblesammenmed
Alex(somvarbestekompisentilEvan),menhunogAlex gjordedetsluttijanuar,ogEvanogjegholdtuttilapril.
Vivarsåmyesammenatvinestenhaddeutvikletet hemmeligspråkavinternespøkerogutseende.Vikrangletmasse,selvfølgelig.Vierenebarnbeggeto,sånoen gangerervinestensomsøstre.Engangknustevitil ogmedenlampeunderenkrangel.Mendetharaldri værtsomdette.Jegvetikkeenganghva dette er,bareat dennerundreisenharværtsometkappløpjegikkeengangvissteatjeghaddemeldtmegpå.
«Jegblejomedhitikveld,»sierjegmedtynnstemme foråforsvaremeg.«JegløyforMs.Foleyforåkomme hit.»
«Ja,ogviharjohattdetkjempefestlig!Såhvorforikke fortsette?»
Jegristerpåhodet.
Hunrotergjennomveskensinogdraroppmobilen, letergjennomtekstmeldingene.«Hamlet erogsånettopp ferdig.CraigsieratToddhartattmedgjengentilenpub somheterTheDirtyDuck.Dethøresfestligut.Blimed. Detkommertilåblikjempegøy.»
SakenerdenatjegfaktiskblemedMelanieogallede andreuténgang,omtrenténukeutirundturen.Ogselv omMelaniebarehaddekjentdissefolkaienuke–like lengesomjeghaddekjentdem–haddedealleredefått eninternsjargongsomjegikkeskjøntenoeav.Sådasatt jegderitrengselenrundtbordetogholdtfastietglassog føltemegsomenmislykketstakkarsommåttebegynne pånyskolemidtiskoleåret.
Jegserpåklokken,denhargliddheltnedpåhåndleddet.Jegdrardenoppigjenslikatdendekkerdetstygge, rødefødselsmerketrettoverpulsen.«Klokkenersnart elleve,ogvimåtidligoppimorgenhvisviskalrekke
toget.Såhvisduikkeharnoeimotdet,harjegtenktåta medmegminmotviljemotåhadetgøyoggåtilbaketil hotellet.»Densåretonenistemmenfårmegtilåhøres utakkuratsommamma.
«Greit.Jegfølgerdegtilhotellet,sågårjegvideretil pubenetterpå.»
«OghvaomMs.Foleykommerforåsetiloss?»
Melanieler.«Siatjegfikkheteslag.Ogatdetikkeer varmtlenger.»Hunbegynnerågåoppoverbakkenmot broen.«Hvaerdet?Venterdupånoe,eller?»
Jegkikkernedpåvannet,påelvebåtenesomnåer tommeetteratkveldsrusheterover.Determangesom eruteogplukkersøppel.Dagenernærmestover;den kommerikketilbake.«Nei,jeggjørikkedet.»