LARS GEJL
FUGLER VED HUS OG HYTTE
© 2015 CAPPELEN DAMM AS © Gyldendal A/S, Denmark 2013 Originalens tittel: Havefugle ISBN 978-82-02-45609-6 1. utgave, 1.opplag 2015
Norsk oversettelse: Espen Borling Josefsen Fagkonsulent for norsk utgave: Trond Vidar Vedum Fuglelydene du får tilgang til ved å scanne QRkodene i boken med din smarttelefon, er tatt opp av Søren Génsbøl og Benny Génsbøl Bildet på omslagets forside: Sidensvans Bokdesign: Lars Gejl og Narayana Press Omslag for norsk utgave: Joachim Murstam, Cappelen Damm Bakgrunnstekstur på omslaget: Getty/Bill Noll Prepress: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
HOVEDFOTOGRAFER Lars Gejl John Larsen Carsten Siems ØVRIGE FOTOGRAFER: Kristian Borum Per Schans Christensen Klaus Dichman Claus Halkjær Ole Johnsen Axel Kielland
INNHOLD
FORORD ................................... 5
STÆR ...................................... 72
TÅRNFALK .............................. 118
MEISER ..................................... 6
SIDENSVANS ........................... 78
UGLER .................................... 120
MEJSELIV .................................. 12
FUGLER I TRÆR ...................... 80
KATTUGLE ............................. 122
STJERTMEISLIV ........................ 16
GJERDESMETT ........................ 86
HORNUGLE ........................... 124
FINKER ..................................... 18
DUER ...................................... 90
VADEFUGLER ......................... 126
BJØRKEFINK ............................. 26
RINGDUE ................................ 93
TJELD ..................................... 128
SPURVER OG «SPURVER» ........ 28
SKOGDUE ............................... 96
RUGDE ................................... 130
GRÅSPURV, PILFINK ................ 30
TYRKERDUE ............................ 97
SILHUETTER .......................... 132
JERNSPURV OG GULSPURV ...... 31
KRÅKEFUGLER ........................ 98
SILHUETTER .......................... 134
GRÅSPURV ............................... 32
KRÅKEFUGLER, FUGLENES
LÆR Å SE ............................... 135
SVALER .................................... 34
EINSTEINER ........................... 102
TYPISKE SILHUETTER ............ 136
LÅVESVALE .............................. 36
RAPPHØNE ............................ 104
UNIKE SILHUETTER ............... 142
TAKSVALE ............................... 38
FASAN .................................... 105
FUGLER SOM LIGNER PÅ
TÅRNSEILER ............................ 40
SOTHØNE .............................. 106
HVERANDRE .......................... 144
SANGERE ................................. 42
SIVHØNE ................................ 107
ATFERDSSILHUETTER............ 146
SANGERLIV ............................. 48
GRÅHEGRE ............................ 108
DEN FUGLEVENNLIGE
FLUESNAPPERE ....................... 54
STOKKAND ............................ 109
HAGEN ................................... 148
ERLA ....................................... 58
MÅKER ................................... 110
FUGLEKASSER ....................... 160
TROSTER ................................. 62
ROVFUGLER ........................... 112
ARTSLISTE (ALFABETISK) ...... 168
SVARTTROST .......................... 68
SPURVEHAUK ......................... 114
FORORD FUGLER VED HUS OG HYTTE er en bok for deg som gleder deg over et rikt fugleliv i nærmiljøet, enten det er der du bor fast eller der du tilbringer fritiden. Denne boka kombinerer gode historier om naturen og fuglenes fascinerende liv med kunnskap om fuglenes egenart, og den gir deg tips og ideer om hvordan du kan lage en fuglevennlig hage. Bruker du tid til å se nøye på fuglene, kan du lære deg forskjellen på ca. 90 ulike fuglearter, nesten en tredjedel av alle dem som hekker i Norge. Det hekker ca. 250 ulike fuglearter i Norge og er du heldig kan du altså observere svært mange av de artene boken beskriver i hager i byen, på landet, i skogen, ved stranden eller på fjellet. Du får vite når de kommer, hvorfor de kommer og hva de gjør når de besøker ditt nærmiljø. I kapitlet Den fuglevennlige hagen, får du tips og ideer om hva som kan gjøre nettopp din hage mer fuglevennlig, slik at du kan få bedre opplevelser og flere fugler i hagen. For første gang i en fuglebok vises fuglenes silhuetter, både av den enkelte art og på pedagogiske plansjer, slik at du lettere kan gjenkjenne fuglen, også uten kikkert. Og noe helt nytt er at du kan scanne QR-koden ved hver fugl i boka og få fuglens sang avspilt direkte på din smarttelefon. FUGLER VED HUS OG HYTTE gir deg ny kunnskap og gode råd om bedre opplevelser av fuglene og er den mest komplette boken om fuglelivet i nærmiljøet. God fornøyelse Vennlig hilsen Lars Gejl
5
MEISER
Meiser er skapt for et beskyttet liv blant greiner på busker og trær og ikke for langdistanseflyvning. De breie vingene gjør dem i stand til å lette brått og manøvrere raskt. De fleste meiser er standfugler i sitt leveområde året rundt, selv om de riktignok gjerne forflytter seg om vinteren på jakt etter mat. På bildet bremser en kjøttmeis i luften med fulle vingeslag, før den lander på fuglebrettet. Kameraets lukketid måtte innstilles på 1/8000-del av et sekund for å fange bevegelsen.
6
Meiser
UTSEENDE Meiser er småfugler med stort hode, «tyrenakke», svært kort nebb, rund kropp og mellomlang stjert. ATFERD Livlige, rastløse og akrobatiske. På jakt etter mat undersøker de det meste etter mulig føde, revner, sprekker og hulrom og henger ofte med ryggen ned. Flyr helst korte strekninger, som oftest i hoppende flukt. Ses i blandede matsøkende flokker i vinterhalvåret, såkalte meisetog, som forflytter seg rundt etter nye matkilder. Hekker i hulrom og svært gjerne i fuglekasser.
Den typiske meisesilhuetten er kompakt med stort hode og «tyrenakke», kort kraftig nebb, fyldig kropp og mellomlang stjert. Silhuetten er nesten alltid svakt foroverbøyd og signaliserer fremadrettet energi, som fint illustrerer meisenes rastløshet.
FJÆRDRAKT Et typisk fellestrekk hos meisene er hodets markante tegninger og farger. Hann og hunn er identiske, men hunnen har av og til noe mattere farger.
STEMME Meisenes sang består av krystallklare kall og triller, samt monotone to-taktsstrofer. Med litt øvelse er de forkjellige artenes kall og sang lette å skille fra hverandre.
FORVEKSLINGSMULIGHETER Meisene har sitt særpregede utseende, en relativ rund kropp med brede, korte vinger. Løvmeiser og granmeiser kan forveksles med hverandre, også med den slankere og mer elegante sangeren, munken, der hannen og hunnen har henholdsvis svart og brun hette.
LEVESTED Ses mest i blandet løvskog, samt i løvskog med innslag av bartrær. Meisene er hovedsakelig standfug ler.
Kun finker og meiser kan ses på de tynneste greinene, hengende med ryggen ned mens de spiser. Hos meisene gjelder dette helst de letteste artene, som for eksempel svartmeisen. Den tyngre kjøttmeisen må holde seg lenger inne på greinene.
Meisene har små kropper med breie vinger og forholdsvis lang stjert, som gjør dem i stand til å lette brått og foreta lynraske og krappe svinger i luften, noe som er nyttig når spurvehauken er på jakt.
MAT Insekter, smådyr og i vinterhalvåret særlig frø og fett, som svært gjerne hentes fra fuglebrettet.
7
Meiser
Kjøttmeisen er den kraftigste meisen og lett å kjenne igjen med sin svarte hette, hvite kinn og gule kropp med svart «midtstripe». Kjøttmeishannene har de kraftigste fargene og det breieste «slipset». Sangen, som man kan høre allerede i februar, er et karakteristisk, men varierende «di-dudji-du-dji-du» og en av de tidligste om våren. Kjøttmeisen er svært skravlete og har en hel rekke ulike rop, bla et tynt «psiiii» som advarer mot angrep fra spurvehauken.
Svartmeisen er den minste meisen, bare 11 centimeter. Den kan minne om en blass kjøttmeis i svarthvitt, men skiller seg fra blasse kjøttmeiser gjennom størrelsen og på den hvite kilen i nakken. Svartmeisen holder for det meste til i og omkring hagens bartrær og ses ofte i toppen av en gran, der man kan høre sangen, et langvarig, monotont «tjudiitjudii-tjudii», i vårmånedene. Arten lager gjerne reir i hulrom i trestammer og i fuglekasser.
8
Meiser
Blåmeisen minner mest om kjøttmeisen, men er lett å skjelne fra denne på dens blå kalott samt det gule brystet. Begge artene er blant de vanligste hagefuglene. Blåmeisen har temperament nok for to, og reiser sine blå issefjær til en kort bust, når den blir opphisset, for eksempel i kampen om reirhulrom, der den kan kaste den større kjøttmeisen på dør.
Stjertmeisen hekker ikke i hulrom, men bygger sine flotte reir av lav, fjær og spindelvev. Stemmen er en krystallklar trille, som røper at en familieflokk av rastløse stjertmeiser er på tokt gjennom hagen. Familien holder sammen hele året og eldre søsken hjelper til med oppfostringen av det nye kullet.
9
Meiser
Toppmeisen med sin lystige lille topp er lett gjenkjennelig blant meisene og alminnelig i det meste av Norden. Arten har et noe lengre og kraftigere nebb enn de øvrige meisene og hugger derfor selv ut reirhullet sitt, særlig i morkne stammer og stubber i bar- og blandingsskog på fuktig grunn. Fuglene tar i bruk fuglekasser. Kan ses ved fuglebrettet, der den hamstrer frø.
Løvmeisen er vanlig i de fleste hager om vinteren, der den som en pendel hamstrer frø og peanøtter fra fuglebrettet og lager matlagre, opp mot 2000, i tilfelle trange tider. Om sommeren bor den litt sky meisen gjerne i en fuglekasse, men foretrekker blandet løvskog på myrlendt grunn. Løvmeisen ligner til forveksling granmeisen, men er mer beige og mangler granmeisens lyse paneler på sidevingene.
10
Meiser
Den lille, nougatfargede lappmeisen kan oppleves i bar- og bjørkeskog i Nord-Norge, men lappmeisen hekker også i nordre del av Hedmark og Oppland og i sørøstlige deler av Sør Trøndelag. Lappmeisen lever, som de øvrige meisene, hovedsakelig av insekter og smådyr om sommeren og frø om vinteren. Høyenergimat som meiseboller og fett kan lokke den lille meisen til fuglebrettet i den lange, mørke vinteren.
Granmeisen er en vanlig hekkfugl i Norge. Som navnet tilsier trives den godt i barskogmiljøer, men den kan også hekke langt til fjells. Granmeisens sang er en bløt, spettmeislignen de fløyting, og kallet er et karakteristisk «ti-ti-tææ-tææ»
11
MEISELIV Meisene er svært glade i fuglekasser, som er en god erstatning for naturlige hulrom i gamle trær. For å sikre blåmeisen et sted å bo skal diameteren på innflygingsåpningen være 28 millimeter, noe som sørger for at de mer bredskuldrede kjøttmeisene og gråspurvene ikke okkuperer alle kassene i hagen. Makene jobber i felleskap med å bygge det lune reiret av mose, som innvendig fores med dyrehår og enkelte dun. Hårene er felt vinterpels fra blant annet rådyr og rev, og gjerne fra hunder og katter i hagen. Meisene pleier avkommet sitt i reiret lenger enn de fleste andre småfugler. De ruges i to uker, og ungene fôres i reiret i tre uker til de er flygedyktige og ytterligere en uke ute i det fri. De fem ukene med omsorg i kassen, skyldes at ungene er bedre beskyttet i et lukket reir enn i et åpent, der gjentatt atferd (flyging til og fra) er et signal til kråkefugler om at noe foregår som bør undersøkes nærmere.
Meisene er standfugler i hagen året rundt og er kjent med alle hulrom og sprekker, som også brukes som nattlosji i vinterhalvåret. Fordelen med å klare seg som standfugl i stedet for å trekke vekk, er at hekkesesongen kan begynne tidlig og uten konkurranse fra Afrika-trekkende hulromhekkende fugler som rødstjert og svarthvit fluesnapper, som først kommer i begynnelsen av mai. Meisereiret gjemmes i sprekker og hulrom, der avkommet er beskyttet mot vær og vind, rovdyr og rovfugler, og allerede mot slutten av april kan meisehunnen ruge på egg, helt opp mot 18 stykker.
12
Hverdagen i naturen er tøff, særlig for småfuglene. Derfor legger meisene mange egg og får flere kull. Årsakene til høy ungedødelighet er mange, for eksempel et ødelagt reirsted, en død foreldrefugl, manglende mat, skader, rovfugler, rev og katt. Men hvordan en nyklekket kjøttmeisunge har havnet dinglende i et hestehår utenfor kassen, er et mysterium. Den hovedmistenkte er den svarthvite fluesnapperen, som er en notorisk bølle når det gjelder å sikre seg en reirplass. Den kjemper gjerne til døden for å sikre seg retten, og bygger senere oppå det tidligere innholdet.
Meiseliv
I Norge finnes rundt en kvart million blåmeispar. De oppfostrer i gjennomsnitt 15 unger i løpet av en sesong, noe som får den samlede bestanden i landet til å eksplodere til kanskje fire millioner blåmeiser. Et svimlende antall, som sammen med den øvrige produksjonen av fugleunger sannsynligvis ville ha sørget for at insektbestanden kollapset dersom alle overlevde og skulle mettes. Årsaken til de store kullene hos meisene og mange andre småfugler er at de befinner seg på bunnen av næringskjeden. Hvis sommeren er kjølig legger det en demper på insektene. Mange unger, ofte hele kull, dør av sult i reiret, eller blir spist i løpet av de første dagene utenfor reiret. Gjennomsnittsalderen er kun 1 ½ år, men sett fra naturens ståsted har meisen suksess i kassen hvis den får oppleve å se sitt eget avkom fly.
Oppfostringen av to kull meiseunger i løpet av en sesong krever to foreldrefugler i toppform, samt en varm og insektrik start på sommerhalvåret. Selv om meisene spiser mange frø om vinteren, fôres ungene utelukkende med proteinrik insektføde som gir en pangstart på veksten. Et blåmeispar, som kan få opp mot 18 slukhalser per kull, er fra slutten av april til rundt 1. august nærmest i fullt arbeid døgnet rundt, særlig hannen, som også må fôre hunnen i reiret i løpet av rugeperiodene.
At det er dumt å skite i eget reir, vet de fleste. Noen fugleunger har lært å snu gumpen utover kanten, mens meise unger og mange andre småfugler pent pakker inn sine etterlatenskaper. Når foredrene har matet en unge, venter de noen få sekunder og får så servert en våt avfallspose av gelatin i den andre enden. De første dagene etter klekking, spiser foreldrefuglene selv de proteinrike ekskrementene, men etter en knapp uke transporteres avføringen ut av kassen og dumpes på sikker avstand.
13
Gapende meiseunger tigger høylytt etter mat av foreldrene den første uken etter utflygingen. Det er lett å gjenkjenne ungene på deres elastiske, gule munnviker, som er lette å sperre opp for å motta fete larver og store møll. Gapet er i tillegg kraftig oransjefarget, noe som signaliserer sunnhet og overlevelses evne. I tillegg ser fuglene ultrafiolett lys, og foreldrene ser derfor et annet mønster i gapet på de små, som både guider dem og støtter opp om lysten til å være fôringsdyr, non stop, i minst tretti dager per kull. Reproduksjonsmessig er sommeren optimal for et meisepar når det er varmt og luften summer av insekter. Det resulterer i mange flyvedyktige unger og setter i gang trekkinstinkt et, særlig hos kjøttmeiser og blåmeiser, som vanligvis er standfugler.
At vi i det hele tatt vet noe om hvilke fugler som er stand- eller trekkfugler, og noe om hvilken vei de trekker og hvor hen, skyldes den danske læreren, H.C.C. Mortensen, som i 1899 begynte å ringmerke stær i sin lille hage med en liten aluminiumsring preget med et nummer og stedsnavn. Metoden benyttes i dag vitenskapelig over hele verden og har bidratt til å løse en del av gåten om fugletrekket.